Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD. kortversjon

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD. kortversjon"

Transkript

1 Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD kortversjon

2 Forsvarssjefen I løpet av de siste årene er Forsvaret i stor grad omstilt fra et mobiliseringsbasert invasjonsforsvar til et utrykningsklart innsatsforsvar. Daglige operasjoner i Norge og norske interesseområder, samt deltakelse i operasjoner på Balkan, i Afghanistan, Adenbukta og Libya, er gode eksempler på at Forsvaret og personellet løser skarpe oppdrag. Denne innsatsen tilfører Forsvaret uvurderlig kompetanse og erfaring. Dette er startpunktet for den videre utviklingen av innsatsforsvaret og de anbefalingene jeg gjennom dette fagmilitære rådet gir til forsvarsministeren. Jeg har i utarbeidelsen av dette rådet lagt stor vekt på å utnytte kompetansen som ligger i hele Forsvarets organisasjon. De ansattes organisasjoner har vært involvert i arbeidet underveis gjennom deltagelse i en referansegruppe, samt gjennom lokale drøftinger og sentrale høringer. En samlet forsvarsledelse står bak anbefalingene. Dette fagmilitære rådet fokuserer på omorganisering av Luftforsvaret som følge av kampflyanskaffelsen, kvalitetsforbedringer innenfor landforsvaret, og fornying og forbedring av Forsvaret. I tillegg har vi hatt en helhetlig gjennomgang av Forsvarets rolle knyttet til fremtidig samfunnssikkerhet. Kampfly er grunnleggende for å kunne ivareta Norges suverenitet. En hovedprioritering for Forsvaret i årene fremover blir å fase inn F-35 med tilhørende basestruktur. Vi erstatter ikke bare en kampflytype med en annen. F-35 innebærer en betydelig forbedring i operativ evne, fra tradisjonell luftkamp og bakkestøtte til også å kunne innhente og formidle informasjon for blant annet etterretning og overvåking. F-35 blir tidenes største investering i Forsvaret, og både krever og muliggjør en total gjennomgang av Luftforsvarets organisasjon, operative struktur, baser, og logistikk- og støttesystemer. Det anbefales en kostnadseffektiv énbaseløsning for våre nye kampfly, lokalisert til Ørland hovedflystasjon. Fra kampflybase Ørland vil våre nye kampfly ha god evne til å virke med luftmakt nasjonalt, blant annet gjennom et velutviklet konsept for å deployere til andre flyplasser ved behov. Hæren får med dette rådet et kvalitetsmessig løft, og vil ha høy grad av tilgjengelighet for nasjonal og flernasjonal krisehåndtering. Innenfor rammen av Brigade Nord anbefales det å videreføre Hærens tyngdepunkter i Troms og Østerdalen med to mekaniserte bataljoner, med tilhørende logistikk- og støttefunksjoner. Hæren tilføres nytt materiell. Utdanning, trening og øving skal videreutvikles for å ivareta innsats avdelingenes behov. Brigadens avdelinger vil bestå av godt samtrente befal, vervede, og mannskaper inne til førstegangstjeneste. Heimevernet har landsdekkende territorielt ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av objekter. Den betydelige kvalitetsforbedringen som har funnet sted i Heimevernet legger grunnlaget for den videre utvikling og tilpasning av strukturen. Heimevernet skal gjennom sin regionale forankring og lokale kjennskap, videreutvikle evnen til nasjonal krisehåndtering og oppdragene innen territorielt forsvar og sivilt-militært samarbeid. Den anbefalte tilpasningen av Heimevernet vil sikre forsvarlig evne og driftsnivå til å løse oppdraget. De anbefalte tiltakene innenfor land- og Luftforsvaret vil medføre store, men nødvendige organisatoriske endringer. Disse endringene vil skje over en lengre tidsperiode, noe som gir de ansatte tid til å planlegge og forberede seg. Verneplikten er et viktig fundament for Forsvarets videre utvikling av innsatsforsvaret, med en relevant og motiverende førstegangstjeneste tilpasset Forsvarets behov. 22. juli viste at også det norske samfunnet kan bli utfordret til et nivå hvor bredden av nasjonale maktmidler blir etterspurt. Forsvarets videre utvikling vil ikke være upåvirket av denne hendelsen. Terrorhandlingene tydeliggjorde behovet for beredskap, reaksjons evne og bistand til det sivile samfunnet i kriser. Én lærdom fra terrorhandlingen, og andre nasjonale og internasjonale kriser, er at kriser og episoder oppstår plutselig og fordrer rask respons med godt trente og raskt tilgjengelige kapasiteter. En videreutvikling av innsatsforsvaret vil styrke denne evnen og vil utgjøre det beste bidraget Forsvaret kan gi til fremtidig samfunnssikkerhet. Dette militærfaglige rådet bygger i all hovedsak på de mål og det budsjettnivået som er lagt til grunn i gjeldende langtidsplan. Dette er et godt grunnlag for Forsvarets videre utvikling. Det er avgjørende at Forsvaret gis forutsigbare økonomiske rammer. Samtidig påhviler det Forsvaret et eget ansvar å husholde de ressursene som stilles til rådighet. Tydelig styring av sektoren og målrettet innsats for å fornye og forbedre organisasjonen er grunnleggende for Forsvarets troverdighet og omdømme i samfunnet. Jeg kommer derfor til å ha fortsatt fokus på kostnadseffektiv drift og nødvendige tiltak for å effektivisere organisasjonen. Harald Sunde General Forsvarssjef 02 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 03

3 Forsvarssjefen fagmilitære råd er et produkt av en omfattende prosess der alle deler av Forsvaret har bidratt. Ledergruppen har hatt det overordnede ansvaret med å ta frem rådets samlede anbefalinger. I ledergruppen sitter (fra venstre mot høyre); sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen; general inspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund; generalinspektøren for Luftforsvaret, generalmajor Finn Kristian Hannestad; sjefen for Forsvarets høgskole, kontreadmiral Louise K. Dedichen; sjefen for Forsvarets sanitet, generalmajor John Maxwell Steineger; sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Eirik Finseth; sjefen for Forsvarets informasjonsinfrastruktur, generalmajor Roar Sundseth; general inspektøren for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal; generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Bernt Grimstvedt; forsvarssjef, general Harald Sunde, sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen (her representert ved assisterende direktør Tom Rykken) og sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Trond R. Karlsen, (administrerende direktør Petter Jansen overtok som sjef for FLO 1. november 2011). 04 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 05

4 GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar klar til innsats Ett forsvar klar til innsats Innsatsforsvaret videreutvikles med kompetent personell som effektivt utnytter avansert teknologi. Samhandling i nettverk, mellom alle enheter i Forsvaret, og med evne til å bistå samfunnet ved behov skal gi økt effekt av hele Forsvaret. Norske styrker skal være fleksible, tilgjengelige og ha god, tilpasset reaksjonsevne. Et godt trent og øvd innsatsforsvar er Forsvarets viktigste bidrag til samfunnssikkerhet. Forsvarets har en rekke avanserte kapasiteter som skal utfylle hverandre, virke sammen og skape en best mulig operativ effekt. 06 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 07

5 GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar klar til innsats Luftforsvaret Nye kampfly vil ikke bare være spyd spissen i fremtidens luftforsvar, men også en hjørnestein for hele Forsvaret. F-35 vil være en drivkraft for å videreutvikle luftmakten og effektivisere basestrukturen. Nytt kampfly krever investeringer i ny kampflybase. Etter en samlet vurdering av blant annet operative behov, personellmessige, miljømessige og økonomiske forhold, anbefales Ørland som kampflybase. Innfasing av flere nye fly og helikoptre medfører en ny innretning av utdanning og kompetanseutvikling i Luftforsvaret. Der hvor det er kostnadseffektivt skal utdanningen ses i sammenheng med mulighetene som byr seg sivilt og i samarbeid med andre land. Utdanningen i Luftforsvaret vil gjenspeile endret operativ virksomhet og nye logistikkog støttekonsepter. For å kunne planlegge, lede og gjennomføre luftoperasjoner anbefales et nytt nasjonalt luftoperasjonssenter etablert ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. De anbefalte endringene i basestrukturen bidrar til å styrke de operative kapasitetene. Ny kampflybase anbefales etablert på Ørland. Ørland er et godt utgangspunkt for å operere kampfly både i Sør- og Nord- Norge Ørland har lav sivil flyaktivitet og store, tilgjengelige arealer, noe som gir stor handlefrihet for militær virksomhet og fremtidig utvikling av kampflybasen. Ørland gir meget god tilgang til øvingsområder i nasjonalt luftrom over sjø og land, med få operative restriksjoner. Det anbefales opprettet et nytt nasjonalt luftoperasjonssenter integrert med en kontroll- og varslingsstasjon (ARS) ved Forsvarets hovedkvarter på Reitan. Luftforsvarets kontrollog varslingsstasjon, CRC Sørreisa, legges ned. Bodø hoved flystasjon anbefales lagt ned. Forsvarets fire P-3C maritime overvåkingsfly videreføres på Andøya. To P-3N anbefales utfaset. Bardufoss videreføres som helikopterbase for NH 90 maritime helikoptre og Bell 412 transporthelikoptre, med tilhørende avdelinger på Haakonsvern og på Rygge. Forsvaret har gjennom mange år stilt helikoptrene til disposisjon for politiet i forbindelse med trening, øving, og operativ innsats. Denne støtten videreføres og utvikles i tråd med Forsvarets og politiets behov. Både Kystvaktens og redningstjenestens helikoptre løser daglig oppdrag til støtte for sivile myndigheter. Denne støtten opprettholdes. NH 90 Flyene for elektronisk krigføring og kalibreringsflyging (DA-20) anbefales flyttet fra Rygge til Gardermoen, der de samlokaliseres med de fire transport flyene (C-130J). Rygge anbefales redusert til en base for en avdeling Bell 412 taktiske transporthelikoptre og for redningshelikoptre. En samling av kampflyene på én base sammen med baseforsvar, luftvern og Forsvarets støttesenter for elektronisk krigføring, gir det beste grunnlaget for å utvikle robuste fagmiljøer og ivareta personell og kompetanse innenfor ett geografisk område. Fortsatt virksomhet på Ørland vil dessuten være viktig sikkerhetspolitisk og ha operativ betydning i forhold til allierte. Rekruttutdanningen til Sjø- og Luftforsvaret videreføres ved KNM Harald Haarfagre. CRC Mågerø anbefales lagt ned, og oppgavene overføres til den nye kontroll- og varslingsstasjonen (ARS) på Reitan. redningstjenesten avvikles videreføres Luforsvarets tekniske skolesenter videreføres på Kjevik. Luftkrigsskolen videreføres i Trondheim. Redningshelikopterbaser (330 skv.) Banak, Bodø, Ørland, Florø, Rygge og Sola. Kart levert av Forsvarets militærgeografiske tjeneste 08 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 09

6 GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar klar til innsats Hæren I Rena leir videreføres Forsvarets spesialkommando/hærens Jegerkommando og Telemark bataljon med støttekapasiteter. Telemark bataljon skal, i likhet med den andre mekaniserte bataljonen i Troms, kunne løse oppdrag alene, som kjernen i en bataljonsstridsgruppe eller som manøverbataljon innenfor brigaden som enhet. Hærens våpenskole, Hærens taktiske treningssenter og Hærens befalsskole videreføres i Rena leir. Grensevakten ivaretar myndighetsutøvelse, støtte til grensekommissæren og suverenitetshevdelse langs den norsk-russiske grensen. Grensevakten videreutvikles som en vernepliktsbasert stående, lett infanteribataljon. Virksomheten ved Garnisonen i Sør-Varanger videreføres som i dag. I Terningmoen leir på Elverum videreføres rekruttutdanningen for HM Kongens Garde, deler av Hærstaben, deler av Hærens våpenskole og Forsvarets vinterskole. I Troms vil en betydelig styrket Panserbataljon, i likhet med den andre mekaniserte bataljonen i Østerdalen, kunne løse oppdrag alene, som kjernen i en bataljonsstridsgruppe eller som manøverbataljon innenfor brigaden som enhet. Panserbataljonen vil holde til på Setermoen sammen med Artilleribataljonen, Etterretningsbataljonen og Sanitetsbataljonen. To likeverdige og tilgjengelige mekaniserte bataljoner i nord og sør, som kjerne i hver sin stridsgruppe, vil øke tilgjengeligheten på Hæren betydelig. HM Kongens Garde ivaretar vakthold og sikring av kongehuset. Garden videreføres som en verneplikts basert stående, lett infanteribataljon på Huseby i Oslo. Sessvollmoen leir med Forsvarets Kompetansesenter for logistikk og operativ støtte videreføres. I Linderud leir i Oslo videreføres Krigsskolen. I Bardufoss etableres generalinspektøren for Hæren med Hærstaben og stab Brigade Nord i Rusta leir, sammen med Logistikkbataljonen og Sambandsbataljonen. Militærpoliti kompaniet videreføres på den militære delen av Bardufoss flyplass. Leirene i Heggelia og Sundlia anbefales avviklet når dagens aktivitet i disse leirene er samlet i Rusta leir. Skjold leir videreføres som base for Ingeniørbataljonen. avvikles videreføres Kart levert av Forsvarets militærgeografiske tjeneste 10 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 11

7 GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar - klar til innsats Brigade Nord består i dag av befal, vervede og en betydelig andel soldater på førstegangs tjeneste. Brigaden er i hovedsak en produksjons- og utdanningsorganisasjon for nasjonal beredskap og bidrag til operasjoner i utlandet. Dagens innretning gir for liten tilgjengelighet og lav reaksjonsevne. Vedvarende bidrag til operasjoner utenlands på dagens nivå medfører redusert nasjonal operativ evne, særlig i brigaden. For at brigaden skal øke sin operative evne og være klar til innsats, er det nødvendig å forbedre tilgjengelighet og reaksjonsevne. Brigade Nord anbefales derfor videreført med to mekaniserte bataljoner og tilpassede støttesystemer. Disse bemannes hovedsakelig med vervet personell som gir en kraftig forbedret tilgjengelighet på kampklare styrker. De mekaniserte bataljonene er robuste og fleksible og vil kunne brukes i alle typer militære operasjoner, også i utlandet, men er primært organisert og utrustet for høy intensive kampoperasjoner i Norge. Generelt skal godt trente hærstyrker i større grad enn i dag være klare for et bredt spekter av oppdrag, uten en lang, forutgående opptrenings periode. Hærens mekaniserte avdelinger videreføres innenfor rammen av brigaden, mens antall vernepliktige mannskaper inne til førstegangstjeneste tilpasses Forsvarets behov. En tilpasset førstegangstjeneste, etterfulgt av ulike utdanningsløp mot vervet soldat, befalsutdanning eller tjeneste i Heimevernet og hær-reserven, er viktig for brigadens operative evne, og vil fortsatt gjøre førstegangstjenesten attraktiv. Sammen med endret innretning av tilsatte i hele Hæren, vil denne utviklingen bidra til mer tilgjengelige avdelinger, med lavere reaksjonstid for operasjoner hjemme og ute. Brigadens øvrige bataljoner og Militærpolitikompaniet vil også få et større innslag av vervede, men alle støtteavdelinger i brigaden vil fortsatt også være bemannet av soldater på førstegangstjeneste. 12 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 13

8 GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar klar til innsats Heimevernet Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås anbefales flyttet til Terningmoen på Elverum. Utdannings- og kompetanse senteret for Sjøheimevernet videreføres på Haakonsvern. I Region 3 (Nord-Vestlandet og Midt- Norge) videreføres distriktsstaben ved HV-12 på Værnes. Staben overtar territorielt ansvar og styrkeproduksjonsansvaret fra distrikts stab HV-11 på Setnesmoen ved Åndalsnes, som anbefales nedlagt. Heimevernets befalsutdanning på Porsangmoen videreføres. Fartøyene av Reine-klassen videreføres i Sjøheimevernet for å støtte utdanning og logistikk til Sjøheimevernet. I Region 4 (Nord-Norge) videreføres distriktsstabene for HV-16 i Bjerkvik og for HV-17 på Porsangmoen i Porsanger. HV-16 overtar territorielt ansvar og styrkeproduksjonsansvar fra distriktsstaben HV-14 på Drevjamoen ved Mosjøen, som anbefales nedlagt. Heimevernets befalsutdanning på Porsangmoen videreføres. Områdestrukturen kjernen i Heimevernets kapasitet Heimevernet skal være i stand til hurtig å rykke ut med fleksible og kapable styrker både lokalt og regionalt. De foreslåtte endringene i styrkesammensettingen gir betydelig mer ressurser til trening og øving, og gir Heimevernet en styrket reaksjonsevne til å løse de primære oppgavene. Det vil legges vekt på trening av enkeltmannsferdigheter og innsats i lag/tropp rettet mot utpekte sikringsobjekter. Generell trening i skyte- og øvingsfelt skal erstattes med realistisk trening i de viktigste militære oppdragene i HV-området. Hele områdestrukturen skal trenes minimum hvert annet år, og får derved et likt minimum av treningsgrunnlag. Økt reaksjonsevne vil også styrke Heimevernets evne til å yte assistanse til samfunnets behov ved kriser eller andre utfordringer mot samfunnssikkerheten. I Region 2 (Sør- og Vestlandet) videreføres distriktsstabene som i dag, med HV-08 i Vatneleiren i Sandnes og HV-09 på Bergenhus festning i Bergen. I Region 1 (Østlandet) videreføres distriktsstaber ved HV-02 i Oslo og HV-03 på Heistadmoen ved Kongsberg. Stabene overtar territorielt ansvar og styrkeproduksjonsansvar fra distriktsstaben ved HV-01 på Rygge og fra distriktsstaben ved HV-05 på Terningmoen på Elverum, som begge anbefales lagt ned. avvikles videreføres Kart levert av Forsvarets militærgeografiske tjeneste 14 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 15

9 GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar - klar til innsats Heimevernet skal være tilgjengelig på kort varsel, og soldater med god lokalkjennskap skal kunne ta del i alt fra å støtte det sivile samfunn ved katastrofer og større hendelser, til å løse rene militære stridsoppdrag. Anbefalingen om et heimevern på godt trente soldater møter Forsvarets operative behov. Heimevernets innsatsstyrke på inntil soldater trenes for et større spenn av oppgaver enn den øvrige styrken. Heimevernet vil fortsatt utgjøre den landsdekkende territorielle delen av Forsvaret. Det er tillagt et betydelig ansvar for å beskytte landets innbyggere, og innsatsen skal rettes mot å beskytte utvalgt infrastruktur og vitale samfunnsfunksjoner. Anbefalte endringer vil frigjøre ressurser til trening og øving. Heimevernets styrker vil dermed bli bedre trent, og skal kunne reagere raskere når det trengs. Sammen med nytt materiell vil det gi rom for økt evne til innsats. Operativ planlegging, utdanning, trening og øving, samt sivilt-militært samarbeid, anbefales videreført innenfor syv distrikter. Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås foreslås flyttet til Terningmoen på Elverum. Flyttingen legger til rette for å styrke samhandlingen med Heimevernsstaben og Hærens våpenskoler og øvingsavdelinger. Flyttingen vil også gi en bedre utnyttelse av skyte- og øvingsfelt i Østerdal garnison. Tiltaket innebærer at Heimevernsskolens aktiviteter på Dombås avvikles. Sjøheimevernets kommandostruktur anbefales avviklet. Operativ ledelse av Sjøheimevernets styrker vil i stedet ivaretas av de territorielle distriktsstabene, på samme måte som for Land- og Luftheimevernets styrker. Ordningen med frivillige heimevernsoldater til støtte for forsvarsgrenenes deltakelse i operasjoner i utlandet, vil bli videreført. Også Heimevernsungdommen skal videreføres som et viktig element i forsvarsopplysning og rekruttering for hele Forsvaret. 16 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 17

10 GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar klar til innsats Sjøforsvaret Norge har omfattende ansvarsområder og interesser til havs. Sjøforsvaret, som består av Marinen og Kystvakten, skal forsvare norsk sjøområder, bidra til myndighetsutøvelse, ressursforvaltning og konflikthåndtering i våre maritime interesseområder. Sjøforsvaret er dessuten en viktig bidragsyter til operasjoner i utlandet. I tiden fremover skal Sjøforsvaret ta i bruk nye fartøy, helikoptre og våpensystemer, og virksomheten vil rettes mot å øke de nye fartøyenes operative evne. Haakonsvern orlogsstasjon er Sjøforsvarets hovedbase med ansvar for understøttelse av Sjøforsvarets operative enheter, og legger til rette for effektiv trening, øving og utdanning. Luftforsvarets maritime helikoptre på Haakonsvern vil understøtte fregatter og Kystvakten i Sør-Norge. Kystvakten er etablert med hovedbase på Sortland. Logistikkbasen ved Ramsund har kapasitet til å støtte fartøyer som opererer i Nord-Norge, og understøtter Marinejegernes avdeling for trening og styrkeproduksjon. Trondenes ved Harstad videreføres som base for Kystjegerkommandoen. Nye eller fornyede ubåter? Forsvarets ubåter av Ula-klassen utgjør et viktig element for å ivareta norske interesser. Ubåtene vurderes som en viktig kapasitet også i fremtiden, ikke minst i lys av behovet for å opprettholde en krigsforebyggende terskel som kan avskrekke andre fra å bruke makt mot Norge. Ubåtenes militære verdi ligger i deres store slagkraft og evnen til å operere skjult over lengre tid. Fartøyene Marinens fartøyer vil operere ut fra Haakonsvern orlogsstasjon ved Bergen, og videreføres som følger: Fem fregatter med et vidt spekter av sensorer og våpen vil i løpet av få år utrustes med maritime helikoptre (NH 90) og nye sjømålsmissiler (NSM). Ubåtene videreføres med seks fartøyer, og gjennomgår nå en større modernisering. Seks korvetter er utviklet primært for kystnære operasjoner, og utrustes om få år med nye sjømålsmissiler. Seks mineryddere moderniseres med nye sensor- og våpensystemer samt autonome undervanns farkoster. Nytt logistikk- og transportfartøy planlegges innført fra Kystvakten anbefales videreført med ni havgående fartøyer, hvorav fire er helikopterbærende, samt fem fartøyer i kystnære farvann. Rekruttutdanningen til Sjø- og Luftforsvaret videreføres ved KNM Harald Haarfagre. Dagens fartøyer når sin tekniske levetid i perioden , og det vil snart avgjøres om Ula-klassen skal levetidsforlengelses eller erstattes av nye ubåter. avvikles videreføres Kart levert av Forsvarets militærgeografiske tjeneste 18 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 19

11 Avansert teknologi Utstyr i toppklasse Utstyr i toppklasse Med nytt materiell som pansrede kjøretøy, fregatter, maritime helikoptre og F-35 kampfly, blir det norske forsvaret blant de aller mest moderne og best utstyrte i Europa. Militære styrker med moderne materiell bidrar til å sikre norske interesser. Som en del av en forsvarsallianse er det også nødvendig for Norge å ha kapasiteter som samvirker best mulig med våre allierte. Dessuten krever innretningen mot et effektivt og troverdig innsatsforsvar ikke bare godt materiell, men også personell som evner å utnytte dette til fulle. På de to neste sidene presenteres noen viktige kapasiteter i Norges forsvar. foto: Lockheed Martin F-35 kampfly Med nye kampfly vil Forsvaret få en helt ny kapasitet som går langt ut over det dagens F-16 har. F-35 representerer en moderne luftmakt, tilpasset fremtidige utfordringer. Et avansert kampflyvåpen har en selvstendig avskrekkende virkning på en eventuell motstander. Et hovedoppdrag blir å ivareta Norges suverenitet. Med den anbefalte anskaffelsen av F-35 bedres evnen til å avskjære, identifisere, avvise og eventuelt nedkjempe fremmede fly. I tillegg er kampflyene i stand til å patruljere utvalgte områder over tid. Forsvarets evne til å bekjempe overflatemål til støtte for sjø- og landoperasjoner bedres også med anskaffelsen av F-35. Kampflyene vil introdusere ny teknologi, nye kapasiteter og nye konsepter. De blir en sentral drivkraft for den videre utviklingen av Forsvaret. Antall og innfasing Norge har bestilt fire treningsfly (F-35) som leveres i Forsvaret anbefaler i tillegg å kjøpe ytterligere 48 F Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 21

12 Avansert teknologi Utstyr i toppklasse Stormpanservogn CV90 Hærens mekaniserte manøverbataljoner tilføres kapasiteter i form av oppgraderte og nye CV90-vogner og nye, pansrede stridsoppklaringskjøretøyer. Hærens CV90-park vil bestå av ca. 150 vogner i ulike konfigurasjoner. De nye vognene vil gi Hæren et betydelig løft hva gjelder kampkraft og beskyttelse av mannskapene. Materiellet er godt tilpasset Hærens fremtidige behov, og vil bidra sterkt til den pågående moderniseringen og videreutviklingen av Hæren. Når norske fregatter får det nye maritime helikopteret NH 90 om bord, vil Forsvaret få betydelig økt slagkraft til å bekjempe ubåter. Helikoptrene blir blant annet utstyrt med sonar og lettvektstorpedoer. Kystvaktversjonen av NH 90 vil også gi Kystvakten en markant kapasitetsøkning i forhold til dagens Lynx-helikoptre som de nå erstatter. Et større område vil kunne dekkes på kortere tid, med langt bedre utstyr til å identifisere fartøyer. Avisings utstyr gir dessuten bedre evne til å operere i dårlig vær. NH 90 maritimt helikopter NH 90-helikoptre vil gi både fregatter og kystvakt en økt operativ kapasitet. Hærens eksisterende stormpanservogner av typen CV90 ble kjøpt inn fra Vogntypen har gjennom flere år vært driftssikker og effektiv, men er nå moden for oppgradering. Dette vil gi økt beskyttelse mot miner og granater samt forbedret digitalisering og nettverksintegrering. NH 90 utmerker seg blant annet med en langt mer presis styring, høy grad av automatisering og et helt nytt våpensystem. Det er også et atskillig større helikopter enn Lynx, med 11 tonn maksvekt, to motorer på til sammen 2900 hestekrefter og med plass til 16 passasjerer. Hæren har i dag en begrenset kapasitet for å drive taktisk og teknisk stridsoppklaring hjemme og ute. Hæren tilføres derfor oppklaringskjøretøy i en kombinasjon av oppgraderte CV90- skrog og kjøp av nye, lette hjulkjøretøy. Det skal i tillegg anskaffes mindre, ubemannede kjøretøy og ubemannede mini-fly, ulike bakkesensorer og nye kommunikasjonssystemer. Antall og innfasing Norge har hatt et treningshelikopter siden 2010, mens det første av i alt 14 helikoptre ble levert i Våpensystemene innfases i løpet av få år, og siste maskin er planlagt levert i Norge er en av de aller første nasjonene som tar i bruk den maritime versjonen av NH 90. De norske ubåtene av Ula-klassen gjennomgår nå en større modernisering, og er et viktig element for å sikre norsk suverenitet og norske interesser. Ubåtenes mulighet til å operere skjult over tid, kombinert med stor overvåkingsevne og ildkraft, gjør dem til en viktig strategisk kapasitet. De har også evnen til å binde opp store fiendtlige ressurser og avskrekke andre fra å bruke makt mot Norge. Ubåtene kan bidra i flere typer operasjoner, selv om det primært er i høyintensitetskonflikter at fartøyene utmerker seg. Ubåter Fregatter De nyanskaffede fregattene av Fridtjof Nansen-klassen gjør Forsvaret enda bedre i stand til å verne om Norges sikkerhet og interesser. Fregattene er utrustet for å bekjempe trusler i luften, på overflaten og under vann. Dette gjør fregattene svært fleksible for operasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Antall og oppgradering Norge har i dag seks ubåter av Ula-klassen. Fartøyene når sin tekniske levetid i perioden , og det må snart avgjøres om Ula-klassen skal levetidsforlenges eller erstattes av nye ubåter. Antall og videreutvikling Norge har fem fregatter i denne klassen, og de vil utrustes med nytt sjømålsmissil (NSM), torpedoer og NH 90-helikoptre. 22 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 23

13 Felles kapasiteter Vitale støttefunksjoner Vitale støttefunksjoner Etterretning, logistikk, kommunikasjon og sanitetstjenester er vesentlig for at Forsvaret skal kunne løse sine oppdrag. 24 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 25

14 Felles kapasiteter Vitale støttefunksjoner Sanitet Forsvarets sanitet støtter operasjoner der norske soldater deltar, og leverer selvstendige sanitets kapasiteter i operasjoner. En god og dekkende sanitetstjeneste krever et godt utviklet samarbeid med det sivile helsevesenet. Dette samarbeidet skal videreutvikles for å styrke kompetanse, sikre tilgang på helse personell og gjennom det sørge for et godt medisinsk tilbud til soldatene. Felles sivilt-militære løsninger og sambruk av infrastruktur skal søkes der dette er hensiktsmessig og kostnadseffektivt. Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) understøtter nettverksbaserte operasjonsformer, og bidrar til vesentlige forbedringer innenfor interoperabilitet, fleksibilitet, reaksjonsevne, mobilitet og deployerbarhet. INI skal videreutvikles gjennom innfasingen av nye systemer og tjenester, ledsaget av en tilsvarende utfasing av gamle systemer. Nye kostnadseffektive drifts- og forvaltningsløsninger skal vektlegges. En reduksjon av eksisterende stasjoner skal øke effektiviteten og skape rom for drift. Informasjonsinfrastruktur Forsvarets feltsykehus utgjør en sentral og viktig ressurs for Forsvaret og vil fortsatt prioriteres. Troms militære sykehus anbefales lagt ned som militær avdeling. Dette vil frigjøre ressurser som kan øke tilgjengelighet og utholdenhet for de deployerbare kapasitetene. Cyber utgjør et nytt krigføringsområde hvor både evnen til defensive og offensive operasjoner vil kunne være avgjørende i fremtidige konflikter og militære operasjoner. Forsvarets evne til å ivareta dette området må derfor styrkes. For å legge til rette for denne utvikling anbefales det at Forsvarets informasjonsinfrastruktur endrer navn til Cyberforsvaret. Logistikk Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) produserer operativ evne i inn- og utland ved å anskaffe, forvalte og vedlikeholde materiell samt ivareta forsyningstjenesten i Forsvaret. FLO skal ivareta logistikkberedskap og understøtte operasjoner, både nasjonalt og i utlandet. Det er avgjørende for den videre fornyingen av Forsvaret at evnen til å anskaffe og tilrettelegge materiell for bruk i organisasjonen blir høyt prioritert. Samtidig er Forsvaret grunnleggende avhengig av en forsyningsvirksomhet som daglig sørger for at bekledning, utrustning, reservedeler og annet materiell blir levert på riktig sted til riktig tid. Det legges i de nærmeste årene opp til å gjennomføre betydelige tiltak som skal bidra til å fornye og forbedre forsyningstjenesten i Forsvaret. Tilgjengeligheten og verdibevaringen av Forsvarets materiell forutsetter evne til riktig forvaltning og vedlikehold av store mengder utstyr innenfor mange teknologiområder. Forsvarets verksteder utgjør en viktig ressurs for å opprettholde nødvendig materiellberedskap, men også for å støtte anskaffelser og forvaltning med god teknisk kompetanse. FLO har som ansvarlig for logistikkprosessene en sentral rolle i det videre fornyings- og forbedringsarbeidet i Forsvaret. Spesielt skal det rettes innsats mot at det felles integrerte forvaltningssystemet blir et effektivt verktøy for å forvalte materiell og understøtte driften av Forsvarets virksomhet. FLO har en bred kontaktflate mot både industrien og offentlige institusjoner og skal løse sine oppdrag gjennom å samarbeide aktivt og godt med disse innenfor hele bredden av sitt ansvarsområde. Etterretning Norges sivile og militære utenlands etterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen, men støtter både militære og sivile etater med informasjon og vurderinger. Tjenesten innhenter, analyserer og distribuerer informasjon som angår Norges interesser, og gir myndighetene et solid grunnlag for beslutninger og tiltak. Etterretningstjenesten anbefales utviklet videre, med vekt på en gjennomgående fornying og forbedring. Sammen med tilpassede ressursmessige forutsetninger, vil det gi rom for å prioritere de utpekte satsingsområdene, som for eksempel etterretningsstøtte til norske militære avdelinger i utlandet. E-tjenesten har ansvaret for å lede Forsvarets gjennomgående etterretningsprosess. Sentrale drivkrefter er forholdene i våre nærområder, teknologisk utvikling, globalisering, klima endringer, ressursknapphet, regimeendringer og radikale ikke-statlige aktører. For å møte bredden av etterretningsmessige utfordringer må Etterretningstjenesten ha riktig teknologi og en tilpasset organisasjon. 26 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 27

15 Menneskene Personell i toppklasse Personell i toppklasse Vernepliktige, vervede, ledere, forskere og sivilt ansatte. Forsvarets mange oppgaver krever bred rekruttering og økende kompetanse. Det er nødvendig å spisse trening og utdanning ytterligere, og gjøre det lettere å kombinere sivile og militære utdanningsløp. Et forsvar klar til innsats krever godt trente soldater med høy kompetanse og et solid etisk grunnlag basert på kjerneverdiene respekt, ansvar og mot. 28 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 29

16 Menneskene Personell i toppklasse Innsatsforsvaret krever en personellstruktur med kompetanse tilpasset fremtiden. Evnen til å tiltrekke, utvikle og forvalte riktig kompetanse er en stor utfordring, og Forsvaret skal derfor videreutvikles som en moderne kunnskapsorganisasjon. Forsvaret søker variasjon i kompetanse, alder, sosial og geografisk bakgrunn, samt etnisk og religiøs tilknytting. Viktige veteraner Avdelingsbefal Spesialstyrkene i Hæren og Sjøforsvaret er noe av det skarpeste Forsvaret råder over. Begge styrkene er en felles strategisk ressurs for Forsvaret. Styrkene har gjennomført en omfattende oppbygging, og har opparbeidet seg betydelig erfaring gjennom operasjoner i utlandet. Felles for begge er at de er topptrent og har utviklet unike ferdigheter. Styrkene trener ofte sammen med spesialstyrker fra en rekke andre land. Spesialstyrkenes beredskap er dessuten tilpasset behovet for å støtte politiet med kontraterrorberedskap. Samhandlingen med politiet har vært utviklet over flere år og omfatter både konseptutvikling, utdanning, trening og øvelser. Ferdigheter på toppnivå Norske veteraner har praktisk erfaring med å løse krevende oppdrag under tidspress i situasjoner hvor de møter vanskelige, etiske dilemmaer. Ingen andre sitter på den samme kulturforståelsen eller de samme erfaringene, og de blir dermed en svært viktig ressurs for Forsvaret. For å ta vare på disse erfaringene, og kunne følge opp veteranene best mulig ved hjemkomst, er det utnevnt en egen veteran inspektør og opprettet Forsvarets veteran tjeneste. Veteraner som i hverdagen tjenestegjør i Forsvaret har erfaring som de viderefører til kolleger og nye soldater, og det er lagt til rette for overføring av kunnskap til personell som skal delta i utenlandsoperasjoner. Avdelingsbefalsordningen utfordres av tilfeldig avgang og lav gjennomsnittsalder. Dette kan undergrave de faglige kravene til spesialisering som Forsvaret stiller til sitt personell. En evaluering konkluderer med at det er utfordringer knyttet til forhold omkring aldersgrense, lønn og bonus, karriere og kompetanseplaner, og til synlighet og anerkjennelse. Forsvaret vil derfor vektlegge karriere- og kompetanseutvikling med fokus på utdanning og annen kompetanseheving. Videre skal tids begrensninger justeres ved å øke minimums- og maksimumstid i stilling for å redusere unødig rotasjon i spesialist funksjonene. Forsvarets boligpolitikk, dagens lønnssystem og et helhetlig og bærekraftig konsept som underbygger muligheten for en livslang karriere i Forsvaret skal vurderes nærmere, men yrkestilsetting av avdelingsbefal etter Forsvarets behov skal videreføres. Ingen andre sitter på den samme kultur forståelsen eller de samme erfaringene, og veteranene blir dermed en svært viktig ressurs for Forsvaret. Verneplikt og førstegangstjeneste Verneplikten og førstegangstjenesten er et viktig fundament for forsvarets operative evne, og dens hensikt er å møte Forsvarets behov for kvalitet og kompetanse. Førstegangstjenesten er et vesentlig element i den daglige operative virksomheten og danner grunnlag for verving, grunnleggende befalsutdanning, tjeneste i utenlandsoperasjoner og overføring til Heimevernet. Førstegangstjenesten må videreutvikles og skal tilpasses innsatsforsvarets behov med basis i 12 måneders tjenestetid. Dette skal sikre god kvalitet og gi et meningsfullt innhold tilpasset Forsvarets behov. For enkelte viktige funksjoner er det ønskelig med 18 måneders tjeneste. Slik tjeneste skal baseres på frivillighet, og vil bidra til økt kompetanse og bedre kontinuitet i utdanning og operativ virksomhet. En tilpasset, differensiert og fullverdig førstegangstjeneste, etterfulgt av ulike utdanningsløp med sikte på å bli vervet soldat eller gjøre tjeneste i Heimevernet, vil bidra til at personellet kan gjøre en enda bedre tjeneste. 30 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 31

17 Fornying og forbedring Ansvar og tillit Ansvar og tillit For å få mest mulig operativ evne ut av Forsvarets ressurser må det fornyes og forbedres på bred front. Personlig engasjerte ledere og god styring er avgjørende for å lykkes. Evnen til kontinuerlig å fornye og forbedre virksomheten er avgjørende for å sikre en målrettet videreutvikling av innsatsforsvaret, og for at samfunnet skal ha full tillit til at Forsvaret forvalter ressursene på best mulige måte. Ambisiøs plan Det fagmilitære rådet legger til grunn en ambisiøs plan for utviklingen av Forsvaret, hvor anskaffelsen av nye kampfly og medfølgende endringer i Luftforsvarets base- og støttestruktur står i en særstilling. Videre er det utfordrende å videreføre hele bredden av kapasiteter i dagens forsvar. For å kunne opprettholde strukturbredden, påhviler det Forsvaret å finne økonomisk inndekning gjennom mer effektiv drift og organisering. Det stilles generelt store krav til forsvarlig forvaltning av personell, materiell og eiendom innenfor gjeldende økonomiske rammer. Å fornye og forbedre Forsvaret vil fortsatt kreve en reduksjon i antallet militære baser og leire. Samtidig som innføringen av nye kampfly og nød vendig støttestruktur krever en styrking av forsvars budsjettet, vil basereduksjonene bidra til å finansiere de store investeringene som kommer. De ulike tiltakene som igangsettes forventes å frigjøre gevinster tilsvarende 160 mill. kroner årlig. Forsvaret tar med dette ansvar for at det arbeides fortløpende og målrettet med nye tiltak for å utnytte de mulighetene som finnes; i Forsvaret og i samarbeidet med andre. Gevinster skal i økende grad tas ut i økt produksjon på områder med behov for høyere ytelse. På områder der ytelsen allerede er tilfreds stillende, skal effekten av økt produktivitet tas ut i form av redusert ressursbruk. Viktige fornyingsog forbedringsområder Forsvarets vedlikeholdskapasitet er ett slikt forbedringsområde. Som en konsekvens av investeringene i nye materiellsystemer vil vedlikeholdsbehovet endres betydelig i årene fremover. Det er derfor lagt opp til endringer i hvordan styringen av vedlikeholdskapasiteten gjennomføres, både i Forsvaret og innenfor samarbeidet med andre leverandører. Forsvarets enheter skal integreres i informasjonsnettverk som gjør at ressurser og kapasitet utnyttes mest mulig effektivt. Slike nettverk er særlig viktige for de nasjonale oppgavene, der Forsvaret daglig overvåker store interesseområder. Når flere plattformer som maritime overvåkingsfly, Kystvaktens fartøyer, Hærens kampavdelinger, ubåter og kampfly er knyttet sammen i et kommunikasjons nettverk under en fellesoperativ ledelse, styrker det evnen til myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse og krisehåndtering. Andre eksempler på virksomheter der fornying og forbedring i særlig grad skal oppnås, er innenfor utdanning, trening, forsyning og investering. Mer operativ evne Fornying og forbedring omfatter hele Forsvaret og vil være en selvsagt og integrert del av den vanlige planlegging, styring og utførelse av virksomheten. Langsiktigheten i arbeidet skal sikre økt forutsigbarhet, og en bedre evne til å gjennomføre sammensatte og tidkrevende endringer. Samtidig er det meget viktig å ha en stor bredde i gjennomføringen av små og enkle tiltak, som basert på erfaringer og nytenkning gir forbedringer i den daglige tjenesten. God ledelse og styring, et sterkt personlig engasjement og en systematisk utvikling av en forbedringskultur er avgjørende for å lykkes. I den andre enden vil Norge få ut mer operativ kampkraft. 32 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 33

18 SIVILT-MILITÆRT SAMARBEID Hjelp når det trengs Hjelp når det trengs Flom, ras, leteaksjoner, sikring, kriser og terror. Selv om det ikke er Forsvarets primære oppgave, kan Forsvarets mange kapasiteter yte støtte til det sivile samfunn når lokale eller sentrale myndigheter ber om det. Forsvaret besitter et bredt spekter av ressurser som kan stilles til rådighet ved behov. 34 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 35

19 SIVILT-MILITÆRT SAMARBEID Hjelp når det trengs Denne evnen utvikles videre; Heimevernet skal fortsatt være tilstede i hele landet, og løse prioriterte oppdrag i et samfunnssikkerhets perspektiv. Fortsatt sektorprinsipp Det har vært bred enighet i Norge om at Forsvaret skal utvikle sine ressurser og kapasiteter med tanke på å kunne løse kjerneoppgavene. Det anbefales ikke nå å gå bort fra sektor prinsippet som grunnlag for roller og ansvar innenfor sikkerhets- og beredskapssektoren. Innsatsforsvaret har et bredt spekter av kapasiteter som er egnet også med tanke på å kunne støtte det sivile samfunn. En god ut nyttelse forutsetter solid utdanning samt regelmessig trening og øving av alt fra enkeltpersoner til avdelinger og staber. Planverk må være oppdatert og prosedyrer godt innarbeidet. Samlet sett vil anbefalingene som fremmes i det fagmilitære rådet styrke Forsvarets evne til å yte samfunnet støtte ved behov. Støtten til det sivile samfunn er en viktig oppgave for Forsvaret. Både Kystvakten, redningstjenesten, Heimevernet og spesialstyrkene utvikles med tanke på også å kunne støtte sivile myndigheter ved behov. Etter 22. juli Terroren som rammet Norge 22. juli har minnet oss om hvor sårbart samfunnet er, og at terrortrusselen er reell. I kjølvannet har vi fått en forsterket debatt om beredskap og sivilt-militært samarbeid, noe som vil få konsekvenser for hvordan hele samfunnet arbeider videre med disse viktige spørsmål. Sektoransvaret står sentralt i det norske beredskapsarbeidet. Politiet har ansvaret for å sikre samfunnet mot terror. Forsvaret er utformet for å ivareta sin militære rolle, men skal støtte samfunnet etter anmodning. Den 22. juli og i tiden etter bisto Forsvaret politiet med en rekke ressurser, og både HM Kongens Garde, Heimevernet, eksplosiveksperter og helikoptre var involvert. Historisk har Heimevernet i kraft av sitt lokale nærvær vært en synlig og viktig ressurs for det sivile samfunn. Mannskapene samarbeider nært med offentlige og private instanser, og har et betydelig ansvar for å beskytte landets innbyggere, viktig infrastruktur og vitale samfunnsfunksjoner. 36 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 37

20 Forsvarets operative struktur 2024 FELLES LUFT LAND SJØ Etterretningstjenesten Forsvarets operative hovedkvarter Forsvarets logistikkorganisasjon: - Vertslandsstøttebataljon - Strategisk luft- og sjøtransport - Stasjonær logistikk og støtte - Forsvarets felles sanitetsstyrker Cyberforsvaret: - Avdeling for datanettverksforsvar - Taktisk datalink skvadron - Kapasitet for deployerbar kommunikasjon og informasjon - Militær kommunikasjonssatellitt Felles NATO luft- og bakke overvåking Heimevernet: - 7 distriktsstaber i Innsats- og område strukturen Luftkommando- og kontroll (NAOC/ ARS Reitan) med kontroll og varsling (K&V) 52 F-35 kampfly 4 P-3C maritime overvåkingsfly 4 C-130J transportfly 2+1 DA 20 EK- og kalibreringsfly 18 Bell 412 transporthelikoptre 14 NH 90 maritime helikoptre NASAMS luftvern Baseforsvar luft Nye redningshelikoptre Logistikkbase, luft Brigade Nord - Brigadekommandoen - 2 mekaniserte bataljoner - Etterretningsbataljonen - Sambandsbataljonen - Artilleribataljonen - Ingeniørbataljonen - Logistikkbataljonen - Sanitetsbataljonen - MP-kompaniet HM Kongens Garde Grensevakten Forsvarets spesialkommando/ Hærens Jegerkommando Logistikkbase, land Logistikkbase, felles Transportkontrollenhet Luftterminalenhet Havne og jernbaneterminal enhet Felles vannrenseenhet Eksplosivryddeenhet Militærpolitienhet Felles landtransportkompani - 1 maritim taktisk kommando - 6 korvetter, Skjold-klasse - 5 fregatter, Fridtjof Nansen-klasse m/ NH minejakt/-sveip, Oksøy/Altaklasse - 6 ubåter, Ula-klasse - Marinejegerkommandoen - Minedykkerkommandoen - Kystjegerkommandoen - Logistikk- og støttefartøy Kystvakten: - 1 Svalbard-kl. med NH 90-3 Nordkapp-kl. med NH 90-3 Barentshav-kl. - 1 Harstad-kl. - 1 nytt havgående KV-fartøy (er statning for KV Ålesund) - 5 Indre kystvakt, Nornen-klasse Logistikkbase, sjø 38 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 39

21 Last ned hele rapporten på Design og layout: Forsvarets mediesenter Ref. nr: 0753

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: 09.01.2012 kl. 11.00 Forfall meldes snarest til tlf. @ eller @ Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Forsvaret. Oppdatert

Forsvaret. Oppdatert Forsvaret Oppdatert 15.11.2013 Den øverste ledelsen av Forsvaret Bardufoss Hærstaben Forsvarsdepartementet Ledelsen i Forsvaret Reitan Forsvarets operative hovedkvarter Luftforsvarsstaben Jørstadmoen Cyberforsvaret,

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Grunnlag Mandatet i kortversjon Metode og militærteori Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon

Detaljer

Totalforsvaret i et nytt lys?

Totalforsvaret i et nytt lys? Totalforsvaret i et nytt lys? Trussebilde Sivilt-militært samarbeid FSJs Fagmilitære råd «Vi hadde forsømt å forberede oss også på det verste alternativet, hvilket et suverent rike må gjøre» Jens Chr Hauge

Detaljer

Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. St.prp. nr. 48 ( )

Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. St.prp. nr. 48 ( ) 1 Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier St.prp. nr. 48 (2007-2008) 2 Hovedprioriteringer i langtidsproposisjonen Langsiktig bærekraft gjennom et betydelig økonomisk løft for Forsvaret

Detaljer

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Innhold Fakta om Heimevernet HV-14 Sivilt-militært samarbeid lokalt VERNER VOKTER VIRKER De enkle fakta om HV 45 000 soldater.

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Innst. 388 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 388 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Innst. 388 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 73 S (2011 2012) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Et forsvar for vår tid Innhold Side 1. Sammendrag...

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT Konseptuelle alternativer Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Mandat og analyse av oppdrag Metode og teoretisk tilnærming Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon av konseptuelle

Detaljer

Motiverte og kvalifiserte vernepliktige

Motiverte og kvalifiserte vernepliktige Langtidsplan for Forsvaret Prop 151 S Et helhetlig alternativ: Venstres utgangspunkt for forhandlinger Det eneste unike med det norske Forsvaret Motiverte og kvalifiserte vernepliktige Venstre vil bruke

Detaljer

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON 201 T FORSVAR I NDRING F ORS VA RS S JF NS FA GMIL I TÆR R Å D KOR T V RS JON 1 2 Forsvarssjefens forord Gjennom 2014 endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i uropa seg og aktualiserte behovet for

Detaljer

RAMMEAVTALE: VIKARTJENESTER Side 1 av 5 LEVERINGSTID OG BETINGELSER

RAMMEAVTALE: VIKARTJENESTER Side 1 av 5 LEVERINGSTID OG BETINGELSER RAMMEAVTALE: 2014026745 VIKARTJENESTER Side 1 av 5 VEDLEGG C LEVERINGSTID OG BETINGELSER RAMMEAVTALE: 2014026745 VIKARTJENESTER Side 2 av 5 1 Leveringstider Leverandøren skal ved mottak av forespørsel

Detaljer

Fylkesrådets innspill til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren

Fylkesrådets innspill til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren Vår dato: 12.08.2016 Vår referanse: 16/76619 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Utenriks- og forsvarskomiteen Fylkesrådets innspill til Prop. 151 S (2015-2016) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan

Detaljer

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD Dato: 10. januar 2011 NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD 1. Innledning Regjeringen tar sikte på å legge

Detaljer

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD 02 Forsvarssjefens fagmilitære råd Innhold Forsvarssjefens forord 4 1 Innledning 6 2 Sentrale rammefaktorer 7 2.1 Politiske rammer for Forsvarets videre utvikling 7 2.2

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Jørgen Roaldset GENERALSEKRETÆR LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET Heimevernet Innhold Historien Organisering og oppdrag HVs egenart HV-tjenesten

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/11 Kommunestyret Langtidsplan for Forsvaret - Høring av rapport - Forsvarssjefens fagmilitære råd 2011

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/11 Kommunestyret Langtidsplan for Forsvaret - Høring av rapport - Forsvarssjefens fagmilitære råd 2011 Saksnr: 2011/813-3 Arkiv: Saksbehandler: Inge Morten Angård Dato: 05.12.2011 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/11 Kommunestyret 12.12.2011 Langtidsplan for Forsvaret - Høring av rapport - Forsvarssjefens

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Brigader Tor Sæther, Sjef lokal øvingsledelse Innhold Øvelsenes hensikt Fakta om øvelsene Øvingsaktiviteten (tid/sted) Sikkerhet

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Side 1 Forsvarsstudie 07. Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007. Kortversjon

Side 1 Forsvarsstudie 07. Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007. Kortversjon Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Kortversjon Side 2 Forsvarsstudie 07 Side 3 Forsvarsstudie 07 Sverre Diesen General Forsvarssjef Forsvarsstudie 07 (FS 07) er forsvarssjefens

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Opplandske heimevernsdistrikt 05

Opplandske heimevernsdistrikt 05 Opplandske heimevernsdistrikt 05 Orientering til Fylkesberedskapsrådet Oppland 3 mai 2012 1 Agenda - Heimevernets organisasjon og oppgaver - Opplandske heimevernsdistrikt 05 - Sivil - militært samarbeid

Detaljer

FLOs betydning for operativ evne

FLOs betydning for operativ evne FLOs betydning for operativ evne Svein Nielsen Direktør Sjef FLO Vedlikehold Sjømilitære Samfunn Sjømaktseminar 2014 29 aug 2014 Ulvik, Hardanger Forfatter Prosjektittel 29.08.2014 1 29.08.2014 1 FLOs

Detaljer

Marinens oppgaver i Nordområdene

Marinens oppgaver i Nordområdene Marinens oppgaver i Nordområdene dene Sjømilit militære Samfunds Sjømaktseminar Ulvik 1 september 2006 Viseadmiral Jan Reksten Sjef Fellesoperativt hovedkvarter Målbilde i 2010 -> MARINEN: Fregatter med

Detaljer

Forsvarets årsrapport 2012

Forsvarets årsrapport 2012 Forsvarets årsrapport 2012 3 1 Forsvarssjefens forord Forsvarets fremste oppgave er å sikre Norges suverenitet, rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgaven stilles store samfunnsressurser til

Detaljer

VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner

VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner VEDLEGG O Forsvarets lokasjoner NAVN Andøya Flystasjon Andøya Flystasjon FLO/LUFT/ANDØYA FLO LUFT ANDØYA FLO LUFT ANDØYA FLO/AMMO/ANDØYA x FLO LUFT ANDØYA FLO LUFT ANDØYA Flo/D/PRE N/Setermoen Panserbataljonen

Detaljer

Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017.

Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017. Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017. Sjef HV-14 Oberstløytnant Bengt Henriksen Fylkesmann De enkle fakta om HV før langtidsplanen og landmaktproposisjonen: 45 000

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Generalinspektør for Sjøforsvaret Kontreadmiral Bernt Grimstvedt 30.08.2012 17:02 1 Sikkerhetspolitisk grunnlag

Detaljer

Konseptutredning Sivilforsvaret. Distriktssjef Jørn Ove Myrvold Kommunal beredskapssamling

Konseptutredning Sivilforsvaret. Distriktssjef Jørn Ove Myrvold Kommunal beredskapssamling Konseptutredning Sivilforsvaret Distriktssjef Jørn Ove Myrvold Kommunal beredskapssamling 261016 Agenda Mandat Organisering av prosjektet Hovedfunn Konseptene Samfunnsøkonomisk analyse DSBs anbefaling

Detaljer

KAn bli uten stridsvogner

KAn bli uten stridsvogner Forsvaret i endring KAn bli uten stridsvogner Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvaret 18 Uke 4 2017 Da Stortinget vedtok den nye langtidsplanen for Forsvaret i november, ble landmakten satt på vent. Nå har

Detaljer

Forsvarets bistand til politiet

Forsvarets bistand til politiet Forsvarets bistand til politiet arbeidet med ny bistandsinstruks, sentrale utfordringer og status Beredskapskonferansen 2017 Kjell Inge Bjerga, Forsvarets høgskole Grunnloven 101 Regjeringen har ikke rett

Detaljer

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014 UGRADERT Oslofjord heimevernsdistrikt 01 Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014 Innhold Heimevernet Hva og hvem er HV-01? Daglig virksomhet

Detaljer

Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007

Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007 Forsvarets steg inn i fremtiden? Kontaktblad nr. 4 2007 Kjære leser Etter FS 2000, og daværendes Forsvarspolitisk utvalgs innstilling, startet en omfattende omlegging og modernisering av det norske Forsvaret.

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

DET NYE FORSVARET MFU

DET NYE FORSVARET MFU DET NYE FORSVARET MFU ET SAMMENDRAG AV FORSVARSSJEFENS MILITÆRFAGLIGE UTREDNING 2003 FORSVARSSJEF SIGURD FRISVOLD ET TIDSRIKTIG FORSVAR FOR NASJONAL SIKKERHET OG INTERNASJONALT ENGASJEMENT Den militærfaglige

Detaljer

F o r a lt v i h a r. o g a lt v i e r. årsrapport

F o r a lt v i h a r. o g a lt v i e r. årsrapport F o r a lt v i h a r. o g a lt v i e r. årsrapport 2013 FORSVARETS ÅRSRAPPORT 2013 OVERSIKTf Innhold Forsvarets årsrapport LOKASJONER Hovedtall 002 Forsvarssjefens innledning 004 Forsvarets ledelse 008

Detaljer

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARSSJEF HARALD SUNDE Foredrag i Oslo Militære Samfund Mandag 24. januar 2011 2 Innledning Mine damer og herrer Forsvaret av i dag og i morgen er et forsvar som opererer

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

FORSVARSSJEFENS FORORD

FORSVARSSJEFENS FORORD Forsvarets årsrapport 2011 2 FORSVARSSJEFENS FORORD Forsvarssjefens forord Forsvarets viktigste oppgaver er å sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgavene stilles

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE. Midt- Troms regionråd (ordførerne i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy) Dato 9 november 2015

HØRINGSUTTALELSE. Midt- Troms regionråd (ordførerne i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy) Dato 9 november 2015 HØRINGSUTTALELSE Til Forsvarsministeren Fra Midt- Troms regionråd (ordførerne i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy) Dato 9 november 2015 INNSPILL TIL LANGTIDSPLAN I FORSVARSSEKTOREN

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

BFS AFA i Sjøforsvaret

BFS AFA i Sjøforsvaret BFS 5-1-1-1-5 AFA i Sjøforsvaret Generalinspektøren for Sjøforsvaret fastsetter instruks for administrativ foresatt avdeling (AFA) i Sjøforsvaret til bruk i Sjøforsvaret. Oslo, 2009-12-17 Haakon Bruun-Hanssen

Detaljer

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Tale ved Luftmaktseminaret 1. februar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo (sjekkes mot framføring) Om ettermiddagen, søndag 2. mai i fjor gikk alarmen i operasjonssenteret

Detaljer

Redegjørelse om Forsvarssjefens fagmilitære råd

Redegjørelse om Forsvarssjefens fagmilitære råd Redegjørelse om Forsvarssjefens fagmilitære råd 19.10.2015 v/fylkesrådsleder Tomas Norvoll 1.oktober la Forsvarsjef, Håkon Bruun-Hanssen, frem sitt fagmilitære råd for Forsvarsministeren. Dette er et ledd

Detaljer

Kommentarer til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren

Kommentarer til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren Høring i Utenriks- og forsvarskomiteen 24/26 august 2016 Kommentarer til Prop. 151 S (2015-2016) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren LO er opptatt av at Norge skal ha et forsvar som

Detaljer

Orientering fra HV-08

Orientering fra HV-08 Orientering fra HV-08 Firas Brahimi Kaptein Ass G-9 SIMIS 2013.10.29 1 Agenda Heimevernets historie oppgaver og egenart Organisasjon Heimevernets bistand til det sivile samfunn HV kapasiteter 2013.10.29

Detaljer

Vi øver for din sikkerhet

Vi øver for din sikkerhet Viktig informasjon til beboere i Nord-Norge Forsvaret arrangerer øvelsen Cold Response fra 7. 21. mars Vi øver for din sikkerhet Neste uke kommer over 16 000 soldater fra 15 nasjoner til Nord-Norge. Sammen

Detaljer

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd SØRREISA KOMMUNE Ordføreren Dato: 04.01.2012 Deres ref: Arkiv - arkivsak: X10-11/157 Vår ref: 140/12 Direkte telefon: 77875001 E-post: paul.dahlo@sorreisa.kommune.no Org.nr. 940755603 Sammendrag - høringsuttalelse

Detaljer

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae direktør DSB 6. september 2016 Totalforsvaret Forsvarets ressurser Sikre territoriell integritet

Detaljer

BODØ HOVEDFLYSTASJON

BODØ HOVEDFLYSTASJON BODØ HOVEDFLYSTASJON BODØ KOMMUNE Befolkning ca. 45 000 Fikk bystatus i 1816 Totalareal 1385 km2 Rikt kultur- og fritidstilbud Verdens tetteste havørnbestand Trafikalt knutepunkt i Nord-Norge 70 fjelltopper

Detaljer

Innst. S. nr. 318. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen

Innst. S. nr. 318. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen Innst. S. nr. 318 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 48 (2007 2008) Innstilling fra forsvarskomiteen om et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

Detaljer

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden Med inn i fremtiden En helhetlig vurdering av økonomi, kompetanse og fremtidsmuligheter fremhever som det beste alternativet for et samlet skolesenter i Luftforsvaret. Dokumentet Med inn i fremtiden er

Detaljer

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT Kontroll- og konstitusjonskomiteen ref. Brev av 15. desember 2011 Vår ref, 2011/00168-14/FD III/KNIN/TJM Dato 6 JAN Oi SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet

Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet Oppdraget DSB har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomført en konseptutredning om Sivilforsvaret Oppdraget er gitt for å sikre at Norge

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet Protokoll Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: 09.01.2012 Kl 11.00 Til stede: Njål S. Føsker Aasa Gjestvang Eva Arnseth Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug

Detaljer

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets

Detaljer

Høringsuttalelse fra Andøy kommune. Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35

Høringsuttalelse fra Andøy kommune. Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35 Høringsuttalelse fra Andøy kommune Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35 6. januar 2012 Høringsuttalelsen fra Andøy kommune har fire hovedelementer Hva er best for Norge Forsvaret og

Detaljer

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON 201 T FORSVAR I NDRING F ORS VA RS S JF NS FA GMIL I TÆR R Å D KOR T V RS JON 1 Forsvarssjefens forord Gjennom 2014 endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i uropa seg og aktualiserte behovet for å

Detaljer

PROSJEKT «LEVERANDØRUTVIKLING» Sturla Bangstad Daglig leder Sør-Troms regionråd Mobil:

PROSJEKT «LEVERANDØRUTVIKLING» Sturla Bangstad Daglig leder Sør-Troms regionråd Mobil: PROSJEKT «LEVERANDØRUTVIKLING» 02.02.2017 Sturla Bangstad Daglig leder Sør-Troms regionråd Mobil: 47711040 http://www.strr.no/ «Leverandørutvikling» Innledning/bakgrunn Analyse Visjon Prosjektdesign Ambisjon

Detaljer

VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG SAKSNUMMER 2012 032592

VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG SAKSNUMMER 2012 032592 Del II VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG Side 1 av 5 VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG SAKSNUMMER 2012 032592 Rammeavtale- Kjøp av treningssko, Sandaler og badesko til Forsvaret Del II VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG Side 2

Detaljer

Prop. 73 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Et forsvar for vår tid

Prop. 73 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Et forsvar for vår tid Prop. 73 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Innhold 1 Innledning status og hovedprioriteringer... 7 1.1 Forsvarets rolle og funksjon... 7 1.2 En ny planprosess... 8

Detaljer

Status og utfordringer i Forsvaret

Status og utfordringer i Forsvaret 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 8. desember 2003 ved General Sigurd Frisvold Forsvarssjef Status og utfordringer i Forsvaret Foredraget omhandler også Forsvarssjefens Militærfaglige Utredning (MFU),

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund Status og utfordringer

Detaljer

Hvorfor Sjøheimevern?

Hvorfor Sjøheimevern? Hvorfor Sjøheimevern? Jens Christian Mikkelsen Områdesjef Nærmere 66.000 anløp skjer inn til Norske havner løpet av ett år Over 70% av verdiene transporteres inn og ut av landet over kjøl Brorparten av

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg.

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg. Sjømaktseminar 7 (2000) Hvordan anvender Norge Sjømakt sett fra et strategisk nivå av Viseadmiral Eivind Hauger- Johannessen, Stabssjef Forsvarets overkommando 1. september 2000 Innledning Norsk anvendelse

Detaljer

Et forsvar i endring

Et forsvar i endring 2015 t forsvar i endring FORSVARSSJFNS FAGMILITÆR RÅD 2 2 Innhold «Med oppdraget som er gitt og den beskrevne økonomiske rammen, vurderes det ikke å være mulig å legge frem en anbefaling om en struktur

Detaljer

Stillinger tillagt rett til bolig

Stillinger tillagt rett til bolig Stillinger tillagt rett til bolig 010100-01.01-005 FD/ FD-LED/ FD I BRIG/FKOM Nestleder Oslo 010100-01.02-005 FD/ FD-LED/ FD II BRIG/FKOM Nestleder Oslo 010100-01.03.02-005 FD/ FD-LED/ FD III/ OPERASJONS

Detaljer

Vi trenar for di sikkerheit

Vi trenar for di sikkerheit Viktig informasjon til innbyggjarane i Hordaland Forsvaret trenar på Vestlandet frå 11. til 23. november Vi trenar for di sikkerheit Noreg er eit langstrakt land med store avstandar og variert natur. For

Detaljer

Prop. 1 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Hovedmål

Detaljer

Orientering om Sjøheimevernet. Ved sjef SHVUKS, Kommandørkaptein Johan Lefstad

Orientering om Sjøheimevernet. Ved sjef SHVUKS, Kommandørkaptein Johan Lefstad Orientering om Sjøheimevernet Ved sjef SHVUKS, Kommandørkaptein Johan Lefstad Heimevernets hovedoppgaver Å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner, herunder: Styrkebeskyttelse uttak/rullering

Detaljer

For å starte med begynnelsen, så ble Sjøheimevernet opprettet i 1951 med en spesifikk oppgave for øyet:

For å starte med begynnelsen, så ble Sjøheimevernet opprettet i 1951 med en spesifikk oppgave for øyet: Foredrag i Sjømilitært Forum 290212 Kapt.lt. Jens Ch. Mikkelsen Mine damer og herrer Først la meg takke for invitasjonen, introduksjonen og denne muligheten til å fortelle litt om Sjøheimevernet i dag

Detaljer

Infomøte FD KJEVIKFAKTA.NO,

Infomøte FD KJEVIKFAKTA.NO, Infomøte FD KJEVIKFAKTA KJEVIKFAKTA.NO, POST@KJEVIKFAKTA.NO Hvorfor er Kjevikfakta invitert til FD? Vi mener at FMR ikke er kvalitetssikret mht en flytting av Kjevik. Dette har vi tidligere spilt inn til

Detaljer

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet

Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Direktiv for ivaretakelse av familier i Forsvaret. Familiedirektivet Forsvarssjefen fastsetter Familiedirektivet til bruk i Forsvaret. Oslo, 1. april 2009 Sverre Diesen General Forsvarssjef Metadata KORTTITTEL:

Detaljer

Fakta om For svaret 2013

Fakta om For svaret 2013 Fakta om For svaret 2013 Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk Sikkerhetspolitiske mål 2 Forsvarspolitiske mål 3 Forsvarets oppgaver 4 Regjeringens hovedprioriteringer 5 Internasjonalt samarbeid 6 Totalforsvaret

Detaljer

TOTALFORSVAR. Tanker om trusler og trygghet, forsvarsevne og forsvarsvilje

TOTALFORSVAR. Tanker om trusler og trygghet, forsvarsevne og forsvarsvilje TOTALFORSVAR Tanker om trusler og trygghet, forsvarsevne og forsvarsvilje fra ordførerne i to forsvarskommuner: MARIANNE BREMNES, HARSTAD NILS FOSHAUG, MÅLSELV TROMSØ, 11.01.2018 Totalforsvaret Fellesbetegnelse

Detaljer

Foto: Thomas Haga. Konseptutredning Sivilforsvaret

Foto: Thomas Haga. Konseptutredning Sivilforsvaret Foto: Thomas Haga Konseptutredning Sivilforsvaret Hvorfor konseptutredning? Endringer i trusselbildet Ulike oppfatninger om relevans og innretning (identitetskrise?) Økonomiske rammer Hva er sivilforsvar?

Detaljer

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets

Detaljer

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden Med inn i fremtiden En helhetlig vurdering av økonomi, kompetanse og fremtidsmuligheter fremhever som det beste alternativet for et samlet skolesenter i Luftforsvaret. Dokumentet Med inn i fremtiden er

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Distriktssjef Helge Orbekk HV09

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Distriktssjef Helge Orbekk HV09 «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Distriktssjef Helge Orbekk HV09 1 Bergenhus heimevernsdistrikt 09 Voss 5 nov 13 - KKL 2 Forutsetninger, prosedyrer kapasiteter

Detaljer

Bærekraftig kampkraft i nord

Bærekraftig kampkraft i nord Bærekraftig kampkraft i nord 19.08.2016 Troms-dokumentet ble lagt fram for ei uke siden. Det ble svært godt mottatt. Det ble berømmet for soliditet og helhetlig, nasjonal tilnærming. Kritikken gikk på

Detaljer

«Forsvarsleveranser»

«Forsvarsleveranser» «Forsvarsleveranser» Forprosjekt og hovedprosjekt Innledning/bakgrunn Analyse Visjon Mål Måloppnåelse Organisering Milepæls- og fremdriftsplan (Foreløpig) Budsjett 1 Innledning/bakgrunn Denne prosjektsøknaden

Detaljer

RAMMEAVTALE: Føreropplæring VEDLEGG A: LEVERINGSOMFANG Side 1 av 11 VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG

RAMMEAVTALE: Føreropplæring VEDLEGG A: LEVERINGSOMFANG Side 1 av 11 VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG VEDLEGG A: LEVERINGSOMFANG Side 1 av 11 VEDLEGG A LEVERINGSOMFANG VEDLEGG A: LEVERINGSOMFANG Side 2 av 11 1 Leveringsomfang 1.1 Innledning Denne rammeavtalen skal primært legge til rette for føreropplæring

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvaret FD FSJ Etikk i Forsvaret FMO FST FB FFI FLO Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HV FOHK Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Logistikk Styrkeproduksjon Operasjoner 1 2 Krigens folkerett

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

F-35 kampflybase på Ørland; det umulige som ble mulig!

F-35 kampflybase på Ørland; det umulige som ble mulig! F-35 kampflybase på Ørland; det umulige som ble mulig! Jon S Veel for Øivind Wathne, Senior stabsoffiser Valg av Ørland, tilfeldighetenes spill? Departementets interessentanalyse Luftforsvaret Ørland hovedflystasjon,

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tid: 10:00

Møteprotokoll. Kommunestyret. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tid: 10:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 22.09.2016 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Aina Borch Leder AP Torkjell Johnsen Medlem AP Mona

Detaljer