Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Transkript

1 Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem

2

3 Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet (HV) og Politireserven, og deres anvendelse ved behov for statlig forsterkning. 2. Vurdere om dagens organisering, grad av samordning og bruk av de tre kapasitetene er hensiktsmessig og tilstrekkelig effektiv for å ivareta samfunnssikkerhetsmessige behov i fredstid. 3. Vurdere ulike former for sammenslåinger, samordning og effektiviseringstiltak for å få den beste samfunnssikkerhetsmessige beredskapen ut fra de tilgjengelige ressursene. 4. Vurdere om det er behov for mer prinsipielle avklaringer knyttet til nærmere samarbeid mellom HV, Politireserven og Sivilforsvaret.

4 Utvalgets sammensetning Ann-Kristin Olsen, Fylkesmann, leder Morten Haga Lunde, Generalmajor Heidi Kløkstad, Politiinspektør Alfred Bjørlo, ordfører Ann Christin Olsen-Haines, avdelingsleder DSB Jon Halvorsen, sanitetssjef Geir Ellingsen, distriktssjef Sivilforsvaret, sekretariatsleder Svend Robert Berthelsen, seniorrådgiver DSB Ove Staurset, distriktssjef Heimevernet (HV 11)

5 Nasjonalt risikobilde

6 STATLIG FORSTERKNING AV GRUNNBEREDSKAPEN OVERORDNET MONITORERING IVERKSETTING LEDELSE STYRING-KOORDINERING FRIVILIGE ORG HEIMEVERNET POLITIRESERVEN SIVILFORSVARET FORSVARET KOMMUNER NØDETATER-AKTØRER MED BEREDSKAPSANSVAR GRUNNBEREDSKAPEN

7 Frå kvardag via kriser til krig Krig Væpnet konflikt Større uønskede hendelser Hverdags hendelser Grunnberedskapen Uønskede hendelser Sivilforsvaret Forsvaret Internasjonal, sivil bistand

8 Overordnet vurdering Det er ikke samfunnsøkonomisk fornuftig at det bygges opp ressurser i alle etater til å ivareta alle oppgaver ved store og komplekse hendelser som oppstår sjelden. Lokale og regionale ressurser skal være anvendt før statlig forsterkning inntrer. Statlig forsterkning ikke skal uthule den foreskrevne og forventede robusthet i grunnberedskapen.

9 Prinsipp for bruk av forsterkning Forsterking av hva? Materiell, personell og kompetanse Prinsippene om ansvar, likhet og nærhet må legges til grunn også i arbeidet med å tilpasse de fremtidige, statlige forsterkningsressursene. Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

10 Konklusjoner og anbefalinger

11 Politireserven avvikles De oppdrag den var tiltenkt å løse, kan i dag bedre utføres av andre. Når Staten pålegger borgerne tjenesteplikt til innsats til beste for samfunnet, er det en forutsetning at tjenesten fyller et reelt behov i samfunnet.

12 Sammenslåing SF / HV? HV som del av en sivil organisasjon? Uaktuelt Folkerettslige betraktninger tilsier at sammenslåing av HVog Sivilforsvaret ved at Sivilforsvaret inngår i ein militær organisasjon, er mulig Heimevernet og Sivilforsvaret har likevel så grunnleggende ulike primærfunksjoner at en slik sammenslåing ikke er hensiktsmessig. Konklusjon: Heimevernet bør fortsatt være en del av Forsvaret, og Sivilforsvaret bør være samfunnets primære sivile forsterkningsstyrke under et sivilt departement

13 Heimevernet Utvalget anbefaler en tydeligere bruk av Heimevernet til støtte for politiet i vakt- og sikringsoppdrag (objektsikring). Gjennom forhåndsplanlegging og samøvelser, vil en slik viktig forsterkning opptre forutsigbar og ensartet Prinsipielle spørsmål knyttet til anvendelse av militære styrker i fredstid må være avklart og formalisert

14 Sivilforsvaret: Omdanning til Statens beredskapsstyrke Utvalget anbefaler å opprettholde en statlig, sivil etat som har tverretatlig forsterkning som sitt primære ansvarsområde Sivilforsvaret må gis anledning til å fullføre sin omstilling fra krig til fredstidsoppgaver og innta en ny rolle: Statens beredskapsstyrke

15 Om Statens beredskapsstyrke Færre innsatsavdelinger med økt mobilitet, kapasitet og kompetanse til å håndtere store hendelser Halvere styrken, kraftig økning av opplæring og øving Må ha en funksjon før og etter, ikke bare under en hendelse Nærhet til kommuner og Fylkesmann - felles grenser med Fylkesmannen (og politidistrikt) Fremdeles underlagt DSB

16 De operative leveransene Infrastruktur og stabsstøtte for kriseledelse Infrastruktur på skadestedet, strøm og belysning Høykapasitets pumpe- og vannforsyning og lensing Understøtte søk og redning i urbane strøk(sammenraste bygninger) Beskyttelse og saneringsbistand forurenset skadested Vannrensning Mobilitet, også mellom distriktene, vei og terrengtilpasset

17 Statens beredskapsstyrke: Ledelse, koordinering og styring Spesielt krevende ved hendelser som er utfordrende geografisk eller tverrsektorielt Forventninger til en mer operativ og tydeligere definert ledelse av Statens beredskapsstyrke; DSB må ta det ansvar man faktisk er gitt - har det beste utgangspunkt for å se statlig forsterkning i en sammenheng Må bi mindre variasjoner mellom distriktene hva angår rolleforståelse og utøvelse av samfunnsoppdraget

18 Kompetanseheving i Statens Beredskapsstyrke Fast ansatte utgjør kjernen i organisasjonen Unik mulighet for å skape samarbeid og samvirke lokalt og regionalt Krever økt kompetanse Kompetente og motiverte tjenestepliktige Lenger grunnutdanning (6-8 uker) Felles faglig plattform Påbygningsdel med faglig spesialisering Vurdere link til fremtidig brannutdanning: Tjeneste i Statens Beredskapstyrke kan styrke rekruttering til Brannvesenet Bedre samordning med frivillig beredskap

19 Administrative og økonomiske konsekvenser Avvikling av krigsoppgaver vil frigjøre midler Halvering av styrken vil frigjøre midler Økt kompetansebygging/bruk av reststyrken vil kreve midler Nytt reglement for avlønning øker kostnaden Men viktigst Utvalget forutsetter at DSB i oppfølgingen utarbeider økonomiske analyser Vurdere om det er formålstjenelig at midler tildeles under eget kapittel i statsbudsjettet

20 Takk for merksemda!