nyheter tekst og foto

Transkript

1 2 torsdag 26. oktober 2017 leder Budsjettforslaget I går kunne rådmann Bodil Sivertsen presentere sitt forslag til økonomiplan for Som ventet bærer utkastet preg av de tøffe tidene vi fortsatt er inne i. Høy arbeidsledighet betyr reduserte skatteinntekter og økte utgifter til sosialhjelp. En viss optimisme er det likevel grunn til, men prognosene fram mot 2030 varsler likefullt mange krevende år. For selv med noe økning i inntekts- og formuesskatten, innføring av eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendom, samt et lavere investeringsbehov framover, vil drifts- og finansutgiftene øke mer enn drifts- og finansinntektene. nyheter Nå har jeg blitt bonde. Så mye penger er det ikke i dette, men det holder meg i aktivitet. Per Strand Kan posisjonens nei bli like bastant i år? Kommunene er som kjent lovpålagt å ha en rekke tjenester på stell, men den tøffe økonomiske situasjonen i Sandnes vil også det kommende året ramme både deg og meg direkte. Prisen på barnehageplasser øker, praktisk bistand i hjemmet blir dyrere, vann- og avløpsgebyrene øker og det samme gjør feiegebyret. For å nevne noe. De to siste årene har «omstilling» vært det gjennomgående mantraet i rådmannens budsjettforslag. Fortsatt må kommunen gjøre ting mer effektivt, men som rådmannen skriver i sitt utkast, har Sandnes «etter omstillingsprosjektet som er gjennomført lav ressursbruk og effektiv drift innen de fleste tjenesteområdene (...). Det vil være utfordrende å redusere driftsutgiftene ytterligere». Rådmannen har imidlertid en ny effektiviseringsplan på lur, og den vil hun realisere ved å ta 40 millioner kroner fra eksisterende fond og sette i et digitaliseringsfond. Hensikten med nyvinningen er å få fortgang i overgangen fra manuelle til digitale tjenester. Det betyr, enkelt sagt, å bytte ut mennesker med roboter på sikt. I tillegg vil rådmannen stabilisere gjelden i tråd med innutviklingen, og varsler strenge prioriteringer av nye investeringsprosjekter. Investeringsnivået i denne planperioden er følgelig 340 millioner kroner lavere enn i den forrige. Samtidig må inntektene økes. Eiendomsskatt var Sivertsens løsningsforslag i fjor, men den gang ble hun møtt med et bastant nei fra posisjonspartiene. Nå vil eiendomsskatt bli enda mer aktuelt, siden Nye Sandnes vil se dagens lys i planperioden. Forsand har som kjent eiendomsskatt på verk og bruk allerede, og dersom man i tillegg tar med næringsbygg, vil den nye kommunen høste inn 105 millioner kroner i eiendomsskatt fra Kan posisjonens nei være like bastant i år? Vil ikke fortsatt motstand mot eiendomsskatt være det samme som å si at skatten bør avskaffes i Forsand «bydel» fra 2020? Ser man for seg fortsatt eiendomsskatt i Forsand, men ikke i gamle Sandnes? Er det lov? Vil ikke det være blodig urettferdig? Derfor er det iallfall én ting vi kan trekke ut av rådmannens framlagte budsjettforslag: Debatten om eiendomsskatten er ikke over. Det hender je Da Per Strand (64) ble operert for prostatakreft for tre år siden, ante han lite om hvordan ettervirkningene skulle komme til å snu opp ned på mye av livet. Trond Eirik Olsen og foto KREFT: Det høres kanskje litt dumt ut, men det hender at jeg tenker at det beste ville vært å ikke operere og heller fått firefem år til med et greit liv. Selvsagt er jeg veldig takknemlig for at kreften ble fjernet og ikke har kommet tilbake, men ettervirkningene av operasjonen har dessverre ført til at mye av livskvaliteten er redusert. Jeg er ikke lenger i stand til å gjøre mye av det jeg gjorde før, sier Strand. Gammel før tiden Vi møter Strand hjemme i stua i Mølledalen på Stangeland. Ved første øyekast er det lite som tyder på at den tilsynelatende veltrente mannen har vært syk og sliter med ettervirkninger av kreftoperasjonen for tre år siden der både prostata og lymfeknuter i lysken ble fjernet. Det er et vanskelig og tabubelagt tema, men Strand velger likevel å være åpen om problemene. Jeg sliter med hjerteflimmer og infeksjon i en fot. Det sistnevnte er en direkte følge av at lymfeknuter ble fjernet og dette gjør at jeg nå er avhengig av å gå med en spesialstrømpe på foten. Når jeg skal sove er jeg også avhengig av å ha en spesialsydd strømpe for foten, sier han og fortsetter: I tillegg kommer problemer med vannlating. Jeg går med lommene fulle av truseinnlegg og sørger for å oppholde meg i nærheten av et toalett. På toppen av dette sliter jeg også med impotens. Det blir litt som å føle at man blir gammel før man egentlig er det. Tøffe ettervirkninger For Strand kom kreften som lyn fra klar himmel da han for tre år siden fikk vite at han hadde prostatakreft av den mer hissige typen. Problemer med vannlating på nattetid gjorde at han kontaktet lege og de første undersøkelsene ga ingen klare indikasjoner, men en senere klinisk undersøkelse viste at alt ikke var som det burde. Da svarene på celleprøven kom ble han kalt inn til hasteoperasjon. Jeg ble operert på Hamar og operasjonen gikk greit. Jeg ble liggende et par dager på sykehuset og det var først på hjemturen Partipolitisk uavhengig lokalavis som kommer ut hver tirsdag og torsdag. TIPS OSS:

2 10 Nyheter torsdag 26. oktober 2017 Rådmannens forslag til økonomiplan Malmheim-rektoren: Svært beklagelig at skolen Rektor Espen Nielsen ved Malmheim skole ble en skuffet mann da han så rådmannens budsjettframlegg i går. Frode M. Gjerald BUDSJETTET: I sin forrige økonomiplan ønsket rådmann Bodil Sivertsen å bruke 62 millioner kroner på en utvidelse av Malmheim skole. Utvidelsen ble også vedtatt da skolebehovsplanen var til behandling i bystyret sist måned. Men i sitt nye forslag har rådmannen likevel ikke funnet penger til Malmheim. Det skaper reaksjoner. Både elever og ansatte har sett fram til å få bedre arbeidsforhold. Dagens skolebygning er 100 år og holder ikke den standarden som en skole bør ha. For oss er dette ugunstig og svært beklagelig, sier rektoren, som selv var til stede under budsjettpresentasjonen i Fredheim arena. Ønsker seg fortsatt eien FREDHEIM: Fredheim var nok en gang arenaen da rådmann Bodil Sivertsen la fram sitt budsjettforslag. Rådmannen ønsker seg eiendomsskatt i Nye Sandnes fra Budsjettforslaget bærer ellers preg av stram økonomi, men uten kutt og nye større investeringer. Andreas Kydland og Trond Eirik Olsen BUDSJETT: I går la rådmann Bodil Sivertsen fram sitt forslag til budsjett for kommende fireårsperiode. Det er et budsjett uten kutt, men heller ikke med de store investeringene. Rådmannen var under framleggelsen klar på at kommunen i dag står foran tøffe tak der den i framtiden må øke inntektsnivået for å takle fremtidige utfordringer og hun peker på eiendomskatt som et mulig fremtidig middel selv om hun vet at det fra politisk hold neppe vil gå gjennom. En sammenslåing med Forsand vil gi Sandnes kommune muligheten til å innføre eiendomsskatt for hele den nye kommunen med samme skattesats som Forsand har. Det gis anledning til å utvide eiendomsskatten til også å gjelde næringsbygg. Dette er anslått å gi 105 millioner i inntekter fra 2020, påpeker rådmannen i sitt budsjettforslag. Sandnes og Forsand blir én kommune fra 1. januar Det blir da opp til det nye bystyret i den nye kommunen å ta stilling til om eiendomsskatten videreføres i nye Sandnes. Økende gjeld Rådmannen peker i sitt budsjettforslag på positive faktorer som høyere anslag for oljeinvesteringene fra 2019 og synkende arbeidsledighet med større optimisme i næringslivet som faktorer som kan gi bedre skatteinngang de nærmeste årene, men dette er neppe nok til å få kommunen opp til målet om et netto driftsresultat på tre prosent. Framskriving av inntekter og utgifter fram mot 2030 viser at selv med noe økning i inntekts- og formueskatten samt innføring av eiendomsskatt på verk bruk og næringseiendom og lavere investeringer vil drifts- og finansutgiftene øke mer enn drifts- og finansinntektene, fastslår rådmannen i sitt budsjettforslag. Lånene som kommunen må betjene ved hjelp av frie inntekter vil øke fra 2,9 milliarder kroner i 2017 til 3,9 milliarder kroner i I samme periode øker rente og avdragsutgiftene med til sammen 91 millioner kroner. Det er nødvendig å stabilisere gjelden i tråd med inntektsutviklingen. Det er derfor nødvendig med strenge prioriteringer av investeringsprosjekter. Lavere investeringsnivå Budsjettet som rådmannen la fram inneholder, som tidligere nevnt, ingen større kutt, men det åpnes heller ikke for nye større investeringer. Investeringsnivået i denne planperioden er 340 millioner kroner lavere enn forrige planperiode og summerer seg opp til 3,66 milliarder kroner for perioden I perioden skal det investeres i rehabilitering og nybygg av skolebygg, barnehagebygg og idretts og svømmehaller samt bygg innen omsorg og boligsosial handlingsplan. Det er også avsatt midler til investering til nytt rådhus og et nytt parkeringsanlegg i nærheten av Ruten. I 2013 var beregnet vedlikeholdsetterslep i Sandnes på 1,5 milliarder kroner. Dette beløpet er redusert til 909 millioner kroner i 2017.

3 torsdag 26. oktober 2017 Nyheter 11 blir utsatt Årsaken til utsettelsen er at Malmheim skole har blitt dyrere enn først antatt. Prisen har steget fra 62 millioner kroner i fjorårets økonomiplan til 123 millioner kroner. Derfor mener vi at det må tas en ny gjennomgang av prosjektet og setter av to millioner kroner til et forprosjekt, sier rådmannen. «Kjipt» og «ugunstig» er ord Nielsen bruker for å beskrive hvordan utsettelsen oppleves. Utvidelsen er noe vi har snakket om og gledet oss til her på Malmheim, både elever, foreldre og ansatte, sier Espen Nielsen. SKUFFET: Rektor Espen Nielsen synes det er trasig at den planlagte utvidelsen må vente. domsskatt Bygg som selges forsvinner ut av dette tallet. Digitalisering I inneværende økonomiplan er det vedtatt kutt på 220 millioner kroner og tjenesteområdene skal fortsatt kutte til sammen 40 millioner kroner fram mot Rådmannen viser til at Sandnes etter harde runder med omstillingsprosjekter har nådd en grense der det vil være ytterst utfordrende å redusere driftsutgiftene ytterligere. Noen av innsparingskravene skal derfor innfris ved hjelp av digitalisering, effektivisering av administrative oppgaver samt bruk av velferdsteknologi som kan bidra til innovasjon og selvbetjeningsløsninger for innbyggerne. For å få dekket inn budsjettet blir man også denne gangen nødt til å ta av kommunens dispensasjonsfond. Rådmannen foreslår også å omdisponere 40 millioner kroner av dette fondet til et innovasjonsog digitaliseringsfond. Dette er en måte å møte framtiden på som kan gjøre oss mer effektive. Bredden av kommunale tjenester er stor, og digitalisering kan bidra til bedre tjenester jevnt over, sier rådmannen. Her kan raskere svar på søknader og selvbetjeningsløsninger nevnes som eksempler. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men det er et virkemiddel for å gi bedre tjenester, sier Bjarte Våge som nylig startet som digitaliseringssjef i kommunen. En forutsetning for bruken av dette fondet er gevinstrealisering. I tillegg til det som tas av dispensasjonsfondet legges det opp til å bruke 15 millioner kroner fra driftsbudsjettet og 90 millioner kroner fra investeringsbudsjettet i planperioden til digitaliseringsprosjektet. Dette betyr budsjettet for deg Har du barn i barnhage eller trenger praktisk bistand i hjemmet må du regne med å betale mer neste år. Foreldrebetaling SFO er uendret på kroner 2860 per måned. Foreldrebetaling barnehage økes fra kroner 2730 til kroner 2910 per måned. Praktisk bistand i hjemmet øker med mellom 1,3 og 2,5 prosent. Husleien i kommunale boliger økes fra 5967 til kroner 6050 per måned. Matabbonement i omsorgsboliger er uendret på kroner 3139 per måned. Trygghetsalarm for de med lavest inntekt er uendret, øvrige får en økning mellom 1,8 og 2,4 prosent. Egenbetaling for undervisning ved kulturskolen er uendret. Leie av idrettsanlegg er uendret. Betalingssatser i svømmehaller er uendret. Større investeringsprosjekter Slik vil rådmannen investere i årene som kommer. Ferdigstillelse står i parentes. Skole Figgjo skole, nybygg, kr 288 millioner (vår 2019) Skeiene ungdomsskole, utvidelse og oppgradering, kr 232 millioner (1. trinn juni 2018 og 2. trinn mars 2019) Ny ungdomsskole Bogafjell, kr 268 millioner (august 2020) Skaarlia skole, kr 205 millioner (august 2023) Hana skole, kr 89 millioner (august 2023) Sviland skule, kr 136 millioner (2020) Digital satsing 1 til 1 digital enhet for alle elever og ansatte i Sandnesskolen og trådløs infrastruktur, kr 56,5 millioner (2018) Barn og unge Langgata 72 helsestasjon, kr 35 millioner (2019) Levekår Nye sykehjemsplasser Lunde, kr 3 millioner til prosjektering (2023) Nye sykehjemsplasser Rovik, kr 3 millioner til prosjektering (2025) Bofellesskap for unge funksjonshemmede med 14 plasser, kr 61 millioner (2021) Nytt avlastningssenter med barnebolig, kr 146,7 millioner (2018) Nytt aktivitetssenter Vågsgjerd, kr 84 millioner (2020) Beregningsgrunnlaget i plansaksgebyrene er endret for å kunne gi et riktigere gebyr til store næringsplaner uten mye bebyggelse. Endringer i byggesaksgebyrene består i hovedsak av noen mindre justeringer og at de små tiltakene som tiltakshaver selv kan søke om blir billigere. Oppmålingsgebyrene øker med omtrent 20 prosent. Nytt gebyrregulativ for seksjonering. Forbruksgebyr vann øker med 9,8 prosent. Forbruksgebyr avløp øker med 13,2 prosent. Tilknytningsgebyr for vann og avløp øker med 10 prosent. Renovasjonsgebyr er uendret. Feiegebyr øker med tre prosent. Nytt hovedbygg for rusvernet på Soma, kr 82,5 millioner (2018) Boligsosial handlingsplan, samlet gjennomføring i planperioden, kr 397,6 millioner Kultur og byutvikling Digitalisering av byggesaksarkivet, kr 9,4 millioner (2018) Langgata 76, utskiftning av tak, utvendig rehabilitering, kr 7,5 millioner (2018) Teknisk/VAR Iglemyr svømmehall, kr 233 millioner (2019) Giskehallen, rehabilitering av svømmehall og Giskehallen 1, kr 99 millioner (2020) Omlegging kulvert Stangelandsåna, kr 51 millioner Sanering VA Foren-området, kr 50 millioner Kommunens fellesområde Nytt rådhus, kr 406,5 millioner (oktober 2018) Sentrum parkeringsanlegg A8, kr 72 millioner (2019/2020) Ruten byrom, teknisk plan og utomhusplan, kr 195 millioner (2020/2021) IKT investeringer for kr 26 millioner i perioden Kapitaltilskudd til pensjonskasser, kr 17,3 millioner årlig Sandnes eiendomsselskap KF ENØK-tiltak, samlet gjennomføring i perioden, kr 36,9 millioner. BLA OM

4 12 Nyheter torsdag 26. oktober 2017 Rådmannens forslag til økonomiplan JOBB FØRST: Varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) mener det aller viktigste er å ha folk i arbeid. Foto: Andreas Dirdal Kydland STØ KURS: Ordfører Stanley Wirak har stått for mange åpninger de siste årene. Nå legger rådmann Bodil Sivertsen opp til færre investeringer. Men budsjettforslaget viser fortsatt stø kurs, mener ordføreren. Foto: Frode Olsen ÅPNE FOR EIENDOMSSKATT: Senterpartiets Sofie Margrethe Selvikvåg er spent på hvordan det neste bystyret ser på eventuell videreføring av eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendommer når Sandnes og Forsand slås sammen i Foto: Trond Eirik Olsen Jeg er 99 prosent enig Men ordfører Stanley Wirak (Ap) vil ikke spå om det blir eiendomsskatt når Sandnes og Forsand blir én kommune. Andreas Dirdal Kydland RÅDMANNENS BUDSJETT- FORSLAG: Dette budsjettforslaget viser stø kurs mot fortsatt velstand for byen. Rådmannen viderefører de politiske signalene, og jeg stiller meg 99 prosent bak budsjettforslaget, er ordfører Stanley Wirak (Ap) sin første reaksjon etter at rådmann Bodil Sivertsen onsdag la fram sitt forslag til budsjett for perioden Hva tenker du om bildet rådmannen tegner av framtiden med og uten eiendomsskatt? Vi har bestemt at det blir det nye bystyret som skal ta stilling til spørsmålet om eiendomsskatt i nye Sandnes, så det blir ikke noe eiendomsskatt i det endelige budsjettet som skal vedtas i høst, sier han. Noen tanker må du vel ha? Rådmannen peker tydelig på at kommunen vil ha 105 millioner kroner mindre å rutte med dersom en ikke tar i bruk eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendom i den nye kommunen. Ja, men de pengene mangler vi bare dersom vi ikke foretar oss noe. De siste seks årene vi har styrt byen viser at vi gjør noe annet, svarer ordføreren. Ellers er dette et godt budsjettforslag. Dessuten mener jeg vi er gjennom det verste. Arbeidsledigheten går ned, vi opplever mer tilflytning til Sandnes, det er full fart i boligbyggingen, vi er en attraktiv by å bo i, og næringslivet ser på Sandnes som en attraktiv kommune. Flere folk i arbeid betyr at skatteinngangen vår øker, sier Wirak. Bra forventningene dempes Varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) tar rådmannens signaler om innføring av eiendomsskatt med knusende ro. Rådmannen sier det ikke er en omkamp om eiendomsskatt, men jeg tolker det nok litt som det. Men eiendomsskatt er ikke et tema. Det er opp til det nye kommunestyret å avgjøre. Samtidig er dette 22. gang jeg hører i budsjettforslaget at det er umulig å drive Sandnes uten eiendomsskatt, men hvert år har vi klart det. Resultatene blir ofte bedre enn det rådmannen legger opp til, sier Borgli. Selv synes jeg det er bra vi har en rådmann som demper forventningene og skisserer noen skyer på himmelen, ellers hadde politikerne tatt helt av, legger varaordføreren til. Også han er ellers enig i de store linjene i rådmannens budsjettforslag. Det viktigste er at folk har jobb og betaler skatt. Har vi det, ligger alt til rette for en god kommune de kommende årene, sier han. Flere folk i arbeid betyr at skatteinngangen vår øker. Ordfører Stanley Wirak (Ap) Vi er åpne for eiendomsskatt Senterpartiets Sofie Margrethe Selvikvåg innrømmer gjerne at kommunen skulle hatt mer penger å rutte med, og mener det blir vanskelig å nå målet om et netto driftsresultat på tre prosent uten eiendomsskatt på verk, bruk og næring når Sandnes og Forsand blir én kommune. Vi har hele tiden vært åpne for å innføre eiendomsskatt når det trengs, men i samarbeidsavtalen mellom posisjonspartiene har vi gått med på å legge det til sides sammen med andre politiske temaer, sier Selvikvåg. Men så er dette opp til det neste bystyret å avgjøre, og da kommer det an på hvem som samarbeider med hvem. Vi mener i hvert fall at bildet rådmannen tegner ikke kommer til å bli bedre, sier hun. Ellers finner hun mye å glede seg over fra rådmannens budsjettforslag. Vi klarer å være framoverlente, på tross av stram økonomi. Særlig gledelig er det at rådmannen har funnet rom for tiltak som miljøvaktmestere og flere varig tilrettelagte arbeidsplasser for en gruppe som gjerne ikke er blant de som roper høyest. At vedlikeholdsetterslepet er redusert så mye som det er (fra 1,5 milliarder i 2013 til 990 millioner kroner i 2017), er også gledelig. Det er ikke bare tall, for det betyr mye for de som skal bruke byggene det er snakk om, enten det er skoleelever eller arbeidstakere, sier Selvikvåg.

5 torsdag 26. oktober 2017 Nyheter 13 Det blir tøffe tak framover Thor Magne Seland (H) mener det politiske miljøet i langt større grad må evne å samarbeide i framtiden. Andreas Dirdal Kydland RÅDMANNENS BUDSJETT- FORSLAG: Jeg tenker at det kom få overraskelser i rådmannens budsjettforslag. Som rådmannen selv sier, så er det lite rom for nye prosjekter og driftstiltak, sier Høyres gruppeleder Thor Magne Seland kort tid etter at rådmannens forslag til budsjett var presentert på Fredheim Arena. Vi er helt enige med rådmannens prioriteringsliste hvor de fire punktene tidlig innsats, helse og sosial, boligsosial handlingsplan og digitalisering dras fram som de viktigste. Samtidig sier rådmannen tydelig at vi må løfte blikket ut over fireårsperioden. Til nå har vi hatt et politisk styre som styrer fra år til år. Det må vi slutte med, noe rådmannen sier mer eller mindre rett ut selv. Vi må begynne å tenke på hva som er konsekvensene i de lange linjene, noe som er musikk i våre ører. Det er den eneste måten å styrke kommunens økonomi og tjenester på. Da må vi slutte med intern kjekling oss politikere imellom og slutte å være hårsåre på småsaker. Vi må løfte og dra de store linjene, slik vi har gjort på boligsosial handlingsplan og når vi har prioritert sykehjemsplasser enstemmig i bystyret. Vi må legge planer som kan stå seg fram til 2030, for det vil bli tøffe tak framover Thor Magne Seland (H) Tøffe tak Seland trekker videre fram at han tror det blir tøffe tak de kommende årene, noe han mener synliggjør behovet for langsiktige planer i enda større grad. Vi må legge planer som kan stå seg fram til 2030, for det vil bli tøffe tak framover. Konjukturbarometeret til regjeringen viser det samme. Vi har en regjering som har gitt oss mye midler, og vi ligger mye bedre an på vedlikeholdsetterslepet enn hva jeg hadde trodd, ikke minst ved hjelp av regjeringens tiltakspakke som jo viser at det slår ut på bunnlinjen vår når vi får oppgradert byggene våre og får nye bygg med mindre vedlikehold. For det er driftskostnader som knekker kommunens rygg, ikke investeringene. Så alt i alt mener jeg rådmannen gir et tydelig bilde til oss politikere, så er det opp til oss å si hvordan vi vil forvalte det bildet. Jeg håper politikerne gjør som rådmannen sier og ser et lenger perspektiv og i de lenger linjene. Vi må slippe til med innspill Ordfører Stanley Wirak uttaler at han er 99 prosent enig budsjettforslaget rådmannen har lagt fram. Hva tenker du om det? Da er vi sjeldent enige, ordføreren og meg, og det er lovende. Rådmannen kommer med en tydelig bestilling til politikerne og sier at det må tenkes på en annen måte. Dersom ordføreren også ser dette, så skal vi være 99 prosent innstilt på å samarbeide for å finne de beste løsningene. Det betyr kanskje at posisjonspartiene må begynne å høre på oss 30 prosent av tiden framfor null, slik det er i dag, for et samarbeid fordrer faktisk at det er mulig å komme med innspill, sier Seland. Bla om for flere reaksjoner på rådmannens budsjett. LANGSIKTIGHET: Høyres gruppeleder Thor Magne Seland nikker enig til rådmannens oppfordring om å tenke langsiktig. Foto: Trond Eirik Olsen BLA OM

6 14 Nyheter torsdag 26. oktober 2017 Rådmannens forslag til økonomiplan MER GRØNT: MdGs Erlend Kristensen skulle gjerne sett flere klima- og miljøtiltak i rådmannens presentasjon. Foto: Andreas Dirdal Kydland Liker mye av det de ser FRYKTER KUTT: KrFs Oddny Helen Turøy frykter for hvordan framtiden ser ut dersom Sandnes ikke tar i bruk eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendom. Foto: Frode Olsen Rådmannen høster mye skryt for sitt forslag til budsjett. Men noen spørsmålstegn sitter opposisjonspolitikerne igjen med. Andreas Dirdal Kydland RÅDMANNENS BUDSJETT- FORSLAG: Jeg er glad for at rådmannen ikke legger inn flere kutt. Grunnen til det, er at hun tar inn eiendomsskatt. Dersom den ikke tas i bruk, er jeg redd det blir flere store kutt i framtiden, og det er ikke mange årene fram til det, sier SVs Heidi Bjerga. Samtidig legger ikke budsjettforslaget opp til flere stillinger i Sandnes. Det er det behov for. For de ansattes del er det fortsatt store utfordringer. De blir skvist på å jobbe mye mer enn de burde om vi skal tenke de skal vare til de går av med pensjon, legger hun til. Hun trekker fram stor glede over at rådmannen foreslår å etablere ti nye plasser innen varig tilrettelagt arbeid. Det er en sak vi har løftet mange ganger. Behovet er større enn de ti plassene, men dette er et godt signal, sier Bjerga. Hun trekker videre fram at hun håper eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendommer videreføres når Sandnes og Forsand slås sammen, og ber kommunen må huske på menneskene når stadig mer skal digitaliseres i framtiden. I iveren må vi ikke glemme at møtet mellom mennesker er viktig og avgjørende for mange. Forhåpentligvis klarer vi finne en mellomting, sier hun. Savnet mer klima og miljø Erlend Kristensen i MdG hadde håpet på flere konkrete klima- og miljøtiltak i rådmannens budsjettforslag. Men nå var dette en kort presentasjon, så det er ikke dermed sagt at det ikke ligger noen klimaog miljøtiltak i det detaljerte budsjettforslaget, sier han kort tid etter presentasjonen. Jeg synes digitaliseringsfondet høres spennende ut. Det er viktig at vi følger med i tiden, og vi ser mye forbedringspotensial i dette. Samtidig er det viktig at vi er edruelige i innsparingsprosessene og ikke bare blir en billig kommune. Vi må også være en bra kommune, sier Kristensen. Han roser ellers rådmannens budsjettforslag og mener mye av innholdet vitner om en langsiktig tankegang. IKKE FLERE STILLINGER: SVs Heidi Bjerga mener budsjettforslaget ikke legger opp til flere arbeidsstillinger i Sandnes. Foto: Frode Olsen Jeg frykter at konsekvensen uten eiendomsskatt betyr at vi må spare inn på alle tjenesteområdene. Oddny Helen Turøy (KrF) Frykter flere kutt Kristelig Folkepartis Oddny Helen Turøy er glad for at det ikke ligger inne nye kuttforslag fra rådmannen. Men vi ser at utgiftene øker og inntektene minsker framover. Jeg frykter at konsekvensen uten eiendomsskatt betyr at vi må spare inn på alle tjenesteområdene. Det bekymrer meg kjempemye, for vi kan ikke spare inn mer på tjenestene våre. Det blir ikke gode tjenester overfor innbyggerne, sier Turøy. Hun synes rådmannens forslag om å etablere et digitaliseringsfond, som skal gjøre flere tjenester digitale i framtiden, virker spennende. For skolenes del blir det nok ikke store økonomiske gevinster, men jeg tror læringsutbyttet kan bli veldig bra. Så er det gledelig at tidlig innsats fortsatt ligger inne, selv om vi aller helst skulle sett enda mer penger her, sier hun. Sandnesposten har forsøkt å få en kommentar fra Venstres gruppeleder Tove Frantzen, men lykkes ikke med det før deadline onsdag.