Raviner i Skedsmo kommune forvaltning og vern

Transkript

1 Raviner i Skedsmo kommune forvaltning og vern Hilde Birkeland, Miljørådgiver, Skedsmo kommune Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1

2 Skedsmo kommune både liten og stor En kommune i vekst! Over innbyggere Kommunearealet utgjør 77,2 km2 Lillestrøm bystatus i 1998 Tettstedene Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Skjetten, Leirsund Grenser til Oslo og Lørenskog i vest, Rælingen i syd, Nittedal og Gjerdrum i nord, Sørum i nordøst og Fet i øst. (Variert næringsliv og ca arbeidsplasser) Skedsmo kommune er kvartærgeologisk todelt med en del areal ovenfor marin grense, og en del nedenfor marin grense. Under marin grense finnes store flommarkssletter som leirelvslettene og et utpreget ravinelandskap. Mye av ravinelandskapet som er kjent på Romeriket, finnes også igjen i Skedsmo kommune. Mange raviner imidlertid ble fylt igjen på 80- og 90 tallet. Dumping av masser i noen av ravinene også fra Gardemobanen. En del rasutsatt grunn, også noe kvikkleire. 29/10/2015

3 / Politisk vedtak om en plan for vern av raviner! Behandling av Kommunestyrets budsjettforslag : Vedtak: «Rådmannen legger fram en egen plan for vern av raviner». Dette var egentlig et verbalforslag men bygget på et solid grunnlagsmateriale, og ble vedtatt med 37 mot 9 stemmer. Notater: Arbeid med kartlegging av ravinene i Skedsmo startet for alvor med Miljøplanlegger Lise Økland (en fantastisk illustratør), med en viktig og grundig rapport i 1995: «Ravinene i Skedsmo en naturfaglig undersøkelse». Viktige bidragsytere i denne forbindelsen var: Birgitta Prøis (Lærer, Tidl. NLH, var på denne tiden engasjert hos kommunen) og botaniker Jan Wesenberg sto i hovedsak for vegetasjonskartleggingen. Forsker Lars Erikstad (NINA) var viktig for de kvartærgeologiske vurderingene. Politisk vedtak om å ikke ødelegge flere raviner i Allerede i 1995 ble det konstatert at Skedsmo hadde en «restproblematikk» når det gjaldt raviner og flere av ravinene har vært/og er stadig under press for utnyttelse/«sikring» og oppfylling. I noen tilfeller har det vært behov for avbøtende tiltak/sikring ved skred/utglidning. I denne rapporten ble 15 områder ble utpekt som særlig viktige.

4 Utredningen «De åpne arealer» og politisk vedtak om «Høyt prioriterte LNF-områder» i 2006 (notater på side 5) Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 4

5 Notater til lysbilde nr. 4 Skedsmo kommune gjennomførte kartlegging og verdisetting av naturtyper i flere av ravinene i 2001/2002. Nå har vi kommet til 2006 i forkant av dette har kommunen (ledet av Sigrid Louise Bjørnstad) jobbet med utredningen «De åpne arealer» Hensikt med utredningen: Kommunen ønsket en politikk for kommunens ubebygde arealer. (I forbindelse med utarbeidelsen av planprogram for kommuneplanarbeidet ble det enighet om å inkludere et kapitel om ubebygde arealer, på samme måte som et kapitel om tettstedsarealer). Den skulle legge grunnlaget for en forvaltning som sikrer at natur- og kulturverdier vernes mot inngrep og nedbygging. Utredningen De åpne arealer - Vurdering av landskapselementer i Skedsmo ble lagt fram for Formannskapet som en del av grunnlagsmaterialet for rulleringen av kommuneplanen ( ). Utredningen samler resultatene av tidligere kartlegginger av grøntsonene (1995), ravinene (1995) landskap, kulturlandskap og kulturminner (1997) og registreringer av biologisk mangfold/viltkartlegginger (2002). Den er utarbeidet av en arbeidsgruppe internt i kommunen. Det var et ønske om å lage en utredning (temaplan) for landskapet, som kan legge grunnlaget for å identifisere arealer som bør gis ulik grad av vern gjennom kommuneplanprosessen. Arealene skulle inkluderes i kommuneplanens arealdel, og skal gi langsiktige avgrensninger for ubebygde arealer. Politisk vedtak : 1. For forvaltningen av kommunens åpne arealer markeres med Høyt prioriterte LNF- områder med skravur i kommuneplankartet, og det fastsettes tilhørende planbestemmelser I dag: De viktigste ravineområdene inngår her som «Høyt prioriterte LNF-områder» (Ny betegnelse: «Særlig angitt hensyn»). Ravineområdene varierer fra helt lokale til klart regionale verdier. De to største sammenhengende ravineområdene, Farseggen/Bølerområdet og ravinesystemet mellom Solberg og Nitelva, Tveita/Møyen innehar regionale verdier. 5

6 Ravinedal sårbar naturtype (notater på s.7) Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 6

7 Notater til lysbilde nr. 6 En ny vurdering av status ble utført i 2011 (Siste sjanse/biofokus). Etter 2011 ble Ravinedal Nasjonalt vurdert som en sårbar naturtype i Norsk rødliste for naturtyper i I tillegg er det kommet nye anbefalinger for verdisetting og faktaark om verdifulle naturtyper. I 2013 skulle arbeidet med kartleggingen videreføres med Ravinerapporten fra Biofokus Honnør til Ulrika Jansson: 1) Beskrivelse av ravinedaler som geomorfologiske enheter 2) Markering av «tradisjonelle» naturtyper som naturbeitemark, gammel løvskog etc. i tråd med DN-håndbok 13 (2007). Resultat: Av naturtypelokalitetene er 22 ravinedaler, (26 inkl. hensynsområder). Verdiene fordeler seg på: -(A) Svært viktige lokaliteter 7 stk. Rød -(B) Viktige lokaliteter 6 stk. Grønn -(C) Lokalt viktige lokaliteter 9 stk. Gul I tillegg ble 4 vurdert som hensynsområder, men uten å nå opp til kravene i faktaarkutkastet for ravinedal Vår konklusjon: Helhetlige ravinesystem er vanskelig å ta vare på (pga. at landskapet har stykket de opp veier, infrastruktur, bekkelukkinger, rassikring ol.) Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 7

8 Endringer i ravinelandskapet Notater: Bilde øverst er fra en studentoppgave (2013) fra Høyskolen i Sogn og Fjordane (Landskapsplanlegging), som tar for seg reduksjonen av ravinelandskapet fra 1955/1967 til 2009 i kommunene Skedsmo og Rælingen. Den viser endringen i jordbrukspolitikk og samfunnsutvikling i kommunene. Oppgaven viste at hele 31% av ravinearealet i Skedsmo var endret i perioden og trolig ennå mer i årene siden Den største endringen for begge kommunene var til kategorien «jordbruk» (66 % i Skedsmo). Bildet nederst viser at også media har satt fokus på at folk opplever behov for rassikring i utsatte områder. Spesielt i nærheten av kjente kvikkleireområder. 8

9 Eksempel «Rassikring» - Bråteravinen (notater på s. 10) Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 9

10 Notater fra lysbilde nr. 9 Notater: Men: det har ikke vært bare enkelt å ta godt vare på helhetlige ravinesystemer som er i bevegelse, og som også i noen tilfeller kan minne mer om «dumpingplasser» for hageavfall, søppel, bygg- og rivingsavfall. For noen så er en ravine mer å anse som «en sprekk egnet for å fylle noe i». En del av ravinene som ble kartlagt i 1995 er nå (dessverre) fylt igjen. Dette gjelder blant annet Bråteravinen (som tidligere gikk for å være av regional verdi). Her ble det mer og mere sikringsarbeider pga. de hadde bygget for nærme ravinekanten. Oppfylling av Bråteravinen. Ikke så fullgodt eksempel på et «vellykket tiltak»: -Kalles «rassikring» og er en gjenfylling av Bråteravinen, en ravine som miljøplanlegger lenge kjempet for, ikke minst fordi den var en B-lokalitet i naturtype-kartleggingen. - Oppfyllingen pågår nå. - Området er regulert til boligområde. Noen raviner har vi heldigvis også lykkes med å ta bedre vare på. Asak-området. Delvis Tveita/Møyen Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 10

11 Massehåndtering i praksis Massehåndtering har hatt «mange navn» i vår kommune: Rassikring Oppfylling/bakkeplanering/bedre driftsforhold og avling i jordbruket Støyvoll/sikkkerhetsvoll Anleggsvei Tildekking av søppelfyllplass/innkapsling forurenset grunn Unntaksvis massedeponi Det heter aldri «Næringsvirksomhet» eller Vi vil tjene penger Skjer ofte i LNF- /Høyt prioritert LNF-områder Massene er svært ofte bygg- og anleggsmasser, med blant annet.: Inerte masser Rene, naturlige masser Naturlige masser med forhøyet innhold av enkelte tungmetaller Lettere forurensede masser Forurensede masser Rivningsavfall Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 11

12 / Skjerping av kommunens krav (notater på s. 13) Generelt: Motvirkning av bekkelukking åpne vannveier lokal håndtering av overvann. Hyppigere krav til geotekniske grunnundersøkelser Konsekvenser av klimaendringer (villere, våtere vær). Tilpasninger til et endret klima skal beskrives i reguleringsplanene. Ved plassering av nye masser skal dokumentasjon av massenes innhold og potensielle fare for forurensning til omgivelsene (inkl. fremmede arter) foreligge.

13 Notater til lysbilde nr. 12 Notater: Massedeponier er svært ofte utfordrende og ressurskrevende saker, sett fra bygningsmyndighetenes side. Spesielt noen tema gjør det krevende: - Frister for ferdigstillelse - Entreprenør som går konkurs - Massene er ikke bare «rene naturlige masser», nei - Det fylles opp for mye - Anleggets varighet. Vi har spesielt dårlig erfaring med tiltak som drar ut i tid, - anleggstiden blir lengre enn opprinnelig planlagt, og det fylles ofte på mer enn planlagt. Sluttdato overholdes ikke. Muligheter for styring fra kommunens side: I et planfaglig perspektiv finnes det muligheter for å styre dette gjennom: - kommuneplan, både med arealformål i plankartet og gjennom planbestemmelsene, - og i detaljreguleringsplan (både kart og bestemmelser) Raviner, Krav: Mot raviner byggegrense på minimum 20 m. Utvidet krav til feltundersøkelser - Ved rassikring i ravine: geoteknikers minimumsanbefaling Viktige landskapskvaliteter skal bevares Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 13

14 Ny kommuneplan (notater på s. 15) Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 14

15 Notater til lysbilde nr. 14 Notater: Nylig vedtatt kommuneplan den ! Hensynssoner (med skravur): -Soner med «Særlig angitt hensyn» - til landbruk, friluftsliv, landskap, natur- og kulturmiljø (tidl. kalt Høyt prioriterte LNF-områder) (svart skravur) -Fare, ras, skred og flom (rød skravur) Krav til Geotekniske grunnundersøkelser -Vern etter Naturmangfoldloven (svart skravur) Planbestemmelser: Landskap: «Tiltak skal ikke føre til skade for viktige kvaliteter ved karakteristiske landskapselementer». Oppføring av bygninger og anlegg inntil raviner er ikke tillatt nærmere enn 20 meter fra ravinens topp knekkpunkt (overgang fra tilstøtende terreng mot ravineskråningen). Er ravinen dypere enn 20 m, skal avstanden økes slik at den tilsvarer ravinens gjennomsnittlige dybde langs tiltaket. Der geotekniske undersøkelser fastslår at det er nødvendig å sikre eksisterende bygninger eller anlegg, skal bare geoteknikers minimumsanbefaling for oppfylling tillates. Fysiske krav til tiltak: Mot raviner gjelder det en byggegrense på minimum en avstand tilsvarende dybden på ravinen, minimum 20 meter fra knekkpunkt ravine/flatt terreng. Bekker med årssikker vannføring er avmerket i kart og angitt med hensynssoner. (Klimatilpasning). Bekkelukking er ikke lov Masseforvaltning krav til godkjenning av kommunen (ved oppfylling, deponering, uttak). Krav til levering til godkjent anlegg ved deponering, og krav til reguleringsplan ved ønske om deponering. 15

16 Plan for vern av Raviner i Skedsmo - i prosess (notater på s. 17) «Vil tilrettelegging for å tilgjengeliggjøre det verneverdige, samtidig komme til å ødelegge verneverdiene»? Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 16

17 Notater til lysbilde nr. 16 I Skedsmo: Arbeidsprosess for en bred gjennomgang av en planmessig sikring av ravinene blir et viktig år! Vedtatt plan!?! Arbeidsgruppe med representanter fra Plan, Byggesak, Kommunalteknikk, Geodata, Kultur, Landbruk m.fl. Starter arbeid i Temakart? Mer spesifikke planbestemmelser til de ulike områdene? Hva med Tilrettelegging og fremkommelighet for allmennheten?: Men med bedre synliggjøring av alt det fine så vil vi måtte forvente at flere ønsker å se ravinene også. Betyr det også tilrettelegging? Og i hvilken grad? -Vil tilrettelegging for å komme til det verneverdige samtidig ødelegge verneverdiene? Vi ønsker å se ravinene mer som et system men dette er veldig utfordrende! Også fordi ravinene (som vann) er aktive systemer og strekker seg over kommunegrensene (eks. Nittedal, Sørum, Fet). Vi i Skedsmo som er opptatt av miljø og landskap, men strever med å ta vare på f.eks. Tuterud-ravinen (sør-øst for Tveita/Møyen). Der det er blitt bygget boliger for tett innpå ravinen. Generelt: Forsikringsselskapene har varslet at de vil kunne komme med regresskrav til kommunene ved tillatelse til «usikker utbygging». Temaet aktualiseres ennå mer gjennom at klimaet endrer seg raskere mer intense nedbør Klimatilpasninger. Samtidig er det «ravinenes natur» at de skal kunne rase.. NB! Det er blitt poengtert at raviner er en viktig naturtype som i særlig grad kan bidra til hjelp med Klimatilpasninger for Samfunnet (regulerende tjenester). (= sikrer mot erosjon av jordsmonn gjennom mye vegetasjon som vokser der). NINA-rapport 1157 «Naturtyper i Klimatilpasningsarbeid». Kommunene trenger hjelp fra regionale/statlige myndigheter til å ta vare på spesielt verdifulle raviner som griper inn gjennom flere kommuner!! Behov for Problematisering: -Hvilket lovverk kan det vernes etter? Er det Kun PBL? I følge FM så gjelder følgende hvis det skal kunne vernes etter Naturmangfoldloven: -Frivillighet fra grunneier, -Lokaliteten må ha minst regionale og helst nasjonale verdier, -eks. skograviner med høye naturverdier og 17 velvillige grunneiere gode muligheter. FM er rette myndighet for å kjøre slike prosesser.