OBS! Invitasjon og påmelding til elevstemnet 05. juni Sjå siste side!

Transkript

1 Avis for elevlaget ved Møre Folkehøgskule, årgang Matauk, til nytte og glede. S. 6 Nye tilbod frå kulturreiser i 2010! S. 10 Besøk av kamp- sportmeister frå Kina! S. 12 OBS! Invitasjon og påmelding til elevstemnet 05. juni Sjå siste side! Elevstemnet er i år særskild for dei som var elevar/tilsette skuleåra: 1949/50, 1959/60, 1969/70, 1979/80, 1984/85, 1989/90 og 1999/2000 Bli med Adventura Vatn til klasserommet i Rossåa i Ørsta, vått, vilt og vakkert. 1 s

2 Innhald side Kjære folkehøgskule-vener! Helsing frå styreleiar 2 Seks veker på tur i det sørlege Afrika. 3 Siste rapport frå Håp-skulen 4 Nytt prosjekt i Kina 5 Matauk 6 Nyoppussa rom for for dataspeling 7 Kordagar med Prots 7 Besøk frå Mozambik. 8 Ut i verda med kulturreiser 10 Internatliv i teikneserieform 11 Konsert med Quest 11 Kinesisk kampsport. 12 Fornying på kjøkkenet 13 Ørsta, - slik elevane opplever det 14 Elevpadling, vilt, vått og vakkert. 16 Et annerledes valgfag 18 Elevstemnet 19 Påmelding til elevstemnet 20 Postboks Ørsta Adr.: Kyrkjegt. 48 Tlf: E-post: kontor@more.fhs.no Nettsider: Utgjevar; elevlaget v. Møre Folkehøgskule Trykk: Møre Folkehøgskule Redaktør og lay out: Einar Opsvik Folkehøgskulen er i stadig utvikling og endring. Som de kan sjå av linjene vi har ved skulen i dag, er ingen av dei meir enn 10 år, og det er heile tida eit krav om fornying og vidareutvikling. Likevel er det nokre element som ligg fast. Vi er lokalisert i ei vakker bygd på Sunnmøre Ørsta - og naturen rundt skulen er vårt utvida klasserom. Bruk av naturen har heile tida vore eit berande element i undervisninga ved skulen. Vi har ei målsetting om at alle våre elevar skal få eit forhold til lokalområdet til Møre Folkehøgskule. Vi har felles utflukter til alle fjelltoppane vi kan sjå frå skulen, vi er tre dagar på Standalhytta, utforskar Dollsteinhola, vandrar over og seglar rundt fugleøya Runde, ruslar i bygatene i jügendbyen Ålesund og besøker Atlanterhavsparken. Å nytte nærområdet er viktig, særleg fordi dei aller fleste elevane ved skulen kjem frå andre fylker enn vårt, og mange kjem nettopp fordi dei vil oppleve noko anna enn det dei har vakse opp i. Dei aller fleste som har vore elever ved skulen vil kjenne igjen grunndraga i ein skuledag Vi møtes til morgonsamling kl 8.30 elevar og lærar. Her har vi opprop, allsong, ord for dagen og meldingar om kva som skal skje i næraste framtid. Elevane har ansvar for vask av gangar og fellesareal. Dette skal vere ferdig før morgonsamling. I tillegg til å delta i reinhaldet ved skulen, må kvar elev ha kjøkkenteneste servere og vaske opp etter middag, og ha ansvaret for kveldsmat saman med tilsynslærar. Elevkvelden er også ein tradisjon vi har vidareført. Elevane er ivrige i arbeidet med å lage til elevkveld og det ligg nok litt prestisje mellom dei ulike linjene i å lage den beste elevkvelden. Elevkveld treng ikkje vere ein tradisjonell elevkveld med program frå scena, men kan likegjerne vere karneval, uteaktivitetar, sketsjar og konkurransar. Til tross for at linjeprofilen ved skulen er kraftig endra, er dei evigvarande folkehøgskule verdiane med fellesopplevingar og samhald kanskje meir aktuelle enn nokon gong før. I tillegg til å drive med tradisjonell folkehøgskule har Møre Folkehøgskule i over 10 år arrangert kulturreiser til ulike mål i heile verda. Det starta med turar til Kina, og sidan har det utvikla seg til reisemål over heile verda. I 2010 har vi på programmet turar till Kina, Tibet, Peru, sykkeltur i Ungarn, Istanbul / Kappadokia, Silkevegen i Kina, Egypt og India / Nepal. Nytt av året er turen til India og Nepal som vil bli avvikla i november. India som vert kalla verdens største demokrati, er eit svært spennande reisemål. Som for mange av dei andre reisemåla, strekk ord og bilete ikkje til for å beskrive opplevingane under reisa. Bli med og opplev lydane, luktene, smaken, det yrande folkelivet, trafikken og kulturoplevingane. Gå inn på heimesida vår drøym deg vekk, og bli med Møre Folkehøgskule ut i verda! Venleg helsing Odd A. Steinvåg Rektor Elevlaget ved Møre Folkehøgskule er aktivt og er m.a. med på å gi ut denne avisa. Nye og gamle medlemmer kan betale inn årspengar på kr. 150,- til kto.nr.: Adr.: Boks 14, 6151 Ørsta 2

3 Hei Knut Adventura Afrika Seks veker med opplevingar og innsats! I seks veker er elevane i klassa Adventura Afrika, i Mosambik, Swaziland og Sør Afrika. Dei dreg frå Gardermoen i midten av februar, og er heime til påske. Opplegget i år er mykje likt dei tre siste åra; besøk hos musikkgrupper, kunstnarar, studentgrupper og skular. Elevane skal innom museum, kyrkjer, landsbyar og storbyar. Og sjølvsagt vert det og tid til både badeliv og safari. Dei siste åra har høgdepunktet for elevane som har vore med på den store Afrikaturen vore dei to vekene då dei har gjort nytte for seg på barneheimar og andre institusjonar for hjelpetrengande. I år skal elevane delast i tre grupper i tre av vekene på turen. Nokre skal vere på Manzini Youth Care Centre, ein institusjon for heimlaus ungdom i Swaziland. Nokre elevar skal bu to veker på landsbygda i Swaziland, og ta del i skulearbeid, handarbeidsgrupper, jordbruk og anna landsbyliv. Dette skjer i samarbeid med eit community project som Shewula Mountain Camp driv. Fem elevar skal opphalde seg i Maputo, hovudstaden i Mosambik der dei skal ha aktivitetar for gateborn og andre vanskelegstilte born. Her skal dei bu heime hos mosambikanske familiar, og kjem såleis svært tett inn på den afrikanske kvardagen. Gjennom skuleåret har klassa samla inn pengar som ein har fått frå småjobbar og sal av gåvekort. Elevane har fått sjå at små beløp kan gjere stor skilnad i kvardagen. Frå møta med born på institusjonar 3og i hjelpeprosjekt, sit ein og att med gode minner om livsglede, livslyst og tru på framtida. Takk til alle som har bidratt med pengar på konto Vi skal sjå til at kvar krone kjem til nytte!

4 Nytt håp for for små kinesarar på Håp-skulen! Lilong Håp-skule Møre Folkehøgskule har sidan 2004 hatt kontakt og vore støttespelarar for Lilong Håp-skule i Kina. Skulen ligg i Guangxi-provinsen, i Sør Kina, ved den vakre Li-elva. Folk her er stort sett fattige bønder og bidrag frå Kinaklassa ved folkehøgskulen har vore til stor hjelp. Klassa Kina-Midtens Rike har besøkt skulen kvart år sidan Møtet med kinesiske elevar og lærarar har for mange vore dei sterkast inntrykka på den lange kina-turen som klassa er gjennomfører i vårsemesteret. Ved sidan av å møte elevar og lærarar bidreg folkehøgskulen sine elevar med litt engelskundervisning. Kontakt og leik er og noko som blir sett stor pris på. Under opphaldet blir to og to elevar blir invitert på middag heim til foreldre til barna på skulen. Å kome så tett innpå menneske som lever under heilt andre vilkår enn vi gjer her heime, er både ei spanande, sterk og spesiell oppleving, - sjølv om kommunikasjonen på kinesisk er svært vanskeleg. Skule utan fråvær! Elevane ved Lilong Håp-skule set stor pris på skulen sin, mange har lang skuleveg, men fråværet i undervisninga er omtrent lik null. På tross av vanskelege økonomisk tilhøve er det fasinerande å møte born som er så tilfredse og blide. Skulen har vore i elendig forfatning, og der har ikkje vore midlar korkje til vedlikehald, undervisnings materiell eller møblar. Elevane har samla inn pengar i Ørsta; laga tombola, samla inn og panta flasker og tent pengar på jobbar i nærmiljøet. Det har og vore i gang ei fadderordning for born som er knytt til Lilong Håp-skule. Personar som har deltatt på skulen sine reisekurs-turar, har og kome med sjenerøse pengegåver til skulen. Dei innsamla midlane har ikkje blitt sendt til Kina, men klassa hatt med med pengar når dei er på vitjing, og alt har gått direkte til ting som skulen har hatt stort behov for. Ein har m.a. kjøp inn undervisningsmateriell, skrivesaker og skrivebøker. Behovet for eit bibliotek var svært stort, og elevar og reisande har i stor grad vore med på å bygge opp eit grunnlag for dette på skulen. Det har og blitt kjøpt inn keyboard og andre musikkinstrument, og ikkje minst har det blitt kjøpt inn etterlengta sportsutstyr. Denne skulen hadde korkje innlagt vatn eller straum. Midlar frå Ørsta har m.a. gått til å grave ein brønn slik at ein får friskt vatn. Mur rundt skulen og ein port har kome på plass med friske midlar frå Noreg, og dugnadshjelp frå lokalbefolkninga. Draumen oppfylt Mest av alt har det vore behov for ein heilt ny skulebygning. Å manøvrere i byråkratiet i ein kinesisk provins er ikkje enkelt. Lærarane ved Håp-skulen har fått god hjelp frå folkehøgskulen sin kinalærar til å skrive fleire søknader om støtte til å føre opp ein ny bygning. Til slutt har dette lukkast. Bidrag til eigenkapital frå Ørsta og tilskot frå det offentlege i Guangxi-provinsen har ført til at ein i fjor fekk realisert draumen om ein ny skule. Dette er ei stor forbetring frå dei falleferdige og vindaugslause husa ein hadde til rådvelde frå før. Den nye skulen har tett tak, og den har nye dører og vindauge og betonggolv. Isolasjon og oppvarming derimot er det ikkje snakk om, - straum er dyrt. Om vinteren er det kaldt og om sommaren er det varmt, inne og ute. Oppstilling utanfor den nye skulebygningen. 4 Nye fine pultar i nytt hus.

5 Den nye skulen som M;øre Folkehøgskule er med å støttar. Årets Kina-klasse frafor den nye skulen som vi arbeider for å støtte. Nytt skuleprosjekt. Lilong håp-skule har no fått god hjelp og kan i langt større grad enn tidlegare stå på eigne bein. Møre Folkehøgskule har derfor tatt fatt på eit nytt prosjekt, ein skule som ligg i Guizhou-provinsen i sør-vest Kina. Skulen har 120 elevar, ligg i eit fjellområde, frodig og vakkert, men der er lite jord som kan dyrkast, og svært mange er fattige. Skulen ligg i eit område med minoritetsfolk, og miaofolket dominerer byen der denne skulen ligg. Dette er ein ny skulebygning som i utgangspunktet ser fin ut på utsida, men den har ingenting innvendig. Skulen er bygd med midlar frå ein sjenerøs lokal kinesisk doner, som nytta alle sparepengane sine på dette. Før den nye skulen kom opp for eit par år sidan hadde ein berre skulehus av rishalm, leire og med jordgolv. Eit nytt bygg er ei stor forbetring. Likevel er behovet for å fylle huset med m.a. møblar, stolar og pultar stort. For to år sidan vedtok den kinesiske staten at skulegang og skulebøker skal vere gratis for alle. Skrivesaker, og skrivebøker må folk halde borna sine med sjølve. Å bidra med midlar til denne skulen er ikkje lett. Dei har ikkje telefon eller internett så kommunikasjonen er vanskeleg. Møre Folkehøgskule har kontaktar i nærleiken som kan hjelpe oss med å halde kontakt med skulen, slik at vi kan arbeide med å finne ut korleis og kva hjelp denne skulen treng. Pengeinnsamling Elevane ved Møre Folkehøgskule arbeider gjennom skuleåret med å samle inn pengar til skulen. Pengane blir tatt med til Kina, og nytta direkte til prosjekt og til å dekke behov som skulen har. Ingenting går bort i administrasjon, men alt går direkte til innkjøp og tiltak på skulen. Lærarar og administrasjon ved skulen ynskjer seg m.a. PC og internett, og ikkje minst skrivebøker, noko som staten ikkje dekkjer. Det er både kjekt og meiningsfullt å arbeide for å hjelpe andre når ein sjølv møter opp og bidreg direkte, og ser korleis pengane blir brukt! Danseoppvising i tradisjonelle festdrakter til ære for gjestane frå Norge. 5

6 Matauk Tidleg i skuleåret vart ordet matauk introudsert for dei nye elevane. For mange elevar var dette både eit ukjend ord og ukjend fenomen. For dei fleste av dei tilsette er dette ein naturleg del av kvardagen; å ete og gjere nytte av alt som finnast i naturen av bær, sopp, frukt, fisk og ved, - oftast som gratis ressursar. Elevane trossa med godt humør regntunge haustdagar og tok laust på oppgåvene med friskt mot. Det er ei stor utfordring å sysselsette meir enn 90 elevar med meiningsfulle aktivitetar som skal gje både læring og konkrete resultat. Ikkje alle får prøve alt, men alle tar del og bidreg på ulike felt. Gruppene vart sett i gang med plukking av bær, sopp og frukt, nokre drog på fisketur og ei gruppe fekk prøve seg med motorsag og øks. For at resultatet av arbeidet skal bli synleg og kome til nytte er etterarbeidet og viktig. Store mengder med sopp og bær vart foredla på kjøkkenet og elevane får dette tilbake som syltetøy og sopprettar utover hausten. Mange haustar nye erfaringar med å gjere opp fisk og lage m.a. fiskekaker. Tre som er felt på skulen sitt området har blitt kappa og mange har fått kjenne på varmen ein produserer når alt skal kløyvast med øks, pakkast i sekkar og løftast og leggast til tørking. Eigenprodusert ved varmar ekstra godt på peisen i kalde januardagar. Dagane med matauk har vore både god og lærerike, med uvande arbeidsoppgåver og resultat som smakar og varmar meir enn ein gong. Helle i kledeleg andtrekk, verneutsyr og motorsag Skogen er full av sopp, - m.a. traktkantarell i store mengder. INTERNETTADRESSER: Møre Folkehøgskule Kulturreiser: Overnatting Kinaklassa Bilag i Aftenposten Afrikaklassa Meir om Ørsta Folkehøgskulen

7 Nyoppussa rom for dataspel og film For å unngå av elevstovene skal bli okkupert av dataspelentusiastar har skulen lagt til rette eit eige rom i underetasjen som er innreidd spesielt til lanverksemd, dataspel og permanent opprigging av konsollar. Dette rommet hadde stort behov for oppussing, og heldigvis har skulen initiativrike og arbeidsvillige elevar. I haust har kreative sjeler lagt mykje arbeid og innsats i planlegging og utsmykking av data-rommet i kjellaretasjen på annekset. Rommet vart tømt og mange kveldar gjekk med til teikning og finmotoriske malingsøvingar. Elevane har tatt utgangspunkt i kjende figurarar frå ulike dataspel og nytta desse til illustrasjonar på veggane. Bileta har blitt kopiert til overheadfolie, og så projisert på veggen. Deretter har dei teikna, kopiert og måla med stor nøyaktigheit. Resultatet er imponerande flott! Utsmykkinga på vegga skaper ei fin ramme rundt aktivitetane i rommet. Ei mengd med møblar er og kome på plass slik at ein og kan nytte rommet til å sjå film. Alle veggar i rommet dekorert med kjende figurar frå ulike dataspel. Syng, syng, syng og ver glad! Det knyter seg både spenning og nervøsitet til kordagane med Prots. Mange i foreldregenerasjonen kjenner truleg til denne nestoren i norsk kordireksjon, men for elevane er det eit nytt bekjentskap. Det er ikkje mange av elevane som har sunge i kor før dei kom til Møre folkehøgskule, og dagane med song og øving blir såleis ei oppleving. Gymsalen er arenaen for øvingane og alle skal vere med. Det er få ting som skaper så mykje glede og latter, og som å vere med å skape klangen i eit kor. Nokre oppdagar ei stemme dei aldri har kjent, og nokre må kjenne på at ein nærmar seg grensene for kva ein vil vere med på. Resultatet etter berre tre dagar med intensiv øving er imponerande; vakre klangar, gode rytmer og ein gjeng med 7 ungdommar som er enno meir samansveisa enn før. Full konsentrasjon om stemmer og klang i gymsalen.

8 Besøk frå Mosambik Hausten 2009 har vore litt spesiell for klassa Adventura-Afrika. I ca. seks veker har klassa og skulen hatt besøk av ein av skulen sine gode kontakt personar i Maputo, hovudstaden i Mosambik. Othello kom saman med ein kamerat, Antonio, til Møre folkehøgkule rett etter haustferien og var aktiv her fram til 01. desember. For å kunne arrangere tur til Sør-Afrika og Mosambik der kjem tett innpå lokalbefolkninga er ein avhengig av personar som har eit rikt kontaktnett, er utadvend og kjenner dei lokalt tilhøva. Othello er ein slik person. Adventura-Afrika er kvart år i Maputo og her er førbuingane som Othello gjer viktige for utbyttet av turen. I haust ynskte han å kome på besøk til Norge og skulen har hatt glede av hans nærvær i mange veker. Othello og Antonio har blitt kjende med elevar, lærarar og ikkje minst fått smake litt på Sunnmørsnaturen ikledd ulike vèrrammer; både regnfull haust og vakker snø seinhaustes. Dei har bidratt med mykje i både i Adventura-Afrika klasssa, men og i dei andre klassene. 8 På besøk på Fjellstua i Ålesund, saman med rektor. På ski for første gong!

9 Sidan portugisisk er språket i Mosambik har han lært frå seg ein del grunnleggane fraser på portugisisk som det kan vere godt å ha med seg. Han har generøst delt sine kunnskapar og erfaringar om afrikanske kultur og levemåte. Othello sitt engasjement er i stor grad knytt til bruken av Capoeira. I sitt daglege arbeid med gatebarn i Maputo nyttar han denne spesielle dans / kampsport aktiviteten svært mykje. I tillegg brukar dei dans, folklore, teikning og teater som verkemiddel. Det er og gjennom dette arbeidet han har kome i kontakt med Antonio. Dei kjem frå ulike stader i Mosambik men har møttest gjennom sitt felles engasjement i Capoeira og sosial arbeid i Maputo. Saman har dei brukt mykje tid i haust på å trene Capoeira med Afrika-klassa. Dei andre klassene på skulen har og fått ein smakebit på denne særprega biten av afrikansk kultur. Othellom hadde og med utstyr til å lage det spesielle strengeinstrumentet som blir nytta til å lage musikken til Capoeira. Dei opplever sterkt ulikskapane mellom ungdommar i Norge og i Mosambik. I Norge gir rikdomen ein store valmuligheiter, medan ein må kjenpe både for utdanning og arbeid i Mosambik. Forholdet til lærarane sine er og svært ulikt. Medan ein i heimlandet har stor ærefrykt for læraren har ein her i langt større grad eit kameratsleg forhold. Dei to ungdommane frå Mosambik har hadde flotte dagar og gode opplevingar i Ørsta, og var svært takksame då dei vende heim i starten av desember. Elevane i Adventura-Afrika-klassa møter dei igjen på sin seks vekes tur i februar mars. Kva er Capoeira? Capoeira er ei blanding av dans, musikk og sjølvforsvar. Med røter frå dei svarte sin kamp mot slaveriet i Brasil, gjer ein bevegelsane til rytmer av afrikanske trommer, tamburin og det brasilianske strenginstrumentet Berimbau. Capoeira er i dag nasjonalsport i Brasil. Capoeira blir utført i ein sirkel kalt "roda". I "roda'en" bytter deltakarane på å "spele" to og to i sirkelen der ein utfordrar kvarandre og improviserar med grunnbevegelsane i Capoeira; spark, unnvikelsar og akrobatiske rørsler. Dei andre deltakarane akkompagnerer med rytmer, sang og klapping, før det igjen blir dera tur i roda'en. Capoeira er allsidig, morosam og effektiv trening. Gjennom Capoeira opparbeider ein smidigheit, styrke, koordinasjon og musikalitet. Det er utfordrande og krev mot og strategi, men er ikkje-aggressivt og har mer til felles med leik og spel enn kamp. Harmoni mellom musikk og rørlse i Capoeire gir fornya energi og ei kjensle av velvere i kropp og sinn. Capoeira passar like godt for barn og ungdom som for kvinner og menn. Capoeiratrening med Adventura Afrika 9

10 Bli med MF kulturreiser i 2010 Tibet; 22. mai 06. juni Peru; 21. juni 06. juli Ungarn sykkeltur; 30. august 10. september Kina / Silkevegen ; september Kappadokia / Istanbul; oktober Egypt frå A til A; 25. oktober 05. november India / Nepal; andre halvdel av november. (dato kjem seinare) Til alle turane vert det arrangert kurskveldar på skulen før vi reiser og etter at vi kjem heim. Her lærer vi meir om reisemåla, om historie, språk, daglegliv mm. Vi legg og vekt på det å verte kjende med kvarandre, så vi har ei god matykt på samlingane. Kursopplegget er gratis, vi tek kun betaling for servering. Du er velkommen til å ta del på turane våre sjøl om du ikkje kan vere med på forkursa. Ta kontakt med oss på tlf.: / , E-post: kurs@more.fhs.no 10 Meir informasjon og påmelding elektronisk på våre internettsider;

11 Internatliv i teikneserieform. Valfag teikneserie er alltid populært, og Tilet formidlar her ein liten smakebit av det elevane har produsert hausten Eit av tema som dei har hatt som oppgåve å animere er internatliv: Konsert med frijazzbandet Quest. Geir Hjorthol i svært fri dressur. 11 Ein heilt vanleg onsdagskveld i oktober, kan ein frå store opplevingar på Møre Folkehøgskule. Musikken som fri-jazz bandet Quest lagar og presenterer, er kanskje ikkje det fleirtalet av dagens elevar lyttar mest til, så dette konserten var ei utfordring å fortære for ei fullsett peisestove. Bandleiar Geir Hjorthol losa publikum igjennom ei lang ytk med nye klangar og improviserte rytmer. Dette bandet spelar ikkje låtar eller songar, men strekk. Det er lydbilete som strekker seg utover, og malar stemningar og landskap. Musikarane har planlagt nokre rammer og gjort nokre avtalar i forkant, men det meste blir skapt der og då, og er resultatet av kommunikasjon, dugleik og dagsform. Stort sett alle elevar møtte fram til ei spesiell stund med undring og nye opplevingar.

12 Møre Folkehøgskule og klassa Kina-Midtens Rike, fekk i hausten 2009 besøk frå Kina. An Jiyong er ein røyn kampsportlærar og utøvar og han hadde mykje å tilføre både kinaklassa andre klasser ved skule. Nedafor følgjer ein liten rapport frå opplevingane elevane i Kina-Midtens Rike har hatt saman med An Jiyong. An Jiyong An Jiyong er en velkjent og respektert læremester i kampkunsten kung-fu.han har undervist kung-fu i kina ved universitet i Beijing siden I tillegg til dette har han ved flere anledninger reist rundt i verden for å undervise utlendinger i denne kampkunsten. Akkurat dette var grunnen til at Jiyong kom til Ørsta, til Møre Folkehøgskule og til klassa An Jiyong kommer opprinnelig fra Beijing, hovedstaden i Kina. Som barn slet han mye med helsen, og det var da kung-fu trådde inn i livet hans. Kung-fu går veldig mye på det å trene koordinasjon og balanse, altså kroppskontroll. I tillegg til dette er det hard fysisk trening, og det var nettopp av denne grunnen Jiyong bestemte seg for å prøve det ut. Han var lei av å være syk, og da han var 7 år gammel begynte han å trene kung-fu for å forbedre helsen sin. Da Jiyong opplevde at kung-fu hjalp, ble han mer og mer fascinert av kampkunsten. Helt siden den tid har han vært en ivrig utøver at kunsten, og i dag er han en annerkjent skikkelse i 12 An Jiyong med oppvisning for elevane i gymsalen. kung-fuens verden. Han er også professor ved universitetet i Bejing, der han daglig underviser i kampkunsten. Selv trener Jiyong 3 til 4 timer daglig, i tillegg til at han underviser 6 timer om dagen.

13 Ingelin og Sunniva, - kanskje ikkje så veldig aggressivt... Her på skolen har vi totalt hatt 9 treningsøkter med Jiyong, der hver treningsøkt hadde en lengde på to timer. I treningen fikk vi lære om pustemetoder, oppvarming, kampteknikker og bruk av redskaper som staver og kniver. Vanskeligheten på de forskjellige øvelsene varierer, men de fleste er enige om at stavkamp var det mest artige. Møtet med Jiyong har bydd på nye opplevelser for begge parter. Selv om kinaklassen er de som har trent mest med Jiyong, har de andre linjene også fått prøve seg. Marit og Bård med fin stil. Jiyong sin første tur til norden har vært full av nye inntrykk. Han synes at vi nordmenn var veldig engasjerte når det kom til undervisningen hans. Videre mente han at vi var veldig gjestfrie og åpne. Naturen var også noe han var imponert over, spesielt det at den var såpass uberørt og lå så tett inntil bebyggelsen. Maten, på den andre siden, mente han var noe ensidig. Selv om kommunikasjonen har vært en hindring fra tid til annen, har vi hatt mange morsomme stunder sammen. Jiyong har både vært med på bowling og på fjellturer sammen med elever og lærere. Han har alltid et smil på lager og det virker som han har hatt det bra her hos oss. På søndag skal Jiyong forlate oss, og i anledning til dette skal vi ha en avskjedsfest i morgen. Vi i kinaklassen skal overrekke ham en gave som en takk for alle opplevelsene Jiyong har bydd på. Kina Midtens Rike Bård Aasland og Jens Tepstad Fornying på kjøkkenet! Møre Folkehøgskule har stadig utfordringar knytt til oppussing og fornying, og kjøkkenet stod no for tur. I vinterferien og i perioden etter vinterferien framover mot påske er dei fleste elevane på reisefor ulike stader i verda. Vaktemeister og kjøkkepersonalet nytta derfor høvet til å pusse opp. Lasse, Ellen og Ingeline tok sjølv turen til Ikea og handla skuffer og skap til skulen. Vaktmeistrane samane med kjøkkenpersonalet har stått for motering. Lasse og Kjetil har lagt flis og skal i skrivande stund ta til på inngangspartiet til kjøkkenet. Nytt inngangsparti og nytt opplegg for plassering av skitne koppar og fat, skal gje betre flyt i ekspedering av oppvask. Auka trivsel og auka effektivitet er resultatet av mange dagar med dugnadsinnsats og varierte arbeidsoppgåver for kjøkkenpersonalet. 13

14 Kva inntrykk får nye elevar av Ørsta? Korleis ser ein austlending eller trønder på Ørsta, Sunnmøre, naturen og kulturen? Nedanfor følgjer ein fyldig artkkel frå ein av årets elevar som formidlar inntrykk frå dei to tre første månadane på skulen. Staden mellom fjell og fjord, med rånarar og sunnmøringar, sjølve inngangsporten til Sunnmørsalpane. Her er vi om lag 100 vidt forskjellige menneske frå det ganske land. Kva vi gjer her? Går på folkehøgskule, vel! No har vi levd saman i to månader. Alle har fått nye vener, nokre få heldige ein kjærast og endå færre (forhåpentlegvis) har fått uvener. Vi har skapt oss ei eiga lita verd midt mellom E39 og Kyrkjegata. Men kva med verda utanfor? Kva veit vi om Ørsta? Ta på vernebriller og anti-bac, og bli med på å titte ut av bobla vår eit lite bel! Det fyrste ein ser når ein kjem til Ørsta, er fjella. Det alpine fjellandskapet, som for augeblikket har snø på toppane, er eit vakkert skue. Gjester frå andre land let seg jo så klart imponere, men når til og med vi nordmenn let oss imponere, DÅ er fjella verkeleg flotte! Saudehornet (1303 moh.) er eitt av dei næraste fjella. På står det at ein er ingen rett ørsting om ein ikkje har vore ein tur på Saudehornet. Sjølv om Kolåstinden (1432 moh) ikkje er den høgaste toppen, blir han omtalt som kongen blant fjella i Ørsta. På same nettside kan ein lese om fleire av dei høgaste toppane. Skårasalen med 1542, Slogen 1564, Jakta 1588, Smørskredtindane 1630, Kårdalstindane 1470 og Kvitegga 1691 moh. Men heftige fjellturar er ikkje einsbetydande med mange høgdemeter. Ein kan klatre opp på Finger n eller gå opp på Lidalsnipa, og få eit bra adrenalinkick for det. Molladalen er eit av dei mest kjende fjellområda i Sunnmørsalpane. Her finn ein mange ville og kvasse tindar. Adventura-linjene har fått nokre smakebitar av den sunnmørske fjellheimen og eg trur eg trygt kan seie at vi likar det vi har sett og opplevd så langt! Til dei som ikkje er frelst av fjella rundt oss slapp av! Det finst mang ein ting å gjere utan fjellsko på føtene. For eksempel skal det visstnok vere veldig gode fiskeforhold her. Ikkje berre i fjorden og i fjellvatna, men laksefisking i elvene snakkast det godt om. Om du ikkje likar å fiske, så kan du jo i staden hoppe uti vatnet og ta deg eit forfriskande bad i lag med fiskane. Og når vi først er i det våte element, så må vi vel kanskje nemne at hamna ved Amfi-senteret, er Ørsta sitt svar på Aker brygge. Den er ein del av den nye hamneparken, Ørsta Hamnepark, som vart ferdig i 2007, og vart i 2002 kåra til ei av dei beste småbåthamnene i landet. Så kast loss og hiv o hoi! På Ørsta si skryteside på nettet ønskjer Bondalseidet Ski- og Friluftssenter oss velkomne til eit moderne skisenter med utfordringar og løyper for alle. Eit snøsikkert skitrekk, med sesong frå desember og heilt til mai/juni. Fantastisk! Her er glimrande forhold for frikøyring på både telemark- og alpinski. 14

15 Og for kakaoelskaren; dei har både kioskar og varmestover (merk: fleirtal). Til og med stolheis kan dei by på. Kan det bli betre? Ja, det kan faktisk det. Fordi her er det også opptrakka langrennsløyper for dei som vil gå på bortoverski. Til slutt ein godbit til dei ekstreme av oss: Frå toppane rundt heisanlegget fins det flotte startpunkt for hangglidarar og paraglidarar. Er du ikkje født med ski på beina, har Ørsta andre sportsarenaer du kan boltre deg på. Her er blant anna kunstgrasbane, fotball- og friidrettstadion, symjehall og bowling. Ivar Aasen sentralt plassert i Ørsta. Men nok fysisk aktivitet. La oss heller snakke om Ivar Aasen. Ørsta sin stoltheit. Bygda sin store son. Mannen som samla inn dialektar frå det ganske land og blanda det saman til eit heilt nytt skriftspråk, nemleg det vi no kallar nynorsk. Så som ein hyllest til deg, Ivar her er ein artikkel på nynorsk. Mange veit ikkje at Ivar Aasen kom frå Ørsta. Underteikna høyrde til i den kategorien for to månader sidan, men no veit eg betre enn som så. For det tok jammen ikkje lang tid før eg skjønte kor han kom frå. På veg gjennom Ørsta sentrum for fyrste gong var det vanskeleg å ikkje leggje merke til hotellet som ber både hans namn og hans ansikt. Deretter song vi millom bakkar og berg utmed havet under opningsseremonien, og vi skjønte etter kvart at vi hadde hamna i nynorsken si vogge. For kor mange stader i landet står det Er du svolten? på plakaten utanfor Mix. Ved fødestaden til Aasen vart Ivar Aasen-tunet opna i Her er òg det nynorske kultursentrumet. Eller for å seie det med Wikipedia sine ord: Ivar Aasen-tunet i Hovdebygda i Ørsta er eit nasjonalt dokumentasjons- og opplevingssenter for nynorsk skriftkultur. Kanskje eit tips til de som kjedar dykk på søndagane? For å lære litt om kommunen vi bur i, må vi ha med nokre harde fakta. Kommunen Ørsta er den største landkommunen i Møre og Romsdal. Den grensar til kommunane Volda, Stranda, Sykkylven og Hornindal. Det er mykje jordbruk her, men Ørsta er først og fremst ei industrikommune. Vi som var på same buss som rektor Odd på veg til Ålesund, fekk ein briefing om fabrikkane vi køyrde forbi. Det var fabrikkar som produserte blant anna møblar og karabinkrokar, og vi såg fiskeindustri. Det bur omtrent menneske i Ørsta kommune av desse bur i kommunesenteret, som ligg inst i Ørstafjorden. Til å være ein stad blant fjell og fjord på Sunnmøre, er Ørsta ein sentral plass. Dagleg går det fly til Bergen og Oslo frå Hovden flyplass, og busstilbodet er bra. Mange vil karakterisere Ørsta som ein liten stad. Særleg de som er frå storbyar synest det. Men det er faktisk meir enn 60 butikkar, kafèar og serveringsstader her. Om sommaren opnar kafèar og restaurantar for uteservering, og byr på eit urbant miljø og eit yrande folkeliv i følgje Infokiosken Ørsta. Kunst- og kulturkafèen Fru Svendsen er verdt eit besøk, og sikre kjelder seier at Fugl Føniks Kaffibar er ein bra stad å gå om du treng litt koffein i blodet. For unge, litterære spirer kan Ørsta by på både bibliotek og to-tre bokhandlarar, og er du av typen som synast det er greiast å få boka i filmversjon, så kan Ørsta tilby ein moderne kino. Sjølv om dei fleste veit alt som er verdt å vite om Rust allereie, så må den òg få sin plass her. Utestaden Rust Club & Scene er ei av dei beste musikkscenene i landet, og er veldig populær. Den blir til og med nemnt på Wikipedia om du søkjer på Ørsta. Kjend stil i Ørsta sentrum Det var vanskeleg å få ein naturleg overgang til neste tema. Nemleg rånarane. Om vi skal seie noko om Ørsta, så er rånarane ein stor del av det. Eg vil tru dei fleste av oss har blitt både fascinerte og irriterte over dette fenomenet. Rundt og rundt køyrer dei, att og fram. Kanskje slår dei av ein prat med resten av gjengen på rutebilstasjonen før dei køyrer nokre rundar til. Og alt dette med eit anlegg som dunkar slik at sengene våre ristar. Ein av dei sa faktisk at det einaste problemet dei hadde med politiet, var at dei spelte for høg musikk. Treng eg si meir? Men uansett, eg trur dei fleste av oss har byrja å like rånarane no. Kva hadde vel Ørsta vore forutan? Vel, det var ein liten titt på kva Ørsta har å by på, men hugs for all del at Ørsta er mykje meir enn desse to A4- sidene! Då er det på tide å vende snuten tilbake til vår kjære boble, og leve vidare i sus og dus. Men bruk anti-bac framleis! Bobla vår er faktisk gjennomtrengeleg, tru det eller ei. Birgit Jegleim, elev i Adventura Afrika 2009 /

16 Elvepadling med Adventura Vatn En ressurs, et element, en gruppe opplevelseslystne ungdommer. Vatn-klassen på Møre Folkehøgskule har gjort ting de færreste har gjort, og kommer til å gjøre. Fra å ferdes ned brølende elver i en farkost på størrelse med et kaffebord, til å bestige høye fjell i semi-arktiske temperaturer, har vi utnyttet nordvestlandets fremragende natur og sett den fra sin mest spektakulære side. Og dette trenger ikke være noen eksklusiv klubb, fremmed for de som ikke er spesielt interesserte adrenalin-junkier. Vår klasse, bestående av trøndere, nordlendinger, østlendinger, sunnmøringer og jærbuere, kommer alle fra forskjellige bakgrunner, forskjellige landsdeler med forskjellige syn på aktivitetene vi nå har blitt bedre kjente med, i tillegg til hverandre. Realfagsstudenter, gardister og idrettsfolk, vi hadde alle forskjellige utgangspunkt. I skrivende stund har Kong Vinter for lengst gjort sin anmarsj her til lands, men heldigvis ligger hverken snøen eller kulden permanent her i Ørsta. På begynnelsen av skoleåret ble vi tidlig brifet om høstens og vårens største fokus; elvepadling. Dette vil jeg med stor sikkerhet si er aktiviteter de færreste nordmenn, eller andre folkeslag for den saks skyld, noen gang har eller kommer til å forsøke seg på. Med elvekajakk i fokus, men akkompagnert av surfing, juvvandring, elvevandring og havkajakk, havnet høsten omtrent så langt unna kjedelige timer i en lesesal. På vår nært forestående Egypt-tur skal vi til og med få prøve oss med dykking og vindsurfing. Water is a very good servant, but it is a cruel master Å mestre elementet vann, er aldri blitt påstått å være enkelt. Nordmannen har riktignok lykkes med dette, og utnyttet det til sin hovedkraftkilde. Det er en skremmende tanke når man da sitter i denne knøttlille farkosten på toppen av stryket, at denne kraften vi nå skal bli en del av, gir elektrisitet til hele det norske folk. Nervene er i helspenn første gangen ned stryket. Det er vanskelig å ikke fokusere på det tilsynelatende endeløse antallet steiner som stikker opp av vannet, noen bekymringsfullt skarpe. 16 Vanskelig å ikke fokusere på hvor lett det er å glemme å kante kajakken når man vender siden mot strømmen. Vanskelig å ikke fokusere på at om man går rundt, blir det vanskelig å komme seg opp igjen om man ikke gjør det riktig. Men det går, som forventet av våre mer kyndige veiledere, bra til slutt. Noen ble tidlig frustrerte over manglende suksess i forhold til andre som ser ut til å ha et aldri så lite padletalent i seg, men kommer over det vel vitende om at neste gang skal det gå bedre. Når tiden er kommet for vårt andre forsøk i den brølende elva, er vi langt mer fokuserte, langt mer motiverte, med et bitende ønske om å temme dette vassdraget. Og det går bra. Bedre enn bra. Antallet ganger vi må redde oss ut av en kantet kajakk er en brøkdel av sist gang. Det flyter bedre, så å si. For det krever mye å mestre vannet, men det skal ikke mye til for å føle seg stødigere og tryggere, og det er da den virkelige moroa begynner.

17 Det er like vilt og spektakulært som det ser ut! Bileta viser treningsøkter frå Rossåa og Austefjordselva. Hvis man skal peke på en årsak til vår enormt merkbare forbedring mellom de to øktene i elva, finnes det mange grunner. Man vet hva som venter og har dermed mer respekt for elva, og oppfører seg dermed mer forsiktig enn før. Men det viktigste hadde uten tvil vært vår tekniske, fysiske og mentale forberedelse i de to ukene vi hadde mellom øktene. Deriblant gikk vi gjennom flere redningsteknikker i både hav- og elvekajakk, så vel som å gjøre oss selv mer trygge og unngå panikk mens vi var under vann. Mye av dette ble gjort i bassenget i Volda, og det var også her de ivrigste av oss fikk prøve oss på eskimorulla. Enkelte hadde liten sjanse på egen hånd, mens andre eksellerte. Assistenten Jørgen hadde sagt det i forveien at å mestre eskimorullen er en viktig terskel å komme over hvis man skal føle seg komfortabel i vannet. Når man vet man er i stand til å redde seg selv opp av vannet med ett kraftig, velplassert padletak, våger man straks mer. Klassens første ordentlige møte med vinterkulden kom, overraskende nok, også i elva. Vår første etterlengtede juvvandring fant sted i november, med iskaldt rennende vann og overisete berg. Klassens nye våtdrakter kom endelig til nytte. Denne elva, Rossåa, hadde noen av oss kjennskap til fra før med elvepadling. Og det skulle ikke mer enn et par minutters vandring til før vi kom til vårt første ordentlige hinder, en 5 meter høy foss. Det var for mange et skremmende syn å stå på avsatsen og se ned i skummet mens vannet brølte, og uansett hvor mye vi ble forsikret over at det var trygt, så lenge vi hoppet riktig, var det mange som nølte. Men alle hoppet til slutt, og alle klarte seg. Vi fortsatte dermed vandringen og kom over flere stryk, som virket stadig enklere og enklere. Etter hvert kom vi inn i flyten og vekslet mellom å flyte i det iskalde vannet, gå på såpeglatte steiner eller hoppe fra meterhøye stup mellom skarpe steiner, noe som var langt mer underholdende enn det kan virke på papiret. Alt i alt, har den første halvdelen av Adventura Vatn sin tid på Møre Folkehøgskule bydd på mye moro i den sunnmørske villmarka, og mer gjenstår når vi skal til med toppturer i Sunnmørsalpane. Samling og instruksjon i rolegare farvatn. Å kommentere teknikk og ivareta tryggleiken er avgjerande for ein god dag i elva. 17

18 Et annerledes valgfag Noen onsdagskvelder er helt spesielle her på Møre FHS. Hvis man oppholder seg i peisestuen på én av disse kveldene, vil man nemlig oppleve en unik stemning. Peisestuen er fylt til randen av festglade deltakere og elever som vil ha det gøy, gjennom fritidstilbudet Klubben. Klubben er en av de flotteste og mest respekterte tradisjonene på skolen. Det er arrangert av elevene og arbeidet er rettet mot funksjonshemmede gjennom et sosialt arrangement én onsdag i måneden. Gjennom sang, dans og god mat går 15 elever sammen for å prøve å lage den beste dagen i måneden for mange mennesker. Elevene har i oppgave å arrangere et spennende og variert underholdningsprogram som skal få opp treffe friske stemningen for resten av kvelden, og være hyggelige og imøtekommende overfor Klubbendeltakerene. - Det er viktig å huske på at disse kveldene betyr mye mer for de som kommer hit enn for oss, sier Simen Bø Wie, som er med på Klubben for andre år på rad. Den hyggelige assistenten har likevel en litt annen rolle i årets utgave. - Jeg skal i det store og hele prøve å slippe elevene til. Jeg har hatt min tur i rampelyset, og skal nå hjelpe elever til å tørre å ta utfordringer. - Viktig for hele regionen For 25 år siden startet de to Helse & Sosial-linjene som da var på skolen opp det flotte arrangementet, som sammen med en fritidsklubb drevet av tre damer fra Røde Kors er det eneste tilbudet av samme type i området. Med 52 deltakere fra de tre kommunene Ørsta, Volda og Sande har Klubben utviklet seg til å bli en sentral del av lokalsamfunnet. - Klubben er utrolig viktig for hele regionen, sier Signe Egset, som har vært med på å arrangere valgfaget i snart et tiår. - Deltakerne er fra år og kveldene fungerer som treffpunkt for dem, og som "snakkis" både før og etter møtene. I tillegg får de en mulighet til å ungdommer på en positiv måte. En av dem som har hatt mange artige opplevelser med folkehøgskoleelevene de siste årene, er Tonje Sætre. - Jeg har vært med i Klubben i 4-5 år, og har hatt ansvar for å ta bilder fra kveldene like lenge, sier hun. - Hva er det beste med Klubben? - Det er det sosiale samværet, og det at dere klarer å lage program som handicappede kan forstå. Det er veldig viktig at de funksjonshemmede får komme fram på scenen. Det er vanskelig å få de til å tørre det, så dere gjør en god jobb. - Hva syns du om årets Klubbengjeng? - Den er kjempebra. Den er til og med litt bedre enn den har vært tidligere år. Jeg likte veldig godt at dere hadde et Country-tema forrige gang. Det gjorde at vi ble veldig engasjerte og aktive. Dans, underhaldning og utkledning er populære innslag på klubbkveldane. Hilsen fra styreleder Jeg vil begynne med å takke og rose alle ansatte for en god jobb med elevene. Elevene er våre beste ambassadører. De er med på å sikre et godt søker grunnlag år etter år. Så vil jeg takke alle elevene som snakker varmt om skolen vår, forteller om de opplevelse og ferdigheter som de tilegner seg her. Vi i styret er opptatt av at alle skal trives og ha det godt, de saker som vi behandler gjennom et år går mye på hvordan våre ansatte og elever skal ha det fremover. Vi snakker mye om økonomi, elevturer, kortkurs, personalpolitikk, organisering av skolen og samarbeid med resten av lokalsamfunnet. Det er ingen hemmelighet at vi til tider har det økonomisk trangt, desto større glede er det for oss i styret å se den dugnadsinnsatsen som ansatte og elever legger ned for å få det bedre i hverdagen. Når vi har styremøte på skolen er det alltid kjekt å få en omvisning, vi ser da den innsats som blir gjort. Det er alltid et opp-pussings prosjekt eller en ombygging på gang. Disse små og mellomstore prosjekta er med på å løfte standarden på skolen vår noe som i gjør oss attraktiv. Håper alle får en god avslutning på skoleåret med mange minner 18 som blir spredd videre til resten av den hjelpen, vår skole skal bestå i mange tiår fremover. verden, vi trenger Hilsen Ole Chr. Drabløs, styreleder.

19 Elevstemnet 2010 Til: 10 års-, 20 års-, 25 års-, 30 års-, 40 års-, 50 års og 60 års jubilantar. Tida går raskt dokke som var elevar ved skulen skuleåra; 1949/50, 1959/60, 1969/70, 1979/80, 1984/85, 1989/90 og 1999/2000 er jubilantar; - historiske personar ved Møre Folkehøgskule. Ein knyter sterke band til dei ein går på folkehøgskole saman med ofte venskap som varer livet ut. Dessverre er det ikkje alltid slik at ein klarer å halde oppe den kontakten ein ønskjer. Elevstemne er ein treffstad for gamle vener eit høve til å mimre, og det blir viktigare og viktigare etter kvart som åra går. Invitasjon til elevstemnet laurdag 05. juni. Elevstemne går av stabelen på laurdagen, men mange kjem allereie fredagskveld og organiserer eit ekstratreff. Det er høve til å leige rom på skulen frå fredag. Programmet vert: Kl Velkomen atter Gamle vener møtast på skulen Kl Festmiddag servering på skulen Etter middagen og i løpet av dagen, vert det høve til å gå mimrevegar på skulen. Kl Programkveld i gymnastikksalen Underhaldning, stemnetalar, programinnslag frå nokre av jubilantane? Vi oppfordre alle jubilantar til å ta med gamle bildete, årbok, songbok med helsingar frå medelevar m.m. det er ofte eit av høgdepunkta. Ikkje minst set vi pris på bidrag til programmet laurdag kveld. Vi arrangerer elevstemnet utanfor skuleåret. Vi kan då tilby overnatting til dei aller fleste som kjem tilreisande. Mange gongar har vi snakka med jubilantar som ikkje har kunne kome til Ørsta fordi dei mangla overnatting, men dette er no enkelt å organisere på skulen. Dei som vil ha overnatting må kontakte skulen snarast for å bestille rom. (Kanskje kan gamle romkameratar og venniner dele rom igjen?) Prisen på overnatting: Dobbeltrom kr. 300,- pr. pers/enkeltrom kr. 350,- inkl. frukost. Sjå meir på våre heimsider Å reise/eller ikkje reise på jubilantstemne/elevstemne er ofte eit spørsmål om prioritering av tid og pengar. Særleg dette med tid er avgjerande men kor ofte har vi ikkje sagt til oss sjølve: Eg vil bruke meir tid på å halde kontakt med vener og familie - å sette av tid til elevstemne er eit steg i rett veg. Det er lurt å bruke telefonen og snakke med andre frå ditt kull for å mobilisere mange lurer på om det er andre som kjem, og treng eit spark bak for å ta laust. For nokre av årskulla er det og oppretta grupper på facebook. Leit etter ditt årskull på Velkomen til elevstemne! Helsing 19

20 Påmelding: Ja takk, eg/vi kjem til elevstemnet og til middag laurdag 05. juni Eg var elev/tilsett ved Møre Folkehøgskule skuleåret 19 / Namn: Adresse: Tlf.: e-post: Ønskjer overnatting: Overnatting fredag/søndag Kryss av: 10 års jubilant Pris for deltaking på stemnet er kr. 200,- 20 års jubilant Vei ber om at du betalar inn summen på førehand 25 års jubilant Kto.nr.: års jubilant Ev. melding til skulen: 40 års jubilant 50 års jubilant 60 års jubilant Overnatting laurdag /søndag Vil event. dele rom med: Sendast til : Stiftinga Møre Folkehøgskule pb 14, 6151 Ørsta Bruk gjerne påmeldingsskjema på våre heimesider: Du kan og melde deg på pr e-post til: kontor@more.fhs.no Telefonnr til skulen: Svarfrist fredag mai 2010.