Høringsbrev om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven nr. 724 og endring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Transkript

1 Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2007/1461 Deres referanse: Til høringsinstansene iht vedlagt liste Høringsbrev om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven nr. 724 og endring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet I Innledning Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven på høring. Endringene er: 1. Forslag til felles karakterbeskrivelser for grunnopplæringen 2. Forslag til et felles grunnlag for vurdering med og uten karakter 3. Forslag til ny paragraf om førstegangsvitnemål 4. Forslag til bestemmelse om tilsettingskompetanse i grunnskolen for personer med tospråklig lærerutdanning 5. Forslag til endret vurderingsordning, standpunktkarakterer i norsk skriftlig vg1 studieforberedende og vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes synspunkter på forslagene. Struktur i høringsbrevet Kun de paragrafer der det er foreslått endringer i er tatt inn i høringsbrevet. Forslag til endringer i formuleringer eller innhold er markert med kursiv i forslag til forskriftstekst for den enkelte paragraf. Høringsuttalelser Høringsuttalelser sendes Utdanningsdirektoratet på e-post til eller per brev til Utdanningsdirektoratet,. Utdanningsdirektoratet ber om at kommunene, fylkeskommunene og andre skoleeiere informerer skolene om denne høringsinvitasjonen. Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er Med vennlig hilsen Erik Bolstad Pettersen områdedirektør Siv Hilde Lindstrøm avdelingsdirektør Vedlegg: 1 Liste over høringsinstansene

2 Side 2 av 17 II Kommentarer til forslag om endringer i forskrift til opplæringsloven Denne delen av høringsbrevet inneholder en beskrivelse av gjeldende rett, vurderinger og forslag til endringer i bestemmelsene når det gjelder: 1. Forslag til felles karakterbeskrivelser for grunnopplæringen 2. Forslag til et felles grunnlag for vurdering med og uten karakter 3. Forslag til ny paragraf om førstegangsvitnemål 4. Forslag til bestemmelse om tilsettingskompetanse i grunnskolen for personer med tospråklig lærerutdanning 5. Forslag til endret vurderingsordning, standpunktkarakterer i norsk skriftlig vg1 studieforberedende og vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram 1. Karakterbeskrivelser i grunnopplæringen Bakgrunn Det vises til oppdragsbrev nr 06 fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet datert om tiltak knyttet til individvurdering i skole og fag- og yrkesopplæring. Det skal iverksettes en tiltakspakke på nasjonalt nivå som blant annet skal bidra til et klarere regelverk. Regelverket skal justeres i to trinn. De første endringene skal fastsettes før skolestart høsten De øvrige endringene skal fastsettes før skolestart Oppdraget til direktoratet omhandler også iverksetting av en bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slike modeller vil bli sett i sammenheng med utvikling av karakterbeskrivelser. Gjeldende rett Karakterskalaen i dagens forskrift til opplæringsloven for hhv grunnskolen og videregående opplæring er beskrevet i 3-8 og 4-8. Karakterskalaen i fag for grunnskolen og videregående opplæring er lik, med tallkarakterer fra 1 til 6 der 1 representerer det laveste nivået og 6 det høyeste nivået på skalaen. Mens alle karakterer fra 1-6 er bestått i grunnskolen, representerer karakteren 2 det laveste beståttnivået i videregående opplæring. I videregående finnes det også en mulighet til å bruke vurderingen bestått/ikke bestått i stedet for tallkarakterer i noen fag. Hvilke fag dette gjelder er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette gjelder ikke i grunnskolen. Skjematisk kan gjeldende karakterskala for grunnskole og videregående opplæring fremstilles slik: Grunnskolen: Forskrift 3-8 Karakterar i fag 6 Inneber at eleven har oppnådd særleg høg kompetanse Inneber at eleven har oppnådd liten kompetanse i faget Vidaregåande opplæring: Forskrift 4-8 Karakterar i fag for elevar og privatistar Over middels måloppnåing i faget: 6 Gir uttrykk for svært høg måloppnåing i faget. Eleven eller privatisten viser sjølvstende og utmerkjer seg spesielt. 5 Gir uttrykk for høg måloppnåing i faget, men eleven eller privatisten viser noko mindre sjølvstende. Middels måloppnåing i faget:

3 Side 3 av 17 4 Gir uttrykk for middels eller noko over middels måloppnåing i faget. 3 Gir uttrykk for noko under middels måloppnåing i faget. Under middels måloppnåing i faget: 2 Gir uttrykk for mangelfull og usikker måloppnåing i faget. 1 Gir uttrykk for svært svak og utilstrekkeleg, eventuelt inga måloppnåing i faget. Som oversikten over viser er beskrivelsene av hva den enkelte karakter er et uttrykk for forskjellig i hhv grunnskolen og i videregående opplæring. I grunnskolen er det kun formulert beskrivelser for karakteren 6 og karakteren 1. Beskrivelsene i grunnskolen henviser til oppnådd kompetanse, hhv særlig høy kompetanse og liten kompetanse. Formuleringene i videregående opplæring henviser til måloppnåelse i faget, og progresjonen i beskrivelsene når det gjelder måloppnåelse er: 1 svært svak og utilstrekkelig, evt ingen 2 mangelfull og usikker 3 noe under middels 4 middels eller noe over middels 5 høy 6 svært høy. I tillegg er selvstendighet lagt inn som kompetansekrav for å få de høyeste karakterene og formuleringen utmerker seg spesielt er en føring som ligger til den høyeste karakteren (6). Karakterene 1 og 2 inneholder beskrivelser som mangelfull, usikker og utilstrekkelig. Vurdering Etter direktoratets oppfatning er det særlig fem forhold som bør vurderes i forbindelse med gjeldende karakterskalaer og forslag til endringer: 1. Ulik begrepsbruk og beskrivelse i grunnskole og videregående opplæring Karakternivåene 1-6 er identiske i grunnskolen og i videregående opplæring, mens beskrivelsene er ulike. Det er imidlertid ingen god begrunnelse for at beskrivelsene i videregående opplæring skal være mer innholdsdefinerte enn i grunnskolen eller at begrepet kompetanse brukes i grunnskolen, mens begrepet måloppnåelse brukes i karakterskalaen i videregående opplæring. Felles begrepsbruk, beskrivelse og forståelse av karakternivåene vil bidra til en mer enhetlig oppfatning av hva karakterene uttrykker. 2. Kjennetegn på kompetanse Når det gjelder begreper som kan forstås som kjennetegn på kompetanse, er det særlig to forhold som er uheldig i nåværende karakterskala. Det første forholdet gjelder begrepet selvstendighet. Dette brukes som et kjennetegn på kompetanse for de høyeste karakterene i skalaen i videregående opplæring uten at dette kjennetegnet på kompetanse har ligget til grunn for utformingen av samtlige læreplaner i Kunnskapsløftet. Å velge ut ett eller noen kjennetegn på kompetanse som skal være felles for alle fag, vil kunne bidra til at forståelsen av hva som er kompetanse i et fag snevres inn og at annen kompetanse i faget oppfattes som mindre viktig. Det andre forholdet gjelder bruken av begreper som mangelfull, usikker og utilstrekkelig i forbindelse med de laveste karakterene. Ordbruken kan oppfattes som et signal på at læreren skal konsentrere sin vurdering om det elevene 1 ikke mestrer. I læringssammenheng er det viktig å være tydelig på hva elevene mestrer og bygge videre på det, samtidig som eleven får gode og forståelige beskrivelser av hva som må mestres bedre. 3. Over middels, middels og under middels måloppnåelse Slik karakterskalaen er utformet for videregående opplæring er den inndelt i tre hovednivåer; over middels, middels og under middels måloppnåelse i faget. Denne inndelingen i tillegg til begrepene over middels, middels og under middels måloppnåelse i faget kan signalisere at elevens måloppnåelse skal vurderes i forhold til andre elevers måloppnåelse, altså at karakterene skal grupperelateres ut fra for eksempel gjennomsnitt i elevgruppen eller på skolen. Dette bryter 1 Benevnelsen elever brukes gjennomgående i dette brevet og omfatter lærlinger, voksne og andre lærende

4 Side 4 av 17 med det gjeldende standardrelaterte vurderingsprinsippet som er nedfelt i forskriften. Dersom elevene får karakterer som er grupperelaterte i forhold til de andre elevene i elevgruppen eller på skolen, vil dette stå i motsetning til at det skal være like lett eller vanskelig å oppnå karakteren 5 uansett om eleven er i en gruppe med henholdsvis faglig sterke eller faglig svake elever. 4. Karakterbeskrivelser i andre deler av utdanningssystemet og i andre nordiske land Som et grunnlag for å vurdere karakterskalaen i Norge har direktoratet sett på hvordan dette er løst i andre deler av det norske utdanningssystemet og i andre nordiske land. Felles for karakterskalaene som er i bruk i Sverige, Finland, Danmark og for høyere utdanning i Norge (utarbeidet av Universitets- og høyskolerådet) er at de gir nasjonale føringer, de er standardbaserte, ikke fagspesifikke, de inneholder beskrivelse av manglende kunnskap/kompetanse på de laveste nivåene og har et bestått/ikke bestått nivå. I tillegg inneholder to av skalaene en angivelse av fagovergripende kjennetegn på kompetanse som vurderingen skal forholde seg til. I høyere utdanning i Norge er dette selvstendighet og vurderingsevne, i Sverige handler det om hvordan eleven anvender kunnskapen sin; å skape ny kunnskap ut ifra sin kunnskap og sitt kunnande, anvender, tillemper sine kunnskaper og sitt kunnande eller viser at han/hun har kunnskaperna, kunnandet, kjenner til, kan. Utfordringen med angivelser av en type fagovergripende kjennetegn på kompetanse er at den som tidligere nevnt skal passe for alle fag. Det er derfor ikke hensiktsmessig å introdusere andre referanser for vurdering enn kompetansemålene som er beskrevet i de ulike læreplanene. 5. Karakterbeskrivelser som fremmer læring I forskriften 3-3 og 4-4 heter det at underveisvurdering skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. En felles generell beskrivelse av hva den enkelte karakter er uttrykk for kan vanskelig utformes slik at den fungerer læringsfremmende på tvers av fag. Dette bør etter Utdanningsdirektoratets mening ivaretas gjennom andre virkemidler i det helhetlige systemet for individvurdering. Utdanningsdirektoratet mener derfor at det vil være hensiktsmessig å se den forestående utprøvingen av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål (se oppdragsbrev nr ) i sammenheng med fastsetting av felles generelle karakterbeskrivelser. Ved å la kjennetegn på måloppnåelse i fag knyttet til karakterskalaen være én av modellene som prøves ut, vil det bli anledning til å følge og evaluere utviklingen av fagspesifikke beskrivelser av kompetanse. Et slikt arbeid vil kunne bli sett på som en naturlig og nødvendig oppfølging av fastsetting av felles generelle karakterbeskrivelser. Dette vil også være i tråd med prinsippet som er valgt i forbindelse med skala for de nasjonale prøvene der hvert mestringsnivå på skalaen først følges av en overordnet og generell beskrivelse, deretter av en ferdighetsspesifikk beskrivelse. Ulike alternativer til felles karakterbeskrivelser i grunnopplæringen Ut fra en samlet vurdering av forhold som er drøftet over, er det bare lagt vekt på å bruke begreper som skiller mellom de ulike karakternivåene i de forslagene som presenteres. Alternativ 1 Det fastsettes felles overordnete og generelle beskrivelser av hva den enkelte karakter i karakterskalaen for grunnopplæringen er et uttrykk for. Karakterskalaen erstatter 3-8 (grunnskolen) og 4-8 (videregående opplæring) i dagens forskrift til opplæringsloven. På grunnlag av vurderingsgrunnlaget i faget, jfr hhv 3-7(grunnskolen) og 4-7 (videregående opplæring), skal det benyttes tallkarakterer på en skala fra 1-6.

5 Side 5 av 17 6 Karakteren uttrykker at eleven har svært høy kompetanse i faget 5 Karakteren uttrykker at eleven har høy kompetanse i faget 4 Karakteren uttrykker at eleven har noe over middels kompetanse i faget 3 Karakteren uttrykker at eleven har noe under middels kompetanse i faget 2 Karakteren uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 1 Karakteren uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget Bare hele tallkarakterer skal benyttes. Fordelen ved dette forslaget er at de begrepene som skiller karakternivåene fra hverandre står i et logisk forhold til hverandre (svært lav forholder seg til svært høy). Beskrivelsene inneholder ikke noen prioriterte kjennetegn på kompetanse eller begreper som signaliserer at læreren skal konsentrere sin vurdering om det elevene ikke mestrer. Ulempen ved dette forslaget er at det kan oppfattes som om svært høy/høy kompetanse i faget skal forholde seg til noe over/noe under middels kompetanse i faget. Dette kan forstås som at karaktersettingen skal grupperelateres. Alternativ 2 Det fastsettes felles overordnete og generelle beskrivelser av hva den enkelte karakter i karakterskalaen for grunnopplæringen er et uttrykk for. Karakterbeskrivelsene erstatter dagens beskrivelser i 3-8 (grunnskolen) og i 4-8 (videregående opplæring) i forskrift til opplæringsloven. På grunnlag av vurderingsgrunnlaget i faget, jfr hhv 3-7(grunnskolen) og 4-7 (videregående opplæring), skal det benyttes tallkarakterer på en skala fra Karakteren uttrykker at eleven har fremragende kompetanse i faget 5 Karakteren uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 4 Karakteren uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 3 Karakteren uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 2 Karakteren uttrykker at eleven har tilstrekkelig kompetanse i faget 1 Karakteren uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget Bare hele tallkarakterer skal benyttes. Fordelen ved dette forslaget er at de begrepene som skiller de ulike karakternivåene er i stor grad hentet fra karakterskalaen for høyere utdanning i Norge (utarbeidet av Universitets- og høyskolerådet). Karakterbeskrivelsene kan derfor bidra til en mer enhetlig oppfatning av hva karakterene uttrykker fra grunnopplæringen til høyere utdanning. Beskrivelsene inneholder ikke begreper som kan oppfattes som kompetanseelementer eller begreper som signaliserer at læreren skal konsentrere sin vurdering om det elevene ikke mestrer. I karakterskalaen for høyere utdanning er betegnelsen på det laveste nivået i skalaen ikke bestått. I grunnskolen finnes ikke noe ikke-bestått-nivå og betegnelsen lav kompetanse er derfor brukt på det laveste karakternivået. Utdanningsdirektoratet presiserer at dagens forskrift skal videreføres både i grunnskolen og i videregående opplæring. I 4-8 i forskriften for videregående opplæring står det at For å få karakteren bestått skal innhaldet i karakteren 2 leggjast til grunn. Begge alternativene bidrar til en opprydding og beskrivelsene gir et mer enhetlig bilde når uheldige beskrivelser er fjernet og beskrivelsene er felles for hele grunnopplæringen. Beskrivelser som kan fungere bedre i forhold til å gi en felles retning for hvilken kompetanse som kreves for de ulike karakterene, bør ses i sammenheng med den forestående utprøvingen av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag der konkrete beskrivelser av faglig mestring skal utvikles for hvert karakternivå.

6 Side 6 av 17 Forslag nr. 1 Karakterbeskrivelser i grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet foreslår at det fastsettes felles overordnete og generelle beskrivelser av hva den enkelte karakter i karakterskalaen for grunnopplæringen er et uttrykk for. Karakterbeskrivelsene erstatter dagens beskrivelser i hhv 3-8 (grunnskolen) og i 4-8 (videregående opplæring) i forskrift til opplæringsloven. I tillegg skal utvikling av kjennetegn på måloppnåelse i fag knyttet til karakterskalaen være én av modellene som prøves ut i den bredt anlagte utprøvingen av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Et slikt arbeid vil kunne bli sett på som en naturlig og nødvendig oppfølging av fastsetting av felles generelle karakterbeskrivelser. Dette vil også være i tråd med prinsippet som er valgt i forbindelse med skala for de nasjonale prøvene. Forslag til ny tekst for grunnskolen: 3-8 Karakterar i fag Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1-6. Berre heile talkarakterar skal nyttast. Karakteren 1 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykker at eleven har tilstrekkeleg kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget. Karakteren 6 uttrykker at eleven har framifrå kompetanse i faget. Forslag til ny tekst for videregående opplæring: 4-8 Karakterar i fag for elevar og privatistar Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1-6. Berre heile talkarakterar skal nyttast. Bestått svarer til karakterane 2-6. Departementet kan i spesielle tilfelle bestemme ei anna grense for bestått. Fag med karakteren 1 i standpunktvurdering er bestått når eksamenskarakteren er 2 eller betre. Dette gjeld ikkje dersom eksamenskarakteren er for ein tverrfaglig eksamen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet fastsetter hvilke fag som ikke bruker tallkarakterer. Karakteren 1 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykker at eleven har tilstrekkeleg kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget. Karakteren 6 uttrykker at eleven har framifrå kompetanse i faget I enkelte fag kan det i staden for talkarakterar brukast vurderinga bestått/ikkje bestått. Kva for fag dette gjeld, er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For å få karakteren bestått skal innhaldet i karakteren 2 leggjast til grunn.

7 Side 7 av 17 2 Grunnlaget for vurdering med og uten karakter Gjeldende rett I dagens forskrift til opplæringsloven er grunnlaget for vurdering med og uten karakter ulikt. Grunnlaget for vurdering uten karakter lyder korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga og dei andre måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet ( 3-2, 3-4, 4-5), mens grunnlaget for vurdering med karakter er kompetansemåla i læreplanane for fag ( 3-7, 4-7). Etter gjeldende rett skal eleven få en individuell vurdering av både kompetanse i faget og hvordan han/hun står i forhold til de andre målene i læreplanverket, og det skal ikke skje en sammenblanding av disse to forholdene i vurderingen. Skjematisk kan den gjeldende forskriftsfestete vurderingen som elever skal ha fremstilles slik: Vurdering uten karakter (trinn 1-10 og vgo) Underveisvurdering hensikt! skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven! skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring Underveisvurdering hva skal vurderes! Elevens kompetanse ift: Kompetansemål i fag! De andre målene i Læreplanverket! Orden (på trinn med karakter)! Atferd (på trinn med karakter) Vurdering med karakter (trinn 8-10 og vgo) Underveisvurdering hensikt og presisering! skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven! skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring! terminkarakterer, karakterer på prøver og annet arbeid underveis i opplæringen skal suppleres med begrunnelser og veiledning Sluttvurdering (standpunkt og eksamen)! skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen! skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget (vgo) Underveis- og sluttvurdering hva skal vurderes! Elevens kompetanse ift: Kompetansemål i fag (1-6)! Orden (G Ng Lg)! Atferd (G Ng Lg) I opplæringsloven 1-2 (formålsparagrafen) står det blant annet: Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. I Prinsipper for opplæringen, Læringsplakaten, er dette nærmere konkretisert ved at Skolen og lærebedriften skal stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse, evnene til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. Det er altså ingen tvil om at opplæringen har et ansvar for å bidra til elevers personlige utvikling. Vurdering Direktoratet mener at det er særlig tre forhold som må belyses i diskusjonen om vurderingsgrunnlaget med og uten karakter slik det fremstilles i dagens forskrift: 1. Hva skal vurderes og hvem er de andre målene utformet for? 2. Hvordan skal man unngå en vurderingspraksis som blander vurdering av elevers kompetanse i fag og tilbakemelding på deres personlige utvikling? 3. Begrepsbruk og plassering i forskriften

8 Side 8 av Hva skal vurderes og hvem er de andre målene utformet for? Læreplanverket for Kunnskapsløftet inneholder generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag. I læreplaner for fag beskrives kompetansemål for hva elevene er forventet å mestre etter endt opplæring på gitte årstrinn. Dei andre måla i forskriften følger av generell del og prinsipper for opplæringen der også Læringsplakaten inngår. Skjematisk kan dei andre måla fremstilles slik: Dei andre måla Generell del (1993) Prinsipper for opplæringa (2006) Type (mål/ prinsipper) Overordnete mål (for opplæringen). Prinsipper for opplæringen som gjelder for alle fag og trinn Hensikt Synliggjøre overordnete mål med opplæringen og det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget som opplæringen skal fremme Tydeliggjøre skoleeiers ansvar og angi prinsipper for opplæringen Grunnlag (gjenstand) for vurdering Hvem/hva skal vurderes iht formuleringene i læreplanen? I dagens forskrift inngår målene i generell del (som er mål for opplæringen) i grunnlaget for individuell vurdering uten karakter Opplæringen (jf innledning til generell del og målformuleringene i teksten) og om opplæringen fremmer det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget som er beskrevet i generell del Prinsippene skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift Skolen og lærebedriften (jf innledningen til prinsipper for opplæringen) Oversikten over viser at dei andre måla er utformet for opplæringen og ikke utelukkende for eleven. De sentrale problemstillingene i forbindelse med vurdering blir da: Fremmer opplæringen det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget som er beskrevet i generell del? Har skolen/lærebedriften en praksis som er i tråd med prinsippene for opplæringen? Et sentralt poeng i denne sammenheng er hvem som kan ansvarliggjøres for hva (hvilke mål). Når dei andre måla er utformet for opplæringen og ikke eleven, kan det oppfattes som problematisk å koble dei andre måla til en individuell vurdering av elevens personlige utvikling. Samtidig er det klart at alle, også elevene, har et ansvar for at opplæringen blir så god som mulig i forhold til generell del og prinsipper for opplæringen. Spørsmålet er hvordan dette på en tydeligere måte kan ivaretas i forskriften. 2. Faglig kompetanse og personlig utvikling Det er dokumentert en uheldig sammenblanding av vurdering av elevenes kompetanse i fag og vurdering av elevenes personlige utvikling, og et behov for bedre faglige tilbakemeldinger, spesielt på barnetrinnet: Svak kultur for individvurdering, få og lite faglige relevante tilbakemeldinger til elevene, særlig på barnetrinnet 2 Ulike vurderingstradisjoner på barne- og ungdomstrinnet. På barnetrinnet vurderes elevene oftest i forhold til om de har hatt framgang i forhold til egne forutsetninger. På ungdomstrinnet og i videregående opplæring vurderes de oftest opp mot mål i læreplanene 3 Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva som kjennetegner god måloppnåelse 4 2 Klette 2003, Haugstveit 2005, Dale og Wærness 2003, 2005, Haugstveit PISA 2003, Elevundersøkelsen 2005 og 2006

9 Side 9 av 17 Tilbakemeldinger til foreldrene dreier seg ofte om sosial mestring og elevens trivsel og ikke om elevens faglige kompetanse 5 På barnetrinnet er det altså behov for at elevene får bedre tilbakemeldinger i forhold til sin kompetanse i fag. Formuleringen kompetansemåla i faga og dei andre måla i Læreplanverket kan bidra til å videreføre en vurderingstradisjon på barnetrinnet som i for liten grad gir elevene faglige og relevante tilbakemeldinger i opplæringen. 3. Begrepsbruk og plassering i forskriften I St.meld nr. 30 ( ) understrekes det at vurdering av elevens kompetanse i fag skal holdes atskilt fra vurdering av orden, atferd og innsats (s 39). En del av begrunnelsen for å skille skarpt mellom vurdering av fagkompetanse og vurdering av orden, atferd og innsats, var erfaringene med begrepet helhetlig kompetanse og problematikken knyttet til vurdering av elevene i forhold til dette. Formuleringen kompetansemåla i faga og dei andre måla i Læreplanverket i samme setning kan oppfattes som at fagkompetanse og personlig utvikling skal vurderes under ett og dermed at det er elevens helhetlige kompetanse som skal legges til grunn i vurderingen. Etter direktoratets vurdering bør derfor formuleringen og dei andre måla utgå i 3-2, 3-4 og 4-5. Fordelene med en slik løsning er at det formelle grunnlaget for vurdering uten karakter fremstår som tydelig fagrettet. Etter direktoratets vurdering må det likevel gå klart fram av forskriften at opplæringen har et ansvar for å hjelpe/stimulere elevenes personlige utvikling jf opplæringslovas 1-2, generell del og prinsipper for opplæringen i Læreplanverket. Ved å bruke begrepet personlig utvikling også i forskriften når andre forhold enn vurdering av elevens kompetanse i faget omtales, blir det en begrepsmessig sammenheng mellom 1-2 i opplæringslova, forskriften og Læreplanverket. Det er også etter direktoratets vurdering hensiktsmessig å stadfeste et viktig prinsipp om at elevens personlige utvikling skal være gjenstand for dialog mellom lærer og foresatt og lærer og elev. Slik vil eleven på individuelt grunnlag få tilbakemeldinger på personlig utvikling, og samtidig ha muligheten til å gi tilbakemelding til læreren om og på hvilken måte opplæringen hjelper og stimulerer egen personlige utvikling. Direktoratet mener at en løpende dialog mellom lærer og elev om personlig utvikling i lys av opplæringsloven 1-2, generell del og prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, bør tydeliggjøres som en overordnet føring i 3-1 og 4-1. Direktoratet mener det er hensiktsmessig å formulere evt nye bestemmelser som en pliktregel for skoleeier og ikke som en rettighet for eleven. Dersom en formulerer evt bestemmelser som en rettighet for eleven, bør manglende etterlevelse fra skoleeier være gjenstand for individuell klagerett. I dag er vurdering uten karakter ikke klageberettiget, jf. forskriften 5-1, og en endring av dette er neppe hensiktsmessig. Etterlevelse av plikten til å gi vurdering bør heller tilstrebes gjennom andre virkemidler, bl.a. i den grad det er mulig gjennom tilsyn. Når det gjelder prinsipper for opplæringen, som er en sammenfatning og utdyping av det samlete regelverket, skal disse inngå i grunnlaget for vurdering av skole- og lærebedrift. Det er altså naturlig å koble en vurdering av om skolen og lærebedriften opptrer i tråd med prinsipper for opplæringen til den virksomhetsbaserte vurderingen. Etter direktoratets mening er en slik vurdering allerede hjemlet i kapittel 2 i forskrift til opplæringsloven, blant annet gjennom 2-3 (undersøkelser om læringsmiljøet for elever). 5 Norges bidrag i European Agency 2006

10 Side 10 av 17 Forslag nr. 2 Grunnlag for vurdering med og uten karakter På bakgrunn av en samlet vurdering foreslår Utdanningsdirektoratet å fjerne formuleringen.. og dei andre måla i 3-2, 3-4 og 4-5, og tydeliggjøre i forskriften at læreren skal ha en løpende dialog med eleven om personlig utvikling i lys av opplæringsloven 1-2, generell del og prinsipper for opplæringen ved å føye til et ledd i 3-1 og 4-1. Disse paragrafene angir overordnete og prinsipielle føringer for vurderingsarbeidet i hhv grunnskole og videregående opplæring. Det foreslås at 3-1 annet ledd blir identisk med 4-1 annet ledd. I tillegg foreslås det å endre formuleringen i 3-2 ved å lage et tydelig skille mellom lærerens tilbakemelding på elevens kompetanse i fag og at elevens personlige utvikling skal være en del av dialogen mellom foreldre eller foresatte og læreren. Forslag til ny tekst for grunnskolen: 3-1 Rett til fagleg vurdering. Dialog om personleg utvikling Elevar i offentlege grunnskolar og skolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12, har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Kapitlet gjeld ikkje dei som får privat grunnskoleopplæring i heimen etter opplæringslova Det skal leggjast vekt på å gi god fagleg tilbakemelding og rettleiing til elevane. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering. Læraren skal ha ein løpande dialog med eleven om personleg utvikling i lys av opplæringslovas 1-2, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvaret for at elevane får oppfylt rettane sine. 3-2 Kontakten med heimen Skolen skal halde god kontakt med foreldra eller dei føresette. Kontaktlæraren skal minst to gonger i året ha ein planlagd og strukturert samtale med foreldra eller dei føresette om korleis eleven arbeider til dagleg og gjere greie for korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra eller dei føresette om den personlege utviklinga til eleven i lys av 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Samtalen skal munne ut i ei oppsummering, mellom anna med sikte på å bli einige om kva det særskilt skal leggjast vekt på i det vidare arbeidet. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. 3-4 Vurdering utan karakter På barnetrinnet, til og med 7. årstrinnet, skal skolen berre nytte vurdering utan karakter. Både på barne- og ungdomstrinnet skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at eleven på beste måte skal kunne nå desse måla. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Elevane skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Forslag til ny tekst for videregående opplæring: 4-1 Rett til fagleg vurdering. Dialog om personleg utvikling Elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Det skal leggjast vekt på å gi god fagleg tilbakemelding og rettleiing til elevane. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering. Læraren skal ha ein løpande dialog med eleven om personleg utvikling i lys av opplæringslovas 1-2, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Skoleeigaren har ansvaret for at rettane blir oppfylte. For vaksne i opplæring som er organisert for dei, gjeld reglane i 4-36 til For vaksne som følgjer ordinær opplæring i den vidaregåande skolen, gjeld dei andre reglane om vurdering i kapittel Vurdering utan karakter I vidaregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. Lærekandidatar skal ha

11 Side 11 av 17 vurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf tredje ledd og opplæringslova 5-5 første ledd. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen eller lærebedrifta minst ein gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen eller lærekandidaten. 3 Ny paragraf om førstegangsvitnemål Bakgrunn Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler har Kunnskapsdepartementet 31. januar 2007 fastsatt ny forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften). Opptaksforskriften skal gjelde fra og med opptak til studieåret I opptaksforskriften er det gitt en bestemmelse om kvote for førstegangsvitnemål i 7-2 som lyder: Kvote for førstegangsvitnemål omfatter søkere som ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret og som har fått utstedt førstegangsvitnemål etter tre år i videregående opplæring etter bestemmelser fastsatt i forskrift til lov 17. juni 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Kvoten omfatter også søkere som ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret og som har oppnådd generell studiekompetanse på bakgrunn av vitnemål fra yrkesfag samt fagkravene i 2-1. Søker i kvote for førstegangsvitnemål rangeres på grunnlag av bestemmelsene i 7-5, 7-8, 7-9 eller etter 7-13 og % av studieplassene skal tilbys søkere i kvote for førstegangsvitnemål. Søkere som fyller kriteriene for opptak i kvote for førstegangsvitnemål, men som ikke får tilbud om studieplass, konkurrerer videre i ordinær kvote. Departementet kan unnta enkelte studier fra kravet om kvote for førstegangsvitnemål Vurdering På denne bakgrunn foreslås det en ny paragraf om førstegangsvitnemål i forskrift til opplæringsloven. Forslaget åpner bare for at det kan utstedes førstegangsvitnemål til personer som oppnår generell studiekompetanse med grunnlag i utdanningsløp der fastsatt opplæringslengde ikke overstiger tre år. Den som har oppnådd generell studiekompetanse med bakgrunn i bestått yrkesfaglig videregående opplæring og eventuelle tilleggskrav, skal likevel kunne konkurrere innen den kvoten som er omtalt i opptaksforskriften til høyere utdanning, 7-2 første ledd andre punktum, uten at de får utstedt førstegangsvitnemål. Personer som består videregående opplæring av tre års varighet der opplæringsløpet er tilrettelagt over lengre tid enn tre år får ikke førstegangsvitnemål og konkurrer ikke i den gitte kvoten. Forslaget til ny paragraf er ikke til hinder for at den som har bestått fag i videregående opplæring som elev i grunnskolen kan få utstedt førstegangsvitnemål. Forslaget er heller ikke til hinder for at en elev i løpet av de tre årene med videregående opplæring kan gjøre forbedringer i karakterene vedkommende vil likevel kunne fylle kravene til førstegangsvitnemål. Førstegangsvitnemål utstedes første gang for bestått videregående opplæring våren 2009.

12 Side 12 av 17 Søkere til høyere utdanning i 2009 og seinere, som ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret og som har fått vitnemål fra videregående opplæring i 2008 eller tidligere, kan konkurrere om opptak i førstegangskvoten dersom deres vitnemål er påført opplysninger om rett til å konkurrere i nåværende primærvitnemålskvote. Det legges til grunn av de øvrige bestemmelsene om vitnemål i forskriftens kapittel 4 også gjelder førstegangsvitnemål. Forslag nr. 3 Om førstegangsvitnemål Utdanningsdirektoratet foreslår en ny paragraf 4-31 a om førstegangsvitnemål, som skal lyde: 4-31 a Førstegangsvitnemål Førstegangsvitnemål, jf. 7-2 i forskrift 31. januar 2007 nr om opptak til høyere utdanning, blir gitt til den som innanfor normal tid, det vil seie tre skoleår, har bestått vidaregåande opplæring som gir generell studiekompetanse. Førstegangsvitnemål kan berre bli utstedt ein gong til den personen det gjeld. Dette gjeld likevel ikkje dersom vedkommande får endra karakter(ar) på grunnlag av ein klage. Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på tre år kan, dersom det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon, bli utvida: til fire skoleår dersom vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører ein internasjonal utveksling som medfører tap av opplæringstid, folkehøgskole, verneplikt eller omsorgsarbeid med eit omfang på minst ni månader til fire skoleår dersom vedkommande innanfor denne perioden har gjort omval av Vg1 eller Vg2 i samsvar med sjukdomsperioden ved langvarig sjukdom, likevel ikkje ut over fem år totalt i samsvar med opplæringstida for den som etter reglane i opplæringslova 3-1 femte ledd har fått rett til ekstra opplæringstid, likevel ikkje ut over fem år totalt 4 Innarbeiding av bestemmelser om tilsettingskompetanse i grunnskolen for personer med tospråklig lærerutdanning Bakgrunn Våren 2007 er det over 300 studenter som avslutter en ny lærerutdanning. Studiet bygger på en modell som er utviklet i et samarbeid mellom 9 høgskoler og er godkjent igangsatt av departementet. Utdanningen er spesielt tilpasset for morsmålslærere og andre tospråklige studenter som ønsker utvidet kompetanse for tilsetting i grunnskolen. Den 3-årige bachelorutdanningen omfatter en obligatorisk del på 90 studiepoeng og en valgbar del på 90 studiepoeng. Den obligatoriske delen består av - 30 studiepoeng pedagogikk som i allmennlærerutdanningen - 30 studiepoeng flerkulturell pedagogikk - 30 studiepoeng språk (morsmål)/språkdidaktikk. Den valgbare delen består av to eller tre undervisningsfag på til sammen 90 studiepoeng. Det foreslås tatt inn i forskriften at denne nye faglærerutdanningen nevnes som godkjent utdanningsbakgrunn for tilsetting i grunnskolen, og da som faglærer i de fag/på de fagområder der vedkommende har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Det foreslås også at denne

13 Side 13 av 17 faglærerutdanningen nevnes som en godkjent utdanningsbakgrunn for tilsetting som morsmålslærer. Det tas sikte på at de nye bestemmelsene skal gjelde fra og med kommende skoleår. Skoleeiere som i løpet av våren/forsommeren fatter tilsettingsvedtak for skoleåret bør, i samsvar med dette, behandle søkere med denne utdanningsbakgrunn som formelt kvalifiserte søkere. Forslag nr. 4 Om tilsettingskompetanse i grunnskolen for personer med tospråklig lærerutdanning Utdanningsdirektoratet foreslår at den nye faglærerutdanningen nevnes som godkjent utdanningsbakgrunn for tilsetting i grunnskolen, og da som faglærer i de fag/på de fagområder der vedkommende har minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Det foreslås også at denne faglærerutdanningen nevnes som en godkjent utdanningsbakgrunn for tilsetting som morsmålslærer. Forslag til ny tekst: 14-2 Krav for tilsetjing i grunnskolen nytt strekpunkt i tillegg til de eksisterende under hver av bokstavene a), b) og c): - 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjent plan. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning Krav for tilsetjing som morsmålslærer for elevar frå språklege minoritetar nytt strekpunkt i tillegg til eksisterende strekpunkt: - 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjent plan. Tilsetjing kan skje for undervisning der læraren har same morsmål som eleven. 5 Endret vurderingsordning, standpunktkarakter i norsk skriftlig Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Bakgrunn I den foreløpige trykte utgaven av læreplanverket for Kunnskapsløftet har læreplanen i norsk i dag samme vurderingsordning for standpunktvurdering i norsk skriftlig for Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Det fører til at elever på studieforberedende utdanningsprogram mister kontinuiteten i vurderingen i skriftlig sidemål. Utdanningsdirektoratet foreslår å endre denne standpunktordningen fra skoleåret I den foreløpige trykte utgaven av norskplanen i Kunnskapsløftet fra 2006 er ordningen for standpunktvurdering slik: Standpunktvurdering Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk muntlig. Ordet hovedmål kom inn i læreplanen våren 2006 i forbindelse med en korrigering av eksamensordningen for yrkesfaglige utdanningsprogram. I R94 har elevene på både VK1 yrkesfag og grunnkurs allmennfag én standpunktkarakter i norsk skriftlig, men den har ulikt innhold. I læreplanen er det presisert at standpunktkarakteren på allmennfaglige studieretninger skal vektes med 2/3 hovedmål og 1/3 sidemål, mens det er prestasjonene i skriftlig hovedmål som skal ligge til grunn for standpunktkarakteren på yrkesfag.

14 Side 14 av 17 Elever på studieforberedende utdanningsprogram i Kunnskapsløftet går videre med egen standpunktkarakter i skriftlig sidemål både på Vg2 og på Vg3. Disse elevene har også hatt egen karakter i skriftlig sidemål på 10. årstrinn. For disse elevene representerer ordningen på Vg1 i de nåværende læreplanene i Kunnskapsløftet et brudd. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ikke ha vurdering i skriftlig sidemål. Utdanningsdirektoratet foreslår derfor at standpunktvurderingen blir ulik for Vg2 yrkesfaglige og Vg1 studiespesialiserende utdanningsprogram. Det gir best kontinuitet om det innføres en egen standpunktkarakter i norsk sidemål for elever på studieforberedende utdanningsprogram. Forslag nr. 5 Om egen standpunktkarakter i norsk skriftlig sidemål for Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Utdanningsdirektoratet foreslår å innføre en egen standpunktkarakter i norsk skriftlig sidemål for Vg1 studieforberedende utdanningsprogram fra skoleåret : Standpunktvurdering Årstrinn Ordning 10. årstrinn Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og én i norsk muntlig. Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk skriftlig hovedmål, én i norsk skriftlig sidemål og én i norsk muntlig. Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk muntlig. Vg2 studieforberedende utdanningsprogram Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én norsk Vg3 studieforberedende utdanningsprogram hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og én i Påbygging til generell studiekompetanse norsk muntlig. Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål.

15 Side 15 av 17 III Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven I forskrift til opplæringsloven skal følgende bestemmelser lyde: 3-1 Rett til fagleg vurdering. Dialog om personleg utvikling Elevar i offentlege grunnskolar og skolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12, har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Kapitlet gjeld ikkje dei som får privat grunnskoleopplæring i heimen etter opplæringslova Det skal leggjast vekt på å gi god fagleg tilbakemelding og rettleiing til elevane. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering. Læraren skal ha ein løpande dialog med eleven om personleg utvikling i lys av opplæringslovas 1-2, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvaret for at elevane får oppfylt rettane sine. 3-2 Kontakten med heimen Skolen skal halde god kontakt med foreldra eller dei føresette. Kontaktlæraren skal minst to gonger i året ha ein planlagd og strukturert samtale med foreldra eller dei føresette om korleis eleven arbeider til dagleg og gjere greie for korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra eller dei føresette om den personlege utviklinga til eleven i lys av 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Samtalen skal munne ut i ei oppsummering, mellom anna med sikte på å bli einige om kva det særskilt skal leggjast vekt på i det vidare arbeidet. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. 3-4 Vurdering utan karakter På barnetrinnet, til og med 7. årstrinnet, skal skolen berre nytte vurdering utan karakter. Både på barne- og ungdomstrinnet skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at eleven på beste måte skal kunne nå desse måla. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Elevane skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. 3-8 Karakterar i fag Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1-6. Berre heile talkarakterar skal nyttast. Karakteren 1 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykker at eleven har tilstrekkeleg kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget. Karakteren 6 uttrykker at eleven har framifrå kompetanse i faget. 4-1 Rett til fagleg vurdering. Dialog om personleg utvikling Elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Det skal leggjast vekt på å gi god fagleg tilbakemelding og rettleiing til elevane. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering. Læraren skal ha ein løpande dialog med eleven om personleg utvikling i lys av opplæringslovas 1-2, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Skoleeigaren har ansvaret for at rettane blir oppfylte. For vaksne i opplæring som er organisert for dei, gjeld reglane i 4-36 til For vaksne som følgjer ordinær opplæring i den vidaregåande skolen, gjeld dei andre reglane om vurdering i kapittel Vurdering utan karakter I vidaregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. Lærekandidatar skal ha vurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf tredje ledd og opplæringslova 5-5 første ledd. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt.

16 Side 16 av 17 Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen eller lærebedrifta minst ein gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen eller lærekandidaten. 4-8 Karakterar i fag for elevar og privatistar Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1-6. Berre heile talkarakterar skal nyttast. Bestått svarer til karakterane 2-6. Departementet kan i spesielle tilfelle bestemme ei anna grense for bestått. Fag med karakteren 1 i standpunktvurdering er bestått når eksamenskarakteren er 2 eller betre. Dette gjeld ikkje dersom eksamenskarakteren er for ein tverrfaglig eksamen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet fastsetter hvilke fag som ikke bruker tallkarakterer. Karakteren 1 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykker at eleven har tilstrekkeleg kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget. Karakteren 6 uttrykker at eleven har framifrå kompetanse i faget I enkelte fag kan det i staden for talkarakterar brukast vurderinga bestått/ikkje bestått. Kva for fag dette gjeld, er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For å få karakteren bestått skal innhaldet i karakteren 2 leggjast til grunn a Førstegangsvitnemål Førstegangsvitnemål, jf. 7-2 i forskrift 31. januar 2007 nr om opptak til høyere utdanning, blir gitt til den som innanfor normal tid, det vil seie tre skoleår, har bestått vidaregåande opplæring som gir generell studiekompetanse. Førstegangsvitnemål kan berre bli utstedt ein gong til den personen det gjeld. Dette gjeld likevel ikkje dersom vedkommande får endra karakter(ar) på grunnlag av ein klage. Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på tre år kan, dersom det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon, bli utvida: til fire skoleår dersom vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører ein internasjonal utveksling som medfører tap av opplæringstid, folkehøgskole, verneplikt eller omsorgsarbeid med eit omfang på minst ni månader til fire skoleår dersom vedkommande innanfor denne perioden har gjort omval av Vg1 eller Vg2 i samsvar med sjukdomsperioden ved langvarig sjukdom, likevel ikkje ut over fem år totalt i samsvar med opplæringstida for den som etter reglane i opplæringslova 3-1 femte ledd har fått rett til ekstra opplæringstid, likevel ikkje ut over fem år totalt 14-2 Krav for tilsetjing i grunnskolen nytt strekpunkt i tillegg til de eksisterende under hver av bokstavene a), b) og c): - 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjent plan. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning Krav for tilsetjing som morsmålslærer for elevar frå språklege minoritetar nytt strekpunkt i tillegg til eksisterende strekpunkt: - 3-årig faglærarutdanning for tospråklege, jf. godkjent plan. Tilsetjing kan skje for undervisning der læraren har same morsmål som eleven.

17 Side 17 av 17 IV Forslag til endring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet I Læreplanverket for Kunnskapsløftet skal bestemmelser for sluttvurdering i norskfaget - standpunktvurdering i Vg1 studieforberedende utdanningsprogram - lyde: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning 10. årstrinn Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og én i norsk muntlig. Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk skriftlig hovedmål, én i norsk skriftlig sidemål og én i norsk muntlig. Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk muntlig. Vg2 studieforberedende utdanningsprogram Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én norsk Vg3 studieforberedende utdanningsprogram hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig og én i Påbygging til generell studiekompetanse norsk muntlig. Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål.

18

19