Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050" Karl A. Almås SINTEF Ocean Brohodekonferansen på Frøya 1. november 2017

Transkript

1 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050" Karl A. Almås SINTEF Ocean Brohodekonferansen på Frøya 1. november

2 Norsk biobasert havøkonomi mot 2030 Ocean Economy in 2030 (OECD 2016) Norsk havøkonomi mot 2050 (SINTEF 2017) Norsk biobasert havøkonomi: Sjøkart mot 2050 (NTVA/DKNVS/SINTEF 2012) (SINTEF 2017) 2

3 Er vi på kurs i forhold til 2050-rapporten fra 2012? (NTVA/DKNVS/SINTEF, omsetning Mrd. Kroner) Her er det betydelig med usikkerheter knyttettil utviklingen av lakseproduksjonen Her forventes nye biomarine næringer å "ta av" Faktiske tall for Tall fra NTVA / DKNVS Fiskeri Laks Leverandører Alger Lavtrofisk Ingrediens

4 4

5 Metode Kort status Perspektiv 2050 Utfordringer Grep Workshops

6 Villfisk 6

7 Status villfisk (Fiskeridirektoratet) 7

8 Perspektiv mot 2050 Villfisk Verdi 2050: Knapphet på mat Mat og helse Økt bearbeiding Totalutnyttelse Volum 2050: 4 millioner tonn Høsting på flere trofiske nivå Nye arter Økosystembasert forvaltning

9 Utfordringer for villfisk 9 Forvaltningsmessig presisjon Alternative måter for innsamling av data, anvende nye beregningsmodeller for havet og fiskebestandene, benytte flere forskningsmiljøer Flåtefornyelse Nye ressurser krever ny teknologi, stort potensial for effektivisering, helautomatiske fartøy og autonome skip Pelagiske fiskerier Utvikle verdikjeden mot konsum Prosessering Økt videre foredling, automatisering, konkurranse om råstoff, nye råvarer Helhetlig utnyttelse av ressurser Marked Markedsadgang, belønning av kvalitet, markedsstyrt fiskeri

10 Grep for villfisk Norsk initiativ til internasjonalt samarbeid Teknologi for oppsamling av plast Utnyttelse av andre marine ressurser (zooplankton, krill, kongsnegl, sjøpølse) Fase I Industriell utnyttelse av raudåte fase II Innføring av alternative metoder og modeller for innsamling og beregning ressursdata Offentlige ressursdata gjøres tilgjengelig for kommersiell anvendelse Industriell utnyttelse av mesopelagisk fisk fase I Norsk krav om ostetoll fra EU frafalt for å få redusert toll på bearbeidet fisk Industriell utnyttelse av mesopelagisk fisk fase II Finansieringsordning for oppsamling av plast Initiert av næringen 10 Støtteordning for bygging av nye fiskefartøy for nye arter Initiert av myndighetene

11 11 Oppdrett av laks

12 12 Status for oppdrett av laks

13 Perspektiv 2050: Oppdrett av laks 13

14 Utfordringer ved oppdrett av laks Fiskehelse, velferd Lus, teknologiutvikling med fokus på forebygging, prioriterte strategier, "best practice", virussykdommer, biosikkerhet Produksjon Redusere tap fra % Fôr Politisk styrte rammebetingelser Samordning av forvaltning, markedsadgang Transport 14

15 Utfordringer ved oppdrett av laks (2) Produksjon 15

16 Grep lakseoppdrett (1) Fiskehelse Fiskevelferdskrav knyttet til teknologiutviklingsprosjekter Krav om akkreditering av fiskehelsetjenester Standardisering innen fiskehelse f.eks. avlusingsoperasjoner Flytte biomasse fra de som ikke har kontroll til de som har kontroll Initiert av myndighetene 16

17 Grep lakseoppdrett (2) Produksjon Etablere strategisk selskap for å løfte fram nytt marint fiskeoppdrett Avklaring av arealtilgang Klasse for offshore oppdrett vedtatt NS 9415 standard, oppdatert NYTEK Tilgang på nye omega 3 fôrkilder Kontroll med utslipp fra oppdrett (Fôrspill, rengjøring av nøter, oppsamling) Max satser for svinn 10 % i % i 2027 Grønt fotavtrykk Krav til elektrifisering for redusert dieselforbruk Krav om at spillvarmevann skal være tilrettelagt for akvakulturproduksjon Fôr uten landbaserte kilder Lukke syklus i havet 17 Initiert av næringen Initiert av myndighetene

18 Grep lakseoppdrett (3) Kompetanse Nye crossover studieplaner i marine fag Utdanne folk med tekno/biologisk kompetanse Lage programmet "Havbruksløftet" 2 Mrd.kroner x 10 år for å realisere 2050-visjonen Rolle- og ansvarsavklaring mellom forvaltningsrettet og industrielt rettet forskning 18 Initiert av næringen Initiert av myndighetene

19 Grep lakseoppdrett (4) Andre rammer Plan for nye logistikkløsninger. Sjøtransport, bane, vei mhp energi, fleksibilitet og kostnader Samordning av næringsforvaltning og tilsyn Enhetlig forvaltning Skatteregime på risiko tilsvarende som innenfor olje og gassnæringen Transport Like konkurransevilkår for lastebil og sjøtransport "Havbruksdirektoratet" etablert (Fiskdir., Sjøfartsdir., Mattilsyn, Arbeidstilsyn etc.) 19 Initiert av næringen Initiert av myndighetene

20 FISKERI Leverandørindustri

21 Status for leverandørindustrien 2014: Samlet verdiskaping i sjømatnæringen: 66 Mrd.NOK Leverandørindustrien: 26 Mrd.NOK. (ca. 40 %) Gir sjømatprodusentene teknologisk forsprang. Mange små bedrifter. 21

22 Perspektiv 2050 Leverandørindustrien 22

23 Utfordringer for leverandørindustrien Teknologiutvikling Tungt for selskapene å drive teknologiutvikling. Innovasjon er dyrt. Konkurransedyktighet Ustabile rammer for kundene, eksportavhengig for vekst, få lokomotiver, hverdagsinnovasjon i store bedrifter Homesourcing 23

24 Grep for leverandørindustrien Utvikle teknologistrategi for leverandørnæringen Cross over muligheter Muliggjørende teknologier Bioteknologi Nanoteknologi IKT Manufacturing Fullskala testing og utvikling Støtteordning for fullskala testing Etablering av demoanlegg/ katapult senter Etablere strategi for homesourcing Distriktsinsentiver Hjemflaggingsstøtte Fullføre gjennomgang og forenkling av regelverk for Utviklingsstøtte til FoU GIEK-regelverk Teknisk fagskole innen fiskeri- og havbruksteknologi 24 Initiert av næringen Initiert av myndighetene

25 25 Ingrediensindustri

26 Status for marin ingrediensindustri Technology for a better society 26

27 Perspektiv 2050 Marin ingrediensindustri (MrdNok) Technology for a better society 27

28 Utfordringer for marin ingrediensindustri Produksjon Tilgang på råstoff av god kvalitet, styrke prosess- og produksjonsapparatet, produktkunnskap og produktutvikling Rammebetingelser Det grønne skiftet, innovasjon i større bedrifter, utslipp og produksjon Satsing mot høykostprodukter Risikovillig kapital, farmasøytiske produkter 28

29 Grep for ingrediensindustrien Etablere regulær fangst av mesopelagisk fisk Forskningsprogram for helseeffekt av marine proteiner og ingredienser Nasjonal strategi for utvikling av en marinbasert farmasøytisk industri Etablere muligheter for kommersiell utnyttelse av statlige biobanker Gjennomgang av lovverk med utgangspunkt i ingrediensindustri Etablere pilotanlegg (DEMO) Katapult, TRL 5-8 Oppkjøp av internasjonalt selskap med høy kompetanse 29 Initiert av næringen Initiert av myndighetene

30 30 Tang og tare

31 Status for tang og tare Norge: Høsting : tonn / 1.4 Mrd.NOK Dyrking : prosjekter langs kysten Globalt ca 25 millioner tonn, fôr og konsum Teknologi for et bedre samfunn 31

32 Status for tang og tare Forretningsområdet som omfatter høsting og dyrking av tang- og tarearter i norske farvann blir stadig mer interessant som en viktig del av det som kalles "bioøkonomien". Dyrking av makroalger er verdens største akvakulturaktivitet målt i volum med ca. 25 millioner tonn der det aller meste går til humant konsum eller fòr. Taredyrking som ett viktig element i en strategi for mulitrofisk havbruk representerer en mulig fremtidsindustri. Dette har resultert i at det er etablert flere bedrifter på området. Det er i dag ca prosjekter/ selskaper selskaper langs kysten som etablert for å dyrke og prosessere nye produkterbasertpåmakroalger. Lang norskekysten høstes det årlig ca tare. FMC Biopolymer AS dominerer i dag denne aktiviteten i Norge i dag der omsetningen fra det som totalt høstes er på ca. 1,4 milliarder kroner. Det foregår i dag betydelig forskningsaktivitet i Norge på dette området. Programmet Macrosea som ledes av SINTEF tar sikte på etablere en plattform for industriell dyrking av makroalger mens programmet PROMAC som ledesfra Møreforskning ser på utnyttelse av biomassen. Teknologi for et bedre samfunn 32

33 Perspektiv 2050 Tang- og tareproduksjon (Mrd kroner) Teknologi for et bedre samfunn 33

34 Utfordringer for tang og tareproduksjon 34 Dyrking og høsting ( mål om 20 millioner tonn) Høsting; Tar bare ut 1,2 % av tillveksten Dyrking av 20 millioner tonn krever at areal 1,5 ganger Østfold fylke. (3,3 promille av vårt havområde) Teknologiutvikling Prosessering og produktutvikling Fôr, konsum, spesialprodukter Klima og miljø Dyrking av 20 millioner tonn tare kan binde 1 million tonn CO2 Gjenoppbygging av tareskog i nord kan binde 36 millioner tonn i løpet av 4-5 år. Rammebetingelser Hvordan klarer vi å holde verdiskaping fra høykostprodukter i Norge? Dette er en ny næring. Kunnskapsgrunnlaget må styrkes!

35 Utfordringer for tang og tareproduksjon(1): Dyrking og høsting For å nå målene på 20 millioner tonn tare og en omsetning av produkter opp mot 40 milliarder i 2050 må det taes ut mer gjennom høsting samtidig som dyrkingen må komme i gang. Høsting Det høstes i dag ca tonn tare pr. år. Vurdert ut fra at det er estimert en stående biomasse i tang på ca. 80 millioner tonn der ca. 12 % blir tatt av vind og strøm, en årlig tilvekst på 15 millioner tonn tar vi i dag ut kun ca. 1,2 % av denne tilveksten. Det er altså et betydelig potensiale for økt uttak spesielt i nord etter at gjenveksten har tatt seg opp etter nedgang i kråkebolle bestand. Omsetningen fra tarebaserte produkter i dag på ca. 1,4 milliarder kroner produseres nesten utelukkende fra høstet biomasse. Dyrking Det har tatt lang tid for å få budskapet om at dyrking av tare sammen med høsting har utviklingspotensial som en helt ny næring i Norge. Det har imidlertid etter hvert kommet i gang dyrkingsprosjekter/selskaper langs kysten. Skal vi utvikle denne næringen videre vil tilgangen på dyrkingsareal være helt avgjørende. Dyrking av 20 millioner tonn tare vil kreve et areal på ca kvadrat kilometer, 1,5 ganger arealet av Østfold fylke. Dette tilsvarer 3,3 promille Norges havområder. Det vesentligste av verdens produksjon av tare på ca. millioner tonn foregår i Asia. Dette håndteres med mye manuelt arbeid etter primitive metoder. Skal Norge lykkes som en global tareprodusent må dette mekaniseres og automatiseres. Hvordan klarer vi å utvikle "havets skurtresker"? Norske produsenter og leverandører har her en stor mulighet til å ligge i front. Andre land som er inne på dette (Irland og England) har f.eks. hindringer i form av forbud mot høsting. Et av våre fortrinn er at vi kan utvikle og mekanisere både dyrking og høsting Arealbehov for dyrking av 20 millioner tonn tare (1,5 ganger Østfold fylke) Teknologi for et bedre samfunn 35

36 Utfordringer for tang- og tareproduksjonen(2): Prosessering og produktutvikling Anvendelser / Produkter Tilveiebringelse av marin biomasse gjennom høsting eller dyrking av tang og tare gir produkt- og anvendelsesmuligheter over et bredt spekter: Fòr Nye ressurser til fôr er spesielt viktig. Enten må genetikken i laksen endres eller så må det finnes nye lipid ressurser. Vi klarer ikke å flytte laksen lengre ned på et annet trofisk nivå. Det er lite lipider i tang og tare, men mer potensiale for proteiner. Kineserne dyrker abeloner (store snegler) med tang og tare. I brunalger er det derimot for mye iod til å anvende denne arten som for direkte. Av det vi spiser fra landbruket er det 7 ganger så mye som er plantebasert som dyrebasert, mens vi fra havet kun spiser dyr. Det ligger med andre ord en fortsatt utfordring og en mulighet i å utnytte tare til fòr. Konsum I Norge har vi liten eller ingen tradisjon når det gjelder å utnytte tare til konsum. Når vi vet at den største delen av verdens produksjon av tare på 25 millioner tonn nettopp går til konsum, er det klart at det her ligger muligheter i både å utvikle lokale markeder og å eksportere til globale marked. Vi ser imidlertid at flere av de nystartede prosjektene/selskapene tar sikte på å utvikle konsumprodukter rettet mot mat og/elleret helsekostmarked. Spesialprodukter Dersom vi skal lykkes med å få en total omsetning av produkter basert på tang og tare opp mot 40 milliarder kroner pr. år må milliarder komme fra høykost / spesialprodukter herunder fucoidan, fucoxanthin, alginat og mannitol med priser opp mot NOK pr. gram avhengig av renhet oganvendelse. Økosystemtjenester Taredyrking bidrar med økosystemtjenester f.eks. som skjerming til oppvekst av yngel. Tare utnytter også næringssalter som slippes ut. Norsk lakseproduksjon slipper ut næringssalter i en størrelsesorden som trengs for å dyrke 10 millionertonn. Teknologi for et bedre samfunn 36

37 Utfordringer for tang- tareproduksjon(3): Klima og miljø Klimaeffekt Dyrking av tare vil gi et signifikant bidrag til det nasjonale klimaregnskapet. Dersom vi når målet om å dyrke 20 millioner tonn tare (som krever ca km2), vil dette binde opp ca. 7,5 millioner tonn CO2 i oppvekstfasen. Dette er biomasse som i neste omgang tas opp og anvendes og dermed bidrar til å frigjøre CO2. Imidlertid vil ca. 1 million tonn gå inn i sedimentene og dermed bidra positivt i et CO2 regnskap. Dette tilsvarer omtrent den samme mengde som det tidligere foreslåtte CO2 renseanlegget på Mongstad skulle ta hånd om til en pris av 10 milliarder NOK. Dyrking av tare må inn i vårt nasjonale klimaregnskap. Miljø Gjennomoppbygging av tareskogen i nord (nordlige deler av Nordland og opp til Finnmark) kan binde 36 millioner tonn CO2 i løpet av 4-5 år. Dette vil også gi nye yngelområder for fisk. Opprettelse et tareskogsfond for å fremme dyrking, høsting og utnyttelse av tare vil bidra til å fremskynde en positiv klimaeffekt. Teknologi for et bedre samfunn 37

38 Utfordringer for tang- og tareproduksjon(4): Rammebetingelser Økonomi En verdiskaping på 40 milliarder NOK i 2050 ved produksjon f.eks. 20 millioner tonn tare er basert på at det er mulig å løfte produkter med lavt volum, men en høy pris inn markedet for farmasøytiske produkter og/eller spesial-kjemikalier. Medisiner kan få høye verdier, men det er en lang utviklingsvei frem til ferdig produkt. Det er store forskjeller på verdien på råvaren inn til en medisin og verdien av medisinen (det ferdige produktet). Det blir derfor avgjørende om vi klarer å holde denne delen av verdiskapingen i Norge eller om den skjer i utlandet. Utenlandske samarbeidspartnere og investorer Det kan derfor være en utfordring at den potensielle lønnsomheten for næringen ligger mye lengre frem i tid enn den horisonten som dagens norske næringsaktører har for sine investeringer. Dette reiser følgende spørsmål: Kan utvikling av norsk tang- og tareindustri være mer interessant for utenlandske investorer? Bør vi gå i allianse med store globale næringsmiddelprodusenter som Nestle, Unilever osv. til å forske på matprodukter far tang og tare? Langsiktig kompetansebehov Selv om vi i Norge har drevet forskning på tang og tare side 2.verdenskrig er det fortsatt udekkede kunnskapshull: Grunnforskning på genetikken, biologien og biokjemien. Styrking av det objektive kunnskapsgrunnlaget for de biologiske effektene av tarehøsting (og dyrking). Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at dagens kunnskap ikke er objektiv, men den kan oppfattes slik fordi at den delvis er finansiert av næringen. 500 mrd/140 land/60000 ansatte Teknologi for et bedre samfunn 38

39 Grep for tang- og tareproduksjon Øke høstingen i nord Tare må inn i klimaregnskapet Demo for industriell dyrking Legge en nasjonal finansieringsstrategi. Demo for prosessering Bioraffineri (Katapult) Etablere samarbeid med Kina Opprettelse av tareskogsfond Etablere SFI Seaweed Initiert av næringen Initiert av myndighetene Teknologi for et bedre samfunn 39

40 Lavtrofisk produksjon FISKERI

41 Lavtrofisk produksjon? Hva er lavtrofisk produksjon? Lavtrofisk produksjon omfatter utnyttelse (intensive/ekstensiv dyrking og høsting) av marine arter fra trophic level 2 og nedover, markert innenfor ringen i figuren til høyre. Det omfatter også høsting og dyrking av tang og tare som i rapporten omtales i et egetkapittel. Eksportverdier og verdiskaping basert på lavtrofisk produksjon er I Norge i dag svært begrenset. Imidlertid tilsier signaler fra ulike markeder (konsum, levendefòr og biokjemikalier) det erbetydelige potensial i å utvikle lavtrofisk produksjon. Arter Lavtrofiske arter omfatter mollusker, mikroalger, planteplankton, dyreplankton (Gammarider), mesopelagisk fisk, sjøpølser, snegler, kamskjell, hummer, strandsnegler, kråkeboller, børstemark etc. Produksjonsteknologi og industrialisering Produksjon og utnyttelse av lavtrofiske arter omfatter mange ulike måter å tilveiebringe biomasse på : Intensiv produksjon i reaktor herunder dyrking av marine innsekter (f.eks. Copepoder eller Gammarider). Ekstensiv dyrking av marine arter (f.eks. Skjell, sjøpølser) gjennom å kultivere et sjøområde som røktes( ikke fores) oghøstes Økning av primærproduksjonen gjennom etablere systemer for "Upwelling" for å få opp næringsrikt vann fra havdypet Etablering av kunstige rev og habitater for å øke produksjonen gjennom multitrofisk akvakultur. Direkte høsting av planteplankton, dyreplankton og mesopelagisk fisk gjennom utvikling av ny teknolog. Ref. Yngvar Olsen, NTNU Lavtrofisk produksjon omfatter utnyttelse (dyrking og høsting) av marine arter fra og med nivå 2 og nedover, markert innenfor ringen i figuren over. Teknologi for et bedre samfunn 41

42 Perspektiv 2050 Lavtrofisk produksjon (MrdNOK) Teknologi for et bedre samfunn 42

43 Ny verdikjede: Lavtrofisk produksjon Grunnleggende forutsetninger Strategiske valg basert på kompetanse. Pilotområde Industriell utvikling Globale markeder Dokumentasjon Forvaltning Arealer Næringspolitikk og konsesjoner Hvilken produksjon skal vi utvikle? Arter Teknologi Markeder "Lavtrofisk kommune" Lære av andre f.eks. Kina Investeringer, Virkemidler/ Risiko Produktutvikling Fòr Mat Helse, funksjonalitet Farma Teknologi for et bedre samfunn 43

44 Utfordringer for lavtrofisk produksjon Forvaltning Arealforvaltning, industriell bruk av nye arter Produksjon og produksjonsteknologi Intensiv dyrking, ekstensiv dyrking, upwelling, kunstige rev og habitater Markeds- og produktutvikling Helt nye produkter, høy risiko, fremtidige fôrleveranser 44

45 Utfordringer for lavtrofisk produksjon(1): Forvaltning Forvaltning av lavtrofisk produksjon Lavtrofisk produksjon krever helt nye produksjons- og driftsformer. Ekstensiv produksjon omhandler råderett og røkting (ikke fòring) av et område der det fremstilles produkter til konsum. Havbeiteloven gir muligheter for dette, men vi har ingen praktisk erfaring fra gjennomføring. Dette kan i utgangspunktet danne grunnlag for arealkonflikter i forhold til fiske, lakseoppdrett, tareproduksjon og rekreasjonsbehov. For å innbefatte ekstensiv lavtrofisk produksjon må arealplanleggingen også omfatte sjøbunnen. Områdene kan vurderes som Marine Protected Areas. Da kan privatpersoner fortsatt bruke området innenfor allemannsretten. Selskapet Zhangzidao Fishery Group har råderett over et område på 2000 kvadratkilometer (44kmx44km) utenfor Kina. Gjennom ekstensiv produksjon på området oppnår selskapet en omsetning på ca.5 milliarder kroner pr. år. Industriell bruk av nye arter. Når det gjelder kultivering og intensiv produksjon av copepoder, gammarider og eventuelt andre marine innsekter, kreves en offentlig godkjenning for å få lov til å starte opp slik virksomhet. Det er fortsatt mangelfull eller begrenset kompetanse innen forvaltningen når det gjelder godkjenning av denne typen virksomhet og dette representerer i noen grad en flaskehals i utviklingen Kvadrat kilometer Teknologi for et bedre samfunn 45

46 Utfordringer for lavtrofisk produksjon (2): Produksjon og produksjonsteknologi Lavtrofisk produksjon baserer seg på en rekke ulike produksjonsmetoder herunder: Intensiv dyrking. Dette omhandler kontrollert produksjon i reaktor og kan sammenlignes med det å utvikle prosessindustri. Her er det i dag bare et fåtall produkter som har kommet ut av laboratorieskala og over i pilotskala. Her star man fortsatt foran krevende utviklingsoppgaver i forhold til videre oppskalering. Ekstensiv dyrking av marine arter. Her foregår det i dag f.eks. spredt høsting av skjell gjennom dykking. Det er ikke utviklet industrielle systemer for å overvåke, kultivere og røkte avgrensede områder i sjøen. Før slike automatiserte systemer er utviklet vil det ikke være mulig å oppnå en industriell produksjon basert på ekstensiv dyrking. Upwellingssystemer Utvikling av systemer for å kunne kontrollere tilfanget av næringsrikt sjøvann som strømmer opp langs våre kyster er bare så vidt startet opp. Dette vil være systemer basert på større konstruksjoner evt. bruk av hydraulikk som kan tilveiebringe næringssalter som kan danne grunnlag for en økt biologisk produksjon. Norge har på basis av sin lange erfaring med offshorekonstruksjoner og sub-sea aktiviteter et godt grunnlag for å utvikle dette. Kunstige rev og habitater. I andre deler av verden er dette en mye brukt metode for å oppnå økt produksjon gjennom en multitrofisk kultur. Dette skaper gjerne skjul og oppvekstvilkår for fisk, samler plankton og etablerer integrerte næringskjeder. Her foreligger det mye kunnskap, men det er I Norge ikke gjort systematiske forsøk på å industrialisere på basis av denne teknologien. Upwellingsområder (NOAA) Mekanisme for upwelling Teknologi for et bedre samfunn 46

47 Utfordringer for lavtrofisk produksjon (3): Markeds- og produktutvikling Helt nye produkter Høsting på lavtrofisk nivå baseres på ekstensiv produksjon og utnyttelse av nye arter til konsum f.eks. sjøpølser, strandsnegler og sjøkreps. Dette er gjennomgående produkter der vi i dag har begrenset produkt- og markedskunnskap. Markedene ligger gjerne i andre deler av verden og det vil her foruten å drive egen produkt og markedsutvikling være aktuelt å bygge allianser f.eks. med selskaper i Kina og Japan. Når det gjelder og høsting av plante- og dyreplankton som biomasse for utvikling av fòr, mat, helse eller farmasøytiske produkter behandles dette i Villfiskkapittelet Ingredienskapittelet og Makroalgekapittelet beskriver dessuten utfordringer med å fremstille farmasøytiske produkter. Høy risiko Den begrensede erfaringen vi har med denne type produkter gjør at det er spesielt stor risiko knyttet til en slik utvikling. Skal vi nå verdiskapingsmålene for 2050 basert på lavtrofisk produksjon kreves det på det tiltak langs flere akser, herunder rammebetingelser, teknologi for tilveiebringelse av biomasse og fremstilling av produkter for nye markeder. Dette krever at produktegenskaper må dokumenteres på forhånd og dette gjelder særlig for produkter rettet mot anvendelse innen farmasi eller helsekost. Fremtidige fòrleveranser De perspektiver som foreligger når det gjelder vekst i produksjonen av laks er avhengige av at vi finner andre enn dagens råvarer (landbaserte råvarer, pelagisk fisk etc.) til fòrproduksjon. Målet må være å kunne lukke produksjonssyklusen i havet, med andre ord må foret komme fra marine kilder. Forfremstilling basert på lavtrofisk produksjon (fangst og dyrking) vil være helt avgjørende for hvordan vi er i stand til å oppnå dette. Teknologi for et bedre samfunn 47

48 Grep lavtrofisk produksjon Program for oppskalering av intensiv produksjon Teknologiutviklingsprogram for ekstensiv lavtrofisk produksjon Program for markedsundersøkelse og produktutvikling av konsumprodukter Etablering av en pilotkommune for lavtrofisk produksjon Pilotanlegg for lavtrofisk produksjon av fòr SFI Low Trophic Initiert av næringen Initiert av myndighetene Teknologi for et bedre samfunn 48

49 Alt henger sammen med alt. Oppdrett av laks Villfisk Leverandørindustri Ingrediensindustri Tang og tare Lavtrofisk produksjon Oppdrett av laks Lavtrofisk høsting til fôr Konkurransekraft gjennom teknologisk forsprang Avsetning på restråstoff Bidrag til marint fôr Utvikle alternativ produksjon Villfisk Markedssynergier Konkurransekraft gjennom teknologisk forsprang Totalutnyttelse gir økt bærekraft Styrke oppvekst av yngel Nye områder for fangst, økt kapasitetsutnyttelse Leverandør- Industri Krevende hjemmemarked Krevende hjemmemarked Ny forretningsmulighet Ny forretningsmulighet Ny forretningsmulighet Ingrediens- Industri Viktig råstoffbase Viktig råstoffbase Konkurransekraft gjennom teknologisk forsprang Nye råstoff og produktmuligheter Nye råstoff og produktmuligheter Tang og tare Multitrofisk produksjon?????? Konkurransekraft gjennom teknologisk forsprang Avsetning av biomasse og produkter Multitrofisk produksjon Lavtrofisk produksjon Multitrofisk produksjon Markedssynergi Konkurransekraft gjennom teknologisk forsprang Avsetning av biomasse og produkter Multitrofisk produksjon 49

50 Norsk biobasert havøkonomi mot 2030 Ocean Economy in 2030 (OECD 2016) Norsk havøkonomi mot 2050 (SINTEF 2017) Norsk biobasert havøkonomi: Sjøkart mot 2050 (NTVA/DKNVS/SINTEF 2012) (SINTEF 2017) 50

51 Teknologi for et bedre samfunn 51