Formålene til Norsk Algeforening

Transkript

1 Makroalger på verdensbasis, hva skjer i Norge v/asbjørn Stavland, Norsk Algeforening Marin Arena, Kristiansund Foto: Seaweed Energy Solutions AS Formålene til Norsk Algeforening Foreningen skal samle og involvere aktører og beslutningstagere i algenæringen. Integrere FoU og næringsliv med mål om teknologi-, næringsutvikling og verdiskaping innenfor algenæringen. Synligjøre og formidle algers betydning og nytte overfor publikum, opplæring og kunnskapsinstitusjoner og beslutningstagere. Fremme det kommersielle markedet for algeprodukter og tjenester Legge til rette for samarbeid, nye partnerskap som i verdikjeden Norsk Algeforening skal være pådriver og bidra til å utvikle regelverk og rammebetingelser knyttet til algenæringen. Legge til rette for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling innenfor næringen. 1

2 Styret i Norsk Algeforening, 2013 Norges Vel er sekretariat for Norsk Algeforening Om Norges Vel Kunnskap Norges Vel har i 200 år arbeidet med fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert utvikling Gjennom bærekraftige prosjekter er Norges Vel opptatt av verdiskaping i lokalsamfunn Visjon: Livskraftige lokalsamfunn Kjerneområder Mat, kultur og opplevelser Energi og miljø Entreprenørskap og virksomhetsorganisering 28 medarbeidere Kontorer: Hellerud i Akershus, Bergen, Levanger, Kosovo og Tanzania Norges vel har eget algeutviklingsprosjekt Nyskaping Organisering Samarbeid «Grønne» verdier 4 2

3 Makroalger på verdensbasis Dyrkes: 15,8 mill. tonn (2011) Høstes: 1,1 mill. tonn (2011) Kina, Filipinene, Korea og Japan 90 % av produksjonen (Kilde: Verdiskaping basert på produktive hav 2012) Anvendes til /kan anvendes til: Mat, fòr, kjemikalier, medisin, helsekost, kosmetikk, plantevern, gjødsel og energi Foto: Seaweed Energy Solutions AS IMTA Integrert multitrofiskakvakultur - arter på ulike trofiske nivåer er knyttet sammen i sirkulære verdikjeder (kretsløp). «Den enes output blir den annens input» IMTA i verden Asia - størst i verden, har praktisert polykultivering i århundrer Canada langt framme, Dr. Thierry Copin, Canada har holdt på med IMTA i 12 år USA flere kommersielle landbaserte IMTA-konsepter Sør-Amerika Chile stor på laks, stort potensiale Sør-Afrika tare tar opp overskuddsnæring fra abalone Australia -og New Zealand Australia, taredyrking næring fra tunfisk. New Zealand samarbeider med Kina Midtøsten Israel, tre IMTA-prosjekt Europa Skottland, Spania har også noen prosjekter Norden Norge, Danmark, Sverige er på pilotstadiet Norge ligger langt etter, og har et stort potensiale siden Norge er blant de største lakseprodusentene i verden (Bellona rapport: Tradisjonelt og integrert havbruk 2013) 6 3

4 Dyrking og prosessering av tare: En ny marin, bio-økonomisk verdikjede Mat, farmasi, kosmetikk Fôringredienser Biokjemikalier Gjødsel Bioenergi Kimplanteproduksjon ved 8 4

5 Dyrkingssystemer for kimplanteproduksjon () Utsett av kimplanteliner til Algea 10 5

6 Teknologiutvikling taresnurrer 11 Utsett av kimplanteliner til Algea 12 6

7 Tare-aktiviteter på SINTEF Prosjekt/bedrift Finansiering Aktivitet Algea VRI MR/(IN) Dyrking sukkertare i Kristiansund Smøla klekkeri RFF Midt IMTA i settefiskanlegg. Bruk av avløpsvann til taredyrking Tare bioøkonomi IN Bioøkonomi basert på dyrking og prosess av tare (utredning) Exploit NFR IMTA, sukkertare, blåskjell og kamskjell v lakseanlegg Bio-based, konsernsatsning SINTEF Dyrking og bioraffineri av tare til biokjemikalier og biodrivstoff Butare til mat RFF Midt Dyrking og produksjon av mat fra butare Butare dyrking VRI Trøndelag Protokoll for butare gametofyttkulturer Tare-møte 2.juni RFF/VRI Kveldsmøte om dyrking og bruk av tare 13 SES Norway: Frøya pilot ! (Seaweed Energy Solutions) Utland: SES Denmark: Commercial 2015! SES Wild Harvest: ton/year! (Jon Funderud ) 14 7

8 15 Taredyrking -den neste store marine industrien i Norge? Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Art Laks 34 milliarder 119 milliarder 238 milliarder Marin ingred.ind. * Lev.ind. ** Nye arter Høyprod. område Alger ***1,1 milliarder 5 milliarder 18 milliarder 70 milliarder 23 milliarder 69 milliarder 124 milliarder 0,5 milliarder 1,4 milliarder 2,5milliarder 0 milliarder 3 milliarder 25 milliarder 8 milliarder 40 milliarder Totalt 500 milliarder Prisanslag: 2 kr. pr. kg. for makroalger fra *Marin igrediensindustri: Marin bioprospekting, restråstoff (fiskeri- og havbruksind., tareprod./-høsting ** Leverandørindustri: Varer og tjenester oppdrett: fôr, fiskehelse, transport, teknologi, juss m. m. 16 *** Høsting fra ville bestander 8

9 Makroalger-fremtidens såkorn Bilder fra Pierrick Stevant og Christian G. Bruckner 17 Makroalger i fiske- eller rekefôr Effekter: Bedre smak, tekstur, farge, sunnere fisk (Kraan& Mair 2010) Rødalger i fiskefôr kan farge fiskekjøtt rødt (S. Kraan m. fl.) Polysakkarider (alginat, agar og karragen) Fettsyrer (egnet som fôringrediens, men lav konsentrasjon) Mineraler (god jod- og kalsiumkilde m. fl.) Proteinkilde av tørrvekt: Brunalge 5-15 %, rødalge %, grønnalge %) 9

10 «Functional food» og fôr Ocean Harvest Technology Stefan Kraan, m. fl. Ocean Future (nytt firma med fl. aktører) 7-8 tare sorter kombinere dyrking i sjø og på land (avh. av arter) produsere råvarer / ingredienser til fôrindustrien Utfordring teknologi til storskalaproduksjon industriell såing og høsting Veksthus Sørfold, Nordland. Samarbeid med Elkem m.fl. IMTA Oldervikasalmonfarm: An Integrated Multitrophic Aquaculture case study in North Norway ReboursC.1, Meland M. 1, Johansen J. 2, Jørgensen R. 2 & Eilertsen R.A. 10

11 HVA ER IMTA? Økonomisk og sosial bærekraftig og miljøvennlig havbruk? Morsdalsfjorden (67N 14E), Gildeskål township, Nordland kommunen (Norway) Fôr: 100% N, 100% P Fisk: N 40%, P31% Næringsstoffer fra lakseoppdrett Ressurs i IMTA? Løste stoffer: 45% N, 21% P Partikler: 15% N, 44% P) Wang et al Aquaculture and Environment Interactions, 2: (Sintef: Silje Forbord ) 22 11

12 Konklusjon IMTA med laks og sukkertare I Norge Bedre vekst av tare i IMTA Optimal vekstperiode av tare fra februar til juni Sesongmessig mismatch mellom næringssaltutslipp fra laks og tarevekst. (Sintef: Silje Forbord )

13 IMTA prosjekter i Norge EXPLOIT Sintef, Bellona, NTNU, Havforskingsinstituttet se på spredning av næringsstoffer fra lakseoppdrettsanlegg. Tare (sukkertare), skjell (blåskjell, kamskjell) DYMALYS Lysefjorden i Rogaland Hortimare og Salmon Group Solund, Sulefisk Val algeprosjekt Nord-Trøndelag, Val vgs., Bioforsk, Bellona, Norges Vel IDREAM Bioforskog GIFAS AS (Bellona rapport: Tradisjonelt og integrert havbruk 2013) 25 Hva er Ocean Forest? Bærekraftig matproduksjon Etablert av Lerøy Seafood Group og Bellona Skal fokusere på integrert havbruk (IMTA) Redusere miljøbelastningen ved produksjon Utnytte symbiose mellom arter Fokusere på synergier og tekniske løsninger Etablere plattform for FoU Utvikle kommersielle løsninger Bedriftsøkonomisk lønnsomt! (Fra S. Enge Bellona foredrag ) 26 13

14 Hva gjør Ocean Forest? Utsetting av tare Utsetting av blåskjell Utsetting av kunstige rev Forvaltning og byråkrati (Fra S. Enge Bellona foredrag ) 27 Neste trinn Evaluere resultater Vurdere andre arter Tilrettelegge for FoU aktivitet Vurdere utvidelse av aktivitet Utvikle konsept og forretningsstrategi Vurdere energibruk og produksjon (Fra S. Enge Bellonasforedrag ) 28 14

15 Alger til mat et Bedriftsnettverk Prosjektperiode: Deltagere: 1. Seaweed AS ( utspring fra Værlandet Fiskeredskap AS ) 2. The NothernCompany AS (utspring fra Fremtidens Mat med Zoe Christiansen ) 3. Hortimare AS 4. Norges Vel Viktige momenter: 1. Alger dyrketsom råvare til mat; rent, friskt og sporbart 2. Styring og kontroll på hele verdikjeden fra kultivering til marked. 3. Verdien som baseres på lokale resurser skal forbli i lokalsamfunnet Bilde tatt av Zoe Christiansen. Hennes grønne suppe basert på vingetare og sukkertare med mer. 29 Opplæring av potensielle algedyrkere Samarbeidsprosjekt i 2013 og 2014 med Val videregående skole Langsiktige målet for hovedprosjektet bidra til bærekraftig algedyrking i kystnære anlegg i Midt- og Nord-Norge fremme algedyrking som en miljøvennlig tilnærming og form for havbruk havbruk uten miljøbelastning og forringelse av naturtyper Målet for forprosjektet etablere et pilotanlegg for utprøving av makroalgedyrking fokus på undervisning for elever på videregående nivå, FoU og kursvirksomhet for «dyrkere» 30 15

16 IMTA-markedsvurdering -forprosjekt FoU-miljø, teknologibedrifter og oppdrettsanlegg i Hordaland Synliggjøre at algedyrking er ei miljøvennlig form for havbruk Undersøke arter og driftsformer for kultivering Vurdere kostnader og markedspriser for algebiomassen Undersøke tekniske løsninger for storskala produksjon Kartlegge mulige nye arbeidsplasser til algedyrking i verdikjeden Synliggjøre muligheter for algedyrking i IMTA-anlegg Avklare rammevilkår og regelverk for algeproduksjon i IMTA-anlegg Deltakere: Møreforsking, Salmon Group, Hortimare, Smart Farm Engesund Fiskeoppdrett, Sjømatsenteret og Norges Vel Oppstart juni 2013 Ferdig mai Vil søke om et hovedprosjekt Gardemoen Park Inn november Konferanse tilsvarende Alger 2012 Mikro- og makroalger Redusert deltakeravgift for medlemmer Foto: Sintef Fiskeri og Havbruk, Seaweed Energy Solutions AS 16

17 Følg Norsk Algeforeningen på: Takk for meg! 17