Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 43/09 PS 44/09 PS 45/09 PS 46/09 PS 47/09 PS 48/09 PS 49/09 PS 50/09 PS 51/09 PS 52/09 PS 53/09 PS 54/09 PS 55/09 Innhold Årsrapport Hammerfest Kommune Oppreisning for barnehjemsbarn i Finnmark Stemmerett for 16-åringer - prøveprosjekt Reglement for godtgjøring i kommunale foretak Rehabilitering av Hammerfest rådhus. Nytt pleie og omsorgssenter. Valg av tomt 2. gangsbehandling av strategisk næringsplan Hammerfest Turist AS -søknad om sletting av ansvarlig lån Erklæring om ansvar for driftsutgifter ved fortausvarme 2 gangs behandling, Findustomten Energi- og klimaplan - søknad til Enova Søknad om tilskudd til utredning av konsekvenser ved skip til skip-omlasting i Sørøysundet Søknad om låneopptak på ytterligere kr.2,2 mill til fullfinansiering av bolig for vanskeligstilte. PS 56/09 Hammerfest eiendom KF - godkjenning låneopptak kjøp Idrettsveien 52 PS 57/09 Tertialrapport 1. tertial 2009 PS 58/09 PS 59/09 PS 60/09 PS 61/09 PS 62/09 Budsjettregulering 1 tertial 2009 Hammerfest kommune Regnskap og årsmelding Hammerfest parkering KF Regnskap 2008 Hammerfest havn KF Regnskap og årsmelding 2008 Hammerfest eiendom KF Regnskap 2008 Hammerfest kommune

2 PS 63/09 PS 64/09 RS 09/3 PS 65/09 Budsjett utkast Diverse referatsaker Møteutskrift møte Kontrollutvalget Godkjenning av møteprotokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus, Storgata kommunehus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, postkontorene i distriktet og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Snorre Sundquist Fung. ordfører

3 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2009/1013-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede 1/09 Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget 8/09 Eldrerådet /09 Styret for kultur, omsorg og undervisning /09 Styret for miljø og utvikling /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1. Årsrapport 2008 Hammerfest kommune 2. Årsrapport 2008 Hammerfest eiendom KF 3. Årsrapport 2008 Hammerfest parkering KF 4. Årsrapport 2008 Hammerfest havn KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Saken gjelder Årsrapport Hammerfest kommune, Hammerfest eiendom KF, Hammerfest parkering KF og Hammerfest havn KF. Sakens bakgrunn og fakta Det vises til vedlegget. Rådmannens vurdering Det vises til vedlegget. Rådmannens forslag til vedtak: Årsrapport Hammerfest kommune, Hammerfest eiendom KF, Hammerfest parkering KF og Hammerfest havn KF tas til etterretning. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning

4 Behandling Rådmannen endret til orientering i stede for etterretning. Votering: Som innstillingen m/endring enstemmig vedtatt. Vedtak Årsrapport Hammerfest kommune, Hammerfest eiendom KF, Hammerfest parkering KF og Hammerfest havn KF tas til orientering.

5 Saksbehandler: Espen Rønning Saksnr.: 2008/692-11/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1. Vedtak av Fylkesstyret i KS Finnmark av Brev fra Fylkesmannen i Finnmark til Ordføreren av Saksdokumenter ikke vedlagt: 1. Rapport fra Granskingsutvalget for barnehjemmene i Finnmark av Kommunestyrets vedtak av , sak 046/07 Oppreisning for barnehjemsbarn i Finnmark Saken gjelder KS Finnmark har utarbeidet et forslag til en oppreisningsordning for personer som har vært på barnehjem i Finnmark i perioden Det er tale om en felles ordning for alle tidligere barnehjemsbarn fra fylket uavhengig av kommunetilhørighet hvor utbetalinger til den enkelte skal skje fra et fond, og hvor innskuddene fra kommunene til fondet er basert på folketall pr KS anbefaler alle kommunene i Finnmark å behandle saken innen utgangen av juni Rådmannen tilrår at Hammerfest kommune slutter seg til den foreslåtte oppreisningsordning og at kommunestyret bevilger kr 1,1 mill kr til opprettelsen av fondet. Sakens bakgrunn og fakta Innledning: I mars 2007 tok Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark initiativ til en oppreisningsprosess i to faser for barn plassert i barneverninstitusjoner i perioden 1954 (daværende barnevernlov trådte i kraft) til 1993 (nåværende barnevernlov trådte i kraft).

6 Kort fortalt innebar fase 1 en granskingsprosess hvor art og omfang av overgrep og omsorgssvikt i institusjonene ble kartlagt, og hvor berørte personer kunne melde seg til granskingsutvalget. I fase 2 skal en erstatningsordning etableres og iverksettes. Den fattet kommunestyret følgende vedtak: Hammerfest kommune ønsker å delta i en felles oppreisningsprosess for tidligere barnehjemsbarn i Finnmark. I første omgang innebærer dette deltakelse i fase 1 som beskrevet i Fylkesmannens brev av 9. mars Kommunen er villig til å dekke en forholdsmessig del av kostnadene knyttet til dette. Hammerfest kommunes deltakelse er betinget av at minst halvparten av fylkets øvrige kommuner deltar. Administrasjonen gis fullmakt til å følge opp de praktiske sider av saken overfor Fylkesmannen, fylkeskommunen og de øvrige kommunene og forutsettes å gi innspill på kommunens vegne mht. sammensetning av intervjukommisjon, mandat osv. i den grad dette er nødvendig. Hammerfest kommune vil ta stilling til hvordan kommunen ønsker å gjennomføre et eventuelt erstatningsoppgjør i fase 2 når resultatet av arbeidet i fase 1 foreligger. Granskingsprosessen ble sluttført ved at Granskingsutvalget avla sin rapport 25. september Innholdet i rapporten gjennomgås nærmere nedenfor. Etter oppfordring fra Fylkesmannen har Fylkesstyret i KS Finnmark utarbeidet et konkret forslag til en oppreisningsordning. Forslaget ble vedtatt av Fylkesstyret i møte den 15. april og følger som vedlegg nr 1 til dette saksfremlegg. Forslaget går i korte trekk ut på at det gis erstatning fra kr til kr til de som kan sannsynliggjøre at de har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Utbetalingene gis fra et felles fond opprettet av kommunene, hvor innskudd er gitt basert på folketall. Kort om konklusjonene i granskningsrapporten Rapport fra Granskingsutvalget for barnehjemmene i Finnmark ble avgitt 25.september Denne konkluderer med at det har forekommet fysiske overgrep av voldelig og seksuell art og at det har vært alvorlige mangler ved omsorgen ved barnehjemmene i Finnmark. Konklusjonen forutsetter at et flertall av informantene forklarer seg sannferdig, og dette legges også til grunn av granskningsutvalget. Granskingen gjelder for perioden fra 1. juli 1954 til 31. desember Den gjelder fem barnehjem i Finnmark: Betania/Furuly barnehjem, Alta, Korsfjorden barnehjem, Alta, Hans Schanches Minne, Tana, Tana Guttehjem, Tana, Vårsol barnehjem, Vadsø. Utvalget har ikke selv kontaktet noen tidligere barnehjemsbarn eller ansatte, men mottatt de henvendelsene som har kommet. 43 tidligere barnehjemsbarn har tatt kontakt med utvalget. Av disse er 23 intervjuet. Ingen tidligere ansatte har henvendt seg til utvalget.

7 Inntrykket til granskningsutvalget er at forholdene ikke var like ved alle barnehjem. Antallet informanter fra hvert barnehjem varierer, og flertallet av informantene har bodd på Korsfjorden barnehjem og Hans Schanches Minne, begge med 13 hver. For Betania/Furuly barnehjem, Tana guttehjem og Vårsol barnehjem er tallene henholdsvis 3, 2 og 5. Noen av informantene har bodd på to barnehjem. Det er beskrevet utstrakt bruk av fysiske avstraffelse gjennom hele perioden for tre av barnehjemmene. I tillegg opplevde barn ved alle de fem barnehjemmene seksuelle overgrep. Ved fire av disse dreide det seg om seksuelle overgrep både fra ansatte ved barnehjemmene og fra eldre barn. For to av barnehjemmene, er det beskrivelser som, når de legges til grunn, er tilstrekkelige til å konkludere med alvorlige mangler ved omsorgen. Ved de barnehjem det skal ha forekommet flest overgrep, er det et gjennomgående trekk at krenkelsene skjedde i et regime preget av manglende beskyttelse for barna, og liten grad av emosjonell tilstedeværelse fra de voksne. De alvorligste overgrepene er seksuelle overgrep begått av voksne ansatte, herunder sivilarbeidere. For tre av barnehjemmene er det beskrevet en forholdsvis hyppig bruk av fysisk avstraffelse. Avstraffelse i form av innelåsing i små og/eller mørke rom er beskrevet ved tre av barnehjemmene. Tvangsforing er beskrevet ved to av hjemmene. Mangel på nær og god voksenkontakt er beskrevet ved fire av barnehjemmene. Mangel på tilsyn med barnas aktiviteter er beskrevet ved tre av dem. Dårlig oppfølging av barnas skolearbeid eller andre forhold knyttet til skolen, er også beskrevet. Det synes på den annen side å ha vært ansatte som har tatt seg godt av barna og gitt av seg selv på en god måte, slik at det totale omsorgsbildet er ganske variert. Det har vært både negative og positive sider ved omsorgen. Noen barn har trolig opplevd at de hadde en tilfredsstillende omsorg på barnehjem, men disse ble ikke oppfordret til å melde seg for utvalget slik mandatet var utformet. Det finnes få tilsynsrapporter og andre opplysninger om tilsyn i offentlige arkiver. Svært mye tyder på at tilsynet ikke fungerte slik det skulle. Informantene som opplyser å ha opplevd overgrep og alvorlig omsorgssvikt, er fortsatt preget av sine opplevelser. For mange har det vært en stor belastning å møte til intervju, og mange som meldte seg, klarte ikke å møte. Flere av informantene er i dag uføretrygdet. Selv om det lå utenfor mandat til Granskningsutvalget, anbefalte utvalget at Finnmark fylkeskommune og kommunene i fylket oppretter en felles erstatnings- og oppreisningsordning etter den såkalte Stavangermodellen, og at staten bidrar økonomisk. Andre kommuners og fylkers ordninger: Det er opprettet fylkesvise oppreisningsordninger i Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder. Kommunene Kristiansund, Frei, Bergen, Bærum, Drammen, Harrar, Odda, Oslo, Ullensaker, Trondheim, Rissa, Røros, Hitra, og Frosta har etablert egne eller felles oppreisningsordninger. Flere av kommunene har etablert oppreisningsordninger uten forutgående gransking. De fleste fylkers og kommuners ordninger baserer seg på den såkalte "Stavanger-modellen. I følge vedtektene for ordningen har den som formål

8 "å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem etter plassering av kommunens barnevern i perioden før " "Stavanger-modellen forutsetter at et "oppreisingsutvalg" behandler alle søknader om erstatningsoppreisning. Ved fastsettelse av oppreisningens størrelse skilles det mellom aktive overgrepshandlinger og ulike former for omsorgssvikt. Erstatningsbeløpene varierer fra kr og opp til kr Stavanger kommune inviterte de andre kommunene i fylket til å delta i ordningen, og til nå har 19 kommuner (inkludert fylkeskommunen) sluttet seg til. Fylkeskommunen har tatt ansvar for plasseringer etter Kommunene har ved å etablere erstatningsordninger, vist at de ønsker å ta det moralske ansvaret for overgrep og omsorgssvikt som barn og unge ble utsatt for mens de var under barnevernets omsorg. Eventuelle erstatningskrav er foreldet, slik at det ikke kan fremmes rettslige krav på vanlig måte. Ved behandling av søknader etter slike kommunale ordninger, er kravene til bevis for at overgrep eller omsorgssvikt har funnet sted, lavere enn det som er vanlig i rettssystemet. Det vil etter flere tiår ikke være mulig å skaffe helt sikre bevis for overgrep og/eller omsorgssvikt, og man ønsker å skåne de tidligere barnehjemsbarna for en altfor slitsom søknadsprosess. En egenerklæring fra det tidligere barnehjemsbarn vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig for å kunne få erstatning. Oppreisningen tar ikke sikte på å utmåle erstatning for økonomisk tap. men er ment som en symbolsk og økonomisk kompensasjon for den smerte og de lidelser tidligere barnevernsbarn har blitt påført. De fleste kommuner har valgt å følge satsene i "Stavanger-modellen". Enkelte kommuner har vedtatt andre typer ordninger. Som eksempel kan nevnes Hamar kommune som har etablert en kommunal billighetserstatning med en utbetaling på kr Dersom særlige grunner foreligger kan det tilkjennes erstatning inntil kr For de aller fleste ordninger gjelder at det er satt en romslig søknadsfrist. De som ikke i løpet av fristen sender inn søknad, vil senere være avskåret fra å fremme krav på erstatning/ oppreisning. Det forutsettes at søkere ikke tidligere har mottatt erstatning fra den aktuelle kommune for samme forhold og at man ikke senere kan anlegge erstatningssøksmål for samme forhold. I Rogaland er det pr. 1. september 2008 mottatt 601 søknader om erstatning. Av disse er 385 ferdigbehandlet. Det er hittil utbetalt ca. kr 212 mill. Gjennomsnittlig utbetaling er ca. kr For Trondheim viser årsrapporten for 2007 at det ble behandlet 73 søknader, hvorav 67 ble innvilget med en gjennomsnittlig utbetaling på kr For mange av ordningene gjelder at søknadsfristene fortsatt ikke er utløpt. Stortingets billighetserstatningsordning: Billighetserstatningsordningen er Stortingets egen erstatningsordning. Ordningen er ulovfestet og utviklet gjennom Billighetserstatningsutvalgets praksis. Billighetserstatning ytes på grunnlag av en rimelighetsvurdering i det enkelte tilfelle og utmåles skjønnsmessig. Erstatningen kan gis til personer som har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre det er naturlig å sammenlikne seg med. Den er ment å være en siste utvei for å få en økonomisk ytelse for skade eller ulempe man er blitt påført, det vil si at den er subsidiær i forhold til andre ordninger. Ordningen tar ikke sikte på å dekke søkers økonomiske tap. Det er i praksis lagt vesentlig vekt på om det offentlige kan bebreides for den skade som er oppstått. I enkelte særlige tilfeller ytes erstatning også hvor det offentlige ikke kan bebreides.

9 Stortinget vedtok i juni 2005 (St.meld. nr. 24( )) å gjøre tilpasninger i billighetserstatningsordningen for barn som har vært plassert i barnehjem, fosterhjem. spesialskoler og verneskoler fram til Kravene til bevis for overgrep og alvorlig omsorgssvikt ble senket noe, ved at det skal legges større vekt på egenerklæring. Det ble også vedtatt å heve øvre beløpsgrense fra kr til kr Ved fastsettelse av en eventuell billighetserstatning, ses det blant annet hen til overgrepenes eller omsorgssviktens alvorlighetsgrad, institusjonsoppholdets varighet og eventuelle skadefølger dette har hatt for søker. Det er i gjennomsnitt 14 måneders saksbehandlingstid for søknader om billighetserstatning tidligere barnehjemsbarn har søkt om slik erstatning, 643 søknader er behandlet, 617 er innvilget med et gjennomsnittlig erstatningsbeløp på kr I forslaget fra KS anbefales det at erstatning fra den kommunale oppreisningsordning kommer som et tillegg til eventuell utbetalt billighetserstatning. Rådmannens vurdering Etter rådmannens vurdering må det nå fattes et vedtak som setter endelig sluttstrek for denne saken. Rådmannen anbefaler derfor at Hammerfest kommune deltar i den beskrevne oppreisningsordning. Gjennom deltakelse i ordningen vil Hammerfest kommune sammen med de andre Finnmarkskommunene ta et moralsk ansvar og gi en uforbeholden unnskyldning til personer som har vært utsatt for overgrep eller uverdige omsorgsforhold ved tidligere barnevernsinstitusjoner i Finnmark. Gjennom opprettelse av et erstatnings- og oppreisningsfond vil kommunene forplikte seg solidarisk til å bidra i henhold til folketallet i kommunen. Dette vil være med på å spre de økonomiske konsekvensene mellom de deltakende kommunene. Utgiftene vil bli relativt forutsigbare, og en unngår at noen kommuner får uforholdsmessig store kostnader. Ordningen er videre basert på at alle kommunene tar et ansvar (solidarisk), uavhengig av om de hadde et tilsyns- og/eller plasseringsansvar. Etter det vi forstår har Vadsø kommune iverksatt en egen erstatningsordning basert på Stavanger-modellen. Rådmannen kjenner ikke til andre tilfeller av egne kommunale erstatningsordninger i Finnmark, eller hvordan kommunene for øvrig har stilt seg til forslaget fra KS. Slik forslaget fra KS er utformet, er det etter rådmannens syn en klar forutsetning for å delta i ordningen at alle kommuner som ikke har egne erstatningsordninger deltar. I motsatt fall vil kostnadene ved utbetaling til personer fra en kommune som ikke deltar bli belastet de øvrige kommuner, og dette er ikke rimelig. Dersom ikke alle blir med, vil alternativet i realiteten være at hver kommune tar ansvar for de aktuelle søkere fra egen kommune basert på de samme beløp og prinsipper som er skissert i forslaget fra KS. Økonomiske konsekvenser:

10 Størrelsen på fondet ved etableringen tar utgangspunkt i 50 erstatningstilfeller og en gjennomsnittlig utbetaling på kr ,-. Når man så på et senere tidspunkt har total oversikt over antall personer og erstatningsbeløp foretas en avregning fortsatt basert på folketall. Etter det vi forstår, har Fylkesmannen i Finnmark har vært i kontakt med KRD angående muligheten for rentefrie lån til kommunene for å finansiere en oppreisningsordning, og fått tilbakemelding om at kommunene ikke har anledning til å ta opp rentefrie lån for å finansiere en slik ordning. Fylkesmannen skal i tillegg i utgangspunktet være negativ til å dekke utgiftene i forbindelse opprettelse av sekretariatstjenesten for Oppreisningsutvalget. Fylkesmannen mener at dette må kommunene i første omgang bekoste selv. På et senere tidspunkt kan det være mulig å søke om skjønnsmidler med begrunnelse i at kommunene har fått uforutsette utgifter. Fylkesrådmannen har signalisert at han vil innstille negativt på at fylkeskommunen skal bidra økonomisk i erstatningsfondet. Et bidrag fra fylkeskommunen vil redusere de kommunale bidragene. På grunn av ovennevnte er det usikkerhet mht til størrelsen på erstatningsfondet. Det er antatt et sted mellom 50 og 100 tilfeller med en gjennomsnittlig erstatning på kr Dersom vi legger til grunn 75 saker à kr , vil den totale utbetaling fra fondet bli på kr , og Hammerfest kommunes andel vil da bli på 1,6 mill. kr. Ved etableringen av fondet tas det som nevnt utgangspunkt i 50 erstatningstilfeller a kr , dvs. kr Hammerfests andel ved etableringen vil da bli i underkant av kr 1,1 mill. På denne bakgrunn anbefaler rådmannen at kommunestyret i denne omgang avsetter 1,1 mill. kr til erstatnings- og oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn i Finnmark. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre slutter seg til forslaget til oppreisningsordning utarbeidet av KS Finnmark 15. april 2009, jf. vedlegg nr 1. Hammerfest kommune bevilger kr til opprettelsen av fondet. Beløpet innreguleres i budsjettet. En forutsetning for Hammerfest kommunes deltagelse i ordningen er at alle kommuner i Finnmark som ikke har egne erstatningsordninger deltar.

11 Saksbehandler: Grethe Johannessen Saksnr.: 2008/2902-4/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 54/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: E-post fra Barneombudet, datert Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, datert Brev fra Landsforeningen for Norske Ungdomsorganisasjoner datert Stemmerett for 16-åringer - prøveprosjekt Saken gjelder Kommunal- og regionaldepartementet inviterer kommunene til å søke om å delta i forsøk med stemmerett for 16-åringar. Søknadsfristen er 1. juli Sakens bakgrunn og fakta I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 33 ( ) Eit sterkt lokaldemokrati sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om at det skal gjennomføres forsøk med stemmerett ved kommunestyrevalg for ungdom som fyller 16 år i valgåret (jf. Innst. S. nr. 163 ( )). Forsøket er hjemlet i valgloven 15-1 som åpner for forsøk med å holde valg på andre måter enn det som går fram av loven ellers. Forsøket skal i utgangspunktet bare gjelde kommunestyrevalget i Forsøket skal prøve ut stemmerett til ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret, og som ellers fyller de øvrige kravene til stemmerett ved kommunevalget, jf valgloven 2-2. Forsøket omfatter ikke endringer i valgbarhetsalderen. Det vil derfor ikke være samsvar mellom stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen i forsøket.

12 Kriteriene ved utvelgingen av kommuner: Både store, mellomstore og små kommuner skal delta. Geografisk spredning vektlegges slik at alle landsdeler blir representert. Både distriktskommuner og kommuner i sentrale strøk bør delta. Kommunal- og regionaldepartementet bestreber seg på en spredning av kommuner etter hvilken politisk farge som dominerer i de enkelte kommunestyrene. Her vil en ta utgangspunkt i ordføreren sitt parti. Variasjon i alderssammensetningen, målt etter hvor stor del av befolkningen som er under 30 år. Kommunal- og regionaldepartementet vil også vurdere i hvilken grad kommunen i søknaden klarer å synliggjøre en bevisst politikk på aktivt å trekke ungdom med i politisk arbeid eller annen deltakelse i kommunale politiske prosesser. Kommunene må opplyse om forholdene knyttet til disse kriteriene i sin søknad. Forsøket vil bli evaluert. Kommunene som deltar må være villige til å gi opplysninger som er relevante for forsøket til den institusjonen som får i oppdrag å evaluere forsøket. Kommunen har også mottatt et brev fra Landsforeningen for Norske Ungdomsorganisasjoner (LNU) angående forsøk med stemmerett for ungdom fra 16 år. Her framgår: Artikkel 12 i Barnekonvensjonen gir alle under 18 år rett til å bli hørt og å si sin mening. Å prøve ut stemmerett for 16-åringer på lokalt plan er en måte å anerkjenne den retten på. Det vil også føre til at ungdom blir en viktig målgruppe for politikere under lokalvalgkampen og bidra til et større mangfold i velgermassen. 16- og 17- åringer har også en inngående kjennskap til saker i lokalmiljøet, om enn med et annet fokus enn de eldre velgerne. Det vil gi en bredere valgkamp og en mer helhetlig politikk som også ungdom kan føle seg hjemme i. LNU avslutter sitt brev med en henstilling til kommunen om å legge fram et forslag til vedtak om at kommunen skal søke om deltagelse i forsøksordningen med stemmerett også for 16- og 17-åringer i kommunevalgperioden Barneombudet er en aktiv pådriver når det gjelder forsøket med stemmerett for 16-åringer i 2011 og ombudet skrev i et brev til landets ordførere, datert , følgende: Det er alt å vinne og intet å tape på dette. Gjennomsnittsalderen på en førstegangsvelger ved kommune- og fylkestingsvalget er i dag 20 år. Da har mange flyttet fra kommunen, selv om de kanskje har hatt hele sin oppvekst der. Barna og ungdommene bruker kommunale tjenester vel så mye som voksne og det er lite klokt å ikke ta dem med på råd når politikerne som skal styre lokalsamfunnet skal velges. Rådmannens vurdering Rådmannen mener det kan være interessant å delta i en slik prøveordning. Det er sterke argumenter både for og i mot å gi 16-åringer stemmerett og det kan derfor være hensiktsmessig med en prøveordning ved kommunestyrevalget i 2011med en påfølgende evaluering.

13 Det har i flere sammenhenger blitt uttrykt bekymring for ungdoms manglende politiske engasjement og deres lave valgdeltakelse. Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere (aldersgruppen år) var i 1971 på 53%, i 1995 var den nede i 43% og i 1999 i 33%. I samme periode har valgdeltakelsen for hele befolkningen sunket fra 73 til 60%. Synkende valgdeltakelse er altså ikke kun et ungdomsfenomen, men noe som skjer i alle aldersgrupper. At unge mennesker venner seg til å bruke stemmerett tidlig kan trolig gi positive resultater med tanke på valgdeltakelse i et livsløpsperspektiv. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at: 1. Kommunestyret vedtar å søke om deltakelse i Kommunal- og regionaldepartementets forsøk med stemmerett for ungdom fra 16 år ved kommunestyrevalget i Administrasjonen utarbeider søknad innen den oppsatte fristen 1. juli 2009.

14 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2009/1073-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 57/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1. Reglement for godgjøring til folkevalgte i Hammerfest kommune (vedtatt ) Saksdokumenter ikke vedlagt: 1. Reglement for godtgjøring i kommunale foretak i Hammerfest kommune Reglement for godtgjøring i kommunale foretak Saken gjelder Kommunestyret vedtok Reglement for godgjøring til folkevalgte i Hammerfest kommune. Saken følges nå opp med forslag til Reglement for godtgjøring i kommunale foretak i Hammerfest kommune. Sakens bakgrunn og fakta Gruppa som har jobber med reglement for godtgjøring til folkevalgte i kommunale foretak har bestått av: Snorre Sundquist, Ap og varaordfører Raymond Robertsen, Høyre Leif Vidar Olsen, rådmann Gruppa har foreslått følgende sentrale forhold: Styreleder får en årlig godtgjøring lik 4 % av ordførerens årlige godtgjøring. Møtegodtgjørelse til styreledere 0,15 % av ordførerens årlige godtgjøring Medlemmer, møtende varamedlemmer og ansattes representant i styret mottar møtegodtgjøring per møte tilsvarende 0,10 % av ordførerens årlige godtgjøring.

15 Til sammenligning har kommunestyret vedtatt følgende: Formannskapets representanter får en årlig godtgjøring på 5 % av ordførerens årlige godtgjøring. Varaordfører, leder i KOU, MU får en godtgjøring på 10% av ordførerens godtgjøring Gruppelederne får 1,5 % av ordførerens årlige godtgjørelse Møtegodtgjørelse til utvalgslederne KOU og MU 0,15 % Møtende varamedlemmer og ansattes representant i styret mottar møtegodtgjøring per møte tilsvarende 0,10 % av ordførerens årlige godtgjøring. Utvalget har lagt til grunn at overordnede politiske utvalg skal ha høyere godtgjørelse enn underordnede utvalg. Virkningsdato settes til , med unntak av Hammerfest Parkering KF hvor virkningsdato settes til dato for etablering av styret. Arbeidsgruppas forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar Reglement for godtgjøring i kommunale foretak i Hammerfest kommune. 2. Virkningsdato settes til , med unntak av Hammerfest Parkering KF, hvor virkningsdato settes til dato for etablering av styret.

16 Saksbehandler: Alf Martin Sakshaug Saksnr.: 2008/847-9/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 55/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Forprosjekt av KS 66/2008 Rehabilitering av Hammerfest rådhus. Saken gjelder Plan for rehabilitering av Hammerfest rådhus ble startet med utarbeidelse av et forprosjekt som er datert Forprosjektet viste at budsjettet ikke ville holde og at det var behov for ca 5 mill i tillegg. I sak 101/2007 vedtok kommunestyret at spørsmålet om tilleggsbevilgning utsettes til ordinær budsjettbehandling i desember. Prosjekteringen ble derfor stanset fordi det ikke fantes godkjent budsjett. Sakens bakgrunn og fakta I behandling av investeringsbudsjettet i kommunestyret desember 2007 ble bedt om forslag til nytt rådhus. Forslag til dette ble nedstemt som alternativ i kommunestyret i møte den Etter behandling av saken i kommunestyret den , ble arbeidet gjenopptatt i henhold til Vedtak: Hammerfest kommunestyre vedtar at den videre prosjekteringen av rehabilitering av rådhuset følger forslaget i forprosjekt av med de endringer som følger av pålegg fra Areal- og kulturvernavdelingen i Finnmark fylkeskommune.

17 For å få til en best mulig løsning sett i forhold til krav om universell utforming, nye byggeforskrifter samt fjerning av asbest og PCB ber kommunestyret administrasjonen om å snarlig få til et møte med fylkets kulturvernavdeling hvor også politisk ledelse skal delta. Etter flere forhandlinger med Areal- og Kulturvernavdelingen i Finnmark fylkeskommune, er man kommet fram til et kompromiss der en ny formannskapssal har fått plass. På bakgrunn av dette er nå prosjekteringen fullført og revidert kostnadsoverslag er laget. Kostnadsoverslag: Bygning(arkitekt) KR ,- RIB kr ,- VVS anlegg KR ,- Elkraftinstallasjoner KR ,- Inventar / utstyr KR Generelle kostnader KR ,- Interne kostnader kr ,- Midlertidige lokaler kr Marginer og reserve (8%) kr ,- Mva Kr ,- Byggekostnader KR ,- Konklusjon: Forventet kostnad med rehabilitering av Hammerfest rådhus pr overstiger antatt kostnad etter forprosjekt av med ca 6 mill. Kostnadsberegningen er her gjort etter detaljprosjekteringen. Det er derfor forventet at sikkerheten bør være større nå enn i Marginer og reserve er likevel beholdt på 8%. Dette på bakgrunn av markedssituasjonen og det faktum at rehabiliteringsprosjekt alltid vil ha større usikkerhet enn nybygg. Når anbudene er valgt, vil marginer og reserve kunne justeres ned. Men det anbefales at man generelt beholder en margin på 5% for rehabiliteringstiltak til man nærmer seg fullføringen. Forklaring på prisendringen er i hovedsak prisstigning i 2 år (SSB indeks april 07 = 132,2 indeks april 09 = 144,1) samt kostnader som følge av avbrudd i prosjekteringen. Rådmannens vurdering Årsaken til vedtak om rehabilitering av Hammerfest rådhus har sin begrunnelse i en revisjon av Hammerfest rådhus den 7. og 8. november 2002 foretatt av Arbeidstilsynet som bl a bemerket følgende: Klima og luftkvalitet i lokalene til sentraladministrasjonen er ikke ivaretatt. Det er mangelfullt eller ingen ventilasjon. - På bakgrunn av dette ble det bestilt en inneklimamåling ved rådhuset fra Frisk i Nord. Den ble utført i slutten av mars 2003 av innleide medarbeidere fra Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord Norge som blant annet kom med følgende forslag til tiltak:

18 Ventilasjonsanlegg mangler og bør installeres Temperaturen i lokalene bør senkes til under 22 grader, helst ned mot grader, og holdes stabil gjennom arbeidstiden. Det betyr installering av reguleringsautomatikk for hvert rom, fortrinnsvis med nattsenkingsfunksjon for å ivareta ENØK potensialet og dermed gi økonomisk gevinst. Det er derfor ikke noen tvil om at planlagte tiltak bør gjennomføres snarest. At bygget etter 50 års bruk trenger en oppgradering generelt er også åpenbart. De tekniske anlegg er utgått på dato for minst 20 år siden og må fornyes. Tiltaket betyr en betydelig investering for kommunen og mulige besparelser må undersøkes. I prisen er det medtatt utvendig maling. Det antas å koste ca ,-. Det kan man utsette noen år. Adgangskontrollen på samtlige dører utgjør omtrent 1 million. Ved å gå detaljert til verks, kan man antakelig finne flere enkeltposter som kan utelates, men en stor post i dette prosjektet er selvsagt bygging av ny formannskapssal. Det har imidlertid vært et sterkt ønske om å få dette til. Det blir derfor ikke fremsatt som konkret forslag her. Det første forslaget om å bygge et rom for dette foran vestibylen mot Rådhusplassen, ble avvist av kulturvernmyndighetene. Den løsningen som til slutt ble godkjent, fremstår som meget fin og funksjonell. Dette betyr at man ved å sløyfe elektronisk adgangskontroll og utvendig maling samt mindre endringer, kan spare ca 1,5 mill kr. Å sløyfe adgangskontrollen er betenkelig og alternativ med vanlige lås kan driftsmessig bli noe dyrere. Imidlertid er det ikke problematisk å utsette utvendig maling som i denne omgang kan sløyfes. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner revidert budsjett rehabilitering av Hammerfest rådhus med inntil kr ,-.

19 Saksbehandler: Alf Martin Sakshaug Saksnr.: 2008/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 47/09 Styret for kultur, omsorg og undervisning /09 Kommunestyret /09 Eldrerådet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Nytt pleie og omsorgssenter. Valg av tomt Saken gjelder I prosessen med evaluering av Plan for pleie og omsorgstjenesten , er også spørsmålet om valg av tomt tatt opp. Planlagt tomt i Salsiden er vurdert som akseptabel, men ikke velegnet. Styret for kultur, omsorg og undervisning (KOU) ble orientert om status i programarbeidet i møte den Her ble noen forslag til alternativ lokalisering fremsatt. Utvalget anbefaler administrasjonen å arbeide videre med to alternativer. Strandparken og ei tomt ved Storelva. I tillegg til dette er Batteriet/Ricaparken vurdert som velegnet tomt. Senere er det kommet forslag om å ta i bruk tomta der BOHUS Henriksen har møbelforretning i dag. Estimeringer av kostnadene med de forskjellige alternativene har ikke vært mulig å gjøre fordi aktuelle tomteeiere ikke har levert pristilbud. Vurdering av fordeler/ulemper med alternativene kan likevel gjøres her. Sakens bakgrunn og fakta Salsiden: Dette er den opprinnelige plasseringen som var planlagt. Tomta er relativt bratt, men dersom man tar med en lekeplass samt river et eller to rekkehus som i dag brukes til eldre boliger, vil man kunne plassere bygning i henhold til arealestimat her. I området finnes fra før tre

20 boligblokker med 6 etasjer. Dersom man forutsetter at det nye pleie og omsorgssenteret kan bygges i samme høyde, vil det bli plass nok på tomta og kanskje også plass til noe grønt uteareal. Reguleringen av området vil, muligens med mindre endringer, tilfredsstille planlagt formål. Tomta er kommunal eiendom og kostnaden med anskaffelsen er derfor 0,-. Om plasseringen er akseptabel i forhold til krav om å være sentrumsnært, blir et spørsmål om skjønn, men det er tidligere vurdert som egnet til formålet. Strandparken: Forslag fra Hammerfest Næringsinvest om å kombinere parkeringshus, kjøpesenter og nytt pleie og omsorgssenter i området som er ledig mellom kulturhuset og legesenteret, kan gi en god lokalisering. Det vil også bli enkelt å etablere kontakt mellom pleie og omsorgssenteret og andre tilbud som finnes i området. Muligheten til å etablere grønt område her er noe begrenset, men noe kan man få til. Om det er tilfredsstillende til behovet, er et spørsmål om skjønn. Utbyggerne har ikke fremsatt noe pristilbud om retten til å bygge et pleie og omsorgssenter her, men utgangspunktet er at de ønsker å påta seg jobben med utbyggingen med etterfølgende salg eller leie til kommunen. Dette vil eventuelt bety en direkte anskaffelse som ikke er lovlig. Plasseringen er imidlertid meget god i forhold til alle spørsmål om samordning av tjenester fra legesenter, nærhet til sentrum, adkomst til dagsenter for personer som ikke bor på senteret med mer. Spørsmålet om fremtidig utvidelse kan også løses her, men det betyr at man allerede nå må vurdere aktuell tomt for dette. Tomt v/storelva: Tore Wæraas har planlagt å bygge 40 leiligheter på tomta. Som følge av endret markedssituasjon er planen om et leilighetskompleks utsatt inntil vider. Spørsmålet om å plassere pleie og omsorgssenteret her er da blitt aktuelt. I utgangspunktet ønsker han å tilby kommunen et bygg som blir utviklet i samarbeid med kommunen og bygd av entreprenør som han samarbeider med. Kommunen har alternativt fått et tilbud om kjøp av tomta for 8,5 mill kr. Fristen for aksept av tilbudet utløper Det er også laget et skisseforslag til utforming av et pleie- og omsorgssenter på tomta. Reguleringsplanen for tomta må antakelig endres noe, men plasseringen er gunstig av samme grunn som for Strandparken. Tomta har også den fordelen at man her kan plassere et nybygg uten å vente på eventuelle andre forretningsmessige aktører om et mulig samarbeid og som eventuelt må være ferdig før oppstart av pleie og omsorgssenteret. Dersom man forutsetter at resten av Mollafjæra ikke skal bebygges, er det plass til å anlegge tilfredsstillende utearealer her. Spørsmålet om fremtidig utvidelse vil også kunne løses her, men det betinger at man vurderer utnyttelse av arealene i Mollafjæra. Pensjonærhjemmet ligger også i nærområdet her og kan eventuelt også brukes som tomt for utvidelsen. De driftsmessige utfordringene med en slik løsning er foreløpig ikke vurdert. Men det antas at man er nødt til å ha parallelle turnusordninger. Fordelen er at tomta er eid av kommunen. Det vil da være en intern diskusjon i kommunen om riving/bruk av eksisterende bygning. Batteriet, Rica parken, Bohus: