Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato:

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 OBS - tidspunktet Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 52/09 PS 53/09 PS 54/09 PS 55/09 PS 56/09 PS 57/09 Innhold Søknad om videre salgsbevilling etter fusjon - ICA Nær Hammerfest Brygge Søknad om permanent utvidelse av skjenkeareal - Sørøya Gjestestue Stemmerett for 16-åringer - prøveprosjekt Rehabilitering av Hammerfest rådhus. Oppreisning for barnehjemsbarn i Finnmark Reglement for godtgjøring i kommunale foretak PS 58/09 Storskrotaksjonen 2009 PS 59/09 PS 60/09 PS 61/09 PS 62/09 PS 63/09 PS 64/09 PS 65/09 PS 66/09 Søknad om venteromstilskudd Hammerfest Turist AS -søknad om sletting av ansvarlig lån 2. gangsbehandling av strategisk næringsplan Kjøp av Fefo-eiendom i Forsøl Søknad om tilskudd til utredning av konsekvenser ved skip til skip-omlasting i Sørøysundet 200-års markeringen av erobringen av Hammerfest Deltakelse i - og finansiering av samarbeidsgruppe for Goliat Søknad om låneopptak på ytterligere kr.2,2 mill til fullfinansiering av bolig for vanskeligstilte. PS 67/09 Hammerfest eiendom KF - godkjenning låneopptak kjøp Idrettsveien 52 PS 68/09 Årsrapport Hammerfest Kommune PS 69/09 Tertialrapport 1. tertial 2009 PS 70/09 PS 71/09 Regnskap og årsmelding Hammerfest parkering KF Regnskap 2008 Hammerfest havn KF

2 PS 72/09 PS 73/09 PS 74/09 PS 75/09 PS 76/09 Regnskap og årsmelding 2008 Hammerfest eiendom KF Regnskap 2008 Hammerfest kommune Budsjett utkast Diverse referatsaker Godkjenning av protokoll OBS! Budsjettregulering 1. tertial 2009 Hammerfest kommune ettersendes. Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus, Storgata kommunehus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Snorre Sundquist Fung. ordfører

3 Saksbehandler: Grethe Johannessen Saksnr.: 2009/24-7/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/09 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Søknad om salgsbevilling fra ICA Norge AS av Høringsuttalelse fra politiet av Høringsuttalelse fra rustjenesten av Høringsuttalelse fra skatteetaten av Søknad om videre salgsbevilling etter fusjon - ICA Nær Hammerfest Brygge Saken gjelder ICA Norge AS søker kommunene om fortsatt salgsbevilling etter fusjon mellom ICA Detalj AS og morselskapet ICA Norge AS. Fusjonen vil bli endelig gjennomført i slutten av juni måned I Hammerfest omfatter fusjonen salgsbevillingen ICA Detalj AS har for ICA Nær Hammerfest Brygge i Strandgata Rådmannen innstiller i saksfremlegget til at ICA Norge AS gis salgsbevilling for ICA Nær Hammerfest Brygge etter fusjon med ICA Detalj AS. Bevillingen gis for perioden Sakens bakgrunn og fakta Det følger av alkoholloven 1-7a at: Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. Kommunen har ikke satt tak for antall salgsbevillinger som gis, jf alkoholpolitiske retningslinjer punkt 5.1. I dette tilfellet vil innvilgelse av bevilling som omsøkt heller ikke innebære en økning i antallet salgsbevillinger i Hammerfest kommune, da bakgrunnen for søknaden er at det har funnet sted en fusjon.

4 ICA Detalj AS fikk fornyet sin salgsbevilling for ICA Nær Hammerfest Brygge fra og man foretok da en helhetsvurdering av alle relevante forhold. Rådmannen kan ikke se at det er forhold som har forandret seg siden fornyelsen. For hver bevilling skal det utpekes en styrer og en stedfortreder som skal godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om styrer og stedfortreder når det vil virke urimelig blant annet av hensyn til salgsstedets størrelse, jf alkoholloven 1-7c. Rådmannen har tidligere godkjent daglig leder Magnus Enoksen Krane som styrer for bevillingen i eget vedtak av og butikkmedarbeider Kirstin Olaussen som stedfortreder i eget vedtak av Dette vilkåret er dermed oppfylt. Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten må videre ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen, jf alkoholloven 1-7b. Høringsinstansene har følgende uttalelser om dette: Politiet uttaler at: Politiet har ingen innvending. Skatteetaten uttaler at: Vi viser til Deres anmodning om vandelsvurdering i forbindelse med fortsatt salgsbevilling etter fusjon mellom Ica Detalj AS og Ica Norge AS. Skattekontoret har på nåværende tidspunkt ingen opplysninger som tilsier at vandelskravet i alkohol- og serveringsloven ikke er oppfylt for de berørte parter. Rustjenesten uttaler at: Viser til søknad om skjenkebevilling fra ICA Norge AS om fortsatt salgsbevilling for ICA NÆR Hammerfest Brygge. Rusmiddeltjenesten har ingen innvendinger til denne søknad. Dette vilkåret er dermed også oppfylt. Bevillingsperioden etter alkoholloven 1-6 er inntil fire år. Nåværende salgsbevillinger i Hammerfest ble i juni 2009 fornyet for perioden Det er praktisk at ICA Norge AS sin salgsbevilling har samme utløpsdato slik at fornyelsen av gjeldende salgsbevillinger kan være gjenstand for en samtidig behandling i Rådmannen foreslår etter dette at salgsbevilling innvilges som omsøkt for perioden Rådmannens vurdering Høringsinstansene hadde ingen bemerkninger til søknaden om salgsbevilling. Rådmannen kan heller ikke se at det er andre forhold som taler mot innvilgelse av salgsbevilling som omsøkt.

5 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innvilger følgende salgsbevilling for bevillingsperioden , jf. alkoholloven 1-6 og 1-7; Bevillingssøker: ICA Norge AS Virksomhetens navn: ICA Nær Hammerfest Brygge Utsalgssted: Strandgata 52-62, 9600 Hammerfest Areal: Ikke oppgitt Varesortiment: dagligvarer Alkoholgruppe: gruppe 1 Åpningstid: mandag fredag dag før søndag og helligdag Omsøkt salgstid: mandag fredag dag før søndag og helligdag Styrer: Magnus Enoksen Krane Kunnskapsprøve: avlagt Stedfortreder: Kirstin Olaussen Kunnskapsprøve: avlagt For bevillingen skal det betales årlig bevillingsgebyr i henhold til alkoholloven 7-1 og 7-2 samt forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv Det gjøres oppmerksom på at det i henhold til alkoholloven 3-7 siste ledd ikke er tillatt med salg eller utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol på søndager og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkesting, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Bevillingen forutsettes utøvet i nøye samsvar med alkoholloven med forskrifter samt kommunens alkoholpolitiske retningslinjer.

6 Saksbehandler: Grethe Johannessen Saksnr.: 2009/23-33/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/09 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Søknad om utvidet skjenkeareal av Politiets høringsuttalelse av Skatteetatens høringsuttalelse av Rusmiddeltjenestens høringsuttalelse av Søknad om permanent utvidelse av skjenkeareal - Sørøya Gjestestue Saken gjelder Hammerfest kommune har mottatt søknad fra Ilona Røe om en permanent utvidelse av skjenkearealet ved Sørøya Gjestestue på Fiskenes i Sandøybotn. Ilona Røe er innvilget alminnelig skjenkebevilling for Sørøya Gjestestue for perioden Skjenkearealet omfatter jf bevillingsvedtaket et pub-lokale på 21 m2, gjestestue på 45 m2 og uteservering på et inngjerdet område foran gjestestuen. Skjenkebevillingen omfatter alkoholgruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin). Ilona Røe søker nå bevillingsmyndigheten om tillatelse til en permanent utvidelse av skjenkearealet ved gjestestuen. Røe ønsker å slå ned en lettvegg mellom pub-lokalet og et tilstøtende rom som i dag benyttes som lager. Den omsøkte utvidelsen er på ca 27 m2. I søknaden begrunner Røe utvidelsen slik: Vi ønsker å utvide den eksisterende puben ved å ta ned deler av en lettvegg slik at vi får plass til et dansegulv. Slik puben er i dag har vi ingen tilbud til de danseglade. Ved å ta ned deler av veggen får vi flere sitteplasser, et stort dansegulv og bedre inntjeningsevne. Rådmann innstiller i saksfremlegget til at søknaden innvilges.

7 Sakens bakgrunn og fakta Det følger av alkoholloven 1-7a første ledd om kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking at; Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. Personer som nevnt i 1-7b er bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten. Søknaden fra Ilona Røe gjelder en utvidelse av eksisterende skjenkeareal og medfører derfor ikke noen endringer i antallet skjenkebevillinger i kommunen. Sørøya Gjestestue ligger i det gamle skoleinternatet på Fiskenes i Sandøybotn. Gjestestuen ligger i enden av en sidevei, og det er ikke grunn til å tro at en utvidelse av skjenkebevilling vil føre til vesentlig økning av støy og uro for naboer. Ilona Røe og mannen Einar Røe har skapt seg sine egne arbeidsplasser med utgangspunkt i det tidligere skoleinternatet i Sandøybotn. Sørøya Gjestestue er et samlingssted for besøkende og fastboende, og den omsøkte utvidelsen av pub-lokalet med et dansegulv vil gi et bredere tilbud til gjestene samtidig som det gir søker bedrede muligheter for inntjening. Høringsinstanser Det følger av politiets høringsuttalelse av at; Politiet har ingen innvendinger. Det følger av rusmiddeltjenestens høringsuttalelse av at; Viser til søknad om søknad fra Sørøya gjestestue v/ilona Røe. Rusmiddeltjenesten har ingen innvendinger. Skattemyndighetene uttaler i høringsuttalelse av at; Vi viser til Deres anmodning om vandelsvurdering i forbindelse med søknad om utvidet skjenkeareal fra ovennevnte. [Ilona Røe/Sørøya Gjestestue] Skattekontoret har på nåværende tidspunkt ingen opplysninger som tilsier at vandelskravet i alkohol- og serveringsloven ikke er oppfylt for søker/de omspurte personer. Rådmannens vurdering Høringsinstansene har ingen innvendinger til søknaden eller impliserte personer. Rådmannen kan heller ikke se at det er andre forhold som taler i mot en utvidelse av skjenkearealet i hht søknad. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet gir bevillingshaver Ilona Røe tillatelse til å utvide skjenkearealet ved Sørøya Gjestestue med et dansegulv på 27 m2.

8 Saksbehandler: Grethe Johannessen Saksnr.: 2008/2902-4/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 54/09 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: E-post fra Barneombudet, datert Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, datert Brev fra Landsforeningen for Norske Ungdomsorganisasjoner datert Stemmerett for 16-åringer - prøveprosjekt Saken gjelder Kommunal- og regionaldepartementet inviterer kommunene til å søke om å delta i forsøk med stemmerett for 16-åringar. Søknadsfristen er 1. juli Sakens bakgrunn og fakta I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 33 ( ) Eit sterkt lokaldemokrati sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om at det skal gjennomføres forsøk med stemmerett ved kommunestyrevalg for ungdom som fyller 16 år i valgåret (jf. Innst. S. nr. 163 ( )). Forsøket er hjemlet i valgloven 15-1 som åpner for forsøk med å holde valg på andre måter enn det som går fram av loven ellers. Forsøket skal i utgangspunktet bare gjelde kommunestyrevalget i Forsøket skal prøve ut stemmerett til ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret, og som ellers fyller de øvrige kravene til stemmerett ved kommunevalget, jf valgloven 2-2. Forsøket omfatter ikke endringer i valgbarhetsalderen. Det vil derfor ikke være samsvar mellom stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen i forsøket.

9 Kriteriene ved utvelgingen av kommuner: Både store, mellomstore og små kommuner skal delta. Geografisk spredning vektlegges slik at alle landsdeler blir representert. Både distriktskommuner og kommuner i sentrale strøk bør delta. Kommunal- og regionaldepartementet bestreber seg på en spredning av kommuner etter hvilken politisk farge som dominerer i de enkelte kommunestyrene. Her vil en ta utgangspunkt i ordføreren sitt parti. Variasjon i alderssammensetningen, målt etter hvor stor del av befolkningen som er under 30 år. Kommunal- og regionaldepartementet vil også vurdere i hvilken grad kommunen i søknaden klarer å synliggjøre en bevisst politikk på aktivt å trekke ungdom med i politisk arbeid eller annen deltakelse i kommunale politiske prosesser. Kommunene må opplyse om forholdene knyttet til disse kriteriene i sin søknad. Forsøket vil bli evaluert. Kommunene som deltar må være villige til å gi opplysninger som er relevante for forsøket til den institusjonen som får i oppdrag å evaluere forsøket. Kommunen har også mottatt et brev fra Landsforeningen for Norske Ungdomsorganisasjoner (LNU) angående forsøk med stemmerett for ungdom fra 16 år. Her framgår: Artikkel 12 i Barnekonvensjonen gir alle under 18 år rett til å bli hørt og å si sin mening. Å prøve ut stemmerett for 16-åringer på lokalt plan er en måte å anerkjenne den retten på. Det vil også føre til at ungdom blir en viktig målgruppe for politikere under lokalvalgkampen og bidra til et større mangfold i velgermassen. 16- og 17- åringer har også en inngående kjennskap til saker i lokalmiljøet, om enn med et annet fokus enn de eldre velgerne. Det vil gi en bredere valgkamp og en mer helhetlig politikk som også ungdom kan føle seg hjemme i. LNU avslutter sitt brev med en henstilling til kommunen om å legge fram et forslag til vedtak om at kommunen skal søke om deltagelse i forsøksordningen med stemmerett også for 16- og 17-åringer i kommunevalgperioden Barneombudet er en aktiv pådriver når det gjelder forsøket med stemmerett for 16-åringer i 2011 og ombudet skrev i et brev til landets ordførere, datert , følgende: Det er alt å vinne og intet å tape på dette. Gjennomsnittsalderen på en førstegangsvelger ved kommune- og fylkestingsvalget er i dag 20 år. Da har mange flyttet fra kommunen, selv om de kanskje har hatt hele sin oppvekst der. Barna og ungdommene bruker kommunale tjenester vel så mye som voksne og det er lite klokt å ikke ta dem med på råd når politikerne som skal styre lokalsamfunnet skal velges. Rådmannens vurdering Rådmannen mener det kan være interessant å delta i en slik prøveordning. Det er sterke argumenter både for og i mot å gi 16-åringer stemmerett og det kan derfor være hensiktsmessig med en prøveordning ved kommunestyrevalget i 2011med en påfølgende evaluering. Det har i flere sammenhenger blitt uttrykt bekymring for ungdoms manglende politiske engasjement og deres lave valgdeltakelse. Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere (aldersgruppen år) var i 1971 på 53%, i 1995 var den nede i 43% og i 1999 i 33%. I samme periode har valgdeltakelsen for hele befolkningen sunket fra 73 til 60%. Synkende valgdeltakelse er altså ikke kun et ungdomsfenomen, men noe som skjer i alle aldersgrupper.

10 At unge mennesker venner seg til å bruke stemmerett tidlig kan trolig gi positive resultater med tanke på valgdeltakelse i et livsløpsperspektiv. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at: 1. Kommunestyret vedtar å søke om deltakelse i Kommunal- og regionaldepartementets forsøk med stemmerett for ungdom fra 16 år ved kommunestyrevalget i Administrasjonen utarbeider søknad innen den oppsatte fristen 1. juli 2009.

11 Saksbehandler: Alf Martin Sakshaug Saksnr.: 2008/847-9/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 55/09 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Forprosjekt av KS 66/2008 Rehabilitering av Hammerfest rådhus. Saken gjelder Plan for rehabilitering av Hammerfest rådhus ble startet med utarbeidelse av et forprosjekt som er datert Forprosjektet viste at budsjettet ikke ville holde og at det var behov for ca 5 mill i tillegg. I sak 101/2007 vedtok kommunestyret at spørsmålet om tilleggsbevilgning utsettes til ordinær budsjettbehandling i desember. Prosjekteringen ble derfor stanset fordi det ikke fantes godkjent budsjett. Sakens bakgrunn og fakta I behandling av investeringsbudsjettet i kommunestyret desember 2007 ble bedt om forslag til nytt rådhus. Forslag til dette ble nedstemt som alternativ i kommunestyret i møte den Etter behandling av saken i kommunestyret den , ble arbeidet gjenopptatt i henhold til Vedtak: Hammerfest kommunestyre vedtar at den videre prosjekteringen av rehabilitering av rådhuset følger forslaget i forprosjekt av med de endringer som følger av pålegg fra Areal- og kulturvernavdelingen i Finnmark fylkeskommune. For å få til en best mulig løsning sett i forhold til krav om universell utforming, nye

12 byggeforskrifter samt fjerning av asbest og PCB ber kommunestyret administrasjonen om å snarlig få til et møte med fylkets kulturvernavdeling hvor også politisk ledelse skal delta. Etter flere forhandlinger med Areal- og Kulturvernavdelingen i Finnmark fylkeskommune, er man kommet fram til et kompromiss der en ny formannskapssal har fått plass. På bakgrunn av dette er nå prosjekteringen fullført og revidert kostnadsoverslag er laget. Kostnadsoverslag: Bygning(arkitekt) KR ,- RIB kr ,- VVS anlegg KR ,- Elkraftinstallasjoner KR ,- Inventar / utstyr KR Generelle kostnader KR ,- Interne kostnader kr ,- Midlertidige lokaler kr Marginer og reserve (8%) kr ,- Mva Kr ,- Byggekostnader KR ,- Konklusjon: Forventet kostnad med rehabilitering av Hammerfest rådhus pr overstiger antatt kostnad etter forprosjekt av med ca 6 mill. Kostnadsberegningen er her gjort etter detaljprosjekteringen. Det er derfor forventet at sikkerheten bør være større nå enn i Marginer og reserve er likevel beholdt på 8%. Dette på bakgrunn av markedssituasjonen og det faktum at rehabiliteringsprosjekt alltid vil ha større usikkerhet enn nybygg. Når anbudene er valgt, vil marginer og reserve kunne justeres ned. Men det anbefales at man generelt beholder en margin på 5% for rehabiliteringstiltak til man nærmer seg fullføringen. Forklaring på prisendringen er i hovedsak prisstigning i 2 år (SSB indeks april 07 = 132,2 indeks april 09 = 144,1) samt kostnader som følge av avbrudd i prosjekteringen. Rådmannens vurdering Årsaken til vedtak om rehabilitering av Hammerfest rådhus har sin begrunnelse i en revisjon av Hammerfest rådhus den 7. og 8. november 2002 foretatt av Arbeidstilsynet som bl a bemerket følgende: Klima og luftkvalitet i lokalene til sentraladministrasjonen er ikke ivaretatt. Det er mangelfullt eller ingen ventilasjon. - På bakgrunn av dette ble det bestilt en inneklimamåling ved rådhuset fra Frisk i Nord. Den ble utført i slutten av mars 2003 av innleide medarbeidere fra Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord Norge som blant annet kom med følgende forslag til tiltak: Ventilasjonsanlegg mangler og bør installeres Temperaturen i lokalene bør senkes til under 22 grader, helst ned mot grader, og holdes stabil gjennom arbeidstiden. Det betyr installering av reguleringsautomatikk for

13 hvert rom, fortrinnsvis med nattsenkingsfunksjon for å ivareta ENØK potensialet og dermed gi økonomisk gevinst. Det er derfor ikke noen tvil om at planlagte tiltak bør gjennomføres snarest. At bygget etter 50 års bruk trenger en oppgradering generelt er også åpenbart. De tekniske anlegg er utgått på dato for minst 20 år siden og må fornyes. Tiltaket betyr en betydelig investering for kommunen og mulige besparelser må undersøkes. I prisen er det medtatt utvendig maling. Det antas å koste ca ,-. Det kan man utsette noen år. Adgangskontrollen på samtlige dører utgjør omtrent 1 million. Ved å gå detaljert til verks, kan man antakelig finne flere enkeltposter som kan utelates, men en stor post i dette prosjektet er selvsagt bygging av ny formannskapssal. Det har imidlertid vært et sterkt ønske om å få dette til. Det blir derfor ikke fremsatt som konkret forslag her. Det første forslaget om å bygge et rom for dette foran vestibylen mot Rådhusplassen, ble avvist av kulturvernmyndighetene. Den løsningen som til slutt ble godkjent, fremstår som meget fin og funksjonell. Dette betyr at man ved å sløyfe elektronisk adgangskontroll og utvendig maling samt mindre endringer, kan spare ca 1,5 mill kr. Å sløyfe adgangskontrollen er betenkelig og alternativ med vanlige lås kan driftsmessig bli noe dyrere. Imidlertid er det ikke problematisk å utsette utvendig maling som i denne omgang kan sløyfes. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner revidert budsjett rehabilitering av Hammerfest rådhus med inntil kr ,-.

14 Saksbehandler: Espen Rønning Saksnr.: 2008/692-11/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/09 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1. Vedtak av Fylkesstyret i KS Finnmark av Brev fra Fylkesmannen i Finnmark til Ordføreren av Saksdokumenter ikke vedlagt: 1. Rapport fra Granskingsutvalget for barnehjemmene i Finnmark av Kommunestyrets vedtak av , sak 046/07 Oppreisning for barnehjemsbarn i Finnmark Saken gjelder KS Finnmark har utarbeidet et forslag til en oppreisningsordning for personer som har vært på barnehjem i Finnmark i perioden Det er tale om en felles ordning for alle tidligere barnehjemsbarn fra fylket uavhengig av kommunetilhørighet hvor utbetalinger til den enkelte skal skje fra et fond, og hvor innskuddene fra kommunene til fondet er basert på folketall pr KS anbefaler alle kommunene i Finnmark å behandle saken innen utgangen av juni Rådmannen tilrår at Hammerfest kommune slutter seg til den foreslåtte oppreisningsordning og at kommunestyret bevilger kr 1,1 mill kr til opprettelsen av fondet. Sakens bakgrunn og fakta Innledning:

15 I mars 2007 tok Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark initiativ til en oppreisningsprosess i to faser for barn plassert i barneverninstitusjoner i perioden 1954 (daværende barnevernlov trådte i kraft) til 1993 (nåværende barnevernlov trådte i kraft). Kort fortalt innebar fase 1 en granskingsprosess hvor art og omfang av overgrep og omsorgssvikt i institusjonene ble kartlagt, og hvor berørte personer kunne melde seg til granskingsutvalget. I fase 2 skal en erstatningsordning etableres og iverksettes. Den fattet kommunestyret følgende vedtak: Hammerfest kommune ønsker å delta i en felles oppreisningsprosess for tidligere barnehjemsbarn i Finnmark. I første omgang innebærer dette deltakelse i fase 1 som beskrevet i Fylkesmannens brev av 9. mars Kommunen er villig til å dekke en forholdsmessig del av kostnadene knyttet til dette. Hammerfest kommunes deltakelse er betinget av at minst halvparten av fylkets øvrige kommuner deltar. Administrasjonen gis fullmakt til å følge opp de praktiske sider av saken overfor Fylkesmannen, fylkeskommunen og de øvrige kommunene og forutsettes å gi innspill på kommunens vegne mht. sammensetning av intervjukommisjon, mandat osv. i den grad dette er nødvendig. Hammerfest kommune vil ta stilling til hvordan kommunen ønsker å gjennomføre et eventuelt erstatningsoppgjør i fase 2 når resultatet av arbeidet i fase 1 foreligger. Granskingsprosessen ble sluttført ved at Granskingsutvalget avla sin rapport 25. september Innholdet i rapporten gjennomgås nærmere nedenfor. Etter oppfordring fra Fylkesmannen har Fylkesstyret i KS Finnmark utarbeidet et konkret forslag til en oppreisningsordning. Forslaget ble vedtatt av Fylkesstyret i møte den 15. april og følger som vedlegg nr 1 til dette saksfremlegg. Forslaget går i korte trekk ut på at det gis erstatning fra kr til kr til de som kan sannsynliggjøre at de har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Utbetalingene gis fra et felles fond opprettet av kommunene, hvor innskudd er gitt basert på folketall. Kort om konklusjonene i granskningsrapporten Rapport fra Granskingsutvalget for barnehjemmene i Finnmark ble avgitt 25.september Denne konkluderer med at det har forekommet fysiske overgrep av voldelig og seksuell art og at det har vært alvorlige mangler ved omsorgen ved barnehjemmene i Finnmark. Konklusjonen forutsetter at et flertall av informantene forklarer seg sannferdig, og dette legges også til grunn av granskningsutvalget. Granskingen gjelder for perioden fra 1. juli 1954 til 31. desember Den gjelder fem barnehjem i Finnmark: Betania/Furuly barnehjem, Alta, Korsfjorden barnehjem, Alta, Hans Schanches Minne, Tana, Tana Guttehjem, Tana, Vårsol barnehjem, Vadsø.

16 Utvalget har ikke selv kontaktet noen tidligere barnehjemsbarn eller ansatte, men mottatt de henvendelsene som har kommet. 43 tidligere barnehjemsbarn har tatt kontakt med utvalget. Av disse er 23 intervjuet. Ingen tidligere ansatte har henvendt seg til utvalget. Inntrykket til granskningsutvalget er at forholdene ikke var like ved alle barnehjem. Antallet informanter fra hvert barnehjem varierer, og flertallet av informantene har bodd på Korsfjorden barnehjem og Hans Schanches Minne, begge med 13 hver. For Betania/Furuly barnehjem, Tana guttehjem og Vårsol barnehjem er tallene henholdsvis 3, 2 og 5. Noen av informantene har bodd på to barnehjem. Det er beskrevet utstrakt bruk av fysiske avstraffelse gjennom hele perioden for tre av barnehjemmene. I tillegg opplevde barn ved alle de fem barnehjemmene seksuelle overgrep. Ved fire av disse dreide det seg om seksuelle overgrep både fra ansatte ved barnehjemmene og fra eldre barn. For to av barnehjemmene, er det beskrivelser som, når de legges til grunn, er tilstrekkelige til å konkludere med alvorlige mangler ved omsorgen. Ved de barnehjem det skal ha forekommet flest overgrep, er det et gjennomgående trekk at krenkelsene skjedde i et regime preget av manglende beskyttelse for barna, og liten grad av emosjonell tilstedeværelse fra de voksne. De alvorligste overgrepene er seksuelle overgrep begått av voksne ansatte, herunder sivilarbeidere. For tre av barnehjemmene er det beskrevet en forholdsvis hyppig bruk av fysisk avstraffelse. Avstraffelse i form av innelåsing i små og/eller mørke rom er beskrevet ved tre av barnehjemmene. Tvangsforing er beskrevet ved to av hjemmene. Mangel på nær og god voksenkontakt er beskrevet ved fire av barnehjemmene. Mangel på tilsyn med barnas aktiviteter er beskrevet ved tre av dem. Dårlig oppfølging av barnas skolearbeid eller andre forhold knyttet til skolen, er også beskrevet. Det synes på den annen side å ha vært ansatte som har tatt seg godt av barna og gitt av seg selv på en god måte, slik at det totale omsorgsbildet er ganske variert. Det har vært både negative og positive sider ved omsorgen. Noen barn har trolig opplevd at de hadde en tilfredsstillende omsorg på barnehjem, men disse ble ikke oppfordret til å melde seg for utvalget slik mandatet var utformet. Det finnes få tilsynsrapporter og andre opplysninger om tilsyn i offentlige arkiver. Svært mye tyder på at tilsynet ikke fungerte slik det skulle. Informantene som opplyser å ha opplevd overgrep og alvorlig omsorgssvikt, er fortsatt preget av sine opplevelser. For mange har det vært en stor belastning å møte til intervju, og mange som meldte seg, klarte ikke å møte. Flere av informantene er i dag uføretrygdet. Selv om det lå utenfor mandat til Granskningsutvalget, anbefalte utvalget at Finnmark fylkeskommune og kommunene i fylket oppretter en felles erstatnings- og oppreisningsordning etter den såkalte Stavangermodellen, og at staten bidrar økonomisk. Andre kommuners og fylkers ordninger: Det er opprettet fylkesvise oppreisningsordninger i Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder. Kommunene Kristiansund, Frei, Bergen, Bærum, Drammen, Harrar, Odda, Oslo, Ullensaker, Trondheim, Rissa, Røros, Hitra, og Frosta har etablert egne eller felles oppreisningsordninger. Flere av kommunene har etablert oppreisningsordninger uten forutgående gransking.

17 De fleste fylkers og kommuners ordninger baserer seg på den såkalte "Stavanger-modellen. I følge vedtektene for ordningen har den som formål "å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem etter plassering av kommunens barnevern i perioden før " "Stavanger-modellen forutsetter at et "oppreisingsutvalg" behandler alle søknader om erstatningsoppreisning. Ved fastsettelse av oppreisningens størrelse skilles det mellom aktive overgrepshandlinger og ulike former for omsorgssvikt. Erstatningsbeløpene varierer fra kr og opp til kr Stavanger kommune inviterte de andre kommunene i fylket til å delta i ordningen, og til nå har 19 kommuner (inkludert fylkeskommunen) sluttet seg til. Fylkeskommunen har tatt ansvar for plasseringer etter Kommunene har ved å etablere erstatningsordninger, vist at de ønsker å ta det moralske ansvaret for overgrep og omsorgssvikt som barn og unge ble utsatt for mens de var under barnevernets omsorg. Eventuelle erstatningskrav er foreldet, slik at det ikke kan fremmes rettslige krav på vanlig måte. Ved behandling av søknader etter slike kommunale ordninger, er kravene til bevis for at overgrep eller omsorgssvikt har funnet sted, lavere enn det som er vanlig i rettssystemet. Det vil etter flere tiår ikke være mulig å skaffe helt sikre bevis for overgrep og/eller omsorgssvikt, og man ønsker å skåne de tidligere barnehjemsbarna for en altfor slitsom søknadsprosess. En egenerklæring fra det tidligere barnehjemsbarn vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig for å kunne få erstatning. Oppreisningen tar ikke sikte på å utmåle erstatning for økonomisk tap. men er ment som en symbolsk og økonomisk kompensasjon for den smerte og de lidelser tidligere barnevernsbarn har blitt påført. De fleste kommuner har valgt å følge satsene i "Stavanger-modellen". Enkelte kommuner har vedtatt andre typer ordninger. Som eksempel kan nevnes Hamar kommune som har etablert en kommunal billighetserstatning med en utbetaling på kr Dersom særlige grunner foreligger kan det tilkjennes erstatning inntil kr For de aller fleste ordninger gjelder at det er satt en romslig søknadsfrist. De som ikke i løpet av fristen sender inn søknad, vil senere være avskåret fra å fremme krav på erstatning/ oppreisning. Det forutsettes at søkere ikke tidligere har mottatt erstatning fra den aktuelle kommune for samme forhold og at man ikke senere kan anlegge erstatningssøksmål for samme forhold. I Rogaland er det pr. 1. september 2008 mottatt 601 søknader om erstatning. Av disse er 385 ferdigbehandlet. Det er hittil utbetalt ca. kr 212 mill. Gjennomsnittlig utbetaling er ca. kr For Trondheim viser årsrapporten for 2007 at det ble behandlet 73 søknader, hvorav 67 ble innvilget med en gjennomsnittlig utbetaling på kr For mange av ordningene gjelder at søknadsfristene fortsatt ikke er utløpt. Stortingets billighetserstatningsordning: Billighetserstatningsordningen er Stortingets egen erstatningsordning. Ordningen er ulovfestet og utviklet gjennom Billighetserstatningsutvalgets praksis. Billighetserstatning ytes på grunnlag av en rimelighetsvurdering i det enkelte tilfelle og utmåles skjønnsmessig. Erstatningen kan gis til personer som har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre det er naturlig å sammenlikne seg med. Den er ment å være en siste utvei

18 for å få en økonomisk ytelse for skade eller ulempe man er blitt påført, det vil si at den er subsidiær i forhold til andre ordninger. Ordningen tar ikke sikte på å dekke søkers økonomiske tap. Det er i praksis lagt vesentlig vekt på om det offentlige kan bebreides for den skade som er oppstått. I enkelte særlige tilfeller ytes erstatning også hvor det offentlige ikke kan bebreides. Stortinget vedtok i juni 2005 (St.meld. nr. 24( )) å gjøre tilpasninger i billighetserstatningsordningen for barn som har vært plassert i barnehjem, fosterhjem. spesialskoler og verneskoler fram til Kravene til bevis for overgrep og alvorlig omsorgssvikt ble senket noe, ved at det skal legges større vekt på egenerklæring. Det ble også vedtatt å heve øvre beløpsgrense fra kr til kr Ved fastsettelse av en eventuell billighetserstatning, ses det blant annet hen til overgrepenes eller omsorgssviktens alvorlighetsgrad, institusjonsoppholdets varighet og eventuelle skadefølger dette har hatt for søker. Det er i gjennomsnitt 14 måneders saksbehandlingstid for søknader om billighetserstatning tidligere barnehjemsbarn har søkt om slik erstatning, 643 søknader er behandlet, 617 er innvilget med et gjennomsnittlig erstatningsbeløp på kr I forslaget fra KS anbefales det at erstatning fra den kommunale oppreisningsordning kommer som et tillegg til eventuell utbetalt billighetserstatning. Rådmannens vurdering Etter rådmannens vurdering må det nå fattes et vedtak som setter endelig sluttstrek for denne saken. Rådmannen anbefaler derfor at Hammerfest kommune deltar i den beskrevne oppreisningsordning. Gjennom deltakelse i ordningen vil Hammerfest kommune sammen med de andre Finnmarkskommunene ta et moralsk ansvar og gi en uforbeholden unnskyldning til personer som har vært utsatt for overgrep eller uverdige omsorgsforhold ved tidligere barnevernsinstitusjoner i Finnmark. Gjennom opprettelse av et erstatnings- og oppreisningsfond vil kommunene forplikte seg solidarisk til å bidra i henhold til folketallet i kommunen. Dette vil være med på å spre de økonomiske konsekvensene mellom de deltakende kommunene. Utgiftene vil bli relativt forutsigbare, og en unngår at noen kommuner får uforholdsmessig store kostnader. Ordningen er videre basert på at alle kommunene tar et ansvar (solidarisk), uavhengig av om de hadde et tilsyns- og/eller plasseringsansvar. Etter det vi forstår har Vadsø kommune iverksatt en egen erstatningsordning basert på Stavanger-modellen. Rådmannen kjenner ikke til andre tilfeller av egne kommunale erstatningsordninger i Finnmark, eller hvordan kommunene for øvrig har stilt seg til forslaget fra KS. Slik forslaget fra KS er utformet, er det etter rådmannens syn en klar forutsetning for å delta i ordningen at alle kommuner som ikke har egne erstatningsordninger deltar. I motsatt fall vil kostnadene ved utbetaling til personer fra en kommune som ikke deltar bli belastet de øvrige kommuner, og dette er ikke rimelig. Dersom ikke alle blir med, vil alternativet i realiteten

19 være at hver kommune tar ansvar for de aktuelle søkere fra egen kommune basert på de samme beløp og prinsipper som er skissert i forslaget fra KS. Økonomiske konsekvenser: Størrelsen på fondet ved etableringen tar utgangspunkt i 50 erstatningstilfeller og en gjennomsnittlig utbetaling på kr ,-. Når man så på et senere tidspunkt har total oversikt over antall personer og erstatningsbeløp foretas en avregning fortsatt basert på folketall. Etter det vi forstår, har Fylkesmannen i Finnmark har vært i kontakt med KRD angående muligheten for rentefrie lån til kommunene for å finansiere en oppreisningsordning, og fått tilbakemelding om at kommunene ikke har anledning til å ta opp rentefrie lån for å finansiere en slik ordning. Fylkesmannen skal i tillegg i utgangspunktet være negativ til å dekke utgiftene i forbindelse opprettelse av sekretariatstjenesten for Oppreisningsutvalget. Fylkesmannen mener at dette må kommunene i første omgang bekoste selv. På et senere tidspunkt kan det være mulig å søke om skjønnsmidler med begrunnelse i at kommunene har fått uforutsette utgifter. Fylkesrådmannen har signalisert at han vil innstille negativt på at fylkeskommunen skal bidra økonomisk i erstatningsfondet. Et bidrag fra fylkeskommunen vil redusere de kommunale bidragene. På grunn av ovennevnte er det usikkerhet mht til størrelsen på erstatningsfondet. Det er antatt et sted mellom 50 og 100 tilfeller med en gjennomsnittlig erstatning på kr Dersom vi legger til grunn 75 saker à kr , vil den totale utbetaling fra fondet bli på kr , og Hammerfest kommunes andel vil da bli på 1,6 mill. kr. Ved etableringen av fondet tas det som nevnt utgangspunkt i 50 erstatningstilfeller a kr , dvs. kr Hammerfests andel ved etableringen vil da bli i underkant av kr 1,1 mill. På denne bakgrunn anbefaler rådmannen at kommunestyret i denne omgang avsetter 1,1 mill. kr til erstatnings- og oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn i Finnmark. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre slutter seg til forslaget til oppreisningsordning utarbeidet av KS Finnmark 15. april 2009, jf. vedlegg nr 1. Hammerfest kommune bevilger kr til opprettelsen av fondet. Beløpet innreguleres i budsjettet. En forutsetning for Hammerfest kommunes deltagelse i ordningen er at alle kommuner i Finnmark som ikke har egne erstatningsordninger deltar.

20 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2009/1073-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 57/09 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1. Reglement for godgjøring til folkevalgte i Hammerfest kommune (vedtatt ) Saksdokumenter ikke vedlagt: 1. Reglement for godtgjøring i kommunale foretak i Hammerfest kommune Reglement for godtgjøring i kommunale foretak Saken gjelder Kommunestyret vedtok Reglement for godgjøring til folkevalgte i Hammerfest kommune. Saken følges nå opp med forslag til Reglement for godtgjøring i kommunale foretak i Hammerfest kommune. Sakens bakgrunn og fakta Gruppa som har jobber med reglement for godtgjøring til folkevalgte i kommunale foretak har bestått av: Snorre Sundquist, Ap og varaordfører Raymond Robertsen, Høyre Leif Vidar Olsen, rådmann Gruppa har foreslått følgende sentrale forhold: Styreleder får en årlig godtgjøring lik 4 % av ordførerens årlige godtgjøring. Møtegodtgjørelse til styreledere 0,15 % av ordførerens årlige godtgjøring Medlemmer, møtende varamedlemmer og ansattes representant i styret mottar møtegodtgjøring per møte tilsvarende 0,10 % av ordførerens årlige godtgjøring. Til sammenligning har kommunestyret vedtatt følgende: Formannskapets representanter får en årlig godtgjøring på 5 % av ordførerens årlige godtgjøring.

21 Varaordfører, leder i KOU, MU får en godtgjøring på 10% av ordførerens godtgjøring Gruppelederne får 1,5 % av ordførerens årlige godtgjørelse Møtegodtgjørelse til utvalgslederne KOU og MU 0,15 % Møtende varamedlemmer og ansattes representant i styret mottar møtegodtgjøring per møte tilsvarende 0,10 % av ordførerens årlige godtgjøring. Utvalget har lagt til grunn at overordnede politiske utvalg skal ha høyere godtgjørelse enn underordnede utvalg. Virkningsdato settes til , med unntak av Hammerfest Parkering KF hvor virkningsdato settes til dato for etablering av styret. Arbeidsgruppas forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar Reglement for godtgjøring i kommunale foretak i Hammerfest kommune. 2. Virkningsdato settes til , med unntak av Hammerfest Parkering KF, hvor virkningsdato settes til dato for etablering av styret.

22 Saksbehandler: Svein Lind Saksnr.: 2009/1070-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/09 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Storskrotaksjonen 2009 Saken gjelder Opprydding av storskrot i Hammerfest/Rypefjord og Forsøl i Sakens bakgrunn og fakta Saken er blitt informert om i MU den då. MU ba om at saken ble fremmet for Formannskapet med forslag til bevilgning til tiltaket. Hammerfest kommune har med jevne mellomrom foretatt slike aksjoner. Imidlertid kommer det stadig nytt storskrot fram i dagen både i byområdene og ute i distriktene. Miljøvernrådgiver og virksomhetsleder park har foretatt en befaring og har registrert en god del storskrot i Hammerfest/Rypefjord og Forsøl. (bilder) Der hvor eierne av avfallet oppspores, vil de bli pålagt å fjerne skrotet, men av gammel erfaring, kan eieren/ne ofte ikke spores, eller ikke har økonomi for å gjøre opp for seg. Dette betyr at Hammerfest kommune må for egen regning sørge for bortkjøring og deponering av avfallet. Der et samarbeid er mulig med de store aktørene i markedet, vil dette gjøres, men også her vil økonomiske midler være nødvendig for gjennomføringen av aksjonen. Størrelsen på beløpet som må bevilges til storskrotaksjonen er helt umulig å si eksakt, men med en halv million, vil mye kunne bli gjort. Rådmannens vurdering:

23 Storskrot og hensatte redskaper som ikke blir fjernet fra det offentlige rom ved de årlige ryddeaksjoner, er et tilbakevendende problem. En del av dette ligger meget synlig og generende til, og krever en reaksjon fra kommunen. Dette er behandlet av politiske instanser flere ganger og senest i MU den 25. mai i år. Her oppfordret MU om at saken ble fremmet for formannskapet for bevilgning av nødvendige midler for å rydde opp i disse forhold. Rådmannen er enig i betydningen det er i å sørge for at forurensing av byens arealer ikke kommer ut av kontroll. Rådmannen understreker at forurenser skal bekoste opprydding, og at det må arbeides for at utgiftene til dette blir hos forurenser. Skal kommunen lykkes med å få orden i byen, må kommunen ta ansvar og rydde opp og videre fakturere disse utgifter til forurenser. Dette er en forholdsvis stor økonomisk sak (mer enn kr) som må vurderes i forbindelse med årsbudsjettet i desember. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar at det skal foretas opprydding av storskrot i Hammerfest. 2. Formannskapet forutsetter at forurenser er kjent eller kan identifiseres, slik at utgiftene viderefaktureres forurenser.

24 Saksbehandler: Trond Rismo Saksnr.: 2008/787-9/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 59/09 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad på venteromstilskudd Saksdokumenter ikke vedlagt: Søknad om venteromstilskudd Saken gjelder Søknad om tilskudd pålydende pr/år for drift av venterommet på hurtigrutekaia. Sakens bakgrunn og fakta Venteromskafeen er et tilbud til reisende med Hurtigrute-, hurtigbåt- og busspassasjerer i Hammerfest, og grunnet morgenanløp fra Hurtigruten (ankomst 0515 og avgang 0645) har venterommet åpent fra kl 0600 hver morgen. Pga ugunstig arbeidstid søker driver av venterommet tilskudd fra Hammerfest Kommune dekning av kostnader for dette tidsrommet med kroner 150 pr/time da kroner pr/år. Søker har tidligere sendt søknad om venteromstilskudd til Hammerfest Kommune i feb. 2008, men søknaden ble oversendt Hammerfest Havn KF. Søker har i følge ny søknad ikke fått saken behandlet, og ny søknad foreligger. Søker har hatt møte med ordfører Kristine J. Bock, John Wahl og Jarle Edvardsen, og har i følge søknad kommet fram til at Hammerfest Kommune fortsatt må ha et venterom til reisende. Referat fra dette møtet er ikke forelagt. Drift av venterommet er grunnet flere forhold blitt svært vanskelig økonomisk, og kan i verste fall måtte legge ned driften.

25 Rådmannens vurdering På grunn av tidspress og politiske krav om fremlegg av denne saken, fremmes saken med begrenset saksbakgrunn for formannskapet. Saken vil derfor ikke ha grundige vurderinger og fremmes uten innstilling. Rent økonomisk synes fremstillingen til søker rimelig. 150 kr per time tilsier 300 kroner dagen, 2100 per uke som tilsier per år. Søknadssummen er reel i forhold til daglig drift av venterommet i tidsrommet 0600 til Venterom er en infrastruktur hovedsaklig til reisende med båt fra Hammerfest, selv om det også er et tilbud til bussreisende, er det i dette tidsrommet Hurtigruten nordover tilbudet retter seg til. Det synes da naturlig, slik det også var i februar 2008, for administrasjonen at Hammerfest Havn KF burde være mottaker av denne søknaden. Sammenlignet med andre venteromstilbud i Finnmark er eksempelvis venterommet i Alta drevet av Alta Havn, venterommet i Honningsvåg drevet av Nordkapp Havn og venterommet i Kirkenes drevet av Kirkenes Havn. Det synes da merkelig at Hammerfest Kommune er adressat for denne søknaden, da dette er et infrastrukturtilbud til kundene til Hammerfest Havn KF. Søker har vært i møte med Politisk ledelse i Hammerfest, men det er ikke forelagt noe referat fra dette møtet til administrasjonen som grunnlag for denne saken. Administrasjonen legger da til grunn det som fremgår fra søknaden, der det sies at Hammerfest fortsatt må ha et venterom til reisende. Hvordan dette skal finanieres og hvilke tidsperiode som tenkes kommer ikke frem, og derfor kan ikke rådmannen fremlegge forslag til innstilling. Det fremheves derimot fra administrasjonen at saken synes mest naturlig hos Hammerfest Havn KF, da dette er et tilbud som leveres til havnevesenets kunder. Rådmannens forslag til vedtak:

26 Saksbehandler: Bjørn-Harry Risto Saksnr.: 2009/796-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 60/09 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Hammerfest Turist AS -søknad om sletting av ansvarlig lån Saken gjelder Hammerfest Turist a/s søker om ettergivelse av ansvarlig lån gitt av Hammerfest kommune i Sakens bakgrunn og fakta I forbindelse med at Hammerfest Turist A/S i 2002 var i akutt behov for likviditet innvilget Hammerfest formannskap i sak 34/02 og Hammerfest kommunestyre i sak 30/02 kr ,- til Hammerfest Turist A/S fordelt mellom aksjekapital og ansvarlig lån. Forutsetningene for kapitaltilførselen var at Kvalsund kommune og næringslivet i Hammerfest stilte med kapital, h.h.v. kr ,- og kr ,- Disse forutsetningene ble oppfylt. Av de kr ,- ble kr ,- konvertert til aksjekapital, og resterende kr ,- ble stående som ansvarlig lån (rente og avdragsfritt). Fordelingen mellom aksjekapital og ansvarlig lån ble bestemt ut fra at Hammerfest kommune ikke skulle øke sin forholdsmessige andel av aksjekapitalen i forhold til andre eiere (35 %). Det ble på det tidspunkt vurdert at Hammerfest Turist A/S ikke ville kunne tilbakebetale lånet i overskuelig framtid.

27 Hammerfest Turist A/S har tidligere søkt om ettergivelse av lånet uten at dette er innvilget. Når Hammerfest Turist nå søker på nytt er dette bl.a. som følge av at selskapet ble påført et tap på kr ,- i forbindelse med konkursen til Isbjørnklubben. Dette lånet ble tatt opp i forbindelse med oppussingen av utstillingen mens den ennå var på Rådhuset, og som, etter at Isbjørnklubben ble omgjort til stiftelse, ble avtalt en langsiktig nedbetalingsordning om. Som følge av konkursen er denne fordringen å anse som tapt og er bokført i regnskapet for Lånet gjaldt Isbjørnklubben mens Hammerfest Turist A/S sto som låntaker da Isbjørnklubben på det tidspunkt ikke var en juridisk enhet. Driften av Hammerfest Turist A/S har i 2008 vesentlig forbedret seg, og selskapet hadde i 2008 et driftsoverskudd på kr ,- før avskrivningen av fordringen på Isbjørnklubben. Avskrivningen medførte at resultatet i stedet ble et underskudd på kr ,- Avskrivningen av denne fordringen medfører at egenkapitalen er negativ med kr ,-. Rådmannens vurdering Da lånet er rente- og avdragsfritt har det ingen likviditetsmessig betydning for Hammerfest Turist A/S, men bidrar regnskapsmessig til å redusere selskapets bokførte egenkapital. Hammerfest kommune har reiselivsutvikling som et av sine satsingsområder, og Hammerfest Turist A/S vil være vårt fremste instrument i denne satsingen. Vi har ikke forventninger om at Hammerfest Turist A/S i fremtiden vil kunne generere store overskudd og bygge opp vesentlig egenkapital. Eventuelle overskudd bør føres tilbake i drift og anvendes i utviklingstiltak. Det vil derfor være urealistisk å kreve at selskapet skal tilbakebetale det ansvarlige lånet. En ettergivelse av lånet vil bidra til å styrke soliditeten i selskapet, og da vi finner det rimelig å ettergi det ansvarlige lånet med bakgrunn i at kommunen ikke har forventet at dette ville bli tilbakebetalt. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest formannskap vedtar at Hammerfest kommune ettergir ansvarlig lån kr ,- gitt til Hammerfest Turist A/S i Beløpet belastes disposisjonsfondet, og administrasjonen forestår nødvendig budsjettregulering og bokføring.

28 Saksbehandler: Espen Lauvlund Nilsen Saksnr.: 2009/375-11/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/09 Styret for miljø og utvikling /09 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Strategisk næringsplan 2 Finansiering av Strategisk næringsplan Adressatliste 4 Høringsuttalelse - strategisk næringsplan for Hammerfest kommune 5 Kommentarer SN 6 Høringsuttalelse - Strategisk næringsplan for Hammerfest kommune 7 høringsuttalelse stategisk nærinsgplan 8 Høringsuttalelse - Strategisk næringsplan 9 Høringsuttalelse strategisk næringsplan 10 Innspill til Strategisk næringsplan 11 Innspill Strategisk næringsplan 12 Høringsuttalelse - Strategisk næringsplan Saksdokumenter ikke vedlagt: 2. gangsbehandling av strategisk næringsplan Saken gjelder Andregangsbehandling av plandokumentet Strategisk næringsplan Sakens bakgrunn og fakta Næringsavdelingen i Hammerfest kommune har siden januar 2008 jobbet med utarbeidelse av ny strategisk næringsplan. Hammerfest kommunes forrige strategiske næringsplan var i