Nordisk samarbeid på integreringsområdet Seniorrådgiver Catrine Bangum

Transkript

1 Nordisk Ministerråd Nordisk samarbeid på integreringsområdet Seniorrådgiver Catrine Bangum Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 1

2 Samarbeidsprogrammet for integrering av flyktninger og innvandrere Nordisk Ministerråd Vedtatt av MR-SAM i årig program ( ) MDKK 8,0 pr. år fra MR-SAM. Midler fra sektorene i tillegg Støtte landenes integreringsarbeidet gjennom å styrke det nordiske samarbeidet på integreringsfeltet med fokus på utveksling av kunnskap og erfaring, og utvikling av ny kunnskap 2

3 Programmets hovedelementer Nordisk Ministerråd Programmet har 4 hoveddeler: 1) Kunnskapsutvikling og spredning, inkludert etablering av Clearingsentralen 2) Finansiering av prosjekter i sektorene 3) Uformelt ministersamarbeid 4) Samarbeid med sektorene 3

4 Aktuelle initiativ i Nordisk Ministerråd MR-A debattere inkludering av flyktninger og innvandrere på arbeidsmarket på sitt møte i november. Innleder: Grethe Brockmann MR-JAM debatterte innvandrerkvinners arbeidsdeltakelse på sitt møte i mai. Notat utarbeidet av Sylo Taraku, medlem av Brockmannutvalget, forfatter og ekspert. Treårig prosjekt startet i 2017 om Kulturens og frivillighetens rolle i integreringen. Administreres av Norsk Kulturråd. Lanseringskonferanse i mars. Ungas inkludering i socioekonomiskt utsatte områden (Utbildningsdepartementet, Sverige) ( ).Svensk formannskapsprogram.. Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 4

5 Nordisk forskningsprogram fra 2018 NordForsk skal etablere et nordisk forskningsprogram på integreringsområde fra Størrelsesorden MDKK. Sverige, Finland og Norge har sagt de ønsker å delta. Fortsatt sonderinger med andre land. Programkomite nedsettes i 2017 og den første utlysningen kommer i Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 5

6 Uformelt ministersamarbeid Uformelt ministermøte mellom ministrene ansvar for integrering i 2016 og 2018 Fokus på rask og stabil arbeidsdeltakelse for flyktninger og innvandrere Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 6

7 Midler til prosjekter i landene SSB i Norge har på vegne av de statistiske sentralbyråene i Danmark, Sverige, Finland og Island søkt om midler til et prosjekt med mål om å harmonisere statistikk på integreringsområdet, inkludert statistikk knyttet til sysselsetting. Ferdigstilles første halvår Nordisk-Intro. Sammenligning av innhold og resulter i Introprogrammene i Norge, Sverige og Danmark. Inkludere ulike bosettingsmodeller og flyttemønstre. Ferdigstilles i løpet av Effektive arbeidsrettede innsatser for traumatiserte flyktninger i Norden. Dansk Flyktninghjelp. Outdoor recreation, nature interpretation and integration in the Nordic countries. Se på hvordan man bruker natur og friluftsliv i integrering av flyktninger. (Finnish Environment Institute) i samarbeid med nordiske partnere. Kulturskolan och barn på flykt integration genom kulturutøvande. Kulturskolerådet i Sverige i samarbeid med nordiske partnere. Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 7

8 Nordic Economic policy review 2017 Labour market integration in the Nordic Countries Norge: Arbeidsmarkedsdeltakelsen øker med botid i starten. Ellerede etter 5-10 år begynner arbeidsdeltakelsen å falle og da øker igjen sysselsettingsgapet mellom innfødte og innvandrere. Spesielt gjelder dette lavutdannede og de fra lavinntektsland. Danmark: Viser samme tendens, arbeidsdeltakelsen synker etter omlag 10 år i landet. Sverige: Tar lengre tid før de kommer i jobb. Halvparten av de som innvilges asyl har en riktig jobb først etter 5 år, men ser ikke samme tendens til at de faller ut. Hvorfor faller de ut? Svak tilknytning til arbeidslivet, konjunkturfølsomme bransjer, dårligere forutsetninger for å få ny jobb pga lav utdanning, helse? Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 8

9 Aktuelle myndighetstiltak som fremmer flyktningers arbeidstilknytning De nordiske land har alle jobbet med å arbeidsrette integreringsinnsatsen slik at flyktninger kan komme i raskt og stabilt arbeid: tidlig kompetansekartlegging validering av kunnskap tiltak rettet mot arbeidsgivere bransje- og yrkesrettede tiltak arbeidsrettet introduksjonsprogram Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 9

10 Tiltak rettet mot arbeidsgivere Alle landene jobber aktivt mot bedrifter for å integrere flyktninger på arbeidsmarkedet; 100-klubben i Sverige/aktivt markedsarbeid Sverige tilsammans sentral og regionale konferanser der mange aktører kom sammen for å drøfte hvordan man kan forbedre integreringsinnsatsen Sammen om integrasjonen i Danmark -Bedrifter, frivillige organisasjoner, jobbsentrene og hotline jobservice Danmark har gått sammen om å matche flyktning og bedrift. Hjemmeside og tilskudd. I mål med integrasjonen -midler og konsulentbistand til 17 kommuner. Vidensyntese Norge: IMDi har en bindeleddsfunksjon -matcher flyktninger og bedrifter. Hurtigspor. Velger ut de flyktninger som står nærmeste arbeidsmarkedet. Island: Landsdekkende kampanje for å få virksomheter til å ansette flyktninger Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 10

11 Lønnssubsidier, bonuser Danmark:Bonusordninger til bedrifter som ansetter en flyktning i ordinært arbeid på full tid på vanlige vilkår, etter 6 mnd og igjen etter 12 måneder. Lønnstilskudd starter før og varer lenger enn for vanlig arbeidssøkere. Lønnstilskudd forutsetter at personen på lønnstilskudd oppnår nye kompetanser og gir mulighet for ordinær ansettelse i ettertid. Sverige: Har ulike lønnssubsidieordninger: Instegsjob (må studere svensk), nystartsjobb, extratjanester (2016,subsidierte ansettelser som kan benyttes av det offentlige, kulturelle- og allmennyttige formål, trainee-jobs (spesielt fagområde-utdannelse eller trening). Endringer i 2018 Introduksjonsjobb. Finland - Private investeringer kanaliseres inn i integreringsaktiviteter der man får avkastning etter offentlige besparelser ved å få flyktninger og innvandrere i jobb. SIB prosjektet (Social Impact Bond).Tenketank SITRA har ansvar for å skaffe finansiering og aktører som utfører trening. Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 11

12 Ervers- og bransjerettede forløp Alle de nordiske land arbeider med arbeids- og bransjerettede forløp som kombinerer yrkesopplæring/utdanning, språkopplæring, validering av medbragt kompetanse og/eller praksis. Bransjeforløp retter seg mot spesielle bransjer eller profesjoner/yrker. Danmark: IGU Integrationsgrunduddannelsen 2 årig utdannelse målrettet flyktninger og familiegjenforente. Kombinasjonsforløp som består av lønnet praksis, yrkesrettet undervisning, og yrkes og arbeidslivsrettet språkopplæring. Kan sammensettes på ulike måter. AMU-bransjepakker AMU kurs for tospråklige; ofte mot en bransje eller et yrke i en bransje f.eks bussjåfør. Bransjepakker. SIRI har gitt tilskuddsmidler til prosjekter i 12 kommuner der flyktninger utdannes mot bransjer som har rekrutteringsbehov. Formålet er å undersøke mulighet for utbredelse og effekt av bransjepakkekonseptet Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 12

13 Bransje- og yrkesrettede løp fortsetter Sverige: Hurtigspor for nyankomne med yrkeskompetanse (Snabbsporet) Forkorte tiden fra ankomst til ansettelse for de med medbragt yrkeskompetanse. Bygge på tidligere yrkesutdanning og yrkeserfaring. 14 hurtigsport innenfor mange yrker (kokk, lastebilsjåfør, lærere etc,); faglig og språklig utdannelse, validering av medbragt kompetanse i henhold til bransjekrav, supplerende utdanning og praksis innenfor yrket. Finland: Kultur og utdannelsesministeriet i Finland har målrettet finansiering til erhvervsskoler /yrkesskoler. 21 millioner euro til yrkesskolene i Yrkesskolene tilbyr kortere MAO kurs (kompetansekurs for innvandrere) på flere forskjellige områder for å ferdiggjøre utdanning eller få ferdigheter som gir bedre forutsetninger for jobb. VALMA utdannelse. Dette er en forberedende yrkesutdanning rette mot voksne innvandrere. Gir elevene de nødvendige språk og studiekompetanse for å kunne gjennomføre en yrkesutdanning. Tar normalt 1 år, gir innsikt i ulike yrkesutdanninger og søkning til yrkesutdanning. Også forberedenede kurs til gymnas og universitet. Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 13

14 Introduksjonsprogrammene Alle de nordiske land har et Integrasjonsprogram. De varierer i lengde og fokus. Danmarks planlegges for ett år av gangen og varer maksimum 5 år i alt. Det norske og svenske varer 2 år, mulighet for forlengelse i Norge. Finlands varer i 1-1/2 år. Mer arbeidsretting av Introduksjonsprogrammet Danmark gått lengst i arbeidsretteting (praksis innen 4 uker, virksomhetsrettet språkopplæring,minimum 15 timer i uken virksomhetsrettet innsats for de jobbparate, dansk opplæring i bedrift, tak på språkopplæringstimer, økonomiske insentiver knyttet til resultater) Sverige: Regelverket endres Reglene for nyankomne blir likere det som er for øvrige arbeidssøkere. Ikke rett til etableringsplan. Anvisning til et arbeidsmarkedspolitisk program. Norge: Evaluering av Introprogrammet er nettopp avsluttet Finland:Integrasjonstrening for innvandrere, inkludert arbeidsmarkedstrening for å øke tilknytningen til arbeidslivet. Tre løp: langsom, normal og hurtig med ulike moduler. Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 14

15 Utdanningsrettede løp Sverige: Utdanningsplikt for nyankomne som har lav utdanning for å lære grunnleggende ferdigheter. (tilpasning av kursplaner og materiell, kombinere språkopplæring med grunnleggende opplæring, tilpasse opplæringen). Norge: Bedre tilpasset grunnskoleopplæring for voksne med innvandrerbakgrunn (modulbasert opplæring) og utvikle bedre kombinasjonsløp. Videregående på heltid i Introduksjonsprogrammet Danmark: Utdanningsplikt for de mellom som ikke har erhvervskompetansegivende utdanning. Finland: Yrkesforberedende utdanninger. Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 15

16 Kvinner og arbeid Oxford research:kartlegge situasjonen for nynakomne kvinner på det nordiske arbeidsmarkedet. Se på god praksis. Se på studier av innsatser for å matche nyankomne kvinner til yrker der det er mangel på arbeidskraft. Anbefalinger til beslutningstakere på sentralt og lokalt nivå. Ferdig utgangen av OECD, etter initiativ fra det svenske formannskapet i Nordisk Ministerråd De skal utarbeide en rapport om innvandrerkvinners arbeidsdeltakelse. Hvilke innsatser finnes direkte rettet mot kvinner, mens også andre som er relevante for kvinner. Lanseres på konferansen 13.april. Velkommen inn? Rapport 2014:4 Lansstyrelsen Stockholm. Muligheter og barrierer i arbeidet med å få innvandrerekvinner i arbeid og viktige elementer i det regionale arbeidet og gode eksempel Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 16

17 Utdanning - hva skjer? 8.desember etablering av skolenettverk med fokus på nyankomne barn og unge. Representanter fra kunnskapsdirektorat/styrelser og departement Kunnskapsoppsummering forskning om effekt av tilpassede opplæringsløp for nyankomne (?) barn, unge og voksne. NIFU legger fram på nettverksmøtet 8.desember. Hva trenger vi av videre forskning? Litteraturstudie om mottagelsestilbud for nyankomne elever. Rambøll rapport som inneholder: Hvordan skal man tilrettelegge og organisere mottakstilbudet best mulig og hvilke implementeringsfaktorer er viktige?. Hvilket utbytte har nyankomne elever av å delta i mottakstilbudet og hvilken pedagogiske metoder og praksis virker best? Inspirasjonskatalog Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 17

18 Godkjenning av høyere utdanning Rambøll rapport Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. Sammenligning av systemet for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning i de nordiske land: Gode ordninger for godkjennelse av høyrer utdanning Varierere i hvilken grad de nordiske land har godkjenningsordninger på lavere nivå Forskjeller på om man har egne godkjenningsordninger for enkeltgrupper (flyktninger) og om det finnes godkjenningsordninger på lavere nivå Norge: Godkjenningsordninger spesielt rettet mot flyktninger uten dokumentasjon Sverige: Sverige har det mest omfattende tilbudet om kompletterende utdanninger for en rekke yrkesgrupper, vellykket i den forstand at det bidrar til at innvandrere kommer raskere i arbeid. Norge har ikke et så helhetlig tilbud. Footer indsættes via: 'Indsæt' / 'Sidehoved og sidefod' / Indsæt teksten i Sidefodfeltet / 'OK' 18