Orienteringer: Trebruk i kommuner v/prosjektleder Nettverk Innherred Torgunn Sollid. Robert Svarva ordfører

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 17:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no. Saksnr Innhold PS 1/11 Spillemidler til idrettsanlegg - prioritering av søknader med utgangspunkt i idrettspolitisk plan/anleggsplan PS 2/11 Levanger kommunes søknad om statlige midler til satsing på kommunalt barnevern PS 3/11 Reguleringsplan Kleivan boligfelt, trinn /288/40 - forslag til vedtak PS 4/11 Utbyggingsavtale for reguleringsplan Kleivan boligfelt, trinn /288/40 PS 5/11 Utbyggingsavtale Joplassen 1719/2/105 PS 6/ /97/1 - Reguleringsplan for steinbrudd og deponi Valan PS 7/11 Endring av foretaksnavn og valg av revisor - Trønderhallen KF FO 1/11 Interpellasjon fra Karl M. Buchholdt (V) - Levanger kommune vil erstatte fartsputene i Kirkegata Orienteringer: Trebruk i kommuner v/prosjektleder Nettverk Innherred Torgunn Sollid. Levanger, den 20. januar 2011 Robert Svarva ordfører OBS, OBS!!! VEDLEGGENE TIL SAKENE ER UTSENDT VED TIDLIGERE BEHANDLINGER I FORMANNSKAP/KOMITEER. ELLERS ER DE TILGJENGELIG HOS GRUPPELEDERNE, FORMANNSKAPSSEKRETÆREN OG PÅ KOMMUNENS HJEMMESIDE:

2 Levanger kommune Sakspapir Spillemidler til idrettsanlegg - prioritering av søknader med utgangspunkt i idrettspolitisk plan/anleggsplan Saksbehandler: E-post: Tlf.: Odd S Håpnes odd.hapnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/68 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Rådmannen endret sin innstilling, 1. setning til: Levanger kommune vedtar følgende forslag til prioritering av spillemidler. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Levanger kommune vedtar følgende forslag til prioritering av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og nærmiljøanlegg for søknadsperioden : Ordinære anlegg: 1. Levanger kommune Trønderhallen, flerbrukshall Røstad (fornyet) 2. Levanger kommune Trønderhallen, svømmeanlegg Røstad (fornyet) 3. Levanger kommune Svømmebasseng Ytterøy skole (fornyet) 4. Levanger kommune Idrettshall (liten) Frol OS (fornyet) 5. Nord-Trøndelag fylkeskommune Idrettsgolv Levangerhallen. (fornyet) 6. Skogn il kunstgressbane (fotball) Remyra/Skogn (fornyet) 7. Innherred Motorsportsklubb motorcrossbane Torsbustaden (fornyet). 8. Levanger fritidspark nytt toppdekke friidrett Moan (fornyet) 9. Levanger jeger- og fiskelag ny grav elgbane Torsbustaden (fornyet) 10. Levanger Fritidspark nytt kunstgress(fotball) Moan (ny) 11. Skogn il hoppanlegg K- 63 Torsbustaden (ny) 12. Skogn il skileik, snøproduksjon - Torsbustaden (ny) 13. Skogn il skileik, terrengtilpasninger Torsbustaden (ny) 14. Skogn il skileik, lysanlegg Torsbustaden (ny) Nærmiljøanlegg: Side 2 av 43

3 Side 3 av 43 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste 1. Innherred RC bilklubb motorcrossbane Torsbustaden (fornyet) Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannen går inn for Levanger kommune vedtar følgende forslag til prioritering av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og nærmiljøanlegg for søknadsperioden : Ordinære anlegg: 15. Levanger kommune Trønderhallen, flerbrukshall Røstad (fornyet) 16. Levanger kommune Trønderhallen, svømmeanlegg Røstad (fornyet) 17. Levanger kommune Svømmebasseng Ytterøy skole (fornyet) 18. Levanger kommune Idrettshall (liten) Frol OS (fornyet) 19. Nord-Trøndelag fylkeskommune Idrettsgolv Levangerhallen. (fornyet) 20. Skogn il kunstgressbane (fotball) Remyra/Skogn (fornyet) 21. Innherred Motorsportsklubb motorcrossbane Torsbustaden (fornyet). 22. Levanger fritidspark nytt toppdekke friidrett Moan (fornyet) 23. Levanger jeger- og fiskelag ny grav elgbane Torsbustaden (fornyet) 24. Levanger Fritidspark nytt kunstgress(fotball) Moan (ny) 25. Skogn il hoppanlegg K- 63 Torsbustaden (ny) 26. Skogn il skileik, snøproduksjon - Torsbustaden (ny) 27. Skogn il skileik, terrengtilpasninger Torsbustaden (ny) 28. Skogn il skileik, lysanlegg Torsbustaden (ny) Nærmiljøanlegg: 2. Innherred RC bilklubb motorcrossbane Torsbustaden (fornyet) Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Brev fra Levanger Idrettsråd datert 5. januar 2011: Prioritering spillemidler for PDF Brav fra KUD datert : Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning Trønderhallen Levanger PDF Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 15 søknader m/vedlegg Saksopplysninger: Generelt Ordningen med spillemidler til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill mv av 28. august 1987 nr 103 med endringer av 21. juni 2002 nr 37. Kulturdepartementet og fylkeskommunen administrerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping - de midlene som hvert år settes av til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Kommunenes oppgaver er bl.a. å veilede søkerne, godkjenne planer og sørge for at søknadene som oversendes fylkeskommunen oppfyller kravene i departementets bestemmelser. Kommunen skal foreslå en prioritering av søknadene og søknadene prioriteres i følgende to kategorier: Ordinære anlegg (både nybygg og rehabilitering) Nærmiljøanlegg

4 Forslaget til kommunal prioritering skal behandles politisk. Den vedtatte prioriteringslista samt søknadene med vedlegg oversendes fylkeskommunen innen 15. januar. Levanger kommune har fått forlenget fristen til 26. januar pga manglende saksbehandlerkapasitet på området spillermidler/idrett. Kommunen og lagene har hatt betydelig bistand av saksbehandlere i Nord- Trøndelag fylkeskommune for å ivareta lovpålagte oppgaver ved spillemiddelbehandling høsten Kulturenheten har fått tilført saksbehandlerressurs på idrettsområdet fra og med 2011, noe som vil gjøre situasjonen på veiledningssida mv meget tilfredsstillende framover. Fylkeskommunen lager en samla oversikt som sendes departementet før 15. mars. Departementet fastsetter rammene for de enkelte fylkeskommuner etter en bestemt fordelingsnøkkel innen 1. mai. Fylkeskommunen fordeler det tildelte beløp og underretter søkerne innen 1. juli. Krav til søknadene. Søkere på tilskudd fra spillemidlene kan være fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger som ikke har kommersielt formål. Kommunen eller anleggseier må eie grunnen eller ha tinglyst leieavtale på minimum 40 år, for nærmiljøanlegg er kravet 20 år. For søknader om støtte til anlegg med store bygge- og driftskostnader (f.eks. svømmehaller, idrettshaller ol.) godtas som regel bare kommune eller fylkeskommune som eier. Hvis andre skal står som søker på slike anlegg, kreves det kommunal garanti. Tilskuddenes størrelse Det ytes vanligvis tilskudd til ordinære anlegg på inntil 1/3 av godkjent kostnadsramme. Maksimalt tilskudd er generelt kr ,-. For nærmiljøanlegg er satsene ½ av godkjent kostnad, med en øvre grense på kr ,- For en del større anlegg er det egne maksimalsatser. Dette gjelder bla Trønderhallen med flerbrukshall og svømmeanlegg som samlet har en godkjent tilskuddssum på spillemidler på 29. millioner. Dette beløpet er fordelt slik: Flerbrukshallen: Svømmeanlegget: Spilleflate mill Kortbanebasseng 12.0 mill Spilleflate mill Stupebasseng 2.5 mill Styrketreningsrom 0.7 mill Opplæringsbasseng 2.0 mill Sosialt rom 0.4 mill Rullestolrampe 0.2 mill Buldrerom 0.7 mill Sum flerbrukshall 12.3 mill Sum svømmehall 16.7mill Sum spillemidler 29.0 mill Søknadene deles inn i tre ulike søknadstyper: Ny: Benyttes når søknaden ikke har vært fremmet tidligere. Fornyet: Benyttes når søknad har vært fremmet tidligere, men ikke fått tilskudd Gjentatt: Benyttes når foregående søknad har fått deltilskudd og søknaden skal fremmes på nytt. Prioriteres foran fornyede og nye søknader Fra og med 2008/2009 krever departementet at alle søknader skal leveres elektronisk. Plankrav. Kulturdepartementet stiller plankrav for å gi tilskudd fra spillemidlene til bygging av anlegg for idrett og/eller fysisk aktivitet. Det vil i praksis si at dersom et byggeprosjekt skal bli godkjent/motta tilskudd, må det stå oppført og være prioritert i et handlingsprogram i en Side 4 av 43

5 kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet evt. i en kultur-/eller kommuneplan. Et handlingsprogram er en prioritert liste over byggeprosjekter, vedtatt av Kommunestyret. Levanger kommune vedtok i sak 57/10 i Kommunestyret 20.oktober 2010 en Idrettspolitisk plan ( ) inkludert en anleggsplan. De anleggene som er med i årets saksbehandling, er forankret i anleggsdelen i den Idrettspolitiske planen for Levanger De anleggene som er med i årets søknadsrunde er disse: Levanger kommune Trønderhallen, flerbrukshall Røstad (gjentatt) Levanger kommune Trønderhallen, svømmeanlegg Røstad (fornyet) Levanger kommune Svømmebasseng Ytterøy skole (fornyet) Levanger kommune Idrettshall (liten) Frol OS (fornyet) Nord-Trøndelag fylkeskommune Idrettsgolv Levangerhallen (fornyet) Skogn il kunstgressbane (fotball) Remyra/Skogn (fornyet) Innherred Motorsportsklubb motorcrossbane Torsbustaden (fornyet). Levanger fritidspark nytt toppdekke friidrett Moan (fornyet) Levanger jeger- og fiskelag ny grav elgbane Torsbustaden (fornyet) Av disse søknadene har 8 vært fremmet tidligere (fornyet) men har av ulike årsaker ikke fått tilskudd. En søknad - Trønderhallen flerbrukshall - (gjentatt), har mottatt delutbetaling på 9.5 mill som del av Regjeringens tiltakspakke i Nye søknader Fem søknader/prosjekter er nye av året. Disse må tas inn i det prioriterte handlingsprogrammet for idrettsanlegg, og gis en prioritering i årets søknadsrunde. Søknadene er: Levanger Fritidspark nytt kunstgress (fotball) Moan (ny) Skogn il hoppanlegg K- 63 Torsbustaden (ny) Skogn il skileik, snøproduksjon - Torsbustaden (ny) Skogn il skileik, terrengtilpasninger Torsbustaden (ny) Skogn il skileik, lysanlegg Torsbustaden (ny): Søknaden fra Skogn Idrettslag er oppdelt i fire enkeltsøknader fordelt på fire ulike områder etter anbefaling fra fylkeskommunens saksbehandlere. Nærmiljøanlegg: En søknad om nærmiljømidler er fornyet fra forrige søknadsperiode. Dette gjelder søknaden fra Innherred Motorsportklubb-RC bane for radiostyrte biler Torsbustaden (fornyet). I tillegg har Holåsen Vel søkt om etablering av tursti i Holåsen innenfor ordningen Mindre kostnadskrevende anlegg. Dette er en tilskuddordning som behandles fortløpende av fylkeskommunens kulturavdeling og søknaden er nå til behandling der og vil få tildelt midler. Vurdering: Gjennom den nye Idrettspolitiske planen for Levanger ( ), har kommunen fått en helt ny mulighet til å forankre handlingsplanen for idrettsanlegg i en politisk vedtatt plan. Dette skaper bedre oversikt, sammenheng og forutsigbarhet når det gjelder bygging, utvidelse og rehabilitering av idrettsanlegg i åra framover. Side 5 av 43

6 Det er for innkommet fjorten søknader innenfor ordningen Ordinære anlegg og en søknad innenfor nærmiljøanlegg. Etter innstilling fra og i dialog med Levanger Idrettsråd - tilrår Rådmannen at prioriteringsrekkefølgen fra forrige søknadsrunde fastholdes og foreslår at de 8 fornyede søknadene gis samme innbyrdes prioritering som i Kommunestyrets vedtak i sak 65/09 fra 9. desember Den gjentatte søknaden (Trønderhallen flerbrukshall) har fått deler av det godkjente søknadsbeløpet utbetalt (9.5 mill i 2009). Reglene tilsier at prosjekter som har fått tildelt deler av den godkjente søknadssummen skal prioriteres og tildeles midler foran søknader som ikke har fått midler. Denne søknaden settes øverst på prioriteringslista slik som ved prioriteringen i sak 65/09. De fem nye søknadene legges inn på prioriteringslista etter de åtte anleggene som har fornyet søknad og det ene anlegget som er definert som gjentatt.(trønderhallen, flerbrukshall) Dette er i tråd med vanlig praksis. De nye søknadene er forankret i Idrettspolitisk plan, anleggsdelen. Side 6 av 43

7 Levanger kommune Sakspapir Levanger kommunes søknad om statlige midler til styrking av kommunalt barnevern Saksbehandler: E-post: Tlf.: Marit E Aksnes marit.elisabeth.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2011/56 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig INNSTILLING: Levanger kommunes søknad om statlige midler til styrking av kommunalt barnevern utarbeides i henhold til prioritering i vedtak i Kommunedelplan oppvekst, med tillegg av eget punkt om søknad om kompetansemidler. Følgende prioritering legges til grunn i søknaden: 1. Stilling ved småbarns- og fosterhjemsteamet, 100% stilling tidlig innsats i barnevernet for å forebygge alvorlige vansker, samt veiledning av ansatte ved helsestasjonen i lavterskeltiltak. 2. Stilling ved ungdomsteamet, 100% stilling ved ungdomsteamet i barnevernet. Forebygge institusjonsplasseringer. 3. Psykolog knyttet til barnevernet. 100% stilling - psykolog knyttet til barnevernet til å bistå i utredninger og veiledning til ansatte i barnevernet. 4. Kompetansemidler, kr Rådmannens forslag til innstilling: Levanger kommunes søknad om statlige midler til styrking av kommunalt barnevern utarbeides i henhold til prioritering i vedtak i Kommunedelplan oppvekst, med tillegg av eget punkt om søknad om kompetansemidler. Følgende prioritering legges til grunn i søknaden: 1. Stilling ved småbarns- og fosterhjemsteamet, 100% stilling tidlig innsats i Side 7 av 43

8 barnevernet for å forebygge alvorlige vansker, samt veiledning av ansatte ved helsestasjonen i lavterskeltiltak. 2. Stilling ved ungdomsteamet, 100% stilling ved ungdomsteamet i barnevernet. Forebygge institusjonsplasseringer. 3. Psykolog knyttet til barnevernet. 100% stilling - psykolog knyttet til barnevernet til å bistå i utredninger og veiledning til ansatte i barnevernet. 4. Kompetansemidler, kr Hjemmel/bakgrunn for saken: I statsbudsjettet for 2011 er det satt av 240 mill kroner i øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Hoveddelen av denne satsingen skal gå til nye stillinger, men kommunene kan også søke om støtte til enkelte andre tiltak, eksempelvis kompetansetiltak. Nord-Trøndelag er tildelt 6, 074 mill. av potten. Beløpet fordeles av Fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Det er utarbeidet egne kriterier og retningslinjer for søknadene, og det forutsettes at søknad fra kommunen er behandlet i kommunestyret eller av det organ som kommunestyret har delegert myndighet til. Søknadsfrist for kommunene er 31.januar Det vises til sak PS 62/10, Kommunedelplan for oppvekst, vedtak, pkt 1: a. Nye tiltak legges inn i 7.2 Handlingsprogram som vist i vedlegg 3: Barnevern: Stilling ved småbarns- og fosterhjemsteamet, 100% stilling tidlig innsats i barnevernet for å forebygge alvorlige vansker, samt veiledning av ansatte ved helsestasjonen i lavterskeltiltak, 600 kr fra Forutsetter statlige midler Barnevern: Stilling ved ungdomsteamet, 100% stilling ved ungdomsteamet i barnevernet. Forebygge institusjonsplasseringer. Arbeide med ettervern. 600 kr fra 2011, Forutsetter statlige midler Barnevern: Psykolog knyttet til barnevernet.100% stilling psykolog knyttet til barnevernet til å bistå i utredninger og veiledning til ansatte i barnevernet. 600 kr fra Forutsetter statlige midler. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern Saksopplysninger: De siste ti år har antallet barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet i Norge steget med 46%. I 2009 var det på landsbasis 29,5 barn med tiltak per 1000 barn, mens det ved utgangen av 2000 var 21,8 per 1000 barn. Dette er en trend som fortsetter. I denne tiårsperioden har det også skjedd mye i det norske barnevernet, både organisatorisk/administrativt og med hensyn til kvalitetssikring av tjenestene. Oppsummert har dette ført til betydelig økte krav til det kommunale barnevernet mht oppfølging av lovkrav og kvalitetssikring. Dette stiller også store krav til den enkelte ansatte og til kommunen som arbeidsgiver. Side 8 av 43

9 Fylkesmannen har ansvar for å føre tilsyn med at barneverntjenesten utfører sine lovpålagte oppgaver, og de fleste fylkesmenn i landet uttrykker bekymring for situasjonen i barnevernet. Levanger har hatt den samme utviklingen som i landet for øvrig, og barneverntjenesten er betydelig styrket i løpet av perioden De kommunale kostnadene har hatt en formidabel økning, og det er gjort flere utredninger for å få oversikt over de sammensatte årsakene til dette. Barnevernet i Barne- og familietjenesten (BaFa) har per dato 26 meldinger på vent, og det forventes å bli økning i antall fristoverskridelser i 1. kvartal Det er stort press på undersøkelser knyttet til pågang av alvorlige og sammensatte saker, og det er økning i antall alvorlige voldssaker. Et økende antall barn og unge har psykiske problemer, og det er viktig å komme tidlig inn med tiltak på alle områder for å motvirke at behovene eskalerer på sikt. Kriterier for søknaden: Søknad fra kommunen skal være behandlet av kommunestyret eller av det organ som kommunestyret har delegert til. Søknader om stillinger skal begrenses til fagstillinger, (Kostra 2440) i barneverntjenesten som bidrar til å sikre at lovpålagte oppgaver etter barnevernloven blir ivaretatt. Stillingene skal komme i tillegg til budsjetterte stillinger i 2010 og som tillegg til allerede planlagte nyopprettelser av stillinger i 2011, vedtatt i handlingsprogrammet/budsjettet for Kommuner som ikke har behov for tilførsel av midler til flere stillinger, kan søke om støtte til enkelte tiltak som styrker barnevernet (..) Det tillegges positiv vekt at det vedlegges en plan for å styrke tjenesten. Kommunedelplan oppvekst og kompetanseplan for BaFa kan være eksempler på slike planer. Det er utarbeidet egne verktøy for Fylkesmannens behandling av søknadene fra kommunene. Dette verktøyet tar utgangspunkt i belastningene for den enkelte barneverntjeneste (antall meldinger, fristoverskridelser, barn uten tiltaksplaner mv) og levekårsutfordringer i kommunen. Fylkesmannen skal vurdere søknader etter kriteriene som er gjengitt over. (Rundskrivets pkt 6) Tiltak som bidrar til å styrke kompetansen i barnevernet skal prioriteres. Kommunene skal rapportere to ganger per år, og gjennom rapportene vil departementet følge med på utviklingen i indikatorene, både på landsbasis og i det enkelte fylke. Ut fra kriteriene over er det kommet fram til følgende prioritering i søknad til Fylkesmannen for 2011: 5. Stilling ved småbarns- og fosterhjemsteamet, 100% stilling tidlig innsats i barnevernet for å forebygge alvorlige vansker, samt veiledning av ansatte ved helsestasjonen i lavterskeltiltak. (Økningen skal bidra til deltakelse fra barnevernet i forhold til forebyggende satsing 0-6 år og at barnevernet i større grad kan delta i tverrfaglig arbeid overfor barn og familier i risiko, knyttet til helsestasjon og ressursteam opp mot barnehage.) 6. Stilling ved ungdomsteamet, 100% stilling ved ungdomsteamet i barnevernet. Forebygge institusjonsplasseringer. (Økningen skal bidra til arbeide med ettervern - styrke Side 9 av 43

10 utredning og oppfølging av ungdomssaker med vekt på tverrfaglig samarbeid, forebyggende arbeid knyttet til å unngå plasseringer på institusjon) 7. Psykolog knyttet til barnevernet. 100% stilling psykolog knyttet til barnevernet til å bistå i utredninger og veiledning til ansatte i barnevernet. (Økningen skal brukes til å bistå i sammensatte utredninger og veiledning til ansatte i barnevernet, og vil bidra til innsparing på innleie av psykolog utenfra) 8. Kompetansemidler, kr (fagsamling, opplæring i kartleggingsmal for ungdomsteam og flerkulturelt barnevern) Totalt kr. 1,9 mill Vurdering: Kommunedelplan oppvekst legger vekt på tidlig innsats og forebyggende aktivitet. Det er mange gode grunner til at kommunen burde søkt om midler til å sette i verk lavterskel forebyggende tiltak innrettet mot barne- og ungdomsgruppen, men kriteriene for tildeling av midler er så tydelige på at faste stillinger i barnevernet skal prioriteres så lenge kommunen har fristoverskridelser at det blir en veldig klar føring for kommunen i søknadsprosessen. Det er tverrfaglig samstemmighet om viktigheten av å sette inn tiltak tidlig for å oppnå best mulig forebyggende effekt. I 2010 er det satset spesielt på aldersgruppen 0-5 år, blant annet med felles fagmøter mellom barnehager og barnevern. I 2010 mottok barneverntjenesten 252 bekymringsmeldinger (08/229, 09/235), hvorav 17 av disse kom fra barnehager. Det er tre ganger så mange som de to foregående år, og representerer en ønsket utvikling for å forebygge mer alvorlige vansker på sikt. En stilling til småbarnsog fosterhjemsteamet vil styrke denne satsingen betydelig, i tillegg til det tverrfaglige samarbeidet for øvrig i BaFa. Det er også viktig å styrke ungdomsteamet ut fra pågang av alvorlige ungdomssaker. Lovendring knyttet til ettervern medfører økte personalressurser knyttet til ettervernsarbeidet. Det er også ønskelig å styrke ungdomsteamet for i større grad å kunne forebygge flere kostnadskrevende institusjonsplasseringer. En psykologstilling tilknyttet barnevern vil styrke psykologteamet i BaFa, i tråd med føringer i samhandlingsreformen og ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Kompetanseutvikling i barnevernet er utredet i NOU 2009:18, og presiserer arbeidsgivers ansvar for et kompetent og ansvarlig barnevern. Det er utarbeidet en kompetanseplan for dette i Levanger, og søknaden vil kunne gi muligheter for realisering av målene for Side 10 av 43

11 Levanger kommune Sakspapir Reguleringsplan Kleivan boligfelt, trinn /288/40 - forslag til vedtak Saksbehandler: E-post: Tlf.: Thomas Møller thomas.moller@innherred-samkommune.no Arkivref: 2010/767 - /L Saksordfører: Siv By, SP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Reguleringsplan for Kleivan, trinn 2 vedtas i henhold til Plan- og bygningslovens Rådmannens forslag til instilling: Reguleringsplan for Kleivan, trinn 2 vedtas i henhold til Plan- og bygningslovens Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Plankart 2 Datarapport - grunndersøkelser på Kleivan, Okkenhaug 3 Reguleringsplan Kleivan boligfelt, trinn /288/40 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Planforslaget, Kleivan trinn 2, er utarbeidet av Per Anders Røstad for å fortsette utbyggingen av Kleivan boligfelt i Okkenhaug. Grunneier er Levanger Tomteselskap AS. Reguleringsarbeidene omfatter eiendommen gnr. 288 bnr. 40. Side 11 av 43

12 Planområdet Området ligger i Okkenhaug, øst for eksisterende boligfelt. Området er i dag ubebygd skogsareal. Planområdet er på ca. 12,5 daa, og planen grenser til bebyggelsesplan for Kleivan boligfelt, vedtatt Planstatus I kommunedelplan for Okkenhaug, vedtatt , er området avsatt til framtidig boligområde. Planområdets beliggenhet i Okkenhaug Planforslaget Det er planlagt både frittliggende småhusbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. Planen er utarbeidet med det formål å tilrettelegge for bygging av inntil 11 nye boliger. I tillegg er det planlagt veg med snuplasser, lekeplass, grønnstruktur og turveg. Nedenfor skilles det mellom: 1. Frittliggende eneboliger med tilhørende garasjer 2. Konsentrert bebyggelse eller tomannsbolig i rekke med tilhørende garasjer Grad av utnytting 1. Grad av utnytting i området, % BYA, skal ikke overstige 25%. Det tillates likevel ikke bebyggelse med større grunnflate enn 150 m2. Garasje som tilbygg til bolig medregnes ikke i grunnflatebegrensningen på 150 m2. Maksimal grunnflate for garasjen er 50 m2. 2. Grad av utnytting i området, % BYA, skal ikke overstige 25%. Det tillates likevel ikke bebyggelse med større grunnflate enn 300 m2. Garasje som tilbygg til bolig medregnes ikke i grunnflatebegrensningen på 300 m2. Maksimal grunnflate for garasjer er 100 m2. Byggehøyder 1. Gesimshøyden på eneboligene kan ikke overstige 7,0 m. Maksimal mønehøyde for boligene er 9,2 m. For garasjene er maksimal gesimshøyde 3,0 m og maksimal mønehøyde 6,0 m. Høyden er målt fra planert gjennomsnittlig terreng. For hus med sokkel måles høyden fra planert terreng foran sokkel. 2. Gesimshøyden på boligen kan ikke overstige 7,0 m. Maksimal mønehøyde for Side 12 av 43

13 boligen er 9,0 m. For garasjer er maksimal gesimshøyde 3,0 m og maksimal mønehøyde 6,0 m. Alle bygg skal oppføres med saltak med en takvinkel på mellom grader. Biladkomst og parkering Atkomst til området blir fra eksisterende kommunal veg i eksisterende boligfelt. På hver boligtomt skal det være garasje eller opparbeidet plass for oppstilling av 2 biler per boenhet. Garasjen skal være inntegnet på situasjonsplan som følger byggesaken for boligen, selv om garasjen ikke skal bygges samtidig med bolighuset. Garasjen skal tilpasses bolighuset med form, materialvalg og farge. Lek og uteopphold Sentralt i feltet er det regulert et område til lekeplass, ca. 0,5 daa. Det er også en lekeplass på omtrent samme størrelse i eksisterende felt. Ved skolen og barnehagen (ca. 400 meter unna) er det en større ballplass med muligheter for leik. Rundt feltet er det utmarksområder som er godt egnet til rekreasjon og aktivitet for både unge og gamle. Støy Fylkesveg 128 har ifølge Nasjonal vegdatabank en trafikkmengde på ÅDT. Den reelle trafikken for denne vegen er nok nærmere 500 enn 1000 biler i døgnet. Fartsgrensen på stedet er i dag 60 km/t. Gul sone er 20 meter fra senterlinja på Fv 128. Byggegrensa i boligfeltet mot Fv 128 er derfor satt til 20 meter fra senterlinja. Risiko- og sårbarhetsanalyse Området ligger på berggrunn, med et usammenhengende eller tynt dekke med hav- og fjordavsetning, og er dermed ikke utsatt for naturbaserte farer som flom, ras o.a. Vi har ikke noe oppslagsverk i fht. evt. radonutsatte områder i kommunen. Kulturminner Ifølge Riksantikvarens database for kulturminner på internett, Askeladden, er det ikke registrert kulturminner i dette området. Ved evt. funn av automatisk fredete kulturminner gjelder kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt. Biologisk mangfold Planforslaget anses ikke å være til skade eller ulempe for evt. biologisk mangfold. Offentlig ettersyn Forslag til reguleringsplan Kleivan trinn 2, 1719/288/40 har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden til Det kom inn sju uttalelser til planforslaget: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Minner, når det gjelder grad av utnytting, som er fastsatt slik at % BYA ikke skal overskride 25 %, om at parkeringsareal inngår i beregningsgrunnlaget, jf. TEK Kommunen bes videre, gjennom undersøkelser, å forsikre seg om at det er stabile masser i planområdet. Kommunens kommentar: Parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget. Det er videre gjennomført grunnundersøkelser i planområdet av Rambøll. Området vurderes til ikke å være utsatt for kvikkleireskred. Side 13 av 43

14 Nord-Trøndelag fylkeskommune: Anbefaler rekkefølgekrav i bestemmelsene for opparbeiding av leikeareal i takt med utbygging av feltet. Minner videre om aktsomhetsog meldeplikten etter kulturminnelovens 8-2 dersom noen treffer på automatisk freda kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Kommunens kommentar: Det innarbeides rekkefølgekrav som sikrer at lekeareal opparbeides i takt med utbygging av feltet. NTE Nett AS: Gjør oppmerksom på at eksisterende strømforsyning ikke dekker tiltaket i planen og ny nettstasjon, enten integrert i den nye bebyggelsen, eller som frittstående nettstasjonstomt så sentralt som mulig i forhold til bebyggelsen (foreslår tomtegrense 16/17) og høyspennings kabeltrasé bør reguleres og bli en del av planen. Kommunens kommentar: Det er regulert inn ny frittstående nettstasjonstomt som anbefalt. Kabeltraseen følger veg/turveg i planområdet. Ståle Sivertsen og Laila Indal: Peker på endringer i forhold til gjeldende bebyggelsesplan for Kleivan boligfelt, vedtatt (sak nr. 16/98) som de hevder viser friområde/fellesområde langs oversiden av deres tomt (288/47). Har sterkt ønske om at denne grøntstrukturen ikke blir fjernet i forbindelse med ny plan. Kommunens kommentar: I henhold til gjeldende bebyggelsesplan for Kleivan boligfelt er området over tomten 288/47 (Sivertsen og Indal) samt 288/46 og 288/48 regulert til Friområde: turvei. Kommunen har vurdert behovet i forbindelse med planarbeidet til Kleivan trinn 2 og kommet frem til at det ikke lenger er behov for egen turveg her i tillegg til internveger/turveg som etableres i forbindelse med trinn 2. Kommunen mener også at dette området raskt kunne blitt et ingenmannsland uten ansvarlige for vedlikehold og skjøtsel. Kommunen har derfor, etter en helhetsvurdering kommet fram til å tilrå at turvegen etter gjeldende bebyggelsesplan omdisponeres til boligbebyggelse. NVE: Peker på at dersom en er i tvil om noen av tomtene kan inneha dårligere grunnforhold, bør det tas inn rekkefølgebestemmelse om at det må gjennomføres geoteknisk vurdering før byggestart. Kommunens kommentar: Det er gjennomført grunnundersøkelser i planområdet av Rambøll. Området vurderes til ikke å være utsatt for kvikkleireskred. Eldres råd: Savner bestemmelse om universell utforming i reguleringsbestemmelsene. Kommunens kommentar: Det er gitt egne bestemmelser for universell utforming knyttet til konsentrert småhusbebyggelse og lekeplass. Sametinget: Ber om at det tas inn bestemmelse i forhold til om det skulle dukke opp gjenstander eller andre levninger under arbeidet i marken. Kommunens kommentar: Slik bestemmelse er tatt med i bestemmelsene. Side 14 av 43

15 Det har tidligere også kommet uttalelser fra barnerepresentanten som viser til vedtektene i Levanger kommune hvor det står at det skal sikres areal til en kvartalslekeplass på 1,5 dekar, og ber om at dette vurderes tatt inn i planen. Alternativt bør det komme frem hvilket område som er tenkt å fylle denne funksjonen, med tanke på de litt større barnas mulighet for lek i nærområdet. Kommentar: I etterkant er det beskrevet nærmere i planen at det er to lekeplasser, hver på ca. 0,5 daa, i planlagt og eksisterende felt, og i tillegg er det ballplass og større lekeområde ved skolen og barnehagen 400 meter unna. Fra kommunalteknikk har det kommet krav om at det reguleres inn snuplass i hver ende av vegen. Dette er nå gjort. Det er inngått utbyggingsavtale mellom Levanger kommune og AS Levanger tomteselskap den og sendt på høring/off. ettersyn. Utbyggingsavtalen behandles for 2.g i samme som planen. Vurdering: Planforslaget er utarbeidet er i samsvar med kommunedelplanen for Okkenhaug. Gang- og sykkelveg til Okkenhaug skole er opparbeidet, og i planbestemmelsene er byggehøyde, takvinkel, bebygd areal og avsatt areal til lek og opphold i samsvar med overordnet plan. Det er gjennomført offentlig ettersyn uten at det har kommet uttalelser fra regionale myndigheter til hinder for gjennomføring av planforslaget. Flere av innspillene er tatt til følge i planbestemmelsene. Merknader fra Ståle Sivertsen/Laila Indal er vurdert, men ikke tatt til følge. Planen synes å kunne bli et godt bidrag til videre utbygging i Okkenhaug og anbefales vedtatt i henhold til Plan- og bygningslovens Side 15 av 43

16 Levanger kommune Sakspapir Utbyggingsavtale for reguleringsplan Kleivan boligfelt, trinn /288/40 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Thomas Møller Arkivref: 2010/ /L81 Saksordfører: Siv By, SP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /10 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende reguleringsplan Kleivan boiligfelt, trinn /288/40 godkjennes. Rådmannens forslag til innstilling: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende reguleringsplan Kleivan boiligfelt, trinn /288/40 godkjennes. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplan for Kleivan trinn 2, 1719/288/40 Saksopplysninger: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune vedtok i møte den sak 42/10 at: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Kleivan, trinn 2 legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader Side 16 av 43

17 Side 17 av 43 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Offentlig ettersyn ble kunngjort den , og berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var satt til Det har ikke kommet merknader til utbyggingsavtalen i forbindelse med offentlig ettersyn. Vurdering: Utbyggingsavtalen ligger innenfor rammene lagt i forslag til reguleringsplan for Kleivan, datert , og er vurdert til å følge opp intensjonene i den aktuelle planen. Utbyggingsavtalen er vurdert til å følge opp intensjonene i foreliggende reguleringsplan, og tilrås godkjent. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Kleivan, trinn 2 legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Rådmannens forslag til vedtak: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Kleivan, trinn 2 legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag til reguleringsplan for Kleivan boligfelt, trinn 2, datert (første gang behandlet i PUK , sak 27/10). Saksopplysninger: Plan- og bygningslovens Kap. XI A. Utbyggingsavtaler 64 a-f, hjemler bruk av utbyggingsavtaler. I sak 53/06 fattet kommunestyret vedtak om bruk av utbyggingsavtaler og de muligheter og begrensninger som herav følger. Dette er lagt til grunn for å opprette utbyggingsavtale som følger nedenfor: UTBYGGINGSAVTALE vedrørende Kleivan, trinn 2 Mellom utbyggeren: AS Levanger Tomteselskap Adresse: Postboks 130, 7601 Levanger heretter kalt utbygger, og Levanger kommune, heretter kalt Kommunen, er det i dag inngått slik avtale:

18 I. Formål 1. Denne avtale regulerer med endelig virkning betingelsene for at utbygging av Kleivan, trinn 2 kan skje. 2. Avtalen er hjemlet i plan- og bygningsloven Kap. XI A Utbyggingsavtaler 64 a-f og kommunens prinsipielle vedtak om bruk av utbyggingsavtaler, k.sak 53/ Avtalen skal sikre at området omfattet av reguleringsplanen for Kleivan, trinn 2 blir utbygd iht. plan og bestemmelser tilknyttet denne. II. Avtalens omfang Avtalen omfatter gjennomføring av tiltak som sikrer: - Undersøkelse av grunn - Trafikksikkerhet - Godt oppvekst- og bomiljø - Opparbeiding av areal for uteopphold og leik. - Infrastruktur/hovedanlegg - Overdragelse av offentlige areal og anlegg - Plan for etterfølgende vedlikeholdsplikt III: Utbyggers forpliktelser A. Undersøkelser av grunn mm 1. Evt arkeologiske undersøkelser som er nødvendig for gjennomføring av reguleringsplan og tiltak iht utbyggingsavtale bekostes av utbygger. 2. Evt grunnundersøkelser som er nødvendig for gjennomføring av reguleringsplan og tiltak iht utbyggingsavtale bekostes av utbygger 3. Utbygger skal besørge og bekoste utarbeidelse av evt nødvendig faglig dokumentasjon på at planlagte tiltak ikke vil øke faren for skred hverken i eller utenfor planområdet ( masseforflytning, gravearbeider, endret avrenning av overflatevann etc skal tas med i betraktningen ) og at planlagte bygninger har tilstrekkelig sikkerhet mot skred og flom 4. Evt støydempende tiltak som blir nødvendig pga gjennomføring av utbyggingen bekostes av utbygger B. Areal for uteopphold og leik Områder regulert til Felles lekeareal skal bekostes og være opparbeidet av utbygger før boligene tas i bruk. C. Hovedanlegg - veger Utbygger utarbeider tekniske planer og bekoster og opparbeider: Utbygging av offentlig veger iht reguleringsplan. Veger skal opparbeides iht reguleringsplan og reguleringsbestemmelser med asfaltdekke + 2 x 0,5 meters skulder. Asfaltdekkets tykkelse skal være min 100 kg/m2. Krav til geometri, dimensjonering, materialer mm stilt i Statens Vegvesens Vegnormaler skal oppfylles Side 18 av 43

19 D. Hovedanlegg- vann, avløp 1. Utbygger utarbeider tekniske planer for vann og avløpsanlegg. 2. Utbygger bekoster og opparbeider ovennevnte kommunaltekniske anlegg iht. godkjente planer. Anlegget ferdigstilles før innflytting skjer. E. Interne veg-, vann- og avløpsanlegg samt fellesanlegg Alle interne veg-, vann- og avløpsanlegg samt andre fellesanlegg bygges ut etter planer godkjent av kommunen. Utbygger bærer alle kostnadene knyttet til slik opparbeidelse. IV. Fremtidig ansvar for anlegg og arealer A. Generelt for offentlige anlegg For fremtidig ansvar for anlegg gjelder Plan og bygningsloven Kap. XII. Byggetomta 65-69, Spesielt 67, 67 a hvis annet ikke fremgår av denne avtale. Det skal føres protokoll fra overtakelsesforretning. B. Hovedanlegg veger Alle offentlige veganlegg iht. regulerte arealer overtas av Kommunen uten vederlag for framtidig drift og vedlikehold når Kommunen har gitt ferdigattest og garantitiden er utløpt. Garantitiden er 3 år jfr. NS Kommunen kan overta driftsansvar for anlegget i garantitiden. C. Hovedanlegg vann og avløp Alle ledninger som iht. godkjente planer er planlagt og dimensjonert som offentlig ledningsnett, overdras vederlagsfritt til Kommunen for framtidig drift og vedlikehold.. D. Fellesanlegg/ fellesområder Ansvar for drift og vedlikehold: 1. Utbygger skal sikre at det opprettes et organ som tar ansvar for framtidig drift og vedlikehold av fellesanlegg/ fellesområder iht. reguleringsplanen og denne avtale. 2. Alle framtidige eiere, skal være forpliktet til å være medlem og skal være forpliktet til å være økonomisk ansvarlig for framtidig drift og vedlikehold av fellesanleggene/ fellesområdene. V. Kommunens forpliktelser Kommunen overtar de offentlige anlegg for framtidig drift og vedlikehold straks disse er ferdigstilt og godkjent iht. denne avtales Kap. IV B og C. VI. Videresalg Hvis Utbygger selger hele eller deler av sitt areal som omfattes av reguleringsplan for Kleivan, trinn 2, skal utbygger påse at denne utbyggingsavtale blir tiltransportert ny eier. Side 19 av 43

20 Levanger Levanger kommune Robert Svarva Ordfører Utbygger Vurdering: 64b i plan og bygningsloven sier følgende om innholdet i en utbyggingsavtale: En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Utbyggingsavtalen ligger innenfor rammene lagt i forslag til reguleringsplan for Kleivan, datert , og er vurdert til å følge opp intensjonene i den aktuelle planen. Videre heter det blant annet i 64c i plan og bygningsloven at dersom fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale bygger på kompetansen i 64 b annet eller tredje ledd, skal forslaget legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Den framlagte avtalen bygger på kompetansen i tredje ledd, og det anbefales derfor at foreliggende utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Side 20 av 43

21 Levanger kommune Sakspapir Utbyggingsavtale Joplassen 1719/2/105 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune Arkivref: 2010/239 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Joplassen gnr. 2 bnr. 105 godkjennes. Rådmannens forslag til innstilling: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Joplassen gnr. 2 bnr. 105 godkjennes. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplan for Joplassen, vedtatt , KST-sak 13/08. Forslag til planendring, sist rev med bestemmelser sist rev Saksopplysninger: Forslag til utbyggingsavtale vedrørende Joplassen gnr. 2/105 mellom Brevik Boligutleie AS og kommunen legges fram for sluttbehandling. Avtalen gjelder utbygging og gjennomføring av reguleringsplan for Joplassen på Levangernesset. Planen omfatter bl.a. vegstrekninger av Joplassvegen og Odins veg, som begge er kommunale veger. Planendringen behandles som en mindre planendring og sluttbehandles i PUK. Bakgrunn Reguleringsplanen for Joplassen ble vedtatt , sak 13/08. Da planen også Side 21 av 43

22 omfattet offentlige trafikkområder (kommunale veger med fortau), ble det ved første gangs behandling av planen opplyst følgende: Utbyggingsavtale: Tiltakshaver er varsla om krav til utbyggingsavtale, og vil ta kontakt med teknisk i kommunen for videre drøftinger. Forslag til utbyggingsavtale vil bli lagt fram i et senere møte. Kommunen kan ikke inngå bindende utbyggingsavtale om et område før arealplanen for området er vedtatt. Utbyggingsavtalen ble framforhandlet i fbm. pågående arbeid med en planendring, som nå er klar for sluttbehandling. Utbyggingsavtalen ble utarbeidet og førstegangsbehandlet etter plan- og bygningsloven av Det er ikke gjort endringer i avtalens lovhenvisninger etter at ny byggesaksdel i ny plan- og bygningslov trådte i kraft den Avtalen er heller ikke endret mht. justerte formålsbetegnelser, da den likevel synes forståelig. 64b i plan- og bygningsloven (1985) sier følgende om innholdet i en utbyggingsavtale: En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Videre heter det blant annet i 64c i plan- og bygningsloven at dersom fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale bygger på kompetansen i 64 b annet eller tredje ledd, skal forslaget legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Avtalen bygger på kompetansen i tredje ledd, og Plan- og utviklingskomiteen i Levanger vedtok i møte den 17. mars 2010, sak 24/10, at forslag til utbyggingsavtale vedrørende Joplassen, gnr. 2 bnr. 105, legges ut til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn ble kunngjort og berørte parter ble tilskrevet med brev av Frist for uttalelser var satt til 3. mai Det er ikke mottatt høringsuttalelser. Plan- og bygningslovens Kap. XI A. Utbyggingsavtaler 64 a-f, hjemler bruk av utbyggingsavtaler. I sak 53/06 fattet kommunestyret vedtak om bruk av utbyggingsavtaler og de muligheter og begrensninger som herav følger. Dette er lagt til grunn for å opprette utbyggingsavtale som følger nedenfor: Side 22 av 43

23 UTBYGGINGSAVTALE vedrørende JOPLASSEN, GNR 2 BNR 105 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Mellom utbyggeren: Brevik Boligutleie AS Adresse: Strindvegen 56, 7052 Trondheim org nr: heretter kalt utbygger, og Levanger kommune, heretter kalt Kommunen, er det i dag inngått slik avtale: I. Formål 4. Denne avtale regulerer med endelig virkning betingelsene for at utbygging av Joplassen, gnr 2 bnr 105 kan skje. 5. Avtalen er hjemlet i plan- og bygningsloven Kap. XI A Utbyggingsavtaler 64 a-f og kommunens prinsipielle vedtak om bruk av utbyggingsavtaler, k.sak 53/ Avtalen skal sikre at området omfattet av reguleringsplanen for Joplassen, gnr 2 bnr 105 blir utbygd iht. plan og bestemmelser tilknyttet denne. II. Avtalens omfang Avtalen omfatter gjennomføring av tiltak som sikrer: - Trafikksikkerhet - Godt oppvekst- og bomiljø - Opparbeiding av areal for uteopphold og leik. - Infrastruktur/hovedanlegg - Overdragelse av offentlige areal og anlegg - Plan for etterfølgende vedlikeholdsplikt III: Utbyggers forpliktelser A. Areal for uteopphold og leik 1. Områder regulert til Felles lekeareal skal bekostes og være opparbeidet av utbygger før boligene tas i bruk. B. Hovedanlegg - veger Utbygger utarbeider tekniske planer og bekoster og opparbeider: 1. Utbygging av fortau langs Joplassvegen og Odins veg i samsvar med og så langt det er vist i reguleringsplanen. Fortau skal ha asfaltert bredde 2,5 m + 0,25 m grusskulder. Kantstein skal være avfaset granitt. 2. Utbygging av gatelys langs fortau i Joplassvegen. 3. Utbygging av kryss mellom Joplassvegen og Odins veg i samsvar med reguleringsplanen og utbedring av Joplassvegen og Odins veg på strekningen som er omfattet av reguleringsplanen i nødvendig utstrekning for oppnå nødvendig asfaltert vegbredde min 4,0 m + 0,5 m grusskulder 4. Nødvendige terrengtilpasninger slik at siktkrav iht vegnormal tilfredsstilles for nye avkjørsler Krav til geometri, dimensjonering, materialer mm stilt i Statens Vegvesens Vegnormaler skal oppfylles Side 23 av 43

24 Dersom anlegg forutsetter erverv av grunn fra gnr 2 bnr 105 overdras arealet vederlagsfritt til kommunen - jfr avtalens pkt IV B. C. Interne veg-, vann- og avløpsanlegg samt fellesanlegg Alle interne veg-, vann- og avløpsanlegg samt andre fellesanlegg bygges ut etter planer godkjent av kommunen. Utbygger bærer alle kostnadene knyttet til slik opparbeidelse. D. Diverse bestemmelser Bebyggelsen bør tilrettelegges for alternativ oppvarming basert på fornybare energikilder og for vannbåren oppvarming. IV. Fremtidig ansvar for anlegg og arealer A. Generelt for offentlige anlegg For fremtidig ansvar for anlegg gjelder Plan og bygningsloven Kap. XII. Byggetomta 65-69, Spesielt 67, 67 a hvis annet ikke fremgår av denne avtale. Det skal føres protokoll fra overtakelsesforretning. B. Hovedanlegg veger Alle offentlige veganlegg iht. regulerte arealer overtas av Kommunen uten vederlag for framtidig drift og vedlikehold når Kommunen har gitt ferdigattest og garantitiden er utløpt. Garantitiden er 3 år jfr. NS Kommunen kan overta driftsansvar for anlegget i garantitiden. C. Fellesanlegg/ fellesområder Ansvar for drift og vedlikehold: 3. Utbygger skal sikre at det opprettes et organ som tar ansvar for framtidig drift og vedlikehold av fellesanlegg/ fellesområder iht. reguleringsplanen og denne avtale. 4. Alle framtidige eiere, skal være forpliktet til å være medlem og skal være forpliktet til å være økonomisk ansvarlig for framtidig drift og vedlikehold av fellesanleggene/ fellesområdene. V. Kommunens forpliktelser Kommunen overtar de offentlige anlegg for framtidig drift og vedlikehold straks disse er ferdigstilt og godkjent iht. denne avtales Kap. IV B. VI. Videresalg Hvis Utbygger selger hele eller deler av sitt areal som omfattes av reguleringsplan for Joplassen, gnr 2 bnr 105, skal utbygger påse at denne utbyggingsavtale blir tiltransportert ny eier. Levanger Levanger kommune Robert Svarva Ordfører Utbygger Side 24 av 43

25 Vurdering: Utbyggingsavtalen tar utgangspunkt i reguleringsplan vedtatt , men hvor punkt III B) Hovedanlegg veger er tilpasset de rammene avtalepartene er blitt enige om å legge til rette for gjennom en endring av reguleringsplanen. Forslag til planendring er nå klar for sluttbehandling og avtalen kan godkjennes når planendringen er vedtatt. Utbyggingsavtalen er vurdert til å følge opp intensjonene i den aktuelle planendringen. Konklusjon Rådmannen tilrår at det innstilles på at foreliggende utbyggingsavtale vedtas. Side 25 av 43

26 Levanger kommune Sakspapir 1719/97/1 - Reguleringsplan for steinbrudd og askedeponi Valum Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ /L12 Saksordfører: Siv By, SP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /10 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /11 Levanger kommunestyre /11 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Reguleringsplan for steinbrudd og askedeponi Valum, rev , vedtas i hht. planog bygningslovens Rådmannens forslag til innstilling: Reguleringsplan for steinbrudd og askedeponi Valum, rev , vedtas i hht. planog bygningslovens Vedlegg: 1 Planbeskrivelse, Plankart rev Reguleringsbestemmelser rev Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Driftsplan, , rev Miljørisikovurdering til søknad om utslippstillatelse, Reguleringsplan Steinbrudd Valan, vedtatt RG-Prosjekt as, Innspill til forhåndsuttalelser Kjell Lian AS, svarbrev naboinnspill Saksopplysninger: Side 26 av 43

27 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune vedtok i møte den 13. oktober 2010, sak 71/10, at forslag til reguleringsplan for Valan legges ut til offentlig ettersyn. Følgende oversendelse ble også vedtatt: Grustransporten sikres slik at det ikke kommer grus/stein i veibanen, dette kan være med å skape farlige trafikale forhold. Offentlig ettersyn ble kunngjort den , og berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var i kunngjøringen satt til , men grunnet noe forsinket utsendelse var den i høringsbrev og på kommunens hjemmeside satt til Følgende høringsuttalelser er mottatt: 01 Eldres Råd, Direktoratet for mineralforvaltning, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Laberget leirsted, Camilla Hernes, Jostein Hernes, Roar Helge Laberget, Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Statens vegvesen, I det følgende er mottatte uttalelser oppsummert og kommentert: 01 Eldres Råd, Ingen merknader. 02 Direktoratet for mineralforvaltning, Det er ingen endring i arealet og det totale uttaket som var grunnlaget for reguleringen av Det totale uttak er stadig m 3 og reguleringens totale areal er 36 daa, hvorav 24 daa vil være knyttet til selve steinuttaket. I det området som blir klargjort under og etter steinuttaket, skal det deponeres et tilsvarende volum med aske, altså m 3. Kommunen benytter navnet Valan på tiltaket slik den opprinnelige reguleringen er blitt omtalt. Vi forholder oss til dette og ikke Valum som forslag til planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser benytter. Konstaterer at det nå omtalte tiltaket har den samme arealdisponeringen som ved reguleringen i 2002, men at etterbruken av arealet i uttaksområdet endres i og med at det skal nyttes til deponering av aske. Har ingenting i mot at uttaksområdet blir benyttet til deponering av aske. Vi anser dette som en god utnyttelse av et tilgjengelig areal. Men deponeringen må ikke komme i konflikt med det som er et lovlig uttak i følge regulering og driftsplan fra Planbeskrivelsen, datert , beskriver ganske detaljert et etappevis uttak av stein fra uttaksområdet. Det sier imidlertid ikke noe om hvordan deponeringen av aske skal skje i forhold til steinuttaket, utover de tettinger som skal utføres, det at det skal gjøres etappevis og at en ikke skal deponere nærmere enn 10 meter fra midlertidig bruddvegg. Direktoratet gjør oppmerksom på at 10 meter er smalt i sammenheng med steinuttak og Side 27 av 43

28 normalt anbefaler vi en manøvreringsavstand på ca. 40 meter for å kunne betjene skyting, utlasting og eventuell knusing. Driftsplanen må derfor ajourføres på en slik måte at det kommer klart fram at det ikke oppstår konflikt mellom et effektivt og optimalt uttak av stein og deponeringen av aske. Bestemmelsenes 4 Grønnstruktur : Bør også klargjøre at det kan settes opp sikringsgjerde i dette formålet, da området også vil komme til å ligge langs bruddkanten. Plankartets tegnforklaring skal vise Steinbrudd og massedeponi, jf. bestemmelsenes 3, ikke... og masseuttak. Kommentar: Plannavn: Ifølge Miljøverndepartementets veileder Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister skal arealplan bruke navnsetting i tråd med lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Statens kartverk opplyser at regelen er at det skal benyttes stedsnavn som er registrert som godkjent skriveform i Sentralt stedsnavnregister. Hvis vedtatt skrivemåte på gårdsnavnet er Valan er gjeldende praksis at dette benyttes også som prefiks for andre stedsnavn på eiendommen hvis det er benyttet. Kartverket har kontrollert Sentralt stedsnavnregister for navnestatus. Valan er vedtatt skrivemåte for gårdsnavnet, vedtaket er datert 23.oktober De foreslår at man fastholder at Valan er navn på reguleringsplanen. Norske Skog Skogn sier gårdsnavnet er Valum, og ønsker å beholde dette i plannavnet. Vi har akseptert dette, selv om planen fra 2002 heter Valan. Etter vedtak av revidert reguleringsplan må vi forutsette at tiltakshaver sørger for at deponeringen ikke kommer i konflikt med den til enhver tid gjeldende reguleringsplan, driftsplan og andre nødvendige tillatelser. Uttalelsen nevner ellers forhold som bør avklares i revidert driftsplan, se eget avsnitt i denne sak under overskriften driftsplan. Bestemmelsenes 4 Grønnstruktur: Det er tilføyd at det kan settes opp sikringsgjerde. Plankartets tegnforklaring: Aktuelt formål er rettet til Steinbrudd/Massedeponi/LNFR. 03 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Generelt: Uttak av stein er startet og det ønskes å benytte bruddet til deponi for askeavfall fra Norske skog ved uttak av stein og oppfylling av askeavfall i etapper. Sikringstiltak underveis og opplegg for kontroll og etterdrift forutsettes gjort iht. deponiforskriften. Deponeringen vil avsluttes med påfyll av tette masser og vegetasjonsdekke og reetablering av vegetasjon. Vi viser til vår uttalelse til oppstartsmeldingen, datert , hvor vi uttrykte at vi var svært positiv til at eksisterende masseuttak søkes gitt en nyttig etterbruk og gis en god landskapsmessig etterbehandling. Vi har ikke øvrige merknader til saken. Kommentar: Sikringstiltak, kontroll, avslutning og etterdrift synes ivaretatt gjennom bestemmelsene, som bl.a. viser til gjeldende driftsplan. Vi forutsetter at denne utarbeides i samråd med ansvarlige myndigheter. Side 28 av 43

29 04 Laberget leirsted (97/7), Camilla Hernes (97/6), Jostein Hernes (97/11), Roar Helge Laberget (97/2), (eiendommer nord for Fv. 61, rett overfor og like vest for avkjøringen til steinbruddet) Trafikkforholdene: Vegen som tenkes brukt for transport til deponiet forstår vi er Fv 61 med avkjøring til tilførselsveg nedenfor Valum gård. Fartsgrensen forbi denne avkjøringen på 80 km/t synes altfor høy. Avkjøringen ligger i bunnen av en liten bakke med en bakketopp rett ovenfor i retning Ekne. Det har oppstått kritiske situasjoner når biler kommer i høy fart over denne bakketoppen fra Ekne mot Skogn. På vinterstid, med brøytekanter som hindrer sikten og glatte veger, er det spesielt fare for ulykker ved denne avkjøringen. Vi har erfart farlige situasjoner på våre egne avkjøringer som ligger på andre siden av Fv 61. Rett på andre siden av Fv 61 i fht. tilførselsvegen, ligger det ned mot sjøen ei bukt med sandstrand som brukes mye (stadig mer) til bading om sommeren. Hit kommer mange barnefamilier og det arrangeres utflukter hit fra skoler, lag og foreninger. Ved stort besøk parkeres det langs fylkesvegen og i avkjøringen til steinbruddet. Et deponi vil medføre økt trafikk forbi dette stedet, med økt fare for alvorlige ulykker. Bekymret for konsekvensene. En mulighet kan være at Norske Skog bidrar med å utbedre forholdene for parkering til badeplassen i samarbeid med grunneierne Hatlinghus. Det er livsfarlig å øke trafikken i dette området, før fartsgrensen på Fv 61 er senket til maks 60 km/t. 60- sonen bør minste vare fra der den i dag starter ved avkjøringsrampen fra E6 v/hotran og forbi eiendommen til Bjørn Petter Westrum (97/5) i retning Ekne. Faren for dødsulykker her er absolutt til stede. Grunnvann: Jostein Hernes har i dag drikkevann fra brønn som er boret 65 m ned i fjellet på eiendom 97/11. Etter en større sprengning for omkring 1 ½ år siden opplevde han at vannmengden fra brønnen ble mye mindre i en periode, samtidig som vannet smakte slik det lukter i lufta etter sprenging. Perioden med ubehagelig vannsmak varte ca. 2 uker. Støy: Er kritiske til mer støy mot våre bosteder, når mengden tungtrafikk øker. Ujevn tilførselsveg til steinbruddet bidrar også til en del støy fra lastebilene i tillegg til motorstøy og annen støy ved kjøring. Kjøring må derfor ikke forekomme utenom vanlig arbeidstid, dvs. hverdager mellom kl. 8 og 16. Foruten at dette har så stor betydning for oss som privatpersoner, er det også veldig viktig for Laberget leirsted som jevnlig tar imot gjester til overnatting og selskaper. Vegstøv: Har til tider erfart mye vegstøv i fbm. lastebiltrafikk til steinbruddet. Vindforholdene fører vegstøvet rett mot undertegnedes bygninger, beboere og gjester. Se bilder fra Laberget gård Etablering av deponi vil øke trafikken ytterligere, noe som vil forverre disse støvplagene. Dette ønsker vi ikke. Kommentar: Vi viser innledningsvis til følgende uttalelse fra Kjell Lian AS den : Har full forståelse for at naboer er bekymret for økt trafikk, men viser til eks driftstillatelse på steinbruddet. Der er normal arbeidstid satt fra kl med muligheter for utvidet drift i kortere perioder. Dette samsvarer også med vår normale arbeidstid i Kjell Lian AS. Med bakgrunn i dette mener vi at blir litt for snevert. Det er snakk om ett lass i timen fra Norske skog til Deponiet (dvs. ett lass før kl 0800) så trafikkøkningen pga. askedeponiet vil bli minimal. Side 29 av 43

30 Når det gjelder støvproblematikken vil den bli håndtert på en bedre måte når askedeponiet er på plass da det vil være personell til stede i bruddet i mye større grad enn i dag. Det ligger i sakens natur at støvet fra asketransporten skal minimeres ved hjelp av vanning og eller salting og regner med at dette vil være nevnt i en evt. driftstillatelse. Øvrige trafikale problemer så som fartsgrense, sikt og lignende er vel en sak som må taes opp med Statens vegvesen direkte. Tillatelse til adkomstvei til steinbruddet og innkjøring på offentlig vei foreligger allerede og er uten begrensninger på ÅDT og tid. Trafikkforholdene: Fartsgrense på fylkesvegen må tas opp med vegmyndighetene, dvs. Statens vegvesen. Se høringsuttalelse fra Statens vegvesen. Evt. anlegg av parkeringsplass er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, og vil bli vurdert på bakgrunn av evt. konkret søknad. Grunnvann: Følgende går bl.a. fram av planbeskrivelsens punkt 6.8: Som en del av arbeidene med å klargjøre deponiet, vil det i tillegg bli tilbudt alternativ vannforsyning til boliger og hytter som i dag har private brønner i området nedenfor bruddet/deponiet. Følgende gikk fram av RG-prosjekt as innspill til forhåndsuttalelser: Norske Skog vil tilby berørte grunneiere kommunalt drikkevann slik at eksisterende drikkevannsbrønn kan kobles fra. Dette kunne muligens vært tatt inn som en rekkefølgebestemmelse i planen, men vi stoler på at dette blir gjennomført til rett tid. Støy: Planen har bestemmelser om støy, som forutsetter at rammer gitt av Klima- og forurensningsdirektoratet skal overholdes. Ingen offentlige instanser har hatt innvendinger til dette, og vi forutsetter derfor at dette er tilfredsstillende ivaretatt. Vegtrafikkstøy: Se planbeskrivelse (pkt. 6.1 og 6.8). I planbeskrivelsen er det konkludert med at det ikke forventes vesentlige støyulemper med tiltaket. Drift i brudd og deponi inkl. inn-/uttransport kan begrenses til dager og tid gjennom bestemmelser til planen (pbl 12-7, nr. 3). Dette er bl.a. gjort i reguleringsplan for Kvelstadgruva i Verdal kommunen i Vi ba forslagsstiller vurdere dette, og det er gjort med bakgrunn i brev fra Kjell Lian AS. I 7 er følgende tilføyd: Normal driftstid er mellom og på hverdager. Vegstøv: I planbeskrivelsen er luftforurensning omtalt i punkt 6.2. Når det gjelder adkomstvegen er det bl.a. opplyst at: I tørre perioder forutsettes det at vegen skal saltes/vannes slik at det ikke blir støvplager. 05 Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, Ønsker i sakens anledning å komme med et krav om at deponiet forsynes med bunntetting slik at en hindrer slik at en hindrer tungmetaller og dioksiner å spres via grunnvann og videre i næringskjeden. Det faktum at Norske Skog tilbyr naboene kommunalt vann istedenfor dagens vannkilde, tar vi som et tegn på at Norske skog erkjenner at slik forurensning vil komme til å foregå. Derav kravet om bunntetting av deponiet. Tilgrensende landbruksarealer må skjermes mot forurensning via avstøvning fra deponiet. Kommentar: Bunntetting og avstøvning er detaljer som forutsettes avklart i driftsplan og/eller Side 30 av 43

31 utslipps-/driftstillatelse. Forholdene er nevnt i planbeskrivelsens punkt 5.3. Dette er forhold som Klima- og forurensningsdirektoratet skal ta stilling til, og detaljene avklares følgelig ikke i reguleringsbestemmelsene. 06 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fra Landbruksavdelingen: Ingen merknader. Fra Miljøvernavdelingen: Ut fra miljøhensyn har vi ingen merknader til selve arealbruken. Når det gjelder forurensningsproblematikk i området, viser vi til utslippstillatelse gitt av Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF). Fra Kommunal- og administrasjonsavdelingen: På det tilsendte kartet er det inntegnet rosa og grønne striper, og grønne og lilla striper, noe som tyder på at områdene skal reguleres til kombinerte formål. I tegnforklaringen er det imidlertid ikke angitt noen tilsvarende kombinerte formål, men angitt at det rosafargede er steinbrudd og massedeponi, det lilla kjøreveg, og det grønne landbruk. Vi har kontaktet Statens kartverk vedrørende dette og fått flg. anvisning: Kombinerte formål under bebyggelse og anlegg som ikke er gitt egne tegneregler, skal presenteres med formål kodenummer 1900 (gul/mørkegul skravur, råstoffutvinning og LNFR?). Det er vel råstoffutvinning som er det viktigste her, og ikke LNFR? For å presisere hvilke formål som inngår gis tekst (kortform OK) på formålet i tillegg. Denne skal benyttes for det kombinerte formålet L/S1, L/S2 og L/S3. Kombinert formål med LNFR tegnes med kode 5900, men med vegformål kode Her er vel vegformålet det viktigste så 2900 bør benyttes. Kartet må rettes i samsvar med denne anvisningen fra kartverket. Forslaget til bestemmelser, unntatt 4,7 og 8, må også omarbeides slik at det gis bestemmelser til de formålene som vises på kartet, nemlig de kombinerte områdene. Når det gjelder utformingen av kartet ellers, har kartverket flg. merknader : Først og fremst er det viktig at man kan se hvilken informasjon plankartet har i seg. Oppløsningen i pdf-fila er så dårlig at det er vanskelig å se hva som står i tegnforklaring og tittelfeltet. Det er heller ikke mulig å lese målestokkslinjalen. Blir da vanskelig å få et bilde av planens størrelse. En del linjer er anleggsteknisk informasjon som gjerne kunne vært fjernet for å bedre lesbarheten. Detaljer i vegkrysset er vanskelig å skille fra hverandre. Kan ikke se om frisiktlinjen ligger i plankartet, men denne skal benyttes sammen med hensynssone for frisikt. Hensynssonegrense, frisiktlinje, og riktig symbol for kombinerte formål mangler i tegnforklaringen (og i plankartet). Kommunen må sørge for at kartet blir framstilt på en klar, entydig og formelt riktig måte. Kommentar: Kommunen er ikke gjort kjent med evt. utslippstillatelse, men nødvendige tillatelser er likevel en forutsetning for gjennomføring av deponidelen av planen. Side 31 av 43

32 Plankart og tegnforklaring er revidert jfr. veileder, men uten at intensjonen med planforslaget (innholdet) er endret i fht. høringsversjonen. Bestemmelsene er også oppdatert jfr. kombinerte formål. Plankartet er forbedret mht. oppløsning/lesbarhet. Hensynssone frisikt sammenfaller med område S1, og er allerede angitt i tegnforklaringen. Tegnforklaringens streksymboler er supplert med frisiktlinje og grense for hensynssone. 07 Statens vegvesen, I vår uttalelse til reguleringsplanen for Valan fra 2002 var det planer om flere massetak i området Hottran/Valan. Planene inneholdt forslag om atkomst fra fv. 61 i flere nye atkomst-veger. Vi krevde at to nærliggende forslag om atkomstveg ble samordnet til én ny. Videre anbefalte vi ny tilknytning på østsiden av bekken ut fra hensyn til kurvatur og siktforhold. Vi registrerer at det er etablert kun én atkomst som forutsatt - men på vestsiden av bekken. Trafikkmengden på fylkesveg 61 mellom E6 og Ekne er hva vi betrakter som liten; om lag 1000 kjøretøy/døgn i gjennomsnitt over året. Vegen er vanlig landeveg i den forstand at det er spredt bebyggelse med normal fartsgrense for strekninger utenfor tettbygd strøk (80 km/t). Det har vært fremmet lokale ønsker om redusert fartsgrense på deler av strekningen, men sideaktiviteten på strekningen oppfyller ikke kriteriene for redusert fartsgrense. Aktiviteten i massetaket endrer i liten grad dette, selv om aktiviteten opplagt oppleves som vesentlig lokalt. Fylkesveg 61 har samtidig varierende kurvatur og standard mellom Fiborgtangen og Ekne. Dette stiller særlige krav til sikt i kryss og gjennom kurver. Planens dokumenter viser at sikt i krysset er forutsatt til 4 x 120 m frisiktsone. Vegnormalene stiller krav om 4 x 115 m, men ut fra bildene under framgår det tydelig at det er behov for et nærmere samarbeid mellom tiltakshaver og grunneiere (inkl. Vegvesenet for veggrunn, fv. 61) for at siktforholdene kan karakteriseres som tilfredsstillende. Fv. 61 avkjørsel sett fra vest ( ) Fv. 61 avkjørsel sett fra øst ( ) Dersom vegetasjonen holdes nede vil kravene til sikt i området være akseptable, men heller ikke mer. Vår reservasjon på dette punktet er imidlertid ikke sterk nok til at bruken av atkomsten ikke kan videreføres. Frisiktsonene framgår ikke tydelig i kartet og må legges inn i dette og gjerne målsettes. Bruken av selve fylkesvegen til massetransport reguleres ikke gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser. Ut fra vegtrafikklovgivningen er det imidlertid krav til Side 32 av 43

33 alle brukere av veg om at bruken ikke volder skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegbrukere skal også vise hensyn mot de som bor eller oppholder seg ved vegen. Ut fra dette kan en konkludere med at den ansvarlige for ut- og inntransportering av massene har et selvstendig ansvar for å hindre utslipp og ulemper for omgivelsene under transporten. Trafikkøkningen som følge av aktiviteten i steinbrudd og deponi er oppgitt til 10-20%, med visse variasjoner hva gjelder uttak av stein. Dette vil gi utslag på årlig trafikkmengde fordi utgangspunktet er forholdsvis lavt, men influerer ikke vesentlig på fylkesvegens kapasitet. Med hensyn til trafikksikkerhet er fylkesvegen forholdsvis smal, men på strekningen fra E6 til Valan er vegen oversiktelig og sikten god. I retning Ekne er standarden dårligere. Tilbudet til myke trafikanter er ikke tilfredsstillende på grunn av den smale vegen, men en bedring av forholdene for gående/syklende må skje gjennom ordinære planprosesser (fylkesvegplanen). Strekningen som vil få hovedtyngden av massetransporten er ikke skoleveg, og den økte trafikken må som sagt ansees som normal bruk av offentlig veg. Det er i planbeskrivelsen beskrevet at kravene som vist til i støyveilederen T-1442 skal overholdes, og at dette vil bli kontrollert undervegs. Det planlegges ikke spesielle støytiltak. Kommentar: Planen ivaretar fortsatt mulighet for alternativ/midlertidig adkomst, med felles avkjørsel fra fylkesvegen for Valan- og Hotranbruddet. Frisiktsone ligger allerede i plankartet (høringsversjonen var vanskelig å lese). Vi forutsetter at tiltakshaver sikrer tilfredsstillende frisikt, jfr. planen. Øvrige forhold i uttalelsen tas til orientering. Driftsplan Driftsplan for steinbruddet opplyses å være fra I gjeldende planbestemmelser er det bl.a. krav til driftsplan samt at denne skal godkjennes av Bergvesenet i samråd med kommunen. Videre at driftsplanen skal ajourføres hvert 5. år, eller etter nærmere avtale med Bergvesenet (nå Direktoratet for Mineralforvaltning). Bestemmelsen er ikke videreført i ny plan, og Direktoratet for Mineralforvaltning har heller ikke bedt om dette. Vi antar dette skyldes at det allerede foreligger en driftsplan for bruddet og at Direktoratet for mineralforvaltning har hjemmel til å kreve driftsplan og tilsyn i fht. masseuttak etter ny minerallov, som trådte i kraft Dvs. at det ikke lenger er behov for å innta vilkår om driftsplan og tilsyn i reguleringsbestemmelsene. I fbm. at det legges til rette for etterbruk som askedeponi, har forslagsstiller opplyst om at det arbeides med en revisjon av driftsplanen, som vil bli forelagt Direktoratet for mineralforvaltning så snart den er sluttført. Kommunen er via KLIF gjort kjent med teksten i driftsplan rev (ikke kartvedleggene), i fbm. at KLIF har sendt Norske Skog Skogn sin søknad om deponi/utslipp til kommunen for uttalelse. Vi har senere fått opplyst at driftsplanen er revidert ytterligere på bakgrunn av høringsuttalelse til Side 33 av 43

34 reguleringsplanen. Om kommunen blir høringspart i forhold til revisjoner av driftsplanen synes noe uklart. Selv om kommunen ikke har myndighet til å godkjenne revisjoner av driftsplanen, ønsker vi likevel å høres/holdes orientert. Det spesielle her er at revidert driftsplan vil omhandle både masseuttak og deponi, noe som involverer flere parter. Økonomisk sikkerhet for avslutning av brudd/deponi Minerallovens 51 omhandler dekning av kostnader ved opprydding og sikring. Følgende er opplyst fra Norske Skog Skogn, i fbm. søknad til KLIF, om askedeponiet: Finansiell garanti for lukking og etterdrift vil bli gitt av konsernet, Norske Skogindustrier ASA som eier Norske Skog Skogn. Denne garantien sammen med plan for lukking og etterdrift vil bli utarbeidet og ettersendt. Kommunen ser ikke ut til å ha noen oppgave i fht. overnevnte. Endringer etter høring/offentlig ettersyn Plankartet: Plankart med tegnforklaring er revidert jfr. veiledning, uten at innholdet er endret i fht. intensjonen med høringsversjonen. I tegnforklaringen er blanda formål rettet til Steinbrudd/Massedeponi/LNFR og Veg/LNFR. Unødvendig anleggsteknisk informasjon/detaljer er fjernet og kartgrunnlaget er gitt en gråfarge. Planens målestokk er 1:2000 på A1 papirformat, men lesbarhet/oppløsning synes brukbar. Tegnforklaringen er oppdatert med frisiktlinje og grense for hensynssone. Reguleringsbestemmelsene: Bestemmelsene er omarbeidet vedrørende kombinerte formål, jfr. veiledning. I 4 er følgende tilføyd: Sikringsgjerde kan settes opp innenfor området dersom dette er hensiktsmessig for sikring av bruddet. I 7 er følgende tilføyd: Normal driftstid er mellom og på hverdager. Vurdering sluttbehandling: Det er mottatt 7 høringsuttalelser, hvorav 5 med konkrete innspill til planforslaget. En del innspill går på forhold som ikke avklares i reguleringsplanen. Relevante merknader/innspill er i størst mulig grad hensyntatt, gjennom justeringer av planen. Detaljer omkring drift m.m. må avklares med andre myndigheter og er følgelig ikke naturlig å ta inn i reguleringsbestemmelsene. Vi tilrår at det innstilles på at revidert planforslag vedtas. Første gangs behandling PUK , sak 71/10 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til reguleringsplan for steinbrudd og askedeponi Valum, datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Oversendelsesforslag fra Siv By, SP: Grustransporten sikres slik at det ikke kommer grus/stein i veibanen, dette kan være med å skape farlige trafikale forhold. Side 34 av 43

35 Saksordfører: Siv By, SP Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Bys oversendelsesforslag oversendes uten realitetsvotering. VEDTAK: Forslag til reguleringsplan for steinbrudd og askedeponi Valum, datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens Oversendelse: Grustransporten sikres slik at det ikke kommer grus/stein i veibanen, dette kan være med å skape farlige trafikale forhold. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse, Plankart, Reguleringsbestemmelser 4 Innspill til forhåndsuttalelse, Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Driftsplan, , rev Miljørisikovurdering til søknad om utslippstillatelse, Reguleringsplan Steinbrudd Valan, Saksopplysninger: Planforslaget er utarbeidet av RG-prosjekt A/S etter oppdrag fra Norske Skog Skogn. Steinbruddet er tenkt å forsyne nærområdet og spesielt Norske Skog med steinmasser. Norske Skog har som egen sak søkt KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet) om tillatelse til å etablere et deponi kategori 2; deponi for ordinært avfall i steinbruddet. Det er planlagt å ta ut stein og fylle opp med askeavfall i etapper. Uttatte steinmasser vil bli erstattet med tilsvarende volum askeavfall slik at terrenget vil framstå slik det var opprinnelig når deponiet er fylt opp og avsluttet med tette masser og vegetasjonsdekke. Det er konkludert med at det ikke er behov for konsekvensutredning for tiltaket. Dette begrunnes med at berørt areal for bruddet (36 daa) og samlet uttak av stein ( m 3 ) er mindre enn grenseverdiene som er satt på 200 daa og 2 mill. m 3 masse. I tillegg er ikke askeavfallet karakterisert som farlig avfall, og tiltaket innebærer ikke større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder mv. Tiltaket medfører heller ikke vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensninger, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning av jord, vann eller sedimenter mv. Tiltakshaver har startet uttak i bruddet og ønsker å fullføre etappe 1 så snart som mulig, og klargjør dette området for mottak av askeavfall fra Etappe 1 går ca. 55 m inn i bruddet og omfatter uttak av i alt ca m 3 hvorav ca m 3 allerede er tatt ut. Side 35 av 43

36 Driftsperioden etter første etappe er usikker, men minimum uttak er forutsatt til m 3 i gjennomsnitt per år for å gi tilstrekkelig deponivolum for askeavfallet. Dette gir en driftsperiode som steinbrudd på inntil 30 år. Planområdet Planområdet ligger ca. 1 km vest for fabrikkområdet til Norske Skog, ved fv. 61. Det omfatter Gnr/Bnr 97/1 og 96/1. Planområdets beliggenhet Planstatus Området ligger innenfor kommunedelplan for Skogn og er omkranset av LNF-område. Gjeldende reguleringsplan Steinbrudd Valan er godkjent av Levanger kommunestyre Planforslaget Området er tenkt regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg - Steinbrudd og massedeponi Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Kjøreveg Grønnstruktur - Vegetasjonsskjerm Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift - LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag - LNFR-formål kombinert med angitte hovedformål Side 36 av 43

37 Bebyggelse og anlegg Planlagt totalt uttak i steinbruddet er på m 3. Det regulerte området for steinbruddet er 36 daa, og av dette er 24 daa det arealet hvor det skal tas ut stein. Resten av arealet er en sone rundt som skal brukes til avskjærende grøft og driftsveg ovenfor bruddet, lagring av løsmasser, for avslaking av skjæringstopp ved avslutning av bruddet, og areal ved innslaget som skal brukes ved oppstarten av anlegget. Askedeponiet er oppdelt i etapper tilsvarende etappene for uttak av stein fra steinbruddet. For hver etappe etableres dobbel bunntetting med geologisk barriere og syntetisk membran, og sidetetting med syntetisk membran. Askeavfallet vil bli nedfuktet ved utlegging og vil herdes til en forholdsvis fast masse som enkelt kan belastes med trafikk mv. under drift av steinbrudd og askedeponi. Område L/S1 (se plankart) skal brukes til uttak av masse og produksjon og lagring av pukk, samt deponering av aske. Område L/S2 skal brukes til produksjon og lagring av pukk ved oppstart av anlegget. På området skal det også settes opp midlertidig bebyggelse tilknyttet driften av steinbruddet og askedeponiet. Største tillatte bebygde areal (BYA) er 100 m 2 og største tillatte høyde er 3,0 m i forhold til gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelsen skal fjernes umiddelbart etter opphør av drift av steinbrudd og deponi. Område L/S3 skal brukes til lagring av løsmasse og avslaking av skjæringstopp ved avslutning av bruddet. Driftsveg, sikringsgjerde og avskjærende grøft kan opparbeides innen for dette området. For mer detaljert beskrivelse av selve steinbruddet henvises til reguleringsplanen. All drift og etterbehandling i området skal skje etter til en hver tid gjeldende driftsplan. Ved avslutning av bruddet skal det legges et lag med tette leirmasser over askeavfallet, og videre et lag med vekstjord som toppdekke. Det skal plantes stedegen skog for å reetablere vegetasjonen i området. I samsvar med krav i deponiforskriften vil deponiet få et opplegg for kontroll og etterdrift i 30 år etter at deponiet er avsluttet og tildekket. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Regulert kjøreveg er felles privat veg for eiendommen gnr. 97 bnr. 1 og område L/S1-3 (se plankart). Den delen av atkomstvegen som går over dyrket mark skal fjernes, og området tilbakeføres til dyrket mark når bruddet avsluttes, mens den delen av atkomstvegen som går over skogsmark skal beholdes som driftsveg for grunneieren. Fra Norske Skog Skogn vil transport av aske gå langs fv. 61. Det er lite bolighus og få avkjørsler langs vegen og fram til atkomstvegen til steinbruddet. Fartsgrensen er 80 km/t og gjennomsnittlig trafikk per døgn er på 1000 kjøretøyer fra kryss med E6 til Ekne. Side 37 av 43

38 Uttak av stein vil kunne foregå intensivt over korte perioder, men innfylling av askeavfall går jevnt hele året med ca. 25 lass per uke fordelt på 5 arbeidsdager. Trafikken langs fylkesvegen vil øke med anslagsvis %. En stor del av trafikkøkningen vil være store kjøretøy. Grønnstruktur Innenfor område regulert til vegetasjonsskjerm skal eksisterende vegetasjon bevares. Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift Områder som er regulert til LNFR-formål kombinert med andre angitte hovedformål skal tilbakeføres til LNFR-område så snart driften av steinbrudd og askedeponi er avsluttet. Støy Vegtrafikkstøy Alle bolighus og fritidshus ligger langs fv. 61 og er derfor utsatt for vegtrafikkstøy i dag. Beregnet vegtrafikkstøy med dagens forhold er L den for bolighus: db og L den for fristidseiendommer: db. (L den er gjennomsnittsnivå for støy over døgnet). Det er beregnet at bolighusene vil få en støyøkning på fra 0 til 2 dba (dba er middelverdi av støynivået over et døgn, ekvivalentnivå). For fritidseiendommene viser beregningene ingen endringer på fasaden mot fv. 61, men på fasaden mot atkomstvegen er det en økning opp til 3 dba. Det planlegges ikke gjennomført spesielle støyskjermingstiltak. Steinbrudd Det skal stå igjen en kant med høyde på ca.28 meter på ytre side i steinbruddet for å dempe støy fra anleggsmaskiner. Innslaget i bruddet er fra øst. Innslaget er gjort smalt for å redusere innsyn og støy mest mulig. Fra bolighuset som ligger nærmest (eiendom 97/36, Valberg), er det ca. 350 m til nærmeste kant av steinbruddet. Huset ligger på motsatt side av innslaget i bruddet, så avstanden være ca. 600 m fra innslaget i bruddet til bolighuset. Luftforurensning Trafikkmengden på atkomstvegen vil ikke øke så mye at den kommer i nærheten av grenseverdier for luftforurensning. I tørre perioder forutsettes det at vegen skal saltes/vannes slik at det ikke blir støvplager. I steinbruddet og deponiet forutsettes det at vanndemping skal brukes ved produksjon av pukk og ved håndtering av stein- og pukkmasser. Askeavfallet vil bli nedfuktet i forbindelse med transport og utlegging for å hindre støvspredning, og transport av askeavfall vil skje i lukket bil. Det vil heller ikke bli andre utslipp til luft som vil gi problemer i forhold til gjeldende krav og grenseverdier. Side 38 av 43

39 Risiko- og sårbarhetsanalyse I planbeskrivelsen (punkt 6.8) er planforslaget vurdert opp mot sjekkliste fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Følgende er nærmere vurdert: Forurensning av overflatevann og grunnvann, forurensning av luft, støv, trafikksikkerhet, vegetasjon, dyre- og fugleliv, flom, ras mv., ferdsel i området, skog- og gressbrann og sterk vind. Når det gjelder forurensning av overflatevann og grunnvann, så har Norske Skog Skogn sendt egen søknad til Klima- og forurensningsdirektoratet om tillatelse til etablering av deponi i steinbruddet. I forbindelse med denne er det utarbeidet en Miljørisikovurdering. Det vil bli tilbudt alternativ vannforsyning til boliger og hytter som i dag har private brønner i området nedenfor bruddet/deponiet. Med de tiltakene som er planlagt, er det liten risiko for at det oppstår forurensningsulemper på overflatevann og grunnvann, og det samme gjelder for luftforurensning og støy. Trafikksikkerheten vil ikke endres vesentlig som følge av tiltaket, og det er lagt inn frisiktsone som hensynssone ved avkjørsel fra fv. 61. Vegetasjon, dyre- og fugleliv vil ikke forstyrres i vesentlig grad ut over de tiltakene som allerede er gjennomført med etablering av adkomstveg og steinbrudd. Ved avslutning av bruddet og deponiet, vil det bli fylt opp med aske til opprinnelig terreng, påført vegetasjonsmasser, tilplantet med stedegen skog og tilbakeført til landbruksformål. Deler av adkomstvegen til bruddet/deponiet vil også bli tilbakeført til landbruksformål. Steinbrudd og deponi ligger på fjellgrunn langt fra vassdrag, og det er derfor ingen risiko for ras og flom ut over nedfall av stein fra selve bruddveggene. Det vil bli satt opp gjerde langs toppen av bruddkanten omkring bruddet for å sikre at uvedkommende ikke kommer nær bruddkanten og faller ned. Området er ikke spesielt utsatt for skog- og gressbrann, og heller ikke for sterk vind. Kulturminner Det er ikke funnet kulturminner i planområdet som kommer i konflikt med Lov om kulturminner. Planprosess Medvirkning I forbindelse med oppstart av planarbeid er det avholt forhåndskonferanse mellom Norske Skog Skogn, RG-prosjekt AS og kommunen Oppstart av planarbeid ble kunngjort i Levanger-Avisa og på kommunens hjmmeside. Statens vegvesen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Klima- og forurensningsdirektoratet, Bergvesenet, grunneiere og naboer er tilskrevet. Kommentarer til innspill fra forhåndsuttalelsene er vedlagt (vedlegg 4). Side 39 av 43

40 Intern høring i kommunen: Planforslaget er forelagt kommunens landbruksavdeling, barnerepresentanten, kommunalteknikk og helse/rehabilitering. Landbruksavdelingen har muntlig opplyst å ikke ha merknader. Vurdering: Planen legger til rette for videre uttak av steinmasser i steinbrudd Valum og etappevis oppfylling av askeavfall i bruddet. Det ser ikke ut til å være konflikter i forhold til andre interesser i området. Planforslaget tilrås sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Side 40 av 43

41 Levanger kommune Sakspapir Ending av foretaksnavn og valg av revisor - Trønderhallen KF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg bjorn.petter.salberg@innherred-samkommune.no Arkivref: 2011/390 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger kommunestyre /11 Rådmannens forslag til vedtak: Foretaket endrer navn fra Trønderhallen KF til Trønderhallen Levanger KF. KomRev Trøndelag IKS orgnr velges som revisor for Trønderhallen Levanger KF Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Ved registrering av Trønderhallen KF i Brønnøysundregistrene er det stilt som et krav at valg av revisor er foretatt av kommunestyret. Dette på tross av at valget er foretatt i vedtektene som ble behandlet i kommunestyret den saksnr. 53/10. KomRev Trøndelag har erklært at de tar på seg revisjonen av Trønderhallen Levanger KF. Videre er det et krav i henhold til foretaksnavneloven 2-2 tiende ledd at foretaksnavnet for et kommunalt foretak må inneholde navnet til kommunen (Levanger). Dette gjelder for å kunne registrere firmaet i enhetsregisteret. Utad kan kommunen fortsatt profilere selskapet som Trønderhallen KF. Vurdering: Side 41 av 43

42 Rådmannen oppfatter de foreslåtte endringer som en ren formalitet, men det er kommunestyret som må vedta dem. Det innstilles derfor på navneendring og formelt valg av revisor. FO 1/11 Interpellasjon fra Karl M. Buchholdt (V) - Levanger kommune vil erstatte fartsputene i Kirkegata Interpellasjon til kommunestyrets møte 26. januar Levanger kommune vil erstatte fartsputene i Kirkegata Fartsputer er blitt satt opp flere steder i Kirkegata. Fartsputene kommer i stedet for fartshumper, som går over vegens hele bredde, for ikke å hindre utrykningskjøretøy, busser og vogntog. Disse kjøretøyene har så bred hjulbredde at de uhindret kan passere over fartsputene, mens ordinære privatbiler må sette ned farten for å kjøre over fartsputene. Privatbiler har også et annet alternativ, nemlig å kjøre mellom fartsputene. Selv om både politi og andre myndigheter sier at dette er ulovlig, er det en naturlig konsekvens av situasjonen. Dette sliter både på sjåfører og biler. Det kan også nevnes at det to ganger er blitt satt opp midlertidige midtdelere for å få billistene til å respektere fartsputene, men disse midtdelerne er blitt fjernet like raskt som de ble satt opp. Venstre ser positivt på at det arbeides med trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak i sentrum. Men fartsputer er rett og slett feil tiltak og gir ikke den tiltenkte effekten. Tvert i mot har putene ført til et mer uønsket kjøremønster. Venstre vil at Levanger kommune i samarbeid med Vegvesenet og politiet skal se på andre ordninger for å ta ned farten, redusere trafikken og forbedre trafikksikkerheten i Kirkegata. Opphev Kirkegata som forkjørsvei Levanger Venstre sitter kanskje ikke på den eneste oppskriften, og her må det være lov å tenke nytt. Vi mener imidlertid at å oppheve Kirkegata som forkjørsvei er en mer elegant løsning. Da må alle bilistene, også store kjøretøy, ta hensyn til annen trafikk i hvert kryss. Vår nabokommune i sør, Stjørdal, har ikke forkjørsvei i sentrum. Dette burde vært prøvd i Levanger også. I tillegg bør det med ujevne mellomrom gjennomføres kontroller slik at trafikantene vet at man kan bli bøtelagt hvis man overskrider reglene. Flere tiltak for å bedre trafikkbildet Venstre vil ha bedre skilting ved innfartsveiene til Levanger by for å redusere gjennomfarten i sentrum. Det kan settes opp skilt ved Mulekrysset, Okkenhaugkrysset og Braneskrysset (Halsan) for å dirigere unødvendig trafikk utenom byen. Nordgående trafikk som skal til Røstad og Trekanten kan for eksempel kjøre av på Heir i stedet for å Side 42 av 43