Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Behandling av klage på vedtak FS 067/14 Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-53/3 14/301 15/47 Ragnhild Haugen Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet Rådmannens innstilling Klage på vedtak i formannskapssak 067/14 av tas ikke til følge. Vedtaket opprettholdes. Stian Skjærvik rådmann

2 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 2 av 6 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Supplerende informasjon til søknaden Div. tilleggsinformasjon til sak 017/ Klage på vedtak FS-067/ Klage på vedtak FS-067/ Kart beite, flyttvei.jpg Vedr. klage på vedtak FS pdf Vedlegg.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Mona Løvås; Søknad om fradeling hyttetomt Lill Eirin Winsnes 2 U Nordland Fylkeskommune; Fylkesmannen i Nordland; Sametinget; Ildgruben reinbeitedistrikt Høring - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel LNFR- område sone I- Gnr. 53 bnr.3 i Hattfjelldal 8 S Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som grunnlag for søknad om fradeling 12 I Mona Løvås Klage på vedtak FS-067/14 13 I Harald Bech Klage på vedtak FS-067/14 14 U Mona Løvås; Midlertidig svar på klage Harald Bech 16 I Harald Bech Vedr. klage på vedtak FS-067/14 Hjemmelsgrunnlag: Plan- og bygningsloven - pbl. Kommuneplanens arealdel vedtatt Forvaltningsloven fvl. LOV KS-041/2013 LOV Oppsummering av saken: Hattfjelldal kommune har den mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som grunnlag for søknad om fradeling av bebygd festet tomt fra eiendommen Varnvatn gnr. 53 bnr. 3 i Hattfjelldal. Den omsøkte tomta ligger i LNFR-område sone 1 i arealplanen, ved Varnvatnet. Ønsket tomtestørrelse var fire daa. Følgende vedtak ble fattet i FS-067/14: Søknad om dispensasjon for fradeling av fire daa rundt punktfeste 53/3/7 avvises. Dette med grunnlag i bestemmelsene i kommuneplanens arealdel kap , retningslinjer pkt b. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner. Søkers grunner anses ikke som særskilte. Og pkt c: Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark, eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. Deler av ønsket tomteareal er karakterisert som dyrket mark. Vedtaket er påklaget, og søker ønsker å få saken vurdert på nytt, men denne gangen med redusert ønsket areal; ca. 2,5 dekar. Den søkte Harald Bech om opprettelse av punktfeste, 1000m². Følgende generelle vedtak ble fattet :

3 Side 3 av 6 FS-032/09 Vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens 93, jordlovens 12 og 9 godkjennes søknader om opprettelse av punktfeste og fradeling av inntil 1500m² fritidseiendom, der tomten er bebygd før I de tilfeller der tomten ligger innenfor kommuneplanens sone 1, gis det dispensasjon fra kommuneplanen. Vedtaket er gjeldende der søknad foreligger før Saksopplysninger: Det vises til tidligere saksfremlegg fra jord- og arealbrukssjef. Vedtaket ble fattet etter at kommunestyret i sak KS-041/2013 hadde vedtatt ny arealplan for Hattfjelldal kommune. Denne bør ikke fravikes med unntak ved særskilte grunner. Lovanvendelse: I lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl.) står det beskrevet hvilke ansvar kommunen har som forvaltningsmyndighet. Kommuner og fylkeskommuner kan gjøre vedtak vedrørende personers rettigheter og plikter, jf. forvaltningsloven 1 og 2. Med dette forhold som utgangspunkt kan det være nyttig å se på kommuner og fylkeskommuner som organer for utøving av offentlig myndighet. Pbl., Andre del: Plandel I. Innledende bestemmelser Kapittel 3. Oppgaver og myndighet i planleggingen 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet. 3-3.Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at planog bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. IV. Kommunal planlegging Kapittel 11. Kommuneplan 11-5.Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel

4 Side 4 av 6 Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter Tiltak etter 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. Fradeling krever søknad og tillatelse, jf. pbl. 1-6, 20-1 første ledd, bokstav m. Det følger av 11-6, andre ledd at tiltak etter 1-6 ikke må være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt og avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. Viser til Ot.prp nr. 32 ( ): «De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omfatter dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike fra gjeldende plan.» Kommunens adgang til å gi dispensasjon er begrenset, og pbl. 19-2, annet ledd, inneholder to vilkår som begge må være oppfylt: 1) Hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt. 2) I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Omsøkt fradeling ligger i kommuneplanens LNFR-areal, sone I, hvor byggeaktivitet ikke er tillatt. I planbestemmelsenes pkt er følgende vedtatt: «I disse områdene er landbruks-, natur- og frilufts- og reindriftsinteressene så viktige at det her ikke vil bli tillatt oppført nye bolig- eller fritidshus eller andre bygninger, som ikke har tilknytning til stedbunden næring. Det vil bli oppfordret til bevaring og restaurering av eksisterende bygninger og bygningsmiljø For enkle tiltak til friluftsformål kan det etter søknad gis dispensasjon fra disse bestemmelsene. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør parsellen ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner. Jf. kommuneplanens arealdel kap b, retningslinjer. Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark bli innebygd. Avstand til overnevnte arealer skal være minimum 60 meter. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. Jf. kommuneplanens arealdel kap c, retningslinjer.» Behandling av klager: Både innvilgelse og avslag på søknad om dispensasjon kan påklages av parter og andre med rettslig klageinteresse etter Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, jf. pbl. 1-9 og fvl. 28. Når kommunens vedtak blir påklaget, skal formannskapet i Hattfjelldal vurdere om klagen tas til følge eller om vedtaket opprettholdes, jf. fvl. 33. Dersom vedtaket opprettholdes, skal saken sendes over til klageinstansen, Fylkesmannen, for endelig klagebehandling. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal Fylkesmannen avvise saken, jfr. dog fvl. 31. Fylkesmannen er ikke bundet av at underinstansen (her formannskapet) har ansett vilkårene for å foreligge, jf. fvl. 34 første ledd. Kommunens vedtak kan stadfestes, omgjøres eller vedtaket kan oppheves slik at saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling, jf. fvl. 34 siste ledd. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. Vurdering: Det har etter siste behandling ikke kommet inn relevant tilleggsinformasjon, men søker ønsker å få saken vurdert på nytt da han mener saksutredningene ikke holder mål. Det vises til klage vedlagt (dok.nr ) hvor det står: " ønsket tomteareal er «karakterisert som dyrket mark».

5 Side 5 av 6 Begrepet «karakterisert» kan stå som stikkord for uakseptabel saksbearbeidelse fra saksbehandler, ordfører og formannskap." Sitat slutt. Saksbehandler har i saksutredningene blant annet forholdt seg til kartbasen Skog og Landskap. Fakta om Skog og Landskap: «Skog og Landskap (Norsk institutt for skog og landskap) er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Instituttet formidler kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene. Skog og landskap er organisert under Landbruks- og matdepartementet, og har ca. 220 ansatte. AR5 er et klassifikasjonssystem (nasjonalt klassifikasjonssystem) for klassifisering av markslag. Klassifikasjonen deler landarealet inn i polygoner som kan beskrives med samme verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelinga i AR5 er arealtype. Alt areal skal identifiseres som en arealtype. Videre identifiseres verdier for de andre egenskapene som er relevante for arealtypen. En unik og lovlig kombinasjon av egenskapsverdiene kalles AR5-klasse. En AR5-klasse beskrives med en sammenstilling av verdiene for arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hver egenskapstype har et sett av mulige egenskapsverdier med tilhørende klassifikasjonskriterier. Det finnes 104 unike og lovlige kombinasjoner (AR5-klasser).» Det er ikke bruken av dyrka mark som avgjør klassifiseringen, men grunnforholdene. Selv om jorda ikke har vært drevet på mange år, er ikke omtalte areal gjengrodd eller jorda forsvunnet. Saksbehandler tillater seg å sitere fra jordloven: 1: «mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket (saksbehandlers utheving). Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.» Mulighet for gjenopptagelse av drift: Gården Varnvatn har et fulldyrket areal på 49.4 dekar og er dermed drivepliktig. Det vises til i klage at adkomst til gården er via vannet og søker anser dermed at sannsynligheten for gjenopptagelse er liten. I vedtak K-SAK 48/98 fikk grunneiere på gnr 53 bnr 3 fritak fra bo og driveplikt for sin eiertid. Grunneiere bruker eiendommen som fritidseiendom. Det er ikke fritak fra driveplikten på skogen, og jorda er heller ikke omdisponert. Adkomst til gården er muligens en viktig forutsetning for eventuell gjenopptagelse av drift, men saksbehandler har ikke anledning til å spå hva fremtiden vil bringe ved eventuelt eierskifte på gården, og er pliktig å vurdere saken ut fra gjeldene lovverk og ut fra de føringer som blir lagt av politikerne. Kommuneplanens arealdel har, som tidligere nevnt, vært gjennom en omfattende beslutningsprosess ang. blant annet størrelse på fritidseiendommer. Disse bør ikke være større enn ett dekar, antall bygninger på hver tomt må ikke overstige tre stykker, og samlet bebyggelse må ikke overstige et bebygd areal på 250m². Jf. Bestemmelser kap 2.3 fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Klager ønsker å påpeke noen forhold han mener ikke er forstått av kommunen vedrørende grunnleggende prinsipper i «vårt liberale samfunn», og «at det offentlige ikke skal blande seg inn i hva private aktører foretar seg hvis det ikke er til skade for felleskapsinteresser». Videre:

6 Side 6 av 6 «det offentlige må frambringe holdbare argumenter som grunnlag for å avvise en handel mellom private». Som svar på dette henviser saksbehandler til avsnitt «Lovanvendelse» tidligere i dette saksdokumentet. Søker angir at en av årsakene til at han søker dispensasjon er å kunne ha muligheten til å sette opp gjerde hvis beitedyr i området blir for plagsomme. En eventuell avtale om å gjerde inn et areal på 2,5 eller 4 dekar er ikke noe kommunen kommer til «å blande seg inn i». Det kan i utgangspunktet fritt avtales hvilken gjerdeordning som skal gjelde, herunder hvor gjerdet skal gå, hvem som skal vedlikeholde og hvordan kostnadene skal fordeles, jf. Grannegjerdeloven 1. Enkelte lovregler setter imidlertid grenser for hva som kan avtales jf. Grannegjerdeloven 1 annet ledd, 2, 3, 5, 10 og 18, Dyrevelferdsloven 15, Friluftsloven 13 første og tredje ledd, Reindriftsloven 63 og pbl bokstav h). Klager ønsker også at kommunen helt ser bort fra problematikken med fradeling av dyrka mark. Dette ønsket kan kommunen ikke etterkomme utover det som allerede er gjort. Men vi minner om at det foreligger et vedtak om innvilgelse av dispensasjon for fradeling av inntil 1,5 dekar for areal som er bygd før Det er ingen tvil om at arealet er bebygd lenge før den tid, og for å få en naturlig avgrensning på tomta er det nødvendig å fradele deler av dyrka mark. Området er avsatt til LNFR-formål, hvor de generelle hensyn bak bestemmelsen er å fremme og legge til rette for landbruk-, natur-, friluft- og reindriftsinteresser. Ved fradeling av 2,5 dekar til omsøkt fritidseiendom vil det berøre turområdet og komme nær strandlinjen til Aven. Dette vil virke svært privatiserende. Omsøkt tomteareal ligger også ca. 200 meter fra reindriftas flyttvei samt at området brukes som høstbeite. Jf. Vedlagte kart beite, flyttvei. Særskilte grunner for å fravike fra kommuneplanens arealdel for å få fradelt 2,5 dekar til fritidseiendom foreligger ikke. Å innvilge en dispensasjonssøknad på bakgrunn av saueplager, i et område avsatt som LNFR-område sone I, vil være motstridende til hensynet som kommuneplanens arealdel er satt til å ivareta. Klager legger også til grunn at han ønsker å beskytte en del av naturenga mot beitedyr, da han mener den vil gro igjen hvis han ikke har ansvaret for den. Saksbehandler fastholder påstanden om at beitedyr ikke fremmer gjengroing av arealer, men heller motvirker det. I strategisk næringsplan for Hattfjelldal kommune (vedtatt KS-069/14) er et av satsingsområdene for landbruk tiltak mot gjengroing ved bruk av beitedyr. Det er også stor sannsynlighet for dannelse av presedens ved innvilgelse av dispensasjon; Hattfjelldal kommune er en landbrukskommune og beitedyr forekommer i stor grad over hele kommunen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Dannelse av presedens ved innvilgelse av søknad. Konklusjon/anbefaling: Det fremlegges to alternativ til vedtak, hvor saksbehandler anbefaler det første: Alternativ 1: Vedtak FS-067/14 av opprettholdes og klagen avvises. Alternativ 2: Klagen tas til følge og FS vedtak 067/14 oppheves. Nytt vedtak lyder: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel om fradeling av bebygd feste 53/3/7 på 2,5 dekar, innvilges. Dette fordi hensynet bak bestemmelsen ikke vil bli vesentlig tilsidesatt, jf. pbl Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef