Dybdelæring. Hamar, 1. november 2017

Transkript

1 Dybdelæring Hamar, 1. november 2017

2 Dybdelæring har mange aspekter fra å arbeide med hva slags spørsmål man stiller til hvordan man legger til rette for å lære å lære gjennom å være bevisst sin egen læringsprosess. Dagen i dag Det betyr at elevene må kunne beherske ferdigheter som f.eks. problemløsning, egenevaluering og selvregulering. Kanskje krever det mer av lærere og elever enn tidligere, men samtidig blir kanskje dagen morsommere for begge grupper?

3 Høye kognitive krav Elevene må tenke og lage mening av materialet basert på tidligere lært kunnskap Evaluering Syntese Analyse Konkludere Ta avgjørelser Sammenligne og kontrastere to relaterte ideer Løse et ikke-rutine problem Lage hypotese Komme med nye ideer Sammenligne Årsak-effekt Beskrive hva som skjer Funksjonell kunnskap. Høyere ordenstenking. Krever dyp forståelse og å trekke forbindelser. Lave kognitive krav Ikke krav til mye tenking, læring kan foregå isolert Anvendelse Forståelse Kunnskap Bruke Kalkulere Poengtere Forklare Tolke Klassifisere Fastslå Gjengi Beskrive Ferdigheter Kan anvendes direkte, men ikke nok i seg selv. Krever ikke dyp forståelse

4 I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler. Hvor bor dubridene? Hva gjør dubridene på dagtid? Hva kjøper de til duredimlene? Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene? Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen? Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle?

5 To enkle regler Fritt etter Håvard Tjora

6 For å komme fra der vi er i dag til et helt annet sted.. Elevene skal: Gjøre oppgavene de er satt til å gjøre Spørre når det er noe de lurer på Lærerne skal: Gi oppgaver elevene har en fair sjanse til å løse Gi svar som elevene forstår. Hvis eleven spør, lærer svarer og eleven fortsatt ikke forstår, da er det lærerens oppgave å svare på en annen måte som gjør at elevene forstår

7 Ordskyer Her er ordskyer fra tre sentrale dokumenter knyttet til IKT i skolen. Ordskyene viser de ordene som oftest er nevnt i dokumentet som størst.

8 Dybde versus overflate

9 Hva det egentlig handler om

10 Hva er dybdelæring? Dybdelæring handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltagelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang.

11 Elementer i dybdelæring Problemløsning Kreativitet Selvregulering Egenevaluering Samarbeid Kommunikasjon Informasjonskompetanse Kritisk refleksjon (Digital) dømmekraft

12 Hva svekker dybdelæring? At lærer raskt stiller nye spørsmål eller går videre etter at elevene har vist eller svarer at de vet svaret på spørsmålet eller kjenner til hva lærer snakker om Må stille kritiske eller oppklarende spørsmål -> bygger ny og dypere kunnskap og forståelse (evt justere forståelse) Viktig med kvalitet i dialog, felles aktivitet og forståelse for å skape felles kunnskap

13 Ulike kognitive prosesser Metakognisjon; tenking eller kunnskap om egne læringsprosesser og resultater reflektere, overvåke og justere kurs underveis Sette mål Aktivere strategier Kjenne til sterke og svake sider hos seg selv Metakognisjon Gjennom å lese multiple tekster med helt eller delvis motstridende innhold styrkes metakognisjon Selvregulering henger tett sammen med egenevaluering Overvåke og evaluere tekst Planlegge, velge ut informasjon, dra slutninger Viktig å velge ut tekster og andre aktiviteter tilpasset eleven Interesse, nivå, praktiske erfaringer, lokalmiljø, relevans Strategier for læringsprosess Grafiske organisatorer Lese/skrivestrategier

14 Faginnhold Viktig å være opptatt av intensjon og relevans, man må spørre seg om hvorfor faginnholdet er hensiktsmessig eller hvorfor det har verdi for elev, læringsprosess, arbeidsliv og samfunn Må ta utgangspunkt i elevenes forståelse, kunnskaper og ferdigheter Fokus på ferdigheter for framtiden (mestre oppgaver, utfordringer og situasjoner de vil møte på) Dialogisk undervisning for å skape progresjon i læring og utvikle elevenes fortolkende rammeverk Arbeidet med grunnleggende og sentrale begreper er avgjørende for om elevene vil forstå innholdet Vil ikke forstå innhold om de ikke forstår sentrale begreper Vanskelig å huske innhold og analysere Begreper, språklige bilder og formuleringer kan skape utfordringer i ulike sjangre og/eller ukjent terminologi Elevene må finne ord de synes er vanskelige å forstå i en ny tekst, før de begynner å lese

15 Fagfornyelse og kjerneelementer Samfunnsfag Kroppsøving Musikk Naturfag Matematikk KRLE Årsakvirkningsforhold Perspektivmangfold Kildebruk og kildekritikk Stille spørsmål Formulere problemstillinger Vurdere hvorfor kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener anses som betydningsfulle Maktrelasjoner Kontinuitet og endring Sammenhenger Historiebevissthet Å diskutere og reflektere over, og forholde seg kritisk til framstillinger av kropp, trening, helse og bevegelse. Slik kompetanse er grunnleggende for å anerkjenne forskjellighet, utvikle toleranse og respekt, og å finne sitt ståsted i verden. Å gjøre elevene rustet til å møte skiftende kroppsfokus, treningstrender, kroppspress og ulike helseoppfatninger og kroppsidealer. Viktige forutsetninger for å utøve musikk sammen er kommunikasjon, formidling, speiling, samarbeid og forståelse av gruppedynamikk, samhandling og samspill med andre. Kulturell kompetanse inkluderer videre refleksjon rundt kjønn og seksualitet, identitet og gruppetilhørighet slik det uttrykkes i ulike musikalske sammenhenger. Innebærer at elevene får utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon knyttet til naturfaglige og teknologiske tema Identifisere premisser, argumenter og konklusjoner Skille mellom påstander og observasjoner Lage og følge resonnementer Kildekritikk Skille kausalitet og korrelasjon, være bevisst på bakenforliggende faktorer Gi og ta tilbakemeldinger og egenvurdering Naturvitenskapelig redelighet Problemløsing og utforsking Resonnering og argumentasjon Modellering og anvendelse Representasjon og kommunikasjon Abstraksjon og generalisering Internt og eksternt mangfold Refleksjon rundt majoritets-, urfolksog minoritetsperspektiv i Norge Kritisk holdning til kilder, normer og definisjonsmakt Selvrefleksjon, filosofisk samtale, undring og utforsking av eksistensielle spørsmål Evne til å ta andres perspektiver Utvikle etisk refleksjon

16 Samarbeidslæring Samarbeidslæring er en viktig motivasjonsfaktor for læring. Elevene jobber sammen (i en liten gruppe) mot et felles mål (Murphy & Alexander, 2006). Samarbeidslæring er en del av elevers sosiale og emosjonelle kompetanse, og omfatter elevers selvoppfatning, motivasjon, samarbeidskompetanse og evne til å håndtere egne følelser (Ludvigsenutvalget). Samarbeidslæring er viktig i forhold til tilpasset opplæring, gjennom at det skapes rom for samarbeid, dialog og diskusjon. Ved samarbeidslæring må elever samarbeide i liten gruppe om et felles mål, og hvor alle bidrar. De skal kunne arbeide uten lærer som leder, læreren skal planlegge, veilede (etter behov) og eventuelt ha en oppsummerende læringssamtale.

17 Samarbeidslæring Elevene arbeider med andre elever om å innhente informasjon, dele spørsmål og arbeide med fagstoff fra ulike kilder (analogt, digitalt) -> kan styrke samarbeid, teste ut sin egen forståelse, øve lesestrategier, diskutere. Elevene trenger trening for å arbeide med samarbeidslæring; hva slags type oppgaver, innhold, antall elever i gruppa, hvilke medlemmer, roller i gruppa Elevene arbeider sammen i liten gruppe (inntil 5) mot et felles mål Elevene har en oppgave der alles bidrag kan være viktige for å løse oppgaven Elevene som arbeider sammen er avhengig av hverandre for å løse oppgaven Elevene har som mål å skape en felles forståelse i bestemt tema eller spørsmål

18 Samskriving Samskriving kan brukes som teknikk for samarbeidslæring, og styrker skriftlig formuleringsevne i fagene (samskriving fører også til at skriving ikke oppleves som ensomt, og kan skape motivasjon og mestring i skriveopplæringen. De må få noen skrivestrategier). Oppgaven må oppfattes som meningsfylt for elevene. Forklare gjennom samskriving Forklar hvordan vi bruker enkle ligninger i hverdagslivet Forklar hvordan et stortingsvalg foregår Forklar hvorfor temperaturforskjellen mellom 3 grader og -5 grader er 8 grader og ikke -2 grader Forklar hvordan vi låner ord fra engelsk i det norske språket Forklar hvordan vi konstruerer en vinkel på 60 grader Forklar hva som menes med bærekraft Forklar hva som kan skje hvis den globale oppvarmingen fortsetter Begynne med å finne ut hva slags informasjon man skal ha med i teksten (bruk gjerne et skjema). Strategier for samarbeid. Begreper og fremmedord Starte skriving, få tilbakemelding fra medelever/gruppe. Strategier for å komme i gang med skrivingen. Hva ønsker de å få svar på i teksten Bilder Intervjuer Kilder Hvilke begreper trenger bedre forklaring Revidering basert på tilbakemeldinger. Strategier for revidering. Sluttføring. Strategier for sluttføring.

19 Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring Øvrige elever er ulike deler av personens samvittighet og kommer med hhv argumenter for og mot, som kommer med ideer og forslag. De prøver også å tolke ulike følelser og tanker personen kan ha. Elevene lærer seg å utforske ulike dilemmaer og se fordeler og ulemper ved ulike løsninger De må lære seg å lytte til ulike typer argumentasjoner Utgangspunkt for debatt Utvikler empati og forståelse for ulike perspektiver

20 Kriminaletterforsker Et omriss av en karakter brukes for å sette inn hva man vet om karakteren (fra historien, faktaopplysninger) I hodet kan man skrive hva man tror karakteren tenker I kroppen kan man skrive hva man tror karakteren føler Dele informasjon, utvikle empati, forstå tekst

21 Mer drama Miming Lydbilde Frosne øyeblikk

22 Selvregulering bør være aktiviteter som går over en viss tid Elevene må være aktive deltakere for å bli selvstendige og utvikle ferdigheter for livslang læring Tar tid å lære og krever god modellering, undervisning og aktiv deltakelse Elever må tenke og reflektere over egen læringsprosess Selvregulering Viktig hvordan man stiller spørsmål og hvordan elever får reflektere over strategier og løsningsforslag Læringsstrategier handler om handlinger og tanker som foregår i læringsaktiviteten og krever at elev og lærer har læringsdialog for å avdekke hvordan eleven tilnærmer seg en oppgave Selvregulering henger tett sammen med egenevaluering og underveisvurderinger. Hvor skal jeg Hva mestrer jeg nå Hva skal jeg gjøre for å komme videre Elevene må egenevaluere seg selv etter gitte kriterier (vite hva man har gjort og ikke gjort, og i hvilken grad) Planlegge prosesser (tidsrammer og styre tiden, arbeidsfordeling, strategi, design) Ta standpunkt (for/mot i debatt) Velge tema (hva vil jeg/vi vektlegge innenfor tema)

23 Diskusjon og refleksjon Skape diskusjoner hvor man ser saker fra flere mulige ståsteder, diskusjon skaper dybdelæring Grubletegninger; visualiserer måter å betrakte et problem på Ikke alltid et fasitsvar, men hensikt å komme fram til ulike løsninger «Debattkafe» Aktivitet som strekker seg utenfor klasserommet (leserinnlegg)

24 Grubletegninger Naturfag.no

25 Taxi, taxi! Undervisningstips - matematikk Basert på undervisningsopplegg fra Bowland Maths. Bilder: Shutterstock

26 Oppdraget Du skal bestille drosje for et reisefølge på 75 personer som skal reise fra hotellet til flyplassen. Drosjene har fastpris Små biler tar 400 kroner for reisen, og har plass til fire personer Store biler koster 630 kroner, og har plass til syv personer Du må sørge for at reisen blir så billig som mulig så hvor mange biler av hver type trenger du? Du må forklare for reiseleder hvorfor din bestilling er den rimeligste

27 Tips og spørsmål Er det flere måter å kombinere store og små drosjer på som gjør at alle 75 personer kommer fram til flyplassen og når flyet sitt? Hvor mange ledige seter blir det i bilkombinasjonen du har valgt? Hvordan vil du vise de ulike kombinasjonene i en oversikt for å forklare for andre hvorfor du velger som du gjør? Hva er kostnaden for de ulike alternativene? Hvordan kontrollerer du at det du foreslår er korrekt utregnet? Hvor mange kombinasjoner av biler må du regne ut pris på for å være sikker på at du har funnet billigste løsning?

28 Vurdering Overordnet Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Representere data Velge data og hvordan de skal representeres Velger noen data for beregning, men med feil (f.eks. feil antall seter i drosjene) Velger data for å beregne antall biler for 75 personer Velger passende representasjon for å analysere data, f.eks. i en tabell Analyse Beregne kostnad og bruke variabler Gjør noen beregninger for å finne ut kostnad for 75 personer, men for en type bil Gjør beregning for noen kombinasjoner for å prøve å finne et plausibelt svar Utforsker ulike kombinasjoner med biler og analyserer resultatet Tolking og forståelse Bestemme seg for kostnad og antall biler basert på tekst Finner pris for 75 personer, men med noen feil i utregning eller tolkning Finner kombinasjon av små og store biler, men ikke den billigste Klarer å finne den billigste kombinasjonen av små og store biler Kommunikasjon og refleksjon Klar og tydelig forklaring på løsning og på hvordan oppgaven er løst Forteller hva det vil koste med små biler, men med noe unøyaktighet Kommuniserer konklusjon og forståelse tydelig Kommuniserer konklusjon og forståelse tydelig, og med eksempler for å overbevise om at dette er billigste alternativ

29 Eksempel enkel problemløsning og samarbeid Fint å jobbe i grupper. Finne strategier for å tilnærme seg problemet.

30 Eksempel søk og organisering (etisk ansvar) Fint å jobbe i grupper, finne informasjon om etisk ansvar og bærekraft, diskutere etisk ansvar Introduksjonsvideo og refleksjonsspørsmål for å skape interesse, relevans/motivasjon: Oppfølging: vannavtrykk for en rekke produkter: (skape interesse, undring)

31 Eksempel selvregulering og samarbeid Breakout; elevene har 1 skoletime på å løse en mengde oppgaver for å låse opp ulike typer låser og komme seg inn til den siste boksen. Oppgavene er knyttet mot faglige tema. Elevene må selv fordele oppgaver og samarbeide om å løse dem innenfor tidsfristen. Eksempel på innledning til oppgave (elevene løste oppgaver knyttet til KRLE); Hjelp! Den onde praksistrioen P-gjengen synes praksislivet er tungt, og ønsker nå å ta seg fri resten av praksisperioden med gyldig grunn og fortsatt få godkjent praksistiden. De har derfor lagt gassflasker i ventilasjonsanlegget og denne gassen vil snart gjøre alle på skolen til zombier! Å! Hvorfor sa vi noensinne ja til studenter Men alt er ikke tapt finner dere den hemmelige motgiften mot zombisme redder dere skolen og blir skolens helter! Men fort dere om 30 minutter har gassen nådd full effekt i oss alle! I min siste menneskelige stund kan jeg bare trygle og be om at dere den siste klassen gassen rekker, vil redde oss! Rektor LhQ&feature=youtu.be

32 Eksempel praktisk problemløsning Elever i grupper får utlevert 2 skruer som er skrudd sammen med en mutter, og 2 skruer som er skrudd sammen med to muttere. Oppgaven er å finne ut hvor mye en skrue og en mutter veier, men de får ikke lov til å skru delene fra hverandre.

33 Eksempel samarbeid, kreativitet Tekst under sendes ut i forkant, f.eks. som lekse. På skolen: samskriv en tekst (fakta eller fiksjon, for eller mot digitalisering); robotene overtar

34 Eksempel problemløsning, kreativitet, samarbeid Elevene skal (i grupper) utvikle (beskrive) en app og presentere ideen for et publikum

35 Eksempel tilegne seg læringsstrategier, problemløsning

36 Eksempel tilegne seg læringsstrategier, problemløsning

37 OneNote De som var med på OneNote kan finne notatblokka på denne lenka: youts/15/guestaccess.aspx?folderid=026fee43c986 34bf4b9b1db995eb97987&authkey=AToTcQzwDdg mqlzh1whrl8k&e=c5f55af9c30e4b478b82e9bee5 c555a5

38 Kontaktopplysninger Eva Bratvold Digital Kompetanse Epost: Mobil Hjemmeside: evabra.no

39 Moro med matematikk TeachMeet #NKUL17

40 Prosentregning er ikke så enkelt

41 Noen basisferdigheter må man ha

42 Kreativ problem løsning

43 Gode animasjoner Pythagoras Areal av sylinder

44 Hjerteligningen

45