MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Presentasjon av status i skoleprosjektet v/steinar Pettersen Ref. saker

Transkript

1 Ordføreren Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rica hotell - Varangerfjord Møtedato: Klokkeslett: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf eller på e-post til goril.samuelsen@vadso.kommune.no Dokumentene legges ut på SAKSLISTE Presentasjon av status i skoleprosjektet v/steinar Pettersen Ref. saker Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/13 11/177 STYRINGSGRUPPE FOR SKOLEPROSJEKTET 12/13 13/429 NYTT KULTURBYGG I VADSØ 13/13 13/646 AVGRENSNING AV HAVNEKAPITALEN 14/13 12/516 SANDMO A/S GOLFBANE - OMPRIORITERING AV MIDLER 15/13 13/426 HØRING - SYKESTUEUTVALGETS RAPPORT 16/13 13/414 NORD-VARANGER KVENFORENING - STØTTE TIL TEATERPROSJEKT

2 17/13 11/1914 VALG AV MEDDOMMERE FOR ØST-FINNMARK TINGRETT FOR VALGPERIODEN /13 13/585 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV EIRIN E. TAPIO 19/13 11/1427 SUPPLERINGSVALG - VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET (VALGSTYRE, ØKONOMIUTVALG, LANDBRUKSNEMND OG KONTROLLUTVALG ETTER ALKOHOLLOVEN) FOR VALGPERIODEN /13 11/1435 PER STENE - SØKNAD OM FRITAK FRA VERVET SOM LEDER I KONTROLLUTVALGET 21/13 11/1863 KONTROLLUTVALGAN IS - VALG AV STYREMEDLEM TIL SAMARBEIDSOMRÅDET FOR PERIODEN Vadsø, Rolf Arne Hanssen Fung. Ordfører

3 STYRINGSGRUPPE FOR SKOLEPROSJEKTET Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 614 A20 Arkivsaksnr.: 11/177 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommunestyret vedtar følgende hva gjelder organisering og mandat for ny styringsgruppe: 1. Vadsø formannskap fungerer som styringsgruppe for prosjektet Ny 1-7 skole i Vadsø. 2. Styringsgruppens funksjonstid vil være tilsvarende prosjektperioden 3. Til grunn for prosjektet er prosjektets styringsdokument av , godkjent av Vadsø formannskap i møte , sak 106/ Styringsgruppen gis følgende mandat: Ivareta funksjonen som bindeledd mellom kommunestyret og rådmannen som prosjektansvarlig Sikre at prosjektet drives innenfor prosjektets økonomiske rammer og føringer gitt av kommunestyret Forestå de nødvendige utbyggingstiltak i hht kommunestyrets vedtak Fatte nødvendige vedtak for å sikre fremdrift i prosjektet. Herunder spesifiseres fullmakt til kontrahering av avtale med leverandør. Legge frem for kommunestyret innstilling til vedtak i de saker rådmannen legger frem for styringsgruppen, og hvor styringsgruppen ikke er gitt fullmakt fra kommunestyret Anmode om utredning av spørsmål styringsgruppen finner vesentlig for prosjektet Vedlegg: Side 3 av 54

4 Sak 11/13 Bakgrunn: I etterkant av kommunestyrets vedtak den , sak 62/12 Nye 1-7 skoler i Vadsø, har formannskapet ivaretatt funksjonen som styringsgruppe for skoleprosjektet. I møte den , sak 106/12, vedtok formannskapet følgende: Vadsø formannskap anmoder kommunestyret om å etablere en styringsgruppe med de nødvendige fullmakter for prosjektperioden Formannskapet har i etterkant av dette gjennomført styringsgruppemøte den der følgende vedtak ble fattet: Det fremmes sak til kommunestyret den 25.april 2013 vedr fullmaktsforhold knyttet til kontrahering av avtale med leverandør. Styringsgruppen vil anbefale at formannskapet gis denne fullmakten. Vurdering: Plankomiteen for skoleutbygging, som ble oppnevnt av Vadsø bystyre i møte (sak 60/11), fungerte som styringsgruppe for prosjektet frem til høsten 2012 og var gitt følgende mandat: Ivareta funksjonen som bindeledd mellom bystyret og rådmannen som prosjektansvarlig Sikre at prosjektet drives innenfor prosjektets økonomiske rammer og føringer gitt av bystyret. Utarbeide planer for de aktuelle utbygginger samt forestå nødvendige utbyggingstiltak i hht bystyrets vedtak, herunder utvikle romprogram og skisseprosjekt for hver av skolene. Fatte nødvendige vedtak for å sikre fremdrift i hver av de tre delprosjektene Legge frem for bystyret innstilling til vedtak i de saker rådmannen legger fram for komiteen, og hvor komiteen ikke er gitt fullmakt fra bystyret Anmode om utredning av spørsmål styringsgruppen finner vesentlig for prosjektet. Styringsgruppens funksjonstid vil være tilsvarende prosjektperioden. I etterkant av kommunestyrets vedtak i oktober 2012 har formannskapet fungert som styringsgruppe for prosjektet. Med noen små endringer synes det naturlig å videreføre mandatet fra I tillegg anbefales det å legge inn et punkt vedr vedtatt styringsdokument samt fullmakt til kontrahering av avtale med leverandør. Side 4 av 54

5 Sak 11/13 Det anbefales at Vadsø kommunestyre vedtar følgende hva gjelder organisering og mandat for styringsgruppen: 1. Vadsø formannskap fungerer som styringsgruppe for prosjektet Ny 1-7 skole i Vadsø. 2. Styringsgruppens funksjonstid vil være tilsvarende prosjektperioden 3. Til grunn for prosjektet er prosjektets styringsdokument av , godkjent av Vadsø formannskap i møte , sak 106/ Styringsgruppen gis følgende mandat: Ivareta funksjonen som bindeledd mellom kommunestyret og rådmannen som prosjektansvarlig Sikre at prosjektet drives innenfor prosjektets økonomiske rammer og føringer gitt av kommunestyret Forestå de nødvendige utbyggingstiltak i hht kommunestyrets vedtak Fatte nødvendige vedtak for å sikre fremdrift i prosjektet. Herunder spesifiseres fullmakt til kontrahering av avtale med leverandør. Legge frem for kommunestyret innstilling til vedtak i de saker rådmannen legger frem for styringsgruppen, og hvor styringsgruppen ikke er gitt fullmakt fra kommunestyret Anmode om utredning av spørsmål styringsgruppen finner vesentlig for prosjektet Jens R. Betsi Rådmann Side 5 av 54

6 NYTT KULTURBYGG I VADSØ Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: 614 D10 Arkivsaksnr.: 13/429 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 34/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet innstiller på følgende; 1. Kommunestyret i Vadsø ber administrasjon forberede og utlyse anbud på forprosjektering av nytt kulturhus i Vadsø. Anbudet utarbeides i tråd med ovenstående saksutredning og skal inneholde tilfredsstillende løsninger mht museale arealer, kino, ungdommens hus samt teaterscene. Forprosjekt må også tilfredsstille de krav som settes i fbm søknad om statlig medfinansiering. 2. Innkomne anbud forelegges kommunestyret i fbm budsjettregulering i juni Kommunestyret vil da vurdere bevilgning til gjennomføring av forprosjekt. Formannskapets behandling den sak 34/13: SV v/repr. Hjalmar Steinnes la frem følgende tilleggsforslag: 1. Kommunestyret i Vadsø ber administrasjon forberede og utlyse anbud på forprosjektering av nytt kulturhus i Vadsø, med utgangspunkt i Sentrum skole og Samfunnshuset. Anbudet utarbeides i tråd med ovenstående saksutredning og skal inneholde tilfredsstillende løsninger mht museale arealer, kino, ungdommens hus samt teaterscene. Forprosjekt må også tilfredsstille de krav som settes i fbm søknad om statlig medfinansiering. 2. Innkomne anbud forelegges kommunestyret i fbm budsjettregulering i juni Kommunestyret vil da vurdere bevilgning til gjennomføring av forprosjekt. Side 6 av 54

7 Sak 12/13 Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak og SVs tilleggsforslag. Administrasjonens forslag til vedtak ble vedtatt med 5 stemmer. SVs tilleggsforslag fikk 2 stemmer. Formannskapets vedtak den sak 34/13: Formannskapet innstiller på følgende; 1. Kommunestyret i Vadsø ber administrasjon forberede og utlyse anbud på forprosjektering av nytt kulturhus i Vadsø. Anbudet utarbeides i tråd med ovenstående saksutredning og skal inneholde tilfredsstillende løsninger mht museale arealer, kino, ungdommens hus samt teaterscene. Forprosjekt må også tilfredsstille de krav som settes i fbm søknad om statlig medfinansiering. 2. Innkomne anbud forelegges kommunestyret i fbm budsjettregulering i juni Kommunestyret vil da vurdere bevilgning til gjennomføring av forprosjekt. Vedlegg: Vadsø kulturhus-industriselskapet. Presentasjon av ideskisse Vadsø Industriselskap AS Domstein kulturhus-kaitomta Vadsø. Presentasjon av ideskisse Kaitomta Vadsø AS Vadsø kulturscene-vadsø kulturhus. Presentasjon av ideskisse Vadsø kommune Vadsø kino og ungdomsklubb-scanvulk. Presentasjon av ideskisse Scanvulk Bakgrunn: Kommunestyret fattet i sak 62/11 ( ) følgende vedtak: Side 7 av 54

8 Sak 12/13 Og deretter i sak 102/11 ( ) følgende: Og ytterligere deretter i sak 120/11 ( ) følgende: Vurdering: Utifra ovenstående vedtak synes det klart at kommunestyret er opptatt av å få på plass nye bygningsmessige løsninger for følgende funksjoner: Kino Teater-/kultursal Museum Av sak 102/11 og 120/11 fremgår det videre at kommunestyret åpner opp for å vurdere ulike løsninger for offentlig-privat samarbeide for å forfølge dette nærmere. Vadsø samfunnshus, inneholdende kombinert kino- og teatersal, har vært lyst ut som salg/tilbakeleieløsning ved to anledninger. Ved begge tilfeller har konkurransen blitt avlyst som følge av mangelfulle tilbud/manglende konkurranse. Kommunestyrets vedtak om vurdering av østfløyen på Sentrum skole har vært forfulgt gjennom nedsettelse av en intern arbeidsgruppe. Videre har også andre etablerte bygg vokst fram som mulige Side 8 av 54

9 Sak 12/13 alternativer for ulike kulturelle funksjoner. Vadsø kommune ble i 2012 kontaktet av megler med tanke på ev kjøp av NNS-bygget i sentrum. I fht kommunestyrets vedtak i sak 62/11 ble det i samarbeid med Varanger museum gjennom besiktigelse vurdert som uegnet som nytt museumsbygg. Videre er Domsteinbygget med bakgrunn i erfaringer av flere lansert som et mulig, nytt kulturhus. Det er mange innspill mht nytt kulturbygg i Vadsø. Selv om vedtakene og føringene kan oppfattes til dels motstridende/konkurrerende må dette først og fremst forstås som et klart uttrykk for at man ønsker på plass nye og funksjonelle byggløsninger. Det er rådmannens klare utgangspunkt at dersom dette skal kunne være økonomisk realiserbart må dette representere en kostnadseffektivitet som kun er mulig gjennom; Samlokalisering av alle relevante funksjoner for å utnytte fellesarealer/infrastruktur i størst mulig grad Moderate bygningsmessige løsninger og uttrykk som er tilfredsstillende for brukere Innlemmelse av medfinansielle løsninger (fylkeskommunale-/statlige tilskudd, samlokalisering av andre off/private leietakere etc) Disse forutsetningene, sammen med de ovennevnte arealbehov, har vært forelagt de aktuelle aktører/interessenter som deltok i konkurransen knyttet til Vadsø samfunnshus. Utgangspunktet for dette var at kommunen i hht lov om offentlige anskaffelser står fritt til å gjøre direkte anskaffelser all den tid konkurranse har vært forsøkt og ikke oppnådd. Å begrense ideer rundt et nytt kulturhus til Vadsø samfunnshus oppfattes med bakgrunn i erfaringer som både uønskelig og lite fornuftig gitt de ovennevnte forutsetninger. Videre kan det også være utslagsgivende at også andre hensiktsmessige- og etablerte arealbehov i Vadsø kommune inntas. Det mest aktuelle sådanne er det areal som Vadsø kommune i dag leier inn til formålet ungdomsklubb/ungdommens hus. De 3 aktørene som utviste interesse for Vadsø samfunnshus ble derfor høsten 2012-, sammen med Kaitomta Vadsø AS, derfor utfordret til å levere inn ideskisser/skisseprosjekt til hvordan de ser for seg at de respektive eiendommer kan utvikles for å imøtekomme det- eller deler av det arealbehov Vadsø kommune har identifisert. Partene ble meddelt at det var ønskelig med en presentasjon for formannskapet Følgende aktører presenterte sine ideer/løsninger for formannskapet (skisse-/ideprosjekt vedlagt): 1. Scanvulk AS. Har utviklet en ideskisse for ombygging av Vadsø samfunnshus til kino og ungdomsklubb. Scanvulk overtar Vadsø samfunnshus som det er og forestår all riving og oppbygging og leier bygget tilbake til kommunen. Kommunen står for drift av bygget (strøm, renhold etc) og innvendig vedlikehold. Side 9 av 54

10 Samlede brutto investeringskostnader ikke oppgitt. Forutsatt leietid 20 år gir en årlig leie på kr 1,60 mill. Sak 12/13 2. Vadsø Industriselskap AS. Har utarbeidet en ideskisse for ombygging av Vadsø samfunnshus til kulturhus inneholdende kino/teatersal, museum, ungdomsklubb samt festsal. Vadsø Industriselskap AS overtar Vadsø samfunnshus som det er og forestår all bygningsmessig tilpasning/utvikling. Samlede brutto investeringskostnader i hht fremlagte skisser estimert til ca kr 60,0o mill eller kr pr m2. Forutsatt leietid 30 år gir en årlig leie på kr 4,15 mill for museale arealer og kino/teatersal (ikke hensyntatt ev off medfinansiering av museumsløsning). 3. Kaitomta Vadsø AS. Har utarbeidet en ideskisse for ombygging av Domsteinbygget til kulturhus inneholdende kino, teatersal, museum og ungdomsklubb i tilknytning til allerede etablerte- og nye næringsfunksjoner. Sum brutto investering i hht fremlagte skisser estimert til ca kr 108,5 mill eller ca ,- pr m2. Forutsatt leietid 20 år gir en årlig leie på kr 7,66 mill for kino, teatersal, museale arealer og ungdomsklubb (ikke hensyntatt ev off medfinansiering av museumsløsning). 4. Vadsø kommune. Har utarbeidet enkel ideskisser for utvikling av Sentrum skole (aulaområdet) primært til ny kultursal. Andre deler av Sentrum skole (gamlegymmen) er tidligere vurdert egnet for etablering av nye kinolokaler. Ingen utviklingskostnad er estimert. De ulike prosjektene har også vært forelagt de aktuelle kommunale funksjoner (kino, teater, museum) for vurdering og uttalelse i forhold til i hvilken grad de oppfattes å svare på de behov funksjonene har i dag. Følgende er et sammendrag av disse vurderingene: 1. Scanvulk Det nest beste alternativet 2. Vadsø Industriselskap Kino Teater Museum Vurderes som det dårligste alternativet Teatersal ikke beskrevet Det fremlagte forslaget til løsning vurderes ikke som god Museumslokaler ikke beskrevet Vurderes ikke som tilfredsstillende museumsløsning 3. Kaitomta Vadsø AS Vurderes som det tredje beste alternativet Vurderes som en egnet, god løsning Vurderes som den beste museumsløsningen 4. Vadsø kommune Ny kinosal i gamlegymmen anses som det beste alternativet En mulighet som bør prioriteres videre utredet Museumslokaler ikke beskrevet Side 10 av 54

11 Sak 12/13 Alle de fremlagte forslagene til løsning/ideskisser er på et tidlig stadium og det forventes av brukernivået at man i en eventuell videre planlegging vil kunne hensynta brukerbehov i større grad enn det som har skjedd frem til nå. Vadsø kommune v/varanger museum-ruija kvenmuseum har nasjonalt ansvar for kvenkulturen. Dette hjemler mulighet for finansiell støtte fra både Finnmark fylkeskommune og Staten v/kulturdepartementet. Finnmark fylkeskommune har allerede bevilget et tilskudd på 10% av investeringskostnadene (inntil kr 8,0 mill) til nytt museumsbygg i Vadsø. Staten v/kulturdepartementet har så langt ikke funnet rom for å utøve finansiell støtte. Det kan imidlertid forutsettes en statlig støtte på ca 30% dersom vedtak gjøres. Restfinansieringsbehovet, og som i stor grad vil være et kommunalt ansvar, for nye museumsarealer kan derfor forventes til ca 60%. Dersom det lar seg gjøre å samlokalisere andre løsninger (som f eks kino, teatersal og ungdommens hus) med museet kan det utgjøre en konstruksjon som kan ha bedre økonomiske forutsetninger i seg for å bli realisert. Det er også etablerte driftskostnader knyttet til noen av disse funksjonene som må innkalkuleres i det totaløkonomsike bildet. Rådmannen vil nok anta at det å ev realisere stand-alone løsninger for hhv kino, teatersal, museum og ungdommens hus ikke er særlig realistisk innenfor en rimelig utvidet tidsperiode fremover. Ideskissene viser også kostnadsmessige anslag som tilsier en brutto investeringskostnad på ca kr ,- pr m2 som følge av at det er etablert bygningsmasse som videreutvikles. Fra tidligere skisseprosjekter (skolebygg) og forprosjekter (museumsbygg) vet vi at nybyggskostnaden var beskrevet til ca ,- til ,- Det må riktignok hensyntas at levetiden for rehabiliterte bygg i en slik sammenheng er langt lavere enn for nybygg og dette vil nok utlikne kostnadsforskjellene noe. Vadsø kommune bør derfor i det videre forfølge mulighetene for realisering av et kulturhus som inneholder tilfredsstillende løsninger for funksjonene museum, kino, ungdommens hus samt teater. Løsningen må også ha tilstrekkelig skille mellom tilskudds berettigede museumsarealer og øvrige arealer. Dette bør ikke som nevnt over isoleres til Vadsø samfunnshus alene. Dermed må man hensynta lov om offentlige anskaffelser og legge opp til en videre prosess som sikrer tilfredsstillelse av konkurranselovgivingen. Videre vet man fra tidligere sammenhenger at Staten v/kulturdepartementet i fbm vurdering av statsstøtte vil kreve et fullstendig forprosjekt på 2-siffernivå før de kan ta stilling til en søknad. Det innebærer at kostnadene for hoveddelene i bygget (f eks for kap 2 Byggeteknikk) må spesifiseres ned på et mer detaljert nivå (20 Felles, 21 Grunn og fundamenter, 22 Bæresystem osv). Utarbeidelse av et slikt tilfredsstillende forprosjekt må derfor forventes å være rimelig ressurskrevende. Det kan også tilsynelatende være slik at Vadsø kommune bør stå som eier av de aktuelle arealer av flere årsaker. Det er opplyst om at en ev statlig investeringstilskudd kan være mulig å konvertere i et driftstilskudd dersom kommunen heller ønsker å leie fremfor å eie men det er kanskje urimelig å anta at Side 11 av 54

12 dette representerer en økonomisk gevinst for kommunen. Kommunen vil imidlertid sannsynligvis alltid oppnå bedre finansieringsbetingelser enn andre noe som isolert sett tilsier at eierskap er mer økonomisk fordelaktig enn leie. Det er også rimelig å anta at en byggeier ved utleie må innkalkulere et avkastningskrav som fordyrer. Et forprosjekt bør derfor i utgangspunktet være tuftet på kommunalt eierskap til de nevnte arealer. Sak 12/13 Basert på ovenstående (hensynet til lov om off anskaffelser, nødvendigheten av et detaljert forprosjekt, nødvendigheten av avklart eierskap med mer) samt hensynet til kommunale beslutningspunkter (budsjettregulering, budsjettbeslutning) og ressurskontroll er det utarbeidet følgende mulige aktivitetsliste: 1. Beslutning om utlysing av forprosjektkonkurranse Vadsø kulturhus. Kommunestyret Utlysing anbud forprosjektering av Vadsø kulturhus i tråd med gjeldende krav og føringer. Anbudsfrist Innkomne anbud vurderes og prioriteres i fbm formannskapets møte og kommunestyrets møte Beslutning om økonomisk inndekking av forprosjektkostnader Vadsø kulturhus. Kommunestyret Kommunestyret bevilger ev midler til gjennomføring av ønsket forprosjekt Basert på kommunestyrets beslutning kontraheres ev ønsket aktør/-er til gjennomføring av nødvendig forprosjekt Forprosjekt ønskes ferdigstilt medio oktober 2013 for å kunne hensyntas i kommunens budsjettprosess 3. Beslutning om gjennomføring av hovedprosjekt Vadsø kulturhus. Kommunestyret Prosjektet med kommunal fullfinansieringsgaranti vil måtte innarbeides i kommunens økonomiplan med oppstart tidligst for året 2015 siden statlig medfinansiering for 2014 ikke er mulig å oppnå på tidspunktet Kommunestyrets vedtak viktig for søknad om statlig medfinansiering 4. Søknad om statlig medfinansiering frist Etablert frist for innmelding av slike prosjekter er forut for budsjettåret Side 12 av 54

13 Sak 12/13 Ev tildeling av statlig medfinansiering vil være kjent i fbm fremlegg av statsbudsjettet høsten 2014 Kommunestyret skaffer seg på denne måten 2 bevilgningsmessige viktige beslutningspunkter i fht et eventuelt ønske om å videre forfølge ideen om et nytt kulturhus; 1) I fbm budsjettregulering vurdere bevilgning av midler til gjennomføring av forprosjekt og 2) I fbm behandling av årsbudsjett 2014 og økonomiplan vurdere investering i nytt kulturhus forutsatt statlig medfinansiering. Om kommunestyret ikke skulle finne grunn til å forfølge muligheten for et nytt, samlet kulturhus videre står man fritt til å forfølge muligheter knyttet til Vadsø samfunnshus og Sentrum skole videre (kan gjøre direkte anskaffelser). Det er f eks mulig å se for seg at de fremlagte skisser for kino og ungdomsklubb på Vadsø samfunnshus kan være komplementære med en utvikling av ny teaterscene på Sentrum skole. En slik løsning gir imidlertid ingen nye museumsarealer og dermed heller ingen medfinansiering. Jens R. Betsi Rådmann Side 13 av 54

14 AVGRENSNING AV HAVNEKAPITALEN Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: 200 Arkivsaksnr.: 13/646 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 32/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet i Vadsø innstiller på følgende: 1. Redegjørelse for innhold og avgrensning av havnekapitalen tas til etterretning. 2. Vadsø kommune ved rådmannen søker sammen med Vadsø Havn KF gjennom festekontrakter, avtaler og lignende å få formalisert og beskrevet innholdet i havnekapitalen hva gjelder faste eiendommer i tråd med ovenstående saksutredning. Disse forelegges kommunestyret innen utgangen av juni Vadsø Havn KF bes i tråd med vedtekter for Vadsø Havn 10 om å legge ovenstående forståelse av havneformål og havnekapital til grunn for sin videre innretning. Formannskapets behandling den sak 32/13: Venstre v/repr. Carina B. Abrahamsen la frem følgende forslag: 1. Kommunestyret vil avvente behandlingen i denne sak inntil forslag til ny havneplan foreligger til behandling. Det forventes at planen fremmes til kommunestyret i juni Kommunestyret forventer at det i forslaget til ny havneplan er utredet og kommer forslag på hva som skal ligge i havnekapitalen av havneobjekter og arealer som kaier, moloer, industriarealer mv. med sikte på videre utvikling for Vadsø kommune. Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak og fremmet forslag fra Venstre. Administrasjonens forslag til vedtak ble vedtatt med 6 stemmer. 1 stemte på Venstres Side 14 av 54

15 Sak 13/13 forslag. Formannskapets vedtak den sak 32/13: Formannskapet i Vadsø innstiller på følgende: 1. Redegjørelse for innhold og avgrensning av havnekapitalen tas til etterretning. 2. Vadsø kommune ved rådmannen søker sammen med Vadsø Havn KF gjennom festekontrakter, avtaler og lignende å få formalisert og beskrevet innholdet i havnekapitalen hva gjelder faste eiendommer i tråd med ovenstående saksutredning. Disse forelegges kommunestyret innen utgangen av juni Vadsø Havn KF bes i tråd med vedtekter for Vadsø Havn 10 om å legge ovenstående forståelse av havneformål og havnekapital til grunn for sin videre innretning. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok under behandling av referatsaker følgende: Vedtak: Kommunestyret ber administrasjonen legge frem en sak om avgrensing av hva som inngår i havnekapitalen. Vurdering: Bakgrunnen for kommunestyrets bestilling om en redegjørelse er å finne i en tilsynelatende uklarhet i hva som inngår i havnekapitalen/-kassen samt ansvaret for forvaltningen av denne. Det redegjøres derfor innledningsvis om lovgrunnlaget. Lovgrunnlaget, vedtekter Lovgrunnlaget for forvaltningen av havnekapitalen er å finne i Lov om havner og farvann av Lovens kap 7 regulerer havnevirksomheten hvorav omhandler havnekapitalen: Side 15 av 54

16 Sak 13/ Havnekapitalen i kommunale havner Til havnekapitalen hører a) formuesmassen som hører til havnekassen når denne loven trer i kraft, b) inntekter fra tjenester og ytelser knyttet til havnedrift og anløpsavgift, c) verdier som trer i stedet for verdier som omfattes av bokstav a eller b og d) inntekter og avkastning for øvrig fra verdier som nevnt i bokstav a, b eller c. Havnekapitalen skal holdes regnskapsmessig atskilt fra kommunens øvrige midler. For havnevirksomhet som ikke er omfattet av 1-2 i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) eller av særlige regnskapsregler fastsatt i eller i medhold av lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) eller annen lovgivning, skal det utarbeides resultatregnskap og årsberetning etter reglene i regnskapsloven, med mindre det i forskrift fastsatt av departementet er gjort unntak fra dette kravet. Havnekapitalen kan benyttes til investering i foretak som nevnt i 45 annet ledd. Eierandel ervervet ved slik investering, og avkastningen av denne, inngår i havnekapitalen. 48. Forvaltning av havnekapitalen Havnekapitalen kan ikke nyttes til andre formål enn havnevirksomhet, herunder drift, vedlikehold, utbedring, utbygging og utvikling, samt utøvelse av offentlig myndighet etter bestemmelser i eller i medhold av loven her og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområder. Av årsresultatet kan det foretas avsetning til fremtidig utviklingstiltak og investeringer i havnevirksomhet. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette hva havnekapitalen kan benyttes til. Departementet kan prøve lovligheten av en kommunes vedtak eller annen disposisjon over havnekapitalen. Dersom et vedtak eller annen disposisjon over havnekapitalen anses ulovlig, kan departementet iverksette forvaltningstiltak overfor kommunen. Departementet kan i særlige tilfeller og på nærmere vilkår gi tillatelse til at midler som hører til havnekapitalen, blir investert i prosjekter eller virksomhet med andre formål enn de som er nevnt i første ledd. Slik investering og avkastningen av denne inngår i havnekapitalen, med mindre departementet ved vedtak fastsetter noe annet. Kommunestyret vedtok nye vedtekter for Vadsø Havn. Vedtaket ble fattet av formannskapet i tråd med gjeldende delegasjonsreglement og kommunelovens 13 sfa tidsmessige utfordringer. I vedtektene er det særlig 14:16 som regulerer havnekapitalen og havnekassens forvaltning: 14 Havnekapitalen. Havnens midler skal holdes adskilt i egen havnekasse, og kan bare brukes til havneformål. Eiendommer og innretninger anskaffet for havnekassens midler inngår i havnekapitalen, Jfr LOV nr 19: Lov om havner og farvann kpt Anløpsavgift og vederlag m. v. Havnen innkrever anløpsavgift og vederlag mv etter LOV nr 19: Lov om havner og farvann og forskrifter gitt i medhold av denne loven. Det kommunale havneavgiftsregulativet fastsettes av havnestyret og gjelder for det enkelte budsjettåret. I samsvar med vanlige formuerettslige regler kan havnestyret innkreve vederlag for tjenester og for bruk av særlige havneinnretninger i havnedistriktet, som ikke dekkes gjennom de kommunale havneavgiftene. Havnestyret kan også vedta at det skal oppkreves vederlag for opplag av fartøy. Side 16 av 54

17 Sak 13/13 Anløpsavgift og vederlag mv skal sammen med havnekassens øvrige inntekter innbringe det som er nødvendig for at Vadsø Havn K/F kan dekke sine betalingsforpliktelser, så som utgifter til administrasjon, drift, vedlikehold og utbygging, samt i rimelig utstrekning opparbeiding av fonds til dekning av fremtidige investeringer. 16 Havnekassens forvaltning. Det påligger Vadsø havnestyre å sørge for at Vadsø Havn K/F drives mest mulig kostnadseffektivt. Innenfor de økonomiske rammene og økonomiplanen Vadsø bystyre har fastlagt, avgjør havnestyret hvordan havnekassens midler skal forvaltes, og treffer beslutning om plassering av midler, samt bortleie og bortfeste av havnens eiendommer og innretninger. I den utstrekning det er forenlig med økonomiplanen og de økonomiske rammene Vadsø bystyre har fastlagt, kan havnestyret treffe beslutning om anskaffelser og om avhendelse av havnens eiendommer og innretninger. Havnestyret kan treffe bestemmelse om overføring av bevilgede midler fra et regnskapsår til det neste, og kan disponere fondsmidler innenfor de rammer som eventuelt angis ved fondsavsetningen. Havne- og farvannsloven 9 identifiserer kommunens forvaltningsansvar og myndighet i havnen. Denne myndigheten er i vedtektenes 10 for Vadsø Havn delegert havnestyret: 10 Havnestyrets oppgaver og myndighet. Vadsø havnestyre har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder havnen og dens virksomhet. Havnestyret påser at virksomheten drives i samsvar med havnens formål, vedtekt, økonomiplan og budsjett, samt vedtak og retningslinjer fastsatt av Vadsø bystyre. Under utøvelsen av sin virksomhet har havnestyret all den myndighet som tilligger Vadsø kommune etter Lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann. Havnestyret har det kommunale ansvaret for planlegging, utbygging og drift av Vadsø kommunes kaianlegg og havneinnretninger. Havnestyret skal føre tilsyn med at kaianlegg, andre anlegg, innretninger og arealer innen havnedistriktet er i forsvarlig stand, og at ferdselen innen havnedistriktet på sjø og land ikke unødig hindres eller vanskeliggjøres. Havnestyret skal føre tilsyn med havneadministrasjonen, og har overfor denne instruksjons- og omgjøringsmyndighet. Havnestyret har ansvaret for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg, og skal sørge for at saker som skal behandles i Vadsø bystyre er tilstrekkelig forberedt, og at bystyrets vedtak iverksettes. Havnestyret avgir uttalelse eller innstilling i saker som kan ha betydning for drift og forvaltning av Vadsø Havn K/F, og ellers i saker som kan ha drifts- eller samferdselsmessig betydning for havnevirksomheten i Vadsø kommune når slike saker behandles av Vadsø kommunes øvrige organer. Beslutningen om avhendelse av eiendeler og innretninger tillegges Vadsø bystyre. Havnekapitalen Innledningsvis må det presiseres at det som tidligere het havnekasse (jfr vedtektene 16) nå heter havnekapital. I hht havne- og farvannsloven 47, 1.ledd bokstav a (jfr vedtektenes 14) utgjøres havnekapitalen av den formuesmassen som hørte til havnekassen når loven trådte i kraft På tidspunktet loven trådte i kraft hadde Vadsø kommune (i tråd med den gamle havne- og farvannsloven) regnskapsmessig skilt ut de verdier som tilhørte havnekassen og det synes derfor rimelig kurant å identifisere innholdet i havnekapitalen på dette grunnlaget. Side 17 av 54

18 Sak 13/13 Følgende balanseposter inngikk i havnas regnskap pr : De aktuelle anleggsmidler som inngår i havnekapitalen er i uthevet skrift. Det fremgår klart at dette handler om svært havnespesifikke anleggsmidler som kaier, moloer, kaitraktor, losbåt, terminalbygg og lignende. Det oppfattes ikke å være noen uklarheter mht råderett over disse anleggsmidlene. Det fremgår klart av ovenstående at ingen grunneiendommer er innlemmet i havneregnskapet på tidspunktet (og heller ikke ved senere regnskapsdatoer). Faste, havnenære eiendommer Når det gjelder faste eiendommer må det likevel legges til grunn at situasjonen kan være noe uoversiktlig. Ved kommunaliseringen av havnene i 1985 ble ikke nødvendigvis konkret tatt stilling til hvorvidt eiendommer skulle tilordnes havnekassen eller kommunekassen. Slikt sett er det ikke sikkert at havnekassen representerer de riktige forutsetninger for innordning i hhv havnekasse eller kommunekasse. Av samme grunn er det heller ikke sikkert at hjemmelsforholdene representerer de riktige forutsetninger. Det må gjerne gjøres en bredere vurdering med utgangspunkt i hva som var avtalt eller forutsatt mellom havna og kommunen ved kommunaliseringen i Side 18 av 54

19 Sak 13/13 Eiendommer i Norge er inndelt kommunevis med et vist antall gårder (gårdsnummer/gnr) og underbruk (bruksnummer/bnr). I Vadsø kommune angir gårdsnummer 9 Vadsøøya, gårdsnummer 8 angir området vest for Tollbugata mens gårdsnummer 10 (og oppover) angir områdene øst for Tollbugata. Bruksnummer 2 er alltid Vadsø kommune. Gnr 9, bnr 2 er hovedteigen på Vadsøøya grunnboksført på Vadsø kommune. Kartet under viser hva som inngår i hovedteigen gnr 9, bnr 2 på Vadsøøya pr i dag (grått område). De hvite områdene viser hvilke eiendommer som er fradelt (i form av salg eller bortfeste) og gitt annet bruksnummer for registrering i grunnboka. Det er opprettet andre matrikler (f eks gnr 9, bnr 102 Havneterminalen og gnr 9, bnr 100 passasjeareal i forkant av terminalbygg) med Vadsø kommune som hjemmelshaver. Fig. 1: Matrikulering Vadsøøya. Gnr 9, bnr 2. Gnr 10, bnr 2 er hovedteigen på Ørtangen grunnboksført på Vadsø kommune angitt i grått i kartet nedenfor. Gnr 10, bnr 326 er grunnboksført på Vadsø Havn KF og angitt i kartet som en liten sirkel på det sjønære kaiområdet. På dette bruksnummeret er det også tilknyttet flere tinglyste festeretter (bl annet til Rens og Vask ANS, Kaitomta Vadsø AS m fl). Disse festeavgiftene innkreves av Vadsø kommune og overføres i tråd med kommunestyrets vedtak til Vadsø Havn KF. Side 19 av 54

20 Sak 13/13 Fig. 2: Matrikulering Ørtangen. Gnr 10, bnr 2 Gnr 8, bnr 2 er hovedteigen vest for Tollbugata i Vadsø kommune grunnboksført på Vadsø kommune. I kartet under er den sjønære delen av denne teigen illustrert. Her er det opprettet en rekke festekontrakter bl annet 4 punktfester for bygg i tilknytning til Samvirkekaia. Disse festerettene er tilknyttet bygg eid/disponert av Serviceanlegget for fiskere AL som svarer festeavgift for disse til Vadsø kommune. Fig. 3: Matrikulering Samvirkekaia. Gnr 8, bnr 2 Side 20 av 54

21 Sak 13/13 Gjennomgangen viser at de sjønære arealer er grunnboksført på Vadsø kommune og at bestemte, havnerelaterte eiendommer og festeretter er henført til Vadsø Havn KF eller til de organisasjoner som har bruksinteresse i området (f eks Serviceanlegg for fiskere AL). Det synes derfor som om havnevesenet/vadsø Havn har vært opptatt av å sikre at havnerelaterte grunneiendommer også formelt er tilknyttet havna. I hht forarbeidene til Lov om havner- og farvann (Ot.prop. nr /2008) er det imidlertid ikke sikkert at hjemmelsforholdene representerer de riktige forutsetninger. I en videre vurdering må det tas utgangspunkt i hva som er forutsatt eller avtalt ved kommunaliseringen. Rådmannen finner ingen avtaler eller klart uttrykte forutsetninger om dette. Dette, sammen med det faktum at havna har grunnboksførte eiendommer, er kanskje et uttrykk for at det ikke har vært noen uklarheter mht eiendomsmessige disposisjoner. Det bør likevel gjøres en bredere vurdering hvor det vil være naturlig å ta utgangspunkt i hvordan det aktuelle formuesgode i sin tid ble finansiert. Området rundt dagens havneterminal er utbygd/opparbeidet i flere omganger. Forholdene rundt dette er ikke enkelt og entydig å finne ut av. Oppføring av ny havneterminal med betongkai ble gjort på siste halvdel av 1970-tallet noenlunde samtidig med opparbeidelse av Industriutleiebygget. Eiendommene gnr 9, bnr 100 og gnr 9, bnr 102 fradelt fra gnr 9, bnr 2. Gnr 9, bnr 102 er på tot m2 og utgjør grunnen terminalbygget er oppført på (se nedenstående bilde). Gnr 9, bnr 100 er på tot 525 m2 (3 x 175 m) og synes å utgjøre det arealet hvor kaifoten har landfeste (merket gult på nedenstående bilde). Hjemmelshaver til begge eiendommene er Vadsø kommune og det er ikke tinglyst noen festeretter på disse. Det er imidlertid inngått festekontrakt for gnr 9, bnr 102 hvor fester er oppgitt å være Vadsø Havnestyre. Det faktureres også festeavgift for gnr 9, bnr 100 fra Vadsø kommune til Vadsø Havn KF. Fig. 4: Topografisk bilde med eiendomsgrenser havneterminal Bildet viser at eiendommen gnr 9, bnr 100 omhandler arealet hvor kaifoten er innfestet dog ikke i hele kaiens lengde. Årsaken til dette er i hht muntlige kilder at den østlige Side 21 av 54

22 delen (den delen som omfattes av gnr 9, bnr 100) ble bygd som en trafikkai mens den vestlige delen (dvs kaidelen vest for gnr 9, bnr 100) ble bygd som en industrikai. Dette skillet hadde angivelig også finansielle ulikheter i det havnevesenet ble oppgitt til å medvirke til kun finansieringen av trafikkaia. Denne oppfatningen synes å sammenfalle godt med de faktiske eiendomsmessige forhold. Sak 13/13 Utfylling av sjete/område vest for terminal-/industriområde og øst for mellager skjedde gjennom tilførsel av muddermasser ved mudring av havna på midten av 2000-tallet. Fyllingsskjerm, duk etc samt selve mudringen er oppfattet i sin helhet til å være finansiert av Kystverket. Kystverket har i etterkant av dette overført hele det utfylte området til Vadsø kommune. Vadsø kommune har i årene deretter lagt duk og besørget oppfylling av området etter at Kystverket hadde avsluttet sitt arbeide. Området på Ørtangen har en historie langt tilbake i tid. Det er vanskelig å fastslå opprinnelsen og omfang til gnr 10, bnr 326 (hjemmelshaver Vadsø Havn). I utgangspunktet skulle man tru at denne eiendommen ble fradelt gnr 10, bnr 2 på et eller annet tidspunkt men dette har ikke vært mulig å finne ut av så langt. Det synes som om gnr 10, bnr 326 er en gammel matrikkel hvor det med årene er fradelt en rekke eiendommer. Det fremgår av historiebeskrivelser (Havnevæsenets historie, 1914) at den aktuelle delen av Ørtangen (ca m2 hvorav dampskipskaia skulle utgå) ble opparbeidet ved mudringen av havna frem til ca 1910 og at byens havnekasse bekostet plankeskjerm (fyllingsskjerm). Det finnes intet opprinnelig målebrev for eiendommen gnr 10, bnr 326 men arealberegninger kan tyde på at eiendommens opprinnelige størrelse kunne ha vært i størrelsesorden ca m2. Det gir indikasjoner på at eiendommen tilsvarer det nyvunne landareal etter mudringen frem til Havnevesenets medfinansiering forklarer dermed også det faktum at eiendommen opprinnelig er grunnboksført på Vadsø Havn KF. Vadsø Havn KF oppfattes også å ha hatt et finansielt ansvar for senere utbedringer av kaianlegg i dette området. Området rundt Samvirkekaia er i dag en ren fiskerikai. Disposisjonsrett og bruksforhold synes godt avklart gjennom etablerte festekontrakter samt bilateral avtale mellom Vadsø kommune og Serviceanlegg for fiskere AL. Vadsø Havn KF har imidlertid i senere år gjort investeringer i området i form av dekningsvern, molo, liggekaier/utriggere med mer uten at det ligger noen grunnboksmessige innordninger av dette. Området anses likevel som relativt godt avklart bl annet sfa mangel på bakarealer som kan tenkes å ha annen kommunal anvendelse enn de rene havneformål. Behandling i politiske utvalg, styrer Eiendomsforhold og råderett i de aktuelle områder har også tidligere vært politisk aktualisert. Kommunestyret behandlet i sak 60/05 ( ) salg av havnebygg og agnforsyning. Bakgrunnen var en ønske fra private interesser om kjøp av det gamle terminalbygget til utvikling av leiligheter. Vadsø Havn KF oppfattet eiendoms- og disposisjonsrett til eiendommene og hadde gjort vedtak om salg. Dette ble senere utfordret av administrasjon og kommunestyret godkjente senere dette salget. Side 22 av 54

23 Sak 13/13 Havnestyret har senere i sak 27/05 anmodet kommunestyret om en presisering av hvilke eiendommer, bygninger, kaier og øvrige eiendeler som inngår i foretakets eie. Havnestyret har videre i samme sak bedt havnesjef om å frembringe slik oversikt for havnestyret. Noen slik oversikt er ikke kjent for rådmannen pr i dag. Kommunestyret har imidlertid i sak 94/06 ( ) vedtatt overføring av innkrevde festeavgifter (for eiendommen gnr 10, bnr 326) til Vadsø Havn KF med bakgrunn i havnas opprinnelige eierskap til eiendommen. Formannskapet hadde i sak 20/10 ( ) utkast til nye vedtekter for Vadsø Havn KF til behandling. I hht kommuneloven 13 og gjeldende delegasjonsreglement for Vadsø kommune vedtok formannskapet nye vedtekter for Vadsø Havn KF. Under behandlingen ble det fremmet noen endringsforslag bl a til 10 hvor det ble besluttet at myndigheten til å avhende eiendeler og innretninger tillegges kommunestyret. Kommunestyret behandlet i sak 15/12 ( ) sak om avhendelse av industriarealer til Kirkenes Ferdigbetong AS på Vadsøøya. Kommunestyret vedtok å legge til rette for industriell utvikling i det aktuelle området (deler av gnr 9, bnr 2) og ga formannskapet fullmakt til å inngå endelig avtale om dette. Formannskapet, basert på avholdte forhandlinger, vedtok i sak 48/12 ( ) i hht kommuneloven 13 og gjeldende delegasjonsreglement for Vadsø kommune å åpne opp for en tiltredelse av et samlet areal på ca 8 daa avgrenset mot sjø samt at det aktuelle arealet kunne kjøpes betinget kommunal forkjøpsrett. Formannskapet vedtok deretter i sak 60/12 ( ) avtale om avståelse og overtakelse av arealer i Vadsø kommune med Kirkenes Ferdigbetong AS. Denne avtalen definerer også endelig det aktuelle arealets størrelse og innretning. Bl annet er arealet begrenset mot sjø ved at en parsell på 5 meter mot sjøkant er opprettholdt i Vadsø kommunes eie. Det oppfattes at Vadsø Havn KF gjennom sak 05/2012 (skriftlig saksbehandling ) hevder eiendomsrett til deler av gnr 9, bnr 2 (området for etablering av ny betongstasjon) med bakgrunn i at opparbeiding av området delvis er finansiert med havnas midler (i 2011), at området benyttes til havneformål (mæreproduksjon, betongproduksjon) og at brorparten av arealet består av utfylling til sjø finansiert av Kystverket. Videre har havnestyret i samme sak uttalt seg om salg av sjønære industriarealer generelt og salg av industriareal til Kirkenes Ferdigbetong AS spesielt. Forskrift om fjernmøter og skriftlig saksbehandling (nr 4035 av 1993) regulerer slik skriftlig saksbehandling. I hht forskriftens 4 må havnestyrets vedtak i sak 05/2012 åpenbart kjennes ugyldig siden samtlige medlemmer ikke har gitt sin tilslutning til det fremlagte forslag til vedtak. Ytterligere har kommunestyret i sak 90/12 ( ) på anmoding fra Vadsø Havn KF overdratt gnr 9, bnr 98 (kommunens andel av Industriutleiebygget) til Vadsø Havn KF i tråd med god kommunal regnskapsskikk. Bakgrunnen for anmodingen er å finne i havnas behov for mer lagerkapasitet. Side 23 av 54

24 Sak 13/13 Oppsummering Ovenstående gjennomgang viser etter rådmannens syn følgende; 1. Havneregnskapet viser hva som inngår i havnekapitalen. Det oppfattes ingen uklarheter eller uenigheter knyttet til løsøre, inventar etc. Havneregnskapet identifiserer isolert sett ikke noe eierskap til faste grunneiendommer for Vadsø Havn KF. 2. Gjennomgang av grunnbok/eiendomsforhold mm identifiserer eierskap til fast grunneiendom for Vadsø Havn KF (gnr 10, bnr 326) som behøves nærmere spesifisert. Gjennomgang identifiserer også rettigheter til fast eiendom (festeretter) for Vadsø Havn KF (gnr 9, bnr 100 samt gnr 9, bnr 102). Gjennomgang indikerer også områder hvor rettigheter til fast eiendom bør defineres nærmere (gnr 8, bnr 2). Rettigheter til fast eiendom i disse områdene underbygges av havnekassens finansielle medvirkning i ulike sammenhenger. 3. En bredere gjennomgang av bakenforliggende forhold indikerer at havna ikke har finansielt medvirket til opparbeidelse av bestemte sjønære arealer (fylling Vadsøøya) og installasjoner (industrikai) men at det synes rimelig at de deler av dette arealet som kan berøre havnas formål (f eks areal for innfesting av kaifot) også tillegges havnekassen. 4. Myndighet til å avhende eiendommer, uavhengig om de er grunnboksført på Vadsø Havn KF, er uomtvistelig tillagt kommunestyret. Det synes etablert en felles og rimelig oppfatning om hvordan eiendommer og arealer ev skal overdras mellom partene. 5. Det er tilkjennegitt en tilsynelatende uenighet om eiendoms-/disposisjonsrett til deler av gnr 2, bnr 9 på Vadsøøya (område identisk med det som er tildelt Kirkenes Ferdigbetong AS). Deler av havnestyret mener at havnestyret har eiendoms-/disposisjonsrett til dette arealet som følge av at; a. Området er delvis opparbeidet gjennom bruk av havnas midler og at dette i hht Lov om havner og farvann gir eiendoms-/disposisjonsrett over området b. Området har vært- og er benyttet til havneformål som mæreproduksjon og betongproduksjon c. Brorparten av området består av utfylling til sjø finansiert av Kystverket Rådmannen finner dermed behov for å ytterligere utrede pkt 5 a-c. Side 24 av 54

25 Sak 13/13 Vadsø Havn KF hevder bruk av havnas midler for delvis opparbeidelse av det aktuelle området (pkt 5 a over) i Rådmannen har gjennomgått havnas budsjett for 2011 slik det ble godkjent av kommunestyret Rådmannen finner ingen disposisjoner i det godkjente budsjettet som skulle tilsi at havna, for havnas egne midler, ønsket å utbedre/oppgradere eiendommen gnr 9, bnr 2 til havneformål. Av fremlagt årsregnskap for 2011 (kommunestyret ) fremgår det heller ingen informasjon om slik oppgradering. Det fremgår at Vadsø Havn KF har brukt ca kr ,- på eiendomsutvikling. I detalj beskrives dette til å omfatte vedlikehold havnebåt, kjøp av tjenester fra andre og vedlikehold friarealer og lignende. I den grad Vadsø Havn KF i 2011 har benyttet egne midler til å oppgradere et regulert industriareal tilhørende Vadsø kommune synes ikke dette gjort kjent for kommunestyret verken i forkant (ved godkjennelse av budsjett) eller i etterkant (ved godkjennelse av årsregnskap). Det synes svært urimelig at havna på eget initiativ og uten forankring i kommunestyret kan anvende havnas midler til å erverve seg eiendomsrettigheter jfr også vedtekter for Vadsø Havn KF 16 om forvaltning av havnekassen i tråd med kommunestyrets vedtak. Av lovforarbeidene (Ot.prop. nr s.183) fremgår det at havnekapitalen kun kan benyttes til havnevirksomhet, herunder drift, vedlikehold, utbedring, utbrygging og utvikling. Det er dermed utgifter som kan knyttes til selve havnen og havneanlegg som kan dekkes med havnekapital en. Inn under begrepet vedlikehold og utbedring faller løpende vedlikeholdsoppgaver og utbedring av skader om mangler på de arealer, kaier, anlegg, infrastruktur, bygninger og løsøre som tilhører havnekapitalen eller som havnen disponerer og på et avtalerettslig grunnlag er forpliktet til å vedlikeholde. Det følger videre av lovforarbeidene at havnekapitalen ikke kan brukes til utbedring av arealer mv som hører til kommunekassen eller andre, og som havna ikke bruker i sin virksomhet som havn. Av dette forstås at havna ikke har anledning til å bruke havnas midler til delvis opparbeiding av eiendommer som ikke inngår i havnekapitalen eller det finnes et avtalerettslig grunnlag for havna å disponere. Dette synes også rimelig all den tid det ville vært urimelig om Vadsø Havn KF kunne opparbeide seg grunneierrettigheter på denne måten. Vadsø Havn KF synes å mene at mæreproduksjon og betongsproduksjon er havneformål (pkt 5 b over) med bakgrunn i den kostnadsmessige fordelen en sjønær lokalisering tilsier. Lovforarbeidene (s. 183) har en utdyping av hva som må forstås som havneformål i anledning bruk av havnekapitalen. Dette er utgifter som kan knyttes til selve havnen og havneanlegg, eller tjenestene som naturlig ytes i eller i tilknytning til havnen som omlastingsterminal innen gods og persontransport. Også kostnader som naturlig relaterer seg til havnens drift eller utbedring f eks knyttet til innseilingen til havn eller kostnader i forbindelse med havnebassenget kan dekkes av havnekapitalen (og er dermed å anse som havneformål). Formål som kan ha kostnadsmessige fordeler ved sjønær lokalisering kan ikke automatisk betraktes som havneformål. Betongproduksjonen har f eks inntil nylig funnet sted på en annen lokasjon forholdsvis langt fra havna. Det at de lokaliserer seg på et annet og mer sjønært sted tilsier ikke at betongproduksjon med ett blir havneformål av den grunn. Skulle man følge havnas logikk i denne sammenheng skulle mao havnekapitalen kunne Side 25 av 54

26 Sak 13/13 anvendes til investeringer i f eks betongproduksjon. Dette er åpenbart ikke riktig. Det er nok mer korrekt å anta at havnas formål som godsterminal spiller en viktig rolle for ulike aktører og at disse av den grunn kan ha ønsker om lokalisering nært havna. Følgende bilde viser det aktuelle området: Fig.5: Avgrensning areal til Kirkenes Ferdigbetong AS Bildet viser at ca 35% av det aktuelle området består av utfylling. En utfylling som er bekostet av Kystverket og Vadsø kommune. Kystverket forestod alle kostnader forbundet med fyllingsskjerm, duk og innfylling av mudringsmasser. Etter ferdigstilt mudring ble det nyvunne arealet overført Vadsø kommune. Vadsø kommune la ned duk over mudringsmasser og foretok oppfylling av området til anvendbar tilstand. Vadsø Havn KF har ikke bidratt i dette arbeidet verken finansielt eller på andre måter. Kystverkets finansielle medvirkning kan ikke på noen måte hevdes å gi havna eiendomsmessige rettigheter i området (pkt 5 c over). Det synes videre som havna videre mener at det at arealet er sjønært automatisk gir havna rettigheter til området. Det er ikke korrekt. Forutsetningene for at et område skal forstås å inngå i havnekapitalen er forsøkt redegjort for over. Sjønærhet er ikke en slik forutsetning. Det gjøres også oppmerksom på at området er fradelt slik at en parsell på 5 m fra dagens sjøgrense (jfr fig 5 over) fortsatt er i kommunens eie. Dette sikrer muligheter for at Vadsø Havn KF kan oppnå eierskap til dette arealet dersom det er viktig for havnas formål (til f eks innfesting av kaifot for ev videre forlengelse av betongkai). Side 26 av 54

27 Sak 13/13 Videre henvises det også til gjeldende reguleringsplan for området ( ). Dette viser følgende arealmessige disposisjon: Fig. 6: Reguleringsplan aktuelt område gnr 9, bnr 2 Det aktuelle området som er avsatt til Kirkenes Ferdigbetong AS er avsatt til byggeformål og klart avgrenset mot off trafikkområde (f eks havneformål). Det er ikke registrert noen ønsker fra havna mht endring av disse formålsangivelsene. Rådmannen finner derfor intet grunnlag for å kunne innrømme Vadsø Havn KF noen eiendoms- eller disposisjonsrett over det aktuelle arealet av gnr 9, bnr 2 på Vadsøøya. Saksutredningen er forelagt Vadsø Havn KF til uttalelse i tråd med vedtekter for Vadsø Havn 10. En eventuell uttalelse fra Vadsø Havn KF vil bli vedlagt saken så snart den foreligger. Jens R. Betsi Rådmann Side 27 av 54

28 SANDMO A/S GOLFBANE - OMPRIORITERING AV MIDLER Saksbehandler: Arne Lindbach Arkivkode: D11 Arkivsaksnr.: 12/516 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Av de som ble vedtatt til ridehall/stall for inneværende år omprioriteres til vann og avløp på Sandmo A/S golfbane. Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts behandling den sak 4/13: Arne Linbach informerer ang. status i saken. Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts vedtak den sak 4/13: Av de som ble vedtatt til ridehall/stall for inneværende år omprioriteres til vann og avløp på Sandmo A/S golfbane. Formannskapets behandling den sak 38/13: Votering: Hovedutvalgets (KUO) innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 38/13: Av de som ble vedtatt til ridehall/stall for inneværende år omprioriteres til vann og avløp på Sandmo A/S golfbane. Side 28 av 54

29 Sak 14/13 Vedlegg: Bakgrunn: Sandmo A/S Golfbane ønsker å igangsette arbeidet med vann og avløp på golfbanen og anmoder om at kommunen forskutterer for planlagt tiltak i Vurdering: Kommunestyret vedtok i møte , sak 97/12, kommuneplan for idrett og friluftsliv. I denne er Sandmo A/S golfbane prioritert med i kommunal andel i Disse midlene skal gå til utbygging av vann og avløp på golfbanen. Egenandelen er satt til Sandmo A/S har i brev anmodet kommunen om å forskuttere dette slik at dette arbeidet kan igangsettes inneværende år. Vann og avløp er ikke spillemiddelberettiget og det er dermed ikke behov for fylkeskommunal forhåndsgodkjenning av anlegget. Vadsø hestesportsklubb ble i samme møte prioritert med i kommunal andel til sine anlegg. Det ble søkt om spillemidler til ridebane, ridehall og stalldel. Fylkeskommunen har i brev av 8. mars opplyst at søknad om spillemidler til anlegg : Ridehall Vadsø hestesportsklubb og : Stall i ridehall Vadsø hestesportsklubb ikke godkjennes. Dette grunnet manglende dokumentasjon som viser at prosjektene er fullfinansiert. I samme brev opplyses det at søker har trukket sin søknad til disse anleggene. Søknad til anlegg : Ridebane Vadsø hestesportsklubb godkjennes av fylkeskommunen. I vedtaket fra kommunestyrets møte presiseres følgende: Kommunen vil under ingen omstendigheter øke sin andel på 3,5 mill. og det forutsettes at det nødvendige tilsagn om spillemidler er på plass før oppstart. Ut fra dette er det klart at anlegg og ikke kan benytte de prioriterte kommunale midlene i Ettersom Sandmo A/S er klare til å sette i gang med det nødvendige arbeidet på sitt anlegg, og har anmodet om en forskuttering, ansees det som hensiktsmessig å omprioritere deler av midlene som er tildelt hestesportsklubben for Dette medfører Side 29 av 54

30 Sak 14/13 at av de kan benyttes i inneværende år til vann og avløp og at man kan fjerne Sandmo A/S fra prioriteringene i Jens R. Betsi Rådmann Side 30 av 54

31 HØRING - SYKESTUEUTVALGETS RAPPORT Saksbehandler: Fiona Thorvaldsen Arkivkode: G20 &13 Arkivsaksnr.: 13/426 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 31/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret tar sykestueutvalgets rapport til orientering og ber rådmannen følge opp punktene under vurderingen slik at ny avtale om sykestueplasser kan behandles av kommunestyret på et senere tidspunkt. Formannskapets behandling den sak 31/13: Votering: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 31/13: Kommunestyret tar sykestueutvalgets rapport til orientering og ber rådmannen følge opp punktene under vurderingen slik at ny avtale om sykestueplasser kan behandles av kommunestyret på et senere tidspunkt. Vedlegg: Høringsbrev fra KS innkommet 7. mars 2013 Sykestueutvalgets rapport av februar 2013 Bakgrunn: Overordnet samarbeidsutvalg (OSO) for helsetjenesten i Finnmark nedsattet et (KSU) klinisk samarbeidsutvalg sykestuer med følgende mandat: OSO beslutter å nedsette et klinisk samarbeidsutvalg (KSU) som skal avklare avgrensningen mellom kommunale øyeblikkelig-hjelp døgnplasser og nåværende sykestuefunksjoner, som del av det totale helsetjenestetilbudet. Side 31 av 54

32 Sak 15/13 Utredningen skal gi grunnlag for kommunal søknad om godkjenning av øyeblikkelighjelp plasser, og for partenes arbeid med å sikre en langsiktig finansiering av sykestuene i Finnmark. Sistenevnte skal gjøres i en egen avtale mellom kommunene og Helse Finnmark HF (revisjon av dagens sykestueavtale). Kvalitetskrav med bakgrunn i datagrunnlaget fra SKDE-rapport 2/2012, bruk av sykestuer og sykehus i sykestuekommuner i Finnmark, skal blant annet legges til grunn for arbeidet. Rapporten fra KSU sendes sykestuekommunene til høring Utvalget har hatt følgende sammensetning: leder og sekretær for utvalget Erik Langfeldt Nordkapp kommune, lege og prosjektleder Kenneth Johansen Alta kommune, kommuneoverlege Britt Larsen Mehmi Vadsø kommune, indremedisiner og kardiolog Stein Høybjør og indremedisiner Svein A Størdal begge Hammerfest sykehus. Etter at mandatet ble formulert har regjeringen i sitt budsjettforslag for 2013 gått inn for å videreføre sin bidragsfinansiering av sykestueplassene ut over Utvalget har derfor foretatt følgende avgrensning av mandatet: Vi forstår det derfor slik at den grunnleggende usikkerhet som gjorde seg gjeldende gjennom store deler av 2012 om fortsatt sykestuedrift i Finnmark, er tilbakelagt. Utvalget forutsetter at regjeringens beslutning betyr at de tre andre finansieringsinstansene: Helse Nord RHF, Helse Finnmark HF og kommunene, opprettholder sine respektive driftstilskudd til denne delen av totaltjenesten i fylket. Derved er et hovedanliggende i dette utvalgets mandat falt bort, og utvalget har etter interne drøftelser og rådføring med ledelsen i Helse Finnmark, valgt å konsentrere sitt arbeid mer om faglige og organisatoriske sider ved sykestuefunksjonen, samt sikring av kvalitetsutvikling vurdert mot det faglige innholdet i samhandlingsreformen. Vi har vurdert noen av de utfordringer samhandlingsreformen stiller sykestuene overfor mht prioriteringer, kravspesifikasjoner, tjenestekvalitet og typer samhandling, både interkommunalt og mellom nivåene. Rapporten er nå sendt på en høringsrunde til alle kommunene i Finnmark. OSO ber om tilbakemeldinger fra kommunene på rapporten, og samtidig om svar på følgende spørsmål: Hva er kommunens mål for sykestuefunksjonen og hva anser den som realistisk å få til? Hva vurderer den til å være sine største utfordringer mtp måloppnåelse? Hva er kommunens mål og forventninger til samarbeid interkommunalt og med spesialisttjenesten? Hva har den enkelte kommune selv å tilby innenfor ulike typer samhandling? Høringsfristen er satt til 20. april Vurdering: Sykestueutvalgets rapport gir en grundig redegjørelse for sykestuemodellen og dagens bruk av plasser. Rapporten gir en god oversikt over hvordan den videre faglige utviklingen av sykestuefunksjonen kan skje, med en rekke konkrete anbefalinger. Rapporten gir videre gode anbefalinger for prioritering av pasienter og bruk av sykestuene. Side 32 av 54

33 Sak 15/13 Rapporten peker på at sykestuekommunene har foregrepet samhandlingsreformen ved å ta på seg mer-ansvar og kostnader knyttet til drift av sykestueplasser og kommunale korttidsplasser. I forbindelse med reformen er kommunene pålagt å etablere øyeblikkelighjelp døgnfunksjon. Kravene innebærer døgnplasser i en mindre utstrekning enn sykestuekommunene allerede har lang historie for å praktisere. Utvalget slår fast at i Finnmark kan ikke disse to funksjonene sykestuevirksomhet og kommunale øyeblikkelig-hjelp plasser, ses atskilt fra hverandre. De konstaterer også at de aller fleste kommunene i Finnmark, på grunn av rammevilkårene, har behov for tilgang på institusjonsplass med flere funksjoner enn en øyeblikkelig-hjelp døgnplass. Det konkluderes derfor med at løsningen for Finnmark vil være sykestuemodellen hvor innfasingen av øyeblikkelig-hjelp plassene gjøres innenfor sykestuenes etablerte rammer både faglig og organisatorisk. Utvalget peker på et sentralt spørsmål som er hvordan økonomien i øyeblikkelig-hjelp plassene og sykestueplassene skal tilpasses hverandre. Modellene for utregning, dekningsgrad og beregnet kostnad og bidrag for de ulike plassene er forskjellige. Utvalget anser det som viktig at økonomien knyttet til disse forholdene avklares og er forutsigbar for alle parter. Utvalget anbefaler også at samarbeidsprosjektet som er igangsatt mellom Helse Nord RHF og Alta kommune, tar for seg hvordan forholdet sykestueplasser/kommunale øyeblikkelig-hjelp plasser skal håndteres for Alta kommunes vedkommende. Rådmannen slutter seg til de faglige anbefalingene i rapporten som gir et godt grunnlag for å videreutvikle sykestuefunksjonene i fylket. Det er imidlertid flere forutsetninger som må på plass for at denne videreutviklingen skal kunne skje. For det første er det en forutsetning at man legger til grunn at sykestuevirksomhet og kommunale øyeblikkelig-hjelp plasser ses som en helhet. For det andre må det også legges til grunn at minimum antall sykestueplasser (inkl. ø- hjelp plasser) er i samme størrelsesorden som i dag for Vadsø kommune gitt det omfang av tjenester og tilbud som ytes i dag. Hvis tjenestetilbudet økes, eller det inngås samarbeid med andre kommuner om tjenester vil det være behov for å vurdere antall plasser på nytt. Vadsø kommunes plan for helse-, rehabilitering- og omsorg sier noe om dette basert på utviklingen av et fremtidig lokal/distriktsmedisinsk senter. For det tredje er det avgjørende at det skjer en rask avklaring mht forhold knyttet til ulike finansieringsmodeller for kommunale øyeblikkelig-hjelp plasser og eksisterende sykestueplasser. Rådmannen konstaterer at Helse- og omsorgsdepartementet på side 107 i prop 1 S omtaler videre finansiering av sykestueplasser på følgende måte: Forsøksordningen med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark har pågått fra 2009 til Det er fortsatt behov for faglig utvikling av sykestuetjenestene og videreutvikling av samarbeidsmodellen. Departementet er kjent med at det er nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra KS og Helse Finnmark HF om sykestuene i Finnmark. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 8,6 mill. kroner i Kravene til registrering og rapportering av pasientbehandlingen til Norsk pasientregister videreføres i Tilskuddet Side 33 av 54

34 Sak 15/13 videreføres etter Det er behov for desentraliserte spesialisthelsetjenester ved sykestuene i Finnmark. Gitt konklusjonene i utvalgets rapport og formuleringene i statsbudsjettet vil det nå være naturlig at de reviderte utkastene til sykestueavtaler (samarbeidsavtale nr. 4) gjennomgås, også med sikte på at de skal omfatte øyeblikkelig-hjelp plasser. Det forutsettes at OSO og KS Finnmark raskt tar initiativ til den nødvendige avklaringen mht forskjeller på finansiering av kommunale øyeblikkelig-hjelp plasser og sykestueplasser. Samarbeidsavtale nr 4 er ikke vedtatt av Vadsø kommune, i påvente av avklaring mht videre finansiering av sykestueplasser. Helse Finnmark har ennå ikke skrevet under de oversendte kommunespesifikke avtalene knyttet til ulike tilbud som gis ved Vadsø helsesenter; så som dialyse, cytostatika, hud/lysbehandling med mer. Rådmannen forutsetter at disse avtalene blir undertegnet før Vadsø kommune vedtar samarbeidsavtale nr 4 om sykestueplasser. OSO ber om også om kommunens svar på følgende spørsmål: 1. Hva er kommunens mål for sykestuefunksjonen og hva anser den som realistisk å få til? 2. Hva vurderer den til å være sine største utfordringer mtp måloppnåelse? 3. Hva er kommunens mål og forventninger til samarbeid interkommunalt og med spesialisttjenesten? 4. Hva har den enkelte kommune selv å tilby innenfor ulike typer samhandling? Vadsø kommune har hatt en representant med i utvalget, og de synspunkter som fremkommer i rapporten er dekkende for vårt syn på de ovennevnte spørsmålene. Oppsummeringsvis slik: 1. Sykestua skal gi kvalitetssikret og forsvarlig behandling/rehabilitering til enhver tid for alle som er innlagt. Realistisk å få til vil være følgende: Utredninger av enkelte diagnoser via for eksempel telematikk. Behandling av enkelte diagnoser som ellers ville blitt sendt til sykehus. Observasjoner i påvente av innleggelser. Lindrende behandling/smertebehandling. Rehabilitering etter operasjoner og etter slag. 2. De største utfordringene er knyttet til kompetanse, utstyr, samarbeid på tvers av enhetene/ profesjonene, felles rutiner og mål samt utfordringer knyttet til stor utskiftning av fagpersonell. 3. Vadsø kommune ønsker et utvidet avtalebasert samarbeid med Helse Finnmark om eksisterende og nye tilbud, og tilsvarende i forhold til omkringliggende kommuner. 4. Vadsø kommune har et godt fungerende sykestuetilbud i dag, og tilbyr flere ulike tjenester. Disse er det ønskelig å utvide og utvikle, og vi ser for oss at kommunen vil kunne fungere som en hospiteringsenhet for andre sykestuer og sykehus som ønsker å oppleve sykestuefunksjonen i praksis. Vadsø kommune vil også kunne bidra i arbeidet med å skape felles rutiner for håndtering av sykestuepasienter i Side 34 av 54

35 fylket, og tilsvarende i forhold til utvikling av sammenhengende og helhetlige pasientforløp fra et prehospitalt og sykestueperspektiv. Sak 15/13 Jens R. Betsi Rådmann Side 35 av 54

36 NORD-VARANGER KVENFORENING - STØTTE TIL TEATERPROSJEKT Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 13/414 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommunestyre viser til søknad om økonomisk støtte fra Nord-Varanger kvenforening. Søknaden avslås da der innenfor budsjett 2013 ikke er tilgjengelige midler til nevnte formål. Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts behandling den sak 5/13: SV v/repr. Tyra Mannsverk la frem følgende forslag: Saken sendes tilbake til saksbehandler. En søknad med komplett grunnlag ønskes før behandling. Votering: SVs fremlagte forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts vedtak den sak 5/13: Saken sendes tilbake til saksbehandler. En søknad med komplett grunnlag ønskes før behandling. Formannskapets behandling den sak 26/13: Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak og innstilling fra hovedutvalget for kultur, undervisning og opplæring (KUO). Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 26/13: Vadsø kommunestyre viser til søknad om økonomisk støtte fra Nord-Varanger kvenforening. Søknaden avslås da der innenfor budsjett 2013 ikke er tilgjengelige midler til nevnte formål. Side 36 av 54

37 Sak 16/13 Vedlegg: Bakgrunn: Nord-Varanger kvenforening/varenkin kvääniseura søker Vadsø kommune om støtte kr til gjennomføring av kvensk teaterprosjekt høsten Søker ber om konfidensiell behandling av detaljer i prosjektet og søknaden vil av den grunn ikke ble gjengitt i sin helhet. Av søknaden fremgår imidlertid følgende: Side 37 av 54

38 Side 38 av 54 Sak 16/13

39 Side 39 av 54 Sak 16/13