DELING ETTER JORDLOVEN AV DRIFTSENHETEN BÆRLI GNR. 141 BNR. 90 OG SJØENDEN 148 BNR. 50 PÅ LUNDERSÆTER

Transkript

1 Vår dato: Vår ref.: PRU / 16/2528 / GBR - 141/90, GBR - 148/50, K2 - Deres dato: L33 Deres ref.: Teknisk forvaltning Advokat Jan Erik Myrvold Postboks KONGSVINGER DELEGERT SAK Vedtaksdato: BEHANDLET I Utvalg Saksnr Planutvalget 486/16 Saksansv.: Per Rudi Arkiv: GBR - 141/90, GBR - 148/50, K2 - L33 Arkivsaknr.: 16/2528 DELING ETTER JORDLOVEN AV DRIFTSENHETEN BÆRLI GNR. 141 BNR. 90 OG SJØENDEN 148 BNR. 50 PÅ LUNDERSÆTER Søker: Advokat Jan Erik Myrvold, Postboks 207, 2202 Kongsvinger Dokumentliste: Dok.dato Tittel Oppkreving av fradelinggebyr Søknad om deling - gnr. 141 bnr. 90 og gnr. 148 bnr. 50, begge i Kongsvinger Svar på spørsmål om to landbrukseiendommer utgjør en driftsenhet Gnr 141 bnr 90 og 148 bnr 90 - spørsmål om deling Saksopplysninger: Bakgrunn for søknaden I forkant av søknaden ba advokat Myrvold kommunen ta stilling til spørsmålet om de to småbrukene utgjør en felles driftsenhet i jordlovens forstand (dok. 1). Etter å ha vurdert eiendommene opp mot regelverket svarte landbruksforvaltningen bekreftende på det (dok. 2). Vi gjorde oppmerksom på at partene har rett til å få spørsmålet avgjort av fylkesmannen. Det går innledningsvis frem av delingssøknaden at boets arvinger ikke nødvendigvis er enig i svaret, men kommunens konklusjon blir tatt til etterretning. Utdrag av søknaden Bakgrunnen er skifteoppgjøret etter avdøde Rolf Johansen, som satt i uskiftet bo etter tidligere avdød ektefelle lnger Seigerud Johansen. Delingssøknaden er resultatet av en forhandlingsløsning mellom gruppen av slektsarvinger etter lnger Seigerud Johansen og Ole-Jacob Seigerud. Sistnevnte T: A: Postboks 900, 2226 Kongsvinger Bankgiro: F: E: postmottak@kongsvinger.kommune.no Kto. for skatt: Besøksadresse: Rådhusplassen 3, Kongsvinger Org nr:

2 er arving i boet både i kraft av å være slektsarving etter lnger Seigerud Johansen og som testamentsarving etter lengstlevende Rolf Johansen. Adv. Myrvold bistår Ole-Jacob Seigerud og adv. Tom Daniel Karlstad bistår gruppen. Karlstad er kjent med søknaden. De to landbrukseiendommene i boet ligger begge på Lundersæter; Bærli gnr. 141 bnr. 90 og Sjøenden gnr. 148 bnr. 50. Inger Seigerud Johansen var hjemmelshaver til Bærli og Rolf Johansen tilsvarende til Sjøenden. Etter avtalen som arvingene har inngått skal Ole-Jacob Seigerud overta Sjøenden. Eiendommen Bærli skal hjemles over til de øvrige arvingene i boet, for deretter å bli solgt. Advokat Myrvold skriver videre: Den løsningen som ble oppnådd på dette punkt var av sentral betydning for muligheten for å løse skifteoppgjøret i minnelighet. Hvis muligheten for å gjennomføre de avtalte overdragelser skulle bli umuliggjort, vil det resultere i at det pågående skifteoppgjøret stanser opp, uten at man vet om det er mulig å komme frem til alternative løsninger. Avslutningsvis ber søker om at følgende forhold vektlegges ved delingsbehandlingen: Eiendommene har forskjellig historisk opprinnelse. «Sjøenden» gnr. 148 bnr. 50 stammer fra familien til Rolf Johansen, mens «Berli» gnr. 141 bnr. 90 stammer fra Inger Seigerud Johansens familie. Eiendommene Iigger i relativ lang avstand fra hverandre. Ingen av eiendommen er eiendommer med stor landbruksmessig betydning. Arvingene har lyktes i å komme til enighet i et komplisert skifteoppgjør og denne enigheten betinger at de to eiendommene kan overdras til hver sin arvingegrupppe. Et avslag på søknaden om deling vil innebære at et komplisert skifteoppgjør må igangsettes på ny. Kommunens saksopplysninger I følge NIBIOs gårdskart består Bærli av totalt 116 dekar fordelt på 15 dekar fulldyrka jord, 83 dekar produktiv skog og 18 dekar annet areal. Tilsvarende for Sjøenden er totalt 78 dekar fordelt på 7 dekar overflatedyrka, 53 dekar produktiv skog og 18 dekar annet areal. På Bærli står det i følge matrikkelen våningshus, driftsbygning og en annen landbruksbygning. Tomta gnr. 141 bnr. 301 er på 3,8 dekar og står oppført med bygningstype: garasjeuthus anneks til bolig. Tilsvarende for Sjøenden er våningshus (benyttes som fritidsbolig), driftsbygning, fritidsbygg og to mindre uthus. Småbrukene ligger på hver side av sjøen Tullreien på Lundersæter. Kjøreavstanden mellom brukene er 6-7 km (se vedlagte gårdskart). Ole-Jacob Seigerud som skal overta Sjøenden bor i Nybråtenvegen på Lundersæter, ikke langt unna Bærli. I følge kommunens tekniske webkart er det på Bærli ingen registreringer på naturmangfold i Miljødirektoratets naturbase eller i databasen for kulturminner. Side 2 av 5

3 I Miljødirektoratets grenser Sjøenden inntil et område med verdifullt naturmangfold. Det gjelder Tullreismyrene som er registrert som regionalt viktig intakt lavlandsmyr i innlandet. Ved siste fellestakst ble det avsatt en nøkkelbiotop (MiS-figur) på 6 dekar rundt den gamle innmarka på eiendommen. Livsmiljøet er eldre lauvsuksesjon og rik bakkevegetasjon. Biotopen skal forvaltes urørt, men det tillates noe vedhogst. I følge Riksantikvarens database for kulturminner er det registrert gamle bygninger på Sjøenden vestre (Sefrak-registeret). Det gjelder våningshus, stue, stabbur, fjøs/låve og sommerhus. Bygningene som er fra og 1900-tallet er ikke fredet, men det er meldeplikt i henhold til kulturminnelovens 25. Det er ikke lov til å rive eller endre bygningene vesentlig uten å søke kommunen, som igjen har plikt til å innhente uttalelse fra fylkeskommunal kulturminnemyndighet før vedtak. I kommuneplanens arealdel ligger Bærli i landbruks-, natur- og friluftsområde hvor ny spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse og bruksendring av landbruksbygninger kan tillates hvis tiltakene oppfyller visse lokaliseringskriterier (LNF-C2). Sjøenden ligger i to soner. Nedre del mot sjøen ligger i et særs viktig landbruks, natur- og friluftsområde hvor nye tiltak må ha tilknytning til disse formålene (LNF-A1). Øvre del ligger i det noe mindre restriktive LNF-A2. Lovgrunnlag Landbruksforvaltningen behandler søknaden etter jordloven 12 og kommunale retningslinjer vedtatt av kommunestyret De sistnevnte ble vedtatt før delingsbestemmelsen ble endret av Stortinget i Landbruksforvaltningen legger til grunn at retningslinjene fortsatt gjelder, såfremt ikke det medfører strengere praktisering enn den nye lovteksten. Søknaden skal vurderes etter 12 tredje og femte ledd: [3] Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. [5] Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Delingsbestemmelsen er nært knyttet til jordlovens formål. Den skal sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Kommunens retningslinjer gir føringer på hvilke løsninger som er ønskelige ved delinger av driftsenheter (pkt. 5.7): Kommunen skal videreføre en streng praksis ved søknader om deling av driftsenheter som ikke medfører full bruksrasjonalisering. Oppretting av nye landbrukseiendommer tillates ikke. Driftsenheter som har oppstått ved at flere bruk har kommet på samme eierhånd Side 3 av 5

4 konsesjonsfritt, kan gjenoppstå hvis brukene har de opprinnelige tunene med bygningsmasse intakt. Ved samtykke kreves det løsninger som innebærer at drifts- og arronderingsmessige forhold forbedres. Små teiger langt unna skal lettest kunne imøtekommes. I henhold til forvaltningsloven 28 kan et enkeltvedtak påklages av en part eller annen med «rettslig klageinteresse». Den som søker om deling er part i saken. I delingssaker er også den som skal overta parsellen part (LMDs rundskriv M-1/2013). Vurdering: Ved avgjørelsen om delingssamtykke skal gis skal kommunen innledningsvis legge vekt på bruksstrukturen og samfunnsutviklingen i området. Lundersæter ligger på Brandval Finnskog hvor skogen dominerer landskapet og jordbruksarealene er marginale. Eiendomsstrukturen er drivverdig med noen store skogteiger og mange av middels størrelse. Bygda huser Finnskogen Montessoriskole med rundt 60 elever (1 til 7 skole), inkludert unge fra andre deler av Brandval. Det finnes knapt faste arbeidsplasser lokalisert i bygda utover skolen. Folketallet har i følge SSB gått tilbake 8-10 % det siste tiåret. Formuleringen «omsynet til vern av arealressursane» skal hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Brukene Bærli og Sjøenden vestre har vært slike eiendommer i flere tiår. I skogfondsregnskapet er det registrert to avvirkninger i perioden , til sammen ca. 300 kubikkmeter til en salgsverdi av ca. kr ,-. Driftsøkonomien er heller ikke den viktigste motivasjonen for å holde den gjenværende innmarka i drift. Det som vil hindre bygningsmessig forfall og gjengroing er aktiv bruk av begge eiendommene. Delingen vil neppe medføre økt risiko for at dagens jordstykker går ut av drift, men vil kunne styrke interessen for å skjøtte kulturlandskapet. Den største fordelen av å beholde enheten samlet vil være knyttet til forvaltningen av skogen. En driftsmessig god løsning innebærer at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander slik at kostnadene går ned. En kjøreavstand på 6-7 km mellom skogteiger er ingen driftsmessig skranke i dag, og Myrvolds argument om den lange avstanden kan ikke tillegges vekt. Det er vanskelig å se at delingen skaper nye drifts- og miljømessige ulemper for andre landbrukseiendommer i området. Etter siste setning i 12 tredje ledd kan det legges vekt på andre hensyn som ligger innenfor formålet med jordloven. Bosetting er et slikt hensyn. Det går fram av søknaden at arvingene som skal overta Bærli vil legge den ut for salg. Etter landbruksforvaltningens oppfatning vil eiendommen bli attraktiv til boligformål uten å måtte omsettes sammen med Sjøenden. Eiendommen ligger over arealgrensa for konsesjonplikt ved salg ut av den nære familien. Kommunen praktiserer 5-års boplikt ved erverv av slike småbruk som ligger i tilknytning til annen fast bosetting. En av de kommunale retningslinjene legger opp til en liberal praktisering av delingsbestemmelsen der flere bruk med hver sin opprinnelige bygningsmasse har kommet på samme eierhånd konsesjonsfritt. Historien bak denne saken er akkurat slik. Side 4 av 5

5 Konklusjon Eiendommen Bærli ligger ganske sentralt på Lundersæter med ca. 3 km kjøreavstand til skolen og 200 m fra tunet og ned til Fv 202. Eiendommen egner seg godt til fast bosetting. Småbruket Sjøenden ligger på den andre siden av Skasvassdraget langt inne på et privat skogsbilvegnett. Eiendomsstrukturen i omgivelsene består av skog og hytter. Brukets beliggenhet og ressursgrunnlag ligger til rette for at eieren kan kombinere nærings- og fritidsformål. VEDTAK Kongsvinger kommune gir skifteboet representert ved advokat Jan Erik Myrvold - Pb 207, 2202 Kongsvinger - samtykke til å dele driftsenheten Bærli gnr. 141 bnr. 90 og Sjøenden gnr. 148 bnr. 50 som omsøkt. Delingen går ikke ut over de interessene som 12 skal verne om. Vedtaket er gjort i medhold av jordloven 9 og 12 og etter fullmakt gitt av Landbruksdepartementet Videre etter delegering fra kommunestyre og rådmann sak 122/15. Med hilsen Per Rudi Skogbrukssjef Tlf. direkte Vedtaket kan påklages. Orientering om klageadgangen følger vedlagt. Vedlegg: Gårdskart Kopi til: Advokat Tom-Daniel Karlstad Postboks ÅRNES Side 5 av 5