KOMMERSIALISERINGEN AV DET OFFENTLIGE ROM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMERSIALISERINGEN AV DET OFFENTLIGE ROM"

Transkript

1 FOREDRAG KOMMERSIALISERINGEN AV DET OFFENTLIGE ROM av MORTEN I KERR PARK HOTELL DRAMMEN Kommersoffrom.doc s. 1 av 1

2 KOMMERSIALISERINGEN AV DET OFFENTLIGE ROM Med få unntak har byer og tettsteder til alle tider hatt et kommersielt preg, i betydningen at det har foregått organisert og uorganisert handelsaktivitet, og at denne aktiviteten har påvirket stedet visuelt i betydelig grad. Dette har gitt seg uttrykk i alt fra frembud av varer og tjenester på gater og torv, via laugenes symbolmarkeringer til dagens logofisering og merkevarebygging av det offentlige rom. For å anskueliggjøre denne utviklingen kan det være nyttig å etablere et skille mellom det kommersielle, offentlige rom og kommersialiseringen av det offentlige rom: Det kommersielle, offentlige rom: Det kommersielle, offentlige rom preges av aktiviteter der informasjon og kommersielle virkemidler tilkjennegir en kulturell bevissthet hos aktørene og respekt for det offentlige rom, og/eller samspill mellom private behov for synliggjøring av kommersiell virksomhet og offentlig regulering av den totale virkemiddelbruk. Eksempler: USA: I USA, markedsliberalismens høyborg og selve opphavet til det frie, personlige initiativ finnes flere eksempler på en bevisst holdning til kvalitet i det offentlige rom, der samspillet mellom kommersielle interesser, arkitektur og reguleringen av de kommersielle virkemidlene er påfallende. WIEN: Wiens bygningsfasader er manifestasjoner på vellykkede eksperimenter på å skape kvalitet i et kommersielt byrom, der fasadene er behandlet med raffinement som visuelle blikkfang, gjerne i et moderne formsprog. Butikkfasader og skiltelementer blir som smykker tilpasset århundregamle fasader. HELSINKI: Fra Finlandsbåtenes ankomst blir man hilst velkommen til en by med ærverdige bygninger, plasser og torv som med ett definerer noen av de spesielle kvalitetene med denne hovedstaden. En vandring på torvet ved havnen forsterker dette inntrykket. BORNHOLM: I Svaneke er de kommersielle virkemidlene godt tilpasset bygningenes arkitektur og byens offentlige rom og målestokk, samtidig som moderne løsninger er utviklet i tråd med stedets egenart. LILLEHAMMER: Gjennom byens bevisste satsning på å rydde opp i et rotete og uoversiktlig bybilde i f m vinterolympiaden i 94, fremstår nå Storgaten med butikkskilt og reklame godt tilpasset bygningenes arkitektur og byrommets målestokk. Dette er kommet i stand gjennom en samarbeidsprosess mellom de offentlige regulerende myndigheter og handelsstanden. Eksemplene over har vist forskjellige sider ved det kommersielle stedet, der de ulike, kommersielle virkemidlene er med på å tilføre gaterommet kvaliteter som gir stedet særpreg og lesbarhet. De samme eksemplene har også en fellesnevner, nemlig respekten for det offentlig rom. Kommersoffrom.doc s. 2 av 2

3 Under forutsetning av at byrommets kommersielle side, gjennom bevisst og respektfull virkemiddelbruk, er en naturlig del av det urbane rom, vil man også kunne legitimere de samme virkemidlene som er med på å definere og skape det kommersielle byrommet, underlagt stedets historiske karakter og målestokk, slik at Los Angeles er Los Angeles, Hollywood er Hollywood, Lillehammer er Lillehammer, osv. og ikke udefinerbare kopier av hverandre, hvis man ikke ønsker det. Kommersialiseringen av by- og landskapsrom: Når vi i dag snakker om kommersialiseringen av by- og landskapsrom mener vi det uhemmede frembudet og markedsføringen av varer og tjenester i det offentlige rom, og den grenseløse og ukritiske bruk av kommersielle virkemidler, m a o skilt og reklame, på bygninger, gater, langs veier og i naturen. De senere årene har sett en sterk vekst av utendørs skilt og reklame i by- og landskapsrom: En tur langs Europaveien fra Ryen eller langs Karl Johans gate i Oslo har de siste årene kunnet vise meget sterke kommersielle virkemidler. Store reklametavler dominerer våre innfartsveier, bygninger, rivningstomter og parkeringsplasser. Annen reklame og virksomhetsskilt i alle størrelser og utførelser roper på vår oppmerksomhet. Nye innretninger må være større eller på annen måte mer synlige enn naboens for å ha den tilsiktede effekt. Kulturlandskapet tilføres skjemmende elementer, og vakre bygninger reduseres til stillaser for kommersielle interesser. Raffinement og kvalitet byttes ut med visuell støy som skaper reaksjoner og søken efter bedre løsninger. Denne kommersialiseringen av by- og landskapsrom, der virkemiddelbruken fra det kommersielle byrommet er veiet og funnet for lett, viser en privatisering av det offentlige rom, der handelsstand og næringsliv tar stedet i besittelse som var det deres eget og tilfører det fremmedelementer man ikke kan unngå bare ved å snu seg bort eller lukke øynene. Det er her snakk om en brutal tilraning av fellesskapets eiendom, om urban, visuell og psykologisk voldtekt. BEGREPER: Det er i Norge ikke utviklet et bevisst forhold til begrepene omkring skilt og reklame. Vi skal kommet tilbake til at plan- og bygningsloven innfører et skille mellom skilt og reklame, uten at den praktiske betydning er påfallende stor. Dette skillet kommer også til uttrykk i vegloven, men med andre uttrykk. Derfor kan det være hensiktsmessig å forsøke å innføre en entydig terminologi: Reklame: Med reklame menes utendørs innretninger som ved sin utførelse eller på annen måte annonserer for varer, tjenester eller arrangementer, eller som er innrettet for montering eller oppklebing av folie eller annet medium for formidling av reklamebudskap, herunder også logofarver og designelementer o l. Dette gjelder også samme type innendørs innretning der reklamebudskapet er rettet mot utsiden. Kommersoffrom.doc s. 3 av 3

4 Begrepet reklame omfatter m a o både selve den fysiske innretningen (som kan være nærmere definert, se under) og budskapet. Skilt: Med skilt menes utendørs innretninger som ved sin utførelse eller på annen måte annonserer for stedlig virksomhet, eller som er innrettet for montering eller oppklebing av folie eller annet medium for formidling av opplysning om stedlig virksomhet, herunder også logofarver og designelementer o l, og som ikke inneholder reklamebudskap. Dette gjelder også samme type innendørs innretninger der budskapet er rette mot utsiden. Begrepet skilt omfatter m a o både selve den fysiske innretningen og budskapet. I denne sammenhengen finnes m a o ikke reklameskilt, selv om veglovens 33 bruker begrepet reklameskilt og liknande innretning. I Statens Vegvesens håndbok Reklame og Trafikkfare benyttes ordet reklame for å dekke det samme. For å skille mellom plan- og bygningslovens begreper skilt og reklame, introduserer Vegdirektoratet begrepet egenreklame på egen bygning i betydningen virksomhetsskilt. Skilt- og reklamebegrepene kan defineres og beskrives i mer detalj: Plateskilt: Med plateskilt menes tett plate/kasse/søyle for montering av fast eller utskiftbart skiltbudskap. Lysskilt: Med lysskilt menes direkte eller indirekte belyst eller lysende skilt, lyskasser, symboler, bilder og andre innretninger med skiltbudskap. Reklametavle: Med reklametavle menes tett plate/kasse/søyle for montering av fast eller utskiftbart reklamebudskap. Lysreklame: Med lysreklame menes direkte eller indirekte belyst eller lysende reklame, lyskasser, symboler, bilder og andre innretninger med reklamebudskap. LOVVERKET: Situasjonen som beskrevet innledningsvis har de siste årene kommet på den politiske dagsorden. Mens oppføring av skilt og reklame i årevis har vært underlagt en viss offentlig kontroll, er det gjennom de siste årenes revideringer av vegloven og plan- og bygningsloven at det offentlige for alvor har fått mulighet til å ta stilling til og regulere utendørs skilt og reklame. Følgende lovverk kan komme til anvendelse: Plan- og bygningslovens 74.2, 93.g og 107, eventuelt med lokale vedtekter; Veglovens 33; Naturvernlovens 15. I f t estetikk i det offentlige rom er det naturlig at jeg i denne sammenheng konsentrerer meg om de estetiske sidene ved reguleringen av skilt og reklame. Gjennom de siste revisjonene av plan- og bygningsloven er oppføring av skilt og reklame gjort søknadspliktig i alle landets kommuner, der kommunene tidligere ellers bare kunne forlange søknadsplikt gjennom lokale vedtekter. Kommersoffrom.doc s. 4 av 4

5 Skjønnhetsparagrafen: Videre skal estetiske hensyn i sterkere grad enn tidligere vektlegges ved behandling og gjennomføring av plan- og byggesaker. Sentralt i denne sammenhengen er den såkalt skjønnhetsparagrafen, pbl 74.2 og de tilføyelser som der er foretatt: Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven. Det er m a o slik at ethvert skilt- og reklametiltak skal ha en god estetisk utformning i seg selv, en arkitektonisk egenverdi med et selvstendig uttrykk som visuelt kan tåle å bli betraktet isolert og ikke bare som del av omgivelsene rundt. Det skal samtidig utformes med respekt for omgivelsene totalt sett, m h t natur, kultivert landskap, det offentlige rom og bebyggelse. Tillatelse og kriterier for søknadsplikt: Plan- og bygningslovens 107 regulerer skilt og reklame spesielt: Skilt, reklameinnretninger o.l. skal godkjennes av kommunen før de settes opp. Ved avgjørelse av om godkjennelse skal gis, tas hensyn til bl a om skilt eller reklameinnretning o.l. vil virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken. Det er verdt å merke seg at forholdet til trafikken ikke lenger er overlatt til veimyndighetene alene å vurdere. Videre gir samme lovparagraf kommunene hjemmel til å kreve fjernet skilt- og reklameinnretninger som er i strid med lov og forskrift, enten ved at det ikke foreligger godkjennelse (tiltaket er i strid med formelle krav i loven) eller ved at tiltaket ikke tilfredsstiller krav gitt i 74.2 eller 107 (m a o at tiltaket er i strid med materielle krav). Som et virkemiddel til å håndheve pålegg om retting eller fjerning av skilt og reklame gitt i medhold av 107, gir loven adgang til å ilegge tvangsmulkt direkte efter 116a uten å gå veien om forelegg og Namsretten, et svært kraftig og virkningsfullt virkemiddel hvis behovet skulle være til stede. Vedtekter: Loven gir kommunene anledning til å utarbeide lokale vedtekter som kan konkretisere lovbestemmelsen og gi bindende retningslinjer for kommunal praksis. Gjennom vedtekter kan kommunen presisere hva som er skjemmende og sjenerende, f eks ved å innføre forbud mot visse typer av skilt, forbud mot reklame innenfor visse områder, f eks boligstrøk, eller på bestemte bygg, f eks fredede eller bevaringsverdige bygninger. Samtidig kan retningslinjer anvise løsninger og utførelser som efter kommunens syn tilfredsstiller krav til god estetisk utforming. Vedtekter og retningslinjer kan allikevel aldri fange opp alle situasjoner. Ofte må skilt og reklamesaker vurderes ut fra skjønn. Da er det viktig at kommunen innehar den nødvendige kompetansen, og være klar over at loven allerede er gitt for å anvendes til fellesskapets beste. Plan- og Bygningslovens bestemmelser og klare og entydige kommunale vedtekter gir kommunene til sammen et virkningsfullt styringsverktøy. Man skal for øvrig være klar over at slike tiltak må planlegges nøye, følges opp av kommunen, samtidig som faglige hensyn er ivaretatt og forstått, og politisk ryggdekning er innhentet. Det er også viktig i en slik prosess Kommersoffrom.doc s. 5 av 5

6 å være klar over at det viktigste ikke er å være byråkrat, men å sikre de gode og kreative løsningene, gjerne i samarbeid med skilt- og reklamebrukerne og produsentene. FAGLIGE VURDERINGER Som vi har sett bruker lovverket begreper som god estetisk utforming, skjemmende, sjenerende som vurderingskriterier for oppføring av skilt og reklame. Hva ligger så i disse uttrykk som tilsier at søknader kan avslås og allerede oppsatte skilt- og reklameinnretninger kreves fjernet? Erfaringer fra arbeidet med skilt og reklame som er blitt utført de siste årene tilsier at følgende kriterier må komme til anvendelse: Mengden av og størrelsen på kommersielle virkemidler: Ut fra by- og landskapsromsanalyser må den totale mengden av og den subjektive opplevelsen av størrelsen på de kommersielle virkemidlene på makronivå vurderes: hvor mye skilt og reklame tåler by- eller landskapsrommet? Det er åpenbart at for mye i betydningen for mange og for store kommersielle innretninger i seg selv kan bli så dominerende på bygninger og i by- og landskapsbildet at de virker skjemmende, om ikke i seg selv så i forhold til omgivelsene ved at de til sammen omdefinerer og omdanner omgivelsene. Plassering av kommersielle virkemidler: Gjennom en analyse av landskapsrom, områdets arkitektur og den enkelte bygningstype må den naturlige plasseringen av forskjellige virkemidler vurderes. Tilfeldig plassering av store elementer i landskapet, langs veier og på fasader bidrar ofte til områdenes visuelle forfall og virker skjemmende. Virkemidlenes størrelse og utformning: Størrelsen på og utformningen av skilt og reklame som ikke er tilpasset byggets arkitektur blir ofte fremmedelementer som griper skjemmende inn i fasadene, f eks ved u- heldig farve- eller lysbruk, misforstått materialbruk, tildekking av ornamentikk, vinduer og bygningstekniske detaljer, eller som vilkårlige utvekster. Vanligvis vil disse kriteriene ikke oppleves enkeltvis, men i kombinasjon med hverandre, noe som lett forsterker det skjemmende inntrykket. Jeg skal nå gå nærmere inn på forskjellige former for skilt- og reklameinnretninger: Plateskilt og reklametavler som tette og som oftest store elementer vil som regel i stor grad forandre bygningens karakter ved at det innføres store flater på en eksisterende fasade og/eller at flatene skjuler bygningstekniske detaljer og ornamentikk. De vil følgelig svekke opplevelsen av bygningens arkitektur og fasadens grammatikk, og derigjennom fremstå som skjemmende fremmedelementer. Dette vil bli ytterligere forsterket gjennom ukritisk flatefarvebruk. Plateskilt og reklametavler montert over gesims tilfører bygningen en ny etasje, og vil som regel virke svært ødeleggende for silhuettvirkningen og bygningens proporsjoner. Skiltbånd er langstrakte, sammenhengende plateskilt som ofte medvirker til å dele bygget i to. Dette blir ytterligere forsterket gjennom uheldig farvebruk og belysning. Forøvrig gjelder de samme betraktningene som for plateskilt. Uthengsskilt er skilt montert ut fra fasaden, som oftest perpendikulært på vegglivet. Jo lenger ut fra fasaden innretningen stikker, desto mer synlig i gatebildet er den. Høye skilt over flere etasjer virker også dominerende i gatebildet, samtidig som de ofte vil skjule bygningstekniske detaljer og dekor. Utformet som plateskilt eller som lyskasse forsterkes dette inntrykket. Kommersoffrom.doc s. 6 av 6

7 Lyskasser er innvendig belyste, tredimensjonale plateskilt hvor enten hele frontplaten er gjennomlyst, eller bare budskapet bokstavene er gjennomlyst. De billigste versjonene av lyskasser blir ofte sjuskete efter meget kort tid, er som regel vanskelig å lese p g a den høye totale lysmengden, og har sjelden en kvalitet som kan tilføre bygningen eller byrommet noen positive egenskaper. Lyskasser med tett front og gjennomlyste bokstaver er som regel mer lesbare og kan ha en høy kvalitet. Plassering og størrelse vil innvirke på om slike innretninger vil tilføre bygningen og byrommet de nødvendige kvaliteter. Skilt/reklamesøyler forbindes for det meste fremdeles med bensinstasjoner. Her har veimyndighetene gitt et visst amnesti for bruk av slike master, samtidig som bygningsmyndighetene i noen kommuner er i ferd med å ønske å regulere også disse (jfr. Lillehammer). De siste årene har sett en sterk økning av bruken av skiltsøyler - eller pyloner og de dukker nå opp uhemmet overalt, både som virksomhetsskilt og som produktreklame eller kampanjereklame. Enkelte veikontorer har avslått søknader på slike, eller også krevet dem fjernet, samtidig som de samme elementene inngår i Vegdirektoratets eget skiltprogram. Dette bør det naturligvis ryddes opp i, men det forutsetter vilje til samarbeid mellom veikontorene og bygningsmyndighetene. Kjøpesenterskilting kan man kalle en form for kommersialisering av et område der en markant bygning har flere leietagere som alle har et skrikende behov for å vise omverdenen at de holder til her. Det er ikke tilstrekkelig å kalle bygningen eller senteret for StorO-senteret eller Manglerud senter - bygningen må også skjules bak alle leietagernes skilt og deres produktprofilering. Ved siden av at slik markering som regel vil komme i konflikt med materielle krav i pbl, vil denne form for markedsføring sannsynligvis også være i strid med veimyndighetenes retningslinjer for skilt og reklame. Det hadde vært ønskelig om de berørte myndigheter gjerne i samarbeid med de forskjellige kjøpesentrene utarbeidet felles retningslinjer for profilering av eiendommer med mange leietagere, slik at lovverk og håndhevelse av dette kan samkjøres. Festivale elementer som flagg og bannere kan se festlige ut når den spesielle anledningen byr seg, men blir alminneliggjort som hverdagsmarkering, og direkte sjuskete når de henger oppe kontinuerlig. Samtidig har de som oftest en størrelse og monteres i et slikt antall at de sannsynligvis henges opp som erstatning for andre tilsvarende, men mer permanente innretninger som det åpenbar ikke ville blitt gitt tillatelse til, m a o en direkte omgåelse av lovverket. Merkevarebygging gjennom lett gjenkjennelig logobruk i alle medier har øket i omfang, også som elementer i det offentlige rom. Bruk av logoer som fasadeskilt volder kommunale saksbehandlere store problemer, der de møtes av påstanden om at ja, men dette skiltet er logoen vår! Vi kan ikke forandre den! Det må kunne slås fast at denne problemstillingen ikke kan aksepteres, det er forskjell på en firmalogo og et fasadeskilt, en logo er heller ikke hellig og ukrenkelig, jfr. eksemplene fra Citroën og McDonalds. Det finnes også utallige eksempler på at firmaer har fraveket en innarbeidet logo ved oppføring av fasadeskilt, kanskje efter en bevisst holdning til det offentlige rom eller ved kommunale pålegg. Allikevel oppfattes situasjonen som et ofte uløselig problem. Dette kan løses ved øket kompetanse i kommunene og ved at kommunale saksbehandlere ganske enkelt må tørre å stå i mot kommersielt press. Reklamefinansierte gateromsmøbler og vedlikeholdstjenester er et i Norge nokså nytt kommersielt konsept, der større, gjerne internasjonale reklameselskaper tilbyr kommuner å overta drift og vedlikehold av offentlige tjenester, primært leskur, informasjonstavler, offentlige toaletter, osv. Utgiftene til dette dekkes gjennom å delvis benytte de aktuelle elementene til reklame og supplere det med utplassering av annen reklame, som oftest en form for frittstående, ca 2,5 m høye, bakbelyste reklamevitriner. Avhengig av kommunens behov som ønskes privatisert på denne måten, vil det totale reklame- Kommersoffrom.doc s. 7 av 7

8 bildet kunne forandres vesentlig: man må være forberedt på en markert økning av reklamemengden, samtidig som kvaliteten på produktene vil høynes. Ved aktiv kommunal innsats bør man kunne få til et samarbeid med reklameselskapene om å gjennomføre en grundig opprydding i det eksisterende reklamebildet ved implementering av et slikt konsept. Det er for øvrig verdt å merke seg at kommunene og bygningsmyndighetene til nå har vært positive til innføringen av reklamefinansierte gateromsmøbler og tjenester, mens veimyndighetene har i beste fall vist en lunken holdning, og Statens Vegvesen har stilt seg fullstendig avvisende til utplassering av slike elementer på statlig grunn, hvor man skylder på dels estetiske hensyn, dels trafikale hensyn og dels på staten som grunneier. Bensinstasjonenes overdrevne rop om oppmerksomhet, merkevarebygging og gjenkjennelse kan kalles konseptprofilering. Markskrikerske, farvemettede standardelementer strøs ut over hele bensinstasjonsområdet, oppå og over hverandre i store mengder og skaper standardisert og munter oppmerksomhet som det ikke er mulig å slippe unna. Shells nye profileringsprogram ble for et par år siden avslått i Oslo Kommune, fordi det kommersielle fyrverkeri ble vurdert å være i strid med materielle krav i loven. KRITERIER FOR GOD, KOMMERSIELL VIRKEMIDDELBRUK: I forslag til ny vedtekt for Oslo Kommune har plan- og bygningsetaten fastslått: Skilt og reklame er viktige deler av omgivelsene og påvirker derfor våre urbane rom som igjen speiler vår egen kultur og holdninger. Det er viktig at slike elementer og deres plassering og utformning også er med på å forsterke de positive kvaliteter som allerede er tilstede i våre by- og landskapsrom. All reklame/skilt skal forholde seg til, underordne seg og tilpasse seg den angjeldende bygnings arkitektur og områdets egenart, både m h t plassering og innbyrdes gruppering i forhold til bygning og omgivelser, samt utformning og materialvalg. Jeg skal i det følgende vise noen eksempler, hovedsaklig fra Oslo, på en praktisk tilnærming til en slik formålsparagraf. Jeg ønsker å legge vekt på at skilt og reklame kan fremstå som smykker som kan tilføre bygninger og byrom nye kvaliteter, der skilt og reklame oppfattes og behandles som arkitektoniske elementer. Det er viktig å understreke at Norge er et langstrakt land med store kontraster, store geografiske og regionale forskjeller. Det kulturelle mangfoldet er også stort. Det er m a o - og må fortsatt være - klare forskjeller på by og land, mellom Røros, Risør, Bergen og Oslo, og på områder innenfor samme sted eller by. Dette mangfoldet skaper særpreg, noe det viktig å dyrke og ta vare på, også m h t oppføring av informasjon og kommersielle virkemidler i det offentlige rom. Tilpasning og transparens er nøkkelbegreper i denne sammenheng. Eksempler: Til slutt vil jeg si at det, i den ideologiske verden vi lever i, ikke er noe mål å bekjempe handel og næringsliv, det kommersielle og sosiale fundamentet for urbant liv. Men når kommersialiseringen er kommet for langt, hvilket mange vil hevde er tilfellet nå, og som mange av eksemplene som jeg har vist kan tyde på, må det settes i verk tiltak for å gjenoppdage, ta tilbake og videreutvikle det kommersielle, offentlige rom. I dette arbeidet er statlige departementer, kommunale saksbehandlere og institusjoner som Norsk Form premissleverandører og viktige samarbeidspartnere for skilt- og reklamebransjene gjennom holdningskampanjer og informasjonsvirksomhet. Kommersoffrom.doc s. 8 av 8

ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM - ER DET NOE VITS?

ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM - ER DET NOE VITS? foredrag for Kongsberg kommune ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM - ER DET NOE VITS? av prosjektleder, sivilarkitekt M o r t e n I K e r r FORSKJELLIGE SIDER VED ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM Med få unntak

Detaljer

Norsk Standard NS 3041: 2007 BEGREPER DEFINISJONER. Skilting Veiledning for plassering og detaljer

Norsk Standard NS 3041: 2007 BEGREPER DEFINISJONER. Skilting Veiledning for plassering og detaljer Norsk Standard NS 3041: 2007 Skilting Veiledning for plassering og detaljer BEGREPER OG DEFINISJONER Morten I Kerr er et rådgivningsfirma innen visuell kommunikasjon, bedriftsprofilering og profileringsdesign

Detaljer

VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. (OPPHEVELSE AV VEDTEKT GITT TIL BYGNINGSLOVEN AV )

VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. (OPPHEVELSE AV VEDTEKT GITT TIL BYGNINGSLOVEN AV ) 00-0-09 SKILT- OG REKLAMEVEDTEKTER VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. (OPPHEVELSE AV VEDTEKT GITT TIL BYGNINGSLOVEN AV 1965 107.) Veglovens 33 gjelder overordnet disse vedtektene. Kommunen er ansvarlig

Detaljer

Utkast til skiltvedtekter for

Utkast til skiltvedtekter for Balsfjord kommune for framtida Utkast til skiltvedtekter for Balsfjord kommune Gitt av: Dato: Stadfestet av: Dato: Kommunestyret i Balsfjord Kommunestyret i Balsfjord Skiltvedtekter for Balsfjord kommune,

Detaljer

Skal du montere skilt eller bare henge opp noe reklame?

Skal du montere skilt eller bare henge opp noe reklame? Informasjon om skilt Skal du montere skilt eller bare henge opp noe reklame? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling VEDTEKT TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS

Detaljer

BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE (revidert pbl 11-9 pkt. 5). (Vedtatt av kommunestyre den 01.12.2010.

BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE (revidert pbl 11-9 pkt. 5). (Vedtatt av kommunestyre den 01.12.2010. BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE (revidert pbl 11-9 pkt. 5). (Vedtatt av kommunestyre den 01.12.2010.) Kapittel 1. Formål og definisjoner. 1.1 Bestemmelsene har som formål

Detaljer

Plateskilt Med plateskilt menes tette skiltplater, kasser eller søyler. Tekst/logo ligger vanligvis jevnt med overflaten.

Plateskilt Med plateskilt menes tette skiltplater, kasser eller søyler. Tekst/logo ligger vanligvis jevnt med overflaten. Reklameskilt Veileder for utendørs skilt og reklame i Drammen. Skilt og reklame finnes i våre daglige omgivelser og kan ses på som en del av vårt kulturuttrykk. Ulike typer av utforming og mangelen på

Detaljer

VEDTEKT KUNNGJORT... KAP. 1 1 Formål Formålet med vedtekten er å la utforming av skilt og reklame skje på bygningenes og omgivelsenes premisser slik

VEDTEKT KUNNGJORT... KAP. 1 1 Formål Formålet med vedtekten er å la utforming av skilt og reklame skje på bygningenes og omgivelsenes premisser slik VEDTEKT KUNNGJORT... KAP. 1 1 Formål Formålet med vedtekten er å la utforming av skilt og reklame skje på bygningenes og omgivelsenes premisser slik at de bidrar til estetisk gode og funksjonelle løsninger.

Detaljer

ROFILERING FAGTIDSSKRIFT UTGITT AV SKILT- OG DEKORFORENINGEN NR 2 2005

ROFILERING FAGTIDSSKRIFT UTGITT AV SKILT- OG DEKORFORENINGEN NR 2 2005 ROFILERING FAGTIDSSKRIFT UTGITT AV SKILT- OG DEKORFORENINGEN NR 2 2005 Utendørs skilt og reklame: vurderingskriterier(2) Omprofilering av Norsk Hydro Skedsmo kommunes arbeid med skilt og reklame Skedsmo

Detaljer

BEDRIFTSPROFILERING GRAFISK DESIGN ARKITEKTUR

BEDRIFTSPROFILERING GRAFISK DESIGN ARKITEKTUR foredrag BEDRIFTSPROFILERING GRAFISK DESIGN O G ARKITEKTUR MARKEDSFØRINGSFORENINGEN I OSLO 06.09.2001 0906MFF.doc Hva har virksomheter Veidekke, Citroën, SAS, NSB, YS og CUBUS felles? - jo, følgende: 1.

Detaljer

BESTEMMELSER OG VEILEDNING FOR SKILT - OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE

BESTEMMELSER OG VEILEDNING FOR SKILT - OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER OG VEILEDNING FOR SKILT - OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE K A P I T T E L 1 1.1 1.2 FORMÅL &DEFINISJONER Bestemmelsene har som formål å ivareta prinsippet om universell utforming, trafikksikkerhet

Detaljer

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Informasjon om estetikk og byggeskikk Estetikk Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling Hva er estetikk,

Detaljer

2. Verkeområde Alle skilt- og reklameinnretningar i Voss kommune er omfatta av skiltføresegna, det same gjeld markiser på forretningsbygg.

2. Verkeområde Alle skilt- og reklameinnretningar i Voss kommune er omfatta av skiltføresegna, det same gjeld markiser på forretningsbygg. Føresegner for skilt og reklame i medhald av plan- og bygningsloven 11-9 pkt. 5 jf. 11-1 1. Føremål Føremålet med føresega er å sikra at skilt- og reklameinnretningar i Voss kommune får god estetisk utforming

Detaljer

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 114/6027, NEDRE STORGATE 13, DIGITALE REKLAMEBÆRERE â INNSTILLING TIL: Formannskapet Rådmannens forslag

Detaljer

RETNINGSLINJER TIL VEDTEKT TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. Kommunen kan kreve at det utarbeides en samlet skiltplan for hele bygningen ( 1.

RETNINGSLINJER TIL VEDTEKT TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. Kommunen kan kreve at det utarbeides en samlet skiltplan for hele bygningen ( 1. RETNINGSLINJER TIL VEDTEKT TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107 Kommunen kan kreve at det utarbeides en samlet skiltplan for hele bygningen ( 1.2): eksemplene er rotete og lite leselig mtp. virksomheter som

Detaljer

VEDTEKT/FORSKRIFT MED RETNINGSLINJER OM SKILT- OG REKLAME I OSLO ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 74 NR. 2 OG 107

VEDTEKT/FORSKRIFT MED RETNINGSLINJER OM SKILT- OG REKLAME I OSLO ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 74 NR. 2 OG 107 Bystyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens 3 og 4 følgende vedtekt med retningslinjer om skilt og reklame i Oslo etter lovens 74 nr. 2 og 107: VEDTEKT/FORSKRIFT MED RETNINGSLINJER OM SKILT-

Detaljer

HVORFOR FOKUS PÅ SKILT OG REKLAME?

HVORFOR FOKUS PÅ SKILT OG REKLAME? HVORFOR FOKUS PÅ SKILT OG REKLAME? Utgangspunktet for vedtekten er ønsket om å gjøre kommunen vakrere og mer attraktiv, å finne tilbake til bygningsmiljøenes opprinnelige kvalitet og å forbedre næringslivets

Detaljer

NOTAT REKLAMETÅRN I OSLO VURDERING AV SAKSBEHANDLING OG RETTSLIG GRUNNLAG

NOTAT REKLAMETÅRN I OSLO VURDERING AV SAKSBEHANDLING OG RETTSLIG GRUNNLAG NOTAT OSLO, 6. SEPTEMBER 2005 ANSVARLIG ADVOKAT: OLAV MARIUS ØYEHAUG TIL: FOR: FRA: AKSJON STANS!NO HÅKON WIUM LIE ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS V/ADVOKAT STEIN NESS DERES REF.: VÅR REF.: 184966/2 REKLAMETÅRN

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/19/76 - Alliance Apotek - Skilt/reklame - Nordgata 11 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Gunnar Vatn gunnar.vatn@innherred-samkommune.no 74048217 Arkivref: 2010/599 - /1721/19/76

Detaljer

Norsk Forms Årskonferanse KRITISK SØKELYS PÅ FORSKJELLSBEHANDLING I SKILT- OG REKLAMESAKER. av MORTEN I KERR 22/11/06

Norsk Forms Årskonferanse KRITISK SØKELYS PÅ FORSKJELLSBEHANDLING I SKILT- OG REKLAMESAKER. av MORTEN I KERR 22/11/06 Norsk Forms Årskonferanse KRITISK SØKELYS PÅ FORSKJELLSBEHANDLING I SKILT- OG REKLAMESAKER av MORTEN I KERR 22/11/06 pb 4614 Sofienberg 0506 Oslo mobil: +47 920 30 697 e-post: morten@kerr.no www.kerr.no

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Juridisk avdeling Oslo kommune, plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 200300886 21.09.2007 2007/25354 FM-J Henrik Liane Johansen

Detaljer

Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT

Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 Melding Arkivkode : E: L42 Saksnr. : 200906656 Til : Kommuneplankomiteen Fra : Bygningssjefen Dato : 27.10.2010 Kopi : Sandnes kommune Byggesak SKILT- OG

Detaljer

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? 11.04.2013 Advokat Mathys Truyen Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? Vårkonferanse 2013 Hva er gode visuelle kvaliteter? Hvem bestemmer? Hvorfor bestemmer disse? 18.04.2013

Detaljer

Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia 105

Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia 105 Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.01.2009 6394/2009 2008/3164 43/311 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/24 Planutvalget 19.02.2009 Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia

Detaljer

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 16.06.10 80/10 Kommuneplankomiteen 21.06.10 31/10

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 16.06.10 80/10 Kommuneplankomiteen 21.06.10 31/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906656 : E: L42 : Berit Solheim Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 16.06.10 80/10 Kommuneplankomiteen 21.06.10 31/10

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON. Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Detaljer

REKLAMEFINANSIERING BYMØBLER - NYE REKLAMEFREMSTØT

REKLAMEFINANSIERING BYMØBLER - NYE REKLAMEFREMSTØT FOREDRAG for Statens Vegvesen Oslo REKLAMEFINANSIERING AV BYMØBLER - NYE REKLAMEFREMSTØT av MORTEN I KERR 04.10.2002 veidir1004.doc s. 1 av 1 De siste 10 årene har offentlige og private aktører fokusert

Detaljer

Oppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging

Oppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging Oppgradering av bygninger Byggesak Rådgivning 1 Undervisning Oppgradering av bygninger Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging Gustav Pillgram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning

Detaljer

Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2

Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2 Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2 Veiledningen viser hvilket visuelt uttrykk som man ønsker i Hammerfest samt

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILLATELSE TIL SKILT OG REKLAME Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93.

AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILLATELSE TIL SKILT OG REKLAME Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93. Radisson SAS Hotel Norge Postboks 662 Sentrum 5807 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato 200808713/10 NYBY 5210 18.02.2009 SAST AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILLATELSE TIL SKILT OG REKLAME Svar

Detaljer

Statens vegvesen. Retningslinjer for bruk av masteskilt og andre reklameanordinger ved bensinstasjoner og matserveringssteder

Statens vegvesen. Retningslinjer for bruk av masteskilt og andre reklameanordinger ved bensinstasjoner og matserveringssteder Statens vegvesen Statens vegvesen Regionene NA-RUNDSKRIV NR. 2006/12 Behandlend enhet: Vegdirektoratet Saksbehandler/innvalgsnr: Bjøm Skaar - 22073306 Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 2003/055026-025

Detaljer

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania

Detaljer

LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER

LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER Med heimel i Plan og bygningslov 107, har kommunestyret vedteke skiltvedtekter for Lom kommune i Ks 15/97 av 13.03.97 VEDTEKTER SØKNAD I Lom kommune skal skilt,reklamearrangement

Detaljer

Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler

Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler 1. Bakgrunnen for malene Plan- og bygningsmyndigheten skal påse at plan- og bygninglovgivningen overholdes i kommunen etter

Detaljer

stans!no Boks 465 Skøyen 0212 Oslo www.stans.no Høringsuttalese om Skilt- og Reklameplanen

stans!no Boks 465 Skøyen 0212 Oslo www.stans.no Høringsuttalese om Skilt- og Reklameplanen stans!no Boks 465 Skøyen 0212 Oslo www.stans.no Oslo kommune Plan- og Bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Høringsuttalese om Skilt- og Reklameplanen Aksjon stans!no har lest endringsforslaget til

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Velkommen til møte! Nærmiljø, bygningsmiljø mv i Malmlia. Frank Christiansen, ordfører Per Morten Bjørgum, fagsjef Plan og utvikling

Velkommen til møte! Nærmiljø, bygningsmiljø mv i Malmlia. Frank Christiansen, ordfører Per Morten Bjørgum, fagsjef Plan og utvikling Velkommen til møte! Tema: Nærmiljø, bygningsmiljø mv i Malmlia Frank Christiansen, ordfører Per Morten Bjørgum, fagsjef Plan og utvikling Bakgrunn for møtet: Malmlia: Er et enestående område i lokal og

Detaljer

SKILTING AV SYKKELRUTER

SKILTING AV SYKKELRUTER AV MORTEN I KERR RÅDGIVER, VISUELL KOMMUNIKASJON De siste årene er det blitt etablert en rekke lokale, regionale og nasjonale sykkelruter her i landet. Mange av dem er blitt skiltet med Vegdirektoratets

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi

Detaljer

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven:

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Tone Hammer, arealplanlegger Frøya kommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Estetikk i Plan-og bygningsloven: Plan og bygningslovens

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41 Søgne kommune Arkiv: 47/4 Saksmappe: 2013/2373-4363/2014 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Kulturminnesamling Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Drammen kommune - gbnr 114/1159 - Øvre Storgate 87 - klage på avslag på oppføring av takoppløft/ark

Drammen kommune - gbnr 114/1159 - Øvre Storgate 87 - klage på avslag på oppføring av takoppløft/ark Vår dato: 29.04.2014 Vår referanse: 2014/696 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: Saksbehandler: Tone Hau Steinnes Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen Innvalgstelefon: 32266670 Drammen kommune - gbnr 114/1159

Detaljer

Service- og virksomhetsskilting

Service- og virksomhetsskilting Service- og virksomhetsskilting Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer Ny skiltnormal: Håndbok 050 Del 1 Fellesbestemmelser for trafikkskiltene Del 2 Fareskilt Markeringsskilt

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Juridisk avdeling Oslo kommune - bydel Grünerløkka pb 2128 Gri.inerløkka 0505 OSLO 0 7 c.201c\v-u6- Deresref.: Deresdato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: GroBorgersrud 19.12.2012 2012/25317-4FM-J KarinSandOftedal

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013 Praksis og erfaringer med ansvarsrett Foto: Foto: Carl-Erik Geir Hageskal Eriksson Agenda Først litt teori Når man har tatt seg til rette.

Detaljer

173/53 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei, for garasje. Klageadgang: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI

173/53 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei, for garasje. Klageadgang: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 14/1882-10 Arkivnr.: GNR 173/53 Saksbehandler: byggesaksbehandler,

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

Oktober 2010 Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende retningslinjer

Oktober 2010 Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende retningslinjer Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Oktober 2010 Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende retningslinjer 1. Forord Byrådsavdeling for byutvikling ba 23.02.2004 Plan- og bygningsetaten

Detaljer

Kommuneplanen sin arealdel 2015-2027 Skilt og reklame. Førde kommune Ei drivkraft med menneska i sentrum 7.5.15

Kommuneplanen sin arealdel 2015-2027 Skilt og reklame. Førde kommune Ei drivkraft med menneska i sentrum 7.5.15 Kommuneplanen sin arealdel 2015-2027 Skilt og reklame Førde kommune Ei drivkraft med menneska i sentrum 7.5.15 1 Føremål og definisjonar 1.1 Lovheimel Desse føresegnene er heimla i Plan og bygningslova

Detaljer

Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti, Soløyvannet

Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti, Soløyvannet Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.09.2010 48804/2010 2010/2970 49/40 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/80 Planutvalget 05.10.2010 Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti,

Detaljer

Vedtak justert 20.11.2013 Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende retningslinjer

Vedtak justert 20.11.2013 Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende retningslinjer Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Vedtak justert 20.11.2013 Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende retningslinjer 1. Forord Byrådsavdeling for byutvikling ba 23.02.2004 Plan-

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!! " Ø S T F O L D F Y L K E S K O M M U N E - 0 3. 0 2. 1 4 K Y S T S O N E P L A N E N - I N N S P I L L

K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!!  Ø S T F O L D F Y L K E S K O M M U N E - 0 3. 0 2. 1 4 K Y S T S O N E P L A N E N - I N N S P I L L K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! A R K I T E K T U R A R K I T E K T I N G E R K O L S E T H - S I V I L A R K I T E K T M N A L Myrastien 12B - 1613 Fredrikstad

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle profil. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler. Desinghåndboken

Detaljer

UTVALGET FOR HARMONISK FORTETTING I SMÅHUSOMRÅDENE v/ leder Kjell Fr. Jacobsen, Røaveien 27, 0752 Oslo

UTVALGET FOR HARMONISK FORTETTING I SMÅHUSOMRÅDENE v/ leder Kjell Fr. Jacobsen, Røaveien 27, 0752 Oslo UTVALGET FOR HARMONISK FORTETTING I SMÅHUSOMRÅDENE v/ leder Kjell Fr. Jacobsen, Røaveien 27, 0752 Oslo NYHETSBREV NR. 2 / 2003 Oslo, 28. juni 2003 Det foreligger nå en instruks fra Plan- og bygningsetaten

Detaljer

KATALOG. www.csnmedia.no

KATALOG. www.csnmedia.no KATALOG www.csnmedia.no OM oss tlf: 22 30 34 00 Enebakkveien 344, 1164 Oslo post@csnmedia.no www.csnmedia.no CSN Media AS leverer skilt, dekor, messe- og displaysystemer, reklameseil, og andre profileringsprodukter.

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Juni 2006 Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende retningslinjer

Juni 2006 Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende retningslinjer Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Juni 2006 Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende retningslinjer 1. Forord Byrådsavdeling for byutvikling ba 23.02.2004 Plan- og bygningsetaten

Detaljer

RAMMETILLATELSE FOR DELER AV TILTAKET Svar på søknad om rammetillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven 93 og 95 a nr 1

RAMMETILLATELSE FOR DELER AV TILTAKET Svar på søknad om rammetillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven 93 og 95 a nr 1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE 1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE Plannummer 145 Kontor 2000-nummer 03/01148 Egengodkjent dato 27.08.2003 ARKIVERTE KART: B VEDTATT PLAN - ORGINALDOKUMENT ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader Reguleringsplan

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Byg kapittel 17 17-1 til 17-3

Byg kapittel 17 17-1 til 17-3 Nye sanksjonsregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom

3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.04.2015 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven 20-2 første ledd bokstav

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune Dato for siste revisjon: 20.10.05 Dato for kommunestyrevedtak: 1 GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

Klage på avslag - søknad om dispensasjon for tillatelse for oppført gjerde mot vei og nabo i Ringveien 11 B, Birger Hveding

Klage på avslag - søknad om dispensasjon for tillatelse for oppført gjerde mot vei og nabo i Ringveien 11 B, Birger Hveding Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.11.2010 61941/2010 2010/4621 30/51 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/19 Delegert kommunaldirektøren Teknisk avdeling 10/103 Planutvalget 23.11.2010

Detaljer

RYNESÅSEN 87 OG 89-99 - SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR TERRASSEHUS I FEM ETASJER.

RYNESÅSEN 87 OG 89-99 - SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR TERRASSEHUS I FEM ETASJER. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Wibeke Johansen Tlf: 75 10 18 17 Arkiv: GNR 117/767 Arkivsaksnr.: 08/214-27 RYNESÅSEN 87 OG 89-99 - SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR TERRASSEHUS I FEM ETASJER. Rådmannens forslag

Detaljer

Gode visuelle kvaliteter. Rådgiver Tone Hau Steinnes

Gode visuelle kvaliteter. Rådgiver Tone Hau Steinnes Gode visuelle kvaliteter Rådgiver Tone Hau Steinnes Dagens lovbestemmelse Plan- og bygningsloven 29-2: Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn

Detaljer

83/7 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSENES KRAV TIL MØNERETNING OG TAKFORM PÅ FRITIDSBEBYGGELSE

83/7 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSENES KRAV TIL MØNERETNING OG TAKFORM PÅ FRITIDSBEBYGGELSE Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 13/1246-4 Arkivnr.: GNR 83/7 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Trine

Detaljer

FORNYE FORENKLE FORBEDRE

FORNYE FORENKLE FORBEDRE FORNYE FORENKLE FORBEDRE Nye fritak fra søknadsplikt Når slipper du å søke? Fra 1. juli 2015 trer det i kraft en rekke endringer i plan og bygningsloven med forskrifter. Endringene innebærer en forenkling

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Bydel Grünerløkka Postboks 2129 Grünerløkka 0505 OSLO Dato: 24.10.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): 201109276-12 Oppgis alltid ved henvendelse Saksbeh: Ingfrid Dugstad

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming Kategorier og kriterier Løsningen/prosjektet vil bli vurdert basert på et helhetlig kvalitetsperspektiv, sentrale aspekter vil være; materialvalg,

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Private hekker og trær langs offentlig vei

Private hekker og trær langs offentlig vei Sjenerende beplantning og gjengroing av arealer Hvordan drifte og følge opp gjengroing og sjenerende beplantning på en god måte - dagens lovverk er utilstrekkelig for vegholder, og det er behov for en

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200914912/13 200914913 Saksbeh.: STSY Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND Planen er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Bestemmelsene er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Planen med

Detaljer

Ved å sette inn et takelement i mellom basismodulene kan busstoppene tilpasses kurver alt etter behov.

Ved å sette inn et takelement i mellom basismodulene kan busstoppene tilpasses kurver alt etter behov. AFTENSSBILDE AV HOLDEPLASS PÅ JERNBANEVEIEN Under de vakre og identitetsskapende trestrukturene er det et lyst, overskuelig og imøtekommende miljø for bussveiens mange passasjerer. Her føler man seg trygg

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref.: Vår dato: 27.02.2009 Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Vår ref.: 2008/6508 Arkivnr: 423.1 Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

TILLATELSE TIL ENDRING Svar på søknad om tillatelse til endring for tiltak etter plan- og bygningslovens 93.

TILLATELSE TIL ENDRING Svar på søknad om tillatelse til endring for tiltak etter plan- og bygningslovens 93. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven Universell utforming I bevaringsverdige bygningsmiljøer Risør kommune v/heidi Rødven Risør handelsby, treby, empire 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner

Detaljer

Vitale mål for byggesak

Vitale mål for byggesak 1 Vitale mål for byggesak Planreglene, innledende kapittel og dispensasjonsbestemmelser i kraft 1. juli 2009. Ny byggesaksdel i kraft 1. juli 2010 Loven vedtatt våren 2009 Byggesaksforskrift 26. mars 2010

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Undertegnede er tiltakshaver og representerer også ansvarlig søker i denne saken.

Undertegnede er tiltakshaver og representerer også ansvarlig søker i denne saken. Stein-Arne Hamre Fleslandsvegen 160 5258 Blomsterdalen Bergen Kommune Etat for byggesak og private planer Pb 7700 5020 BERGEN Blomsterdalen 25/10-2014 Klage på avslag på søknad, deres ref 201340097/17

Detaljer

Politivedtekt for Andebu kommune Forskrift hjemlet i Politiloven 14.

Politivedtekt for Andebu kommune Forskrift hjemlet i Politiloven 14. Politivedtekt for Andebu kommune Forskrift hjemlet i Politiloven 14. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l.,

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle identitet. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler.

Detaljer