ROFILERING FAGTIDSSKRIFT UTGITT AV SKILT- OG DEKORFORENINGEN NR

Transkript

1 ROFILERING FAGTIDSSKRIFT UTGITT AV SKILT- OG DEKORFORENINGEN NR Utendørs skilt og reklame: vurderingskriterier(2) Omprofilering av Norsk Hydro Skedsmo kommunes arbeid med skilt og reklame Skedsmo kommunes vedtekt til PBL s 107

2 Utendørs skilt og reklame: visuell kommunikasjon 2: formål og forståelse, problemstilling og tilpasning Tekst og foto av Morten I Kerr Da Skedsmo kommune fant det hensiktsmessig å fornye og modernisere sin vedtekt til plan- og bygningslovens 107, Skilt og reklame, var kommunen opptatt av at vedtekten skulle ha et klart formål, slik at skilt og reklame kunne settes inn i en større sammenheng. Det ble lagt vekt på at den skulle bidra til å skape faglig forståelse for at skilt- og reklame-elementene som tillates må fremstå som bevisste bygningstekniske elementer med sin naturlige plass i det offentlige rom og på bygninger - og hvorledes dette gjøres: "... Hensikten med skiltvedtektene er å samordne bruken av skilt- og reklameinnretninger slik at de kan inngå som positive elementer i det offentlige rom. Skilt og reklame er således viktige deler av omgivelsene og påvirker derfor våre urbane rom som igjen speiler vår egen kultur og holdninger. Det er viktig at slike elementer og deres plassering og utformning også er med på å forsterke de positive kvaliteter som allerede er tilstede i våre by- og landskapsrom. All reklame/skilt skal forholde seg til, underordne seg og tilpasse seg den angjeldende bygnings arkitektur og områdets egenart, både m h t plassering og innbyrdes gruppering i forhold til bygning og omgivelser, samt utformning og materialvalg. Virksomhetsskilt skal på denne måten også tjene virksomheten og bidra til å styrke handel og næringsliv i kommunen". Hvis innholdet i denne typen formålsparagrafer var alment forstått, respektert og praktisert av myndighetsutøvere og brukere og leverandører av skilt og reklame, ville det knapt nok være nødvendig med lovparagrafer, vedtekter eller retningslinjer. All erfaring de siste år tyder dessverre på at dette ikke er tilfellet: det er fremdeles nødvendig å forklare og eksemplifisere. Omgivelses- og arkitekturforståelse Det meste av den fremtidige bygningsmassen her i landet er allerede bygget. Den består av svært forskjellige bygninger og by- og landskapsrom med ulik historie og et mangfold av uttrykk. Det er forskjell på murbebyggelsen i Oslo fra årene, våre dagers arkituruttrykk, trehusbebyggelsen i Risør og Røros, vulgære kjøpesentre og mer sofistikerte utbygginger som Aker Brygge og Skøyen. Måten slike områder og bygninger behandles på må nødvendigvis gjenspeile deres opphav og egenart, og helst fremheve deres positive egenskaper. At dette også må gjelde oppsetting av skilt og reklame er åpenbart - man kan være fristet til å si at slike elementer bør fremstå som smykker på en kvinne og med de samme behov for omtanke og tilpasning. Problemstilling I mange år har folierte plateskilt, skiltbånd og lyskasser rådet grunnen i skiltbransjen. Enhver "entreprenør" med folieskjærer på kjøkkenet kunne ganske enkelt produsere kilometervis med slike skilt for en rimelig penge uten særlig fagkunnskap, forståelse eller respekt for arkitektur og det offentlige rom. Efter at myndighetene for femten år siden begynte å interessere seg for omgivelsesestetikk generelt og skilt og reklame spesielt, ble disse kommersielle elementene rett- Formannen har ordet: Jarl Lindvig I løpet av det siste tiden har Oslo kommune inngått avtale med firmaet JCDecaux om utskiftning av over 60 av Hafslunds nedstigningstårn, med 4-5 meter høye, lysende reklametårn. I tillegg har samme firma fått kontrakt med kommunen om å levere 300 leskur og ni toaletter. Ordningen finansieres med reklame på leskurene i tillegg til frittstående reklamevitriner. I tillegg har Clear Channel avtale om å utplassere og drifte ca 1200 bysykler i Oslo. Disse skal finansieres ved at det settes opp rundt 60 montre på fortau og ca 100 vitriner i forbindelse med sykkelstativene. Hva gjør dette med byen vår? I en artikkel i Aftenposten 22. august brukes karaketeristikken "Norgeshistoriens groveste ran av det offentlige rom". Politiet kunne ikke gripe inn da det var gitt tillatelse fra Plan-og bygningsetaten. Byantikvaren hevder at alle nye nedstigningstårn og leskur var klarert med dem. Hvordan kunne man tillate et lysende reklametårn i et historisk område som Skarpsno? Hvorfor engasjerer jeg meg så i dette? Ganske enkelt fordi skilt- og dekorbransjen også har et ansvar for det offentlige rom. Våre kunder - som i flertall er butikker og kjeder - lever av å selge varer og tjenester. Disse har langt større behov for profilering enn at Hafslund har behov for å reklamere for Disney med venner. Vår bransje er opptatt av rettferdighet og likhet for loven, noe det kan være vanskelig å oppfatte når vi ser hva som nå er blitt tillatt av reklameinnretninger i den senere tid. Det kan ikke være slik at kommunen glatt gir tillatelse til et nærmest ubegrenset antall reklameinnretninger mot at den får igjen sykler og toaletter ("målet helliger middelet"), mens butikker og andre virksomheter får stadig strengere krav til sine virksomhetsskilt. Bransjen ønsker et konstruktivt og nært samarbeid med kommuner for å utvikle og høyne kvaliteten i det offentlige rom, hvor god og riktig skilting er noe vi skal leve med i mange år.

3 1 3 2 messig nok uthengt som de store synderne, selve eksemplifiseringen av bransjens cowboyer og lettvinte virksomhet - ved siden av reklamebransjens "boards"-tavler. De senere årene har man også opplevet en oppblomstring av frittstående skilt- og reklameinnretninger i alle avskygninger, størrelser og utformninger, ukritisk bruk av reklameseil og bannere, s.k. "festivale elementer" og kommunale avtaler om privat etablering og drifting av reklamefinansierte bymøbler. Tilsammen er det offentlige rom - ganske planløst - blitt tilført kommersielle virkemidler i stadig større og mer høyrøstet omfang. Det er mange grunner til dette: Situasjonsbeskrivelse og faglige vurderinger: - Plateskilt og reklametavler blir - ved sin flateutbredelse - store elementer som tildekker og tilslører fasadene, arkitektoniske detaljer og konstruksjoner. Slik forringer de opplevelsen av bygningens arkitektur og tilfører bygningen utilsiktede, arkitektoniske elementer som bare unntaksvis ikke virker ødeleggende for bygget og omgivelsene (1). Dette blir spesielt synlig når plateskilt eller tette reklameinnretninger monteres over tak (2). - Skiltbånd har i tillegg den effekt å "dele bygget i to", slik at bygningen ikke når bakken på en naturlig måte (3). - Lyskasser opptrer som tredimensjonale plateskilt og skiltbånd, og forsterker vanligvis den beskrevne effekten av plateskilt og bånd. De fremstår også som utilsiktede elementer utenpå fasadelivet. Ulike formater, glorete belysning og billigste utførelse i gjennomskinnelig akryl gir en ytterligere sjuskete effekt som i enda mindre grad gjør forsøk på å tilpasse seg bygningens arkitektur eller forsterke omgivelsenes positive karakter (4). - Sterke farver over store flater trekker i enda større grad oppmerksomheten vekk fra bygningen for å "kommunisere et budskap", uten omtanke for arkitektur og omgivelsenes estetikk (5). - Frittstående skilt- og reklameinnretninger er i seg selv kraftige, kommersielle virkemidler. Mangelfull planlegging og vilkårlig utførelse og plassering av denne typen elementer gir ofte et rotete og skjemmende resultat. Intense farver og store elementer forsterker opplevelsen av at disse elementene er ment å virke dominerende (6). - Reklameseil, -flagg og -bannere benyttes ofte som lett utskiftbare elementer som erstatning for mer permanente skilt- og reklameinnretninger der disse åpenlyst ikke ville fått myndighetenes tillatelse ved en vanlig søknadsbehandling. Samtidig medfører behovet for oppmerksomhet at elementene har vokst i størrelse, slik at målestokken sjelden står i noe fornuftig forhold til fasaden de tildekker, og således i seg selv fremtrer temmelig sjokkerende uten hensyn til omgivelsene (7). Bedriftsprofilering, grafisk design og reklamebransjens bidrag: - Grafiske designere og reklamefolk har uten kritiske tilbakemeldinger kunnet behandle det offentlige rom som sin private lekegrind og utprøvningsanstalt. - Her har man kunnet utfolde seg fritt uten "lover og regler" som ellers gjelder for grafisk design. (1) - plateskilt i Stavanger (2) - lysreklame over tak i Oslo (3) - skiltbånd i Oslo

4 4 5 - Dette har kunnet skje fordi bransjene ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap om de lover og regler som gjelder for det offentlige rom, herunder formelle regler (plan- og bygningsloven, veiloven) og formale regler (arkitektur). - Ofte har normene vært "størst er best", istedenfor "rafinnement gir mest", samtidig som ensidig fokusering på enkeltkunden har gjort det umulig å se en helhetlig sammenheng der flere kunder kjemper om begrenset plass og alles oppmerksomhet. - Ekstreme krav til standardisering av formater og løsninger for å redusere omkostningene har gjennomsyret bransjene og gitt lite rom for tilpasningsdyktige løsninger og variasjon. Produksjonsforhold hos skilt- og dekorbransjen: - Ved enkle produksjonsmetoder har skilt- og dekorbransjen kunnet levere skiltløsninger i standardiserte formater til lav pris. - Dette har også medført ekstremt lav terskel for å kunne kalle seg skiltmaker. - Mangel på fagkunnskap har ført til lite nyskapning i bransjen: produksjon og leveranser er blitt bestemt ut fra pris fremfor kvalitet. - Skilt og reklameinnretninger er således blitt styrt av produksjonsmetodene fremfor tilpasning til det aktuelle bygget og området hvor de skulle monteres. - Lave omkostninger har igjen resultert i fokusering på mengden av skilt og antall løpemeter skilt pr. fasade fremfor kvaliteten på skiltet og det totale, kvalitative uttrykket på bygningen og omgivelsene. Kommunal håndtering og kompetanse: - Mange kommuner anser skilt og reklame som et uløst problem, der kommunen ofte kommer for sent inn i prosessen, gjerne fordi innretningene settes opp uten tillatelse. - Samtidig sliter kommunene med underbemanning og manglende kompetanse til å gripe fatt i situasjonen og problemstillingen. Dette fører igjen ofte til vilkårlighet eller unnfallenhet i saksbehandlingen, hvilket igjen medfører forskjeller internt i hver kommune og mellom kommunene. - Ulike kriterier for vurdering av ulovlig oppsatte skilt- og reklameinnretninger og søknader om nye tiltak fører til forskjellsbehandling og manglende forutsigbarhet, noe som igjen nører opp under holdninger som "det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse", en holdning som var fremherskende også for 15 år siden, og som ikke ser ut til å ha avtatt. Behov for økt kompetanse Økt forståelse og respekt for samspillet mellom kommersielle virkemidler, arkitektur og omgivelser er altså nøkkelbegreper for å kunne tilnærme seg en konstruktiv håndtering av skilt og reklame i det offentlige rom. Neste nummer av Profilering vil ta for seg spesifikke problemstillinger og situasjoner og hvilke kriterier som bør vurderes ved valg av løsninger, som - hvis riktig utført - kan tilføre bygninger og omgivelsene positive kvaliteter. 6 5

5 (4) - LYSKASSE I STAVANGER (5) - STERKE FARVER I FINLAND (6) - FRITTSTÅENDE SKILT OG REKLAME I OSLO (7) - REKLAMEBANNER PÅ OSLO KONSERTHUS HYDRO: (FOTO: MORTEN I. KERR) FORSIDE - LYSAKER (1) - KJØRBO I SANDVIKA (2) - KJØRBO I SANDVIKA 1 Norsk Hydro ASA Omprofilering i 40 land Jon Mathisen, Modulex Norge AS 11. desember 2003 offentliggjorde Hydro sin nye logo som ledd i en fullstendig omprofilering. Norges største selskap med ansatte på over 200 steder fordelt på 40 land skulle skiltes om. I KJØLVANNET av Norsk Hydros 20 milliarders oppkjøp av VAW i Tyskland, hadde Modulex Norge AS vunnet kontrakten om omskiltingen av selskapet. I løpet av noen hektiske måneder var omskiltingen av 13 fabrikker i 8 land gjennomført. Med bakgrunn i dette vellykkede samarbeidet ble Modulex Norge AS på et tidlig tidspunkt trukket inn i prosessen da Hydro skulle gjennomføre sin omfattende omprofileringsprosess. Designbyrået Siegel & Gale i New York var satt på oppgaven med å utvikle en ny logo, samt lage de første utkast til skilt i samarbeid med Modulex. Ytterligere grafiske detaljer ble utarbeidet av designbyrået Karakter i London sammen med våre designere. En komplett utvendig skiltfamilie ble skapt i samarbeid mellom kunde, designbyrå og skiltleverandør. Skiltfamilien omfatter alle typer identifikasjonsskilt fra port og fasader (1) til resepsjon (2). Parallelt med designprosessen ble det gjort forberedelser for utrullingen på hver enkelt "site" i over 40 land. Modulex, som selv er representert i over 35 land, benyttet sin organisasjon til befaringer og utarbeidelse av forslag, tilpasset lokale forhold og retningslinjene fra Hydro. En lang og krevende arbeidsprosess skulle gjennomføres i løpet av 2004, ikke en uvant situasjon for Modulex som har arbeidet med mange sammenlignbare internasjonale prosjekter. Hydro ønsket å godkjenne alle skilt før produksjon og montering kunne finne sted. På denne måten sikret de at merkevaren ble ivaretatt, og kvaliteten på produkter og løsninger ble som forventet, noe som skulle forsterke deres nye profil. I tillegg til Hydros egen kvalitetssikring etablerte Modulex en sentral prosjektgruppe som kvalitetssikret og drev prosjektet frem sammen med Hydro Media gjennom hele Et åpent og tillitsbasert samarbeid med en profesjonell oppdragsgiver bidro sterkt til å få prosessen gjennomført som planlagt. For Modulex Norge har dette vært et spennende prosjekt som vi har gjennomført med vårt internasjonale nettverk,og erfaring fra tilsvarende prosjekt med andre multinasjonale selskap. Ved 100-års-markeringen av Hydro fremstår Hydro i år i ny drakt og med en ny og spennende profil. 2

6 Skedsmo kommune: Ny og modernisert vedtekt til PBL's 107 SKEDSMO KOMMUNE med tettstedene Strømmen og Lillestrøm har i skilt- og reklamesammenheng i årevis vært et Norge i miniatyr: her har kritikere kunnet valfarte for å samle materiale som kunne vises som skrekkens eksempler på hvorledes kommersielle krefter har fått herje uhemmet med det offentlige rom (1). For noen år siden tok kommunen fatt i problemstillingen, og i 1998 ble den første vedtekten til planog bygningslovens 107, Skilt og reklame, stadfestet og tatt i bruk. Resultatene lot derimot vente på seg; de kommersielle virkemidlene levde fortsatt sitt eget liv som mangfoldige og skjemmende elementer i kommunen, og vedtekten viste seg å være for firkantete og tungvinte i bruk. Altfor mange løsninger forutsatte dispensasjoner, og de fleste skilt- og reklameinnretningene ble fremdeles satt opp uten tillatelse eller at tiltakshaver på forhånd hadde vært i kontakt med kommunen. Strømmen og Lillestrøm fortsatte å representere kommune-norge's bunndivisjoner hva gjaldt estetikk i det offentlige rom. For et par år siden så kommunestyret seg lei på dette ryktet og ønsket å rydde opp i de uheldige sidene ved vedtekten og kommunens saksbehandling av skilt- og reklamesaker. Bygningssjef Bjørg K. Langnes og Overarkitekt Lars Skansbo i Byggesaksavdelingen forteller at man gjennom en moderne vedtekt ønsket å oppmuntre tiltakshavere til å henvende seg til kommunen før oppføring av skilt- og reklameinnretninger. Dette skulle skje gjennom en forenklet og mer forutsigbar saksbehandling, og ved at regelverket var utformet slik at dispensasjoner i større grad kunne unngås. Samtidig var det viktig at den nye vedtekten måtte videreføre de delene av den gamle vedtekten som fungerte tilfredsstillende. Aksjon "Penere Lillestrøm" og ny, kommunal vedtekt Timingen av dette arbeidet kunne knapt vært bedre: på vårparten 2003 iverksatte Hovedutvalget aksjonen "Penere Lillestrøm", et samarbeidsprosjekt mellom politikere, gårdeiere og andre næringsdrivende med det mandatet å fokusere på estetikk og kvalitet i det offentlige rom. Allikevel tok vedtektsarbeidet lang tid, en ikke ukjent problemstilling for mange kommuner: denne typen arbeid kommer som regel i tillegg til de mange andre, daglige gjøremål for kommunens saksbehandlere uten at budsjettene tar høyde for å frigjøre nødvendig tid. Efter at det første utkastet var sendt til offentlig høring valgte bygesaksavdelingen å engasjere en ekstern konsulent for å kvalitetssikre produktet før endelig politisk behandling. På kort tid var vedtektsforslaget skrevet om sammen med en veileder, og politisk behandling fant sted høsten Vedtektens oppbygging og form Vedtekten innledes med en slags "formålsparagraf" for å "... samordne bruken av skilt- og reklameinnretninger slik at de kan inngå som positive elementer i det offentlige rom". Allerede her legger kommunen listen temmelig høyt med klare føringer overfor tiltakshaver. De formelle hjemlene for å kreve melding eller søknad er lagt frem i punkt to, mens hjemlene for å kreve tiltak i strid med lover og forskrifter fjernet eller forandret er klargjort i punkt åtte. Punkt fem gir kommunen adgang til å kunne kreve skiltplan. Resten av vedtekten omhandler kriterier for plassering, utformning og antall skilt- og reklmeinnretninger, samt en oversikt over forskjellige tiltak som ikke tillates. Dette er ofte den delen av vedtekten som volder både saksbehandlere og tiltakshavere størst hodebry: på den ene siden skal en vedtekt gi entydige føringer i form av forbud og/eller påbud. Dette vil som regel lette forutsigbarheten og saksbehandlingen vesentlig, ved at mindre overlates til "personlig skjønn" og "synsing". På den annen side vil vedtekten lett oppleves som rigid og kommunen som umedgjørlig ved en konsekvent håndhevelse av et regelverk som ikke gir adgang til skjønn. Og det var jo nettopp dette Skedsmo kommune ønsket å løse opp med den nye vedtekten. Man har derfor svekket de normative avsnittene i vedtekten noe ved å introdusere modererende begreper som "normalt...", "vanligvis...", osv. Intensjonene er klare, men denne formen krever mer av saksbehandlerne i form av større fagkunnskap og argumentasjonsevne for å ivareta og forsvare disse. Vanligvis vil gode retningslinjer eller veiledere kunne yte denne form for faglig forståelse til både saksbehandlere og tiltakshavere, men kommunen har altså bevisst gjort et valg ved å myke opp vedtekten noe og i tillegg supplere med egne retningslinjer. 2 Erfaringer: Både Langnes og Skansbo er ivrige med å dele erfaringene med de nye hjelpemidlene: De føler at det er en holdningsendring på gang i kommunen. Det viktigste er kanskje at fagetaten har solid, politisk ryggdekning for å håndtere prosessen med vedtekten: politikerne har klart uttalt at de ønsker at etaten rydder opp, men manglende kapasitet og ingen øremerkede midler hindrer et større prosjekt. Samtidig er det

7 (1) - FRA LILLESTRØM (FOTO: MORTEN I. KERR) (2) - FOLKETS HUS I STRØMMEN (FOTO: LARS SKANSBO, SKEDSMO KOMMUNE) 1 øket bevissthet og kunnskap omkring problematikken, og med intern omorganisering i ressursgrupper - f eks et eget estetikkteam - kan man sikre at kompetansen deles mellom medarbeiderne, videreutvikles og forblir i etaten. Gjennom en noe mer aktiv rolle fra kommunens side er det også etablert løpende kontakt med gårdeiere og næringsdrivende, og flere gårdeiere har tatt tak i problematikken gjennom økt vedlikehold av eiendommene, fokusering på god skilting og i større grad "åpne" vinduene igjen. Nye leiekontrakter inneholder oftere avsnitt som stiller krav til bruk av kommersielle virkemidler. Langnes påpeker at p g a ressurssituasjonen prioriterer kommunen en "motivasjons"-holdning fremfor "ulovlighetsprosjekter", noe som tar litt lenger tid, men som på sikt kan virke vel så bra, ifølge Langnes. Skansbo understreker videre at vedtekten må sees i sammenheng med veilederen (begge to er lagt ut på kommunens nettsider): - Denne gjør det letter å forstå og eksemplifisere hva man mener med vedtekten hvis det skulle være behov for det, sier han. Det virker også som politikerne er godt fornøyd med de nye hjelpemidlene, og de fungerer godt i den daglige saksbehandlingen. Det er også registrert positive tilbakemeldinger fra tiltakshavere og søkere. På spørsmål om det finnes gode, konkrete eksempler på at vedtekten har vært årsak til forbedringer, trekker Skansbo frem omskilting av Folkets hus i Strømmen (2), som han mener er et godt eksempel på omskilting av virksomhetsskilt for leietakere i næringsdelens 1. etasje i tråd med intensjonene i vedtekten. Fremtidsutsikter Både Langnes og Skansbo viser til utstrakt byggevirksomhet - både nybygg og erstatningbygg - i både Strømmen og Lillestrøm. Dette vil ha stor betydning for det kommersielle preget i kommunen, siden skilt- og reklameinnretningene her vil være underlagt helhetlige skiltplaner i tråd med den nye vedtekten. Kommunens satsning på god kvalitet på uteområder og bymiljø antar man vil virke som et konkurransefortrinn, slik at den eldre bygningsmassen efterhvert også vil bli oppgradert. På denne måten - med både pisk og gulrot - ønsker kommunen innen noen år å kunne fremvise en forvandling av to "versting"-steder til å bli moderne tettsteder med et kommersielt preg som tilfører stedene positive opplevelser og mange kvaliteter.

8 SKEDSMO KOMMUNES VEDTEKT TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107, SKILT OG REKLAME 1. Innledning: Skiltvedtektene gjelder for hele kommunen. Hensikten med skiltvedtektene er å samordne bruken av skilt- og reklameinnretninger slik at de kan inngå som positive elementer i det offentlige rom. Skilt og reklame er således viktige deler av omgivelsene og påvirker derfor våre urbane rom som igjen speiler vår egen kultur og holdninger. Det er viktig at slike elementer og deres plassering og utforming er med på å forsterke de positive kvaliteter som allerede er til stede i våre by- og landskapsrom. All reklame/skilting skal forholde seg til, underordne seg og tilpasse seg den angjeldende bygnings arkitektur og områdets egenart, både mht. plassering og innbyrdes gruppering i forhold til bygning og omgivelser samt utforming og materialvalg. Virksomhetsskilt skal på denne måten også tjene virksomheten og bidra til å styrke handel og næringsliv i kommunen. 2. Søknad og tillatelse: Alle skilt, reklameinnretninger o.l. skal godkjennes av kommunen før de settes opp, med mindre de kan meldes etter 86 a eller kommunen etter en vurdering finner at de kan fritas for både søknads- og meldeplikt. Ved avgjørelse av om godkjenning skal gis, eller om melding som nevnt skal kreves lagt fram for kommunen som søknad etter 93, jf. 86a første ledd bokstav a, tas hensyn til bl.a. om skilt eller reklameinnretning o.l. vil virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken. 3. Antall: En virksomhet kan normalt ha ett fasadeskilt og ett uthengsskilt. Unntak kan gjøres der fasaden er spesielt lang, og/eller der virksomheten disponerer flere fasader. 4. Plassering og utforming: Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge og være tilpasset bebyggelse og miljø. Innretninger som bryter bygningens silhuett tillates vanligvis ikke (utenfor hjørner, over gesims, på takflater osv.). Fasadeskilt og uthengsskilt skal normalt plasseres mellom 1. og 2. etasje. Skilt og reklame utformet som plater eller lyskasser skal normalt plasseres i naturlige nisjer på fasaden. 5. Skiltplan: Ved tiltak som omfatter skilt- og/eller reklameinnretninger på eller ved bygninger med flere leietagere kan kommunen kreve at det utarbeides og sendes inn en skiltplan - dvs. en oversikt som viser innretningenes plassering, utforming, størrelse, materialbruk, belysning, osv. Dette gjelder også enhver frittstående skilt- eller reklameinnretning. 6. Hinder Markiser, skilt og andre innretninger ut over fortau og annen offentlig grunn, må være anbrakt slik at de ikke hindrer ferdsel eller vedlikehold på eller ved fortau eller kan innebære fare for omgivelsene på annen måte. De må ikke være anbrakt slik at de kommer i veien for trafikkskilt, lysstolper eller andre offentlige innretninger som ellers blir satt opp. Minsteavstand for slike innretninger over fortau skal være 2,5 m og ut til kantsten 1,0 m. 7. Følgende tillates vanligvis ikke: a. Gjentetting av vinduer med folie, papir, papp eller andre flater som har logofarge, inneholder reklamebudskap o.l.; b. Skilt- og reklameinnretninger plassert på stolper, master, e.l.; c. Blinkende lys, blits eller annen spesiell lysbruk for å påkalle oppmerksomhet; d. Lyskasser med tekst på gjennomlyst frontplate; e. Reklame på markiser; f. Reklame på skoler, kirker og bygninger av historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi; g. Sammenhengende bånd på fasade eller gesims med skilt, reklamebudskap eller logofarger; h. Uthengsskilt som går over flere etasjer; i. Utplassering av mobile skilt- eller reklameinnretninger f.eks. 'løsfotreklame' o.l.). 8. Tiltak i strid med lov og vedtekt: Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i punkt 2, når den etter kommunens skjønn strider mot ovennevnte krav eller er i strid med denne vedtekt. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. Overtredelse av Skiltvedtektene kan videre medføre straffeansvar, forelegg, tvangsmulkt mm. jf. plan- og bygningsloven kap. XVIII og XIX. Skilt og dekor K raftex har mer enn 60 års erfaring i bransjen med gode referanser. Vi løser dine behov innenfor skilt og dekor. KraftexAS Solgaard skog 150 P. B 84, 1501 Moss Norway Tlf : Fax : Utgitt av Skilt- og dekorforeningen Postboks 144, 3191 Horten, Tlf.: Fax: jeh@ahml.no Redaktør: Morten I. Kerr. Tlf.: morten@kerr.no Design: Glød Trykk: Jørgensens Trykkeri AS