AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILLATELSE TIL SKILT OG REKLAME Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93.

Transkript

1 Radisson SAS Hotel Norge Postboks 662 Sentrum 5807 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /10 NYBY SAST AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILLATELSE TIL SKILT OG REKLAME Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93. Eiendom : Gnr 164 Bnr 1086 Tiltakets adresse : Nedre Ole Bulls Plass 4 Tiltakets art : Oppføring Skilt og reklame Tiltakshaver : Radisson SAS Hotel Norge Saken gjelder: Saken gjelder søknad om tillatelse til oppsetting av banner. Opprinnelig søknad: Den har bygningsmyndigheten mottatt søknad om oppføring av 3 bannere med en samlet skiltflate på 180 m ² på Hotell Norge. Det er gitt avslag i saken den Vedtaket er påklaget den Den er klagen trukket og samtidig er det levert inn reviderte tegninger. Revisjonen: I revisjonen søkes det om 2 bannere som er tenkt plassert ved siden av hverandre og på Hotellets fasade mot Torggaten. Bannere er på 2,7 m x 12m slik at samlet skiltfalte ligger på 64,2 m². Det er tenkt å reklamere for diverse kampanjer / prisinformasjon / produkter Hotellet har å tilby. Bannere er videre tenkt brukt for å annonsere arrangementer. Nabovarsling. Bygningsmyndigheten har tidligere påpekt at den opprinnelige søknaden ikke er nabovarslet. I revidert søknad opplyses det at nabovarslingen er foretatt. Det fremkommer imidlertid ikke av dokumentasjonen om naboene er blitt opplyst at ev merknader sendes til ansvarlig søker med ev kopi til kommunen. Det er ansvarlig søker sin plikt å påse at nabovarslingen er foretatt i samsvar med plan- og bygningslovens 94 nr 3. Det er ikke heller opplyst om ansvarlig søker har mottatt merknader ifølge varsling. Gjeldende plangrunnlag: Eiendommen er regulert ved reguleringsplan Brannstrøket av 1916, stadfestet Det er bestemmelser knyttet til denne planen.

2 Eiendommen inngår også i kommunedelplan Sentrum. Bygningen er her vist som verneverdig nyere arkitektur og eiendommen ligger innenfor et verneverdig kulturmiljø. Formål med området er oppgitt som blandet sentrumsformål. Uttalelser fra andre myndigheter / kommunale etater: Saken er oversendt Byantikvaren den for uttalelse. Den svarer Byantikvaren følgende: "Byantikvarens uttalelse. Nedre Ole Bullsplass 4, gnr 164/ bnr Skilt og reklame Verneverdi Hotell Norge er tegnet av Halvdan B. Grieg og stod ferdig i 1964, med et tilbygg, av samme arkitekt, fra Hotellet er et monumentalbygg, sentralt plassert på Ole Bullsplass og ligger som et fondmotiv både når man kommer fra Torgalmenningen og ned Ole Bullsplass, fra teateret. Hotellet er en god representant for 60-tallsmodernismen og det ligger i et arkitekturhistorisk miljø fra Torgalmenningen til Vaskerelven: nyklassisisme - mellomkrigsmodernisme- 60-talls-modernisme og avslutningsvis BT-bygget, som en representant for samtidsarkitekturen (2000). Hotell Norge har arkitektoniske kvaliteter og antikvarisk verdi, både som enkeltobjekt og som del av et variert bygningsmiljø. Omsøkt tiltak Det søkes om banner på hotellets fasade mot Vestre Torggate. Banneret er stort og vil dekke en vesentlig del av fasaden. Med tanke på at fasaden er et viktig fondmotiv i dette sentrale og arkitektonisk viktige byrommet, og at bygningen i seg selv har arkitektonisk og etterhvert, antikvarisk verdi, er dette er tiltak som Byantikvaren vil fraråde. Vi viser for øvrig til Bergen Kommunes skiltvedtekter." Bygningsmyndighetenes merknader: Bergen kommune har egen vedtekt til plan- og bygningslovens 107. Vedtekten har som formål å sikre en estetisk vurdering og rehabilitering av det visuelle miljø i de felles omgivelser og offentlige rom i Bergen kommune som påvirkes av skilt og reklameinnretninger. Bygningsmyndigheten kan ikke se at revisjonen imøtekommer de merknadene som fremkommer av avslaget datert Vi kan ikke heller se at revisjonen imøtekommer skiltvedtektene eller at det tas hensyn til at bygningen ligger i et sentralt byrom med gjennomgående høye arkitektoniske kvaliteter og i et verneverdig kulturmiljø der alle omkringliggende fasader er klassifisert som verneverdig. Tiltaket tar ikke heller innover seg det faktum at bygningen i selg selv er vernverdig. I revisjonen omsøkes det 2 banner med skiftende budskap som, for eksempel, hotellets kampanjer mht pris, rom og restaurant, sommershow, arrangementer m.m. Bygningsmyndighetens tidligere merknader opprettholdes og det vises til vedtak av i sin helhet. For øvrig slutter vi oss til Byantikvaren konklusjon som fraråder godkjenning av tiltaket. I kommunedelplan Sentrum er Hotell Norge klassifisert som verneverdig nyere arkitektur. Bygningen ligger vis à vis Sundt bygget som er fredet og innenfor et verneverdig kulturmiljø der mesteparten av bygninger i nabolaget har verneverdige fasader. Bannerne vurderes til å bryte med intensjonen i skiltvedtektene der man sikter til å ivareta et godt visuelt miljø i det offentlige rom og i de felles omgivelser. Side 2 av 5

3 Reklamen vil skape meget uheldig presedens for andre virksomheter i nabolaget som, på lik linje, vil ha et ønske om å reklamere med tilsvarende bannere for sitt vare- og pristilbud på de verneverdige fasadene mot Torgallmenningen / Ole Bulls plass. Etter oppgradering og opprustning omkring år 2000 fremstår Torgallmenningen i dag som et godt eksempel på vellykkete byrom som Bergen er blitt kjent og premiert for. Skiltvedtektenes 6.1 omhandler skilt og reklame ved bevaringsverdige og særpregete miljøer. Her heter det: 6.0 Bevaringsverdige og særpregede miljøer 6.1 Kommunen skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et bygnings ytre og det omliggende miljø, så vidt mulig blir bevart. Skilt og reklameinnretninger skal i grafisk utforming, materialbruk, utførelse og farger være underordnet disse hensyn. Dette gjelder uansett reklameinnretningens størrelse og utforming, og det skal tas hensyn til innbyrdes forhold og skala mellom de aktuelle skilt og reklameinnretninger. Reklamen anses for å stride mot ovennevnte bestemmelse og vurderes til å neglisjere det faktum at bygningen er verneverdig. Verken i størrelsen eller utførelse eller plassering av bannere tar man hensyn til sine nære omgivelser (arkitektoniske og antikvarsike interesser, nabointeresser m.m ). Området eiendommen ligger innenfor er, jf kommunedelplan Sentrum, regulert til blandet sentrumsformål dvs næring, kontor og bolig. Bannere vurderes til å være skjemmende for bygget og det offentlige rom, men også sjenerende for beboere og arbeidstaker i bygårdene i nabolaget. Skiltvedtekten har også klare begrensinger når det gjelder antall skilt per bygning som tillates: 9.4 For hver eiendom tillates bare ett uthengeskilt og ett veggskilt som hovedmarkering. Unntak kan gjøres for større eiendommer med fasader til flere fortau eller gater. For eiendommen er det ved tidligere anledninger blitt godkjent en rekke skilt deriblant flere hovedmarkeringer for hotellet og for andre virksomheter som holder til i samme bygning og på gateplan Skilt og reklameinnretninger skal være underordnet og tilpasset bygningens og nabobebyggelsenes arkitektonisk utformning, proporsjoner, materialer og farger. Dominerende skilt og reklame tillates ikke, og den skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Det foretrekkes frittstående bokstaver og symboler. Administrasjonen vurderer omsøkt skilting for å være skjemmende og dominerende på bygningen. Bannerne vil dekke til store deler av de lukkete fasadeelementer med viktig horisontal og vertikal linjeføring og frata dermed bygget en god del av sin arkitektoniske kvalitet og verdi. Administrasjonen vil presisere at det er mulig å få godkjent markeringer i korte og tidsavgrensete perioder slik det tidligere er praktisert i forbindelse med diverse kulturarrangementer som for eksempel i forbindelse med festspillene i 2007, BIFF (Bergen Side 3 av 5

4 Internasjonale Filmfestival) i 2002, 2005 og Bannerne som er omsøkt og godkjent i temporær begrensete perioder knyttes da alltid opp mot varigheten til disse arrangementer. VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 74 nr 2 (estetikk) og 107 med tilhørende vedtekters og 9.4 avslås søknad om oppføring bannere. Myndighet og klageadgang: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Det er en forutsetning at skilt og reklameinnretninger fjernes når bygningsrådet krever det, uten omkostninger for Bergen kommune, jfr. plan- og bygningslovens 107. Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Bjørn Walter Hauge gruppeleder Sabine Stein saksbehandler Side 4 av 5

5 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak Klagerett Fvl 28 Hvem kan det klages til Fvl 28 Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist Fvl 29, 30 og 31 Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse Fvl 24 og 25 Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. Klagens innhold Fvl 32 I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Utsetting av gjennomføring av vedtaket Fvl 31 og 42 Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning Fvl 11 Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Etat for byggesak og private planer i Allehelgensgate 5, 1.etasje. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen Fvl 36 Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 5 av 5