ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM - ER DET NOE VITS?
|
|
- Adrian Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 foredrag for Kongsberg kommune ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM - ER DET NOE VITS? av prosjektleder, sivilarkitekt M o r t e n I K e r r
2 FORSKJELLIGE SIDER VED ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM Med få unntak har byer og tettsteder til alle tider hatt et kommersielt preg, i betydningen at det har foregått organisert og uorganisert handelsaktivitet, og at denne aktiviteten har påvirket stedet visuelt i betydelig grad. Dette har gitt seg uttrykk i alt fra frembud av varer og tjenester på gater og torv, via laugenes symbolmarkeringer til dagens logofisering og merkevarebygging av det offentlige rom. For å anskueliggjøre denne utviklingen kan det være nyttig å etablere et skille mellom det kommersielle, offentlige rom og kommersialiseringen av det offentlige rom: Det kommersielle, offentlige rom: Det kommersielle, offentlige rom preges av aktiviteter der informasjon og kommersielle virkemidler tilkjennegir en kulturell bevissthet hos aktørene og respekt for det offentlige rom, og/eller samspill mellom private behov for synliggjøring av kommersiell virksomhet og offentlig regulering av den totale virkemiddelbruk. Eksempler: USA: I USA, markedsliberalismens høyborg og selve opphavet til det frie, personlige initiativ finnes flere eksempler på en bevisst holdning til kvalitet i det offentlige rom, der samspillet mellom kommersielle interesser, arkitektur og reguleringen av de kommersielle virkemidlene er påfallende. WIEN: Wiens bygningsfasader er manifestasjoner på vellykkede eksperimenter på å skape kvalitet i et kommersielt byrom, der fasadene er behandlet med raffinement som visuelle blikkfang, gjerne i et moderne formsprog. Butikkfasader og skiltelementer blir som smykker tilpasset århundregamle fasader. HELSINKI: Fra Finlandsbåtenes ankomst blir man hilst velkommen til en by med ærverdige bygninger, plasser og torv som med ett definerer noen av de spesielle kvalitetene med denne hovedstaden. En vandring på torvet ved havnen forsterker dette inntrykket. BORNHOLM: I Svaneke er de kommersielle virkemidlene godt tilpasset bygningenes arkitektur og byens offentlige rom og målestokk, samtidig som moderne løsninger er utviklet i tråd med stedets egenart. LILLEHAMMER: Gjennom byens bevisste satsning på å rydde opp i et rotete og uoversiktlig bybilde i f m vinterolympiaden i 94, fremstår nå Storgaten med butikkskilt og reklame godt tilpasset bygningenes arkitektur og byrommets målestokk. Dette er kommet i stand gjennom en samarbeidsprosess mellom de offentlige regulerende myndigheter og handelsstanden. Eksemplene over har vist forskjellige sider ved det kommersielle stedet, der de ulike, kommersielle virkemidlene er med på å tilføre gaterommet kvaliteter som gir stedet særpreg og lesbarhet. De samme eksemplene har også en fellesnevner, nemlig respekten for det offentlig rom. Under forutsetning av at byrommets kommersielle side, gjennom bevisst og respektfull virkemiddelbruk, er en naturlig del av det urbane rom, vil man også kunne legitimere de samme virkemidlene som er med på å definere og skape det kommersielle byrommet, underlagt stedets historiske karakter og målestokk, slik at Los Angeles er Los Angeles, Hollywood er Hollywood, Lillehammer er Lillehammer, osv. og ikke udefinerbare kopier av hverandre, hvis man ikke ønsker det. Side 2
3 Kommersialiseringen av by- og landskapsrom: Når vi i dag snakker om kommersialiseringen av by- og landskapsrom mener vi det uhemmede frembudet og markedsføringen av varer og tjenester i det offentlige rom, og den grenseløse og ukritiske bruk av kommersielle virkemidler, m a o skilt og reklame, på bygninger, gater, langs veier og i naturen. De senere årene har sett en sterk vekst av utendørs skilt og reklame i by- og landskapsrom: En tur langs Europaveien fra Ryen eller langs Karl Johans gate i Oslo har de siste årene kunnet vise meget sterke kommersielle virkemidler. Store reklametavler dominerer våre innfartsveier, bygninger, rivningstomter og parkeringsplasser. Annen reklame og virksomhetsskilt i alle størrelser og utførelser roper på vår oppmerksomhet. Nye innretninger må være større eller på annen måte mer synlige enn naboens for å ha den tilsiktede effekt. Kulturlandskapet tilføres skjemmende elementer, og vakre bygninger reduseres til stillaser for kommersielle interesser. Raffinement og kvalitet byttes ut med visuell støy som skaper reaksjoner og søken efter bedre løsninger. Denne kommersialiseringen av by- og landskapsrom, der virkemiddelbruken fra det kommersielle byrommet er veiet og funnet for lett, viser en privatisering av det offentlige rom, der handelsstand og næringsliv tar stedet i besittelse som var det deres eget og tilfører det fremmedelementer man ikke kan unngå bare ved å snu seg bort eller lukke øynene. Det er her snakk om en brutal tilraning av fellesskapets eiendom, om urban, visuell og psykologisk voldtekt. Gode eksempler på skilt og reklame: I forslag til ny vedtekt for Oslo Kommune har plan- og bygningsetaten fastslått: Skilt og reklame er viktige deler av omgivelsene og påvirker derfor våre urbane rom som igjen speiler vår egen kultur og holdninger. Det er viktig at slike elementer og deres plassering og utformning også er med på å forsterke de positive kvaliteter som allerede er tilstede i våre by- og landskapsrom. All reklame/skilt skal forholde seg til, underordne seg og tilpasse seg den angjeldende bygnings arkitektur og områdets egenart, både m h t plassering og innbyrdes gruppering i forhold til bygning og omgivelser, samt utformning og materialvalg. Jeg skal i det følgende vise noen eksempler, hovedsaklig fra Oslo, på en praktisk tilnærming til en slik formålsparagraf. Jeg ønsker å legge vekt på at skilt og reklame kan fremstå som smykker som kan tilføre bygninger og byrom nye kvaliteter, der skilt og reklame oppfattes og behandles som arkitektoniske elementer. Det er viktig å understreke at Norge er et langstrakt land med store kontraster, store geografiske og regionale forskjeller. Det kulturelle mangfoldet er også stort. Det er m a o - og må fortsatt være - klare forskjeller på by og land, mellom Røros, Risør, Bergen og Oslo, og på områder innenfor samme sted eller by. Dette mangfoldet skaper særpreg, noe det viktig å dyrke og ta vare på, også m h t oppføring av informasjon og kommersielle virkemidler i det offentlige rom. Tilpasning og transparens er nøkkelbegreper i denne sammenheng. Eksempler: Samtidig vil jeg si at det, i den ideologiske verden vi lever i, ikke er noe mål å bekjempe handel og næringsliv, det kommersielle og sosiale fundamentet for urbant liv. Men når kommersialiseringen er kommet for langt, hvilket mange vil hevde er tilfellet nå, og som mange av eksemplene som jeg har vist kan tyde på, må det settes i verk tiltak for å gjenoppdage, ta tilbake og videreutvikle det kommersielle, offentlige rom. I dette arbeidet er statlige departementer, kommunale saksbehandlere og Side 3
4 institusjoner som Norsk Form premissleverandører og viktige samarbeidspartnere for skilt- og reklamebransjene gjennom holdningskampanjer og informasjonsvirksomhet. Byrommet og byromselementer: Gategulvet Offentlig informasjon og informasjonssøyler Avvisere (betong-griser) og pullerter Benker Gatelykter Markiser og baldakiner Søppelbøtter Festivale elementer som flagg og bannere kan se festlige ut når den spesielle anledningen byr seg, men blir alminneliggjort som hverdagsmarkering, og direkte sjuskete når de henger oppe kontinuerlig. Samtidig har de som oftest en størrelse og monteres i et slikt antall at de sannsynligvis henges opp som erstatning for andre tilsvarende, men mer permanente innretninger som det åpenbar ikke ville blitt gitt tillatelse til, m a o en direkte omgåelse av lovverket. Vedlikehold Reklamefinansierte bymøbler Avfallshåndtering og kildesortering Parker (Veritas) Trafikkplanlegging Veier Parkeringsplasser Alternativer sykkelplanlegging som ledd i estetisk planlegging Bensinstasjoner Statoil Shell YX Mastemyr Smart Sandvika Esso Gaustad Kjøpesentre fremstår ofte som en form for kommersialisering av et område der en markant bygning har flere leietagere som alle har et skrikende behov for å vise omverdenen at de holder til her. Det er ikke tilstrekkelig å kalle bygningen eller senteret for StorO-senteret eller Manglerud senter - bygningen må også skjules bak alle leietagernes skilt og deres produktprofilering. Ved siden av at slik markering som regel vil komme i konflikt med materielle krav i pbl, vil denne form for markedsføring sannsynligvis også være i strid med veimyndighetenes retningslinjer for skilt og reklame. Det hadde vært ønskelig om de berørte myndigheter gjerne i samarbeid med de forskjellige kjøpesentrene utarbeidet felles retningslinjer for profilering av eiendommer med mange leietagere, slik at lovverk og håndhevelse av dette kan samkjøres. LOVVERKETS VIRKEMIDLER Plan- og bygningsloven: 2 (Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn ). Side 4
5 20-1 ( Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder (Skjønnhetsparagrafen: Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.) Det er m a o slik at ethvert byggetiltak efter loven skal ha en god estetisk utformning i seg selv, en arkitektonisk egenverdi med et selvstendig uttrykk som visuelt kan tåle å bli betraktet isolert og ikke bare som del av omgivelsene rundt. Det skal samtidig utformes med respekt for omgivelsene totalt sett, m h t natur, kultivert landskap, det offentlige rom og bebyggelse. Og estetiske hensyn skal efter dette vurderes på linje med andre overordnede spørsmål. Andre lover: Veglovens 33; Naturvernlovens retningslinjer: Kan angi generelle og konkrete kvalitetsnivåer som skal sikres for estetisk viktige temaer eller for geografisk avgrensede områder og er juridisk bindende. Vedtekter efter 3: Loven gir kommunene anledning til å utarbeide lokale vedtekter som kan konkretisere lovbestemmelsen og gi bindende retningslinjer for kommunal praksis. Gjennom vedtekter kan kommunen presisere hva som er skjemmende og sjenerende, f eks ved å innføre forbud mot visse typer av skilt, forbud mot reklame innenfor visse områder, f eks boligstrøk, eller på bestemte bygg, f eks fredede eller bevaringsverdige bygninger. Samtidig kan retningslinjer anvise løsninger og utførelser som efter kommunens syn tilfredsstiller krav til god estetisk utforming. Vedtekter og retningslinjer kan allikevel aldri fange opp alle situasjoner. Ofte må byggesaker vurderes ut fra skjønn. Da er det viktig at kommunen innehar den nødvendige kompetansen, og være klar over at loven allerede er gitt for å anvendes til fellesskapets beste. Plan- og Bygningslovens bestemmelser og klare og entydige kommunale vedtekter gir kommunene til sammen et virkningsfullt styringsverktøy. Man skal for øvrig være klar over at slike tiltak må planlegges nøye, følges opp av kommunen, samtidig som faglige hensyn er ivaretatt og forstått, og politisk ryggdekning er innhentet. Det er også viktig i en slik prosess å være klar over at det viktigste ikke er å være byråkrat, men å sikre de gode og kreative løsningene, gjerne i samarbeid med skiltog reklamebrukerne og produsentene. HJELPEMIDLER Estetikk generelt: Estetikk i plan- og byggesaker, departemental veileder Mitt hus er din utsikt, god byggeskikk for hus og land, Statens byggeskikkutvalg Stedsanalyse: Stedsanalyse innhold og gjennomføring, Miljøverndepartementets veileder Handel, skilt og reklame: Utendørs reklame, departemental veileder Handelens ansikt, retningslinjer for utendørs profilering, HSH, Norsk Form Skilt og reklame i Telemarks byer og bygder, Telemark fylkeskommune Skilt og reklame, Lillehammer kommunes vedtekter og praksis Side 5
6 Vedlikehold og kildesortering: Kildesortering i byområder og spredt bebyggelse, rapport, Norsk Form, SFT Kildesortering og estetikk, veiledningshefte, Norsk Form, SFT Tilbud på reklamefinansierte gatemøbler i Trondheim Norge langs veien: Utforming av bruer, veiledning, Statens vegvesen Reklame og trafikkfare, Statens vegvesen Nasjonale turistveger, veiledning, Statens vegvesen Norge langs vegen reiselivet trenger formgivere, Norsk Form Reisens estetikk. Norge langs vegen. Håndbok, Norsk Form Bensinstasjoner: Bensinstasjonen. En visuell historie, Alv Skogstad Aamo Lokalisering og utforming av bensinstasjoner, retningslinjer, Norsk Form, NPI Gode byrom: Gode steder, departemental eksempelsamling Vitalisering av bykjernen, Miljøbyprosjekt Fredrikstad Gode byrom, verktøykasse for møtesteder i byer og tettsteder, Norsk Form Byens liv gaten som sosial arena (Bergen, Oslo, Trondheim, Hamar), Statens vegvesen Designveileder for UTNE i Hardanger, Norsk Form Handlingsplan for Brandbu Sentrum, In by Prosjekt Byromspolitikk, Kristiansand Kommune tusenårsstedet møteplass for en ny tid, veiledningsprogram. Skoler og estetikk: Skolen vårt viktigste kulturhus?, Norsk Forms skoleprogram Skolen uteområde, oversikt, Norsk Form KOMMUNEN OG ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM Loven stiller krav: Planleggingsprosessen Byggesaksbehandling Behov for økt kompetanse på alle plan: Rådgivning i f t publikum og offentligheten Politikere Politisk vilje til å prioritere estetikk: Politisk og faglig tyngde til å kunne ivareta estetiske spørsmål Samarbeide med handelsstand og næringsliv: det er ikke nødvendigvis noe motsetningsforhold mellom estetikk og kommersielle interesser Husk å vinke! Side 6
KOMMERSIALISERINGEN AV DET OFFENTLIGE ROM
FOREDRAG KOMMERSIALISERINGEN AV DET OFFENTLIGE ROM av MORTEN I KERR PARK HOTELL DRAMMEN 19.10.00 Kommersoffrom.doc s. 1 av 1 KOMMERSIALISERINGEN AV DET OFFENTLIGE ROM Med få unntak har byer og tettsteder
DetaljerInformasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!
Informasjon om estetikk og byggeskikk Estetikk Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling Hva er estetikk,
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerUtkast til skiltvedtekter for
Balsfjord kommune for framtida Utkast til skiltvedtekter for Balsfjord kommune Gitt av: Dato: Stadfestet av: Dato: Kommunestyret i Balsfjord Kommunestyret i Balsfjord Skiltvedtekter for Balsfjord kommune,
DetaljerSkal du montere skilt eller bare henge opp noe reklame?
Informasjon om skilt Skal du montere skilt eller bare henge opp noe reklame? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling VEDTEKT TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS
DetaljerVEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. (OPPHEVELSE AV VEDTEKT GITT TIL BYGNINGSLOVEN AV )
00-0-09 SKILT- OG REKLAMEVEDTEKTER VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. (OPPHEVELSE AV VEDTEKT GITT TIL BYGNINGSLOVEN AV 1965 107.) Veglovens 33 gjelder overordnet disse vedtektene. Kommunen er ansvarlig
DetaljerNOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Definisjon Estetikk er læren om det vakre og det skjønne. Estetikk er også kunnskap som kommer til oss gjennom sansene. Estetikk gjelder våre
DetaljerBalsfjord kommune for framtida. Skiltvedtekter for. Balsfjord kommune
Balsfjord kommune for framtida Skiltvedtekter for Balsfjord kommune Gitt av: Dato: Kommunestyret i Balsfjord 16.12.2009 Skiltvedtekter for Balsfjord kommune, Troms.... 3 Kapittel 1. Formål og definisjoner...
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kari Senderud Arkiv: HEIGB 41/114 16/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kari Senderud Arkiv: HEIGB 41/114 16/231-13 Dato: 23.05.2016 SNEKKERVEGEN 13 - KLAGE PÅ VEDTAK OM OPPFØRING AV FASADESKILT GNR/BNR 41/148 - JULA Vedlegg: 1. Skiltplan
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerSkilt og reklame Før, nå og i fremtiden. Komite for miljø og byutvikling PW
Skilt og reklame Før, nå og i fremtiden Komite for miljø og byutvikling PW 02.02.2016 Globalisering og lokal identitet 2 Skal vi bry oss? Hvorfor? Hvor mye? Hvordan Noen ganger får vi reaksjoner på skilt
DetaljerVEDLEGG 5 UTFYLLENDE REGLER FOR SKILT OG REKLAME
VEDLEGG 5 UTFYLLENDE REGLER FOR SKILT OG REKLAME 1.0 Generelt 1.1 Denne bestemmelsen har som formål å sikre en estetisk vurdering av det visuelle miljø i de felles omgivelser og offentlige rom i Bergen
DetaljerSaksframlegg. Forslag til vedtak: Bygningsrådet har fått seg forelagt klage på vedtak i delegasjonssak nr. FBR ETT 4805/10.
Saksframlegg DOKKPARKEN 4, DOKKHUSET SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR INFORMASJONSSKJERM KLAGESAKSBEHANDLING Arkivsaksnr.: 11/17047 Saksbehandler: Tove-Kristin Reitan ::: Sett inn innstillingen under
DetaljerBESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE (revidert pbl 11-9 pkt. 5). (Vedtatt av kommunestyre den 01.12.2010.
BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE (revidert pbl 11-9 pkt. 5). (Vedtatt av kommunestyre den 01.12.2010.) Kapittel 1. Formål og definisjoner. 1.1 Bestemmelsene har som formål
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg TUNGAVEGEN 1 MELDING OM TILTAK FOR MIDLERTIDIG BRAKKERIGG I TO ÅR KLAGEBEHANDLING Arkivsaksnr.: 04/26134 Saksbehandlere: Antonsen/Solem Høeg Forslag til vedtak: Bygningsrådet/ det faste utvalg
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg KLÆBUVEIEN 125 SØKNAD OM TILTAK FOR OPPFØRING AV REKLAMEDUKER I HJØRNENE PÅ LERKENDAL STADION MOT STRINDVEGEN Arkivsaksnr.: 11/10390 Saksbehandler: Cecilie Mehaug ::: Sett inn innstillingen
DetaljerNorsk Standard NS 3041: 2007 BEGREPER DEFINISJONER. Skilting Veiledning for plassering og detaljer
Norsk Standard NS 3041: 2007 Skilting Veiledning for plassering og detaljer BEGREPER OG DEFINISJONER Morten I Kerr er et rådgivningsfirma innen visuell kommunikasjon, bedriftsprofilering og profileringsdesign
DetaljerVEDLEGG 1 BESTEMMELSER OM SKILTING Planbestemmelser Kommuneplan for
VEDLEGG 1 BESTEMMELSER OM SKILTING Planbestemmelser Kommuneplan for 2015-2025 1.gangsbehandling: kommuneplanutvalget 13.05.15 1. gangs offentlig ettersyn: 20.05.2015-01.07.2018 2. gangs behandling: kommuneplanutvalget
DetaljerEstetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN
Estetikk i planleggingen Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Estetikk er et overordnet formål Pbl 2. Formål Planlegging etter loven skal
DetaljerHva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?
11.04.2013 Advokat Mathys Truyen Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? Vårkonferanse 2013 Hva er gode visuelle kvaliteter? Hvem bestemmer? Hvorfor bestemmer disse? 18.04.2013
DetaljerNY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland
NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre
DetaljerHVORFOR FOKUS PÅ SKILT OG REKLAME?
HVORFOR FOKUS PÅ SKILT OG REKLAME? Utgangspunktet for vedtekten er ønsket om å gjøre kommunen vakrere og mer attraktiv, å finne tilbake til bygningsmiljøenes opprinnelige kvalitet og å forbedre næringslivets
DetaljerGREGUS GATE 9 A KLAGESAKSBEHANDLING ETTER AVSLAG, SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR SKIFTING AV VINDUER
Saksframlegg GREGUS GATE 9 A KLAGESAKSBEHANDLING ETTER AVSLAG, SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR SKIFTING AV VINDUER Arkivsaksnr.: 09/25464 Saksbehandler: Linda Evensen Tiltakshaver: Svartlamoen Boligstiftelse
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg LADE ALLE 80 MIDLERTIDIG DISPENSASJON FRA PLANGRUNNLAG OG TEK FOR FORLENGELSE AV LADESLETTA MIDLERTIDIGE BARNEHAGE Arkivsaksnr.: 08/44988 Saksbehandler: Odd Morten Hansen Forslag til vedtak:
DetaljerArkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter
FAGDAG - Seksjon for byggesak sivilarkitekt og gruppeleder Merete Hauge BERGEN - EN VAKKER OG LIVSKRAFTIG BY! Arkitektur- og byformingsprogram for Bergen, skal være grunnlaget for en byutviklingsdebatt.
DetaljerTiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.
VEILEDER ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med illustrasjoner er å vise hva planen åpner opp for av tiltak og sikre et best mulig beslutnings- og innspillsgrunnlag for politikere og berørte
DetaljerRevitalisering av Tønsberg historiske sentrum
Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms
DetaljerROFILERING FAGTIDSSKRIFT UTGITT AV SKILT- OG DEKORFORENINGEN NR 2 2005
ROFILERING FAGTIDSSKRIFT UTGITT AV SKILT- OG DEKORFORENINGEN NR 2 2005 Utendørs skilt og reklame: vurderingskriterier(2) Omprofilering av Norsk Hydro Skedsmo kommunes arbeid med skilt og reklame Skedsmo
DetaljerRETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014
RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer
DetaljerVEDTEKT KUNNGJORT... KAP. 1 1 Formål Formålet med vedtekten er å la utforming av skilt og reklame skje på bygningenes og omgivelsenes premisser slik
VEDTEKT KUNNGJORT... KAP. 1 1 Formål Formålet med vedtekten er å la utforming av skilt og reklame skje på bygningenes og omgivelsenes premisser slik at de bidrar til estetisk gode og funksjonelle løsninger.
DetaljerKulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum
Bodø kommune Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum Tilleggsrapport Oktober- desember 2014 2014-11-28 19.12.2014 Kulturminnefaglig rapport - tillegg Marianne Knutsen Ole Magne
DetaljerVerneverdige bygg - en utfordring
Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: FEIGB 200/ / Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: FEIGB 200/1236 17/1779-9 Dato: 26.06.2017 TILBYGG TIL ENEBOLIG OG RIVING/OPPFØRING AV GARASJE. GNR/BNR 200/1236 - BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATE
Detaljer35 år med utviklingsarbeid?
STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3
DetaljerTrondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling
Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. KONGENS GATE 9 SØKNAD OM ENKLE TILTAK FOR STORSKJERM PÅ TORVET KLAGEBEHANDLING Arkivsaksnr.
Saksframlegg KONGENS GATE 9 SØKNAD OM ENKLE TILTAK FOR STORSKJERM PÅ TORVET KLAGEBEHANDLING Arkivsaksnr.: 05/11470 Saksbehandler: John Ole Grøtte Forslag til vedtak : Bygningsrådet/det faste utvalg for
DetaljerNasjonal politikk for vann i bymiljøet
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune
DetaljerHøydestudie Tynset sentrum Notat
Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerUU og Ny Plan- og bygningslov
UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201306168/12 Saksbeh.: EPMJ Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
DetaljerSør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?
Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer
DetaljerByggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken
Byggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken NKF-seminar, Tromsø 29. 30. januar 2007 Siv.ark. MNAL Cecilie Flyen Øyen 1 Mal for utvikling av byggeskikkveileder Er det behov for veiledning? Eksempler
DetaljerKlage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia 105
Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.01.2009 6394/2009 2008/3164 43/311 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/24 Planutvalget 19.02.2009 Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia
DetaljerNOTAT REKLAMETÅRN I OSLO VURDERING AV SAKSBEHANDLING OG RETTSLIG GRUNNLAG
NOTAT OSLO, 6. SEPTEMBER 2005 ANSVARLIG ADVOKAT: OLAV MARIUS ØYEHAUG TIL: FOR: FRA: AKSJON STANS!NO HÅKON WIUM LIE ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS V/ADVOKAT STEIN NESS DERES REF.: VÅR REF.: 184966/2 REKLAMETÅRN
DetaljerStedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid
Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid Marit Sunde Gjøvik Stedsanalyser Formål: Utvikle stedets særtrekk og kvaliteter og gjøre stedet funksjonelt og attraktivt for de som bor, bruker og
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /7 Saksbeh.: NKLE Emnekode: NYBY-5210 Kopi til:
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 6.7.2010 Saksnr.:
DetaljerSaksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 114/6027, NEDRE STORGATE 13, DIGITALE REKLAMEBÆRERE â INNSTILLING TIL: Formannskapet Rådmannens forslag
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201435965/8 Saksbeh.: YNLO Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
DetaljerPlan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven:
Estetikk i Plan-og bygningsloven: Tone Hammer, arealplanlegger Frøya kommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Estetikk i Plan-og bygningsloven: Plan og bygningslovens
DetaljerPlansystemet etter ny planlov
Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet
DetaljerSaksframlegg. Klagen tas ikke til følge. Vedtak i delegasjonssak nr. FBR IR 1504/05 opprettholdes.
Saksframlegg KRINGSJÅVEGEN 47 SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR TILBYGG OG OMBYGGING FRA ENEBOLIG TIL TOMANNSBOLIG KLAGEBEHANDLING Arkivsaksnr.: 05/11021 Saksbehandler: Kristian Evenshaug Forslag til vedtak:
DetaljerAttraktive steder for mennesker som ikke kjører bil. Øystein Bull-Hansen arkitekt og byplanlegger MNAL
Attraktive steder for mennesker som ikke kjører bil Øystein Bull-Hansen arkitekt og byplanlegger MNAL Et senter for bærekraftig by- og stedsutvikling Menneskevennlig planlegging Få stedene til å henge
DetaljerVedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst
VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE
DetaljerTønsberg kommune Kommuneutvikling
Tønsberg kommune Kommuneutvikling Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Hanne Tufte Rennesund 33 34 86 24 2019048205 GBR-0106/0021 Dato: 10.07.2019 Jon Haraldstad Åsgårdstrandsveien
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
Detaljer20. Side februar Riksantikvarens bystrategi
20. Side februar 1 2018 Riksantikvarens bystrategi Navn på foredragsholder 20. februar 2018 Side 1 Mål Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv Styrke vernet og
DetaljerFølgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:
Prinsippsak. Bergensk byskikk og byggehøyder Bergen bystyre behandlet saken i møtet 250117 sak 22-17 og fattet følgende vedtak: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling
Juridisk avdeling Oslo kommune, plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 200300886 21.09.2007 2007/25354 FM-J Henrik Liane Johansen
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerOppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging
Oppgradering av bygninger Byggesak Rådgivning 1 Undervisning Oppgradering av bygninger Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging Gustav Pillgram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning
DetaljerEstetikk og jus - er det mulig å bruke jussen for å oppnå estetiske kvaliteter? Anders Evjenth, advokat, 11. September 2018
Estetikk og jus - er det mulig å bruke jussen for å oppnå estetiske kvaliteter? Anders Evjenth, advokat, 11. September 2018 Hvilke regler i PBL er styrende for estetikken? 1-1 Lovens formål, femte ledd:
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerHusbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø
Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -
DetaljerHva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten?
Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten? Peter Butenschøn Nordland fylkeskommune, Leknes 20. september 2017 Noen utfordringer en kjølig høstmorgen. Lofoten og Leknes har
DetaljerEstetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune
Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune Agenda Randaberg kommune Sentrumsplaner Sentrumsutvikling Plan og miljø Veien videre Randaberg kommune Areal
Detaljer95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.
Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.
DetaljerEn byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter. Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune
En byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune Et byggverk er ikke sin egen øy Et byggverk er ikke upåvirket av den
DetaljerHus 23, Lille Stranden 3
Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som
DetaljerAll virksomhet på festningene våre må være tuftet på festningenes verdighet. Med verdighet mener vi:
Byfestningen Fredrikstad festning er Norges eneste bevarte byfestning, og samlivet mellom militære og sivile har i alle år vært festningsbyens særpreg. Ved overgang til nye aktiviteter er målet å beholde
DetaljerULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den
ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene
DetaljerHalvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans
Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum
DetaljerInnhold. Estetikk i fylkesplan for Nordland Estetikk Lokal planlegging. verktøy. Dag Bastholm - Enhet for plan og miljø Nordland fylkeskommune
Innhold Estetikk i fylkesplan for Nordland Estetikk Lokal planlegging verktøy Dag Bastholm - Enhet for plan og miljø Nordland fylkeskommune Postulater om estetikk 1) Estetikk kan diskuteres! 2) Estetikk
DetaljerBelysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar
Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania
DetaljerReguleringsplaner (1)
Reguleringsplaner (1) Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Trondheim, 24. januar 2012 Reguleringsplan som virkemiddel Et produkt basert på virkemidler og prosess gitt i pbl Allmenne
DetaljerSaksnr.: /8 Saksbeh.: VIME Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer Saksnr.: 201503438/8 Saksbeh.: VIME Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 15.02.2016
DetaljerLene R. Edvardsen Bærekraftig utvikling Visuelt og TEK
1 Lene R. Edvardsen Bærekraftig utvikling Visuelt og TEK Hva er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)? Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral
DetaljerLokalsamfunnsmodellen Kort historikk:
Lokalsamfunnsmodellen Kort historikk: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro, 1992. Agenda ble 21 videreført i Norge gjennom Fredrikstaderklæringen, en avtale inngått mellom
DetaljerOslo kommune Plan- og bygningsetaten
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Bydel Grünerløkka Postboks 2129 Grünerløkka 0505 OSLO Dato: 24.10.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): 201109276-12 Oppgis alltid ved henvendelse Saksbeh: Ingfrid Dugstad
DetaljerVi snakker om denne. Håndhevings- og gebyrregler
Nye arkitektur- og estetikkregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Felles Plan Felles Bygging Felles Vi snakker om denne Sluttbestemmelser
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg HAVNEGATA 7 SØKNAD OM ENDRING AV RAMMETILLATELSE, DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN, TILBYGG TIL KONTORBYGG Arkivsaksnr.: 07/11437 Saksbehandler: Odd Morten Hansen Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det
DetaljerPRAKTISERING AV SMÅHUSPLANEN
PRAKTISERING AV SMÅHUSPLANEN BUK- MØTE 07.10.2009 Innhold Småhusplanens intensjoner og struktur Fylkesmannens begrunnelser Om 6 og 7 Praksisnotat; foreslåtte endringer Miljøverndepartementets brev datert
DetaljerIllustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis.
VEILEDER FOR ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner er viktige for å belyse saken for politikere,
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerVedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE
Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:
DetaljerEstetikk i arealplanleggingen
Estetikk i arealplanleggingen Idealer i går og i dag Arkitekturpolitikk Virkemidler Lovverk og Verktøy Eva Spirdal-Jacobsen Siv.ark. MNAL, NKF Plan og Miljø, Februar 2019 Stor forskjell på idealer: rett
DetaljerStatens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet
Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte
DetaljerKulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011
Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;
DetaljerFortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune»
Fortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune» Plannettverk 11.10.18 Cathrine Heisholt v/ arealplanavdelingen Hva vil vi med fortettingsstrategien? Bidra til å oppnå kommunens målsetninger
DetaljerFortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FORTETTING M.V. I ETABLERTE BOLIGOMRÅDER VEDTATT I KOMMUNESTYRET 10.11.2011 RETNINGSLINJER Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg Randaberg kommune Fra Torset (Foto:
DetaljerVarelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug
Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke
DetaljerInformasjon om regulering- og bebyggelsesplan. Regulering. Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner?
Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan Regulering Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig
DetaljerUniversell utforming en utfordring?
Universell utforming en utfordring? Et inkluderende samfunn et inkluderende bygg? Eksempler fra praksis. Hvilke krav stiller markedet? Må det nye virkemidler til? Trine Presterud Universell utforming AS
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerKulturvernkonsulent Kari Grethe Svensøy
Vern gjennom plan Vern gjennom plan Kulturvernkonsulent Kari Grethe Svensøy Tittel: Hensynsoner i ny pbl. Det kan benyttes hensynsoner for å ivareta kulturminner og kulturmiljø og det kan knyttes retningslinjer
DetaljerRisørs satsing på design og moderne arkitektur
Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at
DetaljerUrban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting
Urban Life Lighting Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor Lillestrøm, 7. mars 2019 Zumtobel Group En global aktør innen belysning Sterke merkevarer Core brands: Zumtobel og Thorn er komplementerende
DetaljerBYGGEPLANER - HVA ER UNNTATT OG HVA MÅ DU SØKE OM? MIDSUND KOMMUNE
Søknaden sendes til: Må alt dette søkes om? Når du skal bygge noe kan det være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-2 eller det kan være unntatt søknadsplikt etter pbl 20-5 og byggesaksforskriften
Detaljer