REKLAMEFINANSIERING BYMØBLER - NYE REKLAMEFREMSTØT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REKLAMEFINANSIERING BYMØBLER - NYE REKLAMEFREMSTØT"

Transkript

1 FOREDRAG for Statens Vegvesen Oslo REKLAMEFINANSIERING AV BYMØBLER - NYE REKLAMEFREMSTØT av MORTEN I KERR veidir1004.doc s. 1 av 1

2 De siste 10 årene har offentlige og private aktører fokusert mye på omgivelsesestetikk generelt og utendørs skilt og reklame spesielt. Dette har medført ulike tiltak, som f eks Lillehammer Kommunes samarbeid med private tiltakshavere og næringslivet i forkant av og under OL i 1994, Oslo Kommunes "Reklameprosjekt" midt på 90-tallet, diverse oppryddingsprosjekter iverksatt av veimyndighetene for å få fjernet uønsket og trafikkfarlig reklame langs veiene, osv. Disse tiltakene ble gjennomført med "velsignelse" gjennom daværende kulturminister Åse Klevelands store fanesak, Kulturmeldingen. I forlengelsen av denne ble det videre utarbeidet en rekke lokale veiledere og retningslinjer for oppsetting av skilt og reklame, både med utgangspunkt i plan- og bygningsloven og veiloven. Samtidig er også reklameparagrafene i begge disse lovene revidert og innskjerpet. Det må også kunne fastslås at næringslivet efterhvert har fått større forståelse for myndighetenes engasjement, og enkelte aktører ser i dag på kvalitet og raffinement som et konkurransefortrinn når produkter, tjenester og kommersielle virksomheter skal markedsføres ut mot og i det offentlige rom. "Skilt" og "reklame": Både veiloven og plan- og bygningsloven skiller mellom "skilt" og "reklame", om enn med u- like begreper, og uten at jeg skal gå nærmere inn på disse i denne sammenhengen. Poenget er at da myndighetene begynte å ta for seg estetikk i det offentlige rom, var det hovedsaklig de store reklametavlene man oppdaget og konsentrerte seg om og som i utgangspunktet ble definert som stygg, trafikkfarlig og uønsket "reklame". Senere ble oppmerksomheten rettet også mot annen type reklame og spesielt virksomhetsskilt, slik at da Vegdirektoratet i 1995 fikk utarbeidet sitt store veiledningshefte "Reklame og trafikkfare", omfattet den naturlig nok de fleste kommersielle tiltak i det offentlige rom. Bymøbler: En annen utvikling fra 90-tallet var manglende vedlikehold av offentlige tjenester og tilbud i det offentlige rom. En rekke vellykkede byfornyelsesprosjekter ble gjennomført, men møbleringen og det generelle vedlikeholdet av både gamle som nye byrom ble lett oversett i budsjettsammenheng. I utlandet ble denne problemstillingen ganske åpenbar allerede tidlig på 80-tallet, samtidig som nye politiske hovedstrømninger skapte enkle svar og ga myndighetene fristende tilbud: offentlige tjenester og vedlikehold ble overlatt til private aktører mot at disse fikk adgang til å utplassere reklame i det offentlige rom, og firmaer som - bl a - JCDecaux og Adshel så dagens lys. Disse kunne tilby kommunene en mengde bymøbelprodukter, og langsiktige kontrakter om gratis etablering, utplassering og vedlikehold, og reklamefinansierte bymøbler er nå etablert i en rekke byer over hele verden, i Norden og også i Norge. Slike bymøbler innbefatter følgende elementer: lehus toaletter informasjonssøyler historiske søyler bysykler betalingsautomater benker enheter for avfallshåndtering Kontraktene med kommunene vil alltid innbefatte løpende vedlikeholdsrutiner av selve enhetene, men kan også omfatte opprydding og vedlikehold av deler av det offentlige rom rundt enhetene. Slike vedlikeholdsavtaler har egentlig ingen begrensning annet enn fantasien og de offentlige budsjetter, og konkurranseutsetting av kommunale tjenester i videste forstand har efterhvert blitt et kjent begrep for lokale politikere. Den vanligste form for slik konkurranseutsetting av kommunale tjenester er utplassering og vedlikehold av bymøbler. veidir1004.doc s. 2 av 2

3 De umiddelbare fordelene er åpenbare: kommunene får dekket en rekke oppgaver aldeles gratis, med unntak av deltagelsen i planleggingen av tiltakene og gjennomføringen av anbuds- og kontraktsprosessene, i tillegg til en viss oppfølging av kontraktene. Prisen for disse tjenestene dekkes gjennom tiltakshavers rett til å utplassere reklame i det offentlige rom, i denne sammenheng begrenset til kommunal eller statlig grunn - helt unntaksvis også på privat grunn. Fra å ha hatt en temmelig passiv rolle som grunneier - og kanskje en heller svært fordømmende deltager i reklamedebatten - er det et tankekors å konstatere at kommunene med de nye reklamefinansierte tiltakene nå skal være en aktiv pådriver for utplassering av utendørs reklame, og bli betydelig aktører i reklamemarkedet. Dette er blitt nokså akutt i Oslo med minst tre parallelle prosjekter: reklamefinansierte bymøbler, bysykler og nedstigningstårn. De nye reklamemediene og pris: Det er vanlig å skille mellom reklamebærere med utskiftbart budskap, såkalt kampanjereklamebærere - "boards" - og mer permanente innretninger med reklamebudskap, f eks i form av kostbare bygningsmonterte neonanlegg på vegg eller tak. For aktører som tilbyr reklamefinansierte bymøbler er det mest aktuelt å benytte forskjellige former for reklamebærere med utskiftbart budskap. Til nå har de vanligste formatene vært: gammel "Superboard" (ca 32 kvm liggende format) ny "Superboard" (ca 16 kvm liggende) standard "board" (2,16 x 3,12 liggende format) trekantsøyle (3,00 x 1,40 frittstående format) Disse har alle vært montert både på vegg, over tak og frittstående. Hovedmålgruppen er fremdeles bilister eller høyhastighetstrafikanter. Det har også eksistert mindre formater, s.k. "nærformater" plassert på og ved dagligvarebutikker. I f m innføringen av reklamefinansierte bymøbler og større fokus på områder med rene gågater og mange fotgjengere, har et nytt format dukket opp, nemlig "euro-size", en innvendig belyst reklamebærer i stående format med en reklameflate på 1,20 x 1,80. Denne kan brukes veggmontert, frittstående eller integrert i f eks lehuskonstruksjonene. Den benyttes også i stor grad innendørs, spesielt i P-hus og kjøpesentre. Ved prissettingen av de aktuelle offentlige tjenestene er det vanlig å bruke antall "eurosize"- flater som målestokk. Slik kan f eks et lehus "koste" 1-2 reklameflater, et toalett mellom 20 og 25 reklameflater, et sykkelstativ i en bysykkelordning 2-4 reklameflater, osv. Dette vil naturligvis avhenge av hvor kjøpesterk kommunen er generelt sett, og hvor attraktive de aktuelle reklameplassene er. Kvaliteten på bymøblene og reklamebærerne vil også spille inn når den totale mengden reklame-enheter skal bestemmes. Reklamebyråene har også andre tidsriktige reklamebærere å tilby kommunene. Det gjelder i første rekke et bysøyleformat i form av en som oftest rund, frittstående enhet på opptil fem meter. Ved siden av å være en ren reklamebærer med innvendig belysning, kan den også ha andre funksjoner som f eks telefonkiosk. Reklamebudskapene vil her enten være ca 4 1/2 meter høye plakater, eller to "euro-size"-plakater satt oppå hverandre. De henvender seg som oftest til trafikk på åpne plasser og større byrom. De kan sees på Aker Brygge i Oslo. En annen aktuell reklamebærer er et innvendig belyst format på ca 2,50 x 3,60 for montasje på vegg eller på stativ. Målgruppen er hovedsaklig bilister og høyhastighetstrafikanter. De er utplassert både i Tønsberg i f m kommunens bymøbler og i Oslo som rene reklamebærere. I forhandlingene med kommunene vil reklamebyråene ofte tilby disse større reklamebærerne som alternativ til "euro-size"-formatet for - bl a - å redusere antall reklame-enheter der en bysøyle vil kunne erstatte f eks 3-4 mindre reklamevitriner. Dette kan være aktuelt for å kunne finansiere toaletter med et minimum av antall reklameenheter. veidir1004.doc s. 3 av 3

4 Kommersielle vurderinger: Som nevnt er kommunens økonomiske "bæreevne" en viktig faktor når reklamefirmaene skal vurdere prisen på sine tjenester. I sin ytterste konsekvens kan kommunen være fullstendig økonomisk uinteressant som potensielt marked for reklamefinansiering av bymøbler, enten p g a manglende størrelse eller omland, eller for lav kjøpekraft. Dette kan utelukke enhver satsning på slike tiltak hvis reklamefirmaene ikke finner det regningssvarende å gå inn med bymøbelprosjekter, eller sterkt redusere en aktørs villighet til å gå inn i det omfang kommunen kan være interessert i. Kommunen kan således bli tvunget til å velge mellom f eks bysykler eller bymøbler, hvis tiltakshaver føler at markedet er "brukt opp" på ett av tiltakene. Det er store investeringer som skal til fra tiltakshavers side for å forrente tiltaket, og markedet anses ikke å være utømmelig. Et annet aspekt som kan få betydning for de kommersielle vurderingene av omfanget av bymøbelordningene er mengden av høykvalitets reklame som allerede er utplassert i kommunen. Det er ingen hemmelighet at operatørene allerede har begynt å utplassere de samme reklame-elementene som nevnt over på privat grunn, som en direkte konkurrent til kommunen selv. Her gjelder loven om den som kommer først til møllen. Kommunene har altså et visst press for seg til å komme raskt på banen, hvis de ønsker å kunne benytte dette kommersielle markedet for å finansiere de ønskede tjenestene! Selve plasseringen og synliggjøringen av tiltaket og reklamebærerne er viktige elementer ved prisfastsettelse. En kommune er som oftest svært differensiert m h t attraktivitet. Den består ikke bare av "indrefileter" hvor det er mest ønskelig å vise frem innretningene, og der reklamebudskapene får størst effekt. Jo mer et bymøbeltiltak er synlig i de mest attraktive områdene, jo enklere blir det for tiltakshaver å kunne "subsidiere" mindre gunstige områder eller redusere den totale mengde reklame som tiltaket krever. Det er åpenbart at reklamebyråene ikke tilbyr stat og kommune disse tiltakene som rene u- landsbidrag. De skal naturligvis tjene penger på tiltaket. I den sammenheng spiller også "nedbetalingstiden" en ikke uvesentlig rolle, slik at kontraktstiden vil påvirke den totale mengden av reklameinnretninger forbundet med tiltaket, og/ eller kvaliteten på de fysiske elementene. Det er ikke uvanlig at det eksisterer kontraktstider på inntil 20 år. Dette er naturligvis gunstig for tiltakshaver, mens kommunen kanskje kunne ønske å stå noe friere i f t en slik ordning gjennom en kortere avtaleperiode, f eks med opsjon på forlengelse. Utendørs reklame, bymøbler og kvalitet: Utendørs reklame i form av "boards" har i alle år hatt et frynsete rykte. Dette skyldes lav status gjennom ukritiske plasseringer, dårlig vedlikehold, overetablering, overeksponering og bransjens tradisjonelt sett manglende forståelse for estetikk i det offentlige rom. Det har kun vært satset på kvantitet fremfor kvalitet og raffinement, noe som også har ekskludert mer høyprofilerte og eksklusive annonsører fra å benytte mediet, hvilket igjen har gitt aktørene et troverdighetsproblem. Gjennom de nye satsningsområdene med reklamefinansierte bymøbler ønsker nå reklamebransjen å rette opp noe av dette inntrykket av utendørs reklame som lavstatusmedium. Trender fra utlandet og påtrykk fra bygningsmyndighetene lokalt har medført at reklameaktørene i Norge er blitt kjøpt opp av store utenlandske konserner, slik at det nå bare er to hovedaktører igjen på det norske markedet. Felles for disse er at de satser millionbeløp på designutvikling av produktene sine og bruker renommerte arkitekter til å sette produktene i en flott innpakning, der de finner en mer naturlig plass i bybildet, gaterom og naturlandskap. Forfinede løsninger ser dagens lys, og også parfymebransjen ønsker nå å benytte seg av mediet. Byene får kontinentale og høykvalitets reklameinnretninger med en målestokk mer tilpasset norske forhold. Bymøblene får også en kvalitet som hittil har vært ukjent for norske kommuner, og områdene rundt blir ofret større oppmerksomhet og omtanke med høyt faglig uttrykk. Selve reklamevitrinene kommer i ny innpakning med innvendig belysning og glassfronter, som eliminerer løst og flagrende papir, og gjør tilfeldige og ofte skjemmende lysarmaturer veidir1004.doc s. 4 av 4

5 unødvendige. Materialbruk og overflatebehandling tar sikte på lang levetid og minimalt vedlikeholdsbehov, samtidig som de skal bidra til en kvalitetshevning i det offentlige rom og fremheve og skape en estetisk ramme rundt selve reklamebudskapet. Samtidig kan også organiseringen av reklameinnretningene bli ordnet på en ryddig og tiltalende måte. Lovanvendelser og hjelpemidler: For å hente ut de åpenbare forbedringsmulighetene som ligger i reklamefirmaenes ønsker om å komme inn på dette markedet, kreves det en bevisst holdning fra kommunenes side og evne og vilje fra myndighetenes side til å ta aktivt tak i alle elementene som i dag gjør seg gjeldende i det offentlige rom. Dette gjelder ikke bare utarbeidelse av estetiske planer og retningslinjer (som den nye plan- og bygningsloven åpner for), men også resolutt oppgjør med tiltak som er i strid med materielle krav i loven, kort og godt få fjernet de elementene som bidrar til forsøplingen av det offentlige rom. Både plan- og bygningsloven, veiloven og naturvernloven gir adgang til fjerning av skilt og reklame som er i strid med de ulike lovverkene. I denne sammenhengen er det naturlig å se litt nærmere på veiloven. Oppsetting av skilt og reklame reguleres gjennom denne lovs 33. Reklameskilt eller liknande innretning kan nektes oppført og/eller kreves fjernet hvis den er trafikkfarlig. Som trafikkfarleg reklame reknar ein innretning som kan takast for trafikksignal, vegskilt eller vegmerking, eller hindre den frie sikta langs vegen, eller som kan trekkje dei vegfarande si merksemd vekk frå vegen eller trafikken. I forarbeidene til lovendringen ble det vurdert å trekke inn estetikk som kriterium for lovanvendelse, men man endte opp med bare å konsentrere seg om trafikkfare og distraksjonsfare. Trafikk- og distraksjonsfare er allikevel såpass diffuse begreper, at det i desember 1995 ble utgitt en egen 126 siders veileder til veglovens 33; Reklame og trafikkfare. Det viktigste bidraget i denne veilederen er antagelig anbefalingen om å dele inn veinettet i forskjellige soner, grønn sone med rom for lokalisering av løyvepliktig reklame, gul sone som til en viss grad begrenser reklame, og rød sone, der det overhodet ikke er rom for løyvepliktig reklame. En slik analyse av veistrekninger og inndeling i soner kan da virke som et objektivt verktøy for det enkelte veikontor og en rettesnor for potensielle tiltakshavere for oppføring av reklame. En slik ordning vil kunne bidra til en forutsigbar og helhetlig saksbehandling uten altfor mye individuell synsing. Foreløpig har bare SVO utarbeidet en slik analyse med et tilhørende kart over de veistrekningene dette veikontoret forvalter. Dette ser ut til å fungere temmelig godt i Oslo, både m h t søknader om oppføring av nye reklameinnretninger og i f t veikontorets prioriteringer for fjerning av reklame i strid med disse retningslinjene. Håndtering av loven: Til tross for det forutgående informasjons- og utviklingsarbeidet i f m lovendringen, veiledningsheftet og flere rettssaker praktiseres allikevel loven svært ulikt ved de forskjellige veikontorene. Man opplever at høykvalitetsreklame ikke tillates i typiske urbane byrom med lav hastighet, høy trafikktetthet og delvis krevende trafikkmønster i Bergen, mens tilsvarende byrom i Oslo (Majorstukrysset) er vurdert som grønn sone, hvilket bekreftes av mengden av både virksomhetsskilt, trafikkskilt og reklame. Tønsberg innførte for noen år siden reklamefinansierte bymøbler, også langs riks- og fylkesvei. Dette ble gjort mulig ved å kalle det et to-års prøveprosjekt, og det er jo interessant at veimyndighetene så glatt kunne se bort fra opplest og vedtatt lærdom om trafikkfare i denne perioden. I Drammen har veikontoret også tillatt reklame langs riks- og fylkesvei i f m bysykkelordningen som ble åpnet i fjor vår, og typiske bygater er blitt vurdert på linje med de kommunale gatene med omtrent samme ÅDT og fartsgrenser. I Oslo kan det virke det som både SVO og Samferdselsetaten fremdeles har problemer med å etablere en håndterbar politikk for utplassering av reklame som skal finansiere de store og kommunalt vedtatte utbyggingsprosjektene av bysykler og bymøbler, selv ikke langs grønne soner. Et annet element som vanskeliggjør en enhetlig og forutsigbar behandling av loven er Vegdirektoratets brev av 18/9-96 til Vegkontorene om reklamefinansierte leskur, der Vegdirektoratet ikke vil tillate at det etableres leskur hvor bygging, vedlikehold og drift finan- veidir1004.doc s. 5 av 5

6 sieres med inntekter fra reklame. Denne konklusjonen er begrunnet med forhold som trafikksikkerhet, anskaffelsesregelverket, statsregnskapet og estetikk i det offentlige rom. Av disse fire vurderingskriterier er bare ett fundert på fra veglovens 33, nemlig trafikksikkerhet! Her åpnes det til alt overmål for plassering av reklame inne i leskuret, parallelt med kjøreretningen, i strid med anbefalingene i veiledningsheftet. Behovet for fremtidsrettet og samordnet policy: Det er m a o flere sider ved håndteringen av lovverket som fremdeles er basert på individuelt skjønn og tolkning av loven, noe som avstedkommer høyst ulik praksis, forskjellsbehandling og uforutsigbarhet. Her er det åpenbart behov for en holdningsendring hos veimyndighetene, og med tanke på konklusjonene i notat 1086/ 1997 fra Alf Glad i Transportøkonomisk institutt ( Reklame langs veger og trafikksikkerhet ) er det kanskje på høy tid å sette fokus nok en gang på temaet reklame langs vei. Med den erfaring man har høstet med reklame og trafikkfare de siste ti årene, bør nok reklameparagrafen ses på med friske øyne, kanskje gjennom forskrifter til loven. Det er en kjensgjerning at mange kommuner ønsker å implementere reklamefinansierte bymøbelordninger. Det er også en kjensgjerning at tiltakshavere for oppføring av virksomhetsskilt og reklame står i kø for å komme til i det offentlige rom. For å møte disse interessegruppene på en saklig og forutsigbar måte er det helt nødvendig at både kommuner og veimyndigheter har en offensiv holdning til de prosessene som skal til, og at uavklarte, faglige spørsmål finner sin løsning. Jeg kan akseptere at Vegdirektoratet ikke ønsker reklame eller andre bymøbler på egen grunn som grunneier, helt uavhengig av veiloven forøvrig. Jeg aksepterer også at potensielle og dokumenterbart trafikkfarlige elementer - i videste forstand! - reduseres i omfang eller fjernes helt (hva med grevlingen i taket i Drøbaktunnelen, forresten?). Men en rekke viktige spørsmål gjenstår, bl a: 1. Hvorfor er reklame i Majorstukrysset så mye mindre trafikkfarlig enn tilsvarende reklame i Bergen? 2. Hvorfor er reklame i lehus langs kommunale veier så mye mindre trafikkfarlig enn tilsvarende innretninger langs sammenlignbare fylkes- og riksveier? 3. Og hvorfor er et helt tett lehus uten reklame mindre trafikkfarlig enn et fullstendig transparent lehus i glass og med reklame på den bortre kortveggen? 4. Hvorfor er store veggmalerier med reklamebudskap - som i Bogstadveien - mindre trafikkfarlig enn ganske små, frittstående - evnt integrerte - reklamevitriner i omtrent det samme synsfeltet? 5. Er det noe prinsipiell forskjell på store virksomhetsskilt og tilsvarende plassert reklame m h t trafikksikkerhet? De ulike oppfatningene av trafikkfare og distraksjonsfare mellom veikontorene samt forskjellige tolkningene av loven mellom kommunene og veikontorene må m a o finne en rasjonell løsning. Mitt budskap går ikke ut på å få utplassert mest mulig reklame i det offentlige rom, men å bruke lovverket og tilstrekkelig fagkompetanse til å sikre forutsigbar og helhetlig saksbehandling av sammenlignbare saker, både i kommunene og veikontorene. Her er det behov for bygningsmyndighetene og veimyndighetene å komme sammen for å utarbeide felles holdninger og retningslinjer til reklame langs vei generelt og reklamefinansiering av bymøbler spesielt, slik at reklame i by og landskapsrom finner sin naturlige plass innenfor et definert og avgrenset omfang. Det kommersielle presset er stort og økende, men utplassering av virksomhetsskilt og reklame er et politisk spørsmål, og det må være vei- og bygningsmyndighetene som - gjennom sin fagkunnskap - definerer rammene for de kommersielle virkemidlene i det offentlige rom. veidir1004.doc s. 6 av 6

Norsk Standard NS 3041: 2007 BEGREPER DEFINISJONER. Skilting Veiledning for plassering og detaljer

Norsk Standard NS 3041: 2007 BEGREPER DEFINISJONER. Skilting Veiledning for plassering og detaljer Norsk Standard NS 3041: 2007 Skilting Veiledning for plassering og detaljer BEGREPER OG DEFINISJONER Morten I Kerr er et rådgivningsfirma innen visuell kommunikasjon, bedriftsprofilering og profileringsdesign

Detaljer

Norsk Forms Årskonferanse KRITISK SØKELYS PÅ FORSKJELLSBEHANDLING I SKILT- OG REKLAMESAKER. av MORTEN I KERR 22/11/06

Norsk Forms Årskonferanse KRITISK SØKELYS PÅ FORSKJELLSBEHANDLING I SKILT- OG REKLAMESAKER. av MORTEN I KERR 22/11/06 Norsk Forms Årskonferanse KRITISK SØKELYS PÅ FORSKJELLSBEHANDLING I SKILT- OG REKLAMESAKER av MORTEN I KERR 22/11/06 pb 4614 Sofienberg 0506 Oslo mobil: +47 920 30 697 e-post: morten@kerr.no www.kerr.no

Detaljer

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 114/6027, NEDRE STORGATE 13, DIGITALE REKLAMEBÆRERE â INNSTILLING TIL: Formannskapet Rådmannens forslag

Detaljer

VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. (OPPHEVELSE AV VEDTEKT GITT TIL BYGNINGSLOVEN AV )

VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. (OPPHEVELSE AV VEDTEKT GITT TIL BYGNINGSLOVEN AV ) 00-0-09 SKILT- OG REKLAMEVEDTEKTER VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 107. (OPPHEVELSE AV VEDTEKT GITT TIL BYGNINGSLOVEN AV 1965 107.) Veglovens 33 gjelder overordnet disse vedtektene. Kommunen er ansvarlig

Detaljer

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: 061 Arkivsaksnr.: 99/ Dato:

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: 061 Arkivsaksnr.: 99/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: 061 Arkivsaksnr.: 99/11015-088 Dato: 30.09.2005 REKLAMEFINANSIERING AV BYMØBLER INNSTILLING TIL: Formannskapet 18.10.2005 Administrasjonens innstilling: Formannskapet

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Juridisk avdeling Oslo kommune, plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 200300886 21.09.2007 2007/25354 FM-J Henrik Liane Johansen

Detaljer

Statens vegvesen. Retningslinjer for bruk av masteskilt og andre reklameanordinger ved bensinstasjoner og matserveringssteder

Statens vegvesen. Retningslinjer for bruk av masteskilt og andre reklameanordinger ved bensinstasjoner og matserveringssteder Statens vegvesen Statens vegvesen Regionene NA-RUNDSKRIV NR. 2006/12 Behandlend enhet: Vegdirektoratet Saksbehandler/innvalgsnr: Bjøm Skaar - 22073306 Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 2003/055026-025

Detaljer

Plateskilt Med plateskilt menes tette skiltplater, kasser eller søyler. Tekst/logo ligger vanligvis jevnt med overflaten.

Plateskilt Med plateskilt menes tette skiltplater, kasser eller søyler. Tekst/logo ligger vanligvis jevnt med overflaten. Reklameskilt Veileder for utendørs skilt og reklame i Drammen. Skilt og reklame finnes i våre daglige omgivelser og kan ses på som en del av vårt kulturuttrykk. Ulike typer av utforming og mangelen på

Detaljer

SKILTING AV SYKKELRUTER

SKILTING AV SYKKELRUTER AV MORTEN I KERR RÅDGIVER, VISUELL KOMMUNIKASJON De siste årene er det blitt etablert en rekke lokale, regionale og nasjonale sykkelruter her i landet. Mange av dem er blitt skiltet med Vegdirektoratets

Detaljer

VEDLEGG 5 UTFYLLENDE REGLER FOR SKILT OG REKLAME

VEDLEGG 5 UTFYLLENDE REGLER FOR SKILT OG REKLAME VEDLEGG 5 UTFYLLENDE REGLER FOR SKILT OG REKLAME 1.0 Generelt 1.1 Denne bestemmelsen har som formål å sikre en estetisk vurdering av det visuelle miljø i de felles omgivelser og offentlige rom i Bergen

Detaljer

Dialogmøte om leskur og toaletter i Oslo. 30. mai 2016

Dialogmøte om leskur og toaletter i Oslo. 30. mai 2016 Dialogmøte om leskur og toaletter i Oslo 30. mai 2016 AGENDA - 08:45-09:00 Registrering og kaffe - 09:00-09:15 Velkommen og presentasjonsrunde - 09:15-09:25 Bakgrunn for dialogkonferansen ved etatsdirektør

Detaljer

Skal du montere skilt eller bare henge opp noe reklame?

Skal du montere skilt eller bare henge opp noe reklame? Informasjon om skilt Skal du montere skilt eller bare henge opp noe reklame? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling VEDTEKT TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS

Detaljer

Saksframlegg. HAAKON VII S GATE 25 SØKNAD I ETT-TRINN FOR 2 STK. FRITTSTÅENDE REKLAMEVITRINER Arkivsaksnr.: 05/39262

Saksframlegg. HAAKON VII S GATE 25 SØKNAD I ETT-TRINN FOR 2 STK. FRITTSTÅENDE REKLAMEVITRINER Arkivsaksnr.: 05/39262 Saksframlegg HAAKON VII S GATE 25 SØKNAD I ETT-TRINN FOR 2 STK. FRITTSTÅENDE REKLAMEVITRINER Arkivsaksnr.: 05/39262 Forslag til vedtak: Bygningsrådet/ det faste utvalg for plansaker har fått seg forelagt

Detaljer

Utkast til skiltvedtekter for

Utkast til skiltvedtekter for Balsfjord kommune for framtida Utkast til skiltvedtekter for Balsfjord kommune Gitt av: Dato: Stadfestet av: Dato: Kommunestyret i Balsfjord Kommunestyret i Balsfjord Skiltvedtekter for Balsfjord kommune,

Detaljer

Retningslinjer for. ANJEskilting

Retningslinjer for. ANJEskilting Retningslinjer for KAMPANJE ANJEskilting 2 Innhold 1. Innledning 4 2. Hva er kampanjeskilt? 5 3. Hvorfor (tillate) kampanjeskilt? 6 4. Hvordan anvende kampanjeskilt? 7 5. Hvor kan kampanjeskilt anvendes?

Detaljer

Skilt og reklame Før, nå og i fremtiden. Komite for miljø og byutvikling PW

Skilt og reklame Før, nå og i fremtiden. Komite for miljø og byutvikling PW Skilt og reklame Før, nå og i fremtiden Komite for miljø og byutvikling PW 02.02.2016 Globalisering og lokal identitet 2 Skal vi bry oss? Hvorfor? Hvor mye? Hvordan Noen ganger får vi reaksjoner på skilt

Detaljer

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: 061 Arkivsaksnr.: 99/ Dato: REKLAMEFINANSERING AV LESKUR OG BYMØBLER - TILBUDSKONKURRANSE

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: 061 Arkivsaksnr.: 99/ Dato: REKLAMEFINANSERING AV LESKUR OG BYMØBLER - TILBUDSKONKURRANSE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: 061 Arkivsaksnr.: 99/11015-061 Dato: 20.01.2005 REKLAMEFINANSERING AV LESKUR OG BYMØBLER - TILBUDSKONKURRANSE INNSTILLING TIL: Formannskapet 08.02.2005 Bystyret

Detaljer

Service- og virksomhetsskilting

Service- og virksomhetsskilting Service- og virksomhetsskilting Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer Ny skiltnormal: Håndbok 050 Del 1 Fellesbestemmelser for trafikkskiltene Del 2 Fareskilt Markeringsskilt

Detaljer

Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Samferdselsetaten. Dato: 20. april 2005

Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Samferdselsetaten. Dato: 20. april 2005 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Samferdselsetaten Notat Saksnr.: 200309631-39 Emnekode: BBY-5629 Saksbeh: OFO Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Samferdselsetaten Dato: 20. april 2005 Reklamefinansiering

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida. Skiltvedtekter for. Balsfjord kommune

Balsfjord kommune for framtida. Skiltvedtekter for. Balsfjord kommune Balsfjord kommune for framtida Skiltvedtekter for Balsfjord kommune Gitt av: Dato: Kommunestyret i Balsfjord 16.12.2009 Skiltvedtekter for Balsfjord kommune, Troms.... 3 Kapittel 1. Formål og definisjoner...

Detaljer

ROFILERING FAGTIDSSKRIFT UTGITT AV SKILT- OG DEKORFORENINGEN NR 2 2005

ROFILERING FAGTIDSSKRIFT UTGITT AV SKILT- OG DEKORFORENINGEN NR 2 2005 ROFILERING FAGTIDSSKRIFT UTGITT AV SKILT- OG DEKORFORENINGEN NR 2 2005 Utendørs skilt og reklame: vurderingskriterier(2) Omprofilering av Norsk Hydro Skedsmo kommunes arbeid med skilt og reklame Skedsmo

Detaljer

VEDTEKT/FORSKRIFT MED RETNINGSLINJER OM SKILT- OG REKLAME I OSLO ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 74 NR. 2 OG 107

VEDTEKT/FORSKRIFT MED RETNINGSLINJER OM SKILT- OG REKLAME I OSLO ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 74 NR. 2 OG 107 Bystyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens 3 og 4 følgende vedtekt med retningslinjer om skilt og reklame i Oslo etter lovens 74 nr. 2 og 107: VEDTEKT/FORSKRIFT MED RETNINGSLINJER OM SKILT-

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

2. Verkeområde Alle skilt- og reklameinnretningar i Voss kommune er omfatta av skiltføresegna, det same gjeld markiser på forretningsbygg.

2. Verkeområde Alle skilt- og reklameinnretningar i Voss kommune er omfatta av skiltføresegna, det same gjeld markiser på forretningsbygg. Føresegner for skilt og reklame i medhald av plan- og bygningsloven 11-9 pkt. 5 jf. 11-1 1. Føremål Føremålet med føresega er å sikra at skilt- og reklameinnretningar i Voss kommune får god estetisk utforming

Detaljer

ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM - ER DET NOE VITS?

ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM - ER DET NOE VITS? foredrag for Kongsberg kommune ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM - ER DET NOE VITS? av prosjektleder, sivilarkitekt M o r t e n I K e r r FORSKJELLIGE SIDER VED ESTETIKK I DET OFFENTLIGE ROM Med få unntak

Detaljer

stans!no Boks 465 Skøyen 0212 Oslo www.stans.no Høringsuttalese om Skilt- og Reklameplanen

stans!no Boks 465 Skøyen 0212 Oslo www.stans.no Høringsuttalese om Skilt- og Reklameplanen stans!no Boks 465 Skøyen 0212 Oslo www.stans.no Oslo kommune Plan- og Bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Høringsuttalese om Skilt- og Reklameplanen Aksjon stans!no har lest endringsforslaget til

Detaljer

KOMMERSIALISERINGEN AV DET OFFENTLIGE ROM

KOMMERSIALISERINGEN AV DET OFFENTLIGE ROM FOREDRAG KOMMERSIALISERINGEN AV DET OFFENTLIGE ROM av MORTEN I KERR PARK HOTELL DRAMMEN 19.10.00 Kommersoffrom.doc s. 1 av 1 KOMMERSIALISERINGEN AV DET OFFENTLIGE ROM Med få unntak har byer og tettsteder

Detaljer

Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr i Bergen og omegn

Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr i Bergen og omegn Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr i Bergen og omegn Oktober 2013 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering... 1 2. Historikk, bakgrunn og mandat... 6 3. Holdeplasser i Hordaland i dag... 11 4.

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Bygningsrådet har fått seg forelagt klage på vedtak i delegasjonssak nr. FBR ETT 4805/10.

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Bygningsrådet har fått seg forelagt klage på vedtak i delegasjonssak nr. FBR ETT 4805/10. Saksframlegg DOKKPARKEN 4, DOKKHUSET SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR INFORMASJONSSKJERM KLAGESAKSBEHANDLING Arkivsaksnr.: 11/17047 Saksbehandler: Tove-Kristin Reitan ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE (revidert pbl 11-9 pkt. 5). (Vedtatt av kommunestyre den 01.12.2010.

BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE (revidert pbl 11-9 pkt. 5). (Vedtatt av kommunestyre den 01.12.2010. BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE (revidert pbl 11-9 pkt. 5). (Vedtatt av kommunestyre den 01.12.2010.) Kapittel 1. Formål og definisjoner. 1.1 Bestemmelsene har som formål

Detaljer

Universell utforming en utfordring?

Universell utforming en utfordring? Universell utforming en utfordring? Et inkluderende samfunn et inkluderende bygg? Eksempler fra praksis. Hvilke krav stiller markedet? Må det nye virkemidler til? Trine Presterud Universell utforming AS

Detaljer

Team Trafikk frakter 15 millioner passasjerer hvert år!

Team Trafikk frakter 15 millioner passasjerer hvert år! Team Trafikk frakter 15 millioner passasjerer hvert år! 1 Mediepresentasjon Team Trafikk AS eies i dag av Nettbuss AS, Norges største busselskap. 2 Mediepresentasjon Reklame på bussen Team Trafikk har

Detaljer

Metode. Metoden består av 4 grunnelementer:

Metode. Metoden består av 4 grunnelementer: Bakgrunn JCDecaux og Clear Channel samarbeider om dekningstall for utendørsmediekanalen. Selskapene har benyttet verdens ledende kompetanse innenfor utendørsforskning Simon Cooper Associates, som har hatt

Detaljer

NOTAT REKLAMETÅRN I OSLO VURDERING AV SAKSBEHANDLING OG RETTSLIG GRUNNLAG

NOTAT REKLAMETÅRN I OSLO VURDERING AV SAKSBEHANDLING OG RETTSLIG GRUNNLAG NOTAT OSLO, 6. SEPTEMBER 2005 ANSVARLIG ADVOKAT: OLAV MARIUS ØYEHAUG TIL: FOR: FRA: AKSJON STANS!NO HÅKON WIUM LIE ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS V/ADVOKAT STEIN NESS DERES REF.: VÅR REF.: 184966/2 REKLAMETÅRN

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752

Saksframlegg. Trondheim kommune. RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752 Saksframlegg RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar forslag til retningslinjer for utleie av offentlig areal til uteservering

Detaljer

BYROMSMØBLER OG VEGUTSTYR

BYROMSMØBLER OG VEGUTSTYR Forhandlet avtale omfatter: Alle de 900 skurene langs offentlige veger erstattes med nye Opprusting av kollektivterminalene på Nesttun, Birkeland, Oasen, Loddefjord og ved Storavatnet Offentlige toaletter

Detaljer

PIONERO UB PLAN FOR MARKEDSFØRING

PIONERO UB PLAN FOR MARKEDSFØRING PIONERO UB PLAN FOR MARKEDSFØRING MÅLGRUPPE En målgruppe er en bestemt gruppe mennesker man prøver å formdile et skreddersydd budskap til. En målgruppe defineres av ulike faktorer som kjønn, alder, inntekt,

Detaljer

Bakgrunn for grensesnittprosjektet

Bakgrunn for grensesnittprosjektet Bakgrunn for grensesnittprosjektet Veiforum for byer og tettsteder (VBT) er et fagnettverk for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale gater og plasser for 17 større bykommuner i Norge.

Detaljer

HVORFOR FOKUS PÅ SKILT OG REKLAME?

HVORFOR FOKUS PÅ SKILT OG REKLAME? HVORFOR FOKUS PÅ SKILT OG REKLAME? Utgangspunktet for vedtekten er ønsket om å gjøre kommunen vakrere og mer attraktiv, å finne tilbake til bygningsmiljøenes opprinnelige kvalitet og å forbedre næringslivets

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

FOREDRAG Advokat (H) Endre Grande JUSSBISTANDSORDNINGEN

FOREDRAG Advokat (H) Endre Grande JUSSBISTANDSORDNINGEN FOREDRAG Advokat (H) Endre Grande JUSSBISTANDSORDNINGEN INNLEDNING Ordningen Min rolle 2 TREKKE FREM TO ENKELTSAKER KVINNHERAD Gjerde Sjikanøst stengsel etter Friluftsloven 13 Oppdraget Innkommet klage

Detaljer

BESTEMMELSER OG VEILEDNING FOR SKILT - OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE

BESTEMMELSER OG VEILEDNING FOR SKILT - OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER OG VEILEDNING FOR SKILT - OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE K A P I T T E L 1 1.1 1.2 FORMÅL &DEFINISJONER Bestemmelsene har som formål å ivareta prinsippet om universell utforming, trafikksikkerhet

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? 11.04.2013 Advokat Mathys Truyen Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? Vårkonferanse 2013 Hva er gode visuelle kvaliteter? Hvem bestemmer? Hvorfor bestemmer disse? 18.04.2013

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KONGENS GATE 9 SØKNAD OM ENKLE TILTAK FOR STORSKJERM PÅ TORVET KLAGEBEHANDLING Arkivsaksnr.

Saksframlegg. Trondheim kommune. KONGENS GATE 9 SØKNAD OM ENKLE TILTAK FOR STORSKJERM PÅ TORVET KLAGEBEHANDLING Arkivsaksnr. Saksframlegg KONGENS GATE 9 SØKNAD OM ENKLE TILTAK FOR STORSKJERM PÅ TORVET KLAGEBEHANDLING Arkivsaksnr.: 05/11470 Saksbehandler: John Ole Grøtte Forslag til vedtak : Bygningsrådet/det faste utvalg for

Detaljer

BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I ASKER KOMMUNE, datert

BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I ASKER KOMMUNE, datert BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I ASKER KOMMUNE, datert 23.5.2012 1. Formål 1.1 Bestemmelsene har som formål å ivareta prinsippet om universell utforming, trafikksikkerhet og en estetisk

Detaljer

Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM

Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM NOTAT Oppdrag Kunde Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB Entra eiendom Notat nr. 1 Dato 07.03.2014 Til Fra Dag Christer Øverland Lars Ivar Welle-Nilsen Kopi TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/11618-29 Dato: 22.03.2012 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKRING AV MYKE TRAFIKANTER I DRAMMEN, HERUNDER SKOLEVEIER â INNSTILLING

Detaljer

- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier

- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier Tove TS-konferanse i Tromsø 16.10. kl 1015: Tema: Hva kan vi bidra med for å nå TS-målene. ------------------------------------------------------------------------------------------------------- Som samferdselsråd

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Status for reklamefinansiert kollektivtransport, ref. sak 89/13 i Fylkestinget

Status for reklamefinansiert kollektivtransport, ref. sak 89/13 i Fylkestinget SAMFERDSELSAVDELINGA SKYSS Notat Dato: 11.11.2014 Arkivsak: 2014/1328-15 Saksbehandlar: oddsylt Til: Frå: Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Fylkesrådmannen 18.11.2014 19./20.11.2014

Detaljer

Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2

Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2 Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2 Veiledningen viser hvilket visuelt uttrykk som man ønsker i Hammerfest samt

Detaljer

Vegutviklingskontrakt E6 Helgeland. Bransjemøte 9. november 2010

Vegutviklingskontrakt E6 Helgeland. Bransjemøte 9. november 2010 Vegutviklingskontrakt E6 Helgeland Bransjemøte 9. november 2010 E6 Helgeland - utfordringer Smal veg Svingete veg Flaskehalser Dårlig bæreevne Telehiv Mange avkjørsler Lite effektiv transport Store kostnader

Detaljer

LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER

LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER Med heimel i Plan og bygningslov 107, har kommunestyret vedteke skiltvedtekter for Lom kommune i Ks 15/97 av 13.03.97 VEDTEKTER SØKNAD I Lom kommune skal skilt,reklamearrangement

Detaljer

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106 Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. 1 Forord Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. Reglene gjelder på all offentlig veg- og gategrunn

Detaljer

Velkommen, spendanalyse! Rapport

Velkommen, spendanalyse! Rapport Rapport Velkommen, spendanalyse! En spendanalyse hjelper deg med å kartlegge virksomhetens innkjøp, avdekke forbedringsmuligheter og utarbeide innkjøpsstrategier. Les mer på www.visma.no/spendanalys Hva

Detaljer

Prosjekt Helsekonsekvensvurderinger Sara Linnea Hovden

Prosjekt Helsekonsekvensvurderinger Sara Linnea Hovden Prosjekt Helsekonsekvensvurderinger Sara Linnea Hovden Erfaringsfylke prosjektet Nasjonalt prosjekt over ett år Oversikt over folkehelsen - Vestfold Oppfølging av overordnede folkehelsemål i økonomi- og

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

All virksomhet på festningene våre må være tuftet på festningenes verdighet. Med verdighet mener vi:

All virksomhet på festningene våre må være tuftet på festningenes verdighet. Med verdighet mener vi: Byfestningen Fredrikstad festning er Norges eneste bevarte byfestning, og samlivet mellom militære og sivile har i alle år vært festningsbyens særpreg. Ved overgang til nye aktiviteter er målet å beholde

Detaljer

Saksfremlegg. Kommunestyret vedtar at prosjektstilling Miljø/Forsøpling omgjøres til fast stilling, og innarbeides i budsjett for 2008.

Saksfremlegg. Kommunestyret vedtar at prosjektstilling Miljø/Forsøpling omgjøres til fast stilling, og innarbeides i budsjett for 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 07/2902-1 Arkiv: 416 K21 Sakbeh.: Askild Solberg Sakstittel: RENT OG RYDDIG NÆRMILJØ OMGJØRING AV PROSJEKTSTILLING TIL FAST STILLING Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Rollag kommune. Kommunedelplan for skilting. Forslag til planprogram

Rollag kommune. Kommunedelplan for skilting. Forslag til planprogram Rollag kommune Kommunedelplan for skilting Forslag til planprogram 07. oktober 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Plankrav... 3 1.2.1 Foreløpige føringer for planarbeidet... 3 1.3 Krav

Detaljer

BEDRIFTSPROFILERING GRAFISK DESIGN ARKITEKTUR

BEDRIFTSPROFILERING GRAFISK DESIGN ARKITEKTUR foredrag BEDRIFTSPROFILERING GRAFISK DESIGN O G ARKITEKTUR MARKEDSFØRINGSFORENINGEN I OSLO 06.09.2001 0906MFF.doc Hva har virksomheter Veidekke, Citroën, SAS, NSB, YS og CUBUS felles? - jo, følgende: 1.

Detaljer

Fylkesvise Vegpatruljer

Fylkesvise Vegpatruljer Fylkesvise Vegpatruljer Da drift og vedlikehold av vegnettet ble konkurranseutsatt ved omorganiseringen av Statens vegvesen i 2003 uttrykte NMCU bekymring for at at det ville oppstå en pulverisering av

Detaljer

CLEAR CHANNEL PRISER. KONTAKT OSS +47 22 02 34 00 post@clearchannel.no WWW.CLEARCHANNEL.NO

CLEAR CHANNEL PRISER. KONTAKT OSS +47 22 02 34 00 post@clearchannel.no WWW.CLEARCHANNEL.NO CLEAR CHANNEL PRISER 5 KONTAKT OSS +47 22 02 34 00 post@clearchannel.no WWW.CLEARCHANNEL.NO Clear Channel Norway Where brands meet people PRISER PLAY PRODUKT PERIODE ANTALL DISTRIBUSJON MEDIELEIE* Play

Detaljer

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde:

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde: GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.4 2004 Hindringer stanser blinde: Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen Bli med Gunnar på «hindringstur»!

Detaljer

Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper

Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper og bompengeandelen i nye prosjekter reduseres Christian Riis Professor i samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI Bomvegfinansiering Bomvegfinansiering: Virkemiddel

Detaljer

SELVBYGGER - HVA ER UNNTATT OG HVA MÅ DU SØKE OM?

SELVBYGGER - HVA ER UNNTATT OG HVA MÅ DU SØKE OM? Søknaden sendes til: Vestre Toten Kommune, Pb 84, 2831 Raufoss eller post@vestre toten.kommune.no Må alt dette søkes om? Når du skal bygge noe kan det være søknadspliktig etter plan og bygningsloven (pbl)

Detaljer

Yrkesforedrag. Yrkesforedrag

Yrkesforedrag. Yrkesforedrag Yrkesforedrag Ole Lied Yrkesforedrag Ferdig utdannet Software ingeniør i 1973 Etter militæret, Startet i Aftenposten i 1974. Jobbet med IT og IT prosjekter i forskjellige Schibsted selskaper siden. Vært

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Gråsoneveier trinn 3. Orientering til formannskapet 9.12.2014

Gråsoneveier trinn 3. Orientering til formannskapet 9.12.2014 Gråsoneveier trinn 3 Orientering til formannskapet 9.12.2014 09.12.2014 Bakgrunn Bystyrets vedtak fra 20.3.2012 Matrikulering av veigrunn, gråsoneveier og etterfølgende sak Gråsoneveier trinn II vedtatt

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv?

Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv? Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv? Per Morten Hoff, IKT-Norge Den teknologiske utviklinga vil halde fram i raskt tempo, i minst 10

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

Høring: Forslag til endringer i håndbok N300 Trafikkskilt del 5 Serviceskilt og virksomhetsvisning

Høring: Forslag til endringer i håndbok N300 Trafikkskilt del 5 Serviceskilt og virksomhetsvisning Statens Vegvesen 01. september 2015 firmapost@vegvesen.no Høring: Forslag til endringer i håndbok N300 Trafikkskilt del 5 Serviceskilt og virksomhetsvisning NHO Reiseliv viser til høring fra Vegdirektoratet

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

VELKOMMEN til seminar om parkering

VELKOMMEN til seminar om parkering VELKOMMEN til seminar om parkering -Presentasjon av deltakerne og forventninger til dagen -Kort om virkemidler -Runde : Slik gjør vi det i noen kommuner -Erfaringer fra Skaun: P-hus, pendlerparkering mm

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/19/76 - Alliance Apotek - Skilt/reklame - Nordgata 11 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Gunnar Vatn gunnar.vatn@innherred-samkommune.no 74048217 Arkivref: 2010/599 - /1721/19/76

Detaljer

Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT

Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 Melding Arkivkode : E: L42 Saksnr. : 200906656 Til : Kommuneplankomiteen Fra : Bygningssjefen Dato : 27.10.2010 Kopi : Sandnes kommune Byggesak SKILT- OG

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

TURAO Rådgivende ingeniør Prosjektledelse/sekretariat Myndighetskontakt. Erfaring fra: Statens vegvesen 13 år Stavanger kommune 11 år

TURAO Rådgivende ingeniør Prosjektledelse/sekretariat Myndighetskontakt. Erfaring fra: Statens vegvesen 13 år Stavanger kommune 11 år Turid Åsen Olsgård Etablert november 2005 Rådgivende ingeniør Prosjektledelse/sekretariat Myndighetskontakt Byutvikling/Samferdsel Forvaltning drift og vedlikehold Kultur/Arrangement Helse miljø og sikkerhet

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen Kåre Skullerud, Farideh Ramjerdi & Jon Martin Denstadli BISEK Workshop, Januar 26, 2015 Oslo Disposisjon Holdningsundersøkelse i Trondheimsregionen

Detaljer

D7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges!

D7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges! D7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges! Gry H Johansen Statens vegvesen Vegdirektoratet Jeg skal snakke om: Skiltnormalen -håndbok 050 Skiltplanlegging / skiltplaner

Detaljer

7 trinn for å starte et affiliate program

7 trinn for å starte et affiliate program 7 trinn for å starte et affiliate program Affiliate markedsføring er en Internett basert salgskanal, der såkalte publisister (også kjent som "affiliates" eller " publishers ") formidler besøkende til en

Detaljer

173/53 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei, for garasje. Klageadgang: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI

173/53 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei, for garasje. Klageadgang: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 14/1882-10 Arkivnr.: GNR 173/53 Saksbehandler: byggesaksbehandler,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/3248 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL

Detaljer

Innsamlerseminar høsten 2010.

Innsamlerseminar høsten 2010. Innsamlerseminar høsten 2010. Status i RENAS Meget GOD Ingen negative hendelser med våre medlemmer eller kontraktspartnere Fortsatt god økonomi Status i RENAS Medlemskapsundersøkelse (våren 2010) Mange

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer