Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 2/2011 www. landbruknordvest.no årgang 31

Transkript

1 Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA Nr. 2/2011 www. landbruknordvest.no årgang 31

2 Økonomisk rådgiving i Landbruk Nordvest Vår økonomirådgiving er 100 % på gardbrukerens premisser Vi er uavhengig uten bånd til forhandlere eller mottaksledd Vi dekker alle produksjoner Økonomirådgiving integrert med rådgiving innen jord- og plantekultur, mekanisering og bygningsplanlegging Forretningsplaner/driftsplaner Strategi og veivalgsanalyse Nøkkeltall Mekaniseringsøkonomi Grovfôrøkonomi Regnskapsanalyse Finansiering Budsjetter Dekningsbidragskalkyler Lønnsomhetskalkyler innen alle typer produksjoner Din økonomirådgiver i Landbruk Nordvest: Sivert Mauset Sivilagronom i økonomiske fag E-post: sivert.mauset@lr.no Telefon: For mer informasjon: og 2

3 Jørund Ringset i Liabygda har gjort ølbrygging til tilleggsnæring. Side 28. Takk til Anders Hovde... 4 Ny i Nordvest... 5 Timoteisorter og høsteregime... 7 Direktesåing i økologisk eng... 8 Hundegras eller engfrøblanding til sau 10 Verdiprøving tidlig bygg Verdiprøving seint bygg Arter og sorter Fakta om kornsorter Sprøytestrategi i korn Halvseine potetsortar Halvseine potetsortar Optimal sprøyteteknikk i jordbær. 20 Nye middel mot gråskimmel i jordbær 21 Økologisk dyrka riebes Ugrasmiddel i eng og beite Ugrasmiddel i gjenlegg Kva ville Olav Digre gjort? Leiekjøringspriser Ølbryggartradisjon vart tilleggsnæring 30 Lokalmat og trender Kom jentene mine! Islandshest for alle penga! Ikke et lam til reven! Fødeavdelinga redder lamma Sjukdomsavløysing, nyttige tips Betaling med kontanter- nye regler 50 Lokale lønnsforhandlinger Referat frå MR-mat VM på ski med mat fra M& R I dette nummeret finner du forsøksresultat fra korn, gras, potet og bær. Side 7-23 Nye regler for betaling med kontanter. Side 46 Terje Starheim bygde ny fødeavdeling og har redusert lammetapet betydelig. Side 40. Leiekjøringspriser 2011: side 42. Ugrasmiddel i eng, beite og gjenlegg: side 26 Ringreven Årgang 31 Medlemsblad for Landbruk Nordvest Bladet kommer ut 5 ganger i året Utgivelsesplan 2011 Nr 1 uke 11 Nr 2 uke 16 Nr 3 uke 22 Nr 4 uke 40 Nr 5 uke 48 Utgiver: Landbruk Nordvest Hovsveien Sunndalsøra Telefon: E-post: nordvest@lr.no Internettadresse: Redaktør, layout og annonser: Gerd Gunnerød gerd.gunnerod@lr.no Tlf: Trykk: Unitrykk, Spjelkavik Framsida: Ku nr 667 Hjortrei, Vestlandsk fjordfe hos Nils Drabløs og Gunhild Øigarden i Velledalen Foto: Sanna Tõrnemann og Anette Tamm 3

4 Tekst Arnar Lyche Anders Hovde i sitt rette element. Drenering- og dyrkingsplanlegging i Rindal med Anders i midten, jordbrukssjef Bjarne Lund bakerst og Jørgen Skarsvåg (foran. Foto: Olav Inge Edvardsen. Anders Hovde hadde sin siste dag på jobben hos Fylkesmannens Landbruksavdeling fredag 1. april. Vi i Landbruk Nordvest vil takke Anders for et svært godt samarbeid og ønske han lykke til som pensjonist. Den siste tiden har vi vært mange i fagmiljøet og forvaltningen som har vært opptatt av at Anders snart skal slutte. I tillegg til at han er en kjernekar, representerer han for oss på mange måter en uerstattelig kompetanse. Gjennom sitt mangeårige virke i Jord- og myrselskapet har han opparbeidet seg en enestående erfaring og innsikt i hydrologi og dreneringstiltak. Ved sin gode evne til dialog med både bonde og gravemaskinsjåfør, og ved å kombinere sitt praktiske skjønn med gode teoretiske kunnskaper, har han bidratt til å utvikle nye dreneringsmetoder som har fått stor praktisk betydning. - Det er der yrket utøves at kunnskapen utvikles, hevder Anders, og ikke inne på kontoret. Det er en viktig innsikt å ha med seg for oss som har tenkt å drive på noen år til i bransjen. Slik er han et godt eksempel til etterfølgelse. De siste årene har dreneringstiltak i liten grad vært prioritert, og vi ser at det er mye vassjuk jord rundt omkring. Derfor tar vi sikte på å utvikle nødvendig kompetanse blant våre rådgivere slik at vi kan være til hjelp for den som etterspør faglige råd i drenering. Heldigvis har Anders lovet å bistå oss i den prosessen. 4

5 Tekst Oddbjørn Kval-Engstad jordbruksdrift under vanskeligere forhold enn Hedmarkens brede bygder, men kan love at motivasjonen er på topp. Ringreven Torstein Mo henta meg på voksenopplæring straks jeg begynte i jobben som grovfôrkoordinator, og jeg oppfordrer gjerne til at dere følger opp hans initiativ i så måte! Før mine nå fem og et halvt år som grovfôrkoordinator jobba jeg godt og vel 18 år som ringleder i Hedmark Forsøksring, med ansvar for all grovfôrrådgiving til konvensjonelle dyrkere. Det innebar alt fra jord til ferdig fôr, men jeg henta allerede den gang Sverre Heggset til faglige bidrag om maskintekniske spørsmål. Faglige spørsmål rundt sortsvalg, gjødsling, inkl husdyrgjødselbruk, og ensilering har vært sentrale både som rådgiver og fagkoordinator. Jeg har brukt mindre tid på korndyrking de siste åra, men nå som jeg etter hvert skal ta over ansvar for kornrådgivinga etter Sverre Heggset er det på tide å hente fram igjen noe av det jeg lærte på Hedmarken, der mange av mjølkeprodusentene også har en god del korn. I skrivende stund har jeg min andre arbeidsdag i Landbruk Nordvest, og er stort sett kommet i orden på kontoret i FK-bygget i Molde. Her håper jeg ikke å bli sittende mer enn nødvendig, men at dere som medlemmer sørger for å holde meg på farten! Etter 5 år som sentralt ansatt grovfôrkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving (de to siste åra delt med Bioforsk) ble savnet etter nærkontakt med bønder for stort, og jeg ville tilbake som rådgiver i NLR-systemet. Tanken var nok noe nær kjente trakter på indre Østlandet, men så bød anledningen seg til å prøve noe ganske anna. Dermed ansatte Ivar Bakken meg for andre gang, siden han også var sentral da jeg starta som fagkoordinator. Utfordringer er artig, og for meg er det både utfordrende og faglig interessant å jobbe med landbruket på Nordvestlandet. Utenfra har jeg sett et aktivt produsentmiljø og en rådgivingsenhet med mange dyktige rådgivere. Jeg har utvilsomt mye å lære om I alle fall ett år framover vil jeg bo i Elnesvågen, der jeg leier en sokkelleilighet i et boligfelt. Dette er uvant tettbygd for undertegnede, så jeg vil nok være lett å be ut på vandring/befaring i marken! Jeg trives generelt svært godt i skog og mark, og ser virkelig fram til å benytte den flotte naturen i fylket. Den nære familien består av to sønner på 20 og 22 år, som begge skal ut i videre studier til høsten. Begge bidro for øvrig positivt til beslutningen om å satse på Vestlandet eldstemann storkoste seg i Sogndal forrige skoleår, og yngstemann har for tida kjærest i Tingvoll Jeg ser fram til en interessant jobb i et flott fylke, og vil igjen oppfordre til å ta kontakt jeg vil gjerne være en diskusjonspartner! 5

6 6

7 Tekst Sverre Heggset Vert. Fræna: Terje og Bjørn Eidsvoll. Sådd våren 2007 dvs 3. engår. Gjødsling: kg N ved tre slåtter kg N for to slåtter. Slått: 3 slåtter 15/6, 12/8 og 4/10 2 slåtter: 24/6 og 12/8 Tåler Grindstad å bli slått tidlig og tre ganger? Har vi andre timoteisorter som tåler dette bedre? Dette er forsøksspørsmålet for dette feltet som ligger hos Brødrene Eidsvoll på Farstad i Fræna. Vi ser av diagrammet at to slåtter gir større avling enn tre. Det er tydelig 1. slåtten som har gitt størst bidrag til avlingsutslaga mellom slåtteregima. Dette feltet er veldig relevant for den debatten som nå går for fullt angående høg mjølkeproduksjon på stor grovforandel. Blandingseng med timotei slått før skyting viser potensiale til høg yting på kyrne. Mange er i dag kommet i en situasjon der naboer har lagt ned drifta og tilgangen på jord er god. Det gir mulighet for nok fôr sjøl med tidlig og ofte høsting og høgt fôropptak. Det er likevel grunn til å peke på den doble effekten dette har på fôrmengda. Først skal du slå tidlig og miste avling pr daa og så skal dyra ete mer grovfôr slik at arealet bak hver ku ytterligere må økes. Så langt har timoteisortene hatt nokså lik utholdenhet. Dekninga på våren 3. engåret var fra 60% til 90%. Lidar er best og Grindstad er svakest. (På deknings%) Ugrasandelen er hovedsakelig kveke foreløpig. Grinstad har markert styrke nok en gang og holder koken som vår sikreste sort på avling og kvalitet. Noen ruter med intensiv drift er nå sterkt svekka, men Grinstad har i snitt dekningsprosent på 77% ved 2 høstinger og 45% ved 3 høstinger, notert ved 2.slått. Vi gjerda inn feltet mot hjorten i år, men vi hadde innbrudd før 3. slåtten Vi registrerte at alle ruter ble litt skadd av beiting og størst beiteskade hadde rutene med Grindstad. Dette er nok en grunn til å holde fast ved at Grinstad er et godt valg for oss. (Smakeligheten er god) Det er ikke store forskjeller i avling om vi regner forenheter eller tørrstoff, men vi har fått forventa utslag på forenhetskonsentrasjon med at tidlig 1. slått har snitt på 0.94 og normal har 0, Slåtten ble tatt på samme dato pga treig gjenvekst for tidlig 1.slått. + ferieavvikling. Begge ledd var da godt utvikla og fôrenhetskonsentrasjonen var henhodsvis 0,76 (varmesum 735 dgr) og 0,77 (654 dgr). Tredjeslåtten hadde fôrenhetskonsentrasjon på 0,97 (636 dgr) Talla for 3. slåtten viser at lav temperatur og mye lys om høsten gir konsentrert fôr sjøl om døgngradene blir rikelige. PBV var nøytral eller svakt positiv hele veien og høyest på 3. slått. (+31 i snitt) 7

8 Tekst Gunn Randi Fossland Vert Aure: Tor Gardshol, Foldfjorden Underhaug direktesåmaskin Sådd: /5 - med rødkløver, kvitkløver, alsikkekløver, raigras og beitefrøblanding med 80 % raigras. Aure, Aresvik Sådd /5 med raigras, kvitkløver og rødkløver. Ved fornying av eng ved direktesåing er en helt avhengig av å få sådd tidlig. Formålet med prosjektet vi startet i Aure i 2009 var å øke kvaliteten på grovfòret ved å direkteså belgvekster i eldre eng. Med økonomisk støtte fra landbruksavdelinga hos Fylkesmannen, ble det direktesådd tre felt i etablert eng. Resultat Vekstsesongen starta svært tidlig i Felta ble seint sådd pga forsinka levering av såmaskin (sådd 12. mai). Grasveksten (og ugraset) var på dette tidspunktet godt i gang. Dette vanskeliggjorde jordkontakt for frøa som skulle spire. Mye frø ble liggende oppå bladverk og fikk ikke kontakt med jord. De frøa som spirte fikk hard konkurranse om næring, vann og ikke minst lys. Tørken sommeren 2009 førte til at en god del av de nyspira plantene bukka under. Sein såing, tett grassvor og en tørr sommer gjorde at det ble dårlig tilslag på innsåing. Våren 2010 ble det sådd ett felt den 19.mai. I forhold til året før kom veksten seint i gang, kanskje bortimot tre uker seinere enn normalt de siste åra. Likevel erfarte vi at tidspunkt for direktesåing også i år var for seint. Det var for god vekst på gras og ugras i enga. Frøet som ble direktesådd fikk for dårlig kontakt med jorda slik at etableringa ble dårlig også i år. Grassvoren var for tjukk og tett slik at direktesåmaskina ikke klarte å skjære seg gjennom og dermed sikre jordkontakt for frøa. Grasdekket var også lite glissent, få åpne flekker hvor frøet enklere kunne spire. Etter disse to forsøksåra har vi fått bekrefta tidligere resultat som viser at innsåing gjør lite av seg første året. De nyspira plantene er ennå små. Vi vil foreta registreringer sommeren 2011 for å undersøke om tilslaget da blir bedre. Konklusjon Ved fornying av eng ved direktesåing er en helt avhengig av å få sådd tidlig. Det må sås før det etablerte graset tar til og vokse om våren. Hvis det blir sådd for seint vil det være vanskeligere for det nysådde frøet å få kontakt med jorda. Frø som spirer vil også ha for stor konkurranse av etablert gras og ugras i god vekst. Det var vanskelig å se noen forskjell på de ulike artene da etableringa var dårlig for alle. På disse områda så det ut for at direktesåmaskina ikke klarte å skjære gjennom grassvoren og plassere frøet i kontakt med jorda. I yngre eng vil det trolig være lettere å få jordkontakt for frøet og dermed bedre etablering av innsådde arter. 8

9 9

10 Hundegras eller engfrøblanding? Gjev hundegraseng betre utbytte enn engfrøblandingseng i eit beite-slått- beite regime til sau? Tekst. Jon Geirmund Lied Forsøksopplegg / gjennomføring av forsøket Forsøket var anlagt som eit storskala/ demonstrasjonsfelt hos Svein Rusten på Hellesylt. Eit engareal vart delt i to, der eine halvdelen vart tilsådd med Spire surfor hundegras, medan andre halvdelen vart tilsådd med engfrøblanding Spire surfor vintersterk. Areala vart tilsådd våren Hausten 2009 vart det gjennomført enkle samanliknande tilvekstregistreringar på lam som beita enten hundegrasenga eller engfrøblandingsenga. Resultata frå desse registreringane vart presentert i Ringreven nr 3/2010. Vi fann der at dyra som beita på hundegrasenga fekk om lag 1 kg høgare tilvekst enn dyra som beita på engfrøblandingsenga. Men dyra frå hundegrasenga hadde lågare slakteprosent. For sesongen 2010 vart det planlagt eit noko meir omfattande opplegg, der det vart gjennomført vårbeiting, to slåttar samt haustbeiting på areala. Det vart registrert vektendring på lamma vår og haust, samt gjennomført avlingsregistreringar på dei to slåttane. Resultata frå vårvegingane vart presentert i Ringreven nr 4/2010. Vi fann at lamma i den flokken som beita på engfrøblandingseng la på seg over eitt kilo meir på dei 14 dagane dyra gjekk på desse areala. Dyra på hundegrasarealet brukte fleire dagar på å venje seg på hundegraset. Sommaren 2010 vart det gjennomført avlingsregistreringar. Det vart registrert avling på 4 ruter på kvar av felta. Gjennomsnittsavling for dei to felta er sett opp i tabellen under: Hausten 2010 vart det gjennomført tilvekstregistreringar på lam som gjekk på areala i om lag 3 veker. Vi hadde ein del problem med å få vekta til å fungere, så vi er svært usikre på tala, men dyra i begge gruppene fekk då ein gjennomsnittleg auke i levande vekta på 4,6 kg. Drøfting Registreringane i dette forsøket gjennom 2 sesongar viser liten skilnad mellom tradisjonell engfrøblanding og hundegras når det gjeld tilvekst på haustbeite for lam. På vårbeite gav tradisjonell engfrøblandingseng betre tilvekst. Hundegras gav høgare tørrstoffavling enn engfrøblandingsenga. Totalt sett gav begge engslaga store avlingar. Ei slåtteavling på over 850 kg ts pluss avling ved vårbeiting og haustbeiting gjev indikasjonar på totalavlingar over 1000 kg ts pr daa. Det er svært bra. Mordyra brukte nokre dagar på å venne seg til hundegraset. Tilveksten på lamma ved vårbeiting i 2010 var tydeleg lågare første dagane av beiteperioden for dyra som beita på hundegras. Men etter tilvenning jamna denne skilnaden seg ut. Ved haustbeitinga registrerte vi ikkje denne skilnaden. Hausten 2009 registrerte vi større tilvekst på hundegrasgruppa frå første veke. I løpet av 14 dagar hadde lamma i hundegrasgruppa lagt på seg 1 kg meir enn i engfrøblandingsgruppa. 1.slått avling kg ts/daa 2.slått avling kg ts /daa SUM kg ts /daa Hundegraseng 474,4 404,5 878,9 Engfrøblandingseng 470,9 382,7 853,6 10

11 Vi følgde desse dyra inn på slaktebenken. Der oppdaga vi at hundegrasgruppa hadde lågare slakteprosent enn engfrøblandingsgruppa. Dette utgjorde meir enn skilnaden i levandevekt. Dette var eit overraskande resultat. Ein hypotese er at hundegraseenga gav meir vomfyll enn engfrøblandingsenga. For året 2010 fekk vi dessverre inn så mykje feilkjelder at vi ikkje torer å drøfte desse tala nærare. Konklusjon Utfrå dei registreringane som er gjennomført i dette forsøket ser det ikkje ut til at hundegras har særlege fordelar som gjer at det bør tilrådast brukt framfor vanleg engfrøblanding på sauebruk som ynskjer å nytte innmarka til vår og haustbeiting samt 2 slåttar. Vi vil understreke at forsøket her bygg på enkle registreringar for eit engareal over berre to sesongar. 11

12 Tekst Sverre Heggset Vert Fræna: Ole Per Nøsen Morene. Forgrøde:Bygg Gjødsling: 2-3 tonn kumøkk på høsten. 63 kg Plantevern:. Ally + 50 ml Banvel Ally + 50 ml Starane Treska 9/9-10 Konklusjon: Felta våre i bygg ble uheldig plassert dette året. Jorda var i grenseland mot dårlig kalka (ph 5,8) og vi fikk klart bedre vekst på seksradssorter som er lav-ph tolerante enn f.eks toradsbygg som krever ph på 6.0 eller høyere I tillegg ble det brukt redusert jordarbeiding, med to gangs overkjøring med Carrier skålharv. Jorda er noe tungtørka og klinete og det er ikke tvil om at det var i fuktigste laget da såbedet ble opparbeida. Dette førte til treig etablering og dårlig vekst helt fra spiringa av og ugraset fikk dermed også lettere feste. 1. ugrassprøyting ble foretatt med blandinga av Ally og Banvel. Denne ble anbefalt for resistensbryting i linbendel og vassarve. Resultatet var nedslående og det ble sprøyta om igjen med Ally og Starane. Dette fungerte godt, men kom alt for seint. Som om ikke dette var ille nok kom det ei syndeflod med nedbør 18. og 19. juni. Etter noe avventing og vurdering ble det gjødsla over med 3 kg N pr daa i form av kalksalpeter 2. juli. En gylden regel sier at erstatningsgjødsel etter kraftig nedbør skal ut innen sju dager.. Det ble med andre ord vel sein reparasjon i dette tilfellet. Likevel ble effekten god, og sjøl om feltet så dårlig ut totalt vurdert, var viktigste observasjonen at tilleggsgjødsling etter drukning er svært effektivt. Noen grenseruter ble gjødsla med: 0 kg N, 3 kg N, 6 kg N og 9 kg N for å teste utslag. Utslag ble det, og mye tyder på at 3 kg N var nok til å reparere det meste. 12

13 Tekst Sverre Heggset Vert Fræna: Ole Per Nøsen Morene. Forgrøde: Bygg Gjødsling: 2-3 tonn kumøkk på høsten 63 kg Plantevern Ally + 50 ml Banvel Ally + 50 ml Starane Treska 9/9-10 Konklusjon: Edel gjør det uforskammet godt i sammenligning med atskillig seinere toradssorter. Feltet vårt er med og løfter Edel i snittverdier for felt i MidtNorge fordi ph var tilstrekkelig for Edel, men for lav til å få god vekst for toradssortene. Feltet var ellers som helhet å betrakte som mislykka dessverre. Det er lav ph som skal ta hovedansvar for dårlig vekst i feltet. Den var i grenseland, men god nok ifølge jordprøvene. Men med etterprøving viser det seg ar den var nede på 5,8 der feltet lå og det blir for surt for torads korn. Feltet ble jordarbeida med skålharv direkte på stubb etter bygg i fjor. Slik redusert jordarbeiding gjør det best på tørrlendt jord og i vårt tilfelle var det heller for bløtt enn for tørt. Noe av svikten i avling vil jeg derfor også legge på jordstrukturproblem. Og som om ikke det var nok så fikk også denne åkeren kraftig oppvekst av vassarve som ikke ble tyna av blandinga av Ally og Banvel. Dette var en anbefalt resistensbryter og mange prøvde dette rådet i Dessverre var det ikke en del av tilrådinga at temperaturen måtte være stabilt over 8 grader for en lengre periode. Det vilkåret klarte vi ikke å oppfylle og derfor var dette rådet elendig for våren Ny sprøyting med Ally og Starane gjorde jobben brukbart sjøl om vassarva nå var farlig stor. Et godt råd for å stoppe vassarva er å sprøyte tidlig - på små planter. Det gjelder både i kornåker og i grasmark / gjenlegg. Feltet for MidtNorge er snitt for 6 felt, og her har Iron gjort det godt. Vi ser også at nye nr sorter viser lovende takter. For mange vil erfaringa fra praksis med at Helium og Marigold er upopulær hos hjorten være viktig. Det ser ut til at sjøl fullmodent korn som står for seg sjøl blir vraket av korndyrkingas verste skadedyr for tida. 13

14 Tekst Sverre Heggset Vert Fræna: Per Arild Halås Morenejord Pløyd:10/5 Harva:1 x og sådd 14/5 Gjødsla: med 40 kg /5 Tromla: 31/5 30 kg kalksalpeter 29/6 Treska 9/ Konklusjon: Tidligbygget ga best avling. Havren ble farlig sein og fugl forsynte seg grådig av den. Dette feltet ble sådd mest med tanke på demonstrasjonsbruk og markdager. Feltet etablerte seg tydelig treigere enn åkeren rundt og det førte til litt spekulasjon om hvorfor. Såmaskina vår legger åpne rader med korn som ikke blir dekka over når jorda er litt fast. Det blir dermed grunn såing uten nedmolding. Med utsatt tromling gir dette lang tid der mye korn er utsatt for fugl og dessuten ikke får den fuktige jordkontakten som skal til for å trigge spiring. Når først veksten kom i gang var feltet ikke så verst å se til, så det ble treska samme dag som byggfelta. Vi måtte sette igjen havren for den var grønn og mjuk. Hveten var også sein, men den gikk greit gjennom treskeren. Å sette igjen 5 x 2 ruter med havre viste seg å være jamngodt med å henge opp 10 kornband til jul. Ved neste besøk i feltet letta en skokk med småfly fra havrerutene og inspeksjon viste at her vart det ikke mer å hente. Det var nesten ikke hjortespor å se og ansvaret for elendigheta blir denne gangen plassert helt og fullt på småfuglene. Arter/ sorter Vann% v/ høsting Avling kg/ daa Relativ avling Tidlig bygg Seint bygg Havre Vårhvete Tabellen over viser resultat for to felt i Midt- Norge. Det er middelverdier for arter som kommer fram her. Diagrammet under viser avlingsutslaga for sortene. 14

15 Tekst Sverre Heggset Dyrkingsegenskaper for byggsorter. Alle tabeller hentet fra Fokus nr Dyrkingsegenskaper for sorter som er i handelen. En aktuell sort som ikke er med er Mitja Denne blir tatt inn av FKNR hvis tilgangen blir knapp. Sorten er svensk 2 rader med godt avlingspotensiale. Den er middels sein og gjorde det godt på sandjord i Rauma i fjor Av havre er det kun Ringsaker som leveres heretter fra FKNR Tiril = Habil = Heder = Brage = Ven = Tyra = Edel = Edvin= Iver = Marigold = Frisco = Helium = Gustav = Iron= 6 rad 6 rad 6 rad 6 rad 6 rad 2 rad 6 rad 6 rad 2 rad 2 rad 2 rad 2 rad 2 rad 2 rad Dyrkingsegenskaper for havresorter. Dyrkingsegenskaper for vårhvetesorter. 15

16 Tekst Sverre Heggset Soppmiddel ½ dose Ca kr /1 dose Status for midlet Stereo 70 ml ml Systemisk middel. Inneholder to virksomme stoff som virker på forskjellig måte i soppens utvikling. Spesielt god virkning mot grå øyeflekk, byggbrunflekk, stråknekker. Zenith 50 ml ml Systemisk. Virker mot grå øyeflekk, byggbrunflekk og mot svake angrep av stråknekker Stratego 250 EC Acanto Prima 50 ml ml Systemisk. God virking mot grå øyeflekk, spragleflekk og byggbrunflekk. Langvarig effekt -opptil 6 uker. 80 g ml Godkjent Spesielt egnet i bygg. Systemisk. Effektivt mot grå øyeflekk og byggbrunflekk. Spesielt god virkning mot byggbrunflekk i lokale forsøk i I blanding med andre midler, bruk minimum 20 liter vann per dekar. God blandingspartner med Moddus. Blanding med Cerone har i noen tilfeller skapt problemer (tetting av dyser). Amistar Duo Twin ml ml Systemisk middel. Ble trekt fra markedet i 2006 da noen fikk tette dyser etter å ha brukt preparatet. Dette er forbedret fra Proline 40 ml ml God effekt både ved tidlig og sein sprøyting. Kan med fordel blandes med f.eks Delaro mot resistensbygging. Sprøyt ikke før flaggbladet er framme ved sein behandling. Maks 2 behandlinger per år. Delaro 50 ml 34, ml Nytt middel som har gitt gode resultat i forsøk. Moddus / Cerone Vekstreguleringbygg: Dose Ugras Dose Gjødsel Sopp Moddus 1. leddknute flaggblad under utvikling ml Primus 5-10 ml Cerone Ugras Sopp Cerone fra flaggblad første snerp synlig Cerone kan med fordel doseres etter antatt risiko for legde. Særlig aktuell i 6 rads bygg. Havre: Cycocel blad Anbefales generelt ml ml Ariane S ml Ally 50 ST Ally Class 0,1 tabl. 2,0-4,0 g Express 0,13-0,2 tabl Express + Starane Resistensbryter 0,1-0,15 tabl ml Moddus 1. leddknute flaggblad under utv. Lavest dose ved sein behandling ml Harmony plus 50T Hussar OD (+Renol) 5-8 daa/ tab 2-10 ml 16

17 17

18 Tekst Ivar Bakken Foto: Per Møllerhagen Figur Sorteringa i forsøk hos Lars G Kristiansen i serien med halvseine potetsortar i Midt-Norge i Mozart vart godkjent i 2010 og var med i forsøket for siste gong i Mozart utmerka seg i feltet på Mæle ved å presentere seg flott og utan skurv. Forsøket i 2009 Mozart, Folva og NCT , ga størst avling (>42 mm). Saturna, Beate og Pimpernel hadde mest småpotet. Saturna hadde mest flatskurv og misform. Fakta om feltet Forsøksvert: Lars G Kristiansen, Sunndal Feltansvarleg: Bioforsk Øst, Apelsvoll Forgrøde: bygg Settedato: 15. mai 2009 Gjødsling: 112 kg , 13. mai Ugraskamp Sencor 15g og Titus 3g Tørråtekamp 2 Tyfon og 2 Shirlan spr. Hausting: 10. september Mozart er testa i tre år og er no godkjent. Avlinga låg % over Beate i avling i middel for på Austlandet og i Midt Norge. Tørrstoffinnhaldet la 3,5-4 % under Beate. Mozart er storknolla, har få knollar pr plante.og spirar svært seint.. Modnar likt med Beate. Mozart har lite kvalitetsfeil men kan få ein del vekstsprekk. Den er meget sterk mot mørk farging i rå tilstand. Sorten har ein middels resistens for tørrate, men meget bra rustresistens (bade moptop og rattel). Flatskurvresistensen er meget bra, noe forsøka har bekrefta. Mozart har litt mindre lagersvinn enn Beate og mindre utsett for groing. Resistensverdiane for foma og fusarium er meget bra. Mozart har raude ovale knollar med middels djupe til grunne grohol og navlefeste. Kjøttfarga er gul. Mozart er ei konsumpotet som er fastkokande, koketype A. Sorten presenterer seg godt etter vask og opptørking. Den kan egne seg til skrelling, da den er sterk mot mørkfarging. (frå Bioforsk: Jord og plantekultur 2010) 18

19 Tekst Ivar Bakken Figur Sorteringa i forsøk hos Fredrik Fahle i 2010 Senna, med mørkeraude langovale knollar, er ein ny og interessant konsumsort frå Danmark som ga ca 30 % høgare avling enn Beate, men den har lågt tørrstoffinnhald, meir enn 4 % lågare enn Beate. Royal som og ga høg avling er ein ny sort til pommes frites og chips. Forsøket i 2010 Senna, Royal og Asterix, ga størst avling (>42 mm). Saturna, Beate og Pimpernel hadde mest småpotet. Pimpernel, NCT og N hadde mest vekstsprekk.. Berre Saturna hadde rustflekk (68 %). N (28 %) og NCT (11 %) hadde mest vekstsprekk. Senna hadde mest grøne poteter, heile 18 %. Senna ser etter eitt års prøving ut til å kunne bli ein interessant sort, trass i låg tørrstoffprosent. Fakta om feltet Forsøksvert: Fredrik Fahle, Sunndal Feltansvarleg: Bioforsk Øst, Apelsvoll Forgrøde: bygg Settedato: 20. mai 2010 Gjødsling: 90 kg , 4. mai Solatrel 1 l Ugraskamp Sencor 15g og Titus 3g Hausting: 30. september Jordart: siltig sand Derfor har vi valt å ta med ein del om denne sorten frå Bioforsk: Jord og Plantekultur Senna har omtrent like mange knollar og same oppspiringshastigheit som Asterix. Andel friskt ris ved hausting noko lågare enn Beate og Asterix. Sorten er utsett for avskaling og må ikkje haustast før den er skalfast. Senna er utsett for grøne knollar og hadde ein del vekstsprekk på Austlandet. Sorten er sterk mot enzymatisk mørkfarging. Flatskurvresistensen ser så langt ut som meget bra. Tørråteresistensen skal vera relativt svak, medan rustresistensen så langt ser ut til å vera meget god. Senna har meget lang spiredvale og meget gode lagringseigenskapar. Halvseine Senna er ein konsumsort med ein fast koketype A. Knollane er mørkeraude (sjå biletet), langovale med grunne grohol. Innvendig farge er gul. 19

20 Utvikling av hjelpeverktøy til sikring av optimal sprøyteteknikk i jordbær Tekst Aksel Døving Prosjektet har vore todelt: Betre sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i jordbær Felles rådgivingsmateriell om sprøyteteknikk i jordbær 2010 Hausten 2009 vart det søkt 11 fylker om støtte, men berre 5 fylker løyvde pengar til prosjektet: Oppland, Vestfold, Møre og Romsdal og Aust- Agder og Buskerud. Dei som har delteke i prosjektet: Nils Eldar Linge frå Landbruk Nordvest, Dan H. Christensen frå Frukt og Bærrådgiving Øst, Jørn Haslestad frå Forsøksringen Bær og Jan Kartsein Henriksen frå Norsk Landbruksrådgiving Agder. Betre sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i jordbær Det vart gjennomført ei lang rekke testingar med ulikt sprøyteutstyr, dyser, trykk og køyrefart. Dekkinga med væske i planter med ulik storleik vart kontrollert med væskefølsamt papir. Sprøyting i jordbær krev anna sprøyteutstyr enn ved sprøyting i eng og korn. Det bør vere 4 eller helst 5 dyser per enkeltrad. Trykket bør vere 5-8 bar på store jordbærplanter, men kan gå ned i 3-5 bar i nyplanting. Avstanden frå dyse til toppen avbladverket bør ikkje vere meir enn cm for at væska skal kunne trenge inn i midten avplanta. Med store planter bør ein senka køyrefarta og/eller auke væskemengda. Felles rådgivingsmateriell om sprøyteteknikk i jordbær 2010 Trass i avgrensa midlar er prosjektet gjennomført slik at hjelpeverktøyet nå ligg fult operativt på heimesidene til Norsk Landbruksrådgiving. Hjelpeverktøyet består av eit enkelt skjema som gjer opp med ein utbredt praksis der dyrkarane bruker for store væskemengder, for høgt trykk og feil dyser. Alle tre faktorar kan vere årsak til dårlegare sprøytekvalitet og økt forurensning av miljøet. Følgjer dyrkarane dette enkle skjema med klare råd er vi komne langt. Hjelpeverktøyet er allereie blitt presentert via medlemsmøte.. Prosjektet er med dette fullført etter den reviderte planen og oppfylt dei tre delmåla 1. Samla informasjon som finst i Norden 2. Heva kompetansen og diskutert fram til felles oppfatning om kva som er optimal sprøyteteknikk. 3. Utvikla heimesidebasert rettleiingsverktøy som alle har tilgang til. Anbefalinger%20sprøyteteknikk%20i% 20jordbær%20versjon%201%201%202804%20 -%2010.pdf 20

21 Utprøving av nye middel mot gråskimmel i jordbær Tekst Aksel Døving Føremål Gråskimmel er den verste sjukdomen i jordbær her i landet, og det trengst eit utval av effektive preparat med ulike verknadsmekanismar. I desse forsøka vart to nye fungicid og eit biologisk preparat testa i feltforsøk mot gråskimmel. Forsøket er finansiert gjennom midlar frå Mattilsynet (Godkjenningsprøvinga). Forsøksplan og plassering I Valldal i Møre Romsdal vart forsøket lagt ut i eit felt med sorten Polka (planta 2008). I Lier i Buskerud vart forsøket lagt ut i eit felt med sorten Korona (planta 2008). Felta var organisert som randomiserte blokkforsøk med 3 gjentak og 6 m enkeltrad i kvar forsøksrute (5 m hausterute). I Valldal var det Nils Eldar Linge og i Lier Dan Christensen som la ut forsøket og utførte sprøytingar (4 gonger frå begynnande blomstring) og registreringar. Registreringar Det vart gjennomført 6 haustingar i Valldal og 8 i Lier. Det vart registrert tal friske bær, tal bær med gråskimmel, tal bær med andre sjukdomar og gram friske bær. Det var nokre få jordbær som ròtna av lerròte (Phytophthora cactorum) og skjeggmugg (Mucor piriformis). Det var ikkje noko mønster i angrepet mellom preparata eller usprøyta for lerròte og skjeggmugg, og resultata er difor ikkje viste nedanfor. Det vart gjennomført tovegs variansanalyse med GLM prosedyre i Minitab. Det vart rekna ut LSD 5% for å finna eventuelle signifikante skilnadar mellom handsamingane. Resultat, diskusjon, konklusjon Resultata frå Valldal viste at alle handsamingar utanom Bacillus subtilis gav signifikant mindre gråskimmel samanlikna med den usprøyta kontrollen. I Lier gav alle handsamingar signifikant mindre gråskimmel enn kontrollen. Luna Privilege og dei to handsamingane med Luna Sensation skilde seg ut som dei som gav minst gråskimmel og høgast avling både i Lier og på Ås. Det var ikkje signifikante skilnader i avling nokon av stadene. Handsaming Gram friske bær pr. rute Prosent gråskimmel Valldal Lier Valldal Lier Kontroll, usprøyta Signum (Pyraklostrobin + boskalid) Luna Privilege (Fluopyram) Luna Sensation 500C (Fluopyram+ trifloxystrobin) halv dose Luna Sensation 500C (Fluopyram+ trifloxystrobin) full dose Serenade ASO (Bacillus subtilis) LSD 5% i.s. i.s

22 BU-prosjekt: Produksjon og omsetnad av økologisk dyrka rips, solbær og stikkelsbær (Ribes) Tekst Aksel Døving Feltet: Jorda er moldrik morenejord Planta i Ca 0,5 dekar på to rader. Toårige planter i potter Solbær: Kristin og Ben Tron Rips: Raud Hollandsk, Jonker og Kvit Hollandsk Stikkelsbær: Raud Hinnomeki og Gul Hinnomeki Gjødsling: Tørka hønsegjødsel tilsvarande om lag 8 kg nitrogen per dekar Vatning: Spreiarvatning etter behov Buskene har vore friske og frodige. På dei fleste sortane er det berre svake angrep av mjøldogg og bladfallsoppar, men kvitrips fekk sterk skade av bladfallsoppar, og alle blada fall i juli-august. Registrering og måling I 2010 har det vorte registrert avling, bærstorleik og klasestorleik for solbær og rips. I tillegg vart sukkerinnhaldet (oppløyst tørrstoff) målt med refraktometer. Store bær og ein lang og fin klase er viktig ved sal til friskkonsum. Høgt sukkerinnhaldet har ofte samanheng med god smak og er enkelt å måle. Endå viktigare for smaken er forholdet mellom sukker og syre, ein må då måle titrerbar syre noko som krev meir utstyr enn det vi har tilgjengeleg. Solbær og rips har vorte levert til Valldal Grønt AS som omsetter det gjennom Bama/Norgesgruppen. Det var størst interesse for solbær i marknaden. Stikkelsbær var det ikkje avsetnad for gjennom grossist. Forskjellar mellom sortar og år De to solbærsortane var i 2010 ganske like i oppløyst tørrstoff, Kristin hadde fleire bær per klase, medan Ben Tron gav litt større avling. Dette spriker litt med resultatet frå 2009, då kom Ben Tron best ut i kvalitet, men Kristin gav større avling. Ben Tron og Kristin gav i 2009 tydelege betre smak enn eldre solbærsortar. I 2008 kom Kristin relativt betre ut i kvalitet i høve til Ben Tron. Vi har samarbeidd med eit større forskingsprosjekt på økologisk solbær, dette vart avslutta i Der kom Ben Tron ut blant dei beste i avling av ti sortar som snitt for 5 år. Sukkerinnhaldet låg litt høgare i desse forsøka enn i Valldal, dette kan ha både med haustetid og klimatilhøve å gjere. Både Ben Tron og Kristin låg relativt lavt i titrerbar syre, og har såleis eit høgt sukker/syre tilhøve, noko som er ein fordel for smaken i solbær. Solbær har eit svært høgt innhald av vitamin C og antioksidantar. Kvalitetstest Ribes 2010 Oppløyst tørrstoff Klasevekt gram Bærvekt gram Antal bær per klase Avling per busk kg Klase-lengd cm Kristin solbær 13,1 7,85 0,985 8,3 6,2 5,75 Ben Tron solbær 12,9 6,6 0,995 6,2 7,6 5,9 Jonker rips 9,95 3,2 0,64 5,1 1,7 6,65 Raud Hollandsk rips 9,95 5,75 0,605 8,65 3,2 5,2 Kvit Hollandsk rips 11,9 4,05 0,54 6,4 1,25 3,7 22

23 Konklusjonar Solbær er aktuell til friskkonsum, dei nyare sortane har mildare smak enn gamle. Solbær gir større avling og er raskare å hauste enn rips og stikkelsbær. Raud rips kan også vere aktuelle til konsumomsetning, men gir litt mindre avling enn solbær. Kvit rips er svært svak for soppsjukdommar og uaktuell i økologisk dyrking. Stikkelsbær gir lita avling og er svært sein å hauste. I marknaden er det størst interesse for solbær og inga interesse for stikkelsbær. I dette prosjektet er buskene dyrka som enkelståande busker. Andre forsøk har vist at dyrking i hekk som regel gir lengre og jamnare klasar i solbær og rips, noko som er viktig ved konsumomsetning. 23

24 Ugrasmiddel i eng og beite Skåner kløver Skadar/drep kløver Brakking Kjemisk namn amidosulfuron tifensulfuron - metyl tribenuron-metyl MCPA mekoprop-p metsulfuronmetyl fluroksypyr fluroksypyr + florasulam Glyfosat Gratil / Eagle 75 WG (+ klebemiddel) Harmony 50 SX (+ klebemiddel) Express (+ klebemiddel) Kun varig beite MCPA Duplosan Meko eller Optica Mekoprop Ally 50 ST Starane 180 eller Tomahawk eller Spitfire Starane XL Rondup ECO med flere Preparat Off label - ta Dose 8 g/daa 1 pose/6 daa 1 tabl/5 daa ml/daa ml/daa 175 ml/daa 180 ml/daa ml/daa kontakt Byhømole (breiblada) dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg god god dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg Einstape (Bregner) svært god svært god dårleg dårleg middelsmiddels god god Engkarse - - god god - - god god god god - - middels middelsmiddels svært god svært god Hundekjeks 1) middelsmiddels god god middelsmiddels dårleg dårleg middelsmiddels middelsmiddels dårleg dårleg middelsmiddels middelsmiddels Høymole god god god god dårleg dårleg dårleg dårleg svært god svært god svært god svært god svært god svært god svært god middelsmiddels Løvetann middelsmiddels dårleg dårleg svært god svært god svært god svært god middelsmiddels svært god svært god svært god svært god svært god svært god svært god Marikåpe 1) dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg middelsmiddels middelsmiddels dårleg dårleg middelsmiddels god god Mjølke-artar / geiterams middelsmiddels dårleg dårleg dårleg dårleg svært god svært god god god middelsmiddels Sivartar god god god Snelle-artar - - dårleg dårleg dårleg dårleg middelsmiddels dårleg dårleg - - god god middelsmiddels dårleg dårleg Soleier / vårkål god god god god svært god svært god svært god svært god god god god god middels god god dårleg dårleg Stornesle dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg dårleg god god god god svært god svært god god god middelsmiddels Vassarve dårleg dårleg god god svært god svært god dårleg dårleg svært god svært god svært god svært god svært god svært god svært god svært god svært god Åkertistel dårleg dårleg dårleg dårleg god god god god god god dårleg dårleg dårleg dårleg middelsmiddels - - Skade på kløver svært skånsom 7 (beite/surfôr) 21 (høy) skånsom noe skade Behandlingsfrist, dagar stor skade stor skade stor skade stor skade stor skade stor skade Ca. pris <

25 Ringreven anbefaler Ugrasmiddel i gjenlegg Kjemisk namn amidosulfuron tribenuron-metyl + MCPA, eller tribenuron-metyl+tifensulfuron-metyl+ MCPA fluroksypur+klopyralid+mcpa bentazon +MCPA Gratil +MCPA Express eller Harmony Plus + MCPA Ariane S Basagran M75 Preparat Dose Teiknforklaring 3 g/daa 0,1 tabl/daa +50 ml/daa +50 ml/daa ml/daa 350 ml/daa Då-artar god god svært god svært god god god middelsmiddels Landbruk Nordvest anbefaler dette midlet mot dette ugraset Gjetartaske svært god svært god svært god svært god svært god svært god svært god svært god Hønsegras middels middels god god god god god god Bruk største dose når du skal tyne problemugras som hundekjeks og marikåpe. Ved selektiv sprøyting med Ally kan du tilsette klebemiddel. 1) Linbendel middels middels svært god svært god middelsmiddels god god Meldestokk svært god svært god svært god svært god svært god svært god god god (Tun)balderbrå god god svært god svært god svært god svært god svært god svært god Vassarve god god svært god svært god god god god god Soleier / vårkål god god god god middelsmiddels god god Hundekjeks dårleg dårleg middels middels dårleg dårleg - - Høymole god god middels middels god god dårleg dårleg Løvetann god god svært god svært god god god god god Nesle middels middels god god god god dårleg dårleg Skade på kløver: skånsom noko skade noko skade svært skånsom Ca. pris Kr

26 Tekst og foto: Aksel Døving Då Olav Digre reiste med sine menn gjennom Valldalen for snart tusen år sidan, møtte dei sjøormen på fjorden. Olav tok då ormen på åra og slengde han opp i Syltefjellet, dette kan ein sjå tydelege bevis på den dag i dag. Torsdag 31. mars var ein ny sjøorm å sjå på fjorden, denne var av 350 mm plastrør og med betonglodd på Norddal Kommune og Valldal Grønt AS har stifta eit fjernvarmeselskap. Bakgrunnen for det er at Valldal Grønt har store frysemaskiner som vert brukt berre ein kort periode om sommaren til innfrysing av jordbær. No er planen at frysemaskinene skal brukast til varmepumpe resten av året. Varmen skal då hentast ut av sjøvatn frå fjorden, Valldal Grønt ligg berre nokre få meter frå sjøkanten og er såleis lageleg plassert. Fjernvarmeselskapet er no i ferd med å bygge eit lite tilbygg til Valldal Grønt for å gi plass til nytt utstyr. Det er alt lagt ein del fjernvarmerør til bygningar i og rundt sentrum i Valldal. Kommunen sjølv og Muritunet vil bli viktigaste kundane for fjernvarmeselskapet. I Syltefjellet ser framleis spor etter sjøormen som Olav den heilage tok på åra og slenge opp i fjellsida for tusen år sidan. Den moderne sjøormen skal skaffe vatn til varmepumpa i fjernvarmeanlegget. Kva ville Olav Digre gjort om han såg dette? 26

27 27

28 Tekst Haugaland landbruksrådgjeving Prisane er justert opp 3-5 % dette året. For førar er prisen auka frå 215 til kr 250.Prisane er rettleiande og gjeld når ikkje anna er avtala. Prisane er timepris når ikkje anna er sagt. Meirverdiavgift kjem i tillegg. Prisar med * framføre er inkl. traktor og førar.ved soloutleige (berre reiskap) kan ein rekna minstepris kr Flytting/oppkøyring betalast med timepris ein veg. For å få reiskapar tidlegast mulig tilbake etter bruk, kan utleigar ta ei dagleige på kr 100,-utover ein dag, dersom anna ikkje er avtala. Ved større oppdrag kan det vera lurt å avtala pris på førehand. Ved store endringar i dieselprisane, bør utleigar justera for dette. Traktor pr. HK pr. time. kr. 2,10 Ved soloutleige er ikkje diesel inkludert. Tillegg for 4-hjulstrekk. 10 % Tillegg for tvillinghjul. 5 % Førar pr time kr 250 Transport Skuffer, svansar, pallegaffel, planeringskjer, storsekkløft, balleklype o.l. enkle typar kr 75 Triangel/HMV traktordel pr. dag kr 100 Jekketralle kr 45 Transportkasse dyr kr 85 Traktorhengar 3-8 tonn kr 15 Dumperhengar 6-12 tonn kr 18 Avlessarvogn liten kr 1250 Avlessarvogn stor kr 155 Sjøllessande vogn, etter storleik kr Tillegg for avlessar kr Bredalsvogn e.l. kr 230 Moi kalkspreiar kr 110 Frontlastar enkeltv. kr 60 Frontlastar dobbeltv. kr 110 Bilhengar under 800 kg, pr km kr 0,55 Bilhengar over 800 kg, pr km kr 0,65 Dyrking, grøfting, steinsamling Steinrive pr m arb. Breidd Kr 750 *Steinplukkar (stor stein) kr 900 *Steinplukkar (småstein) kr 900 *Traktorgravar, trepunkt kr 550 Andre gravemaskiner Jordarbeiding Plog 2-skjers kr 85 eller kr 4 pr hl etter avtale Plog 3-skjers kr 95 Plog 4-skjærs kr 125 Tillegg for automat steinutløysar pr skjær på plogen kr 25 *Vendeplog 2x2 kr 650 *Vendeplog 3x3 kr 700 Grubb 3-tinds el.djupkult ca 1,45 m kr 90 Grubb 5-tinds el.djupkult ca 2,15 m kr 105 Grubb 7-tinds el.djupkult ca 2,85 m kr 125 *Dynadrive 2 m kr 660 *Horisontal/Vertikalrotorharv 2,5 m kr 660 *Horisontalrotorharv 3 meter såmaskin kr 840 Skålharv kr 115 Fres ca 1,5 m brei kr 95 Fres ca 1,8 m brei kr 105 Vanleg fjørharv ca 2 m brei kr 70 S/C tindharv kr 90 m/slodd + kr 70 m/ribbetrommel + kr 45 Slodd kr 70 Ringtrommel 2-2,5 m kr 85 Flat-trommel 2-2,5 m kr 65 Moseharv/gjødselharv kr 65 2-hjulsfres kr 75 Handfres m/støttehjul kr 65 Hypperamme m/ 3 skjer kr 70 Ekstrautstyr + kr 45 Gjødsling, såing, planting Vakum-/pumpevogn, sjølv-lessande kr 230 Tillegg for jetspreiing kr 85 Tillegg for størrelse over 5 tonn * Slangespreiarutstyr (inkl mann 2 traktorar) kr * Slangespreiing - tilrigging/flytting kr 540 Gjødselpumpe for traktordrift kr 150 Gjødselmiksar for traktordrift kr Trepunkts spreiar Emma, Perma e.l. kr 85 Beitegjødslar kr 170 *Lastebil m. gjødseltank og pumpa Kr

29 Kunstgjødselspreiar under 600 kg. kr 70 Kunstgjødselspreiar over 600 kg kr 780 Ånestadspreiar kr 120 Korn/grasfrøsåmaskin kr 120 Grasfrøsamaskin kr 85 *Direktesåing 2,5-3,0 m kr 715 pr daa kr Einfrøsåmaskin, 2 rads kr 115 Potetsettar, halvautomat kr 100 Potetsettar, heilautomat kr 135 Plantemaskin, 2-rads kr 85 Sprøyting *Traktorsprøyting 6 m bom, funksjonstesta kr 740 *Traktorsprøyting 8 m bom, funksjonstesta kr 790 Ryggtåkesprøyte kr 75 Ryggsprøyte kr 45 Grashausting Forhaustar ca 1 meter arbeidsbreidde kr 85 Forhaustar ca 1,15 meter arbeidsbreidde kr 100 Forhaustar ca 1,30 meter arbeidsbreidde kr 120 Tillegg for multikuttar kr 35 Rotor/skiveslåmaskin m/stengelkn. 1,90-2,10 m kr 240 Rotor/skiveslåmaskin m/stengelkn. 2,1-2,40 m Kr 300 * Slått m. rotor/ skive m/stengelkn 1,9-2,1m kr 640 * Slått m. rotor/ skive m/stengelkn 2,1-2,5m kr 690 * Slått m slepemaskin 2,4 m og breiare kr hjuls slåmaskin pr m arb.br kr 75 Høyrive siderive kr 75 Høyrive rotor-rive kr 120 *Raking/vending spesialriver 6,5 meter og breiare kr 820 Finsnittar/eksaktkuttar kr 330 *Firkantpresse, småballar kr 750 eller pr balle kr 4,50 *Rundballepresse utan kutting kr 700 *Rundballepresse med kutteutstyr kr 890 *Rundballepressing m/pakkar kr Pris pr balle opptil 25 stk kr 145 Pris pr balle stk kr 135 Pris pr balle over 50 stk kr 130 *Pakkemaskin (utanom plast) kr 600 Pakking rundballar, pr stk kr Åkerhausting Potetopptakar, belte kr 95 Potetopptakar, Faun kr 180 Potetopptakar, Superfaun kr 300 Risknusar kr 95 Rotvekstopptakar kr 140 Gulrotopptakar, Asalift kr 310 Planteløftar, gulrot kr 65 *Skurtresking, pr. daa kr % tillegg for tresking til krossing. Skogsarbeid *Mann med motorsag kr 360 Vedkløyvar kr 80 Kappsag kr 75 Vedmaskin kr Vinsj, eintromla kr 85 Vinsj, 2-tromla kr 105 Løpebane kr. 10 pr.100 m eller avtale Pålekvessar, traktordrift kr 135 Flishoggingsanlegg kr Griplastar kr 200 Snørydding Snøfres, traktor kr. 100 Snøplog, traktor kr 75 Snøskjer, vendbart kr 85 *Sandstrøying kr 580 Diverse arbeid Bær-renseanlegg for traktordrift kr 220 Straumagregat for traktordrift, pr kw kr 6 Sauevaskingsutstyr kr 100 Grøftespylingsannlegg kr 160 Høgtrykksvaskar kr 70 Klauvboks kr 70 Kompressor m/hammar kr 190 Boring, pr meter kr 55 Hand-boremaskin, Cobra kr 95 Betongblandar for traktordrift kr 65 Bygningsag, gjerdesag kr 60 Saueklipping, pris pr dyr alt etter sesong kr Malingssprøyta pr dag kr pr time kr 50 Leige av gjødsellagerplass pr m 3 kr 38 *Kostemaskin kr

30 Ølbryggartradisjon vart tilleggsnæring Tekst og foto: Jon Geirmund Lied Jørund Ringset skulle ikkje bli bonde. Han var yngre bror av odelsguten, og starta på ei karriere innan møbelproduksjon. Interessa for landbruk vakna opp først ut i 20 åra. Då han etter kvart fekk tilbod om å ta over garden, gjekk han landbruksskulen på Gjermundnes. I 1991 overtok han foreldregarden, men dei første åra var det framleis faren Frøystein og mora Peggy som stod for den daglege drifta. Denne innsatsen frå foreldra var av stor verdi, fordi same året som han tok over garden, gjekk han inn som medeigar i ein møbelfabrikk saman med to kameratar.. Møbelproduksjonen dreiv han heilt fram til i fjor, då han selde seg ut. Jørund Ringset i Liabygda starta for 2 år sidan Trollbryggeriet i lag med ein kamerat Fjøsen på Ringset som i dag er i minste laget I Ole Pettergarden på Ringset i Liabygda har der vore ein ølbryggartradisjon i fleire generasjonar, som på mange andre gardsbruk på Møre. Denne tradisjonen har vore knytt opp mot brygging til høgtider og til onnene. Interesse og ein god porsjon gründerånd har ført til at Jørund Ringset (52) har utvikla denne tradisjonen til næring. Saman med sambygdingen og barndomsvennen Kjartan Lied har han starta opp Trollbryggeriet. Etter knappe to års drift ser det ut til at prosjektet skal bli meir enn berre hobby. Produksjonskapasiteten er no sprengd. Bedrifta ar bestemt seg for å utvide og med det skape nye arbeidsplassar. I 1991 omfatta drifta mjølkeproduksjon basert på ein kvote på 35 tonn, sauekjøtproduskjon basert på ein flokk på om lag 20 vinterfora dyr samt skogsdrift med foredling på ei gardssag. Fjøsen var gammal, den eldste delen frå 1870 talet. I åra etter overtakinga vart det vurdert kva han skulle gjere; legge ned gardsdrifta eller bygge nytt. Eit sterkt ynskje om å ta vare på fedrearven gjorde det uaktuelt å legge ned. Han kom fort til at å bygge nytt for å satse på mjølkeproduksjon ville verte alt for dyrt. Valet vart derfor å selje mjølkekvoten og bygge til sau. Eit avgjerande argument var at sauehald er enklare å kombinere med arbeid utanfor garden enn mjølkeproduksjon. For sjølv om ein ynskjer å drive gard, må ein akseptere at ein jordveg på 40 dekar og dekar skog vanskeleg vil skaffe nok inntekter. Ringset har derfor heile tida hatt arbeid ved sida av gardsdrifta. Etter at han selde seg ut av møbelproduksjonen har han saman med sambygdingen Jostein Dalen teke på seg diverse skogarbeid m.a. linjerydding. I år 2000 stod nytt fjøs ferdig med plass til 80 vinterfora sauer. No 11 år seinare ser han at fjøsen vart for liten og for lite fleksibel. I dag hadde det blitt ei halløysing. For tida har han altså inntekter frå tre kjelder; skogrydding, sauehald og ølbrygging. I dag er skogsarbeidet viktigast for økonomien, medan inntektene frå Tollbryggeriet er minst. Men truleg vil dette snu seg i løpet av eit års tid. 30

31 Fjøset rommar 80 vinterfora søyer av rasen Norsk kvit. I tillegg har Jørund Ringset ein liten flokk med utegangarar. Utegangarveren må i deler av året halde seg inne. Dersom prognosane held, vil ølbrygginga bli hovudaktiviteten på bekostning av skogsarbeidet. Trollbryggeriet ei suksesshistorie Ideen til å starte opp småskala øbrygging kom vel ut av tilfeldigheiter. To kameratar som hadde interesse for kornøltradisjonen, eit ledig forretningslokale, og viljen til å prøve, var ingrediensane som sette i gang prosessen. Jørund Ringset fortel at dei søkte Innovasjon Norge om midlar til oppstart, men fekk dessverre avslag. Heldigvis var næringssjefen i Stranda, Inge Bjørdal, svært positiv og behjelpeleg. Støtta frå det kommunale næringsfondet kom godt med. Dei fekk kjøpt seg eit brukt mikrobryggeri i Drammen, for ein overkomeleg sum. Dette bryggeriet saman med utrangerte mjølketankar frå TINE gjorde at dei kom i gang med produksjon sommaren Samarbeidet med mattilsyn og tollvesen har også vore ei positiv oppleving. Dei første leveransane blei trilla ut av portane 1. september. To lokale butikkar HL Muri i Valldal og Rema 1000 på Stranda var dei første kundane. Utan særleg marknadsføring har etterspurnaden auka jamt og trutt. I dag er produkta frå Trollbryggeriet å finne i butikkar over heile Sunnmøre, men også i to butikkar i Oslo og i ein pub i Stavanger. Vi har no mykje større etterspurnad enn det vi klarer å levere. Det å bestemme seg for å utvide var derfor eit enkelt val, seier Jørund Ringset Vi opplever ein trend at øl i aukande grad inntek same rolla som vin i mat og til mat. Vi ser at ulike smakar av øl blir knytt opp mot ulike matrettar. Dette er interessant, ikkje minst for små lokale produsentar som Trollbryggeriet, som utviklar sine eigne spesialitetar. Gjennom merkenamnet Slogen tilbyr vi i dag 3 variantar + sesongvara juleøl, eit såkalla ale (overgjæra) øl. Ølet vårt er ufiltrert/levande og er fyldigare i smaken enn pilsnerølet. Merkenamnet Slogen synest vi høver bra for våre produkt. Fjellet Slogen er kjent både lokalt, regionalt og nasjonalt. Denne ranke toppen, dronninga mellom sunnmørsfjella, gjev assosiasjonar til det ypperste, litt utfordrande å bestige, men med ei fantastisk kjensle når ein har innteke den. 31