Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: GODKJENNING AV FORMANNSKAPETS MØTEPROTOKOLL FRA

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BGR-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / GODKJENNING AV FORMANNSKAPETS MØTEPROTOKOLL FRA Forslag til vedtak: Formannskapets møteprotokoll fra møte godkjennes. 1

2 Bakgrunn for saken GODKJENNING AV FORMANNSKAPETS MØTEPROTOKOLL FRA Politisk sekretariat Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Øvre Kleivegate 15 Telefon: Faks: E-post: Org.nr. NO REFERANSE JOURNALNR. DATO BGR-14/ / Med forbehold om godkjenning i møte Møteprotokoll Stavanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Øvre Kleivegate 15 Møtedato: Tid: kl Møtenr.: 27/14 Møteleder: Christine Sagen Helgø (H) Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Dessuten møtte: Journalister: 2 Tilhørere: Christine Sagen Helgø (H), John Peter Hernes (H), Sissel Knutsen Hegdal (H), Egil Olsen (H), Kåre Reiten (H), Cecilie Bjelland (Ap), Arnt-Heikki Steinbakk (Ap), Ole Martin Juul Slyngstadli (Ap), Tore B. Kallevig (FrP), Leif Arne Moi Nilsen (FrP), Atle Simonsen (FrP), Per A. Thorbjørnsen (V), Iselin Nybø (V) (kom kl ), Marcela Molina (SV), Karl W. Sandvig (Pp), Bjarne Kvadsheim (Sp) Kari Nessa Nordtun (Ap), Bjørg Tysdal Moe (KrF) Lars Anders Myhre (Ap), Per-Endre Bjørnevik (KrF), Helge Solum Larsen (uavh. repr.) (til kl ) Rådmann Inger Østensjø Leder Politisk sekretariat Martha Rødde Direktør Kristine C. Hernes Direktør Per Haarr Direktør Leidulf Skjørestad Direktør Olve Molvik Kommunikasjonssjef Marianne Jørgensen 2

3 264/14 14/564 GODKJENNING AV FORMANNSKAPETS MØTEPROTOKOLL FRA Formannskapets enstemmige vedtak: Formannskapets møteprotokoll fra godkjennes. 265/14 14/6256 BYSTYRESAK HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling: Christine Sagen Helgø (H) fremmet følgende alternative forslag på vegne av H, V, KrF, Pp, Sp og de uavhengige representantene Hilde Karlsen og Helge Solum Larsen: KLARE PRIORITERINGER Budsjettforslag 2015 Bystyret styrker kommunens tjenester for byens unge og eldre, og investerer for fremtiden. Etter mange år med sterk vekst opplevde Stavanger i 2014 at utflating av aktiviteten på norsk sokkel slo direkte inn på skatteinntektene. Budsjettet for 2015 må derfor tilpasses inntekter på et høyt, men lavere nivå enn tidligere ventet. Rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan for gjør på en systematisk måte tilpasninger for å beholde gode tjenester og får å kunne gjøre fornuftige investeringer. Bystyret velger å gjøre endringer på konkrete områder i budsjettet, for å opprettholde den sterke satsingen på spesielt skole og eldre. Stavanger kommune hadde i 2002 skatteinntekter per innbygger på 120 prosent av landsgjennomsnittet. Byen og regionen har siden hatt en sterk økonomisk utvikling. I 2013 var skatteinntektene per innbygger på hele 147 prosent av landsgjennomsnittet. Dette har gjort det mulig å både yte tjenester på et høyt nivå innen alle sektorer, og å gjennomføre store investeringer i blant annet skoler, barnehager, nytt konserthus, nye sykehjem og svømmehaller. Samtidig har det vært mulig å holde kommunens gjeld på et lavt nivå sammenlignet med andre kommuner både lokalt og nasjonalt. Stavanger kommune ble av NHO i 2014 rangert på en andreplass av alle landets kommuner på god økonomistyring. Selv om Stavanger kommune må effektivisere store deler av driften, er det viktig for bystyret å understreke at vi har, og skal fortsette å ha et godt tjenestetilbud for byens innbyggere. Derfor er det viktig for bystyret å prioritere kommunens kjerneoppgaver, til tross for lavere vekst i inntektene. Vi skal samtidig fortsette å være en kommune med solid økonomi, og lav gjeld. For å sørge for et fortsatt godt tjenestetilbud foreslår bystyret å: Tilbakeføre 50 millioner kroner til skolen i forhold til rådmannens forslag. Øke levekårsposten 29,3 millioner kroner i forhold til rådmannens forslag. Tilbakeføre 1 million kroner til frivilligheten. Satsingen på Tidlig Innsats fortsetter. Å bruke mye ressurser tidlig i skolen sparer både samfunnet og den enkelte for tid og krefter gjennom resten av skoleløpet. Riktig bruk av ressursene tidlig legger et godt grunnlag for all videre læring. Bystyret styrker derfor rammen til skole og barnehage i forhold til rådmannens forslag: 3

4 Rammen til skole styrkes med 42,75 millioner kroner. PPT styrkes med 1,5 millioner kroner. Kompetansemildlene økes med 2 millioner kroner. Lenden får tilbakeført 1,5 millioner kroner. Kommunalt foreldreutvalg får tilbakeført kroner. Spesialundervisning og midler til minoritetsspråklige styrkes med 2 millioner kroner. Bystyret utvider satsningen på rehabiliteringsprosjektet Leve Hele Livet. Samtidig mener bystyret det er viktig og nødvendig å opprettholde dagens antall sykehjemsplasser, og et godt avlastningstilbud til barn med funksjonshemninger og deres familier. Derfor ønsker bystyret å: Sikre videre drift av Vålandstunet sykehjem og Mosheim sykehjem frem til Lervig står ferdig. Opprettholde trygghetsavdelingen. Opprettholde avlastningstilbudet. Eiendomsskatten i Stavanger har stått uendret på samme nominelle kronebeløp siden 2006, og justeres nå opp 1 promille for bolig og 2 promille for verk og bruk (næringseiendom). Dette gir reell inndekning som gir rom for en vesentlig styrking av skolene, og som gjør det mulig å opprettholde alle eksisterende sykehjemsplasser. De samlede kostnadene av eiendomsskatt og andre kommunale avgifter i Stavanger kommune vil fortsatt være blant de laveste i landet. Rådmannen har i sitt forslag anslått en skattevekst i 2015 på 4,5 prosent. Bystyret mener det er stor usikkerhet rundt dette anslaget, og har redusert anslaget noe. Det er nødvendig å følge utviklingen i lokal økonomi og skatteinngang i året som kommer, og ha en beredskap med tanke på igangsetting av investeringsprosjekter dersom skatteinngangen blir svakere enn budsjettert. Bystyret understreker likevel viktigheten av å se fremover, og investere og planlegge for både eksisterende og nye næringer og innbyggere. Bystyret har tro på at fremtiden skapes, og skal derfor fortsette å legge til rette for vekst. Hovedutfordringene for fremtiden er de samme som i fjor og for årene som kommer: infrastruktur, boligbygging og kampen for talentene. Vi må finne gode løsninger både på kort og lang sikt, og til det må vi ha virkemidler og verktøy som er effektive og bærekraftige. Bystyret gir sin tilslutning til rådmannens innstilling med følgende endringer: Drift: Område Sum Levekår - brukes på Drift Vålandstunet Drift Mosheim Trygghetsavdeling Vålandstunet Plasser i avlastningsboliger Sum Oppvekst - brukes på Økt ramme, skole PPT / Lenden, ramme Kurs, kompetanseutvikling, reisestipend KFU Reserve spesialundervisning og minoritetsspråklig undervisning Barnehage, ramme inkl. SBF

5 Barnepark, familiebarnehager, åpne barnehager SLT Sum tilskudd lag, organisasjoner og private institusjoner Frivillige lag og organisasjoner Sum Ungdom og fritid Uteseksjonen Sum Idrett Tilskudd idrettslag Sum Næring Innovasjon Sum Park og vei Vedlikehold parker, friområder Sum Renter og avdrag Renter Avdrag Sum Overføring fra drift til investering Overføring fra drift til investering Sum utgifter Saldering, drift: Eiendomsskatt bolig økes fra 2 til 3 promille Eiendomsskatt verk og bruk (næringseiendom) økes fra 2 til 4 promille Folkevalgte Felleskostnader, sentrale utgifter Implementering av arbeidsgiverstrategi Klarspråk tilrettelagt informasjon Redusert sykefravær "Mandalsmodellen"/vakanser Forus næringspark Renter og avdrag lån Økt skatteinngang - normalisert vekst Redusert antatt skatteinngang

6 Sum saldering Investeringer: Post Prosjekt NY KMU Folkebadet - planlegging Stavanger Forum - områdeutvikling Gatelysarmaturer med kvikksølv Salg av Norges Bank bygget og 2. etg 149 utenriksterminalen Bofellesskap private Garderober med mer IL Brodd Vedlikehold av bygningsmasse Mindre/merforbruk ift. rådmannen Endret finansiering av investeringer: Overføring fra drift til investering (økt inntekt) Reduksjon i lånegjeld Sum Oppvekst Styrket ramme til skolen Bystyret er opptatt av å opprettholde den sterke satsingen på Stavangerskolen. Driftsramme per elev er i 2014 kommet opp på nivå som den nest beste av alle de store kommunene i Norge, og bystyret styrker i 2015 skolebudsjettet med 50 millioner kroner i forhold til rådmannens forslag. 42,5 millioner av dette går direkte tilbake til skolenes driftsramme. Kompetanseutvikling for lærere Det er stor etterspørsel etter kompetanseutviklingen som Stavanger kommune tilbyr ansatte i skolene. Stavanger kommune skal fortsatt ha gode tiltak for kompetanseheving i skolen, og styrker dette med 2 millioner kroner. Et eksempel er å videreføre arbeidet med å utvikle ressurslærere i matematikk på alle skoler etter Singapore-modellen. Bystyret ber rådmannen gi oppvekststyret status og en plan for 6

7 hvordan denne kompetansen kan spres ut som en generell kompetanse på alle skoler. Samarbeid med foresatte Stavanger er en foregangskommune når det gjelder å støtte opp under samarbeidet hjem/skole. Å kontinuerlig involvere foresatte i skolen er viktig for å bygge kvalitet i tilbudet. Bystyret legger derfor inn ekstra ressurser til Kommunalt foreldreutvalg (KFU) med kroner. Tettere samspill mellom skole og yrkesliv Fra elevene starter i første klasse og frem til de siste årene i ungdomsskolen, daler antallet som følger med i timen fra nærmere 100 prosent til en tredjedel. Dette kan øke sannsynligheten for frafall i videregående skole. Det er viktig å skape økt motivasjon og økt forståelse for alle de yrkesvalgene som finnes gjennom et tettere samarbeid mellom skolene og yrkeslivet helt ned i barneskolen. Prosjektet Skolen i våre hender videreføres som en integrert del av skolens faglige innhold. Et tettere samarbeid med Ungt Entreprenørskap vurderes som ett virkemiddel i denne sammenhengen. Rekruttering av lærere Prognosene tilsier at norsk skole kan komme til å mangle lærere. Vi må arbeide både med kortsiktige og langsiktige tiltak for å løse denne utfordringen. Som en del av samspillet mellom yrkesliv og skole, er det naturlig å motivere flere til å prøve ut læreryrket. Bystyret ber kommunalstyret for oppvekst om å samarbeide med personalavdelingen om et kampanjeprosjekt med en tilpasset Teach First modell i Målet er å rekruttere godt kvalifiserte personer inn i skolen, og kombinere dette med at de får den nødvendige pedagogiske tilleggsutdannelsen mens de er i arbeid. Det er et delmål å fremme bedre rekruttering av mannlige lærere til grunnskolen. Forebygging og hjelp Innenfor barnehage og skole er det tre gode fagmiljøer: ressurssenteret for barnehagene, Psykologisk, Pedagogisk tjeneste (PPT) og Lenden (for hjelp til elever med behov for utredning og tiltak i skolen). Bystyret ber om en sak til kommunalstyret for oppvekst der det utredes hvordan disse miljøenes kompetanse og ressurser kan benyttes bedre på tvers av avdelingene, og med det enkelte barns behov i sentrum. PPT og Lenden styrkes med en samlet post på 3 millioner kroner. Spesialundervisning, minoritetsspråklig undervisning Kommunalstyret for oppvekst har i 2014 gjort vedtak om en gradvis omlegging av måten ressursene til den enkelte skole fordeles på. Bystyret legger inn en ressurs på 2 millioner kroner som skolesjefen kan bruke etter skjønn, for å fange opp konkrete problemer som måtte oppstå i forbindelse med denne overgangen. Denne posten kan også brukes til minoritetsspråklig undervisning der det er hensiktsmessig utover den rammen som er gitt av rådmannen. Skolebruksplanen konkretisering For å kunne møte veksten i de ulike bydelene raskt når behovet endres, er det viktig å ha så konkrete planer som mulig for plassering og utforming av skolebygg. Mer detaljerte skisser for løsninger gjør også at foresatte og folkevalgte på et tidligere tidspunkt kan drøfte fordeler og ulemper ved ulike løsningsalternativ. Utfordringene ved at Stavanger i større og større grad må finne løsninger også ved store og plasskrevende anlegg som skoler inne i en allerede utbygd by, forsterker dette behovet for tidlig konkretisering av alternativ. Bystyret ber om at det lages slike konkrete skisser for ny skolekapasitet i Hinna/Gausel, Lassa/Eiganes og Sunde/Madla. Ny skole på Storhaug skal stå klar i 2019 og plassering og utforming må avklares raskt. Barnehagenes styrkes med 5 millioner Bystyret styrker barnehagene med 5 millioner kroner i forhold til rådmannens budsjett. 2 millioner kroner går tilbake til rammen, dette inkluderer kroner til Stavanger Barnehagenes foreldreforening (SBF) for å opprettholde samarbeidet mellom hjem og barnehage. 7

8 Bystyret legger inn 3 millioner kroner for å kunne opprettholde de åpne barnehagene og barneparkene. De åpne barnehagene fungerer som en viktig møteplass for barn og voksne, og er et godt supplement til de ordinære barnehagene. Bedre bydelsdekning på barnehage Bystyret ber om at det i løpet av første halvår 2015 legges frem en egen sak om hvordan Stavanger kommune kan få en balansert barnehagedekning i alle bydeler, med mål om å redusere foreldres tidsklemme og transportbehov i hverdagen. Målet må være at alle foreldre skal kunne ha tilgang på barnehage i nærheten av bosted eller arbeidsplass. Kompetanse til å løfte hvert barn Stavangerbarnehagen Bystyret er opptatt av at det gode arbeidet med Stavangerbarnehagen videreføres. Barnehager og skoler er en viktig arena for å utvikle hvert enkelt barn, og for å fange opp og forebygge utfordringer på et tidlig tidspunkt i livet. Derfor er det viktig at alle ansatte i barnehagene i Stavanger skal tilegne seg kompetanse på fire sentrale områder: relasjonskompetanse, språkkompetanse, interkulturell kompetanse og kompetanse om Tidlig Innsats. Rekruttering og kompetanseutvikling i barnehagene Det systematiske arbeidet med økt pedagogdekning og faglig utvikling av barnehagene videreføres. At det også legges opp til et nasjonalt kompetanseløft er positivt, spesielt med hensyn til å løfte frem barn som kan ha stor nytte av det allerede før skolestart. Ansatte i barnehagene skal tilbys opplæring kombinert med arbeid. Som en del av arbeidet med å få mer yrkeskontakt inn i skolen, skal det sees på muligheter for å motivere flere menn til å utdanne seg til og arbeide i barnehagene. Levekår Avlastning barn og unge Familier med barn som har behov for avlastning har en svært utfordrende og krevende hverdag. Det er viktig at kommunen bidrar til å legge til rette for at familien kan oppleve fleksible og gode rammebetingelser. Bystyret legger tilbake 4,5 millioner kroner i 2015, og vil med dette opprettholde dagens nivå innen avlastningstilbud. Sykehjem Det har tidligere vært en forutsetning at sykehjemmene Vålandstunet og Mosheim opprettholdes inntil Lervig sykehjem står ferdig. Bystyret opprettholder disse sykehjemsplassene, og øker driftsrammen i 2015 med 23 millioner i 2015, og med helårsvirkning i 2016 med 47 millioner kroner. Trygghetsavdelingen Trygghetsavdelingen er viktig for mange hjemmeboende eldre. Det vil for mange eldre være av stor betydning at kommunen tilbyr et lavterskeltilbud som kan benyttes i korte perioder. Bystyret opprettholder derfor trygghetsavdelingen på Vålandstunet frem til ferdigstillelse av Lervig. Det legges til grunn at egenbetalingen opprettholdes på 2014 nivå + 3% prisstigning i Merinntekter innarbeides i endelig budsjett. Omsorg 2025 revideres til Omsorg 2030 Bystyret ber om at det våren 2015 legges fram en helhelhetlig plan for alle omsorgsområder. På Vålandstomten er det ønskelig med privat utbygging av boliger/seniorboliger/omsorg + kompleks med tilstøtende fellesfunksjoner og med en større arealutnyttelse en dagens planer tillater. Ny reguleringsplan utarbeides. a) HØP viser til nytt bofellesskap for eldre på Petritomten. Det bør her vurderes høyere utnyttelse, og en ny gjennomgang av behov. Det er ønskelig med en blanding av seniorboliger, bofelleskap og fellesareal. Ny reguleringsplan utarbeides. b) Mosheimtomten er regulert til offentlig formål. Planen skal inneholde en vurdering av et 8

9 bo/rehabiliteringssenter for rusmisbrukere, andre helsefunksjoner, bofelleskap, studentboliger m.m. c) Planen skal videre skissere behovet for videre sykehjemsutbygging/ alternative boformer for eldre mot år d) Planen skal inneholde en strategi for hvordan kommunen kan legge til rette, både i egen og privat regi, for hvordan ventelister innen psykiatri, rus, psykisk utviklingshemmede og unge funksjonshemmede radikalt kan reduseres. e) Det skal videre vurderes nye modeller for organisering av tjenester i hjemmet, herunder vurdere hvert sykehjem/tilsvarende område for hjemmetjenester som èn virksomhet. Det vises forøvrig til budsjettpunkt fra fjorårets behandling, punkt «sykehjem omrokkering» Felles nattevakt/ rusvirksomheter Det skal sikres nattbemanning både til hybelhusene i L47 og Verksgaten/Normannsgaten ved at det samarbeides om bemanningsressursene. Selveide boliger Det har gjennom de siste årene vært et klart politisk ønske å legge til rette for alternative boformer for blant andre psykisk utviklingshemmede. Prosjekt selveide boliger i bofelleskap m.m. har vært et av de prioriterte områdene som det er mulig å realisere raskt. Bystyret legger derfor inn 2 millioner kroner i planleggingsmidler. Det fremlegges en egen sak til kommunalstyrene for levekår og miljø og utbygging om antall boliger, aktuelle tomt/tomter og kommunal medfinansiering og organisering. Ungdom og fritid Uteseksjonen, SLT koordinator og Krafttak mot narkotikasalg Synligheten av narkotikasalg har vært påtagende de siste årene. Narkotikasalget foregår åpenlyst både i sentrum og ute i bydelene. Bystyret mener at forebygging og tidlig innsats er viktig i ungdomsmiljøene, og forslår et samarbeidsprosjekt med omkringliggende kommuner, fylkeskommunen, politiet, Uteseksjonen og organisasjoner, for målrettet innsats mot ungdom og narkotikasalg. Bystyret styrker derfor Uteseksjonen med 1 million kroner og SLT koordinator styrkes med 0,5 millioner kroner i forhold til rådmannens forslag. I tillegg ber bystyret om en egen sak som beskriver uteseksjonens rolle og mandat, også sett i sammenheng med SLT koordinator og «Ta Hys»prosjektet. Næring Innovasjon Forskning viser at et godt innovasjonsmiljø skapes gjennom tett og godt samarbeid mellom offentlige myndigheter, universitets- og forskningsmiljøer og næringslivet. Stavangerregionen har lykkes med å utvikle et miljø i verdensklasse for nyskapende kompetanse, teknologi og produkter til den internasjonale olje- og gassindustrien. Det er nå viktig å stimulere til ny næringsvirksomhet til andre markeder i samarbeid Innovasjon Norge, Skape, UiS, TTO, IPark m.fl. Samtidig er det viktig å støtte og stimulere kommunens egne ansatte som har innovasjonsforslag. Bystyret styrker innovasjonsarbeidet med en ny post på 1 million kroner til bruk i FoU, og til andre nyskapingsprosjekt både internt og eksternt. Sentrumsutvikling og parkering Bystyret er positive til strategiene i den nylig fremlagte kommunedelplanen for sentrum. Planen skal nå behandles med to høringsrunder, og det er viktig at det legges opp til et endelig planvedtak som 9

10 gjør det mulig å realisere gode hovedgrep for sentrum i et tempo og en rekkefølge som bidrar til å vitalisere området som handels-, nærings- og boligområde. Ett hovedgrep i kommunedelplan for sentrum er å legge vekt på tilgjengelighet. Sentrum har regionens beste tilgjengelighet og bruk av kollektivtransport, gange og sykkel. Men ved valg av sted for handel er mange opptatt av å kunne på å kunne bruke bil fordi man gjerne er flere som reiser sammen, og for å kunne frakte varer hjem. Parkeringskapasiteten er i dag god, og flere sentrumsnære parkeringsanlegg har stor ledig kapasitet. Stavanger kommune har en viktig rolle og kontroll med parkeringspolitikken for Stavanger sentrum gjennom det heleide selskapet Stavanger Parkering. Bystyret ønsker å gi parkeringsselskapet en friere rolle til å utforme den daglige parkeringspolitikken i samarbeid med Stavanger Sentrum AS (STAS), og innenfor politiske vedtatte strategiske føringer. Idrett Tilskudd til idretten Idrettslagene gjør et verdifullt arbeid i satsingen på barn og unge. Det er viktig at idrettslagene har gode rammevilkår som styrker arbeidet deres. Bystyrer tilbakefører 1.5 millioner kroner til tilskudd til idretten: kr tilbakeføres til driftstilskudd til idrettslag kr går til anleggstilskudd idrettslag med egne anlegg kroner går til integrering i idretten kroner går til drift av idrettsrådet. Endelig tildeling skjer i kommunalstyret for kultur og idrett. Nytt garderobebygg på Midjord Det har lenge vært dårlige garderobeforhold på stadionanlegget på Midjord. Bystyret bevilger 6 millioner kroner i 2015 og 10 millioner kroner i 2016 til nytt garderobebygg på Midjord. Spillemidler kommer i tillegg. Kommunen inngår et samarbeid med IL Brodd, der en ser på mulighetene for klubben til å bygge eget klubblokale i tilknytning til garderobebygget. Frivillighet Frivillig, ideell sektor gjør en forskjell i byen vår Bystyret vil styrke samarbeidet med denne sektoren, jamfør Frivillighetsmeldingen og ansettelsen av frivillighetskoordinator. Bystyret legger derfor inn en frivillighetsmillion, det vil si at vi tilbakefører kuttene til diverse lag og organisasjoner. Det henvises til s. 366, 367 og 371 i HØP: Kuttene tilbakeføres til nr og nr. 98. Tilskuddet til nr. 43 fjernes. Funkishuset i Sandnes (nr.39) får kr i støtte, da de har høye bruker- og besøkstall fra Stavanger kommune. Klima og miljø Fortsatt klimasatsning Bystyret forutsetter at kommunen fortsetter arbeidet med få ned klimautslippene i kommunen. Kommunen må fortsette arbeidet med å få i gang pilotprosjekter med smarthussatsning i samarbeid med Lyse A/S og private aktører. Bystyret forutsetter også at kravet om at alle kommunens nye biler som hovedregel skal være nullutslippsbiler fortsetter, og hvordan bruk av oljefyringsanlegg i Stavanger kan fjernes helt. Kommunen må legge til rette for at det skal være enkelt for innbyggerne å bidra til å redusere klimautslippene. Bystyret ønsker at kommunen skal bidra med informasjon til innbyggerne om hvordan de kan bidra til å være mer klimavennlige. 10

11 Park og vei Vedlikehold parker, friområder, sommerblomster og utendørs idrettsanlegg Vedlikehold av parker, friområder og blomster i byen er viktig for å skape trivsel i bybildet. Bystyret ønsker å redusere kuttene innenfor vedlikehold av parker, friområder, sommerblomster og utendørs idrettsanlegg. Bystyret tilbakefører kroner til dette arbeidet. Effektiviseringstiltak Ny organisasjonsmodell for Stavanger kommune Bystyret ber rådmannen starte en gjennomgang av organisasjonsmodellen til Stavanger kommune, med mål om å optimalisere og effektivisere driften. I en slik gjennomgang må det også sees på, og eventuelt gjøres forsøk med, å redusere kompleksiteten i bestiller/utfører systemet. Renovasjon IKS I dag har begge eierkommunene i Renovasjon IKS hver sin administrasjon, som begge jobber med administrative oppgaver relatert til Renovasjonen IKS med innsamling og transport av avfall. Det er viktig å avklare om disse ressursene han utnyttes smartere og mer effektivt enn i dag. Det er en målsetning å slanke administrasjonene i eierkommunene, og frigjøre ressurser til andre oppgaver Folkevalgte Bystyret reduserer posten folkevalgte med 1 million kroner. Ny pensjonsordning Bystyret ber rådmannen om å utrede egen pensjonskasse i Stavanger kommune. Sak legges fram for kommunalutvalget. Kjøp av tjenester innen oppvekst- og levekårsområdet Mange private aktører, både kommersielle og ideelle stiftelser tjener mye penger på å levere tjenester innen oppvekst- og levekårsområdet, både lokalt og nasjonalt. Vi ser at det på riksplan i mange tilfeller føres liten eller ingen kontroll med hvordan midlene brukes, eller hvorvidt tjenestene som kjøpes kan vise til måloppnåelse. Da det er relativt store summer som brukes til kjøp av slike tjenester (psykologtjenester, behandlings- og institusjonsplasser m.m.) ber bystyret om en egen sak på måloppnåelse i forhold til pengebruk i oppvekst- og levekårsområdet. Felleskostnader Bystyret reduserer felleskostnader-sentrale utgifter med 1 million kroner. Implementering av arbeidsgiverstrategi Bystyret reduserer implementering av arbeidsgiverstrategi med 1 million kroner. Klarspråk Bystyret reduserer "Klarspråk" med kroner. Reiser Bystyret ber rådmannen om å gjennomføre en kritisk gjennomgang av kommunens reisevirksomhet. Reduksjon i reisevirksomhet skal være et av effektiviseringstiltakene i Tiltak for redusert sykefravær Tillitsprosjekt Det innføres et prøveprosjekt etter inspirasjon fra Mandals Tillitsprosjekt innen utvalgte virksomhetsområder. Bystyret ber om en sak til administrasjonsutvalget innen våren Forus Næringspark 11

12 Utbetaling i tråd med innstilling i sak om ny eierstrategi, som er til drøfting i eierkommune. Investeringer Vedlikehold Bystyret styrker vedlikeholdet av kommunens bygg med 10 millioner kroner i KMU fordeler midlene. Investeringer som avventes Bystyret er usikre på anslått skattevekst i 2015, og vil derfor vente med å igangsette investeringsprosjekter som ikke ligger i rådmannens budsjettforslag. Ved oppnåelse av forventet skatteinngang og normalisering av regionens vekst, har bystyret flere nødvendige investeringer som må tas opp til vurdering. Eksempler på dette er blant annet egenandel på rehabilitering av Domkirken, dobbelthall for idrett ved Hetlandshallen og permanent bygg til Tasta barnehage. Ferdigstillelses av Tou (alternativ B) må sees ikke bare i ett kulturperspektiv, men som en del av en byutvikling og et områdeløft for Østre bydel, og finansiering av fremdrift må skje fortløpende. Folkebadet er ett stort prosjekt som forventes å gi både bedre kapasitet og økonomi for hver investert krone, enn et tradisjonelt svømmeanlegg. Investeringens størrelse og viktigheten av å sikre gode modeller for oppføring og drift gjør likevel at prosjektet foreløpig ikke er lagt inn i investeringsplanen for Stavanger kommune. Arnt-Heikki Steinbakk (Ap) fremmet følgende alternative forslag: Bystyret gir sin tilslutning til rådmannens innstilling med de endringer som følger av vedlagt alternative budsjett, jf punkt 10 med tabeller. «Vakre ord og skarpe kutt! Også på dette området ser det ut til at regjeringa har lagt seg til ei form for orwellsk nytale der fridomsretorikk dekker over kutt!» Tom Hetland i Stavanger Aftenblad, Vi tror på fremtiden! Dette er vårt fjerde og siste alternative budsjett for denne bystyreperioden, etter tre år i opposisjon. Tre år hvor vi har jobbet for et mer åpent og inkluderende Stavanger hvor alle innbyggere skal ha like muligheter til et fullverdig offentlig tjenestetilbud og til å kunne leve et godt liv i byen vår. Et Stavanger som setter tæring etter næring, og hvor svake grupper og våre yngste og eldste innbyggere har første prioritet. Vi vet at vi må forberede oss på tøffere økonomiske tider, og at de store festtalene om stadig større vekst i olje- og gassvirksomhet må vurderes med kritiske blikk. Samtidig har vi fått en blå-blå regjering som setter kommuneøkonomien under ytterligere press ved å gi store skatteletter til de rikeste for deretter å redusere inntektene til kommunene. Satsingen på nye næringsveier må prioriteres og vi må sørge for at den unike kompetansen fra petroleumsvirksomheten også kan skape positive ringvirkninger i ny bærekraftig næringsvirksomhet. Det er krevende å spå om fremtiden, men vi vet at innovasjon og skaperkraft må til for å skape flere bein å stå på. Vi lever i en by med stivnede politiske mønstre der styringstrøtthet har overtatt for endringsvilje. Likevel er vi optimister med tanke på fremtiden, og Stavanger har også i tidligere tider vist evne og vilje til omstilling. Men vi mener det er på høy tid å mobilisere alle gode krefter innen utdanning, næringsliv og forvaltning dersom vi skal sikre fortsatt vekst og velferd for Stavanger og våre innbyggere. 12

13 De siste årene har byen hatt en formidabel inntekstvekst, og ligget på mellom 140 og 150 % i skatteinntekter sammenlignet med landsgjennomsnittet. Samtidig har utgiftsveksten og forbruket økt mer enn inntektene, uten at kommunen har vært i stand til å sette av midler til disposisjon for dårligere tider. Svikt i skatteinntektene gir ikke alene svaret på hvorfor Stavanger kommune nå må skjære «inn til beinet» på flere samfunnsviktige områder som skole og sykehjem. Vi ser nå resultatet av en feilslått politikk hvor det har vært viktigere å prioritere utvikling av Forum-området og andre kostnadskrevende prosjekter fremfor å spare penger til dårligere tider. Det ser det nå ut til at våre barn, unge og eldre, må betale prisen for. Arbeiderpartiets alternative budsjett gjenspeiler vår politikk og våre prioriteringer innen de forskjellige kommunale tjenesteområdene. Den vanskelige økonomiske situasjon vi nå befinner oss i har gjort at vi i årets alternative budsjett finner det riktig og viktig å prioritere våre barn, unge og eldre som har rett til en verdig alderdom. Derfor vil hovedvekten av våre omprioriteringer på rådmannens budsjettforslag også i år dreie seg om å styrke gode tjenester innenfor skole og barnehage, pleie og omsorg. De øvrige tjenesteområder og investeringer følger stort sett rådmannens innstilling men korrigert for de prioriteringer vi har fremmet innen kultur og idrett. Vi har også funnet plass til oppjusteringer av tilskudd til frivillige lag og organisasjoner, som i sum utgjør en livsviktig del av vårt mangfold og tilbud til våre innbyggere. Vi ser med bekymring på at småbarnsforeldrene er blitt kommunens melkeku. Samtidig som vi ser at denne gruppen finner det vanskelig å etablere seg i Stavanger på grunn av kostnadsnivået. Skolesektoren inkludert SFO skal ta noen av de største kuttene i driftsbudsjettet de kommende fire årene, og kommunen er nå i en så vanskelig økonomisk situasjon at vi tvinges til å kutte i det som er vårt aller viktigste verktøy for fortsatt vekst og velferd nemlig skole og kunnskapsbygging. Tiden er inne for en felles dugnad for å sikre en fortsatt god skole, barnehage, og de helse- og omsorgstjenester våre innbyggere fortjener og har krav på. Det er svært krevende å reversere alle de kuttene rådmannen foreslår, og vi innser derfor at kommunen er nødt til å øke sine skatteinntekter der det er mulig. Tidligere har vi tatt til orde for en «Velferdspromille» for å sikre en god helse- og eldreomsorg, og de neste to årene supplerer vi denne med en «Skolepromille» for å unngå dramatiske kutt særlig innen skole og SFO. Denne dugnaden vil bidra til å sikre oss en fortsatt god by å bo i. Våre prioriteringer i år er: Skoler, SFO og barnehager skal opprettholde kvalitet og aktivitetsnivå Sikre forsvarlige driftsrammer til skolene inkludert tilpasset opplæring og spesialundervisning. Opprettholde kvalitet og bemanning i skoler og barnehagene. Fortsette satsing på tidlig innsats både i skoler og barnehagene. SFO reversere foreslått prisoppgang. Fortsatt satsing på eldreomsorg og god helse Beholde Vålandstunet og Mosheim med 72 plasser inntil Lervig sykehjem står ferdig og klar til bruk. Dette vil også lette presset på hjemmebaserte tjenester. Fremskynde bygging av Lervig sykehjem til 2016 for å få bedre sykehjemsplasser, og samtidig større handlingsrom i 2017 i økonomien eller i antallet 13

14 sykehjemsplasser. Forskuttere St.Petri og starte med prosjektering i 2016, og dermed fremskynde muligheten for rivning og bygging av nye bofelleskap. Fremskynde prosjektering av Øyane til Satse på forebyggende psykisk helsetilbud, spesielt rettet mot minoriteter. Stimulere til folkehelsearbeidet med raskere utbygging og igangsetting av Nye Gamlingen. Sikre et hjem for alle barn og øvrige vanskeligstilte i Stavanger Kjøpe kommunale boliger for ytterligere 50 millioner kroner for å hindre at vi igjen kommer i en situasjon der flere barn og familier må flyttes til leilighetshoteller fordi kommunen ikke har husrom. Vi er usikre på Rådmannens skatteanslag for kommende år, og vil ikke basere oss på en for optimistisk vekstrate fremover. Skal velferdssamfunnet bestå slik vi kjenner det i dag, er det etter vår mening viktig at vi snarest kommer i gang med en omstilling av kommunes tjenester, i samarbeid med brukere og ansatte. Vi vil vise nøkternhet i våre prioriteringer, kutte i unødvendig byråkrati og rapportering. Samtidig vil vi gjennomgå kommunens rolle i alle selskap, organisasjoner og stiftelser for å sikre at innbyggernes penger og interesser ikke styres gjennom ulike eksterne styrer uten ansvar for helheten i kommunen. Arbeiderpartiet vil at Stavanger skal være en by for alle, og i vårt alternative budsjett kan du lese hvordan vi vil sikre dette de kommende årene. For øvrig er vi i hovedsak enige i Rådmannens fremlagte forslag til budsjett for 2015, og Handlingsog økonomiplan for årene frem til 2018, og takker Rådmannen og hennes stab for en ryddig og god prosess, gode tilsvar på våre spørsmål, samt oversiktlige og grundige budsjettdokumenter. Vår visjon for Stavanger! Vår visjon er en rettferdig verden uten fattigdom, nød og lidelse, i fred og økologisk balanse, der mennesker er frie og likestilte og har reell innflytelse på sine livsvilkår. Alle mennesker er forskjellige og unike. Hver og en av oss skal ha mulighet for å virkeliggjøre vår drøm om et godt liv. Ikke at noen får, ikke flertallet, men alle. Vi mener at sosialdemokratiet skaper et grunnlag og en retning som kan virkeliggjøre dette målet. Vi vil ha et samfunn med frihet og like muligheter for alle. Vi vil ha sterke fellesskap med små forskjeller. Det gjør Stavanger bedre. Felleskap og trygghet gir styrke. Små forskjeller gir samhold og tillit. Vår politikk skal derfor preges av at viktige samfunnsoppgaver løses i fellesskap. Våre mål og prioriteringer for Stavanger kan du lese mer om i vårt partiprogram for som du finner på våre nettsider: Her kan du også lese våre tidligere budsjetter, og våre mål for 2015 til 2019 i nytt partiprogram. 14

15 Kommunens administrasjon 1.1 Rådmannens stab og Administrasjonen Ansettelsesstoppen som ble innført ad-hoc av flertallspartiene tidligere i år har gitt innsparinger, men det er utvilsomt en grense for hvor mye det kan skjæres ned før det får drastiske konsekvenser for tjenesteområdene. I tillegg legger rådmannen opp til betydelige reduksjoner i antall stillinger. Arbeidsbelastning og stress kan lett føre til at sykefraværet øker, og dernest at folk velger seg andre jobber utenfor kommunen. For Arbeiderpartiet er det derfor viktig å ha stor oppmerksomhet mot de ansattes arbeidsvilkår slik at nedskjæringene ikke forringer den enkelte medarbeiders arbeidsdag og arbeidsmiljø. Stavanger kommune står foran stadig større utfordringer på drifts- og investeringssiden, og det forventes et kontinuerlig og selvkritisk søkelys på egen ressursbruk. Dette må også inkludere en objektiv gjennomgang av etablerte innkjøps- og anskaffelsesrutiner for alle sektorer, og samspillet mellom bestiller- og utførerleddet i den hensikt å oppnå bedre effektivitet og besparelser der dette er mulig uten å gå på bekostning av kvaliteten i tjenestene. Stavanger Arbeiderparti har lansert alternative modell for organisering av hjemmetjenesten, jf spørsmål i kommunalstyret for levekår i november Partiet vil fortsatt være en utålmodig pådriver for en omlegging til styringsmodeller der brukers tilbud bedres, de ansattes kompetanse og medvirkning blir bedre utnyttet samtidig som vi effektiviserer tjenestene og frigjør mer penger til tjenesteyting. 1. Politisk organisering og kostnader til politisk virksomhet Demokrati koster men i en tid hvor alle tjenesteområder er utsatt for kutt og nedskjæringer, mener vi det er riktig å vurdere kostnadene ved vår egen rolle og funksjon som politikere. Derfor har vi nylig foreslått, uavhengig av fremtidig styringsmodell, å redusere bystyret med inntil 10 representanter. Dette vil spare kommunen for omlag 2,5 millioner kroner i året. Vi ønsker også en ny gjennomgang for å tilpasse Stavangers politiske styringsform og praksis for fastsetting av honorarer og tapt arbeidsfortjeneste til et langt enklere og mer forståelig system, noe vi mener vil kunne gi betydelige besparelser. Samlet legger vi til grunn at dette vil gi full effekt fra og med 2016 med en 20 % reduksjon i midler til politisk arbeid. Administrasjonsutvalget 3.1 Sykefraværet Vi registrerer at det samlede sykefraværet i år viser en svak oppgang, og at hjemmebaserte tjenester, helse- og sosialkontorene og økonomiavdelingen, alle har hatt en økning i fraværet. Barnehagene ligger noenlunde stabilt men likevel et godt stykke over måltallet på 7,5 %. Høyt sykefravær kan tolkes i ulike retninger, men noen av utfordringene kan dreie seg om graden av tilrettelegging av arbeidsmiljø og arbeidsplasser, inkludert robust og tilstrekkelig bemanning i forhold til de arbeidsoppgaver man skal løse. Vi mener at den innførte stillingsstoppen må vies særlig oppmerksomhet i forhold til sykefraværet innen de enkelte avdelinger og virksomheter som denne omfattes av. Vi forventer fortsatt prioritert innsats både fra politisk og administrativt ledelse for å møte de negative trendene med økt sykefravær som nå har utviklet seg over flere år i kommunen. 3.2 Rekruttering av nye medarbeidere Innenfor flere sektorer har kommunen store utfordringer med å rekruttere nok fagpersonell. Søknadsmassen til nye lærerstillinger i Stavangerskolene er fortsatt relativt lav (Kvalitetsmelding skole 2014). Trenden fra 2013 har dermed ikke snudd, og dette viser viktigheten av å opprettholde og om mulig forsere allerede innførte rekrutteringstiltak slik at kommunen fortsatt kan fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for arbeidssøkende. Vi vil be rådmannen om en sak som konkretiserer hvilke rekrutteringstiltak som allerede er iverksatt og virkningen av disse, i tillegg til hvilke tiltak som er mulig å innføre for å opprettholde et forsvarlig nivå fremover. Samtidig er det også viktig å ta godt vare på alle medarbeidere, og ikke minst å beholde våre medarbeidere lengst mulig. Dette stiller også krav til en god seniorpolitikk. 15

16 2. Oppvekstområdet Stavangers viktigste ressurs er menneskene som bor her. Det er kunnskap, kreativitet og skapertrang som gjør oss i stand til å løse morgendagens oppgaver. Derfor må vi ha store ambisjoner for våre skoler og barnehager. Dagens barnehagebarn er fremtidens arbeidstakere, skattebetalere og samfunnsbyggere, og de omskiftinger vi allerede ser vil stille store krav til kommende generasjoner. Vi må fortsatt arbeide for lik rett til utdanning som det mest grunnleggende for å utjevne sosiale forskjeller og for å kunne gi alle mulighet til å ta i bruk sine unike evner. Kunnskap og kompetanse er en kjerneverdi dersom vi skal lykkes også inn i fremtiden. Våre konkurransefortrinn må handle om mer enn det å kunne produsere de billigste forbruksvarene, derfor må vi være best på kunnskap og kompetanse, innovasjon og nyskaping, teknologiutvikling og omstilling. Tiden er inne for en mer aktiv motkonjunktur-politikk der vi satser ytterligere på kunnskap og kompetanse, og da er det grunnleggende viktig å fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten og å øke mangfoldet i skolen. Store kutt innen skole og barnehage vil kunne gi den motsatte effekten. Vi vil prioritere: Forsvarlige driftsrammer til skolene inkludert tilpasset opplæring og spesialundervisning Opprettholde kvalitet og lærertetthet i skolene og tilbud om etterutdanning Fortsette satsing på tidlig innsats i barnehage og skole SFO opprettholde dagens prisnivå Barnehagekuttet reduseres for å sikre ledelsesstruktur og bemanning Familiegruppetilbudet i Kvaleberg/Vannassen og åpne barnehager videreføres 4.1 Skole og SFO Generell styrking av driftsbudsjettet prioriteringer Skolesektoren er utpekt til å ta noen av de største kuttene i driftsbudsjettene kommende fire år. Dette mener vi er grunnleggende feil og tilbakefører store deler av det foreslåtte kuttet for Deretter viderefører vi et oppjustert beløp og vil arbeide for å hente inn hele kuttforslaget slik det i dag foreligger. Det statlige tilskuddet til gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet fjernes trolig av den sittende regjeringen, noe vi sterkt beklager. Vi har tillit til at Skolesjefen og hennes stab er de beste til å fordele budsjettmidlene på en optimal måte, men vil i tillegg til rådmannens budsjettforslag sørge for en styrking av driftsbudsjettet som vi forutsetter fordeles på de områder som beskrevet under. Vi reverserer kuttforslaget i såkalt rammereduksjon tilbake til null og øker dette ytterligere til 50 millioner kroner i 2015, og øker dette til 55 millioner kroner årlig for resten av perioden. I tillegg reverserer vi andre poster inne skolesektoren, SFO og PPT. For 2015 utgjør dette over 71 millioner kroner, og for de påfølgende år om lag 76 millioner kroner gitt dagens økonomiske situasjon. Pengene fordeles og disponeres på en mest mulig effektiv måte med vekt på de faktorer som følger av de neste punktene under dette avsnittet. Vi ser det som en prioritert oppgave å redusere nedskjæringene ytterligere utover dette, og vil arbeide for at kuttene innen skolesektoren skal bli minst mulige Skolebygg og skolebruksplanen Flere av de planlagte skolebyggprosjektene er av økonomiske årsaker skjøvet ut i tid, inkludert ny skole på Storhaug. I vårt alternative budsjett har vi denne gang, og av årsaker som nevnt over, valgt å opprettholde innhold og kvalitet i skolen. Men det haster med å igangsette videre planlegging for en bedre tilpasning av skolestrukturen, slik rådmannen beskriver i budsjettfremlegget. Dette oppfatter vi som et signal om at hele skolebruksplanen tas opp til ny behandling tidligere enn forutsatt, noe vi også ser behovet for og følgelig støtter. Vi forutsetter at gjennomgangen av skolestrukturen også innbefatter kapasitet og lokalisering av de mange private skolene som etter hvert har søkt om etablering og eventuelt fått det innvilget slik at vi vår en total oversikt over behovet. 16

17 4.1.3 Opprettholde lærertetthet - grunnskolen Læreren er skolen viktigste ressurs, og vi trenger flere og ikke færre lærere i skolene våre. De foreslåtte reduksjonene vil kunne føre til oppsigelser av lærere i grunnskolen, eller at lærere som går av med pensjon eller av andre årsaker slutter i sitt yrke, ikke blir erstattet. Dette er en utvikling vi ikke ønsker på vegne av våre elever og ansatte i skolene, og som også vil kunne føre til mindre læring og andre uønskede konsekvenser som for eksempel økt mobbing. Dekkes inn under hovedpost Tilpasset opplæring/spesialundervisning og minoritetsspråklig undervisning Tidlig innsats vet vi gir positive resultater for elevens utvikling og læring, og kartlegging og tiltak må iverksettes tidligst mulig. Det må fortsatt sikres at elever med store og varige behov for tilpasset opplæring eller spesielt tilrettelagt undervisning, får tildelt forsvarlige ressurser ut fra sitt individuelle behov. For å få dette til må både lærerkompetanse og lærertetthet som et minimum opprettholdes og helst økes. Minoritetsspråklig undervisning må også kunne tilbys i tilstrekkelig grad. De skolene som har særskilte behov må få tildelt ekstra midler. Vi reverserer derfor hele kuttet med 3,8 millioner kroner årlig i perioden Kompetanseheving og etter- og videreutdanning lærere Hvis vi mener alvor med at læreren er skolens viktigste ressurs må vi sørge for å opprettholde det vi tidligere har ment var nødvendig til etter- og videreutdanning. Ved å skape et godt kompetanse- og arbeidsmiljø, og en interessant og utfordrende arbeidssituasjon forøvrig, kan vi bidra til at lærerne blir værende i sitt yrke i en tid hvor rekruttering av nye lærere har vist seg å være utfordrende. Vi reverserer hele kuttforslaget med 3 millioner kroner årlig Lenden Dette skolesenteret har helt spesielle oppgaver, og må heller styrkes i driften enn å svekkes slik det legges opp til. Lenden driver en viktig veiledningstjeneste overfor de andre skolene, og vi mener derfor det er avgjørende å sikre at nødvendig kompetanse vedlikeholdes og opprettholdes ved senteret. Vi reduserer kuttet med 2 millioner kroner årlig Kommunalt foreldreutvalg opprettholde aktivitetsnivået Kommunalt foreldreutvalg (KFU)er et viktig verktøy for bedre foreldreinvolvering i skolen og for den utvidede kontakten mellom foreldre/foresatte og skolen. KFU må etter vår oppfatning fortsatt sikres forsvarlige driftsrammer, og det betyr at vi tilbakefører det foreslåtte kuttet på 0,25 millioner kr pr år. 4.2 SFO Prisøkning reverseres Prisene for plass i SFO foreslås en kraftig økning slik at det for et barn kan bli om lag 3300 kroner dyrere pr år for heltidsplass. Dette er en tredobling av prisøkningen fra i fjor som da var på 1100 kroner pr år. SFO har vært utsatt for betydelig prisøkning i flere år på rad, og dette rammer småbarnsforeldre på en svært uheldig måte. Det kan også føre til at færre ser seg råd til å bruke dette tilbudet, og at vi etablerer et større skille mellom de som har og de som ikke har råd til å sende sine barn til SFO. Dette ser vi som en uønsket utvikling. Vi reverserer derfor bortimot hele økningen og tilbakefører 10 millioner kroner for 2015 og tilsvarende beløp de påfølgende år. Resterende beløp på kroner dekkes inn som prisjustering i Søskenmoderasjon SFO barnehage Dagens betalingssystem gir ikke anledning til søskenmoderasjon når man har barn samtidig både i barnehage og SFO, noe som gir en ekstra økonomisk belastning for mange foreldre/foresatte. Vi ønsker en gradvis innføring etter samme prinsipp som i barnehagene, men ser at årets budsjett ikke gir rom for dette. Dette vil vi jobbe videre med, og da i samarbeid med statlige myndigheter. 17

18 4.3 PP PPT-området er betydelig styrket de siste årene, men vi får tilbakemeldinger om at det fortsatt kan ta lang tid fra utredning til videre oppfølging og iverksetting av tiltak overfor den enkelte elev. Vi mener derfor det er viktig å opprettholde kapasitet og kompetanse i PPT-enheten. Vi reduserer kuttet i foreslått rammereduksjon med 2 millioner kroner årlig. 4.4 Barnehage Full barnehagedekning er ikke en realitet når vi vet at barn født etter 1.september i søknadsåret ikke har rett til plass i kommunale barnehager. Derimot kan de private barnehagene ta inn barn yngre enn dette. Vi finner det heller ikke akseptabelt at et relativt stort antall plasser kan stå ledige når vi vet at hundrevis av søkere blir avvist, og forventer at dette kan tilpasses driftsbudsjettet. Barnehagene er pålagt en betydelig rammereduksjon som vil gå utover aktivitetsnivået på en rekke områder. Vi tilbakefører en betydelig del av kuttene som gjelder endret ledelsesstruktur inkludert redusert tilskudd til Stavangerbarnehagenes foreldreforening (SBF). I tillegg reverseres mesteparten av de foreslåtte kuttene i Kvaleberg-tilbudet og de åpne barnehagene Ledelsesstruktur, administrasjonsressurs, kjøkkenassistentressurs, SBF Det foreslås kutt i flere tiltak som nylig har blitt forsterket, blant annet Styrket ledelse på barnehageområdet, og ansettelse av kjøkkenassistenter. Vi mener dette er uheldig for den totale kvalitetsutviklingen i barnehagene og reduserer det foreslåtte kuttet med 5 millioner kroner i 2015 og ut perioden Familiegruppetilbudet i Kvaleberg/Vannassen barnehage og åpne barnehager Det foreslås kutt i dette tilbudet som vi mener er et viktig ledd i tidlig innsats og forebyggende tiltak rettet mot foreldre som trenger støtte i foreldrerollen. Vi mener dette er et forebyggende tiltak som ved svekkelse og reduksjon vil forflytte behovet til andre deler av kommunenes budsjetter, eksempelvis barnevernet. Videre ser vi at de åpne barnehagene gir et viktig og etterspurt tilbud til barn som ikke nødvendigvis har behov for heldags barnehageplass i tradisjonelle barnehager. Vi reverserer derfor det foreslåtte kuttet med 2,75 millioner kroner for 2015 og deretter tar vi en ny vurdering for påfølgende år. Barnehagesjefen bes om å fordele midlene etter beste skjønn Barn født etter flere og utvidede opptak Arbeiderpartiet ser det som en viktig oppgave å sikre foreldre til barn født etter 1.september en valgmulighet til barnehageplass i en region hvor det er stor etterspørsel etter arbeidskraft, men registrerer at det hittil ikke er vilje til denne satsingen i den nye regjeringen. Vi står fast på at vi vil ha endrede opptaksvilkår slik at også barn uten rettmessig plass etter dagens regelverk får plass. Kommunen må derfor fortsette dialogen mot sentrale myndigheter for å få tildelt statlige midler. Vi vil fortsette jobben med å få etablert mer fleksible opptak og viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 legger opp til en finansiering av en slik utvidelse. 4.5 Ungdom og fritid Fritidsklubb/bydelshus Det frivillige arbeidet rettet mot barn og unge er av stor betydning for ivaretakelse av et mangfoldig fritidstilbud ute i bydelene, og vi mener det er svært uheldig å kutte i de bydelsrettede og sentrumsnære ungdomstilbudene som fritidsklubber og Metropolis gir. Vi tilbakefører hele kuttforslaget med 1 millioner kroner for hele perioden Uteseksjonen og SLT(Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) Uteseksjonen er et viktig bidrag til å skape god kontakt med ungdomsmiljøer som ferdes i sentrum og Stavanger for øvrig. SLT spiller også en viktig rolle for å kunne iverksette tiltak mot negative ungdomsmiljøer preget av rus og kriminalitet. Vi mener det er viktig i en by som vokser at vi 18

19 opprettholder aktivitetsnivået for begge disse aktivitetene, og reverserer derfor kuttforslaget med til sammen 1 millioner kroner. 5 Levekårsområdet 5.1 Helse og omsorg Gode offentlige tjenester innen helse og omsorgsområdet er en av Stavanger kommunes kjerneoppgaver. Vårt mål er at kommunen skal prioritere forebygging samtidig som innbyggerne skal være trygge på at de får tjenester av høy kvalitet den dagen de har behov for det. Stavanger kommune skal være garantist for at alle sikres et likeverdig tilbud. Det er ikke størrelsen på lommeboken eller nettverket av venner eller familie som skal være avgjørende for å kunne leve i trygge omgivelser i krevende perioder av livet. Samtidig vil vi være en foregangskommune som tør å tenke langsiktig, og tilrettelegge i forkant før problemene oppstår. Vi vil prioritere: En god eldreomsorg med full sykehjemsdekning. Styrke arbeidet med psykisk helse. Følge opp Stavangers store ambisjoner om frivillig arbeid i praksis. Introdusere nye, gode løsninger som både brukere, ansatte og kommunen har fordel av innen hjemmebaserte tjenester. 5.2 Sykehjem Eldre og pleietrengende har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester på samme måte som alle andre. Arbeiderpartiet har hele denne perioden arbeidet for full sykehjemsdekning. På tross av fagre ord har likevel flertallspartienes økonomiske prioriteringer gjort dette til et mål som skyves stadig lengre ut i tid. I stedet for å få en bedre sykehjemsdekning står vi nå i en situasjon der rådmannen anbefaler en forverring av situasjonen. Eldre vil utgjøre en stor andel av befolkningen i Stavanger i årene framover. Vi mener derfor utbyggingen av sykehjemsplasser og omsorgsboliger må fortsette. Vi har i dag mer enn 80 personer som venter på langtids sykehjemsplasser, og ingenting tyder på at det blir mindre i årene som kommer. Med så lange ventelister ser ikke Arbeiderpartiet at vi kan legge ned 72 sykehjemsplasser og samtidig ivareta kommunens plikt til å tilby nødvendig hjelp til denne gruppen. Vi er imidlertid glad for at rådmannen dette året har søkt å skjerme driftsrammene for det enkelte sykehjem. Våre prioriteringer er: Arbeiderpartiet aksepterer ikke nedleggelser av sykehjemsplasser og vil opprettholde 72 plasser på Vålandstunet og Mosheim inntil Lervig sykehjem er ferdigstilt, inkludert trygghetsplassene. Halvårseffekt for 2016 er lagt inn i påvente av fremskyndelse av Lervig, men vi vil vurdere i HØP om plasser skal legges ned, vurdert på behovet og forventningene på det tidspunktet. Byggingen av Lervig sykehjem fremskyndes slik at dette ferdigstilles i andre halvdel av Forskuttere St.Petri og starte med prosjektering i 2016, og dermed fremskynde muligheten for rivning og bygging av nye bofelleskap. Fremskynde prosjektering av Øyane til For øvrig hadde vi allerede i vårt alternative budsjett for 2012 prioritert framdriften for Øyane med forventet oppstart andre halvår Høyre og flertallets styring av Stavangerøkonomien med mange ord men ingen penger, har gjort satsning på vesentlige investeringer til sykehjem stadig vanskeligere. Arbeiderpartiet mener det er viktig at det tilrettelegges for utvidet kapasitet og fleksibilitet allerede i 2016, samt at arbeidet med prosjektering av nye bygg fremskyndes. 19

20 5.3 Hermetikken Helsehus Stavanger kommune har organisert helsehus i lokalene til det gamle sykehuset, med foreløpig avtale som utgår i Arbeiderpartiet mener at Stavanger trenger et skikkelig løft for å få etablert et eget helsehus med et godt kompetansemiljø. Vi vil investere i folks helse og tilrettelegge for kompetanseoverføring mellom helsepersonell. Derfor vil vi etablere et helsehus som rommer en rekke av kommunens helse- og omsorgsoppgaver som inkluderer forebygging- og rehabiliteringsavdeling. Et så viktig tilbud for innbyggerne fortjener at dette gis en sentral plassering på en av byens fineste tomter. Vi er åpne for flere alternativ, men konstaterer at Hermetikken ligger praktfullt til og rommer muligheter for å etablere et helsehus i samarbeid med annen utnyttelse av området som sykehjem og aktivitetssenter. Dette er muligheter som må sonderes av rådmannen framover, og som vi derfor fremmet i et oversendelsesforslag til sak om reguleringsplan for området i bystyret den 17.november Avlastningstjenester Muligheten for gode avlastningstjenester er avgjørende for livssituasjonen til mange foreldre og pårørende. Et mindre fleksibelt tilbud vil i også påvirke kvaliteten og dermed utgjøre en uforholdsmessig merbelastning på de direkte og indirekte berørte brukere av tjenestene. 5.5 Frivillig arbeid Frivilligsentralen er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet - noen trenger hjelp og andre ønsker å hjelpe. I Stavanger er det frivillighetssentraler i noen bydeler og Arbeiderpartiet vil etablere frivillighetssentraler i alle bydeler. Frivillighetssentralene er kritiske for det opptrappingsarbeidet Stavanger forutsetter mht frivillig arbeid. Disse arbeider også med forebyggende tiltak blant annet mot ensomhet blant eldre gjennom besøksvennordninger. Ved å etablere flere frivillighetssentraler ønsker vi å styrke frivilligheten samt å oppfordre til å satse mer på frivillig arbeid i bydelene. Vi noterer at rådmannen ikke ser mulighet for å etablere noen nye sentraler. Derfor legger vi inn midler til en opptrapping på tre sentraler, en årlig til alle bydeler har full dekning. 5.6 Buurtzorg modellen nye metoder for omsorg Arbeiderpartiet konstaterer at dagens styringsmetoder kan være byråkratiske og gi utilfredsstillende løsninger for brukerne. Vi vil derfor prøve ut en ny organisering av hjemmetjenestene. I en krevende økonomisk hverdag for kommunen mener vi det er store muligheter til å kutte i helsebyråkratiet og åpne for nye, tillitsbaserte måter å organisere kommunens oppgaver på. En av de løsningene vi synes er spennende er den Nederlandske modellen Buurtzorg for omsorg i nærmiljøet og økt rammestyring av sykehjem. Dette er en ny måte å drive eldreomsorg på som gir mer fornøyde brukere, tillit og engasjement hos ansatte, og ikke minst reduserer kostnadene. Det ble derfor fremmet spørsmål om modellen i Kommunalstyret for levekår den 18.november Arbeiderpartiet har også avlagt et studiebesøk hos den mye omtalte demenslandsbyen i De Hogeweyk i Weesp, Nederland, hvor vi fikk se nye måter å drive denne typen bofellesskap på. Vi er positive til at kommunen tenker nytt også på dette området, og vil være pådrivere for at vi søker framtidsrettede løsninger med stadige forbedringer når vi skal bygge eller rehabilitere nye tjenestetilbud. Vi merker oss at rådmannen arbeider med «å vurdere organisatoriske endringer innenfor hjemmebaserte tjenester for å effektivisere driften». For Arbeiderpartiet er det vesentlig at slike endringer må ta utgangspunkt i brukers behov og ansattes kompetanse og medvirkning. Nevnte modell har dette som grunnlag, samtidig som effektiviseringsgevinster er målbare. Vi skal være endringsvillige og utålmodige pådrivere for nye løsninger som vi forventer lar seg prøve ut innenfor eksisterende budsjett. 5.7 Psykisk helse Mange mennesker sliter med sin psykiske helse. Vi vil gi folk med psykiske lidelser bedre, raskere og lettere tilgjengelig tjenester. Det betyr lavterskeltilbud, kortere ventetid og tettere oppfølging av pasientene over tid. Får man god hjelp tidlig kan mange lidelser være spart. 20