Barlindhaug Eiendom AS

Transkript

1 Barlindhaug Eiendom AS Plan med konsekvensutredning for næringsområde ved Leirbakken, Tromsø kommune Deltema Infrastruktur Tromsø

2 2 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Tittel: Plan med konsekvensutredning for næringsområde ved Leirbakken - Infrastruktur Forfatter(e): Gert Sande, Barlindhaug Consult AS Roy Lyngra, Barlindhaug Eiendom AS Oppdragsnr.: 9780 Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsansvarlig: Kvalitetssikrer(e): Antall sider: Filreferanse: Adresser: Barlindhaug Eiendom AS Delutredning Åpen Tom Langeid Wibecke Swan Moland 29 sider E:\9780RAMF\Dokumenter\Avd-PU\Regplan med KU\Deltemaer\Infrastruktur\ Leirbakken Infrastruktur Barlindhaug Consult AS Postadresse: Postboks 6154, 9291 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: Telefaks: Epost: firmapost@barlindhaug.no BARLINDHAUG CONSULT AS

3 NÆRINGSOMRÅDE VED LEIRBAKKEN, TROMSØ KOMMUNE 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Influensområde Dagens situasjon Generelt Vannforsyning Avløpsanlegg Kraftforsyning Energibruk Planlagt utbygging Innledning Utredningsalternativer Virkninger Vannforsyning Avløpsanlegg Kraftforsyning Energibruk Oppsummering Avbøtende tiltak / Planpremissser Vannforsyning Avløp Kraftforsyning Energibruk Grunnlagsmateriale VEDLEGG 1. Bidrag fra Vann og Avløp i forbindelse med utarbeidelse av KU for Leirbakken Næringsområde (notat ) 2. Kommentarer fra Vann og Avløp i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredning Leirbakken næringsområde - deltema infrastruktur (notat ) BARLINDHAUG CONSULT AS

4 4 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Barlindhaug Eiendom AS ønsker å tilrettelegge for næringsarealer på deler av eiendommene 27/6 og 27/27 på Leirbakken i Ramfjorden, Tromsø kommune. Utviklingsplanene er av et slikt omfang at reguleringsplanen kreves konsekvensutredet. Planprogrammet (PP) ble fastlagt i byutviklingskomiteen den (sak 52/09). I hht planprogrammet skal følgende besvares innenfor dette deltemaet: Kartlegging av dagens situasjon: Dagens situasjon innenfor infrastruktur beskrives basert på kartdata og offentlig informasjon. Influensområde: Influensområdet avgrenses i tråd med innarbeidet metodikk. Beskrivelse av virkninger: For vann- og kraftforsyning skal vurderes alternativ med og uten etablering av Mack innenfor området. For de fire tema skal følgende vurderes: Vann: Det må utredes ulike alternativer for framtidig vannforsyning for Ramfjord - med og uten vannkrevende industri på Leirbakken. Resultatet av disse vurderinger vil bli innarbeidet i konsekvensutredningen, herunder også kostnader, ulike finansieringmåter og framdrift for alternative løsninger. Brannvannsdekning til bedriftene i næringsområdet skal utredes. Avløp: Det skal vurderes å flytte det kommunale utslippet til ytre del av Ramfjord (utenfor terskelen). Dersom kommunen velger å beholde eksisterende utslippspunkt, bør det gjennomføres en fjordmodellering for å bestemme resipientkapasiteten før utslippene evt økes. Det skal avklares hvilke rensekrav som vil gjelde for prosessvann, og hvor i ytre del av Ramfjord dette kan slippes ut. Kraftforsyning: Strømbehovet vurderes. Behovet for ny høyspentlinje fra Sandvikeidet (ca 5 km vest for planområdet) klarlegges, og tidspunkt for gjennomføring vurderes. 22kV-linje gjennom planområdet vurderes lagt om eller ført i kabel gjennom området Energibruk: Bygg i området vil måtte føres opp i henhold til de nye byggeforskriftene, med skjerpete krav til energibruk og krav om en stor andel vannbåren varme i bygningsmassen. Det vil være krav om at 40 % av energibehovet må dekkes av fornybare energikilder. 1.2 Influensområde For vannforsyning vil influensområdet være strekningen fra mulig tilknytningspunkt til byvannverket ved Arntjordet og fram til Leirbakken, samt hele indre del av Ramfjorden (Fagernes, Nordbotn og Sørbotn) BARLINDHAUG CONSULT AS

5 NÆRINGSOMRÅDE VED LEIRBAKKEN, TROMSØ KOMMUNE 5 For avløp vil influensområdet, i tillegg til selve planområdet, være områdene som har indre del av Ramfjorden som resipient (innenfor fjordterskelen mellom Leirbakken og Hanslarsanes). Definerte influensområder for vann og avløp er uavhengig av hvilket utredningsalternativ som velges for Leirbakken. For kraftforsyning vil influensområdet være hele Ramfjordområdet fra Sandvikeidet til Nordbotn. For energibruk vil influensområdet være Leirbakken næringsområde. BARLINDHAUG CONSULT AS

6 6 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 2. Dagens situasjon 2.1 Generelt Mye av grunnlaget for beskrivelse av dagens situasjon og virkninger av tiltaket knyttet til VA er hentet fra notatet Bidrag fra Vann og Avløp i forbindelse med utarbeidelse av KU for Leirbakken Næringsområde, utarbeidet av Tromsø kommune Vann og Avløp (Vedlegg 1). Notatet er i hovedsak basert på følgende bakgrunnsinformasjon: Vann og avløps egne driftserfaringer med de kommunale vann- og avløpsanleggene på Fagernes Analyseresultat fra prøvetakingsprogram innenfor drikkevann Rapport om vurdering av vannforsyning på Fagernes utført av Sweco Grøner i desember 2007 Analyse av vannforsyningssystemet til Tromsø vannverk i og etter 2018, utarbeidet av DHI i perioden september-08 til september-09 Veileder til drikkevannsforskriften, sist oppdatert september 2005 Resipientundersøkelser i Ramfjord, Kaldfjord og Ersfjord gjennomført av Akvaplan-niva i perioden juni-08 til januar-09 For mer detaljerte beskrivelser henvises det til Vedlegg 1. Beskrivelse av dagens situasjon og virkninger av tiltaket knyttet til kraftforsyning er basert på opplysninger fra Barlindhaug Eiendom AS (kvalitetssikret av Troms Kraft). 2.2 Vannforsyning Det er ikke offentlig vannforsyning fram til planområdet i dag. Eksisterende bebyggelse henter vann fra mindre private anlegg. Status for eksisterende vannforsyningssystemer det er aktuelt å knytte seg til ved etablering av planområdet er beskrevet nedenfor, med hovedfokus på hvordan det ligger til rette for dette Fagernes vannverk Fagernes vannverk er det nærmeste kommunale vannverket som det er aktuelt å knytte seg til. Vannverket forsynes i dag fra 2 lokale bekker i Nordbotndalen med opphav i kildeutspring i nær tilknytning til inntaksarrangementene. Basert på beregninger utført i 2007 er ca 340 personer tilknyttet vannverket. I tillegg forsyner vannverket barne- og ungdomsskole (600 m 3 /år), barnehage (1700 m 3 /år) og bygg med hotell-/ og restaurantdrift (100 m 3 år). Fra inntak pumpes vannet opp til et høydebasseng beliggende ovenfor skolen på Fagernes. Fra høydebassenget forsynes de sentrale områdene på Fagernes og Nordbotn med selvfall. Det ligger 160 mm vannledning langs E8 fram til Slettengvegen i Nordbotn, det vil si ca 400 m fra planområdet i Leirbakken. Det vises til utsnitt fra kommunens VAledningskart (se Figur 1). Vannverket har vannbehandling i form av trykksil og UV, med klor i reserve. Høydebassenget har totalt volum på ca 800 m 3, med diameter 14 m og høyde ca 5 m. For å sikre tilstrekkelig utskifting av vann ved normalt forbruk utnyttes ikke hele BARLINDHAUG CONSULT AS

7 NÆRINGSOMRÅDE VED LEIRBAKKEN, TROMSØ KOMMUNE 7 bassengvolumet i dag, høyeste nivå er stilt inn på kt. 84,9, mens overløpshøyden er kt. 86,5. Undersøkelser av grunnvannsforekomsten indikerer at denne ikke har kapasitet til å levere vesentlig større mengder vann enn det som gjøres i dag. Pumpekapasiteten til eksisterende pumper på overføringen fra kilde er 10,8 l/s. Eksisterende inntakssystem har ikke kapasitet til kontinuerlig etterfylling av pumpesump med vannmengder i denne størrelsesorden. Figur 1: Utsnitt over det kommunale vann- og avløpsnettet i Fagernes/Nordbotn Eksisterende vannverk har et gjennomsnittlig forbruk på i underkant av 1,0 l/s ( m 3 /år). Variasjonene i forbruk på nettet er ikke registrert, men med bakgrunn i erfaringstall kan vi anslå et maksimalt døgnforbruk på i størrelsesorden 2,0 l/s og et tilsvarende spissforbruk i størrelsesorden 5-6 l/s. Det er anslått mulig framtidig tilknytning av 150 nye boliger til vannverket, tilsvarende et gjennomsnittlig forbruk på 1,4 l/s. Restkapasiteten ut over dette er vanskelig å anslå. Høydebassenget bidrar til utjevning av forbrukstoppene. Som følge av dette er det mulig å levere betydelig større mengder enn dette ut på nettet over kortere tidsrom. Utført modelleringsanalyse (DHI, 2009) viser at vannverket i tillegg til dimensjonerende forbruk har kapasitet til å forsyne eksisterende vannverk med brannvannskapasitet på mer enn 20 l/s med selvfall fra bassenget, noe som tilfredsstiller kravene for boliger iht. Plan- og Bygningsloven 1. Ved eventuell behov for leveranse på 50 l/s (krav til industri) har ikke eksisterende ledningsnett tilstrekkelig kapasitet. Råvannskvaliteten ved vannverket er gjennomgående god 2. Inntaket kan imidlertid ikke godkjennes som en hygienisk barriere slik det er utformet i dag, da råvannet er eksponert for overflateavrenning og dermed også avrenning fra kilder med fekal forurensing fra dyr og fugler. 1 Detaljerte resultater av modellering i Vedlegg 1 2 Analyseresultater i Vedlegg 1 BARLINDHAUG CONSULT AS

8 8 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Mattilsynet distriktskontor Tromsø har gitt pålegg om at vannforsyningssystemet på Fagernes må være godkjent innen I den forbindelse legger Tromsø kommune Vann og avløp til grunn at søknad om godkjenning av vannforsyningssystemet på Fagernes bl.a. skal baseres på en endret inntaksløsning der bare det østre kildeutspringet i første omgang tas i bruk for etablering av nytt inntaksarrangement som kan godkjennes som en hygienisk barriere Tromsø vannverk Det skal vurderes om Leirbakken næringsområde kan forsynes fra Tromsø vannverk (byvannverket). Tromsø vannverk forsyner det meste av Tromsø by, inkludert Kvaløya og fastlandet. Vannverket har 2 hovedkilder (Damvatnet på Ringvassøya og Kvaløyakildene). Før vannet slippes ut på nettet gjennomgår det nødvendig vannbehandling. Distribusjonsnettet består foruten et omfattende ledningsnett, av flere høydebassenger, trykkøkning/-reduksjon etc. Fra endepunktet på eksisterende vannforsyningsnett ved Arntjordet er det en avstand på ca 15 km til Leirbakken. Eksisterende ledningsnett har restkapasitet for levering av betydelig økte vannmengder fram til endepunktet ved Arntjordet i tillegg til dagens forbruk på nettet 2. Vannverket planlegger sentralt høydebasseng nord på Tromsøya, noe som vil gi større leveringskapasitet og mer stabilt trykk på nettet. Dette vil imidlertid ikke være i drift før tidligst i løpet av et par år. Vannverket er godkjent i henhold til drikkevannsforskriften, og det vil ikke være behov for ytterligere rensetiltak ved utvidelse av forsyningsområdet Andre vannforsyningsanlegg Av øvrige eksisterende vannverk i området er vannverket som forsyner Olavsvern. Dette vannverket forsynes fra Kalvebakkelva, med inntak ca. 3 km sørvest for Leirbakken. Vannverket har vannbehandling i form av UV inne på det militære området, ca 7 km fra Leirbakken. Vannverket har vært vurdert som et alternativ for å få til en rask forsyning til Leirbakken for forsyning av vannkrevende industri (Mack). Det er ikke mottatt vannkvalitetsdata om denne kilden. Typen vannkilde tilsier imidlertid behov for omfattende vannbehandling (desinfisering/fargefjerning) for å få til 2 hygieniske barrierer. I og med at det på kort sikt ikke lenger er behov for tilrettelegging for vannkrevende industri, er ikke Kalvebakkelva med i den videre vurderingen av alternativer for vannforsyning til Leirbakken. For eventuell økning av kapasiteten på lengre sikt er andre alternativer mer aktuelle (byvannverket eller Saltdalselva). 1 Detaljert løsning beskrevet i Vedlegg 1 2 Resultat av modelleringsanalyse i Vedlegg BARLINDHAUG CONSULT AS

9 NÆRINGSOMRÅDE VED LEIRBAKKEN, TROMSØ KOMMUNE Avløpsanlegg Det er i dag ingen kommunale avløpsanlegg innenfor planområdet. Eksisterende bebyggelse slipper i dag ut avløp via private løsninger. Overvann følger bekkesystemer og andre naturlige vannveier. Nedenfor er det beskrevet status for nærliggende avløpsanlegg og resipienter som det vurderes å knytte seg til Resipient Ramfjorden er en terskelfjord der terskelen ligger mellom Leirbakken og Hanslarsanes. Avløpet fra indre del av Ramfjorden har i dag utslipp innenfor denne terskelen, via det kommunale hovedutslippet og en rekke mindre private anlegg. Utført resipientundersøkelse i regi av Tromsø kommune Vann og Avløp konkluderer med at resipienten er sårbar for ytterligere utslipp innenfor terskelen. 1 Det er derfor anbefalt at ved økt utslippsmengde ut over dagens situasjon, bør det vurderes å flytte utslippspunktet til ytre del av Ramfjorden, det vil si utenfor terskelen. I motsatt tilfelle bør det gjennomføres en fjordmodellering for bestemmelse av resipientkapasiteten før en eventuell økning av utslippsbelastningen kan tillates Eksisterende kommunalt avløpsnett Eksisterende kommunale avløpsnett i Nordbotn har tilnærmet samme utstrekning som vannforsyningsnettet, og endepunkt på traseen ligger ca. 400 m fra planområdet ved Leirbakken (se Figur 1). Det kommunale avløpsnettet består av en kombinasjon av selvfalls- og pumpeledninger med dimensjon og materialvalg på henholdsvis Ø160 mm PVC og Ø110 mm PE/PVC. I tillegg er det etablert 4 avløpspumpestasjoner. I tillegg til avløpsnettet, består det kommunale avløpsanlegget av en slamavskiller på 120 m 3 på Fagernes dimensjonert for 500 pe, med etterfølgende utslippsledning. Den eksakte utslippsdybden er ikke kjent, men antas ut fra sjøkart å ligge på i størrelsesorden 15 m Restkapasitet Kapasiteten til eksisterende kommunale avløpsnett fram til renseanlegget er ikke fullt utnyttet, men det er ikke gjennomført en eksakt vurdering av restkapasiteten i ledningsnettet. Tromsø kommune Vann og Avløp går imidlertid god for at avløpsnettet ikke vil ha problem med å ta i mot sanitært avløpsvann fra i størrelsesorden 500 arbeidsplasser i tillegg til dagens avløpsmengder. Det er mulig å oppnå tilknytning av totalt ca 135 eksisterende boliger til det kommunale avløpsanlegget på Fagernes. Dette er ikke tilfelle i dag, men det foreligger planer om å pålegge boliger å koble seg til nettet som et alternativ til utbedring av sine private anlegg. Dersom alle disse tilkobles, tilsvarer dette en pe-belastning på ca 475 pe (3,5 pe pr bolig). Av utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Troms datert 8. juli 1997, framgår det at det er gitt tillatelse til utslipp av inntil 500 pe, noe slamavskilleren også er dimensjonert for. Det er dermed liten restkapasitet både i forhold til selve renseanlegget og i forhold til utslippstillatelsen til å kunne ta i mot økt tilførsel fra fremtidig utbygging av industri eller boliger i området på lengre sikt. 1 Se Vedlegg 1 BARLINDHAUG CONSULT AS

10 10 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 2.4 Kraftforsyning Det går to 22 kv høyspentlinjer inntil og gjennom planområdet. Begge høyspentlinjene leverer strøm fra Sandvika transformatorstasjon (Hundbergan). Øvre høyspentlinje ovenfor planområdet forsyner Eiscat med strøm. Nedre linje som går gjennom planområdet, forsyner annen bebyggelse i Ramfjorden. Sistnevnte høyspentlinje har en reservekapasitet på knapt 0,5 MW (megawatt), hvilket tilsier at ny strømforsyning må etableres før det kan tas i bruk nybygg i næringsområdet. 2.5 Energibruk Ikke aktuell problemstilling i dagens situasjon BARLINDHAUG CONSULT AS

11 NÆRINGSOMRÅDE VED LEIRBAKKEN, TROMSØ KOMMUNE Planlagt utbygging 3.1 Innledning Området som søkes regulert er på om lag 805 dekar, og omfatter arealer på begge sider av eksisterende E 8 ved Leirbakken i Ramfjorden. Ønsket utbygging (tilsvarer alternativ 1 nedenfor) legger opp til etablering av store, sammenhengende arealer for næring på oversiden og nedsiden av dagens E 8. Det vil bli etablert adkomst og annen nødvendig infrastruktur til områdene. I planområdet er medtatt arealer til framtidig gang- og sykkelveg langs eksisterende E8 fra Slettengvegen / Eliaselva, der eksisterende gang- og sykkelveg ender, til Leirbakken. Gang- og sykkelvegen vil i hovedsak bli planlagt på sørsiden av eksisterende E8. Adkomstsituasjonen vil kunne endres som følge av omlegging av E 8. Den øverste 22 KV-linja vil for det meste bli liggende ovenfor næringsområdet. Den nederste legges om, eller føres i kabel gjennom området. I en tidlig fase var også medtatt arealer oppe langs Eliaselva for plassering av framtidig vannbasseng for å forsyne området med brannvann og annet forbruk der en ikke trenger vann av drikkevannskvalitet. En slik løsning er ikke lenger aktuell. Aktuelle næringsarealer tenkes etablert på to relativt definerte flater nord og sør for dagens E8-trasé, som hhv ligger på ca kote 60 og 40. Eksisterende vegetasjon i skråningen ned mot E 8 og vegetasjon mot fjorden vil beholdes. Dette vil begrense innsynet til de nye næringsområdene fra både veg og fjord. Næringsområdet vil bli bygget ut etappevis, og tomtene forutsettes solgt byggeklare. En eksisterende hytte nær grustaket forutsettes fjernet. Det kan være aktuelt å vurdere flytting av tre eksisterende boliger på sikt. Eksisterende regulering av gravlunden omfatter 30 dekar. Tromsø kommune ser behovet fot at det tilrettelegges for et vegetasjonsbelte utenfor regulert gravlund. Man ser for seg at utvidelse av gravlunden vil komme langs nåværende innkjøring fra øst. Arealet som er avsatt til gravlund i kommunedelplanen vil bli justert / utvidet i samarbeid med kommunen. Vedtatt omlegging av E 8 medfører at knutepunktet mellom E 8 og Rv 91 flyttes fra Fagernes til nytt kryss ved Leirbakken. Dette vil kunne gi planområdet en ny rolle, og kan aktualisere ønsker om funksjoner som bensinstasjon, kiosk, spisested etc. Pr i dag er det avklart at Asko Nord kommer til å etablere seg innenfor området. Også flere andre næringsaktører vil være aktuelle for etablering i området. I hht fastsatt planprogram skal følgende situasjoner utredes: Alternativ 1: Område 1 og 2 vist på kart under, til sammen ca 330 dekar. Alternativ 2: Område 1 vist på kart under, ca 255 dekar. Alternativ 3: Område 1, 2 og 3 vist på kart under, til sammen ca 405 dekar. 0-alternativet BARLINDHAUG CONSULT AS

12 12 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Oversikt over alternativer for utbygging av området (fra fastsatt planprogram). 3.2 Utredningsalternativer Innledning Med bakgrunn i overordnede forutsetninger knyttet til grunnforhold, landskap, vegetasjon, reindrift, rekreasjon og friluftsliv, gravlunden, boliger og trafikkforhold, har forslagsstiller utarbeidet foreløpige planer for arrondering av aktuelle byggeområder, kfr forannevnte alternativer. Så langt har en vektlagt å etablere en buffervegetasjon rundt nåværende og framtidig gravlund. Videre er hensynet til trekk-/drivlei for rein ivaretatt, og man vil reetablere viktige stier i området. I hvilken grad det vil bli behov for tilplanting for å skjerme området mot innsyn, vil bli avklart nærmere Forutsetninger I utgangspunktet vurderes det først og fremst å være omdisponering av dagens arealer med påfølgende terrenginngrep som er hovedutfordringen i forhold til ulike særinteresser BARLINDHAUG CONSULT AS

13 NÆRINGSOMRÅDE VED LEIRBAKKEN, TROMSØ KOMMUNE alternativet Dersom man ikke får tillatelse til å utvikle området i tråd med planlagte utbygging, vil området ikke endre status fra i dag. 0-alternativet vil være en videreføring av dagens situasjon, samt vedtatt omlegging av E 8. Hvorvidt en omlegging vil legge tilrette for funksjoner som bensinstasjon og/eller vegkro, vil det være naturlig å avklare i forbindelse med pågående planarbeid i regi av Statens vegvesen Alternativ 1 En realisering innebærer utbygging innenfor område 1 og 2 (kfr avsnitt 3.1). Skissen under antyder aktuelle byggeområder med tilhørende internveger. I skissen er avsatt ca 205 dekar. BARLINDHAUG CONSULT AS

14 14 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Alternativ 2 En realisering innebærer utbygging innenfor område 1 (kfr avsnitt 3.1). Skissen under antyder aktuelle byggeområder med tilhørende internveger. I skissen er avsatt ca 160 dekar Alternativ 3 En realisering innebærer utbygging innenfor område 1, 2 og 3 (kfr avsnitt 3.1). Skissen under antyder aktuelle byggeområder med tilhørende internveger. I skissen er avsatt ca 240 dekar BARLINDHAUG CONSULT AS

15 NÆRINGSOMRÅDE VED LEIRBAKKEN, TROMSØ KOMMUNE Virkninger 4.1 Vannforsyning Generelt Macks Ølbryggeri kommer ikke til å etablere seg på Leirbakken. Det vil derfor i første omgang ikke være behov for tilrettelegging for vannkrevende industri. Virkningene av utbyggingen er derfor først og fremst beskrevet med utgangspunkt i at det kun er tørre arbeidsplasser som skal etableres. Maksimalt antall arbeidsplasser er anslått til ca. 500, og vannforbruk er beregnet ut fra dette. For at vannkrevende industri på lengre sikt skal ha muligheter til å etablere seg i næringsområdet, vil det i tillegg bli vurdert hvilke framtidige vannverksalternativ som kan muliggjøre dette alternativet 0-alternativet innebærer som nevnt at planområdet ikke bygges ut. Dette vil ha forskjellige konsekvenser for ulike områder innenfor det definerte influensområdet. Områder tilknyttet Fagernes vannverk Krav i forhold til godkjenning av vannverket i henhold til Drikkevannsforskriften vil være uavhengig av framtidig utbygging på Leirbakken. Dette gjelder i første rekke planene om oppgradering av inntak for eksisterende vannverk. 0-alternativet innebærer imidlertid at restkapasiteten for eksisterende vannverk blir uendret, noe som kan gi rom for utbygging av boligområder eller utvidelse av forsyningsområdet for vannverket. I dag er det dokumentert en brannvannskapasitet på mer enn 20 l/s for eksisterende vannverk. Manglende utbygging på Leirbakken vil sannsynligvis medføre at det ikke gjøres noen oppgradering av dette. Sørbotn - Fagernes Manglende utbygging på Leirbakken vil medføre at dette området får status som i dag. Etablering av ny vannforsyning i dette området, eller tilknytning til kommunalt vannverk, må i så fall vurderes uavhengig av planlagte utbygging. Strekningen fra Arntjordet til Leirbakken Manglende utbygging på Leirbakken vil medføre at også dette området får status som i dag. Avhengig av kommunens utbyggingsstrategi kan det imidlertid på lengre sikt være aktuelt å utvide vannforsyningsnettet for Tromsø vannverk videre sørover Utbyggingsalternativene For de 3 skisserte utbyggingsalternativene vil det være relativt små forskjeller ved vurdering av betydning for vannforsyningen til området. Omfanget av det interne fordelingsnettet vil imidlertid være forskjellig avhengig av hvilken strategi som velges. Med bakgrunn i dette er virkninger behandlet samlet for alle alternativene. Til slutt er ulike løsninger innenfor området avhengig av valgt alternativ kommentert spesielt. I og med at det ikke lenger skal legges til rette for vannkrevende industri på kort sikt, står man igjen med 2 hovedstrategier for vannforsyning til Leirbakken. Disse er behandlet hver for seg under. I tillegg er utbygging av ny kilde (Saltdalselva) vurdert som en løsning på lengre sikt. BARLINDHAUG CONSULT AS

16 16 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Strategi A: Tilknytning til Fagernes vannverk Forbruksvann Utbygging vil ikke medføre behov for ytterligere tiltak på eksisterende vannverk med hensyn til inntak, vannbehandling etc. ut over det som uansett skal gjennomføres. Fagernes vannverk har tilstrekkelig restkapasitet til å forsyne planområdet med forbruksvann. Maksimalt vannforbruk inne på området vil kunne komme opp i størrelsesorden 3 l/s ved etablering av inntil 500 arbeidsplasser. Gjennomsnittlig forbruk vil imidlertid være langt lavere (beregnet til 0,55 l/s ved maksimal utbygging). Høyeste ferdige terrengnivå på utbyggingsområdet er planlagt å ligge på ca. kt. 62, hvor blant annet er Asko Nord er planlagt lokalisert. Vannivået i høydebassenget på Fagernes er utgangstrykket for forsyning til Leirbakken. Dette nivået varierer normalt mellom kt. 84,5 og 84,9. Forutsatt minimalt trykktap ved normalt forbruk, vil trykket på den høyest liggende delen av planområdet da maksimalt kunne bli litt i overkant av 20 mvs (2,0 bar). I Hovedplan vannforsyning (avsnitt 5.3) er det beskrevet at ved normal driftssituasjon skal kommunen levere et vanntrykk ved tilknytningspunktet til kommunal ledning på mellom 2,5 og 7,5 bar. For den høyeste liggende delen av planområdet (kt 60) er ikke dette mulig med direkte trykk fra bassenget. Det kan derfor slås fast at det må etableres trykkøkning inn til anlegget, uavhengig av hvilken trasé som velges for forsyning til området. Ved tilknytning til eksisterende ledningstrasé rundt Nordbotn, viser utført modellering at nettet har kapasitet til å opprettholde nødvendig branndekning for eksisterende nett (min 20 l/s), i tillegg til forsyning av 3 l/s forbruksvann til kt. 35 ved Leirbakken 1. Alternativ forsyningsløsning til området vil være via en sjøledning som tilknyttes eksisterende ledningsnett på enden av hovedledningen ned fra høydebassenget på Fagernes. For forsyning av 50 l/s til Leirbakken viser modelleringsanalysen at det da kreves en dimensjon på i størrelsesorden Ø225 mm, forutsatt trykkøkning videre opp til området. Forsyning til eventuell framtidig vannkrevende industri på Leirbakken vil ikke være mulig fra eksisterende vannverk, som følge av begrenset kildekapasitet. Dersom dette blir aktuelt en gang i framtida må andre kilder inn i bildet. Brannvann Brannvannsbehovet til Asko Nord vil være dimensjonerende for hele næringsområdet. Bakgrunnen for dette er at det er forutsatt at øvrige bedrifter som etableres i området, vil ha et mindre sprinklerbehov enn Asko Nord. Det er også forutsatt at det ikke er brann ved flere bedrifter samtidig. Til Asko Nord vil det være krav om leveranse av en vannmengde på i størrelsesorden 8500 l/min (142 l/s) mot 6,5 bar trykk (65 mvs) til sprinkleranlegg. Kravet fra Asko Nord er at denne vannmengden skal leveres i minimum 20 min. Dette innebærer et totalt sprinklervannbehov på minimum 170 m 3. Det er foreslått etablert et separat brannvannsbasseng med internt pumpeanlegg inne på området for å dekke opp disse vannmengdene. Det er en fordel om dette plasseres så nært Asko Nord som mulig, som mest sannsynligvis vil ha det største sprinklerbehovet innenfor området. Bassenget forutsettes lagt på siden av den ordinære vannforsyningen, det vil si at inn-/utløpsledning til bassenget normalt holdes 1 Se vedlegg BARLINDHAUG CONSULT AS

17 NÆRINGSOMRÅDE VED LEIRBAKKEN, TROMSØ KOMMUNE 17 stengt. Dette gjøres for å hindre for lang oppholdstid for drikkevann fra kilde og fram til forbruker. I tillegg til sprinklervann, vil brannvesenet ha behov for slokkevann på 50 l/s. Dersom denne vannmengden for eksempel skal kunne leveres i 2 timer, innebærer dette et tilleggsvolum på 360 m 3. Det er 2 aktuelle alternativer for å kunne levere disse vannmengdene: Etablering av et tilleggsvolum på sprinklermagasinet Etablering av Ø225 sjøledning fra Fagernes, med forsyning fra eksisterende høydebasseng Hvis det først skal bygges et brannvannsbasseng, vil det være enkelt å bygge på et tilleggsvolum. På den annen side vil ikke dette komme til nytte før ved en eventuell brann. En sjøledning vil kunne bidra til bedre forsyningssikkerhet/kapasitet for hele vannverket, dersom dette kombineres med sammenkobling til endepunktet på eksisterende vannverk. En stor sjøledning vil imidlertid føre til mindre utskifting av vann. Forsyning via en Ø225 sjøledning tilsvarer i størrelsesorden 2 døgns oppholdstid ved et normalt forbruk til Leirbakken på 0,3 l/s, noe som er et sannsynlig forbruksnivå i den første tiden. Dette kommer i tillegg til den relativt lange oppholdstiden i høydebassenget på Fagernes. Det vil være et krav at ledningsnettet blir dimensjonert slik at vannkvaliteten tilfredsstiller Mattilsynets krav når vannet når fram til forbruker, det vil si at oppholdstiden ikke blir for lang. En stor overføringsledning er derfor lite ønskelig. For Asko Nord kreves det en egen brannvannsledning fra brannvannsbassenget og fram til nybygget. I tillegg vurderes det også som mest aktuelt å legge opp et eget ledningsnett for brannvann inne på området fra brannvannsbassenget, parallelt med ledning for forbruksvann. Forbruksvannledningen kan da ha en relativt liten dimensjon, noe som gir mindre oppholdstid for drikkevann. Dersom alt brannvannsbehov for Leirbakken kan dekkes inne på området, kan ledning fra eksisterende nett og fram til Leirbakken dimensjoneres ut fra behovet for forbruksvann, og hvor raskt bassenget skal kunne fylles opp etter en brann. Øvrige virkninger i influensområdet Tilkobling til eksisterende vannverk vil medføre at en utvidelse av Tromsø vannverk (byvannverket) videre sørover vil bli utsatt på ubestemt tid. Tilrettelegging for boligbygging og næringsutvikling på denne strekningen vil dermed ikke komme med det første. Eksisterende bebyggelse på samme strekning må dessuten opprettholde forsyning via private anlegg som i dag. Kostnader og finansiering: Med bakgrunn i erfaringspriser fra tilsvarende anlegg er kostnader (eks. mva) for etablering av vannforsyning fra Fagernes vannverk anslått (basert på 2009-priser). Ledning fra tilknytning til eksisterende vannverk og opp til brannvanns-/sprinklerbasseng (750 m): Trykkøkningsanlegg: Sprinkler-/brannvannsbasseng (530 m3): TOTALT 2,3 mill. kr 1,5 mill. kr 3,6 mill. kr 7,4 mill. kr BARLINDHAUG CONSULT AS

18 18 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Kostnader for internt ledningsanlegg for næringsområdet vil komme i tillegg. Etablering av vannforsyning fram til området vil være en kommunal oppgave. Ulike modeller for kostnadsdeling og finansiering må imidlertid vurderes nærmere. Framdrift: Nødvendige anlegg for tilknytning til eksisterende vannverk er gjennomførbart med hensyn til å få etablert tilfredsstillende vannforsyning til Leirbakken innen Asko Nord skal være på plass (2011). Strategi B: Tilknytning til Tromsø vannverk (forsyning fra byen) Forsyning fra Tromsø innebærer at Leirbakken vil bli forsynt fra godkjent vannverk, med dokumentert kapasitet og kvalitet. Det er forutsatt at hele Fagernes vannverk knyttes til Tromsø vannverk samtidig. Ettersom det ikke skal legges til rette for vannkrevende industri på Leirbakken, vil det være relativt lite vannforbruk i starten. Det forutsettes imidlertid kombinasjon med tilrettelegging for utbygging langs områder som passeres med ledningstraseen. Det vil derfor uansett være behov for legging av en ledning med relativt stor dimensjon på strekningen. I utført vannmodellering for forsyning fra byen 1 er det forutsatt etablert et nytt høydebasseng på Fastlandet sør, som gir stabilt utgangstrykk for forsyning videre sørover. Herfra legges det overføringsledning via Leirbakken og til Fagernes høydebasseng. Uten tilrettelegging for vannkrevende industri er det aktuelt å ta høyde for levering av inntil 50 l/s i 2 timer, i tillegg til normalt forbruk. Det er sett på følgende 2 alternativer for forsyning fram til Fastlandet sør HB: 1. Forsyning fra Kroken HB via eksisterende ledningsnett. 2. Forsyning via en forlenget høytrykksledning på Sør-Tromsøya og ny sjøledning til fastlandet med tilknytning til eksisterende Ø300 ledning. Det andre alternativet krever mer utbygging av ledningsanlegg, men gir samtidig behov for mindre bassengvolum enn dersom forsyningen skal skje via eksisterende nett fra Kroken HB. Dimensjon på overføringsledning vil være avhengig av om det må være lokal trykkøkning ved Leirbakken. Minimum dimensjon vil uansett være Ø250, forsyning med selvfall til høyeste punkt på Leirbakken gir behov for minimum Ø315. Strekningen fra tilknytningspunktet til eksisterende vannverk og fram til Leirbakken vil være minimum 15 km, sannsynligvis med en kombinasjon av sjøledning og trasé på land. Lite forbruk og lang ledning med stor dimensjon vil medføre lang oppholdstid på vannet fra kilde og fram til forbruker. Dette er lite ønskelig. Den lange ledningstraseen innebærer også at dette også vil være et kostbart utbyggingsalternativ på kort sikt, da området som trenger vann først er det som ligger lengst fra tilknytningspunktet. En positiv virkning vil være at det her legges til rette for etablering av utbygging langs traseen. Foreløpig er det anslått et potensiale på utbygging av i størrelsesorden Vedlegg BARLINDHAUG CONSULT AS

19 NÆRINGSOMRÅDE VED LEIRBAKKEN, TROMSØ KOMMUNE 19 boliger (4500 personer) på Berg. I tillegg vil eksisterende bebyggelse langs ledningstraseen også ha muligheter for å koble seg til. Det foreligger i tillegg planer om tilrettelegging for et industriområde på Hundbergan. Avhengig av kommunens utbyggingsstrategi kan det derfor uansett bli behov for etablering av vannforsyning på deler av strekningen på lengre sikt. Dersom det da en gang i framtida likevel blir aktuelt med vannkrevende industri på Leirbakken, er forsyning fra Tromsø vannverk en aktuell løsning. Kostnader og finansiering: Med bakgrunn i erfaringspriser fra tilsvarende anlegg er det gjort følgende anslag på kostnader basert på 2009-priser (eks. mva) ved forsyning fra byvannverket (dimensjonert for overføring 50 l/s): Sjøledninger (ca m): 36,0 mill. kr Ledningsanlegg i grøft (ca 3500 m): 15,8 mill. kr Sprinklerbasseng (170 m3): 2,3 mill. kr TOTALT 54,1 mill. kr Det er i tillegg forutsatt et nytt høydebasseng på Fastlandet, som gir utgangstrykk for overføringsledningen. Størrelsen på Fastlandet HB er avhengig av om forsyningen til dette skal skje via Kroken HB eller en ny sjøledning fra Tromsøya. Kostnader for basseng og eventuell oppdimensjonering av eksisterende nett for forsyning fram til dette er ikke medregnet i anslaget over. Eventuell tilknytning til Fagernes vannverk kommer også i tillegg. En eventuell utbygging på denne strekningen vil være en kommunal oppgave. Framdrift: Nødvendige tiltak for tilknytning til kommunalt vannverk anses som urealistisk å få gjennomført i tide til Asko Nord skal være etablert ved Leirbakken, både i forhold til byggetid og kostnader. Strategi B vurderes foreløpig derfor som mest aktuelt dersom det en gang i framtiden kommer vannkrevende industri til Leirbakken. Strategi C: Etablering av forsyning fra Saltdalselva (ny kilde) Utbygging av denne kilden for forsyning til Leirbakken er vurdert å være aktuell som et supplement eller en erstatning for Fagernes vannverk på lengre sikt, ved et eventuelt økt vannbehov ut over det som nå foreligger, det vil si vannkrevende industri. Det er regulert nye boligtomter sentralt på Fagernes. Fagernesområdet har ellers store arealer som er velegnet til boligformål. Dersom eksisterende vannforsyning ikke har kapasitet til å håndtere eventuelle utvidelser, vil et nytt vannverk bli nødvendig. I tillegg til økt kapasitet for eksisterende vannverk, vil en positiv konsekvens være at boliger på strekningen Sørbotn-Fagernes kan tilknyttes vannverket, det vil si utvidelse av forsyningsområdet. Vurderinger av kostnader er gjort med utgangspunkt i dette. Alternativt kan det legges sjøledning direkte til Fagernes. Utgangspunktet for Strategi C er planlagt utbygging av småkraftverk, og mulig kombinasjon med dette. Planlagt inntaksområde for kraftverket er på kt. 238, og vannforsyningen kan enten hentes derfra eller lenger nede i vassdraget. BARLINDHAUG CONSULT AS

20 20 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Foreløpig er ikke kilden utredet i tilstrekkelig grad, men i og med at kilden er elv/bekk er det en viss sannsynlighet for at kilde/nedslagsfelt ikke kan godkjennes som en hygienisk barriere uten omfattende tiltak. Det kan derfor bli behov for 2 vannbehandlingstrinn for å tilfredsstille myndighetskravene. Aktuell systemløsning vil være etablering av inntak, vannbehandling og eventuelt pumpeanlegg i Sørbotn, og overføringsledning fram til Fagernes høydebasseng. Videre benyttes eksisterende nett som før. Det må vurderes om begge kilder skal være i drift samtidig, eller om eksisterende kilde går over til å være reservevannkilde. Kostnader og finansiering: Med bakgrunn i erfaringspriser fra tilsvarende anlegg er det gjort kostnadsanslag på også for dette alternativet (2009-priser eks. mva). Beregningen er basert på etablering av inntak ved kote 8. Inntak og vannbehandlingsanlegg: Overføringsledning til Fagernes (ca 6000 m): Sjøledning til Leirbakken (ca 1500 m) : TOTALT: 10,0 mill. kr 21,0 mill. kr 4,5 mill. kr 35,5 mill. kr Ved plassering av inntak på kt. 238 kommer et tillegg for legging av overføringsledning (ca 2200 m) på ca 7,7 mill. kr. Dersom denne inntaksløsningen velges, forutsettes det at denne kan godkjennes som en hygienisk barriere, noe som kan gi en tilsvarende besparelse for vannbehandling på i størrelsesorden 2,0 mill. kr. Sjøledning som overføringsledning vil gi en besparelse på i størrelsesorden 9,0 mill. kr. En eventuell utbygging på denne strekningen vil være en kommunal oppgave. Framdrift: Det anses som urealistisk å få vannforsyning fra ny kilde med behandlingsanlegg og tilhørende anlegg klart i tide til at Asko Nord skal være etablert ved Leirbakken. Dette alternativet må også samordnes med planlagt kraftutbygging. Det er foreløpig usikkerhet omkring oppstart og framdrift for utbygging av kraftverket. Erfaringsmessig vil konsesjonsbehandlingen ta tid, så det er ikke mulig å få på plass vannforsyning fra denne kilden til næringsområdet skal være klargjort. Strategi C vurderes derfor også som mest aktuelt dersom det en gang i framtiden kommer vannkrevende industri til Leirbakken. Intern forsyning Leirbakken Uavhengig av valgt strategi for forsyning fram til området, må det etableres et forsyningsnett internt på planområdet. Det må settes av plass til ledningstraseer, basseng og trykkøkningsstasjoner i reguleringsplanen. Forskjellen mellom de 3 utbyggingsalternativene er i hovedsak det totale omfanget på områder som skal bygges ut til næringsformål. Alternativ 3 er det mest omfattende alternativet, og krever dertil mer intern infrastruktur, mens alternativ 2 (kun område 1) er det som vil ha minst behov BARLINDHAUG CONSULT AS

21 NÆRINGSOMRÅDE VED LEIRBAKKEN, TROMSØ KOMMUNE Avløpsanlegg Generelt Ettersom det ikke lenger er aktuelt at Macks Ølbryggeri etablerer seg innenfor planområdet, er utfordringene knyttet til utslipp til sjø mindre enn opprinnelig forutsatt. Dette innebærer blant annet at problemstillinger knyttet til håndtering av prosessvann ikke lenger er aktuelle. Vurderingene nedenfor er derfor i hovedsak knyttet til håndtering av sanitært avløpsvann og overvann alternativet 0-alternativet innebærer en videreføring av dagens situasjon inkludert vedtatt omlegging av E 8. Det vil si ingen utbygging av planområdet, og dermed minimale konsekvenser innenfor dette. For eksisterende boliger innenfor planområdet, kan det komme pålegg om utbedring av private anlegg. Dette må i så fall utføres i egen regi, alternativt med felles private løsninger for flere eiendommer. Innenfor det definerte influensområdet for øvrig vil konsekvensen av referansealternativet være at det kommunale avløpsanlegget fremdeles vil ha minimal restkapasitet for etablering av ny bebyggelse i området. Det vurderes som usikkert om planlagt omlegging av E8 i seg selv vil ha noen betydning for om Fagernesområdet vil bli mer attraktivt som boligområde. Etablering av nye arbeidsplasser i Ramfjorden kan øke behovet for boliger her. Ramfjorden vil i tillegg kunne være et attraktivt alternativ som følge av lite tilgang til eneboligtomter i bysentret. Hvis det er en ønsket strategi fra kommunens side å legge til rette for dette, må sannsynligvis renseanlegg og utslipp likevel oppgraderes uavhengig av utbygging på Leirbakken Utbyggingsalternativene Også for avløp vil det for de 3 skisserte utbyggingsalternativene være relativt små forskjeller ved vurdering av betydning for avløpsløsninger. Ved utbygging av området må det etableres internt nett for oppsamling av spillvann og overvann. Omfanget av dette vil være avhengig av hvilket alternativ som velges. Spillvann fra området må ledes til resipient og tilfredsstille kravene i henhold til Forurensingsforskriften. 2 strategier for håndtering av spillvann fra Leirbakken er vurdert: A. Tilknytning til det kommunale avløpsanlegget i Nordbotn/Fagernes. B. Etablering av eget renseanlegg og utslipp til sjø utenfor Leirbakken. I tillegg drøftes en midlertidig løsning knyttet til utbygging av Asko Nord, samt løsninger for håndtering av overvann. Strategi A: Tilknytning til kommunalt avløpsanlegg Dersom sanitæravløpsvannet fra Leirbakken næringsområde skal tilknyttes eksisterende kommunalt avløpsnett vil dette utløse en situasjon der slamavskillerens kapasitet overskrides i forhold til utslippstillatelsens krav på lengre sikt. BARLINDHAUG CONSULT AS

22 22 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Det er antatt en størrelsesorden på maksimalt 500 arbeidsplasser for planlagt industriområde, og at kun sanitært avløpsvann tilkobles. Dette tilsvarer et tillegg i utslippsbelastning på ca 143 pe 1. For det første innebærer denne økningen at den kommunale slamavskilleren på Fagernes må utvides med et tilleggsvolum på i størrelsesorden 30 m 3 (eksakt volum avhengig av tømmefrekvens). Videre kan dette utløse et krav om forlengelse av utslippsledningen til utenfor terskelen. Lengde fra eksisterende utslippspunkt vil kunne bli i størrelsesorden 1200 m. Eksakte krav til utslipp vil imidlertid avhengig av resultatet av en eventuell fjordmodellering for bestemmelse av resipientkapasiteten og optimalisering av utslippspunkt. Fra klarsignal om oppstart vil resultat av fjordmodellering kunne foreligge i løpet av 3-4 måneder. Økt lengde på utslippsledningen kan også utløse behov for større dimensjon på denne, alternativt at avløpsvannet må pumpes ut til utslippet. Når det gjelder eksisterende avløpsanlegg rundt Nordbotn, har dette som nevnt kapasitet til å transportere avløpsmengdene som måtte komme fra industriområdet. Det må etableres internt avløpsnett på Leirbakken, som samles til et sentralt punkt og føres i en hovedtrasé ned til eksisterende E8. Videre forutsettes det lagt avløpsledning langs E8 fram til tilknytningspunktet i Slettengvegen (lengde ca 400 m). Dette forutsettes fortrinnsvis lagt i planlagt gangvegtrase, og i felles grøft med vannledning. Ledningsanlegget kan sannsynligvis legges med selvfall hele veien fram til tilknytningspunktet. Tilknytning av eksisterende bebyggelse (3 boliger) kan også være aktuelt. Strategi B: Etablering av eget renseanlegg og utslipp til sjø utenfor Leirbakken Alternativet til å knytte seg til eksisterende kommunale avløpsanlegg er etablering av et eget nytt utslipp for Leirbakken næringsområde. Et slikt utslipp vil falle inn under Kap. 13 i Forurensingsforskriften, det vil si utslipp mellom 50 og pe, utslipp til sjø, og mindre følsomt område i henhold til forskriftens definisjoner. Dette vil inkludere følgende anlegg: Internt oppsamlingsnett for avløp Sentralt plassert renseanlegg før utslipp. Med en utslippsbelastning tilsvarende 143 pe, vil det være behov for en slamavskiller på i størrelsesorden 30 m 3. Utslippsledning ut til tilfredsstillende dybde i resipient. Utslippsdybde bestemmes iht 13-9 i Forurensingsforskriften, og vil i stor grad være avhengig av resultatene av fjordmodelleringen. Det vil være en vurdering om kommunen skal overta anlegget for drift og vedlikehold, eller om anlegget skal driftes i privat regi. Tiltakshaver og Asko Nord ønsker at anlegget overtas av kommunen til drift og vedlikehold. Uansett hvem som drifter anlegget, vil det påløpe kostnader til drift og vedlikehold av to anlegg. Ved en kostnadsmessig vurdering av disse to løsningene, må man (forutsatt at det er teknisk mulig) ta i betraktning driftskostnaden og ikke bare investeringskostnadene.) 1 Beregnet iht. NS BARLINDHAUG CONSULT AS

23 NÆRINGSOMRÅDE VED LEIRBAKKEN, TROMSØ KOMMUNE 23 Det kan også legges til rette for tilkobling av nærliggende boliger til det samme anlegget, som alternativ til pålegg om utbedring av private anlegg. Midlertidig løsning / kombinasjon Det er aktuelt å vurdere om eksisterende avløpsanlegg kan aksepteres som en midlertidig løsning kun for første del av utbyggingen på Leirbakken. Dette betyr bruk av eksisterende renseanlegg og utslippspunkt. Dette innebærer i hovedsak tilrettelegging for Asko Nord, med en maksimal utslippsbelastning på ca 43 pe (150 arbeidsplasser). Det kan vise seg vanskelig å ferdigstille en alternativ avløpsløsning innen Asko Nord sitt nybygg må stå ferdig høsten Dette også på grunn av at avløpsanlegget/utslippsledningen må samordnes med Vegvesenets utbygging av ny E8. I tillegg vil det medføre betydelige kostnader for tiltakshaver å bygge ut et nytt avløpsanlegg kun for Asko Nord. Det er derfor ønskelig fra tiltakshaver side at dette nybygget kan knyttes til eksisterende avløpsanlegg. Ved ytterligere utbygging på Leirbakken, eller dersom utslippsbelastningen av andre årsaker overskrider 500 pe, kan det bli stilt krav om utbedring/utvidelse av eksisterende anlegg (Alt. A) eller etablering av eget utslipp (Alt. B). Hvorvidt denne løsningen kan tillates, er blant annet avhengig av resultatet av fjordmodelleringen. Håndtering av overvann Overvann fra tak og øvrige flater inne på området må samles opp og ledes til nærmeste bekk eller ned til sjøen. Det vil være naturlig i størst mulig grad å legge overvannsledninger i samme hovedtraseer som vann- og spillvannsledninger. Dersom det medfører kortere overvannstraseer, kan det også være aktuelt å lede overvannet direkte ut i nærliggende bekker som passerer området. Området har for øvrig i stor grad naturlig avskjæring ved bekk som passerer på tvers over området. Dette er med på å begrense vannmengdene som må samles opp i overvannsledninger. 4.3 Kraftforsyning Generelt I og med at det ikke lenger er aktuelt at Mack etablerer seg innenfor planområdet er utfordringene knyttet til kraftforsyning mindre alternativet Manglende utbygging på Leirbakken vil medføre at dagens situasjon videreføres Utbyggingsalternativene Det totale strømbehov for hele næringsområdet antas på lang sikt å bli mer enn 10 MW, avhengig av hvilke typer bedrifter som etablerer seg i området. Strømbehovet for Asko Nord er beregnet til 4 MW for første byggetrinn og 6-7 MW for full utbygging. Ny strømforsyning må dermed være på plass før Asko Nord tar i bruk sitt nybygg (høsten 2011). Eksisterende høyspentlinjer leverer strøm fra Sandvika transformatorstasjon (Hundbergan), BARLINDHAUG CONSULT AS

24 24 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING som i følge Troms Kraft Nett er eneste aktuelle forsyningskilde. Ny strømforsyning til Leirbakken kan etableres på tre måter; bygging av 6 km ny 22 kv høyspentlinje, oppgradering av eksisterende linje (nye stopler og nytt luftstrekk) eller legging av høyspent kabel. For influensområdet fra Sandvika til Leirbakken vil bygging av ny høyspent linje kreve størst naturinngrep ettersom det må ryddes ny trasé og settes opp nye stolper. Ved oppgradering av eksisterende linje skiftes eksisterende stolper ut, men uten at det blir ny trasé og flere stolper. Ny høyspent kabel forutsettes lagt i vegskråningen langs E8, og vil følgelig medføre et minimalt inngrep. For Leirbakken næringsområde vil virkningen av ny strømforsyning bli tilnærmet like for alle tre utbyggingsalternativ. Tiltaket vil ikke medføre virkninger for Ramfjordområdet for øvrig ettersom eksisterende strømforsyning vil bli opprettholdt som i dag. Ny eller oppgradert høyspent luftlinje vil kunne levere inntil 5 MW til næringsområdet, mens det via høyspent kabel kan leveres inntil 10 MW. Med bakgrunn i forventet framtidig strømbehov for næringsområdet har tiltakshaver konkludert med at det må legges høyspent kabel langs E8. I følge Troms Kraft Nett vil det bli lagt 2 stk høyspent kabler. Forsyningssikkerheten vil bli vesentlig bedre med denne løsning enn med ny/oppgradert høyspent luftlinje. Utbygging av ny strømforsyning til Leirbakken må i hovedsak finansieres av tiltakshaver for næringsområdet. Byggetiden vil være om lag ett år. Det forutsettes at planleggingsarbeidet starter opp slik at det kan leveres tilstrekkelig strøm til næringsområdet sommeren Eksisterende høyspentlinje i overkant av planområdet som fører strøm til Eiscat, vil ikke bli berørt av Leirbakken næringsområde. Nedre høyspent linje vil bli ført forbi området via kabel. Kabeltrasé er avklart med Troms Kraft Nett, og særskilt trasé innpasses i reguleringsplanen der denne ikke går i offentlig veg. Det innpasses to tomter for trafo i planen. 4.4 Energibruk alternativet Manglende utbygging på Leirbakken vil medføre at dagens situasjon videreføres Utbyggingsalternativene Alle bedrifter som etablerer seg i næringsområdet vil måtte forholde seg til energikravene i kapittel VIII i teknisk forskrift. Dette innebærer at nybygg vil måtte være bedre isolert etc, og bruke mindre energi enn det som hittil har vært vanlig. Teknisk forskrift stiller krav om at en vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Denne plikten bortfaller dersom tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over bygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler. Det foreligger i dag ingen planer om å føre fram fjernvarme til Leirbakken. Aktuelle løsninger for å skaffe alternativ energiforsyning i området vil være varmepumper, flisfyring etc. Den enkelte bedrift må selv avklare om deres nybygg kommer inn under forskriftenes krav om alternativ energiforsyning, og hvordan deres nybygg eventuelt skal oppfylle kravet om energitilførsel fra andre kilder enn strøm og fossilt brensel BARLINDHAUG CONSULT AS