VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER"

Transkript

1 VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER

2 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GENERELLE ANBEFALINGER... 3 VANNFORSYNING... 4 ALMINNELIG VANNFORSYNING... 4 SLOKKEVANN (BRANNVANNSDEKNING)... 4 AVLØPSHÅNDTERING... 5 SANITÆRAVLØPSVANN... 5 KRAV TIL UTSLIPP AV OLJEHOLDIG AVLØPSVANN OG KRAV KNYTTET TIL PÅSLIPP TIL OFFENTLIG NETT... 6 Oljeholdig avløpsvann Forurensningsforskriftens kapittel Påslipp til kommunalt nett Forurensningsforskriftens 15A KLIMAENDRINGER OG AVLØPSANLEGG INKL. OLJE- OG FETTAVSKILLERE... 6 OVERVANNSHÅNDTERING... 7 FORHOLD TIL KLIMAENDRINGER... 8 Havnivåstigning/stormflo... 8 Nedbør... 9

3 3 Innledning Vann og avløp er opptatt av at utvikling av framtidige kommunale vann-, avløps- og overvannssystem skal skje gjennom helhetlige vurderinger, der større geografiske områder sees under ett. Vann-, avløps- og overvannssystem er sammenhengende systemer med ulikt omfang og utstrekning. Ved vurdering av behovet for vannforsyning og avløps- og overvannshåndtering som nødvendig forutsetning for realisering av reguleringsplanen, må forslagsstiller derfor være klar over at dette ikke bare utløser utredningsbehov innenfor det definerte planområdet, men ofte også i tilstøtende områder. Naturkatastrofer, klimaendringer og svikt i teknisk infrastruktur innvirker på samfunnets sikkerhet og sårbarhet. I NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst, ble vannforsyning og avløpshåndtering kategorisert som kritisk infrastruktur på lik linje med kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon. Dette ble senere bekreftet gjennom St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet. Videre er det nedsatt et utvalg (NOU Klimatilpassing) som skal utrede samfunnets sårbarhet og behov for tilpasning til konsekvensene av klimaendringene. Konsekvensene skal utredes med særlig fokus på - Menneskers helse og sikkerhet - Fysisk infrastruktur og bygninger - Næringsliv - Naturmiljø og primærnæringer Utvalgets arbeid skal munne ut i en NOU innen 1. november For å kunne ivareta denne kritiske infrastrukturen på en god måte, har Vann og avløp utarbeidet denne veilederen som et verktøy til bruk i arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplaner. Generelle anbefalinger - Forslagsstiller bes sette seg inn i kravene som stilles til vann-, avløps- og overvannsanlegg, jf VA-normen som kan lastes ned på - Forhåndskonferanse om problemstillinger knyttet til vannforsyning, avløps- og overvannshåndtering. Forslagsstiller skal opprette kontakt med Vann og avløp så tidlig som mulig i planprosessen, og gjerne i forkant av gjennomføring av første interne kommunale plankonferanse - Uavhengig av om reguleringsplanforslaget i seg selv utløser VA-behov eller ikke, er det viktig at forslagsstiller så tidlig som mulig avklarer følgende: o Er reguleringsplanforslaget i konflikt med eksisterende kommunale vann-, avløpseller overvannssystem? Forhåndskonferanse kan benyttes til en slik avklaring

4 4 Vannforsyning Alminnelig vannforsyning Med alminnelig forsyning menes den etterspørselen etter drikkevann som genereres av utbyggingen. Forslagsstiller må være seg bevisst følgende forhold: - Utløser reguleringsplanforslaget behov for vannforsyning? - Hvis ja på foregående spørsmål; Hva slags forbruk generer utbyggingen og hvilke variasjoner i forbruk vil forekomme (timevariasjon, døgnvariasjon, ukevariasjon)? - Dersom forslagsstiller legger til grunn at alminnelig vannforsyning skal sikres gjennom tilknytning til eksisterende kommunalt vannforsyningssystem; o Har forslagsstiller sjekket at det er tilstrekkelig restkapasitet i eksisterende vannforsyningssystem, eller vil det være behov for kapasitetsøkende tiltak? - Er forslagsstiller klar over at det kan stilles krav om tilbakeslagssikring 1 fra virksomheter for å unngå risiko for tilbakeslag av forurenset vann til drikkevannsnettet? - Utløser utbyggingen krav til drikkevannskvalitet utover drikkevannsforskriftens 2 krav til vannkvalitet? - Dersom vannforsyningen forutsettes løst gjennom privat løsning, innebærer dette: o Tilknytning til privat andelsvannverk? o Utbygging av eget privat vannforsyningssystem? o Er et evt eget privat vannforsyningssystem godkjenningspliktig i hht drikkevannsforskriftens bestemmelser, og har forslagsstiller satt seg inn hvilke krav som da utløses til utbygging og drift av privat vannforsyning? Slokkevann (brannvannsdekning) - Utløser reguleringsplanforslaget krav til slokkevann, dvs vann til manuell slokking og/eller vann til sprinkleranlegg? - Hvis ja på foregående spørsmål; o Vil framtidig utbygging utløse et manuelt slokkevannsbehov på 20 l/s eller 50 l/s? Vann og avløp gjør i den forbindelse oppmerksom på at vi vil tilstrebe levering av slokkevann på 50 l/s etter krav fra Brann og redning, men at det samtidig er behov for å vurdere innfrielse av et slikt krav opp mot hvilke konsekvenser dette får for leveringssikkerhet, mengde og drikkevannskvalitet 3 - Har forslagsstiller sjekket ut om det kommunale vannforsyningssystemet kan levere 20 l/s alternativt 50 l/s uten tilleggstiltak? - Utløser framtidig utbygging behov for sprinkleranlegg, og forventes det da at vann til sprinkleranlegget skal leveres fra vannforsyningssystemet som distribuerer vann til alminnelig forsyning? - Vann og avløp gjør oppmerksom på at det ikke er et forskriftskrav at det skal kunne leveres vann til både sprinkleranlegg og manuell slokking samtidig. I VA-miljøblad nr. 82/2008 som er en del av kommunens VA-norm framgår bl.a. følgende mht 1 NS 1717 Beskyttelse mot forurensning av drikkevann i drikkevannsinstallasjoner og generelle krav til utstyr for å hindre tilbakestrømming 2 FOR Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften). Lenke til lovdata: 3 Krav til slokkevannsmengde kan være i konflikt med levering til alminnelig vannforsyning. Oppdimensjonering av ledningsnett for å tilfredsstille krav til slokkevann, kan samtidig medføre kvalitetsforringelse som bryter med drikkevannsforskriftens kvalitetskrav pga for lave vannhastigheter ved alminnelig forbruk.

5 5 slokkevannsmengde på 50 l/s: Denne vassmengda gjeld primært næringsområde/- sentrumsområde. I slike område skal det kunne leverast inntil 50 l/s til sprinkleranlegg. Det er derimot ikkje krav om at det skal kunne leverast vatn til både sprinkleranlegg (50 l/s) og til vanlig sløkking samtidig. o Dersom forslagsstiller legger til grunn at hele eller deler av bygningsmassen skal sprinkles, vil reguleringsplanforslaget også ta høyde for etablering av egne separate vannmagasin for mating av sprinkleranlegget? Avløpshåndtering Sanitæravløpsvann Definisjon av sanitæravløpsvann framkommer av forurensningsforskriftens Forslagsstiller må være seg bevisst følgende forhold: - Utløser reguleringsplanforslaget behov for håndtering av sanitæravløpsvann? - Hvis ja på foregående spørsmål; Hvilke mengder sanitæravløpsvann vil reguleringsplanforslaget utløse og hvilke variasjoner vil forekomme (timevariasjon, døgnvariasjon)? - Hvor mange pe 5 representerer reguleringsplanforslaget i økte utslippsmengder? - Dersom forslagsstiller legger til grunn av håndteringen av sanitæravløpsvannet innenfor reguleringsplanområdet skal skje ved tiknytning til kommunalt avløpsnett; Har forslagsstiller fått avklart om det kommunale avløpssystemet har tilstrekkelig restkapasitet til å motta sanitæravløpsvannet uten at tilleggstiltak blir utløst? - Dersom avløpshåndteringen forutsettes løst gjennom etablering av egen privat løsning, utløser dette krav om utslippstillatelse 6. Har forslagsstiller i den sammenheng avklart følgende: o Ved tilknytning til eksisterende privat avløpsanlegg, er anlegget dimensjonert for å ta i mot de økte sanitæravløpsmengdene? o Ved utbygging av eget privat avløpsanlegg, har forslagsstiller satt seg inn i hvilke krav som stilles til slike avløpsanlegg, jf forurensningsforskriftens kapittel 12 alternativt kapittel 13? o De arealmessige konsekvensene av bygging av privat avløpsbehandlingsanlegg? o De transportmessige utfordringene knyttet til slamtømming fra et privat avløpsbehandlingsanlegg? 4 FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Lenke til lovdata: 5 Pe = personekvivalent. Definisjon framkommer av forurensningsforskriftens Det er Vann og avløp som er forurensningsmyndighet og som skal behandle søknad om utslippstillatelse. Avhengig av utslippets størrelse, er det kravene i kapittel 12 alternativt kapittel 13 i forurensningsforskriften som kommer til anvendelse.

6 6 Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann og krav knyttet til påslipp til offentlig nett Oljeholdig avløpsvann Forurensningsforskriftens kapittel 15 Dersom forslagsstiller legger fram et reguleringsplanforslag som omfatter virksomheter som beskrevet under forurensningsforskriftens 15-1, gjør Vann og avløp oppmerksom på at dette utløser krav om søknad om tillatelse. Krav til slik søknad framkommer av forurensningsforskriftens 15-3, og det er Vann og avløp som er forurensningsmyndighet.. I arbeidet med reguleringsplanforslaget bes forslagsstiller vurdere: - Utløser reguleringsplanforslaget utslipp fra virksomheter som beskrevet i fotnote 8 side 6, og forutsettes det at avløpsvannet transporteres bort gjennom påslipp til offentlig avløpsnett eller skal det skje ved bruk av eget utslippsarrangement? - De arealmessige konsekvensene av bygging av behandlingsanlegg for oljeholdig avløpsvann - De transportmessige utfordringene knyttet til tømming av oljeholdig avløpsvann fra en slik renseinnretning Påslipp til kommunalt nett Forurensningsforskriftens 15A-4 Vann og avløp er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriftens 15A-4. Forslagsstiller blir derfor gjort oppmerksom på at Vann og avløp kan stille krav ved påslipp av avløpsvann fra virksomheter 7 til offentlig nett. I arbeidet med reguleringsplanforslaget bes forslagsstiller vurdere følgende: - Utløser reguleringsplanforslaget utslipp fra virksomheter som beskrevet i fotnote 8, og forutsettes det at avløpsvannet transporteres bort gjennom påslipp til offentlig avløpsnett? - De arealmessige konsekvenser av slikt påslipp, for eksempel behov for fordrøyningsbasseng før påslipp til offentlig nett? - De arealmessige og/eller transportmessige konsekvenser dersom behov for fettavskiller i forkant av påslipp til offentlig avløpsnett? Klimaendringer og avløpsanlegg inkl. olje- og fettavskillere I utgangspunktet kan avløpstransportsystem påvirkes av klimaendringer på to ulike måter; Kapasitetsproblemer som følge av økte nedbørsmengder og/eller økt havnivå. I beskrivelsen av klimaendringenes påvirkning av avløpssystemet, legger Vann og avløp til grunn at det er separatavløpssystem 8 som eventuelt bygges ut som en konsekvens av reguleringsplanen. 7 Med avløpsvann fra virksomhet menes alt avløpsvann fra bygninger og anlegg som benyttes i handel, industri, transport, herunder veger, og annen virksomhet unntatt avløpsvann fra husholdninger. 8 I et separat avløpssystem transporteres kun sanitæravløpsvann. Overvann og/eller industrielt avløpsvann borttransporteres i egne system.

7 7 Ved utbygging av et transportsystem som bare skal ivareta sanitæravløpsvannet, vil det kun være oppstuving pga havnivå som vil være en aktuell parameter ved vurdering av klimapåvirkning. Kommunestyret vedtok hovedplan avløp og vannmiljø den 26. august 2009 i sak 113/09. Under beskrivelsen av klimautfordringene knyttet til avløps- og overvannshåndtering legger hovedplandokumentet til grunn følgende estimater for havnivå og stormflo i Tromsø: Tab. 1 Scenarier for havnivå og stormflo i Tromsø i 2050 og By Havnivåstigning (cm) Stormflo 9 (cm) Havnivåstigning (cm) Stormflo (cm) Min Maks Middel Min Maks Middel Min Maks Middel Min Maks Middel Tromsø Vann og avløp legger til grunn estimatet for stormflonivå i 2100 ved vurdering av tiltak på sanitæravløpsnettet, dvs en stormflo på maksimalt + 2,90 med referanse til NN Videre legges det til grunn at nye overløpsterskler for nødoverløp/regnvannsoverløp i det kommunale avløpsnettet skal være kote + 3,10 med referanse til NN 1954 og krav til overhøyde til laveste sluk skal være minimum 90 cm (0,90 m). I reguleringsplansammenheng innebærer det at forslagsstiller må legge til grunn følgende: Dersom ny bebyggelse skal plasseres med sluk for sanitæravløp < kote med referanse til NN 1954, tillates ikke påslipp til kommunalt nett gjennom privat selvfallssystem. Påslipp til kommunalt nett skal skje ved hjelp av pumpeanlegg med tilbakeslagssikring. Eksisterende bebyggelse med laveste sluk < kote + 4 for sanitæravløp skal ved utskifting av privat stikkledningsnett sikre sitt system mot tilbakeslagsskader ved hjelp av pumpeanlegg med tilbakeslagsventil etablert og driftet i kommunal eller privat regi Ved etablering av oljeavskiller, fettavskiller og slamavskiller eller andre avløpsrenseløsninger i sjønære områder, skal det være sikring mot tilbakeslagskader, dersom overløpsterskelen ligger < kote + 3,10 med referanse til NN1954 Vann og avløp gjør oppmerksom på at det er estimater som er lagt til grunn, og at dette også medfører mulighet for at det over tid vil kunne bli gjort endringer mht hvilken kotehøyde som vil bli berørt mht havnivåstigning og stormflo. Overvannshåndtering Etablering av økte andeler tette flater som følge av fortetting eller utbygging, kan gi vesentlige økninger i avrenning av nedbør og som igjen kan føre til overskridelse av kapasiteten til nedenforliggende overvannssystem. Dette forhold sett i sammenheng med klimaendinger som varsler økte nedbørsmengder, havnivåstigning og økt stormflo medfører behov for at drøfting av løsninger for overvannshåndtering kommer inn så tidlig som mulig i reguleringsplanprosessen. 9 Stormflonivået som framkommer er oppgitt i cm over høyde normalnull 1954 (NN1954) som er nullnivået i Norges offisielle høydesystem og kote 0 for høydene i landkartene til Statens kartverk. 10 Basert på kommunalteknisk norms beskrivelse av at det normalt skal være 90 cm mellom overløpskant i pumpestasjon og laveste punkt hos abonnenter

8 8 Forslagsstiller må derfor være seg bevisst følgende forhold: - Utløser reguleringsplanforslaget behov for håndtering av overvann? - Hvis ja på foregående spørsmål; Hvilke metoder skal benyttes for beregning av de overvannsmengdene som utløses av reguleringsplanforslaget? - Utløser reguleringsplanforslaget endringer i avrenningsforholdene innenfor regulert område, og eventuelt på hvilken måte? o Vann og avløp legger til grunn at hovedregelen skal være at overvannet i størst mulig grad skal tas hånd om ved kilden slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden. Andelen av tette flater søkes minimalisert. - Legger forslagsstiller til grunn at endringer i avrenningsforhold i sin helhet skal ivaretas av eventuelt eksisterende nedstrøms overvannssystem? - Dersom forslagsstiller legger til grunn av håndteringen av overvannet innenfor reguleringsplanområdet skal skje ved tiknytning til kommunalt overvanns- eller felles 11 system; Har forslagsstiller kontrollert at dette overvanns- eller fellessystemet har tilstrekkelig restkapasitet uten at avbøtende tiltak blir utløst? o Fortettings- og utbyggingsområder i strandsonen forutsettes realisert med egne overvannssystem uten tilknytning til kommunalt fellessystem eller separat overvannssystem. - Dersom det kommunale overvanns- eller fellessystemet har mangelfull restkapasitet legges det til grunn at nedbør fortrinnsvis skal skje gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Det er derfor nødvendig at reguleringsplanprosessen i tilstrekkelig grad identifiserer og sikrer tilstrekkelige areal til overvannshåndtering. Forhold til klimaendringer Når det gjelder overvannshåndtering og klimaendringer gjør Vann og avløp oppmerksom på at det må tas hensyn til både endring i havnivå (inklusiv stormflo) og nedbør. Havnivåstigning/stormflo Mht havnivåstigning/stormflo gjør Vann og avløp oppmerksom på at det er havnivåstigning/stormflo pr 2100 slik det framkommer i tabell 1 ovenfor, som skal benyttes. Vann og avløp legger imidlertid til grunn at utbyggingstiltak i sjønære områder vil utløse behov for etablering av private overvannsløsninger uten tilknytning til kommunalt overvannssystem. På den bakgrunn vil det være utbyggingstiltak med overvannssluk under kote + 3,10 m med referanse til NN1954 som må gis følgende oppmerksomhet i reguleringsplanprosessen: Nye overvannssystem som etableres i privat eller kommunal regi bør ha høyvannslukke dersom tilknyttet(e) eiendom(mer) har laveste overvannssluk i bygning under kote + 3,10 m med referanse til NN1954. Dersom berørt(e) eiendom(mer) vurderer tilknytning av taknedløp eller utvendige sluker > kote + 3,10 til dette overvannsystemet, må det i tillegg avklares om det er behov for etablering fordrøyningsvolum, slik at oppstuving av overvann ikke medfører skade når høyvannslukken trer i funksjon Fellessystem transporterer både sanitært avløpsvann og overvann 12 Det er stor sannsynlighet for samtidighet mellom nedbør og stormflo. Når høyvannslukken trer i funksjon, vil det derfor samtidig kunne være overvann som ikke kan borttransporteres dersom f.eks taknedløp fra bygninger også er tilknyttet.

9 9 Vann og avløp gjør oppmerksom på at det er estimater som er lagt til grunn, og at dette også medfører mulighet for at det over tid vil kunne bli gjort endringer mht hvilken kotehøyde som vil bli berørt mht havnivåstigning og stormflo. Nedbør Beregning av dimensjonerende overvannsmengder som følge av nedbør må skje i forståelse med Vann og avløp, og er et forhold som er viktig å avklare i en egen forhåndskonferanse.

267-322. Tomasjordneset

267-322. Tomasjordneset Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann

Detaljer

DOKUMENTASJONSKRAV KNYTTET TIL UTARBEIDELSE AV VAO- RAMMEPLAN

DOKUMENTASJONSKRAV KNYTTET TIL UTARBEIDELSE AV VAO- RAMMEPLAN DOKUMENTASJONSKRAV KNYTTET TIL UTARBEIDELSE AV VAO- RAMMEPLAN Innledning Kravet om utarbeidelse av VAO-rammeplan utløses av følgende bestemmelse i kommuneplanens arealdel av 2015-2026: 11.2.1 Vannforsynings-,

Detaljer

PLANVEILDERENS VEDLEGG 9 Dokumentasjonskrav knyttet til utarbeidelse av VAOrammeplan

PLANVEILDERENS VEDLEGG 9 Dokumentasjonskrav knyttet til utarbeidelse av VAOrammeplan PLANVEILDERENS VEDLEGG 9 Dokumentasjonskrav knyttet til utarbeidelse av VAOrammeplan Revisjon 3 pr 17.09.2015 tromso.kommune.no Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. GENERELT OM VAO-RAMMEPLANEN...

Detaljer

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Planprosesser gode premisser også for VA-faget Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem

Detaljer

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund Innlegg for årsmøte i driftsassistansen, 25. mai 2011 Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn om industriområdet slik det ble planlagt og

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Status STAVANGER KOMMUNE

Status STAVANGER KOMMUNE Jåttå Nord Status Varslet oppstart av plan 30.03.2012 Høring av planprogram Stadfestet planprogram 4.juni 2012 1.gangs behandling i november 2012 Bystyrebehandling forsommer 2013 1. spadestikk 2014 eller

Detaljer

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2 SPENNCON RAIL AS VURDERING AV INFRASTRUKTUR ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no TEMADOKUMENT FOR REGULERINGSPLAN INNHOLD 1 Innledning 2 2 Beskrivelse av eksisterende

Detaljer

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Strategier og planer Bestemmelser i kommuneplanen Hovedplan avløp og vannmiljø

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Jan Stenersen, Tromsø kommune Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot 2100. Fortetting

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193

OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193 A077321 RØYKEN EIENDOM NOVEMBER 15 ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193 INNHOLD 1 Innledning

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER BERGEN KOMMUNE, ÅRSTAD BYDEL. NATTLANDSFJELLET, GNR. 11 BNR. 366 M. FL. REG. PLANID 61960000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1913-notat VA-rammeplan Bergen, 29.04 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er

Detaljer

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Lars Aaby Bakgrunn Spesielt Arbeidet dagelig med regnvannsoverløp de siste 26 årene 6 år på NIVA som forsker (1985-1991) Daglig leder av MFT (1992- ) Nært samarbeide

Detaljer

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...

Detaljer

Felt F/K/I 01 er det tenkt å reise bygg for kombinert bruk innenfor reguleringsformålet. Dvs. butikker, kontorer, lager og lett industri.

Felt F/K/I 01 er det tenkt å reise bygg for kombinert bruk innenfor reguleringsformålet. Dvs. butikker, kontorer, lager og lett industri. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. ÅSANE BYGGSENTER, GNR. 181 BNR. 5, 18 M. FL. PLANNR.: 1965.00.00 VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 6113-notat VA-rammeplan Bergen, 28.02 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann

Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann VA-dagene i Midt-Norge 28. oktober 2015 Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann 1 Einar Melheim Norsk Vann Dagens tekst 2 Kommunens ansvar og oppgaver Utfordringer ved brannvannforsyning fra kommunalt

Detaljer

Lokal forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/ eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett i Stokke kommune

Lokal forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/ eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett i Stokke kommune Lokal forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/ eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett i Stokke kommune Fastsatt av Stokke kommunestyre 08.02.2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr.

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Vannledningene ligger i trykksone 4 hvilket gir et statisk trykk på kote 214.

Vannledningene ligger i trykksone 4 hvilket gir et statisk trykk på kote 214. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521898 VA-rammeplaner for OPUS Del: Dato: 2009-06-15 Skrevet av: Anders Alstad Prøsch Kvalitetskontroll: Tom Monstad VA-RAMMEPLAN BIRK BARNEHAGE INNHOLD 1 Innledning...1

Detaljer

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet v/ Sivilingeniør Kjersti Tau Strand Utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. april

Detaljer

Fordrøyning og infiltrasjon i rør og kummer. - Robuste overvannsløsninger i betong

Fordrøyning og infiltrasjon i rør og kummer. - Robuste overvannsløsninger i betong Fordrøyning og infiltrasjon i rør og kummer - Robuste overvannsløsninger i betong Basal 2001-2014 2000 1800 1600 1400 1200 Omsetning 1000 Pipelife 800 Wavin 600 400 200 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Detaljer

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19 KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND FORURENSNINGSLOVEN 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et

Detaljer

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til Separate avløp - opprydding og utslippstillatelser og litt til Avløpsregelverket forurensningsloven kapittel 4 forurensningsforskriften del 4 kapittel 11: generelle bestemmelser kapittel 12: < 50 pe kapittel

Detaljer

OVERORDNET VA-PLAN FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

OVERORDNET VA-PLAN FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN OVERORDNET VA-PLAN FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN Utarbeidet av 14.01.2016 PlanID: 2015005, Bodø kommune 1/6 Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA Oppdragsgiver Løding Gård

Detaljer

NOTAT. Vurdering av eksisterende avløpsanlegg i Tøndelvikan. 1. Beregning av kapasitet på ledningsnettet

NOTAT. Vurdering av eksisterende avløpsanlegg i Tøndelvikan. 1. Beregning av kapasitet på ledningsnettet NOTAT Oppdrag Bistand byggesak Tøndelvikan, Bjugn Kunde Håkon Ness Notat nr. K-not-001 rev02 Dato 16-01-2015 Til Håkon Ness Fra Synne Agnete Gjøvik Sortland / Rambøll Kopi Bjugn kommune v/ Kjell Vingen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Hva har bruk av VA-rammeplaner betydd for Bergen? Fagsamling Norsk Vann Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune GRØNN STRATEGI POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Bedre balanse mellom

Detaljer

Norsk Vann årskonferanse 2013

Norsk Vann årskonferanse 2013 Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den

Detaljer

Forskrift om fettholdig avløpsvann og krav om fettavskiller

Forskrift om fettholdig avløpsvann og krav om fettavskiller Forskrift om fettholdig avløpsvann og krav om fettavskiller Teknisk avdeling v/byteknikk Ikrafttredelse fra 07.05.2014 Forskrift om fettholdig avløpsvann og krav om fettavskiller INNHOLD 1 Formål 2 Fettholdig

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat Hvordan søke om utslippstillatelse Sist oppdatert: 15.03.2007 - Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat - Firma står for prosjektering,

Detaljer

Varsel om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø og Avløp (VVA) i Rindal kommune

Varsel om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø og Avløp (VVA) i Rindal kommune Varsel om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø og Avløp (VVA) i Rindal kommune 2017-2027 Rindal kommune varsler med dette om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Brannvannskapasitet er bestemmende for arealbruk Einar Melheim, Norsk Vann

Brannvannskapasitet er bestemmende for arealbruk Einar Melheim, Norsk Vann Brannvannskapasitet er bestemmende for arealbruk Einar Melheim, Norsk Vann 1 Trenger vi et paradigmeskifte i tenkningen rundt brannvann? 2 Brannvannprosjekt i Norsk Vann 3 Gjennomført i 2015 og 2016 Avklare

Detaljer

Standard abonnementsvilkår

Standard abonnementsvilkår Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Kommuneforlaget 2008 Tidligere Normalreglement for sanitæranlegg 06.04.2011 Terje Wikstrøm Driftsassistansen i Hedmark 1 Standard abonnementsvilkår for vann

Detaljer

Bergen Europas mest nedbørrike by!

Bergen Europas mest nedbørrike by! Bergen Europas mest nedbørrike by! Byen har lang historie i åhåndtere nedbør. Har klart dette bra hittil, men vi er i ferd med åfåproblemer, og disse kommer til åbli større Økende nedbørsmengde og intensitet

Detaljer

Hovedplan avløp og vannmiljø 2009-2018

Hovedplan avløp og vannmiljø 2009-2018 Hovedplan avløp og vannmiljø 2009-2018 2 HOVEDPLAN AVLØP OG VANNMILJØ 2009-2018 STYRINGSDOKUMENT Prosjektleder: Rune Lejon Styringsgruppe: Irene Valstad Simonsen Geir Helø Mona Pettersen/Geir Berntsen

Detaljer

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune Bakgrunn Plan og bygningsloven, krav om ROS-analyser Internkontrollforskriften (IK-HMS) kartlegge farer og problemer, vurdere

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

HVA ER GREIA MED AREALPLANER FOR OSS I VANNBRANSJEN

HVA ER GREIA MED AREALPLANER FOR OSS I VANNBRANSJEN Norsk vann Fagtreff 25.-26. oktober 2016 HVA ER GREIA MED AREALPLANER FOR OSS I VANNBRANSJEN Johanne Aasnæs Sørum, Ringsaker kommune Ja, hva er «greia»? (Hvor for er arealplaner viktig for VA?) Arealplaner

Detaljer

Kommunenes krav/holdning til tiltak ved påkobling av sprinkleranlegg. Einar Melheim Norsk Vann

Kommunenes krav/holdning til tiltak ved påkobling av sprinkleranlegg. Einar Melheim Norsk Vann Kommunenes krav/holdning til tiltak ved påkobling av sprinkleranlegg Einar Melheim Norsk Vann 1 Dagens tekst 2 Om Norsk Vann OFS / OFAS Vannverket og kommunens oppgaver og ansvar VA / Miljøblad nr 82 Retningslinjer

Detaljer

Forsikringsbransjens skadedata

Forsikringsbransjens skadedata Klimaseminar 22.5.2013 Forsikringsbransjens skadedata Innspill Stavanger kommune Klimaprosjekter Tid 2006-2008 2007 2011 2008 2014 2009 2011 2009 2011 2011 2011/12 2012 2012 2014 2012-2012- 2012- Prosjekt

Detaljer

Dagens tekst. Om Norsk Vann Kurstilbud fra Norsk Vann Brannvann. Prosjekt tilbakeslagssikring norskvann.no

Dagens tekst. Om Norsk Vann Kurstilbud fra Norsk Vann Brannvann. Prosjekt tilbakeslagssikring norskvann.no Dagens tekst 1 Om Norsk Vann Kurstilbud fra Norsk Vann Brannvann Vannverket og kommunens oppgaver og ansvar VA / Miljøblad nr 82 Retningslinjer Drammensreg. Erfaringer fra Skien Prosjekt tilbakeslagssikring

Detaljer

VA-Rammeplan. SAK GNR 287 BNR 942 m.fl. Vollavegen Arna. Januar 2015

VA-Rammeplan. SAK GNR 287 BNR 942 m.fl. Vollavegen Arna. Januar 2015 VA-Rammeplan SAK GNR 287 BNR 942 m.fl. Vollavegen Arna Januar 2015 Innledning VA-rammeplanen angår eiendom Gnr.287 Bnr. 942 Vollavegen Arna. Planområdet ligger ved Vollavegen 16-20. VA-rammeplanen beskriver

Detaljer

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stein D Moen Saksmappe: 2009/9210-28726/2009 Arkiv: Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren Utvalgssaksnr

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: R.FMOA 2014/

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: R.FMOA 2014/ Miljøvernavdelingen Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres dato: Vår ref.: 2014/16311-2

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Kommunalt tilsyn. Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning. Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012

Kommunalt tilsyn. Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning. Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012 Kommunalt tilsyn Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning 1 Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012 Hva sier regelverket? Forurensningsforskriften kapittel 12, 12-2: Kommunen er forurensningsmyndighet

Detaljer

Kommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram

Kommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram Byutvikling Kommunedelplan for vannforsyning 2016-2028 Forslag til planprogram 20.5.2014 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FORMÅL OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 3 Generelt... 3 Overordna mål...

Detaljer

Planområdet har totalareal på 6853,44 daa, der landareal utgjør 2764,87 daa. Det vises for øvrig til planforslaget ang. disponering av arealer.

Planområdet har totalareal på 6853,44 daa, der landareal utgjør 2764,87 daa. Det vises for øvrig til planforslaget ang. disponering av arealer. NOTAT Oppdrag 1350006973 Strømsnes områderegulering med KU Kunde Hammerfest kommune Notat nr. K001 Dato 20160527 Til Fra Kopi Hammerfest kommune Rambøll Norge AS v /Frank Lund Overordnede VAvurderinger

Detaljer

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015 Erfaringarfråkommunanei Hordaland Loen 14 oktober 2015 Moment Skal seielitt om; Regelverk og praksis i Bergen kommune Revisjon av VA norm våren 2015 for 10 kommunarrundt Bergen i høve til handtering av

Detaljer

A-2. Søknad om utslipp fra hus og hytter veiledning

A-2. Søknad om utslipp fra hus og hytter veiledning A-2. Søknad om utslipp fra hus og hytter veiledning Bestemmelser i kommuneplanens arealdel I utfyllende bestemmelser i kommunens arealdel 2-7 står det følgende: «All bebyggelse inkl. fritidsbebyggelse

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Vedtatt av Sandnes bystyre 16.11.2010. Hjemmelsgrunnlag for retningslinjene er: Plan- og bygningsloven,

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

VA-dagen på Sørlandet 26-27 mars 2014.

VA-dagen på Sørlandet 26-27 mars 2014. VA-dagen på Sørlandet 26-27 mars 2014. Tilknytning til kommunale VA-anlegg. Søknadsrutiner Dokumentasjon Innmålinger Kjell Løyning Kristiansand Ingeniørvesen VA Kjetil Breistein Songdalen kommune VA Nye

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vann og avløp. LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04 TROMSØ KOMMUNES MÅLSETTING Alle mottakere av drikkevann i Tromsø kommune

Detaljer

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016 Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg Temte Gård 29/6-2016 Øyvind Brechan Johnsen Prosjekteringsingeniør i Anlegg og utbygging, Teknisk seksjon fra 1/9-2015 Høgskoleingeniør 10 års erfaring

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

Oppdrag: P VA-rammeplan Dato: Skrevet av: AO. VA-RAMMEPLAN for Cappesvei

Oppdrag: P VA-rammeplan Dato: Skrevet av: AO. VA-RAMMEPLAN for Cappesvei Oppdrag: P09025 - VA-rammeplan Dato: 2011-04-20 Skrevet av: AO VA-RAMMEPLAN for Cappesvei INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 EKSISTERENDE ANLEGG... 4 3 PLANLAGT SITUASJON...

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

FYLKESMANNEN I TROMS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I TROMS Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I TROMS Miljøvernavdelingen Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 18.08.1999 1999/02623- Ark: 461.31 Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Magne Nesse 77 64 22 27 Reinbeitedistrikt

Detaljer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2 Type hendelse: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar/avbøtende tiltak Vedlegg Naturbasert sårbarhet Ekstremvær/flomfare Sterk vind Nei 1

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015 Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen

Detaljer