ALSTAHAUG KOMMUNE. KOMMUNEDELPLAN FOR SANDNESSJØEN SENTRUM Planforslag ASPLAN VIAK TRONDHEIM

Transkript

1 ALSTAHAUG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SANDNESSJØEN SENTRUM Planforslag ASPLAN VIAK TRONDHEIM

2 Revisjon 1: Rev.iht.vedtak i utviklingstyret, , sak nr.bp 07/93 Revisjon 2: Rev.iht.vedtak i utviklingstyret, , 2. gangs behandling sak nr.bp 07/93 Asplan Viak Trondheim P Sentrumsplan for Sandnessjøen, Prosjektrapport TM/tm/wh/ , Rev. 0

3 FORORD Sentrumsplan for Sandnessjøen er initiert for å styrke Sandnessjøens rolle som regionsenter i Ytre Helgeland. Planen skal erstatte en eldre reguleringsplan og deler av eksisterende kommunedelplan for hele Sandnessjøen. Eksisterende kommunedelplan har vist seg å være for grovmasket til å styre utviklingen i sentrum. Prosjektet "Sentrumsplan for Sandnessjøen" ble startet i mai -92. Arbeidet er finansiert av Nordland fylkeskommune og Alstahaug kommune. Prosjektets organisering har reflektert ønske om politisk styring og bred deltakelse. Prosjektets styringsgruppe har bestått av: Arne Gunnar Aschehoug, Gunnar Breimo, Edith Holand, Helge Møller, Robert Kolvik og Skule Storheil. Ordfører G. Breimo har vært leder av styringsgruppen. Sivilarkitekt Audun Koppen, Alstahaug kommune, har ledet prosjektgruppen, og Asplan Viak Trondheim a.s har utarbeidet planmaterialet underveis i planprosessen. En lang rekke etater, organisasjoner og politikere har vært trukket med i arbeidet. Noen deltok i prosjektgruppen, andre i referansegruppen som inkluderer personer og organisasjoner i Alstahaug kommune og nabokommunene. (Vedlegg 1 viser hvem som deltok). Hos Asplan Viak Trondheim har følgende utført hovedtyngden av arbeidet i prosjektet; sivilarkitekt Dag Kittang, landskapsarkitekt Lisbet Haug, og dr.ing Tor Medalen. Styrings-, prosjekt-, og referansegruppen har deltatt på to heldags arbeidseminar der ulike problemstillinger og forslag til løsninger ble drøftet. Det ble dessuten arrangert et folkemøte i oktober. Disse møtene var svært nyttige for prosjektet. I alt seks arbeidsrapporter har ligget til grunn for møtene. (Vedlegg 1 gir en oversikt). Planforslaget er disponert slik at: * kapittel 1 gir en samlet oppsummering av planforslaget * kapitlene 2-7 gir bakgrunn for forslaget samt utfyllende beskrivelser av dagens situasjon, utfordringer og muligheter * kapittel 8 beskriver et handlingsprogram for utvikling av sentrum. Trondheim, 2.februar 1993

4 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMLET PLANFORSLAG Innledning Mål Plankart Bestemmelser - orienterende Bestemmelser - juridisk bindende Retningslinjer for plan- og byggesaksbehandlingen Handlingsprogram RAMMEBETINGELSER Plansituasjonen i Alstahaug kommune Nasjonale og regionale drivkrefter og planer Næringsliv, sysselsetting, og befolkningssituasjon Overordnede mål og planprinsipper KOMMUNEDELPLANEN SOM VERKTØY Kommunedelplanen som plantype Mål for kommunedelplanarbeidet Utfordringer og muligheter Hovedprinsipper AREALBRUK Innledning Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Muligheter Mål og planprinsipp TRAFIKK Innledning Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Muligheter Mål og planprinsipper BYFORM OG BEBYGGELSE Innledning Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Muligheter Mål og planprinsipper GRØNNSTRUKTUR Innledning Situasjonsbeskrivelse Utfordringer Muligheter Mål for utvikling av en grønnstruktur HANDLINGSPROGRAM Miljøgate Torolvsgate... 44

5 8.2 Torget Opprustning av nedre del av parken Tverrforbindelsen Torolvsgate/Syv søstres gate Trappeforbindelse mellom Havnegata og Zahlbakken Trappeforbindelse mellom Havnegata og Torolvsgate Sjøfronten på strekningen Samvirkelaget - Nothuset Tverrforbindelse mellom Håreksgate og Torolvsgate Opprustning av Håreks gate Gang/sykkelveg langs Torolvsgate fra Helgelandsgate til Ric. Withs gate (1. etappe mot ferjeleiet) Kryssutbedring ved ungdomshuset Kryssutbedring Helgelandsgata/Syv søstres gate/sjøberggate Fortau langs Torolvs gate fra sykehuset til Vikabakken Fortau fra Menighetskulen mot parken og mot sentrum langs Syv Søstres gate Sjøbergs gate - forbedring av vareleveringsforhold Opparbeiding av restarealer Gjennomføring av treplantingsprogram Vedlegg 1: Oversikt over prosjekt- og referansegruppene og arbeidsrapportene

6

7 SAMLET PLANFORSLAG 1 1. SAMLET PLANFORSLAG. SAMLET PLANFORSLAG 1.1 Innledning.1 Innledning Dette kapitlet oppsummerer forslaget til kommunedelplan for Sandnessjøen sentrum og utgjør grunnlaget for gjennomføring av planforslagets innhold og generell behandling av plan- og byggesaker i området. Planforslaget består av fem deler: 1. Mål for utviklingen i sentrum 2. Plankart med regulering av arealbruken 3. Planbestemmelser med lovhjemler for styring ved hjelp av plan- og byggesaksbehandling og prinsipper for utvikling 4. Retningslinjer med uformelle anbefalinger for utforming, vern m.m i ulike delområder av sentrum 5. Handlingsplan for gjennomføring av tiltak. Plankartet og planbestemmelsene gjøres juridisk bindende (kfr. figur 1.1). Som grunnlag for det samlede planforslag som presenteres i kapittel 1 ligger ulike kommunalpolitiske og regionale rammebetingelser presentert i kapitlene 2 og 3. Videre baserer planforslaget seg på analyser og mål for fire deltema arealbruk, trafikk, byform og bebyggelse og grønnstruktur. Figur 1.1: Kommunedelplanens hoveddeler (ill. Oslo Byplankontor).

8 2 SAMLET PLANFORSLAG 1.2 Mål.2 Mål Planforslaget er basert på følgende mål for utvikling av sentrumsområdet: Arealbruk: * Det skal tilstrebes en konsentrasjon av varehandel og tjenesteyting i sentrumsområdet i Sandnessjøen. * Det skal tilstrebes en miljømessig fornyelse og forbedring av sentrumsfunksjonene og - bebyggelsen. Trafikk: * Tilgjengeligheten for biltrafikken i og til sentrum skal opprettholdes og om mulig forbedres. * Sentrum skal være et trivelig og trygt sted å ferdes/oppholde seg i. * Sentrums funksjon som kommunikasjonsknutepunkt skal videreutvikles. * Det bør opparbeides et gang- og sykkelvegnett som knytter sammen viktige start og målpunkter i og utenfor sentrum. Byform og bebyggelse: * Sandnessjøens identitet skal utvikles og styrkes. Dette må gjøres ved å legge vekt på stedets maritime tilknytning, gatestrukturens og bebyggelsens karakter. * Bevaringsverdige bygg bør i størst mulig grad tilbakeføres til sitt opprinnelige preg. * Bebyggelsen på et nærmere avgrenset område i Håreks gt. og Torolvs gt. bør sikres en utvikling som ivaretar de bygningshistoriske og miljømessige kvalitetene. * Ny bebyggelse i sentrum må tilpasses eksisterende bebyggelse når det gjelder dimensjon, form, skala og materialbruk. * Vedlikeholdet av eksisterende bygninger bør bedres. Grønnstruktur: * Utviklingen av en grønnstruktur i Sandnessjøen må ha som mål å bevare og videreutvikle tettstedets grønne karakter, etablere attraktive oppholdsarealer i sentrumsområdet og sikre et nett av forbindelseslinjer for fotgjengere og syklister. * Sandnessjøens grønne preg må bevares og videreutvikles. * Utearealer i sentrumsområdet må disponeres og opparbeides på en måte som øker bruksverdien og forbedrer det visuelle inntrykket av Sandnessjøen sentrum. * Den visuelle og fysiske kontakten må bedres. * Det bør legges vekt på å utvikle gode fotgjengerforbindelser på tvers av de langsgående hovedgatene og opp mot Åsen. * Lokaliseringen av gang- og sykkelveger må så langt det er mulig inngå i en overordnet grønnstruktur.

9 SAMLET PLANFORSLAG Plankart.3 Plankart Plankartet gjøres bindende for tiltak i området. Plankartet i målestokk 1:2000 er vist nedenfor.

10 4 SAMLET PLANFORSLAG

11 SAMLET PLANFORSLAG 5

12 6 SAMLET PLANFORSLAG

13 SAMLET PLANFORSLAG Bestemmelser - orienterende..4 Bestemmelser - orienterende. Planbestemmeslene er utformet i henhold til Plan- og bygningslovens Den juridisk bindende delen av kommunedelplanen består av: * Plankart * Planbestemmelser (kap. 1.5) I tillegg knyttes det ulike retningslinjer til delområder og hele kommunedelplanen. Planbestemmelsene tar sikte på å gi - prinsipper for utviklingen av området - lovhjemmel for en styring av den bygningsmessige utviklingen i området i samsvar med de mål som er gitt Retningslinjer skal gi - innsikt i områdets miljømessige og kulturhistoriske betydning og skape forståelse for behovet for å ta vare på og utvikle disse kvalitetene og gi - rammer for detaljplanlegging og prosjektutforming. Det anbefales også å utarbeide en egen formingsveileder som veiledning for bygningsutforming innenfor området for kulturminnevern. 1. AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET 1.1 Planområdets avgrensning Grensene for planområdet er vist på plankart i målestokk 1:2000, merket Alstahaug kommune ( ). 1.2 Arealbruksformål Planområdet er på plankartet disponert til følgende formål (kfr. Plan- og bygningslovens 20-4 punkt 1,5 og 6): Byggeområder med underformål: - Havneområde - Område for blanda sentrumsformål - Boligområde - Offentlig trafikkområde - Område for offentlig formål - Friområde. I tillegg er det på plankartet vist: - Spesialområder for bevaringsverdig bebyggelse - Spesialområde for kulturminnvern - Sjøområder.

14 8 SAMLET PLANFORSLAG 1.3 Virkninger av kommunedelplanen Planens virkning følger av Plan- og bygningslovens Kommuneplanen skal legges til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Arbeid og tiltak som er nevnt i 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling av eiendom til slike formål må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruka eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan. Det samme gjelder andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføringen av planen. For områder som skal båndlegges for nærmere angitte formål i medhold av denne eller andre lover, jfr første ledd nr. 4, er virkningen av arealdelen beregnset til 4 år fra planen er vedtatt av kommunestyret. Departamentet kan etter søknad fra kommunen forlenge virkningen med inntil 2 år. Når ikke annet er bestemt, gjelder kommunedelplanens arealdel foran eldre rikspolitiske bestemmelser, reguleringsplan og bebyggelsesplan, men faller bort i den utstrekning den strider mot slike bestemmelser som senere blir gjort gjeldende. 1.4 Utbygging uten krev om detaljplan For prosjekter som ikke berøres av krevene om reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter 1.1 og 1.2 i kap. 1.5 kan fremmes søknad om deling eller byggetillatelse med direkte hjemmel i kommunedelplanen. 1.5 Bestemmelser - juridisk bindende BESTEMMELSER MED RETTSVIRKNING ETTER PBL'S PLANKRAV 1.1 Krav om reguleringsplan For området merket med "Plankrav/reguleringsplan" skal det foreligge reguleringsplan som grunnlag for behandling av byggesøknad. Dette gjelder området T3 ("Tverrforbindelsen" mellom Håreks gt. og Torolvs gt.). Bygningsrådet fastsetter grensene for reguleringsplanen. 1.2 Krav om bebyggelsesplan For områder merket med "Plankrav/bebyggelsesplan" skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan før søknad om deling eller byggetillatelse kan behandles. Dette gjelder områdene: - H1, S1 (Karivika) - T1 (Miljøgate Torolvsgate) - BL11, T2 og BL12 (Hotell- og terminalområde). Bygningsrådet fastsetter grensene for bebyggelsesplanene.

15 SAMLET PLANFORSLAG 9 2 HØYDER 2.1 Følgende begrensninger gjelder for høyde på bebyggelse: Byggeområder Maksimal gesimshøyde Maksimal totalhøyde Havneområder H1 og H2 7,00 m 10,00 m Områder for blanda sentrumsformål BL1, BL5, BL9 og BL10 BL2 og BL3 BL4 a) b) c) BL6 BL7 og BL8 6,60 m 10,50 m 10,50 m 6,60 m 8,50 m 8,00 m 10,20 m 11,00 m 14,00 m 14,00 m 11,00 m 13,50 m 12,40 m 13,80 m Boligområder B1 - B10 6,60 m 11,00 m Områder for offentlig formål Bygningsrådet fastsetter grenser for bebyggelsesplanene. 8,0 m 6,60 m 8,50 m 13,30 m 11,00 m 11,50 m Kravet om bebyggelsesplan bortfaller dersom det forutsettes reguleringsplan for området (jfr. 2.1). 2.4 Utbygging uten krav om detaljplan For prosjekter som ikke berøres av kravene om reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter 2.1 og 2.2 kan det fremmes søknad om deling eller byggetillatelse med direkte hjemmel i kommunedelplanen. 3 BESTEMMELSER FOR BYGGEOMRÅDER 3.1 Område for havneformål I området kan det bare oppføres kaier og andre bygninger og anlegg for betjening av skipstrafikken og andre transportmidler. I område H1 kan det bare oppføres bygninger og anlegg for betjening av kystfiskeflåten, lostjenesten, legeskyssbåt og fritidsbåter (gjestehavn). 3.2 Område for blanda sentrumsformål

16 10 SAMLET PLANFORSLAG Områdene skal nyttes til forretninger, kontorer og boligformål. 3.3 Område for boligformål Områdene skal nyttes til boligformål. Følgende begrensninger gjelder for BYA (tillatt bebygd areal angitt i prosent av områdets nettoareal): B1, B2, B4, SB2 og SB3 : BYA maks 30% B3 og SB1 : BYA maks 20% B4, B5, B6, B7, B8 og B9 : BYA maks 35% 3.4 Offentlige trafikkområder Trafikkområdene skal nyttes til kjøreveger, parkering, gang- og sykkelveger og fortau. Område T1 skal nyttes til miljøprioritert gjennomkjøring og til torg. På torget er det bare tillatt med kjøretrafikk i forbindelse med vareleveranser og torghandel. Område T2 skal nyttes til terminal for busstrafikk, passasjerterminal for ferje- og hurtigbåttrafikken og som drosjeterminal. 3.5 Friområde Områdene skal nyttes til offentlig friområde. Eksisterende vegetasjon må søkes bevart Anlegg og bygninger som ikke har tilknytning til områdenes bruk som friområder og parkanlegg, vil ikke bli tillatt oppført 4.0 BESTEMMELSER FOR SPESIALOMRÅDER 4.1 Spesialområder for kulturminnevern 1. Formålet med bestemmelsene for området "kulturminnevern" er at en ønsker en utvikling som ivaretar de miljømessige, antikvariske og kulturhistoriske verdiene som ligger i dette området. Disse verdiene er knyttet til: - Bebyggelsesstrukturen (tomtearrondering, kvartalsstrukturen / gatestrukturen) - Bygningsutforming (størrelse og bygningsform, skalaen i bebyggelsen) - Materialbruk (valg av konstruksjonssystem, veggkledning og taktekking) - Detaljering (valg av vindustyper, bygningsdetaljer, ornamentikk.) - Bygningens alder og historie. 2. Området skal kunne inneholde og utvikles med blandet arealbruk: boliger, forretninger, lettere håndtverksvirksomhet og kontorfunksjoner. I de områdene som ligger nærmest sentrumskjernen, er det viktigere å fremme arealbruksblanding enn i de områder som ligger lenger fra sentrum.

17 SAMLET PLANFORSLAG Utnyttelsen av grunnarealet skal ta utgangspunkt i prinsippet om bevaring av områdets bebyggelsesstruktur. En bør i enkelte områder hvor dette er mulig, også ta hensyn til ønske om fortetting og arealøkonomisering i de sentrumsnære områdene. 4. Den eksisterende bebyggelsesstrukturen i området må beholdes og utvikles. Eksisterende gateløp og kvartalsstruktur må bevares. Gjeldende tomtearrondering som gir en skala i bebyggelsen, samt bebyggelsens tradisjonelle plassering på tomten må være styrende for valg av byggelinjer 5. Innenfor områdets avgrensing bør en i størst mulig grad ta sikte på å ta vare på eksisterende bebyggelse og tilbakeføre bygningsform, utvendig materialbruk og bygningsdetaljering til en opprinnelig eller tidstypisk karakter tilsvarende den tida da bygningen ble oppført. 6. Rivingstillatelse gis bare i tilknytning til godkjent byggesøknad for nybygg. Før tillatelse blir gitt, skal det innhentes uttalelse fra Fylkeskonservatoren i Nordland. 7. All ny bebyggelse innenfor området skal bidra til å forsterke eksisterende karakter med hensyn til volum, takform, fasadeutforming og materialavalg. 8. Ny bebyggelse skal plasseres på tomt i en byggelinje som harmonerer med den øvrige bebyggelsen. Bygningsrådet skal ved behandling av byggesøknad fastsette bebyggelsens høyde og plassering i tråd med kommunedelplanens bestemmelser. 9. Bygningsrådet kan kreve bebyggelsesplan dersom plassering og utforming av ny bebyggelse etter bygningsrådets skjønn avviker fra områdets bebyggelsesstruktur. 4.2 Spesialområder for bevaringsverdig bebyggelse 1. Bevaringsverdig bebyggelse er vist på plankartet. 2. For bevaringsverdig bebyggelse skal arbeider som krever byggetillatelse, utføres i samsvar med bestemmelsene og retningslinjene i kommunedelplanen og etter samråd med fylkeskonservatoren i Nordland. 3. Ved innvendige arbeider og moderniseringer bør en i størst mulig grad bruke og bevare eksisterende konstruksjoner og bygningsdeler. 4. Ved fornyelse eller reperasjon av fasadekledning, dører, vinduer, taktekking o.l. bør en opprettholde eksisterende eksteriørutforming dersom dette er teknisk, antikvarisk eller arkitektonisk tilfredsstillende. I motsatt fall bør en tilstrebe tilbakeføring til opprinnelig utseende.

18 12 SAMLET PLANFORSLAG 5. Alle arbeider skal i størst mulig grad være i tråd med tradisjonell utforming og med tradisjonelle materialer. Utvendig panel skal males. Fargevalg skal godkjennes av bygningsrådet. 1.6 Retningslinjer for plan- og byggesaksbehandlingen.6 Retningslinjer for plan- og byggesaksbehandlingen GENERELLE RETNINGSLINJER Ny bebyggelse skal innpasses med hensyn til kvartalet som helhet, og skal ved form og plassering bidra til at det skapes gode, veldefinerte byrom og klare atkomst og trafikkforhold. Det skal tas hensyn til eksisterende bebyggelse med hensyn til materialbruk, form, dimensjon og plassering På gatenivå skal det fortrinnsvis lokaliseres funksjoner som er publikumsretta Planer og byggeprosjekter skal utføres med særlig omsyn til funksjonhemmede. Ved byggesøknader kan det kreves at det blir gjort særlig rede for slike hensyn. RETNINGSLINJER FOR UTVIKLING AV HAVNEOMRÅDET Det bør tilstrebes en funksjonsdeling mellom havneavsnittene som innebærer at - Området fra Helgelandsgata til ferjekaia skal legges til rette for godshåndtering. - Området fra Helgelandsgata til S-laget skal utvikles med tanke på passasjerbåtbetjening og lettere godshåndtering knyttet til de næringsdrivende i området. - Området fra Karivika til Slipen skal nyttes til fiskerihavn for kystfiskeflåten. RETNINGSLINJER FOR UTVIKLING AV OMRÅDER FOR BLANDA SENTRUMSFORMÅL. Det bør tilstrebes en fortetting av disse områdene. Ved fortetting av områdene må en ta sikte på å: - bevare og utvikle eksisterende gatestruktur og kvartalstruktur - ivareta bygningsmiljøets miljømessige kvaliteter Det er utarbeidet et aksiometrisk perspektiv som viser hvordan ny bebyggelse kan tilpasses eksisterende bygningsstruktur i området.

19 SAMLET PLANFORSLAG 13 RETNINGSLINJER FOR OMRÅDET AVSATT TIL SPESIALOMRÅDE KULTURMINNE- VERN Bebyggelsesstruktur Bevaring og utvikling av eksisterende bebyggelsesstruktur innebærer at * Eksisterende tomtearrondering bør i størst mulig grad beholdes slik at en kan bevare områdets grønne karakter ved å ta vare på eksisterende vegetasjon og etablerte hageanlegg der dette ikke kommer i konflikt med nødvendig gateutvidelse. * Ved utbedring av gater i området, bør en ta sikte på å utforme en symmetrisk gategeometri (f.eks. tosidig fortau) og bevare en opprinnelig gateutforming i kryss. Bebyggelses målestokk må bevares. Selv om bygningene er forskjellige, har likevel området en enhetlig karakter som består av mindre variasjoner i høyde og dimensjon innenfor en skala. Det er viktig at en ikke bryter denne skalaen ved innfylling av ny bebyggelse. Bygningsform Bebyggelsens opprinnelige bygningsform bør i størst mulig grad tas vare på. Særlig er det viktig for de deler av bygningene som er eksponert mot gata. Ved ombygging og fornyelse av bygninger bør en ta sikte på å tilbakeføre bygningens hovedform eller utvikle tidstypiske løsninger ved bruk av arker, karnapper og inngangsmarkeringer. Bygningsmaterialer Ved valg av bygningsmaterialer ved ny bebyggelse eller rehabilitering skal en ta sikte på å tilbakeføre bygningens opprinnelige materialbruk når det gjelder utvendig kledning og taktekking. Utvendig kledning skal være trepanel og taktekkingen bør være skiferstein, kjeramiske panner eller papp. Bygningsrådet vil også kunne godkjenne betongtakstein. Metallplater bør ikke brukes. Bygningsdetaljer Ved utskifting av vinduer og veggkledning og ved oppføring av ny bebyggelse, bør en ta i bruk tidstypiske vindusdetaljer og detaljering av omramming av dører og vinduer og annen ornamentikk som var vanlig da bygningen ble oppført. Tidstypisk detaljering skal kombineres med moderne, tekniske løsninger. Formingsveileder Det bør utarbeides en formingsveileder for området som gir veiledning og retningslinjer ved bygningsfornyelse med hensyn til bygningsutforming, materialbruk og utforming av bygningsdetaljer. Formingsveilederen skal også gi innsikt i områdets miljømessige, antikavariske og kulturhistoriske betydning og medvirke til å skape forståelse for behovet for å utvikle området i samsvar med de retningslinjene som blir gitt.

20 14 SAMLET PLANFORSLAG RETNINGSLINJER FOR FREMMING AV BYGGEPROSJEKTER Alle byggherrer oppfordres til å ta forhåndskontakt med Teknisk etat i startfasen av et byggeprosjekt. Slik formalisert forhåndskonferanse forutsettes i seg selv å være medvirkende til raskere saksbehandling enn dersom en ikke har tatt slik kontakt. I forhåndskonferansen får byggherren/planansvarlig opplysninger om hva som er ønskelig, mulig, og tillatt på den aktuelle tomta. Byggherren får også informasjon om den saksgang som venter en dersom en følger intensjonene i kommunedelplanen for sentrum, og dersom en ønsker å bryte med disse. Videre vil byggherren få informasjon om hvordan prosjektet vil bli behandlet ut fra hvilke karakteristika det har. Et omfattende prosjekt vil måtte regne med lengre behandlingstid enn et enkelt prosjekt. Et omfattende prosjekt bør fremmes som regulerings- eller bebyggelsesplan samt illustrasjoner før en utarbeider fullstendig byggemelding. Et slikt materiale bør være tilstrekkelig for å behandle og fatte beslutning om et prosjekt. Er prosjektet i strid med intensjonene i kommunedelplanen kan det være naturlig at det kreves en enkel konsekvensanalyse i tillegg til det øvrige planmaterialet. Et enkelt og lite prosjekt bør som regel kunne fremmes direkte som byggemelding. En fullstendig byggemelding krever i slike tilfelle små prosjekteringsressurser, og det har små konsekvenser å måtte omarbeide denne. Figur 1.2: Plankrav tilpasses tiltakenes art og virkning og hvor tiltaket ønskes gjennomført (ill. Oslo Byplankontor).

21 SAMLET PLANFORSLAG Handlingsprogram.6 Handlingsprogram Nedenfor er det listet opp en rekke tiltak som bør gjennomføres i Sandnessjøen sentrum. Tiltakene er listet opp i prioritert rekkefølge. En beskrivelse av tiltakene er gitt i vedlegg. Planleggingskostnader er ikke med i tabellen nedenfor, men er innarbeidet i det fullstendige kostnadsoverslaget i kaptittel 8. Tiltak Byggekostnader Tidspunkt for gjennomføring 1. Nedre del av parken Oppstart på miljøgate Torolvsgate Andel fra totalsum for miljøgate Torolvsgate Andel fra totalsum for Torget 3. Miljøgate Torolvsgate 3.1 Kommunaltekniske ledninger 4. Tverrforbindelse mellom Håreksgt. og Torolvsgate og opprustning av Håreksgate 4.1 Kommunaltekniske ledninger 5. Fortau langs Torolvsgate fra sykehuset til Vikabakken ( ) 1995 ( ) Kryssutbedring ved ungdomshuset Forbedring av vareleveringsforhold - Sjøbergsgate Tverrforbindelse Torolvsgate - Syv Søstres gate ( ) 9. Torget Sjøfronten på strekningen Samvirkelaget-Nothuset Opparbeiding av restarealer Nedenfor er ikke prioriterte tiltak i handlingsprogrammet listet opp 12. Trappeforbindelse mellom Havnegata og Zahlbakken 13. Trappeforbindelse mellom Havnegata og Torolvsgate Gang-sykkelveg langs Torolvsgate fra Helgelandsgate til Ric. Withs gate Kryssutbedring Helgelandsgate/Syv Søstres gate/sjøbergsgate 16. Fortau fra Menighetskulen mot parken og mot sentrum langs begge sider av Syv Søstres gate Gjennomføring av et treplantingsprogram Avh. av omfang

22 16 RAMMEBETINGELSER 2. RAMMEBETINGELSER. RAMMEBETINGELSER 2.1 Plansituasjonen i Alstahaug kommune.1 Plansituasjonen i Alstahaug kommune Sentrumsplanarbeidet har sin bakgrunn i og berøres av: * Kommuneplan for Alstahaug kommune ( ) * Kommunedelplan for Sandnessjøen ( ) * Strategisk næringsplan for Alstahaug kommune (vår 91) * Revidert havneplan for Sandnessjøen ( ). Eksisterende reguleringsplan for sentrum er fra 1924 og har dermed ikke noen praktisk verdi lenger. Kommunedelplanen er for grovmasket til å erstatte reguleringsplanen. Dette gjør det nødvendig med en ny sentrumsplan for å kunne løse noen av de problemene Sandnessjøen står overfor. Like før sentrumsplanarbeidet tok til ble det utarbeidet to reguleringsplaner for områder som grenser opp til det området som utgjør sentrumsplanområdet. Det ene var en reguleringsplan for Slipen. Det andre var en regulering av Tangen-området. 2.2 Nasjonale og regionale drivkrefter og planer.2 Nasjonale og regionale drivkrefter og planer I St.meld.nr.61 ( ) Kultur i tiden heter det (s.136): "Norske steder dokumenterer... et imponerende samfunnsbyggende arbeid, men viser samtidig at prioriteringene gav lite rom for den stedlige tilpasning og den historiske omtanke som ettertiden har etterspurt." "Ved inngangen til 1990-årene formidler det norske tettstedet en mangel på bevisstheten om betydningen av og mulighetene for å satse på estetisk kvalitet." Og videre heter det i meldingen (s.138) at: "Kommune- og reguleringsplaner er de viktigste virkemidlene for å skape helhet og sammenheng i utbyggingsmønster, stedsforming og god arkitektur og binde opp mål og rammer for dette." Miljøverndepartementet har i informasjonsheftet Miljøbyen søkt å utvikle en visjon om byutvikling i tråd med Brundtlandkommisjonens mål om bærekraftig utvikling. Visjonen kan oppsummeres i seks punkter: 1. Redusert areal-, energi-, og ressursforbruk 2. Vern av naturen og eksisterende grøntområder 3. Miljøvennlig transport

23 RAMMEBETINGELSER 4. Levende bysentra og gode byrom 5. Trygge nærmiljø og gode boligområder 6. Vakre omgivelser, god arkitektur og vern av kulturminner. Nordland fylkeskommune har på sin side stedsutvikling som et av fire strategiske innsatsområder i fylkesplanen fram mot år Nordland fylkeskommunes begrunnelse for å støtte arbeidet med en sentrumsplan var at det hadde "stor betydning å få en planmessig nyvurdering og en politisk diskusjon omkring Sandnessjøens framtidige utvikling som senter med regionale funksjoner." En plan som kan påvirke Sandnessjøen sentrum, er muligheten for at fergeforbindelsen til Herøy og Dønna flyttes til Søvik. Dersom forbindelsen til Dønna med bil vil bli via fergeforbindelsen Søvik - Austbø kan dette påvirke handelen i sentrum og forsterke enkelte bedrifters ønske om en lokalisering utenfor sentrum i nærheten av/langs riksveg 17. Dersom vegen mellom Leirfjord og Mosjøen rustes opp kan også dette påvirke reisemønsteret i regionen. 17

24 18 RAMMEBETINGELSER Figur 2.1: Oversiktskart. 2.3 Næringsliv, sysselsetting, og befolkningssituasjon.3 Næringsliv, sysselsetting, og befolkningssituasjon Næringslivet i Alstahaug kommune og Sandnessjøen er preget av en liten basisvirksomhet, dvs virksomhet som selger produkter til andre regioner. Slipen og Excon/Helgeland industripark er de to største og viktigste virksomhetene av denne type. Sandnessjøen har en viktig servicefunksjon overfor kommunens og nabokommunenes primærnæringer og innbyggere. Andelen sysselsatte i primærnæringene er høyere i kommunen og regionen enn for landet totalt. Servicenæringene, særlig transportsektoren, skaper ringvirkninger som kan være grunnlag for videre utvikling.

25 RAMMEBETINGELSER 19 Ellers er næringslivet preget av en stor offentlig sektor, bl.a. sykehus for Ytre og Søndre Helgeland, teleadministrasjon og to videregående skoler med et bredt utdanningstilbud. Utdanningstilbudet ønskes imidlertid videreutviklet. Sysselsettingen i Alstahaug kommune er vist i tabell 2.1. Tabell 2.1: Andel sysselsatte etter næring. Andeler Sysselsetting (totalt 3.587) Jordbruk, skogbruk, fiske Industri Bygg og anlegg Varehandel, hotell & restaurant Transport Bank, forsikring, forretninger og tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 10,4 12,4 8,1 15,4 18,9 2,4 32,4 7,8 9,2 7,0 16,2 16,8 4,5 37,2 Sysselsettingsutviklingen er relativt lik som for resten av landet med en voksende offentlig sektor. Nedgang i primær og sekundærnæringene er også normalt. Betydningen av en nedgang på 3.2% innen industrisektoren må ikke overdrives fordi statistikken er basert på 10-års-perioder. Utviklingen når det gjelder sysselsettingen innen industrisektoren har forøvrig vært positiv i perioden 1990 til i dag. Det viktigste er å være klar over hvilke muligheter som er reelle i tida som kommer og å forberede seg på disse. Arbeidsledigheten har vist en en stigning siden 1979 og fram til idag. Det har vært store svingninger og det er positiv utvikling innen både fiskeri og transport. Sysselsettingsmuligheter er dessuten knyttet til utviklingen innen oljesektoren.

26 20 RAMMEBETINGELSER Figur 2.2: Arbeidsledige (gjennomsnitt pr. mnd) i Alstahaug kommune Befolkningsutviklingen i regionen, kommunen, tettstedet og sentrumskjernen er vist i tabell 2.2. Tabellen viser at veksten i Alstahaugs befolkning fra 1960 til 1980 er erstattet med stabilisering. Andelen som bor i sentrumskjernen er uendret fra 1980 til Andelen eldre over 70 år har imidlertid økt fra 21 til 26%. Og mens folketallet har stabilisert seg i kommunen, sank det med 3,7% i tettstedet Sandnessjøen mellom 1980 og Fra 1990 og fram til nå har folketallet i kommunen og tettstedet økt igjen, og det er grunn til å anta at en vesentlig del av denne økningen har tilfalt tettstedet Sandnessjøen. Bare 7,7% av befolkningen i Sandnessjøen bor i sentrum. Det indikerer to forhold. For det første at sentrum er svært konsentrert, noe som er tilfelle. For det andre at befolkningen forøvrig har kort avstand til sentrum (hvis ikke ville sentrum være mer spredt). Dette er også tilfelle. 94% av tettstedets innbyggere bor innenfor en radius på 3 km. Dette er et svært gunstig utgangspunkt for videreutvikling av eksisterende sentrum, utvikling av både gang-/sykkelvegnett og minibussruter. Det som kan motvirke gange og sykkelbruk er værforholdene. Det kan også være for lite befolkningsgrunnlag for minibuss- /servicerute, men dette bør vurderes nærmere.

27 RAMMEBETINGELSER 21 Tabell 2.2: Befolkningsmengde i Ytre Helgeland regionen, Alstahaug kommune, Sandnessjøen og sentrumskjernen. Geografisk område Ytre Helgeland 1) (ekskl. Træna/Lurøy og Rødøy) (14.637) (13.503) (14.014) (13.678) (13.705) (13.733) Alstahaug kommune Sandnessjøen Sandnessjøen sentrum ) Det som gjenstår er det en kan kalle pendlingsområdet Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy. Sandnessjøen sysselsetter som regionsenter nesten 200 personer fra Leirfjord, Dønna og Herøy. Antall pendlere var i 1990 henholdsvis 122, 44 og 27. Det var i 1990 ingen utpendling fra Alstahaug kommune til nabokommunene. 100 personer hadde arbeidssted utenfor fylket. 2.4 Overordnede mål og planprinsipper.4 Overordnede mål og planprinsipper Kommunestyret i Alstahaug har vedtatt at det overordna målet for kommunens planarbeid er: * Alstahaug skal bli en kommune med trivsel, velferd, miljø og muligheter for vekst og utvikling Å legge mulighetene til rette for næringsutvikling er derfor en sentral målsetting i kommunens planlegging. Videre har kommunestyret uttalt at: * Oppvekstmiljø, næringsutvikling og regionsenterutvikling er spesielle innsatsområder For å kunne oppnå dette har styringsgruppa for sentrumsplanarbeidet vedtatt følgende delmål eller planprinsipper: - Tilgjengeligheten til Sandnessjøen må bedres. - Sandnessjøen havn må utvikles som sentralhavn mellom Trondheim og Bodø. - Trivselen for kunder og andre besøkende til Sandnessjøen bør bedres. - Det må sikres en helhetlig arealdisponering og utbyggingssform i sentrumsområdet. På grunnlag av disse overordnede mål for utviklingen av sentrumsområdet er det utarbeidet mål og planprinsipper for arealbruk, trafikk, byform og bebyggelse og grønnstruktur.

28 22 KOMMUNEDELPLANEN SOM VERKTØY 3. KOMMUNEDELPLANEN SOM VERKTØY. KOMMUNEDELPLANEN SOM VERKTØY 3.1 Kommunedelplanen som plantype.1 Kommunedelplanen som plantype Kommunedelplan for sentrum er en oversiktilig arealplan som skal gi rammer for arealbruk og utbyggingstiltak i planområdet. Kommunedelplanen er utarbeidet med hjemmel i Plan- og bygningslovens bestemmelser i kapittel IV om kommuneplanlegging der det gis mulighet for å planlegge for visse geografiske områder i en kommune eller for bestemte virksomhetsområder. Rammene for planens innhold og rettsvirkninger er gitt i Plan- og bygningslovens 20-4 og , punktene 1 til 6 angir hvilke arealbrukskategorier som kan benyttes på det formelle plankartet. I foreliggende plan brukes følgende punkt: 1. Byggeområder, med følgende underformål: - havneområde - område for blanda sentrumsformål - boligområde - offentlig trafikkområde - område for offentlig formål - friområde - spesialområde for kulturminnevern. - sjøområder I 20-4, punktene a til h, er det videre angitt hva som kan fastlegges av utfyllende bestemmelser. De fleste bestemmelsene i foreliggende plan er forankret i: a. Vedrørende krav om regulerings- eller bebyggelsesplan før byggetiltak/fradeling kan finne sted i bestemte områder Kommunedelplanens rettsvirkninger framgår av 20-6: * Utbyggingstiltak som er søknads- eller meldepliktig samt fradeling til slike formål kan ikke gjennomføres i strid med kommunedelplanens bestemmelser og plankart. * Det kan heller ikke iverksettes andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføring av planen. * Når ikke annet er bestemt gjelder planen foran alle eldre formelle arealplaner. Fordi kommunedelplanen skal erstatte en svært gammel reguleringsplan og deler av en svært grovmasket kommunedelplan vil den helt ut erstatte disse planene for de områder den gjelder. Av den grunn er kommunedelplanen for sentrum mer detaljert enn hva som er vanlig for kommunedelplaner ellers. Foreliggende kommunedelplan har søkt å kombinere mulighetene Plan- og bygningsloven gir slik at Alstahaug kommune for sentrum har et fleksibelt og situasjonstilpasset forvaltningsverktøy.

29 KOMMUNEDELPLANEN SOM VERKTØY For gjennomføring av tiltak i området legges det til rette for en enklest mulig behandlingsprosess med fleksible krav til detaljplan tilpasset tiltakets størrelse, art og virkning for omgivelsene. * Mindre tiltak kan gjennomføres uten detaljplan. * Plankravet er søkt begrenset til bebyggelsesplan for større tiltak fordi kommunen har egengodkjenningsmyndighet for bebyggelsesplaner. * Det stilles bare krav om reguleringsplan for nærmere angitt område ut fra miljøinteresser og trafikale forhold. * Det stilles i tillegg krav om reguleringsplan for prosjekter som ikke er i samsvar med kommunedelplanen. For å øke forståelsen for planverktøyet kommunen nå innfører, og for å sikre at hensiktene med planarbeidet oppnås, legges det for visse store byggeprosjekter opp til en planprosess som på et tidlig stadium fører utbygger og kommune inn i en dialog. Veiledning, samarbeid og forenklet saksbehandling for de som retter seg etter planen er viktige stikkord i forbindelse med kommunedelplanen for Sandnessjøen sentrum (kfr. kap. 1.5) Mål for kommunedelplanarbeidet.2 Mål for kommunedelplanarbeidet I forsøk på å nå overordnede mål for kommunen, og i erkjennelse av at dette kun kan skje gjennom samarbeid mellom kommunen, næringslivet og beboerne i sentrum, publikum generelt, samt andre offentlige myndigheter, er det nedenfor satt opp mål for kommunedelplanarbeidet. Målene er også preget av at kommunedelplanen ikke er et statisk planverktøy, men at den må brukes og revurderes. * Kommunedelplan for sentrum skal bidra til å nå kommunens overordnede mål for sentrum, bl.a. at kommunen skal ha trivsel, velferd og miljø, og at regionsenterutvikling er et spesielt satsingsområde (kfr. kap. 2.4). * Kommundelplan for Sandnessjøen sentrum skal bidra til en integrert og dermed bedre og raskere plan- og byggesaksbehandling innenfor planområdet. Med dette menes både en mer forutsigbar plan- og byggesaksprosess rent tidsmessig og avgjørelser begrunnet i planmessige forhold. * Kommunedelplan for Sandnessjøen sentrum skal bidra til et konstruktivt samarbeid mellom kommunen og private interesser. * Kommunedelplan for Sandnessjøen sentrum skal bidra til politisk rammestyring og delegering av myndighet og ansvar i enkeltsaker.

30 24 KOMMUNEDELPLANEN SOM VERKTØY 3.3 Utfordringer og muligheter.3 Utfordringer og muligheter Den største utfordringen for kommunen er å skaffe til veie midler til å gjennomføre de tiltak som skisseres i planen, både med hensyn til videre planlegging og for gjennomføring av tiltaket. Dette er en stor utfordring av to grunner: * Alstahaug kommune har begrensede midler til rådighet for investeringer. * Investeringer i langsiktige fysiske forbedringer virker ofte "overdrevent" i tider der løpende drift av andre ulike institusjoner er økonomisk krevende nok. En annen stor utfordring er å bevisstgjøre byens innbyggere om at store og små tiltak er nødvendig for at byens eget utseende/egen form skal forbedres. Som det het i stortingsmeldingen om kultur er tida nå inne for mer kvalitet i hvert bygg. Dette må ikke glemmes pga nauromgivelsenes storslagenhet. En tredje utfordring er å søke å styrke sentrum, samtidig som en bidrar til å nå nasjonale miljømål, ved å legge opp til et tettere arealbruksmønster. Blant annet vil flere sentrumsnære boliger være å ønske. Dette er vanskelig i et område hvor en er vant til å ha svært god plass rundt seg. Mulighetene er tilstede gjennom omprioriteringer. Når folketallet viser nedadgående tendens kan det være på tide å prøve nye virkemidler for å øke, det fylkeskommunen kaller, bolysten. Videre kan en bygge på den interesse byens innbyggere har vist før og under sentrumsplanarbeidet. Frivillige organisasjoner kan spille en stor rolle i den totale motivasjon som må til for å få en snuoperasjon i gang. Kommunens egne institusjoner er spredt. Det er behov for både et rådhus og et kulturhus. Dersom en skulle få økonomiske midler til rådighet for ett av disse byggene, vil det kunne spille stor rolle for sentrum rent estetisk, men også funksjonelt. Dette kan bli såkalte signaturbygninger som bærer bud om hvilke aktiviteter de huser og med symbolkraft som huskes. 3.4 Hovedprinsipper.4 Hovedprinsipper Arealbruk og lokalisering For å styrke sentrum er det nødvendig å bygge opp om de funksjoner som allerede er der. Det bør stimuleres til konsentrasjon av virksomhet mellom ferjeleiet og Vikabakken. Dette innebærer at en i denne delen av sentrum bør akseptere høyere arealutnyttelse og/eller en annen bruk av bygningsvolumene. Havneområdet skal avgrenses og differensieres slik at dets betydning kommer klart fram og havna gis tilstrekkelig utviklingspotensiale på ulike nivå.

31 KOMMUNEDELPLANEN SOM VERKTØY Trafikk Det må etableres et hovedvegnett som gjør det mulig å betjene sentrum som helhet og kjernen på en transport- og miljømessig god måte. Dette søkes dels gjort ved utvide hovedvegnettet og dels ved å differensiere vegnettet tydeligere enn idag. I dette ligger også at det etableres flere gang- og/eller sykkelveger. Parkeringsplassene søkes lagt rundt og i sentrumskjernen, men det må innføres et parkeringssystem som oppmuntrer til bruk av én p-plass ved besøk i sentrum. Byform og bebyggelse Det skal etableres klarere skiller mellom havneområdet og forretnings- og kontorområder. De eksisterende bygningsvolum skal være utgangspunkt for en innpassing av nye bygninger eller utvidelser av enkelthus. Bevaring av helhetlige bymiljø og vern av enkeltbygninger er viktige utviklingsprinsipper for å videreutvikle Sandnessjøens identitet. Grønnstruktur Utviklingen av sentrum skal tilpasses en bevaring og utvikling av bylandskapets overordnede struktur. Kontakten mellom sentrumsområdet og sjøen skal videreutvikles ved å etablere tverrforbindelser og å opparbeide oppholdsarealer langs sjøfronten. Byparken skal opprustes og det skal utvikles flere plasser og grønne oppholdssteder i sentrum. 25

32 26 KOMMUNEDELPLANEN SOM VERKTØY Del av dagens sjøfront (Foto Dag Kittang)

33 AREALBRUK 4. AREALBRUK. AREALBRUK 27 Dagens situasjon i Sandnessjøen sentrum. 4.1 Innledning.1 Innledning Sandnessjøen sentrum har endret seg ved at kjøpesenteret Skansen har blitt etablert. Tendensen med å kunne bruke flere ulike butikker under samme tak er attraktiv for kundene også i Sandnessjøen. Kun Samvirkelaget kan vise til et lignende tilbud i sentrum. Sandnessjøen har et godt utgangspunkt for å redusere unødvendig bilbruk, blant annet gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. Sentrum inneholder idag alle vesentlige funksjoner. I mange andre norske byer ønsker en å samle slike funksjoner igjen. I Sandnessjøen er de heldigvis ennå ikke spredt utover. Dette kapitlet skal dreie seg om endringer i sentrum over tid, nødvendigheten av å tenke fellesskap, samtidig som en må prioritere de lokale "lokomotiv" en har.

34 28 AREALBRUK 4.2 Situasjonsbeskrivelse.2 Situasjonsbeskrivelse Sentrumsområdet er ca 1200m langt fra sykehuset til Shellstasjonen, og 200 m bredt med tre paralleltløpende gater i lengderetningen. Det er tildels stor høydeforskjell mellom øverste og nederste gatenivå. Arealbruken i sentrum er preget av en konsentrasjon (figur 4.1) av private og offentlige servicefunksjoner i området mellom Zahlbakken og Helgelandsgata, en distanse på ca 320 m. Disse funksjonen skal dekke både lokale og regionale behov. Boligandelen er høy i sonen rundt kjernen, men det bor ikke flere enn 390 personer i sentrumsområdet. Innen 3 km fra sentrum bor det imidlertid personer. Det er 94% av innbyggerne i Sandnessjøen (tettstedet). Avstanden til andre typiske boligområder er også liten. Til Lyngåsen er det 3 km, mens det er 1 km til Kroken. I sentrum er det et bredt utvalg i forretninger og tjenesteytende firmaer. Figur 4.1: Dagens arealbruk 4.3 Utfordringer.3 Utfordringer 1. Å finne ekspansjonsareal for flere næringsdrivende i sentrumskjernen. Arealet mellom Sjøbergs gt.

35 AREALBRUK 29 og kaia fra Torget til Helgelandsgata er relativt sterkt utnyttet. Utfordringen er å forhindre utflytting fra sentrum. 2. Å fylle de tomme lokalene i sentrumskjernen, og i de øvrige deler av sentrum. De som driver varehandel og annen tjenesteyting utenfor sentrumskjernen føler seg til en viss grad isolert. 3. Havnas utviklingspotensiale bør søkes gjennomført trinnvis og etter realistiske anslag for trafikken over den. 4. Det er behov for flere offentlige bygg i Alstahaug kommune: - rådhus - kulturhus - eldreboliger/eldresenter - svømmehall. Det er naturlig å lokalisere disse til sentrum og aller helst bør de to førstnevnte lokaliseres i kjernen. 4.4 Muligheter.4 Muligheter Utflytting kan forhindres ved å utnytte arealet bedre enn idag samt vurdere å etablere butikker såvidt høyt som i tredje etasje. Samtidig står også i dette området noen lokaler tomme. Tomme lokaler sør i sentrum bør kanskje igjen bli boliger. Ikke alle lokalene egner seg for tilbakeføring, og gårdeierne her bør oppmuntres til å tenke langsiktig og utradisjonelt. Det er trolig bedre å fylle lokalene med initiativrike folk og uvanlig virksomhet til lav eller ingen husleie i en innkjøringsfase, enn at lokalene står helt tomme. Rica hotell Sandnessjøen er et lokalt lokomotiv. Området som lenge har vært forutsatt brukt til hotellutvidelse bør reserves til dette formålet. Sandnessjøen er regionalt transportknutepunkt, men preges ikke av dette i sentrum. Området mellom Rica hotellet og Shell-stasjonen burde kunne utnyttes til en transportterminal for reisende. En samlet kommuneadministrasjon vil også være et lokomotiv for sentrum. Det vil være en stor arbeidsplass og dermed sikre grunnlaget for sentrumsforretningens drift. Like viktig er imidlertid symboleffekten. Et rådhus bør markere områdets tyngdepunkt og bli et estetisk eksempel til etterfølgelse.

36 30 AREALBRUK 4.5 Mål og planprinsipp.5 Mål og planprinsipp Sandnessjøen sentrum skal være et regionalt sentrum for varehandel og tjenesteyting. For å lette tilgjengeligheten for kunder og andre besøkende, bør ikke de regionale funksjonene være spredd over et større område enn det er rimelig å nå til fots. Kommunens ressurser til utbygging og miljøforbedring er meget begrenset i årene framover. Likens er det små ressurser hos private utbyggere til utbygging. Dette innebærer at ressursene bør kanaliseres til et avgrenset område der de kan ha størst mulig effekt. Lokalisering av viktige publikumsorienterte funksjoner som rådhus og kulturhus har stor betydning for trafikkmønsteret og bruken av sentrumsområdet. I tillegg har lokalisering og utbyggingen av slike funksjoner viktige symbolvirkninger. Et viktig mål er: Det skal tilstrebes en konsentrasjon av varehandel og tjenesteyting i sentrumsområdet i Sandnessjøen. Sentrumsplanen baserer seg derfor på følgende planprinsipper: - Sentrumsområdet bør begrenses til området mellom Vikabakken, Åsen, Syv Søstres gate og Richard Withs gt. - Det konsentrerte sentrumsområdet bør prioriteres når det gjelder å bruke tilgjengelige ressurser til miljøtiltak og til utbygging av bygg og anlegg. - Godshavnfunksjonene lokaliseres primært til området mellom Helgelandsgt. og ferjekaia. - Passasjertrafikken på havna, untatt ferjetrafikken, konsentreres til området sør for godsterminalene i den grad det er mulig. - Fiskeriservicehavn etableres i Karivika. I tillegg skal det avsettes areal for legeskyssbåt/ambulanse, fiskeutsalg fra båt, losbåt og et mindre antall fritidsbåter på det samme området. Et annet viktig mål: Det skal tilstrebes en miljømessig fornyelse og forbedring av sentrumsfunksjonene og -bebyggelsen. Planprinsippene som bør følges er: - Kommunen bør oppfordre og stimulere privat sektor til å prioritere sentrumsområdet når det gjelder å utvikle virksomhet som kan bidra til å styrke sentrum visuelt og funksjonelt. - Det skal tilstrebes en blanding av boliger og tjenesteyting i sentrumsområdet for å gi liv til sentrum også etter stengetid. - Kommunen vil for egen virksomhet se til at ny lokalisering og bebyggelse blir nyttet til å styrke

37 AREALBRUK 31 Sandnessjøen visuelt og funksjonelt. - Funksjoner av stor betydning søkes lokalisert til sentrumsområdet for at de skal bidra til å oppfylle de målsettingene som er formulert når det gjelder arealbruk og byform. Figur 4.2: Konsentret arealbruk fra Vikabakken til Richard Withs gt.

38 32 TRAFIKK 5. TRAFIKK. TRAFIKK Dagens situasjon i Torolvsgate (Foto, Dag Kittang). 5.1 Innledning.1 Innledning Etableringen av fastlandsforbindelsen over Leirfjorden endret trafikksitausjonen i Sandnessjøen: * Gjennomgangstrafikken langs riksveg 17 som tidligere gikk gjennom sentrum, går nå utenfor sentrum lenger øst. * Behovet for oppstillingsplasser for ventende biler på fergeleiet er redusert. * Antall bilreiser til sentrum fra Leirfjord og øvrige strøk nord for Sandnessjøen er økt. Dette skyldes dels fastlandsforbindelsen i seg selv, dels at en ikke lenger setter igjen bilene på fergeleiet på Leinesodden. Trafikkveksten de siste ti år ført til trafikk- og parkeringsregulering. Her skal disse reguleringene vurderes i lys av endret trafikksituasjon, nye trafikktall, ønsket om å styrke sentrum som regionsenter, og målsettingen om å forbedre miljøet i sentrum.

39 TRAFIKK 33 Koblingen mellom arealbruk, trafikk og miljø vil også bli omtalt. BILDE AV TOROLVS GT IDAG Fig. 5.1: Trafikkfordelingen idag 5.2 Situasjonsbeskrivelse.2 Situasjonsbeskrivelse Trafikken fordeler seg på gatenettet i Sandnessjøen sentrum som vist i figur 5.1. Den største trafikkbelastningen har en i Torolvs gt. vest for Zahlbakken. Krysset Zahlbakken-Torolvs gt.er problematisk for venstresvingende i ettermiddagsrushet generelt og vinterstid. Personbiltrafikken har små framkommelighetsproblemer i sentrum. Tungtrafikken er lav, men tungtrafikkadkomst til Slipen fra nordøst gjennom sentrum er svært tungvint og bør unngås. Adskillelsen mellom biltrafikken og gående og syklende i sentrum er mangelfull. Det er ikke egne gang- /sykkelveger, men det finnes noen rene gangforbindelser. Adskillelsen som finnes er stort sett fortau. Torolvs gt mellom Torget/Havnegt. og Helgelandsgt. er den travleste handlegata i Sandnessjøen sentrum. Ved større arrangement blir denne gata avstengt og gjort om til gågate. Ellers er adskillelsen mellom gående og bilene her for dårlig, og dette har ført til at tanken om gågate har blitt lansert. Parkeringstilbudet er idag på 538 offentlige p-plasser og ca. 400 private p-plasser. Forholdet mellom antallet offentlige og private parkeringsplasser er som i andre norske byer og større tettsteder, dvs 50% offentlige p-plasser og 50% private p-plasser. Parkeringstilbudet er stort nok, og hele 374 ( 66%) av de 568 offentlige p-plassene ligger 200 meter fra sentrumskjernen. Belegget på de mest attraktive p- plassene er til tider for høyt. På de store parkeringsplassene (Sjøbergs gt., Torolvs gt. og Karivika) er det betalingsautomater hvor en betaler forskuddsvis parkeringsavgift. P-plassavgift betales ellers ved å kjøpe p-kort i sentrumsforretningene. Dette systemet oppfattes som tungvint.

40 34 TRAFIKK Sandnessjøen er et regionalt trafikk-knutepunkt. Det er fergeforbindelse til Dønna, Herøy og Austbø. Hurtigbåtruter går til Træna/Lurøy, Bodø og Herøy/Vega. Hurtigruta anløper to ganger daglig. Seks bussruter har startsted i Sandnessjøen sentrum. Det er også minibussforbindelse mellom sentrum og Stokka flyplass. Idag er det begrenset samordning transportformene imellom. Idéen om en fellesterminal for disse ruteforbindelsene, samt drosjetransporten, har derfor stor aktualitet. Fig. 5.2 Skisse av fellesterminal 5.3 Utfordringer.3 Utfordringer 1. Etablere et hovedvegsystem i Sandnessjøen sentrum som medfører mindre trafikk i byens sentrale handlegate. Utfordringen består i å fordele trafikken på flere av sentrumsgatene samtidig som eksisterende sentrumbebyggelse får minst mulig miljøulemper. 2. Reorganisere parkeringsordningen i sentrum slik at den blir mer publikumsvennlig, i betydningen enklere å bruke, samtidig som den sikrer høyrere utskiftningsfrekvens og dermed bedre tilgjengelighet for flere brukere av sentrum. 3. Få økt bruk av sykkel. Gang-/sykkelveger bør utvikles parallelt med hovedvegnettet. Ulike sykkelvegstandarder bør benyttes pga arealknapphet. Sykkeloppstillingsplasser i sentrum bør