MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , e-post SAKLISTE

Transkript

1 Lillehammer kommune Eldrerådet MØTEINNKALLING Utvalg: Eldrerådet Møtested: Møterom 41 helt nord i 4. etg. korridor Møtedato: Tid: 10:00-13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf , e-post grim.syverud@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 5/12 VIDEREFØRING OG VIDEREUTVIKLING AV TILTAK, ERFARINGER OG STRUKTURER I "TRUST PROSJEKTET" OG "HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL 6/12 "LYST PÅ LIVET" - ORIENTERING 7/12 ELDRERÅDETS MØTE ORIENTERINGER 8/12 ELDRERÅDETS HANDLINGSPLAN FOR 2012 Lillehammer, Torkjell Haustveit Leder

2 Sak 5/12 VIDEREFØRING OG VIDEREUTVIKLING AV TILTAK, ERFARINGER OG STRUKTURER I "TRUST PROSJEKTET" OG "HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Saksbehandler: Harald Sveum Arkiv: 026 G00 11/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 9/12 Rådet for funksjonshemmede /12 Eldrerådet / Fagutvalg for helse og omsorg / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Vurderingsrapport TRUST-prosjektet april Sammendrag: Rådmannen anbefaler at samarbeidet som er etablert gjennom TRUST-prosjektet i «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (Ringebu, Lillehammer, Øyer og Gausdal), videreføres for å videreutvikle felles tiltak i tråd med intensjoner og føringer i Samhandlingsreformen. Videre arbeid vil innebære både oppfølging av allerede iverksatte fellestiltak og utvikling av nye tiltak innenfor Samhandlingsreformen; fra folkehelsetiltak til tjenester for alle bruker- og aldersgrupper samt samarbeid og samhandling med helseforetaket. Videreføring av den regionale samhandlingen vurderes som nødvendig for at kommunen skal evne å møte bredden i utfordringene. Rådmannen foreslår videre hvordan utviklingsarbeidet kan drives, organiseres og finansieres. Bakgrunn: Kommunene Ringebu, Lillehammer, Øyer og Gausdal erkjente tidlig viktigheten av å ta tak i en del grunnleggende forhold som Samhandlingsreformen bygger på, og har fra 2010 drevet TRUST-prosjektet sammen. Prosjektet har tatt utgangspunkt i målgruppene eldre og kronikere med følgende fundament: I. En erkjennelse av at helse- og omsorgstjenestene står ovenfor utfordringer som ikke kan løses ved bare å gjøre mer av det samme. II. En erkjennelse av at løsningene må bygge på en annerledes og tettere samhandling - mellom kommunene - mellom kommunene og sykehusene - mellom faggrupper og tjenesteenheter - mellom tjenestene og pasient / brukergrupper Side 2

3 III. IV. Et ønske fra fire kommuner og deres lokalsykehus om å utvikle og prøve ut tiltak sammen. Tildelte samhandlingsmidler til å prøve ut tiltak i tråd med samhandlingsreformens oppdrag, som er å - forebygge mer - behandle tidligere - samhandle bedre V. Vilje til å bidra med ressurser fra alle kommunene og fra sykehuset. Samhandlingsreformen trådte formelt i kraft fra 1. januar TRUST prosjektet avsluttes 1. juli 2012 Fakta: Samhandlingsreformen er en retningsreform. Den følges tett opp fra sentrale myndigheter, blant annet med juridiske og økonomiske virkemidler. Sentralt i reformen er en «ny kommunerolle». Reformen innebærer at kommunene de nærmeste årene står ovenfor store utfordringer knyttet til et utvidet ansvar både for flere pasientgrupper i alle aldersgrupper, tjenesteutvikling generelt og et utvidet ansvar for folkehelsearbeid og alle typer forebygging, Noen eksempler på områder hvor kommunene vil bli spesielt utfordret de nærmeste årene: - Tidlig innsats og forebygging i spennet fra folkehelsearbeid (tiltak for gode levekår) til tertiærforebygging (forhindre komplikasjoner og utsette progresjon av sykdom). - Utvidet kommunalt ansvar for behandling og oppfølging av mennesker med psykiske lidelser. - Utvidet kommunalt ansvar for behandling og oppfølging av alle typer rusmiddelmisbrukere. - Dimensjonering og utvikling av omsorg og behandling til et økende antall med ulik form for demenssykdom. - Etablering av kommunal døgntilbud for øyeblikkelig hjelp innen Omsorgsteknologi. - Videreutvikling og utvidelse av rehabiliterings- og habiliteringstilbud. - Systematisk brukermedvirkning og brukerstyring. - Informasjonsstrategi internt (alle nivåer) og eksternt (samarbeidspartnere og befolkning) for tjenester i endring. Regionrådet har bedt om en synliggjøring av hvordan erfaringer og kompetanse kan videreføres etter prosjektets avslutning og i videre arbeid med samhandlingsreformen. Side 3

4 Vurdering: TRUST- prosjektet har gjennom to og et halvt år tatt tak i deler av utfordringene med utgangspunkt i en regional tilnærming. Prosjektet har ved siden av konkrete tiltak, skapt erfaringer, kompetanse og strukturer som utgjør et godt grunnlag for videre regionalt samarbeid og samhandling. Det samhandles allerede om tiltak som opprinnelig ikke var en del av TRUST prosjektet. Disse har kommet som en naturlig konsekvens av arbeidet i hovedprosjektet, og samordningen foregår gjennom den etablerte prosjektorganisasjonen så lenge prosjektet eksisterer. Samhandlingsreformen trådte i kraft og er en opptrappingsreform som vil stille den enkelte kommune overfor spørsmålet om dette er noe vi klarer alene eller er om det vil være en styrke eller nødvendighet å handle regionalt. Et utvidet kommunalt ansvar både for flere pasientgrupper og folkehelsearbeid/forebygging, aktualiserer dette spørsmålet. Etter at Samhandlingsreformen formelt startet fra 1. januar 2012, har det vært stort fokus på overgang fra sykehus til kommune i et behandlingsforløp. Oppmerksomheten har i stor grad vært rettet mot meldingsrutiner og betalingsordningen («boten») når kommunene ikke kan ta i mot «utskrivningsklar» pasient. Etter hvert som disse rutinene «går seg til», er det viktig å rette mer oppmerksomhet mot pasientforløpet totalt sett og overgangene fra kommunen til sykehuset spesielt. Det er ved innleggelsene ordningen med kommunal medfinansiering slår inn, og det er i denne ordningen incitamentet for utvikling av «den nye kommunerollen» ligger. Det er rett og slett her det kan være mulig å hente penger som kan finansiere nye tiltak i kommunene. En av erfaringene fra hovedprosjektperioden er hvor utfordrende det er å utvikle noe nytt og samtidig «bo i det gamle». Tjenestene og lederskapet er hardt presset i daglig drift, og det er et møysommelig arbeid å introdusere, prøve ut og ikke minst implementere nye tiltak. Det synes som helt nødvendig at noen har et dedikert ansvar for å være pådrivere, organisere, legge til rette og ikke minst etterspørre og sørge for framdrift. Utfordringene som reises gjennom samhandlingsreformen er av en slik art at de må møtes ved å investere i både kapasitet og kompetanse. Tilbakemeldinger i prosjektperioden viser at det gir en merverdi for kommunene å gjøre dette sammen. Dette fordi tilgjengelig fagkunnskap utnyttes bedre. Det blir flere og mer mangfoldige diskusjoner og flere som deltar i utvikling av tiltak, og sårbarhet reduseres. Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at samarbeid og samhandling bør videreføres mellom de fire kommunene som har drevet TRUST- prosjektet sammen. Konklusjon: På bakgrunn av en samlet vurdering av erfaringer og tiltak i TRUST- hovedprosjekt og utfordringsbildet kommunene står ovenfor de nærmeste årene, foreslås en videreføring og videreutvikling av regionalt samarbeid og samhandling gjennom tre hovedgrep: Side 4

5 I. «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» videreføres og etableres som en formell og varig arena for utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen for Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. II. Samhandlingen i Helseregion Sør-Gudbrandsdal organiseres ved å - opprette en «Felles samhandlingsenhet» - tilpasse og videreføre prosjektorganisasjonen fra TRUST prosjektet for å sikre eierskap, styring, deltakelse og samordning samt for å videreføre kompetanse og erfaringer fra TRUST-prosjektet III. Videreutvikle «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» som en reell og likeverdig samhandlingspart med Sykehuset Innlandet. Forslag til bemanning av en felles samhandlingsenhet: 1a) Basisbemanning ufinansiert: Daglig leder Medisinsk kompetanse Geriater 0,4 årsverk Sykehjemsoverlege 0,4 årsverk Sykepleiefaglig kompetanse Folkehelsekompetanse Merkantil kompetanse Sum ufinansiert 1b) Basisbemanning finansiert: Sykepleiefaglig kompetanse Samhandlingslege Sum finansiert 1,0 årsverk 0,8 årsverk 1,0 årsverk 1,0 årsverk 0,2 årsverk 4,0 årsverk 0,2 årsverk 1,0 årsverk 1,2 årsverk Basisbemanning TOTALT 5,2 årsverk 2) Situasjons- og tidsbestemt bemanning: Kompetanse som enten finansieres ved tilskuddsmidler eller av kommunene selv. Situasjonsbestemte vurderinger legges til grunn for omfang og hvilken type kompetanse som tilføres til enhver tid. Årsverksinnsats vil dermed variere. Pr. nå er følgende tidsbestemt bemanning finansiert: Overgangskoordinator 1,0 årsverk Koordinator fastlegespl. 1,0 årsverk Sum 2,0 årsverk Kreftkoordinator * 1,0 årsverk Side 5

6 * Det er søkt tilskudd for finansiering av kreftkoordinatorer i hver av de fire kommunene. Forutsatt at kommunene tildeles omsøkte tilskudd, bør ressurser tilsvarende ett årsverk vurderes lagt inn i enheten som fellesressurs. Etter tilskuddsperiodens utløp, vurderes en videreføring i basisbemanningen. Rådmannen foreslår videre følgende mandat for Felles samhandlingsenhet: Være «kunnskapsbase» og kontaktpunkt vedrørende samhandlingsreformen for kommunene, samarbeidspartnere og publikum, og være aktiv pådriver og bidragsyter i informasjonsarbeidet om reformen generelt og lokale tiltak spesielt. I dette ligger også ansvar for utarbeidelse av informasjons- og mediestrategi. Være pådriver og ta selvstendige initiativ til videre- og nyutvikling av tiltak, prosedyrer og rutiner innenfor hele spekteret av tjenester som omfattes av samhandlingsreformen. Delta aktivt i implementering av og informasjon om nye tiltak sammen med aktuelle driftsenheter. Være pådriver og bidragsyter for at bredden i samhandlingsreformen ivaretas, med spesiell vekt på folkehelsearbeid, alle typer forebygging og tidlig innsats. Bistå i prosjekt- og arbeidsgrupper når det opprettes prosjekter som en del av utviklingsarbeidet. Være pådriver og kontaktpunkt i oppfølging, videreutvikling og samordning av fellestiltak. Kan også innebære forvaltning av kompetanse i forståelse med driftsenhetene. Delegert myndighet til å koordinere og forvalte en forsterket legeressurs ved sykehjemmene i regionen. Videreutvikle sykehjemsmedisin som fagområde. Være pådriver i oppfølging av både spesiell og generell kompetanseheving som er relatert til fellestiltak og eller er viktig for samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. Innebærer også ansvar for å ta initiativ til og tilrettelegging for konkrete kurs, undervisning etc. innen aktuelle tema. Ansvar for forvaltning av fellestiltak. Gjelder også døgnplasser som intermediærplasser, kommunale plasser for øyeblikkelig hjelp og evt. andre korttidsplasser som opprettes som fellestiltak. Ansvaret omfatter eierskapet til fellestiltakene og utøves som et «sørge for» ansvar i samhandling med aktuelle driftsog forvaltningsenheter. (Må ses i sammenheng med og samordnes med forvaltning av felles databaser og andre behov som avdekkes i TRUST-IKT). Enheten skal fortløpende bidra i arbeidet med å avklare hvilke oppgaver som det er mest hensiktsmessig å løse i fellesskap mellom kommunene og eller mellom kommunene og sykehuset. Side 6

7 Organisere og administrere kontaktpunkter med driftsenheter og fagmiljøer i alle kommunene, primært gjennom fast møtestruktur med faglig referansegruppe (se struktur side 18), og eller etter hensiktsmessighet og kapasitet. Kostnader ved etablering av felles samhandlingsenhet: Lønn inkl. 15,00 % Totalt Lønnssats Årsverk Årslønn sos. utg. Overhead enheten Daglig leder 550 1, Geriater , Sykeh.ovl , Spl , Annen 480 1, Merkantil 400 0, Samh. Lege 750 1, er finansiert Spl. KomUt 450 0, er finansiert Sum 5, Fordeles med like andeler Fordeles etter folketall Totalt til fordeling I Helseregion Sør-Gudbrandsdal har prinsippet hittil vært at kostnader fordeles etter folketall, unntatt kostnader til tiltak hvor omfang av innsatsen ikke uten videre kan knyttes til kommunens størrelse. I praksis betyr dette at driftstiltak i all hovedsak fordeles etter folketall, mens stillinger som opprettes som felles ressurs fordeles med like andeler på hver av kommunene. Fordeling av kostnader til Felles samhandlingsenhet: a. Lønnskostnader og overheadkostnader knyttet til basisbemanningen, finansieres med like deler på hver kommune, unntatt kostnader knyttet til funksjonen som sykehjemsoverlege, som fordeles etter folketall. b. Eventuelle kostnader utover basisbemanningen fordeles etter folketall. For eksempel situasjons- og tidsbestemt bemanning med tilhørende overheadkostnader. Oversikt over kostnadsfordeling for felles samhandlingsenhet: Side 7

8 Fordeling med like andeler: Lillehammer 25 % Øyer 25 % Gausdal 25 % Ringebu 25 % Sum 100 % Fordeling kostnad sykehjemsoverlege: Lillehammer 63 % Øyer 12 % Gausdal 14 % Ringebu 11 % Sum 100 % Totalt fordelt Helårsvirkning 2012 Juli - Desember Lillehammer Øyer Gausdal Ringebu Sum Det vil være naturlig at kommunene søker regionale midler som kan forvaltes som prosjektmidler i arbeidet med å utvikle fellestiltak i tråd med Samhandlingsreformen. (Anslag behov i oppstart av arbeidet: ca. kr ). Det anbefales videre at eventuelle overskytende midler fra TRUST-prosjektet overføres Felles samhandlingsenhet. En organisatorisk plassering av fellestiltak kan i prinsippet løses på to måter - Interkommunalt selskap med eget styre (jfr. Kommuneloven 27). Betyr at enheten løsrives fra øvrig kommunal styring og drift, og at det etableres et eget ansvarlig styre. Fordelen kan være at enheten lettere identifiseres som et felles tiltak med likeverdig eierskap fra alle kommunene. Ulempen kan være at enheten blir for løsrevet fra øvrig kommunal virksomhet og kultur. - Vertskommunemodellen. Betyr at enheten knyttes til en av kommunene. De øvrige kommunene delegerer ansvar og myndighet til vertskommunen. Det utarbeides en egen vertskommuneavtale som regulerer dette. Fordelen kan være at enheten knyttes direkte til øvrig kommunal styring og drift. Ulempen kan være at opplevelsen av eierskap og innflytelse ikke vil være like sterk i alle kommunene. Rådmannen legger til grunn at rene driftsrelaterte enheter bør organiseres etter vertskommunemodellen, mens en samhandlingsenhet, slik den er foreslått med eierskap og ansvar for videreføring av samhandlingsaktiviteter (inkl. forvaltning), kan organiseres som et interkommunalt selskap med eget styre. En samhandlingsenhet vil være helt avhengig av eierskap, styring og deltakelse fra hver enkelt kommune. Samordning og utviklingsarbeid kan ikke leve et eget liv på utsiden av driftsorganisasjonene og tjenestene. Faste rutiner og tett kontakt med beslutningstakere og Side 8

9 gjennomfører i alle kommunene er nødvendig. Det vil derfor være viktig å knytte enheten til en type struktur som underbygger eierskap, styring og deltakelse fra alle kommunene. Hver enkelt kommune må til enhver tid avklare og organisere kontaktpunkter i ulike deler av utviklingsarbeidet. På bakgrunn av dette foreslås det derfor å knytte enheten, uansett hvilken styringsform som velges, til en tilpasset versjon av prosjektstrukturen som har vært benyttet i TRUSThovedprosjekt. Ved å etablere en fast struktur for arbeidet med samhandlingsreformen, vil helheten og de store linjene i arbeidet bli ivaretatt. Følgende struktur foreslås: Figur 1: Forslag til tilpasset prosjektstruktur. Kommentarer til strukturen: - Generelt: Strukturen skal brukes ved utvikling og videreutvikling av fellestiltak. - Eierskap: Regionrådet for Lillehammerregionen utvidet med likeverdig representasjon fra Ringebu kommune. - Styringsgruppe og prosjektansvarlige (PA): En kommunalsjef fra hver av de fire kommunene som utgjør Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Ved fellesprosjekter mellom helseregionen og sykehuset og eller andre kommuner, suppleres styringsgruppa med representanter fra disse. Prosjektansvarlige (PA) rekrutteres alltid fra styringsgruppa. (Ett medlem i styringsgruppa kan være PA for flere prosjekter). - Felles samhandlingsenhet: Vil i henhold til mandatet (se tidligere avsnitt), ha en pådriver-, tilrettelegger- og samordningsrolle, men også et ansvar for systematisk kontakt med driftsenheter og fagmiljøer i alle kommunene. Enheten skal bidra i prosjekt og arbeidsgrupper etter behov. Avhengig av om det velges eget styre eller Side 9

10 vertskommunemodell for Felles samhandlingsenhet, anbefales gjennomgående representasjon i styring av enheten og i styringsgruppa i prosjektstrukturen. - Prosjektgrupper og prosjektledere (PL): Opprettes etter behov, primært med gjennomgående representasjon fra alle deltagende parter. - Arbeidsgrupper: Opprettes av prosjektgruppene etter behov. - Referansegruppe fag: Representasjon fra alle kommunene. Sammensettingen skal gjenspeile bredden i Samhandlingsreformen. (Innebærer også representasjon som kan ivareta folkehelseperspektivet og informasjons- og mediestrategi). Hver enkelt kommune får i oppdrag fra Styringsgruppa å oppnevne representanter. Styringsgruppa vurderer omfang. Referansegruppa møter Felles samhandlingsenhet etter en fast møtestruktur. Felles samhandlingsenhet har ansvar for å organisere og administrere møtene. Det vurderes fra møte til møte om alle representantene innkalles til alle saker. - Regionalt brukerråd: En representant fra Eldreråd og en representant fra Råd for funksjonshemmede fra alle fire kommunene. Rådene velger selv representantene. Brukerrådet møter Felles samhandlingsenhet etter fast møtestruktur. Felles samhandlingsenhet har ansvar for å organisere og administrere møtene. - Involvering av ansatte- representanter: Fagorganisasjonene inviteres til deltagelse i prosjekt- og eller arbeidsgrupper og orienteres og høres i henhold til avtaleverket. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» videreføres og etableres som en formell og varig arena for utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen for Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» videreutvikles som en reell og likeverdig samhandlingspart med Sykehuset Innlandet på vegne av Ringebu, Øyer Gausdal og Lillehammer. Det opprettes en «Felles samhandlingsenhet» mellom Ringebu, Øyer Gausdal og Lillehammer, slik beskrevet i saken. Hver av kommunene finansierer sin andel av kostnadene for perioden juli desember 2012 og innarbeider helårsvirkning i årsbudsjett Det etableres en prosjektorganisasjon for videreutvikling av fellestiltak i Helseregion Sør- Gudbrandsdal, slik beskrevet i saken. Kommunene fremmer søknad til Regionrådet om kr som prosjektmidler i arbeidet med å utvikle fellestiltak i tråd med Samhandlingsreformen. Side 10

11 Kommentar: Innstilling om organisatorisk plassering av «Felles samhandlingsenhet» foreligger etter regionalt ledermøte 7. mai Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Harald Sveum Saksbehandler Side 11

12 Sak 6/12 Sak 6/12 "LYST PÅ LIVET" - ORIENTERING Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 12/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/12 Eldrerådet Vedlegg: Ingen Sammendrag: Orienteringssak. Bakgrunn: Lillehammer kommune har en stilling som jobber med folkehelsetiltak. Den ansatte er Bengt Fjeldbraaten, helsefremmende rådgiver / folkehelsekoordinator. Han ønsker å gi en orientering i Eldrerådet og skriver følgende i en e-post til sekretariatet: «Jeg kom over en brosjyre som heter «Lyst på livet» - hvor nye muligheter kan vokse fram for eldre 65+. I denne saken er min rolle folkehelsekoordinator. Vi har mye bra satsning inn mot barn og ungdom, så jeg har lett etter gode saker som er rettet inn mot de eldre. Dette opplegget har vært veldig godt mottatt i Sverige og har begynt å spre seg i Norge. Jeg har vært i kontakt med kunnskapssenteret for utfyllende informasjon, samt at de sender meg materiell på opplegget. Kunnskapssenteret vil også bistå oss i oppstartsprosessen. Jeg blir en lokal koordinator for opplegget i Lillehammer. Metodikken er veldig god, og samsvarer med metodene jeg har lært under masteren i helsefremmende arbeid» Mer info fins på Konklusjon: I første omgang vil det gis en orientering i eldrerådets møte den Orienteringen og drøftingen i etterkant vil avklare evt. vider oppfølging fra rådets side. Rådmannen legger saken fram med slik I N N S T I L L I N G: Det fremmes ingen innstilling i saken. Side 12

13 Sak 6/12 Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Grim Syverud Side 13

14 Sak 7 /12 Sak 7/12 ELDRERÅDETS MØTE ORIENTERINGER Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 12/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 7/12 Eldrerådet Vedlegg: Invitasjon til treff for eldrerådene i Mjøsregionen. I rådets møte er det følgende orienteringssaker: 1. Fra møte om administrativ organisering v/gjersdal. Arbeidsgruppene hadde sitt oppstartsmøte mandag 23. april. Gjersdal kan evt. gi et kort referat derfra. 2. Fra vårkonferanse for de kommunale eldrerådene i Oppland, Honne 8.og 9. mai Orientering frfa deltakerne Lien og Holtesmo. 3. Invitasjon til regiontreff for eldrerådene i Mjøsregionen. Gjøvik eldreråd inviterer til treff - på Haugtun omsorgssenter - mandag 14. mai kl Invitasjonen er vedlagt sakspapirene. Rådet må avklare hvem som deltar. Alle er invitert. 4. Diverse mottatte papirer: - sakspapirer Gjøvik eldreråd møteprotokoll Hamar eldreråd Oppland fylkes eldreråd; protokoll fra møte hhv og Lillehammer Frivilligsentral, protokoll fra årsmøte Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Eldrerådet melder på følgende til eldrerådstreff i Mjøsregionen på Gjøvik : Framlagte orienteringer tas til orientering. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Grim Syverud Side 14

15 Sak 8/12 Sak 8/12 ELDRERÅDETS HANDLINGSPLAN FOR 2012 Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 12/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 8/12 Eldrerådet Vedlegg: Ingen. Bakgrunn og fakta: I forrige møte i rådet var det en foreløpig drøfting av rådets handlingsplan for 2012, og det ble protokollert at en ønsket å drøfte denne videre i neste møte. Dette er foreløpig handlingsplan fra forrige møte: o Samhandlingsreformen- oppfølging o Hjemmetjenestene, organisering og aktivitet o TT-ordning/ transport for eldre og funksjonshemmede o Prosjekt for flere HDO-plasser ved Gartnerhagen o Verdighetsgarantien 1.11 o Folkehelse / L. Helling driver med dette o Helse- og omsorgstjenesteloven 6.11 o Pasient- og brukerombudet o Kontakt med pensjonistforeninger o Kommunalt opplegg for hørselshjelp o Datakurs for eldre o Arealplanlegging/ plassering av nye omsorgsinstitusjoner/omsorgsleiligheter o Eldredagen o Mjøskontakten o Prosjekt for kartlegging av sykehjemspasienter / totalt 750 pasienter i G.dalen / Irene Røen fra sykehuset er prosjektleder startet høst 2010 Konklusjon: Handlingsplanen tas opp igjen på neste møte. Evt. nye innspill tas med da. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Saken fremmes uten innstilling Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Grim Syverud Side 15