MØTEINNKALLING SAKLISTE 23/13 FAGUTVALG FOR HELSE OG OMSORG - MØTE DEN 11. NOVEMBER 2013.

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for helse og omsorg MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for helse og omsorg Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf , Mildrid Einbu, eller e-post Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 23/13 FAGUTVALG FOR HELSE OG OMSORG - MØTE DEN 11. NOVEMBER /13 BUDSJETT INNSPILL RÅD OG FAGUTVALG. 25/13 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR GUDBRANDSDAL. 26/13 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - RÅD OG FAGUTVALG - ORIENTERING Lillehammer, 5. november Lisbeth Bodin Leder

2 Sak 23/13 Sak 23/13 FAGUTVALG FOR HELSE OG OMSORG - MØTE DEN 11. NOVEMBER Saksbehandler: Mildrid Einbu Arkiv: 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 23/13 Fagutvalg for helse og omsorg Saker til behandling: Kl Kl Kl Budsjett 2014 sektorgjennomgang og muligheter for innspill. Tilleggsmelding fra ny regjering. Orientering v/kommunalsjef Bjørn Lie. Etablering av frisklivssentral. Orientering v/harald Landheim, leder for interkommunal samhandlings- og utviklingsenhet. Kommuneplanens samfunnsdel - orientering v/to-leder Harald Sveum. Drøftings- og orienteringssaker: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Legevakt lokalisering drøfting med bakgrunn i utsendt notat til kommunene i legevaktsamarbeidet, datert Kommunalsjef Bjørn Lie er tilgjengelig for spørsmål. Lunsj Fåberggata 152 status. Orientering v/rådgiver Jostein Skundberg og kommunalsjef Bjørn Lie. Sykehuset ventelister for pasienter til kommunen. Orientering v/kommunalsjef Bjørn Lie. Omsorgslønn sammenligning med andre kommuner, jfr. forrige møte. Orientering v/to-leder Ragnhild Bakken. Trygghetsalarm ventetider. Orientering v/to-leder Ragnhild Bakken. Prosjekt velferdsteknologi status v/lillian Svensli. Side 2

3 Sak 23/13 (Konsekvenser av endret nattevaktordning kan tas opp her om ønskelig.) Kl Kl Kl Kl Legevakt opplysningsplikt overfor barneverntjenesten. Orientering v/kommuneoverlege Øystein Hveding. Møteplan for 2014 ordførerens forslag. Orientering vedr. studietur til Nord Gudbrandsdal lokalmedisinske senter den 5. desember v/leder Lisbeth Bodin. Avslutning. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Det framlegges ingen innstilling. Lillehammer, 4. november Side 3

4 Sak 24/13 Sak 24/13 BUDSJETT INNSPILL RÅD OG FAGUTVALG. Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 24/13 Fagutvalg for helse og omsorg / Fagutvalg for oppvekst og utdanning / Fagutvalg for samfunnsutvikling / Eldrerådet / Rådet for funksjonshemmede Bakgrunn/fakta: Kommunestyret ble orientert om rådmannens budsjettforslag i kommunestyremøte den 28. november d.å. Budsjett 2014 skal endelig behandles i råd og fagutvalg i oppsatte møter i slutten av november. Lillehammer kommunes budsjett for 2014 skal behandles i kommunestyret den 12. desember d.å. Konklusjon: I oppsatte møter første halvdel av november, vil kommunalsjef for den enkelte sektor være tilgjengelig for å svare på spørsmål vedr. budsjettet. Råd og fagutvalg gis mulighet til å komme med innspill til budsjettet, før behandling i råd/fagutvalg i slutten av november. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Det framlegges ingen innstilling. Lillehammer, 5. november Side 4

5 Sak 25/13 Sak 25/13 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR GUDBRANDSDAL. Saksbehandler: Harald Landheim Arkiv: 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/13 Fagutvalg for helse og omsorg / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Sammendrag: Helseregion Sør-Gudbrandsdal ønsker å etablere et interkommunalt samarbeid om en Frisklivssentral (FLS) på Jorekstad, med en avdeling på Fåvang. FLS skal være et interkommunalt kompetansesenter for opplæring veiledning og oppfølging på følgende områder: Fysisk aktivitet Kostveiledning Røykeslutt Bakgrunn: Samhandlingsreformen ved St.meld.nr 47( ) peker på behovet for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Gjennom den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1.januar 2012 fikk kommunene et større ansvar for styrking av forebyggende og helsefremmende arbeid. Frisklivssentraler (FLS) kan være et ledd i kommunenes styrking av forebyggende helsetjenester og individ- og grupperettet folkehelsearbeid (folkehelseloven 5 og 7). Fakta: Frisklivssentraler er en måte Helsedirektoratet anbefaler å organisere en forebyggende helseog omsorgstjeneste på. Den vil kunne oppfylle flere av de pålegg kommunene har i.h.h.t. Helse- og omsorgstjenesteloven: Frisklivssentralen er et bidrag til å nå målene om å forebygge mer og bedre. Frisklivssentralen skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse Frisklivssentralen er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til endring av levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdommer eller lidelser som kan relateres til levevaneområdene. Side 5

6 Sak 25/13 Den nye folkehelsemeldingen, Meld.St.34 ( ) kapitel 5 Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten varsler en sterkere satsing på forebyggende arbeid i helsetjenesten. Det skal fortsatt satses på frisklivstilbud og lærings- og mestringstilbud. En satsning på en interkommunal frisklivssentral er i tråd med fylkesmannens (FM) anbefaling i rådmannsutvalget i Oppland 20. september 2013, der bl.a. følgende er protokollert: «FM snakket om frisklivssentraler. Regjeringen vil øke antall sentraler og øke kraftig bevilgningen. Bevilgningen vil bli doblet i Oppland i I Oppland er antall frisklivssentraler redusert med 8 i Hun anbefaler interkommunalt samarbeid.» Det er søkt fylkesmannen i Oppland om et tilskudd på kroner til etableringen. Budsjettet for etableringsåret 2014 er etter dette på 1,77 mill. kroner, og fordeler seg som følger: Eksternfinansiering (tilskudd fra fylkesmannen) Egenfinansiering fra de fire kommunene Daglig leder i 75 % stilling ,- Kontorlokaler, kontorutstyr m.v ,- Ressurspersoner i de fire kommunene ,- Instruktør ,- Kursholder ,- Annet utstyr til bruk i virksomheten; innkjøp og leie ,- SUM: , ,- Vurdering: Alle kommunene står ovenfor betydelige utfordringer innenfor tjenesteområdet helse-/omsorg i årene fremover. Det er i dag ikke mulig å identifisere alle, men nedenfor er de man er kjent med kommentert: Samhandlingsreformen vil trolig medføre at stadig mer ansvar og flere oppgaver overføres fra staten ved sykehusene til kommunene, både innenfor somatikk, rus og psykisk helsevern Pasientenes liggetid på sykehus vil bli kortere enn i dag. Dette gjør at kommunene vil få ansvar for pasientenes behandlingstilbud tidligere enn hva som er tilfellet i dag. Dette vil innebære mere kompliserte behandlingsoppgaver, noe som vil kreve økt kompetanse. Kommunene pålegges et betydelig større ansvar for forebyggende helsearbeid i ny lov om forebyggende helse. Det krever kommunale tiltak som for eksempel frisklivssentraler. Varslet økning i rammeoverføringene til forebyggende helsearbeid vil ikke bli av en slik størrelse at de enkelte kommunene på et selvstendig grunnlag vil ha økonomi til å etablere fullgode tilbud. Større etterspørsel etter tjenester på grunn av økt antall eldre i befolkningen. Betydelige rekrutteringsutfordringer grunnet økte behov, og økt konkurranse om en den kompetente arbeidskraften. Side 6

7 Sak 25/13 Forventninger i befolkningen om lik kvalitet på beslutninger/vedtak som blir fattet og at disse er i tråd med lovverket. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus, og økt interkommunalt samarbeid mellom kommunene (regionen) vil trolig bidra til å redusere utfordringene. I april 2013 kom en revidert utgave av veileder for kommunale frisklivssentraler, etablering og organisering. Denne veilederen bygger på tilgjengelig kunnskap om hvordan en etablerer og organiserer frisklivssentraler, dokumentasjon fra studier og evalueringer nasjonalt og internasjonalt. Tre av kommunene har tidligere jobbet med Frisklivssentraler, og vi vil benytte oss av den kunnskapen de sitter med. Med etablering av en interkommunal frisklivssentral vil det sikre et godt kompetansemiljø, kompetanseflyt og tverrfaglighet. Videre vil dette styrke mulighet for å rekruttere og beholde viktig og nødvendig kompetanse. I den enkelte kommune finnes det fagpersoner med viktig kompetanse, som har gjennomført opplæring og veiledning, samt deltatt i ulike aktiviteter. Den interkommunale frisklivssentralen vil ha en tett dialog med og et samarbeid med aktuelle kommunale ressurser/fagpersoner i hele regionen. Interkommunal frisklivssentral Det vil være behov for å sette av driftsmidler til kontorhold m.v. Arbeidet med etableringen vil bli ivaretatt av folkehelsefaglig rådgiver i SU-enheten (75% av denne stillingen, der kostnadene deles likt på Lillehammer, Gausdal og Øyer) i samspill med eksisterende bemanning ute i kommunene. Det legges til grunn at denne ordningen gjelder for etableringsåret 2014, og at det fra og med 2015 må budsjetteres med evt. permanente stillingsressurser til frisklivssentralen. Med den foreslåtte personaldisponeringen (som allerede er finansiert i kommunenes budsjetter) anslås det samlede budsjettbehovet for 2014 knyttet til selve etableringen av en interkommunal frisklivssentral til om lag kroner. Det vil over tid også være et inntektspotensial knyttet til en slik etablering. Det er søkt fylkesmannen i Oppland om et tilskudd på kroner til etableringen. Organisering og fysisk plassering Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen. Interkommunal Frisklivssentral etableres og driftes med hovedkontor på Jorekstad, med Lillehammer kommune som vertskommune. I tillegg kan det utøves opplæring, aktiviteter, kurs mv. lokalt i den enkelte kommune da utfra ulike behov og kapasitet. Den enkelte kommune har da lokaler til disposisjon. Ringebu kommune har en egen avdeling med lokaler og en ansatt i 50 % stilling på Fåvang. Interkommunal Frisklivssentral organiseres og driftes slik at innbyggerne i de fire kommunene, helseforetaket og andre samarbeidsparter kan kontakte tjenesten via ett felles telefonnummer. og én felles e-postadresse. Det etableres gode strukturer og rutiner for god elektronisk kommunikasjon mellom samarbeidende enheter og god informasjonsflyt mellom frisklivssentralen og kommunene v/innbyggerne. Side 7

8 Sak 25/13 Konklusjon: På bakgrunn av det utfordringsbilde som er skissert, økt fokus på folkehelsearbeid og erfaringer med frisklivssentraler, anbefales en etablering av en Interkommunal Frisklivssentral fra Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Det etableres en Interkommunal Frisklivssentral som et fast tilbud i Helseregion Sør- Gudbrandsdal fra Den etableres med 75% av stillingen til folkehelserådgiver i SU enheten i samspill med eksisterende bemanning ute i kommunene. 3. Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen. 4. Interkommunal Frisklivssentral forankres i kommunehelsetjenesten og kommunenes planverk, og underlegges relevante lovverk. 5. Lillehammer kommunes andel av etableringskostnadene, kroner, innarbeides i budsjett Lillehammer, 5. november Christian Fotland Rådmann Harald Landheim Leder interkommunal samhandlings- og utviklingsenhet Side 8

9 Sak 26/13 Sak 26/13 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - RÅD OG FAGUTVALG - ORIENTERING Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 26/13 Fagutvalg for helse og omsorg / Fagutvalg for oppvekst og utdanning / Fagutvalg for samfunnsutvikling / Eldrerådet / Rådet for funksjonshemmede Bakgrunn/fakta: Råd og fagutvalg vil bli gitt orientering om kommuneplanens samfunnsdel i sine møter første halvdel av november. Det vil bli utarbeidet et høringsutkast som vil bli lagt ut til offentlig ettersyn. Dette sendes kommuneplanutvalgets medlemmer den 12. november. Samtidig vil kommunestyrets medlemmer få dokumentet tilgjengelig. Det er kommuneplanutvalget som vedtar at høringsdokumentet legges ut til offentlig ettersyn den 19. november. Forutsatt at kommuneplanutvalget ikke gjør vesentlige endringer i innhold, kan høringsperioden starte den 20. november. Det foreslås at kommuneplanens samfunnsdel ligger ute til offentlig ettersyn i perioden 20. november til 1. januar Behandling i råd og fagutvalg vil skje i møter siste halvdel av november. Kommuneplanutvalget behandler sak om kommuneplanens samfunnsdel med bakgrunn i mottatte høringssvar. Endelig behandling skjer i kommunestyret den 23. januar Konklusjon: Råd og fagutvalg informeres om kommuneplanens samfunnsdel i møter første del av november. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Det framlegges ingen innstilling. Lillehammer, 5. november Side 9