Saksframlegg. Ark.: 026 G10 Lnr.: 1580/14 Arkivsaksnr.: 13/ INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: 026 G10 Lnr.: 1580/14 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Rannveig Mogren INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det anbefales at Gausdal kommune går inn i interkommunal frisklivssentral fra 1. april SAKSOPPLYSNINGER: Hva er en Frisklivssentral Frisklivssentralen skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse, primært gjennom veiledning og tilpassede tiltak for fysisk aktivitet, bedre kosthold og tobakksavvenning. Utviklingsområder er tilbud om hjelp til mestring av utfordringer knyttet til kroniske sykdommer og lidelser med stor utbredelse i befolkninger. For eksempel for personer med diabetes, muskel-skjelettplager, hjerte-karproblemer, KOLS, kreft, risikobruk av alkohol. Kommunene skal (jf. 3-3 i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester) i ytelsen av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Helseutfordringene i Norge preges i stor grad av sykdom som kan relateres til den enkeltes helseatferd, sosiale kontekst og det samfunnet vi lever i. Sykdomsbildet domineres av livsstilsrelaterte sykdommer som kreft, diabetes, muskel- og skjelettlidelser, kroniske luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser. Dette er sykdommer som i stor grad kan forebygges ved hjelp av tiltak som fremmer sunn helseatferd og mestring av psykiske utfordringer.

2 Frisklivssentraler beskrives i Stortingsmelding nr. 16 ( ) og Nasjonal helse- og omsorgsplan som et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Det beskrives også som et viktig tilbud til personer som har økt risiko for, eller allerede har sykdommer eller utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse. Helsedirektoratet anbefaler etablering av kommunale frisklivssentraler i alle landets kommuner, gjerne gjennom interkommunalt samarbeid. Frisklivssentralen kan bidra til at broen mellom medisinsk behandling og egen mestring styrkes, og er viktig for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Oppland tilrår å organisere sitt frisklivsarbeid i interkommunale frisklivssentraler for å benytte ressursene best mulig i lokalsamfunnene. Kommunenes innsats for forebygging økte med 17 prosent fra 2010 til Ved utgangen av 2012 var det 170 frisklivssentraler som dekket 191 kommuner. I 2008 var det bare 42 slike forebyggende lavterskeltilbud. Helsedirektoratet mener likevel at kommunenes samlede forebyggingsinnsats er ganske moderat. Frisklivssentraler er viktige tilbud, men de må få større oppmerksomhet og større kraft dersom forebyggingsmålene skal nås. (Ref. Helsedirektør Bjørn Guldvog, om samhandlingsreformen, Kommunal Rapport 12. februar 2014). Fylkesmannen i Oppland har gitt den interkommunale frisklivssentralen tilskudd på kroner til etablering og drift. I Statsbudsjettet for 2014, er det satt av 20 millioner kroner til forebyggende og helsefremmende tiltak for kronisk syke, særlig forbeholdt psykisk helse og rus. Etablering av interkommunal frisklivssentral Helseregion Sør-Gudbrandsdal består av kommunene Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Sykehuset på Lillehammer er også en samarbeidspart. Sammen har vi blant annet samhandlings- og utviklingsenheten, intermediære plasser og øyeblikkelig hjelp plasser. Interkommunal frisklivssentral i Helseregion Sør-Gudbrandsdal er 1.februar 2014 etablert i et samarbeid mellom Lillehammer, Øyer, Ringebu, med lokaler på Jorekstad og på Fåvang med en 75 % stilling som leder av sentralen på Jorekstad og en 50 % stilling på Fåvang. Samhandlings- og utviklingsenheten for helseregionen benytter 75 % stillingsressurs som leder for frisklivssentralen på Jorekstad. Ringebu kommune finansierer 50 % stillingsressurs på Fåvang.

3 Den interkommunale frisklivssentralens mål: Frisklivssentralen er en lett tilgjengelig forbyggende interkommunal helsetjeneste for personer med behov for å endre levevaner. Samarbeid med andre aktører er sentralt for å kunne nå målgruppene og bidra til langvarig endring og mestring. Frisklivssentralen samarbeider tett med frivillig sektor i kommunene. Frisklivssentralen er et tilbud som bidrar til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse. Målgruppe: Målgruppen er voksne over 20 år med behov for å endre levevaner. Og/eller behov for hjelp til å mestre utfordringer knyttet til kronisk sykdom og lidelser. Delmål: Frisklivssentralen etablerer samarbeidsavtaler med relevante aktører i frivillig sektor i alle kommunene. Det etableres gjensidig forpliktende avtaler med innhold og pris med treningssentre og andre relevante aktører. Det etableres henvisningsrutiner fra fastleger, fysioterapeuter, NAV, helsestasjon, attføringsbedrifter, psykisk helse. Egenbetaling i hht Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler. De deltakende kommunene avgir ressurser til kurs og veiledning ut fra kompetanse i den enkelte kommune. Konkrete tilbud 2014: Helsesamtaler; Motiverende intervju som metode for endring av levevaner. En samtale ved oppstart av reseptperioden, med oppfølgingssamtale etter 12 uker. Oppfølging i reseptperioden ut fra behov. Veiledet gruppeaktivitet inne; Fysisk aktivitet med veiledning. Tilgang til lokalt treningssenter, basseng og tilrettelagte uteområder. Gruppetilbud for deltakere med liten erfaring med fysisk aktivitet, tilpasset behov for rehabilitering etc. Veiledet gruppeaktivitet ute; Tilsvarende for de som ønsker å bevege seg utendørs. Ernæring/kostveiledning; Kurs og veiledning innen kosthold, blant annet med Bra Mat-kurs.

4 Individuell oppfølging etter rehabiliteringsopphold på institusjon; Motivasjon og veiledning til å videreføre aktivitet som er anbefalt fra fysioterapeut i videre rehabilitering. Utprøving av «Min Livsstil»; En modell for egenvurdering av helse og levevaner kombinert med veiledning. Økonomisk støtte fra Fylkeskommunen dersom dette skal prøves ut. Endelig avklaring i mars. Samarbeid med kreftkoordinator for de fire kommunene (samhandlings- og utviklingsenheten), med tilbud for kreftpasienter i rehabilitering. Det tilbys kurs og fysisk aktivitet for kreftpasienter i rehabilitering. Fysisk aktivitet er en viktig del av god kreftbehandling. Vurdering av kurs i mestring av lette depresjoner(kid), kurs i mestring av belastninger knyttet til helse, arbeid, privatliv (KIB). Dette er forebyggende og behandlende tiltak, bl.a. som tilbakeføring til arbeidslivet. Samarbeid med frivillig sektor; Avtaler med lag og foreninger om aktivitetstilbud. STATUS: Interkommunal frisklivssentral er etablert, som en del av satsingen i Helseregion Sør- Gudbrandsdal. Like saksframlegg ble lagt fram i kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal før jul i fjor. Mens Øyer og Lillehammer vedtok etablering av interkommunal frisklivsentral, ble saken i Gausdal foreløpig stoppet ved at formannskapet i Gausdal i møte 3. desember 2013 vedtok følgende: «Det etableres ikke interkommunal frisklivssentral.» Gausdal kommunestyre har i møte 12. desember 2013 i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2014 avsatt midler til utvikling og drift av interkommunal frisklivssentral. Det dreier seg om kr ,-. Ordfører ønsker på bakgrunn av dette at saken om frisklivssentral blir tatt opp igjen for ny behandling.

5 ALTERNATIVER: Kommunen har to alternativer; 1. Å delta i det interkommunale samarbeidet om frisklivssentral, med Lillehammer som vertskapskommune. Kommunen tar del i den kompetansen, de stillingsressursene og de tilbud og avtaler den nyetablerte frisklivssentralen allerede har. Gausdal benytter ca. 10 % stillingsressursressurs (som en del av en etablert stilling) til: Koordinering og samhandling med fastleger, fysioterapeuter, NAV og andre henviser. Koordinering av de tilbud som skal legges fysisk til Gausdal. Oppfølging av samarbeidsavtaler med frivillig sektor. Den kompetansen de samarbeidende kommunene har på relevante temaer, kan benyttes i det interkommunale samarbeid etter avtale og ved behov. Det mottas tilskudd til frisklivssentralen fra Fylkesmannen. Tilskudd til spesifikke tilbud kan støttes av for eksempel fylkeskommunen etter avtale. 2. Organisere et frisklivstilbud for Gausdal kommune som en del av den kommunale forebyggende helse- og omsorgstjenesten. Her må vi gå inn med ca. 50 % stillingsressurs i en lokal frisklivssentral, samt benytte egne ressurser fra de kommunale tjenestene, hovedsakelig fra rehabilitering, psykisk helse, hjemmetjenesten og helsestasjonen til denne styrkingen. Vi må inngå lokale avtaler med frivillig sektor, og eventuelt med treningssenter på Lillehammer. Vi må koordinere og samhandle med fastleger, fysioterapeuter, NAV og andre henvisere, etablere avtaler og ha samtaler med oppfølging og gruppetilbud. Ernærings-/kostholdsveiledning driftes av den enkelte tjeneste, samt ved å benytte kommunens ansatte i form av Bra Mat-kurs med oppfølging. Tilbud om fysisk aktivitet og ernæring til hjemmeboende kreftpasienter driftes av den enkelte tjeneste, kommunens ergo-/fysioterapeut, eventuelt t i samarbeid med kreftkoordinator i SU-enheten.

6 Tilbud om fysisk aktivitet til hjemmeboende med psykiske utfordringer driftes av den enkelte tjeneste, samt via kulturnettverket. Arbeidet gjøres uten økonomisk støtte fra Fylkesmannen/Helsedirektoratet. VURDERING: Frisklivsentral er en helsetjeneste, med de krav som følger om dokumentasjon og internkontroll. Gausdal kommune har drevet et enkelt frisklivstilbud i noen år. Erfaringer viser at om vi skal ha et godt og allsidig tilbud for å imøtekomme innbyggernes behov og ståsted, må vi satse større. Slik vi driver det nå er det både for smalt i tilbud og sårbart. Alle kommunene står ovenfor betydelige utfordringer innenfor tjenesteområdet helse-/omsorg i årene fremover. Det er i dag ikke mulig å identifisere alle, men nedenfor er noen kommentert: Samhandlingsreformen vil trolig medføre at stadig mer ansvar og flere oppgaver overføres fra staten ved sykehusene til kommunene, både innenfor somatikk, rus og psykisk helsevern Kommunene pålegges et betydelig større ansvar for forebyggende helsearbeid i ny lov om forebyggende helse. Det krever tiltak som for eksempel frisklivssentraler. Varslet økning i rammeoverføringene til forebyggende helsearbeid vil ikke bli av en slik størrelse at de enkelte kommunene på et selvstendig grunnlag vil ha økonomi til å etablere fullgode tilbud. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus, og økt interkommunalt samarbeid mellom kommunene (regionen) vil trolig bidra til å redusere utfordringene. I april 2013 kom en revidert utgave av veileder for kommunale frisklivssentraler, etablering og organisering. Denne veilederen bygger på tilgjengelig kunnskap om hvordan en etablerer og organiserer frisklivssentraler, dokumentasjon fra studier og evalueringer nasjonalt og internasjonalt. Med etablering av en interkommunal frisklivssentral vil det sikre et godt kompetansemiljø, kompetanseflyt og tverrfaglighet. Videre vil dette styrke mulighet for å rekruttere og beholde viktig og nødvendig kompetanse.

7 I den enkelte kommune finnes det fagpersoner med viktig kompetanse, som har gjennomført opplæring og veiledning, samt deltatt i ulike aktiviteter. Den interkommunale frisklivssentralen vil ha en tett dialog med og et samarbeid med aktuelle kommunale ressurser/fagpersoner og frivillig sektor i hele regionen. Organisering og lokalisering av interkommunal frisklivssentral Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen. Dette er i tråd med hvordan øvrige fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal er organisert (jfr. Intermediærtilbudet, Øyeblikkelighjelpstilbudet, Samhandlings- og utviklingsenheten, Legevakten og Miljørettet helsevern). Ulike alternativer for lokalisering / fysisk plassering av en interkommunal frisklivssentral har vært vurdert, herunder alternativer med samordning med andre kommunale tjenester. Dersom frisklivstilbudet samlokaliseres med fysioterapi eller en rehabiliteringsenhet vil brukerne lett kunne bli identifisert med det å være pasient, hvilket ikke er ønskelig i en frisklivssentral der brukerne ses på som deltakere. Deltakelse i et frisklivstilbud forutsetter nødvendigvis ikke at du henvises fra helsepersonell; det er et lavterskeltilbud der deltakerne like gjerne kan komme på eget initiativ. Ut fra hensynet til at dette skal være et interkommunalt tilbud må det legges avgjørende vekt på å sikre lettest mulig tilgang til tilbudet for befolkningen i de deltagende kommunene. Gjennom frisklivssentralen er det sterkt ønskelig å legge opp til aktiviteter som i størst mulig grad er overførbare til de mulighetene deltakerne har etter reseptperioden. Nærhet til fasiliteter for aktivitet både inne og ute må følgelig vektlegges ved valg av lokalisering for frisklivstilbudet. Ut fra forannevnte er Jorekstad valgt som base for den interkommunale frisklivssentralen, med Lillehammer kommune som vertskommune. Jorekstad ligger sentralt plassert midt mellom de tre kommunene i Lillehammerregionen, og oppfattes på mange måter som en «nøytral» lokalisering. Jorekstad er lett tilgjengelig med gode parkeringsforhold og kollektivtransportsmuligheter. Jorekstad har allerede et bredt spekter av aktivitetstilbud innendørs med bl.a. svømmebasseng, og har også velegnede uteområder for frisklivsaktivitet. Stedet er mye brukt av innbyggerne fra kommunene i regionen. Videre er kostnadene med å være på Jorekstad relativt lave. I tillegg til aktivitet og tilbud på Jorekstad vil det bli lagt til rette for at det kan utøves opplæring, aktiviteter, kurs mv. lokalt i den enkelte kommune da utfra ulike behov og kapasitet. Den enkelte kommune stiller da lokaler til disposisjon. Ringebu kommune har en egen avdeling med lokaler og en ansatt i 50 % stilling på Fåvang.

8 Den interkommunale frisklivssentralen organiseres og driftes slik at innbyggerne i de fire kommunene, helseforetaket og andre samarbeidsparter kan kontakte tjenesten via ett felles telefonnummer og én felles e-postadresse. Det etableres gode strukturer og rutiner for god elektronisk kommunikasjon mellom samarbeidende enheter og god informasjonsflyt mellom frisklivssentralen og kommunene v/innbyggerne. Budsjett for Interkommunal frisklivssentral Arbeidet med etableringen av en interkommunal frisklivssentral er ivaretatt av folkehelsefaglig rådgiver i SU-enheten (75% av denne stillingen, der kostnadene deles likt på Lillehammer, Gausdal og Øyer) i samspill med eksisterende bemanning ute i kommunene. Det legges til grunn at denne ordningen gjelder for etableringsåret 2014 / Deretter må en evaluere hvordan dette gikk, før en tar stilling til videre drift og finansiering. Med den foreslåtte personaldisponeringen (som allerede er finansiert i kommunenes budsjetter) og tilskuddet fra Fylkesmannen i Oppland, anslås det samlede budsjettbehovet for 2014 knyttet til selve etableringen av en interkommunal frisklivssentral til om lag kroner. Budsjettet for etableringsåret 2014 er vist i tabellen nedenfor. Her vises også anslag for forventet aktivitetsnivå og opptrapping av driftskostnad for 2015, 2016 og framover. Dette er anslag som var lagt inn i den opprinnelige saken før jul. Vi legger som sagt til grunn av tilbudet og driften evalueres før Gausdal kommunes andel av opptapping av driftskostnader innarbeides i økonomiplanen

9 Budsjett og finansiering av interkommunal frisklivssentral i 2014, 2015 og 2016 og etterfølgende år (kroner) Daglig leder * Kontorlokaler/husleie, møblering ** Ressurspersoner i kommunene *** Instruktører Kursholdere Annet utstyr til bruk i virksomheten, innkjøp og leie Sum Finansiering Allerede finansiert av kommunene Ekstern finansiering, Fylkesmannen Egenandeler fra bruker, kursdeltaker Behov for friske midler * For 2014 benyttes 75 % av stillingen til folkehelsefaglig rådgiver i Samhandlings- og utviklingsenheten i denne funksjonen. I 2015 trappes det opp til 100 % i en ny permanent stilling. Beløpene angitt for daglig leder er inkludert 15 % overhead til dekning av driftskostnader med stillingen (telefoni, IKT, reiser, kurs, møter mv.) ** For 2014 er det tatt høyde for engangsinvesteringer i kontorutstyr mv. Fra og med 2015 budsjetteres det kun med hus-/hall-leie. ***Det kalkuleres med samlet sett om lag ett årsverk innsats fra ressurspersoner som arbeider med folkehelse i kommunene (allerede finansiert). Det er i budsjettet foran, av forsiktighetshensyn, ikke kalkulert med eksterne tilskudd for 2015, 2016 og framover. Satsing på frisklivssentraler er imidlertid sterkt prioritert av Helsedirektoratet og fra Fylkesmannen. Det vil over tid også være et inntektspotensial knyttet til etableringen av en frisklivssentral. I budsjettet foran er det gjort noen nøkterne anslag på egenandeler fra deltakerne knyttet til frisklivsresepter. Det vil videre være store samfunnsøkonomiske gevinster knyttet til et frisklivstilbud. I Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler framgår det at sykdommer knyttet til helseatferd både direkte og indirekte medfører et betydelig velferdstap gjennom tap av leveår og livskvalitet, tap av arbeidskraft og store kostnader til behandling i helsevesenet.

10 En frisklivssentral er et tiltak som kan bidra til at kommunene (og staten) sparer kostnader i helsevesenet, og vil sikre samfunnsmessige produksjonsgevinster ved lavere sykefravær og uføretrygding. Vi må både ha slike helsefremmende tiltak i kommunen, og ellers arbeide målrettet og systematisk med forebyggende tiltak og folkehelseperspektivet i alle planer og tjenester. De samarbeidende kommunene ønsker at Gausdal kommune også deltar i samarbeidet. Innenfor de rammene kommunens tjenester har, vil det ikke være mulig å gi innbyggerne i Gausdal et robust, kompetent og varig frisklivstilbud ihht. formålet.det vil ikke være hensiktsmessig å kjøpe tjenester i den interkommunale frisklivssentralen. Det vil være tungt og byråkratisk å håndtere. Tilbudet er ikke bygd opp i forhold til å kjøpe tjenester, men rigget som et vertskommunesamarbeid Det vil også være vanskelig å tilby innbyggerne et lavterskeltilbud ved kjøp av tjenester. Konklusjon: På bakgrunn av det utfordringsbilde som er skissert, økt fokus på forebyggende arbeid og erfaringer med frisklivssentraler, anbefales at Gausdal kommune går inn i interkommunal frisklivssentral fra 1. april Alternativet er etablering av egen frisklivssentral i Gausdal. Dette har vi ikke laget et eget budsjett for her, i og med at kommunestyret har satt av kr til etablering av interkommunal frisklivssentral. Men, om det blir vedtatt å etablere en egen for Gausdal må ambisjonene og økonomien utredes videre med sikte på å legge dette inn i budsjett fra Elementene i dette budsjettet blir noe av det samme som for den interkommunale; Daglig leder, ca. 50 % (ny stilling) Kontorlokaler/husleie, møblering Ressurspersoner i kommunen (er allerede finansiert) Instruktører Kursholdere Annet utstyr til bruk i virksomheten, innkjøp og leie Finansiering Allerede finansiert av kommunen er kr ,- (midlene avsatt til interkommunal frisklivssentral).

11 Ekstern finansiering (ingen kjente pr i dag) Egenandeler fra bruker, kursdeltaker Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune går inn i den interkommunale frisklivssentralen i Helseregion Sør- Gudbrandsdal fra , organisert etter vertskommunemodellen, med Lillehammer som vertskommune. 2. Interkommunal frisklivssentral er forankret i kommunehelsetjenesten og kommunenes planverk, og underlegges relevante lovverk. 3. Gausdal kommune legger til grunn at den interkommunale frisklivssentralen evalueres før Gausdal kommunes andel av opptapping av driftskostnader innarbeides i økonomiplanen eller