EVALUERING AV DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL

Transkript

1 1

2 Helseregion Sør Gudbrandsdal EVALUERING AV DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL 1. Bakgrunn Den interkommunale frisklivssentralen i Helseregion Sør-Gudbrandsdal på Jorekstad ble vedtatt opprettet i kommunestyrene i Lillehammer, Øyer og Gausdal i november/desember 2013 og februar I oppstartsåret var sentralen bemannet med én ansatt i 75% stilling. Ringebu kommune har en egen frisklivssentral på Fåvang med en ansatt i 50% stilling. Kommunestyrene i Øyer og Gausdal stilte i forbindelse med sine vedtak om etablering av den interkommunale sentralen på Jorekstad et krav om evaluering: I vedtaket fra kommunestyret i Øyer punkt 6 står det at den interkommunale frisklivssentralen skal evalueres innen utgangen av 2014 før Øyer kommunes andel av opptapping av driftskostnader for 2015 og 2016, innarbeides i økonomiplanen Tilsvarende heter det i punkt 3 i vedtaket fra kommunestyret i Gausdal at de legger til grunn at den interkommunale frisklivssentralen evalueres før Gausdal kommunes andel av opptapping av driftskostnader innarbeides i økonomiplanen eller Den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad kom i gang i mars For å sikre et best mulig grunnlag for evalueringen så Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal det som mest hensiktsmessig at en har erfaringstall fra minimum hele 2014, -og aller helst fra en hel 12-månedersperiode. Siden det i budsjettforslaget for 2015 høsten 2014 ikke lå forslag om en opptrapping finansiert over de deltakende kommunenes budsjetter, ble den bestilte evalueringen vedtatt utsatt med sikte på politisk behandling våren/sommeren Dette er senere blitt ytterligere utsatt som følge av styrets arbeid med en revidert vertskommuneavtale, der den interkommunale frisklivssentralen vil inngå. Styret fattet i april 2015 følgende vedtak i sin sak 31/15: Styret for Helseregion Sør- Gudbrandsdal ser behov for å bruke mer tid på prosessen med revisjon av vertskommuneavtalen, og ber om at det arbeides videre med saken med sikte på ferdigstilling for politisk behandling i november/desember 2015, og med ikrafttredelse fra Den interkommunale frisklivssentralen lå i oppstartsåret 2014 under den interkommunale samhandlings- og utviklingsenheten med Lillehammer som vertskommune, og ble finansiert med like andeler på Lillehammer, Gausdal og Øyer. Fra 2015 ble vertskommuneansvaret for den interkommunale frisklivssentralen vedtatt flyttet til Gausdal, som ledd i en omorganisering av samarbeidet i Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Siden bruken av frisklivssentralen står i forhold til størrelsen på kommunene ble folketallsnøkkelen (for Lillehammer, Gausdal og Øyer) vedtatt lagt til grunn for finansieringen fra og med

3 Den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad har fra mars 2015 hatt en bemanning tilsvarende 1,5 årsverk; daglig leder i 100% stilling og en prosjektmedarbeider i 50% stilling. Prosjektmedarbeideren er finansiert av tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Oppland, og denne finansieringen løper fram til mars Våren 2015 har sentralen hatt en praktikant fra Øyer kommune i arbeidspraksis, mens det fra medio august 2015 har vært en praktikant fra Gausdal kommune. Den interkommunale frisklivssentralen disponerer kontorlokaler på Jorekstad, der det gjennomføres samtaler, undervisning/kurs og administrativ virksomhet. Aktivitetsområdet rundt Jorekstad og lokalene på Jorekstad brukes til aktivitet for gruppene. Samhandlingsreformen ved St.meld.nr 47( ) peker på behovet for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Gjennom den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1.januar 2012 fikk kommunene et større ansvar for styrking av forebyggende og helsefremmende arbeid. Frisklivssentraler kan være et ledd i kommunenes styrking av forebyggende helsetjenester og individ- og grupperettet folkehelsearbeid (folkehelseloven 5 og 7). Frisklivssentraler er en måte Helsedirektoratet anbefaler å organisere en forebyggende helse- og omsorgstjeneste på. Den vil kunne oppfylle flere av de pålegg kommunene har i.h.h.t. Helse- og omsorgstjenesteloven: Frisklivssentralen er et bidrag til å nå målene om å forebygge mer og bedre. Frisklivssentralen skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse Frisklivssentralen er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til endring av levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdommer eller lidelser som kan relateres til levevaneområdene. Fra og med 2012 ble også frisklivssentraler definert som et forebyggende helsetilbud forankret i Lov om helse- og omsorgstjenester Helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Frisklivssentralen er en del av kommunenes helsetilbud, og Fylkesmannen har det formelle ansvaret for tilsyn og faglig oppfølging. Ferske tall viser at det er 251 kommuner som har frisklivssentral. 3

4 2. Målsettinger En frisklivssentral er en kommunal helsetjeneste som har som overordnet mål å fremme fysisk og psykisk helse, samt forebygge og mestre sykdom gjennom å; sette den enkelte i stand til å ta gode og sunne valg. hjelpe dem til å nå sine mål og bidra til varig livsstilsendring. finne en aktivitetsform som de fortsetter med på egenhånd. Målet med samarbeidet om den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad bygger på dette overordnede målet, og skal: Sikre innbyggerne i Øyer, Gausdal og Lillehammer kommuner en forebyggende helsetjeneste med god kvalitet. Drifte et interkommunalt ressurs- og kompetansesenter innen endring og etablering av helseatferd, med vekt på levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Forebygge livsstilssykdommer/-lidelser og redusere bruken av helsetjenester ved å motivere og begeistre innbyggerne til å ta tak i egen livssituasjon. Tilby helsefremmende og forebyggende tilbud til befolkningen, og gi tidlig intervensjon til personer med sykdommer og lidelser som kan knyttes til de nevnte helseatferdsområdene. Gradvis øke innsatsen slik at mål og visjoner nås. Den interkommunale frisklivssentralen har i hatt følgende fokus: Standardisering og kvalitetssikring av tjenesten; registrering, dokumentasjon og statistikk. Informert aktuelle henvisere og gjort tjenesten kjent for befolkningen. 3. Tilbudet ved den interkommunale frisklivssentralen Den interkommunale frisklivssentralen tilbyr strukturert oppfølging på frisklivsresept til; personer henvist med frisklivsresept eller som oppsøker sentralen selv. personer som har økt risiko for, eller begynnende utvikling av sykdom eller lidelser relatert til helseatferd. personer som kan ha helsemessig nytte av økt fysisk aktivitet, endret kosthold eller røykeslutt. Strukturert oppfølging på frisklivsresept skal bidra til at deltakerne endrer helseatferd innen levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Dette betyr at deltakerne skal bli mer fysisk aktive, få et sunnere kosthold og/eller redusere bruk av tobakk. Perioden for strukturert oppfølging på frisklivsresept, som vanligvis går over 12 uker, består av ulike tiltak 4

5 som individuelle samtaler, gruppetrening, gruppesamtaler/-undervisning og egenadministrerte tiltak. Dersom deltakeren etter endt frisklivsperiode fortsatt har behov for strukturert oppfølging på frisklivsresept har vedkommende mulighet for oppfølging for en lengre periode, men målet er at de skal bli selvstendig så snart som mulig. Krav til deltakerne: o Deltakerne må være i stand til å komme til sentralen og benytte seg av sentralens tilbud på egenhånd. o De må være, eller kunne bli, motivert til å endre vaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. o Det ikke er behov for sammensatte tiltak for at deltakeren skal få til å endre livsstil/aktivitet - Dog må deltakerne gjerne følges opp i andre tilbud / kombinere med egenaktivitet. o Deltakeren må kunne fungere i gruppe. Målgruppen for tilbudet er voksne i aldersgruppa Innhold i tilbudet Samtale: Alle deltakere har en startsamtale; helsesamtale 1. I tillegg har noen oppfølgingssamtaler underveis. Alle som deltar i sentralens opplegg har en sluttsamtale, som stort sett gjennomføres på telefon (og langt færre ved oppmøte). Det motsatte er ønskelig, men med svært mange deltakere i forhold til bemanningen har gjort at dette ikke har vært mulig. På første samtale brukes Min livsstil, som er et web-basert kartleggingsverktøy. Ved «Min livsstil» gjøres en kartlegging av egen helse og livsstil. Deltageren besvarer 23 spørsmål om blant annet kosthold, søvn, nikotin og aktivitet. Etter gjennomført kartlegging får deltageren en personlig rapport og en oppsummering. Rapporten, som er deres egen, skrives ut, og sendes også på e-post til den enkelte. Aktivitet: Deltagerne har tilbud om tre treninger pr. uke, med 1 ½ time pr gang. Medisinsk yoga en gang pr.uke Utetreningen har bestått av lek, kondisjon (intervall), styrke, smidighet/bevegelighet og balanse/ koordinasjon. I perioden fra høstferien til påske er det innetrening på en av de tre dagene. Inne har treningen hovedsakelig vært ulike former for styrketrening og uttøying/bevegelighet. Tematimer: Hver tredje torsdag gjennomføres undervisning om et tema relatert til levevanene, f.eks. helsegevinster ved å være fysisk aktiv, kosthold m.v. 5

6 3.2 Deltagelse Da sentralen startet våren 2014 var det ikke så mange på gruppeaktivitetene, men det har tatt seg opp etter hvert som tilbudet er blitt kjent. Vinteren 2014/15 var det på det meste opp i deltakere på innetreningen. I vår var det i snitt deltagere på hver av dagene. En del deltagere velger en aktivitet hos en av sentralens samarbeidspartnere, som da i hovedsak er et treningssenter. De får da noe mindre oppfølging av personalet på frisklivssentralen, men de følges opp pr. telefon m.h.p. hvordan det går. Etter endt treningsperiode på 3 måneder er det mange som melder seg inn som et ordinært medlem hos sentralens samarbeidspartnere. 3.3 Samarbeid Sentralen har samarbeidet med Selvhjelp Norge om å holde kurs/samlinger for deltagerne. Da har de blitt kjent med de tilbudene de har, og har i tillegg fått forelesninger om gitte temaer. I Gausdal har sentralen knyttet til seg to kurslærere i Bra Mat. Ett kurs ble arrangert i Gausdal i vinter. Frisklivssentralen deltar sammen med HR avdelingen i Lillehammer kommune på møter med sykemeldte. Høgskoler: Sentralen har hatt samarbeid med Norges idrettshøgskole om studenter som har hatt praksis. Videre har både Norges helsehøgskole og Høgskolen i Lillehammer (HIL) hatt en student på den interkommunale frisklivssentralen. Sentralen vil nå inngå et mer formelt samarbeid med HIL om studentpraksis. Sentralen vil også benytte seg av kompetansen ved HIL når det gjelder lærings- og mestringskurset for personer som står i fare for eller har fått diabetes 2. Sykehuset Innlandet; o samarbeid med diabetessykepleier (kompetanseutveksling). o Lærings- og mestringssenteret i Sykehuset Innlandet. Friskis & Svettis i tre kommunene om aktivitet for deltagere. Actic om aktivitet/veiledning for deltagere. Øyer og Tretten idrettsforening om aktivitet for deltagere i styrkerommet i Øyerhallen. Jorekstad om aktivitet for deltagere. 3.4 Foredrag og informasjonsvirksomhet Daglig leder har vært rundt og holdt foredrag/informasjon til LHL, Øyer og Lillehammer kommuner, Diabetes foreningen for Lillehammer, Øyer og Gausdal, pensjonistforeninger, ansatte på kontor hos Kiwi m.fl. Sentralen har også deltatt på en samling for fastleger/leger på sykehuset. 6

7 4. Antall og type henvisninger I figurene nedenfor er det gitt en oversikt over antall og type henvisninger, samt antall helsesamtaler for perioden mars-desember 2014 og perioden januar-juni De første driftsmånedene i 2014 (april-desember) hadde den interkommunale frisklivssentralen om lag 250 henvisninger. De første 6 månedene i 2015 er antallet henvisninger på over 200. Disse erfaringstallene tilsier om lag 400 henvisninger på årsbasis, og det uten at det har vært gjort noe aktivt i f.t. annonsering eller besøk ute hos noen av henviserne i løpet av disse 6 månedene i Perioden mars desember Antall helsesamtaler mars - desember Totalt Lillehammer Gausdal Øyer Figur 1: Antall helsesamtaler mars-desember Antall helsesamtaler mars - desember Totalt Kvinner Menn Figur 2: Antall helsesamtaler mars-desember

8 Diagnose som grunnlag for henvisning Figur 3: Fordeling på diagnoser, mars-desember Perioden januar juni Antall henvisninger januar - juni Totalt Lillehammer Gausdal Øyer Figur 4: Antall henvisninger januar-juni Antall helsesamtaler januar - juni Totalt Kvinner Menn Figur 5: Antall helsesamtaler januar-juni

9 Diagnose som grunnlag for henvisning Figur 6: Fordeling på diagnoser, januar-juni Den interkommunale frisklivssentralen har ennå ikke noen statistikk på hvor mange som er tilbake i jobb, eller har klart å endre sine livsstilsvaner. Det sentralen har er noen av deltakernes beskrivelse av egen situasjon: Mange er tilbake i jobb etter en sykemeldingsperiode. Noen er tilbake i jobb etter flere år utenfor arbeid, der den interkommunale frisklivssentralen har vært en av partene som har bidratt til det. Eller som en deltager sa: «Jeg må dessverre slutte på treningen. Jeg har tatt på meg for mye jobb i amatørteateret, så nå kolliderer treningen med øvelse på teateret. Men det har vært en glede å være med på denne treningen. Det har faktisk gitt meg et helt nytt liv. Spesielt har jeg nå fått tilbake troen på meg selv igjen.» Denne deltageren hadde deltatt i 4-5 måneder, og det skjedde store forandringer på denne tiden. Før han deltok første gang hadde han for det meste sittet hjemme. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra henvisere til tilbudene ved frisklivssentralen. Av de som velger treningssenter som aktivitet foreligger det tilbakemeldinger på at veldig mange som har vært der på frisklivsresept melder seg inn som ordinære medlemmer etter tre måneder. Disse deltagerne har alle hatt en helsesamtale/motivasjonssamtale på frisklivssentralen først. 9

10 5. Vurderinger 5.1. Organisering Det første driftsåret var frisklivssentralen organisert i Samhandlings- og utviklingsenheten med Lillehammer som vertskommune. Nå er Gausdal vertskommune, og frisklivssentralen ligger i avdeling Familie og helse. Den interkommunale Frisklivssentralen er en ny tjeneste, som er etablert atskilt fra eksisterende tjenester i kommunene, og det oppleves som en utfordring at det er få eller ingen formelle møtearenaer der frisklivssentralen inviteres inn / deltar. Frisklivssentralen er ment å være en forebyggende helsetjeneste for alle tre kommunene, og hver enkelt kommune må ta et sterkere eierskap til den. Daglig leder må med jevne mellomrom inviteres inn på aktuelle møter i hver av deltakerkommunene på lik linje som de andre avdelingene i kommunene. Erfaringene så langt gjør at en tilknytning av den interkommunale frisklivssentralen direkte opp mot den interkommunale Samhandlings- og utviklingsenheten igjen bør vurderes. 5.2 Utfordringsbilde retning Et av målene i folkehelsemeldingen, Meld.st.19 ( ) er at flere frisklivssentraler skal tilby kurs i mestring av depresjon, mestring av belastning og forebygging og tidlig intervensjon ved søvnvansker. Dette krever en opprustning av frisklivssentralen med tanke på personell og kompetanse. Frisklivssentralene skal også videreutvikles for å fremme fysisk og psykisk helse, forebygge og mestre sykdom. Signalene fra sentrale myndigheter peker i retning av en ny brukerrolle innenfor helse, der brukeren deltar i beslutninger og følger opp. Dette krever at brukeren får tilstrekkelig informasjon, veiledning og opplæring. Frisklivssentralen kan være med og oppfylle flere av disse kravene gjennom frisklivstilbudene. Tilbudene ved den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad er svært etterspurt og det synes å være et stort behov for denne typen helsetjeneste i regionen. Erfaringstallene foran, med om lag 400 henvisninger på årsbasis, viser med all tydelighet dette. For å ta unna henvisningene er det behov for at det i gjennomsnitt gjennomføres om lag 3,5 helsesamtaler daglig. Med kun én person ansatt vil det dermed være vanskelig og oppfylle mange av disse nye kravene, og det høye antallet henvisninger gjør det vanskelig og kunne gi god nok oppfølging av den enkelte deltager. 10

11 For å utnytte kapasiteten på frisklivsentralene på Jorekstad og på Fåvang på en best mulig måte har Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal vurdert en flytting av grensen for mellom opptaksområdene, slik at nordre del av Øyer gis et tilbud om oppfølging på Fåvang. Dette vil kunne avlaste noe av det store arbeidspresset som er på Jorekstad, samtidig som det isolert sett øker kostnadene for Øyer, Gausdal og Lillehammer og reduserer kostnaden for Ringebu. 5.3 Utvikling og oppstart av lærings- og mestringstilbud til personer med diabetes type 2. Den interkommunale frisklivssentralen fikk i 2014 midler fra Fylkesmannen i Oppland til et prosjekt for å lage et lærings- og mestringstilbud til folk som står i fare for å utvikle diabetes 2 eller har fått det. Det er ansatt en person i 50 % stilling for disse midlene, som vil bli brukt i perioden mars 2015 mars Målet for dette tilbudet er å bremse utviklingen av diabetes type 2 og øke kunnskapen om og gi bedre mestring for de som har fått diagnosen eller står i fare for å få sykdommen. Det er satt sammen en arbeidsgruppe for å utvikle dette tilbudet: Rolf Harald Dahl, Diabetesforbundet (brukerrepresentant) Johanne Renard, kommunelege i Gausdal(faglig ansvarlig) Håvard Nygård, høyskolelektor idrett, Høgskolen i Lillehammer Eirik Grindaker, førstelektor idrettsvitenskap, Høgskolen i Lillehammer Britt Laila B. Helseth, diabetessykepleier, Sykehuset Innlandet Lillehammer Anne Berit A. Melkild, prosjektmedarbeider, Frisklivssentralen Det er utarbeidet et kursopplegg der brukerne vil få generell informasjon om sykdommen, og informasjon om å leve med kronisk sykdom. Det er lagt vekt på hva fysisk aktivitet kan gjøre for å bedre hverdagen, kostholdets betydning for blodsukkeret, tips for å unngå komplikasjoner og informasjon/brukererfaring fra Diabetesforbundet lokalt. Det tas sikte på samlinger i grupper med både teori og praktisk deltakelse. Oppstart vil være i oktober Overordnet vurdering Det er ikke realistisk å kunne måle noen effekt av en frisklivssatsing på kort sikt. Man må ha en tro på at forebyggende aktivitet som dette har en effekt over en lengre tidshorisont. Bruk av midler på et tiltak som den interkommunale frisklivssentralen må ses på som en investering i innbyggernes egenmestringsevne, i å få folk tilbake i arbeid (som innebærer at de bidrar til offentlige budsjetter gjennom skatt på inntekt, framfor å belaste offentlige budsjetter som stønadsmottakere), og i å få lavere utgifter til behandling, pleie og omsorg i framtida (gjennom utsatt inntreden i den behandlende delen av tjenesteapparatet). 11

12 Undersøkelser viser at det er lønnsomt å gi hjelp til endring av levevaner. For eksempel er det anslått at velferdsgevinsten vil være på 7,5 12,5 mill. kr for hver person som ikke røyker, unngår overvekt og er regelmessig fysisk aktiv. Et annet eksempel er at kost- og mosjonsendringer kan være en like effektiv behandling som insulin hos type 2-diabetikere, samtidig som det kan være billigere enn medikamentell behandling. Kostnadene pr. bruker med forebyggende tiltak som de som tilbys gjennom frisklivssentralene er svært lave sammenlignet med kostnader med pleie og omsorg i hjemmet eller i institusjon: Kostnad pr. institusjonsplass: ca. 1,1 mill. kroner Kostnad pr. bruker i hjemmetjenesten: ca kroner Kostnad pr. deltaker i frisklivstilbud: ca kroner. Dette anslaget er basert på eksisterende bemanning på 1,5 årsverk (hvorav 0,5 årsverk er en prosjektstilling), og forventet antall henvisninger inneværende år ved den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad. Som angitt foran er dette tallet for lavt, da bemanningen skulle vært styrket. En økning i bemanningen til 2 årsverk vil ikke øke kostnaden pr. deltaker mer enn til om lag kroner. Ut fra disse tallene er det betimelig å stille spørsmålet om kommunene har råd til å la være å satse ytterligere på forebyggende arbeid gjennom den interkommunale frisklivssentralen. 12