Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide"

Transkript

1 Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

2 Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2

3 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet

4 Fødsels-balanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

5 Norge indeksert vekst Sverige indeksert vekst Hedmark og Dalarna To fylker (län) med lavere befolkningsvekst enn landene Hedmark indeksert vekst Dalarna indeksert vekst 112,9 108, , , Den indekserte befolkningsveksten i Norge, Sverige, Hedmark og Dalarna. Tallene for Sverige er målt 31. desember i inneværende år, mens tallene for Norge er målt 1. januar året etter.

6 De fem kommunene som er analysert: Säter indeksert vekst Smedjebacken indeksert vekst Trysil indeksert vekst Vansbro indeksert vekst Rendalen indeksert vekst 97,5 Alle med nedgang i folketallet 95 93,9 93, , Den indekserte befolkningsveksten i Norge, Sverige, Hedmark og Dalarna. Tallene for Sverige er målt 31. desember i inneværende år, mens tallene for Norge er målt 1. januar året etter.

7 Det er nettoflyttingen som må bli bedre. Vansbro, Säter og Smedjebacken har alle svak nettoflytting Rättvik Leksand Orsa Borlänge Falun Mora Avesta Ludvika Gagnef Hedemora Vansbro Älvdalen Malung-Sälen Säter Smedjebacken 2,7-2,2-2,6-2,8-3,5-4,7-5,0-5,1-7,4-7,6-7,9-8,1-8,1-8,4-11, Relativ nettoflytting i kommunene i Dalarna etter Kommunens rangering i forhold til de 290 kommunene i Sverige er vist til venstre.

8 Rang Kommune Prog snitt Trend Hamar 0,9 0,3 0,4 0,3 0,4 0,3 0,7-0,4 0,1-0,3 0,3 0,6 0,3 0,0 0,2 0,0 108 Stange 0,7-0,6 0,4 0,6 0,5 0,6-0,3 0,0 0,0 0,0-0,5-0,7 0,2 0,8 0,1 0,0 115 Åmot 0,6 0,1-0,3 0,6-0,6-1,1-1,5 0,5-2,0-0,5 0,1 0,2 0,6 0,9 0,0 0,2 117 Elverum 0,9 1,1 0,3 0,3-0,1 0,3 0,8 0,0 0,0-0,2-0,2-0,3-0,2 0,2 0,0 0,0 147 Kongsvinger 0,1-0,1-0,1 0,0-0,6-0,6-0,1-0,1-0,9-0,1-0,2-0,2-0,1 0,4-0,2 0,1 151 Løten 0,5 0,5 0,1-0,6-0,3 0,0-0,6-1,1-0,6-0,3 0,4 0,6-0,9 0,2-0,2 0,1 174 Nord-Odal 0,2-0,3-0,2 0,6 0,2-0,7 0,2 0,2-0,3 0,2-0,4 0,0 0,1-1,3-0,3-0,1 182 Ringsaker 0,0 0,0 0,1-0,5-0,1 0,0-0,3-0,4-0,3-0,5 0,2 0,0-0,4-0,6-0,3 0,0 185 Stor-Elvdal -1,9 0,1-1,3-1,4 0,9-0,7-3,1-0,7 0,2-0,7-0,3-0,1-1,7 1,8-0,3 0,1 197 Åsnes -0,4-0,3-0,2-0,2-1,4-0,3-1,0-0,6 0,0-0,1-0,4-0,1-0,1-0,6-0,3 0,1 221 Sør-Odal 0,8 1,5 0,8 1,0 0,4 0,4 0,6 0,2-0,7-0,6 0,0-0,4-1,7-0,1-0,4-0,1 229 Tynset -0,8-0,6-0,3 0,4-1,2-0,6-0,4-0,2-0,7 0,8-1,1 0,4-0,8-1,0-0,4 0,0 248 Eidskog 0,4 0,5 0,1 0,4 1,2-0,4-0,9-0,1 0,1-1,1-0,7-0,5-0,4-0,5-0,5-0,1 264 Grue 1,8-1,3 0,0-1,1-0,4-0,7-1,1-1,3 0,2 0,1-1,0-0,7-0,2-0,8-0,6 0,0 284 Våler -0,1 0,6-1,1-1,1 0,5-0,4-0,7-0,2-0,1-0,2-0,3-1,4-1,1-0,7-0,6-0,1 298 Trysil -0,2 0,4-0,1-0,6-0,8-0,5-0,9-1,2-0,6 0,0-0,3-0,5-1,1-1,0-0,7 0,0 348 Alvdal -0,1-1,2 0,1 0,1 0,3-1,3 0,7-1,5-1,7 0,5-0,7-1,4-0,4-1,7-0,9-0,1 380 Rendalen 2,3-1,5-0,4-1,1-0,3-0,5-0,9-1,2-0,7-0,1-1,1-0,9-1,8-1,4-1,1-0,1 386 Os 1,0-1,3-1,0-0,7-2,1-0,9-0,7-1,3-0,7-1,4 0,2-1,1-1,2-2,0-1,1 0,0 399 Tolga 0,4-0,2-0,7-1,2-0,3-1,2-2,6-1,5-1,7-1,6 0,4-0,3-0,9-2,2-1,2 0,0 400 Folldal 0,1-2,7 0,5-1,4-0,5 0,1-1,8-1,9-1,2-0,4-0,9-1,6-0,5-1,9-1,2-0,1 409 Engerdal -2,3-1,7-0,1-0,2 0,1 0,3-2,6-0,2-1,8-0,1-1,8-1,6-1,4-1,6-1,3-0,1 Det samme gjelder Trysil og Rendalen

9

10 Fødsels-balanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

11 Hedmark og Dalarna har lavere vekst enn sine respektive land Norge Sverige Hedmark Dalarna 114,2 110,4 106,9 105, Indeksert arbeidsplassutvikling i Norge, Sverige, Hedmark og Dalarna fra 2002 til Antallet arbeidsplasser i 2002 er indeksert til å være lik 100.

12 Säter har hatt god arbeidsplassvekst, de andre fire kommunene har hatt svak arbeidsplassvekst Säter Trysil Rendalen Smedjebacken 120 Vansbro 114,7 101,2 97,2 93,3 91, Indeksert arbeidsplassvekst i de fem kommunene i attraktivitetsprosjektet fra 2002 til Antall arbeidsplasser i 2002 er indeksert til å være lik 100.

13

14 Utviklingen i næringslivet Trysil og Rendalen har hatt svak utvikling i antall arbeidsplasser i sitt næringsliv. Rang Kommune Alvdal Stange Løten Ringsaker Eidskog Hamar Elverum Nord-Odal Tynset Åsnes Trysil Kongsvinger Rendalen Våler Sør-Odal Grue Åmot Os Tolga Folldal Stor-Elvdal Engerdal Prog snitt Trend Relativ vekst, differanse mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet, i kommunene i Hedmark.

15 Utviklingen i næringslivet Säter har hatt sterk vekst i sitt næringsliv. Vansbro og Smedjebacken har hatt nedgang Orsa Leksand Säter Gagnef Rättvik Borlänge Malung-Sälen Älvdalen Hedemora Avesta Mora Ludvika Falun Vansbro Smedjebacken -0,5-6,3 33,2 30,6 26,4 20,2 19,2 17,8 16,6 15,4 14,7 13,8 9,9 9,9 9, Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet fra slutten av 2000 til slutten av 2012.

16 Hvordan er arbeidsplassene på et sted fordelt mellom sektorer (privat og offentlig), og hvordan er næringslivet fordelt på ulike bransjer Hva er den den generelle veksten for landet? Hvordan er den veksten fordelt på sektorer og bransjer? Strukturelle forhold + = Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst

17 Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; ; 18 % Fylke og stat; ; 12 % Regionale næringer; ; 33 % Kommune % Lokal 12 2 % Fylke og stat 22 3 % Besøksnæringer % Regionale næringer % Basisnæringer % Lokale; ; 4 % Besøksnæringer; ; 14 % Basisnæringer; ; 19 % Norge Arbeidsplassenes sammensetning i Rendalen

18 Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; ; 18 % Fylke og stat; ; 12 % Regionale næringer; ; 33 % Kommune % Lokal % Fylke og stat % Besøksnæringer % Regionale næringer % Basisnæringer % Lokale; ; 4 % Besøksnæringer; ; 14 % Basisnæringer; ; 19 % Norge Arbeidsplassenes sammensetning i Trysil

19 Sverige Norge Lokal; ; 6 % Basis; ; 29 % Lokal; ; 6 % Basis; ; 27 % Regional; ; 47 % Besøk; ; 18 % Regional; ; 46 % Besøk; ; 21 % Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport

20 Mye sterkere vekst i svensk næringsliv, og et helt annet vekstmønster. 35,0 30,0 25,0 20,0 Sverige Norge 33,0 15,0 10,0 7,6 7,2 7,2 Lokale næringer: Førskoler, barneskoler, eldreomsorg, renovasjon, helsetjenester etc. 5,0 0,0-5,0 Har det skjedd en privatisering i Sverige? 0,8-0,8-0,9-3,1 Basis Besøk Regional Lokal Vekst i antall arbeidsplasser fra 2008 til 2012

21 Vekst i de ulike kategorier av næringer i Sverige fra 2008 til Bransjestruktur vil bety mye for veksten i næringslivet i kommunene. Basis Basis Basis Besøk Besøk Besøk Besøk Lokal Reg Reg Reg Reg Reg Reg Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Servering Overnatting Handel Aktivitet Tekn tjenester Natur Industri -11,1-0,9 13,2 3,9 8,9 11,4 1,6 8,7 3,5 7,7 8,0 22,2 33,0 33, ,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 21

22 Norge Sverige Sammenliknet med Norge: Problem er endring av statistikkmetode i Sverige gir urealistisk vekst i landbruk spesielt. Større forskjeller mellom ulike bransjer i Sverige enn i Norge. Basis Basis Basis BesøkBesøkBesøkBesøk Lokal Reg Reg Reg Reg Reg Reg Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Servering Overnatting Handel Aktivitet Tekn tjenester Natur Industri -3,6-0,9-0,3-2,9-0,2-2,9-10,7-7,5-11,1 2,1 13,2 3,9 0,8 8,9 5,5 11,4 1,6 7,2 3,2 22,2 8,7 3,5 4,9 7,7 18,2 8,0 33,0 33, ,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 22

23 Hvordan svensk næringsliv er delt opp. Store variasjoner i veksten i ulike bransjer Type Kategori Branjse Basis Industri Summer av 2008.Arbpl Summer av 2012.Arbpl Endring Andre transportmidler ,6 Annen industri ,4 Bil ,3 El ,7 Elektronikk ,9 Farma ,1 Gummi og plast ,6 Maskiner ,6 Metallvarer ,5 Møbler ,7 Næringsmiddel ,7 Prosessindustri ,9 Reparasjon ,1 Trevare ,5 Natur Gruver ,3 Landbruk og fisk ,3 Tekn tjenester Teknisk/vitenskap ,3 Tele og IKT ,9 Aktiviteter ,7 Besøk Handel ,5 Overnatting ,7 Servering ,2 Lokal ,0 Regionale Agentur og engros ,6 Bygg og anlegg ,4 Diverse ,9 Finans, eiendom, uteie ,9 Forr tjenesteyting ,2 Transport ,9

24 Ulike typer basisnæringer i Norge: Næring Industri Natur Tekn. tjenester Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Struktureffektene er et resultat av at ulike bransjer innenfor basisnæringene har svært ulik vekst. Noen steder har en stor andel av sine basisnæringer i vekstbransjer, mens andre har tyngdepunktet i nedgangsnæringer.

25

26

27 Data for Sverige: En laaaang historie

28 Attraktivitet som bosted

29 4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

30 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting Andre forhold enn arbeidsplassvekst betyr mye y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

31 3 Alle Hedmark Trysil Lineær (Alle) 2 Relativ nettoflytting y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

32 Relativ arbeidsplassvekst 3-årig Alle Dalarnas län Vansbro Lineær (Alle) 1,5 1 0,5 Relativ nettoflytting 0-0,5-1 Vansbro Rättvik Säter Smedjebacken -1,5 y = 0,11x - 0,30 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

33

34 Strukturelle forhold:

35 Arbeidssted 2012 Bosted 2012 Vansbro Malung-Sälen Gagnef Leksand Rättvik Orsa Älvdalen Vansbro 82,0 2,9 1,8 0,8 0,2 0,1 0,0 0,2 1,2 1,6 2,5 0,0 0,2 0,0 1,3 5,2 Malung-Sälen 2,0 87,6 0,0 0,3 0,1 0,1 0,4 0,1 1,6 0,5 1,2 0,0 0,0 0,1 0,1 5,8 Gagnef 0,9 0,1 49,1 6,7 0,4 0,1 0,0 0,1 0,2 7,3 27,8 0,7 0,2 0,2 1,4 4,7 Leksand 0,2 0,2 2,9 71,0 3,7 0,2 0,0 0,0 1,5 5,8 7,5 0,2 0,2 0,1 0,2 6,3 Rättvik 0,1 0,3 0,5 8,6 66,2 0,7 0,2 0,1 5,7 7,8 2,5 0,1 0,2 0,0 0,1 7,0 Orsa 0,2 0,4 0,0 0,5 1,2 56,7 1,5 0,0 29,9 1,2 0,9 0,0 0,2 0,0 0,2 6,9 Älvdalen 0,1 2,1 0,1 0,2 0,3 0,8 77,3 0,0 11,9 1,0 0,7 0,0 0,1 0,1 0,1 5,2 Smedjebacken 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 53,7 0,1 1,0 2,7 0,4 0,4 0,5 26,1 14,9 Mora 0,2 0,9 0,0 0,9 1,2 3,6 2,1 0,1 83,2 1,6 1,1 0,1 0,1 0,0 0,1 4,8 Falun 0,1 0,1 0,3 0,8 0,5 0,1 0,0 0,0 0,4 77,2 12,2 0,6 0,6 0,3 0,4 6,5 Borlänge 0,1 0,1 0,9 0,9 0,1 0,1 0,0 0,2 0,1 11,3 77,7 1,8 0,8 0,3 1,3 4,4 Säter 0,0 0,1 0,3 0,4 0,1 0,0 0,0 0,5 0,1 8,6 24,6 47,1 9,6 2,4 0,9 5,1 Hedemora 0,0 0,0 0,1 0,2 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 3,5 5,3 5,0 71,2 6,9 0,3 7,3 Avesta 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 1,2 1,7 0,6 4,0 81,2 0,1 11,0 Ludvika 0,1 0,1 0,1 0,2 0,0 0,0 0,0 3,7 0,2 1,5 3,1 0,2 0,2 0,1 84,6 5,9 Utenfor 2,9 13,1 2,0 4,4 3,2 2,4 3,0 5,9 3,3 4,7 4,0 2,7 5,5 12,0 5,6 Smedjebacken Mora Falun Borlänge Säter Hedemora Avesta Ludvika Utenfor

36 Säter Gagnef Smedjebacken Orsa Borlänge Hedemora Leksand Rättvik Falun Mora Avesta Ludvika Älvdalen Malung-Sälen Vansbro 84,2 73,3 68,6 66,8 56,4 54,6 53,6 52,5 45,9 39,2 38,9 36,7 36,1 32,3 29, Løten Sør-Odal Stange Hamar Våler (Hedemark) Tolga Nord-Odal Ringsaker Grue Kongsvinger Os (Hedemark) Eidskog Åsnes Alvdal Elverum Tynset Rendalen Åmot Stor-Elvdal Engerdal Folldal Trysil 104,0 95,5 95,4 88,4 80,7 72,0 70,6 70,4 69,0 62,5 62,2 61,1 58,5 54,6 50,1 48,5 45,6 43,8 43,7 41, ,8 27,4 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Hedmark og Dalarna

37 Er de strukturelle trekkene konstante eller endres de over tid? Variabel Arbeidsmarkedsintegrasjon 0,15 0,27 0,26 0,28 0,25 0,26 0,26 0,24 0,34 0,34 Befolkningens størrelse 0,33 0,37 0,35 0,29 0,19 0,22 0,32 0,39 0,49 0,50 Nabovekst 0,24 0,28 0,22 0,29 0,29 0,25 0,15 0,10 0,13 0,18 Standardisert beta fra regresjonsanalyse, Sverige Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon stadig viktigere i svenske kommuner

38 Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkning Nabovekst Säter, Smedjebacken og Vansbro har et handicap for å oppnå innflytting, på grunn av at de er små kommuner, og fordi nabokommuner har lav arbeidsplassvekst. Säter og Smedjebacken har høy arbeidsmarkedsintegrasjon og tjener på det, mens Vansbro har lav arbeidsmarkedsintegrasjon. -0,7-0,7-0,6-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,1 0,2 0,3 Falun Borlänge Ludvika Mora Gagnef Avesta Hedemora Leksand Säter Smedjebacken Rättvik Malung-Sälen Vansbro Älvdalen Orsa -0,2-0,2-0,2-0,2-0,3-0,2 0,2-0,8-0,3 0,2

39

40 Samlet analyse av flyttingen

41 1 0,8 Arbeidsmarkedsintegrasjon Attraktivitet Nabovekst Størrelse Arbeidsplassvekst Nettoflytting 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6 0,0 0,8 0,6 0,4 0,3 0,1 0,2 0,0 0,1 0,1-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,1-0,1-0,2-0,2-0,1-0,4-0,4-0,2-0,5-0,7-0, Trysil

42 1 Arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Nabovekst Befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst Relativ flytting 0,5 0 0,1 0,1 0,1 0,4 0,1 0,6 0,7 0,1-0,5-0,5-0,2-0,2-0,1-0,1-0,3-0,1-0,2-0,1-0,7-0,7-0,7-1 -1, Rendalen

43 1 Bostedsattraktivitet Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Effekt av nabovekst Effekt av befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Relativ nettoflytting (standardisert) 0,5 0-0,5-1 -0,1-0,2-0,7 0,0 0,0-0,2-0,2-0,6-1,2 0,0-0,2-0,5 0,3-0,1-0,2-0,1-0,2-0,3 0,3 0,5 0,4-0,2-0,2-0,2-0,9-1,0-1,5 0,1-0,2-0,4-1, Säter

44 1,5 Effekt av nabovekst Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Effekt av befolkningsstørrelse Relativ nettoflytting (standardisert) 1 0,5 0-0,5-1 -0,4-0,2-0,2-0,2-0,3-0,2-0,3-0,2-1,3-0,7-0,2-0,3-0,2 0,0 0,9 0,6 0,4 0,3-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2 0,0-0,2-0,2-1,5-1,6-2 -2, Smedjebacken

45 1,5 Effekt av nabovekst Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Effekt av befolkningsstørrelse Relativ nettoflytting (standardisert) 1 0,5 0-0,5-1 0,4 0,4 0,1 0,0-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0 0,2-0,6-0,3 1,0-1,2 1,2-1,6 1,0-1,0 0,5-0,5-0,3 0,2 0,4 0,1-0,2-0,3-0,3-1,5-0,3-0,3-2 -0,3-2, Vansbro

46 Oppsummering

47 Rendalen, siste ti års utvikling Fargeskala i forhold til rang: Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Relativ vekstimpuls -14,7 Privat sektor -6,2 Offentlig sektor -8,5 Strukturfaktorer -11,4 Attraktivitet Besøk 2,9 Attraktivitet Regionale 1,0 Attraktivitet Basis 1,3 Befolkningsvekst -23,9 Fødselsbalanse -14,6 Flytting -9,0 Andre flyttefaktorer -2,0 Strukturelle flyttefaktorer -3,2 Attraktivitet Bosted 1,1

48 Befolkningsvekst -15,7 Fødselsbalanse -8,9 Flytting -7,0 Offentlig sektor -5,8 Strukturfaktorer -6,9 Arbeidsplassvekst -12,0 Privat sektor -6,2 Flyttefaktorer 0,1 Strukturelle faktorer -2,2 Attraktivitet Basis -1,0 Attraktivitet Regionale -3,3 Besøksoverskudd 5,0 Bostedsattraktivitet 2,3 Trysil

49 Hva blir veksten i framtiden? Hvordan kan Attraktivitetsmodellen vise framtidig utvikling? Eksempel med Fredrikstad

50 Hva blir arbeidsplassveksten i Fredrikstad? Nasjonale forutsetninger: Fredrikstads forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Antatt befolkningsvekst i Fredrikstad Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene

51 Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Hvis befolkningen øker i henhold til SSBs framskrivinger Og sysselsettingsandelene blir uendret fra 2012 Arbeidsplassveksten blir etter hvert lavere Arbeidsplassvekst med uendret sysselsettingsandel og befolkning somframskrevet i 4M 1,5 1,0 0,5 0,0 0,5 1,0 1,5

52 Framskriver historisk utvikling i bransjene Justerer slik at samlet vekst for Norge blir som forutsatt Type Bransje SUM vekst Agentur og Engros 0,6 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,1 0,0 2,6 Bygg og anlegg 3,2 3,0 2,9 2,8 2,6 2,6 2,3 2,2 23,8 Regionale Diverse 0,8 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,3 0,3 4,6 næringer Finans, eiendom 0,5 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,0 0,1 1,5 Forr tjenesteyting 4,3 4,1 3,8 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 32,5 Transport 0,5 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 1,1 1,1 6,2 Basisnæringer Anna industri 2,1 2,2 2,4 2,4 2,6 2,7 3,0 3,1 18,8 El 0,0 0,1 0,2 0,2 0,3 0,3 0,5 0,6 2,3 Næringsmidler 0,7 0,8 0,9 0,9 1,0 1,1 1,3 1,3 7,8 Olje/gass utv 5,2 4,8 4,5 4,3 4,1 3,9 3,6 3,4 39,3 Prosessindustri 3,7 4,0 4,2 4,4 4,8 5,0 5,5 5,9 31,9 Verkstedindustri 0,1 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 0,5 1,6 Fisk 1,4 1,6 1,7 1,7 1,9 1,9 2,1 2,2 13,6 Gruve 2,7 2,5 2,3 2,3 2,1 2,1 1,9 1,8 19,2 Landbruk 2,7 2,9 3,1 3,2 3,4 3,5 3,9 4,1 23,7 Olje og gass tjen 13,0 11,4 10,2 9,2 8,4 7,7 7,1 6,6 101,8 Teknisk/vitenskap 2,3 2,2 2,0 2,0 1,9 1,8 1,6 1,6 16,5 Tele og IKT 3,4 3,2 3,0 2,9 2,7 2,6 2,4 2,3 24,8 Besøk 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 10,9 Fylke og stat 1,4 1,3 1,1 1,1 1,0 1,0 0,8 0,8 1,0 Kommune og lokal 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,3 1,1 1,1 0,0

53 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis Attraktivitet Attraktivitet Regionale Attraktivitet Besøk Nøytral attraktivitet

54 Kommune/lokal Fylke/stat Besøk Arbeidsplassutvikling i Fredrikstad Basisnæringer Regionale næringer Nasjonalt bidrag Struktureffekter Vekst 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,2 0, Årlig vekst i arbeidsplasser i Fredrikstad

55 Hva hvis den strukturelle utviklingen blir helt annerledes? Scenario hvor det blir nedgang i oljerelatert virksomhet, og Norge greier å omstille seg

56 Alternativt scenario: Nedgang i olje, mer vekst i tradisjonell industri Mindre vekst i statlig sektor og bygg og anlegg Vellykket omstillingspolitikk som gir samme arbeidsplassvekst Attraktiv NY Underunder Hele Agentur og Engros 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 0,4 0,4 0,3 4,5 Bygg og anlegg 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,5 1,5 1,4 15,0 Diverse 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 0,6 0,6 0,5 6,6 Finans, eiendom, uteie 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,2 0,2 0,2 3,4 regional Forr tjenesteyting 4,5 4,2 4,1 3,9 3,7 3,4 3,3 3,1 34,4 e Transport 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 0,7 0,7 0,8 4,3 Anna industri 3,1 2,9 2,8 2,7 2,6 2,3 2,3 2,2 23,0 El 0,2 0,1 0,1 0,1 0,0 0,2 0,2 0,3 0,4 Næringsmidler 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,5 1,5 1,4 15,0 Olje/gass utv 1,9 2,0 2,1 2,1 2,3 2,6 2,6 2,8 17,0 Prosessindustri 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,5 1,5 1,4 15,0 Verkstedindustri 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 Fisk 1,2 1,4 1,4 1,4 1,5 1,8 1,8 1,9 11,7 Gruve 2,9 2,7 2,6 2,6 2,4 2,2 2,1 2,0 21,1 Landbruk 2,5 2,7 2,7 2,8 3,0 3,3 3,4 3,7 21,8 Olje og gass tjen 4,9 5,3 5,5 5,9 6,4 7,1 7,6 8,4 41,0 Teknisk/vitenskap 2,5 2,4 2,3 2,3 2,1 1,9 1,9 1,7 18,5 Basis Tele og IKT 3,6 3,3 3,2 3,1 3,0 2,7 2,6 2,5 26,8 Besøk 0,9 0,8 0,7 0,7 0,6 0,4 0,4 0,3 5,1 Fylke og stat 1,1 1,0 1,0 1,0 0,9 0,7 0,7 0,6 7,0 Kommune og lokal 1,9 1,8 1,8 1,7 1,6 1,4 1,4 1,3 13,7

57 Strukturendringer som før Nye mønstre: Relative forskjeller:

58 Hvordan tror vi de svenske bransjene vil utvikle seg i framtiden? Type Kategori Branjse Basis Industri Summer av 2008.Arbpl Summer av 2012.Arbpl Endring Andre transportmidler ,6 Annen industri ,4 Bil ,3 El ,7 Elektronikk ,9 Farma ,1 Gummi og plast ,6 Maskiner ,6 Metallvarer ,5 Møbler ,7 Næringsmiddel ,7 Prosessindustri ,9 Reparasjon ,1 Trevare ,5 Natur Gruver ,3 Landbruk og fisk ,3 Tekn tjenester Teknisk/vitenskap ,3 Tele og IKT ,9 Aktiviteter ,7 Besøk Handel ,5 Overnatting ,7 Servering ,2 Lokal ,0 Regionale Agentur og engros ,6 Bygg og anlegg ,4 Diverse ,9 Finans, eiendom, uteie ,9 Forr tjenesteyting ,2 Transport ,9

59 Tilbake til Fredrikstad: Prognose basert på fortsettelse av strukturendringer og nøytral attraktivitet: Kommune/lokal Regionale næringer Basisnæringer Fylke/stat Besøk 105 Besøk Fylke/stat Basisnæringer Regionale næringer Kommune/lokal SUM Fredrikstad Fredrikstad får en nedgang i basisnæringene, men vekst i regionale næringer. Samlet sett vil veksten bli nesten lik landsgjennomsnittet.

60 Fredrikstad vekst fram til 2020 Innflyttingseffekt: ,3% Befolkning svekst Innflytting Fødselsbalanse +600 Fylke og stat +421 Kommune/lokale næringer +795 SUM Arbeidsplasser ,3% Struktureffekt Basisnæringer 324 Næringsliv Regionale næringer Besøksnæringer +111 Folketallet i Fredrikstad vil vokse raskere enn antall arbeidsplasser

61 Hvordan har Fredrikstads attraktivitet vært for bedrift, besøk og bosetting? Fredrikstad, siste tiårsperiode Befolkningsvekst 0,1 Flytting 3,0 Fødselsbalanse -3,1 Offentlig -0,4 Strukturfaktorer -0,1 Attraktivitet Basis -3,8 Arbeidsplassvekst 7,9 Privat sektor -7,4 Attraktivitet regionale -3,9 Arbeidsplassutvikling Attraktivitet besøk 0,4 Flyttefaktorer 7,5 Attraktivitet Bosted 4,2 Befolkningsutvikling Strukturelle faktorer 3,

62 Hva blir utviklingen dersom attraktiviteten til Fredrikstad fortsetter som før? 2,0 Hist attraktivitet bidrag Struktur Nasjonalt bidrag Arbplassvekst 1,5 1,0 0,5 0,0 0,5 1, Utvikling Fredrikstad med historisk næringsattraktivitet framskrevet

63 Fredrikstad vekst fram til 2020 Innflyttingseffekt: ,3% Befolkning svekst Innflytting Fødselsbalanse +600 Fylke og stat +421 Kommune/lokale næringer +795 SUM Arbeidsplasser ,4% Bostedsattraktivitet Struktureffekt Basisnæringer 884 Næringsliv +10 Regionale næringer +629 Besøksnæringer +265 Folketallet i Fredrikstad vil vokse mye raskere enn antall arbeidsplasser

64 For å nå målene om balansert vekst i befolkning og arbeidsplasser må Fredrikstad: Bevege seg fra svak næringsattraktivitet til høy Fylke og stat % Regionale næringer % Må også få vekst i regionale næringer Lokale næringer og kommunen vil vokse i takt med folketallet. Kommune % Lokale % Besøksnæringer % Høyere besøksattraktivitet vil ikke være tilstrekkelig. Basisnæringer % Og da må nok også basisnæringene vokse igjen

65 Hva er nytten av disse analysene? Se hvordan utviklingen blir, med ulike forutsetninger Vurdere om målsettingen er realistiske Se hva som kreves for å oppnå målsettingene, hvor mye attraktiviteten må forbedres (B BB) Strategi basert på fakta, historisk utvikling og analyser Ha regelmessig sjekk på om kommunen eller regionen virkelig er på vei mot målet

66 Regelmessig sjekk: Hva har skjedd med nasjonale forhold i forhold til tidligere prognoser og utvikling: Har netto innvandring blitt som framskrevet? Er det nye strukturelle mønstre i arbeidsplassutviklingen? Hva betydde dette for kommunens utvikling, og hvordan påvirker det framtidsutsiktene? Bør målene revideres? Hvordan har utviklingen vært i kommunen siden sist, i forhold til målene? Hva er resultatet av nasjonale forhold, strukturelle trekk og attraktivitet? Hvis utviklingen i attraktivitet har vært svak, bør strategier og tiltak revideres?

67 Hva skaper attraktivitet?

68 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur

69 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts besøks og bostedsattraktivitet

70 Attraktivitet Bedrift Besøk Bosted Omdømme Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Regionale faktorer Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Næringsarealer Lokaler Næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør

71 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

72 Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer

73 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill og vekstkultur

74 Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?

75 Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.

76 Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet? Få flere til å besøke stedet? Få flere til å flytte til stedet? Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills og vekstkultur!

77 Lykke til og takk for meg! Knut Vareide

78

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst

Detaljer

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087

Detaljer

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør

Detaljer

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Tinn og Øst-Telemarks utvikling

Tinn og Øst-Telemarks utvikling Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt?

Hva gjør et sted attraktivt? Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen

Detaljer

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene

Detaljer

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan! Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer