Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Orienteringer. Utvalg: Møtested: Rådhuset Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 09.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Komitè for levekår Møtested: Rådhuset Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer Modellkommuneforsøket Bolig NU Side_1

2 Saksliste Saksnr PS 14/28 PS 14/29 PS 14/30 PS 14/31 RS 14/12 RS 14/13 RS 14/14 RS 14/15 Innhold Levekår for barn og unge - statusrapport Evaluering av PPT Språkopplæring innvandrere ved Bodø Voksenopplæring Referatsaker FN`s barnekonvensjon - kort statusrapport Samhandlingsprosjektet - framdrift og mulig retning på arbeidet Rapport fra Salten kommunerevisjon - kvalitet bemanning og ressursbruk i barneverntjenesten Institusjonsplasser Bodø, 8. oktober 2014 Else Marie Torp leder Torill K. Svedhaug sekretær Side2

3 Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5618 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksnummer Utvalg Møtedato 14/28 Komitè for levekår Bystyret Levekår for barn og unge - statusrapport Forslag til innstilling: 1. Status på levekårssaken tas til orientering 2. I 2015 koordineres erfaringene fra den forebyggende delen av rusplanen inn i en ny sak om levekår for barn og unge. 3. De anbefalte fokusområdene i strategisk samfunnsplan må inn i saken. 4. Effekt av tiltakene vektlegges sterkere der hvor det er mulig, og antall tiltak gjennomgås med tanke på klarere prioritering. 5. De prioriterte tiltakene må også tas med i vurderingen i forbindelse med budsjettbehandlingen, både på drifts og investeringssiden. 6. Ansvar for oppfølging av planen i de enkelte avdelinger klargjøres. Sammendrag Bodø kommune vektlegger helhetlig tenkning rundt barn og unges oppvekst. Mange prosesser og tiltak er igangsatt for å oppnå dette. Et stort arbeid ble igangsatt i 2011 på bakgrunn av en omfattende sak om barn og unges levekår i Bodø kommune. Vedtaket presiserer at arbeidet skulle koordineres med den forebyggende delen av den kommunale rusplanen. Dette er gjennomført. Den politiske arbeidsgruppen som skulle fortsette arbeidet har ikke vært i funksjon, men det har vært løpende jobbet administrativt med dette i planperioden. På denne bakgrunn fremmes en statusrapport med anbefalinger for videre oppfølging. Saksopplysninger I 2010 ble det et nasjonalt fokus på fattigdom med spesiell fokus på barn og unges situasjon. Ny forskning ble framlagt og temaet ble satt på den politiske dagsorden. I bystyrets møte den ble en tverrpolitisk gruppe med støtte fra administrasjonen nedsatt med mandat til å belyse temaet, samt komme med forslag til tiltak. Arbeidsgruppen konkluderte med at de valgte å dreie fokuset fra begrepet fattigdom til levekår. Dette på bakgrunn av at levekår Side3

4 er en samlebetegnelse som i tillegg til fattigdomsproblematikken også omfatter forholdet til folkehelse, oppvekstvilkår, mm. Den ble administrasjonen anmodet om å overta utarbeidelsen av et saksframlegg. Sluttproduktet av dette arbeidet ble:»levekår for barn og unge i Bodø kommune.» Utredning om kunnskapsgrunnlag og føringer for kommunal innsats». Den besto av tre ulike perspektiver på begrepet levekår på bakgrunn av blant annet forskningsrapporter fra FAFO. Disse perspektivene tegner et bilde av levekår som noe som av og til kan måles, men som andre ganger er subjektive oppfatninger og individuelle evner. I tillegg til disse tre perspektivene presenteres også tre relaterte begreper til levekår: «Fattigdom, folkehelse og oppvekstvilkår. Fattigdom er et relativt begrep, definert ut fra «normalinntekten» i samfunnet. Med en slik definisjon vil det alltid være inntekstfattige familier uansett hvor høy inntektene er, og uansett hvor stor veksten er på inntektssida for familiene. Lønnsdannelse, skattesystem, og overføringer av inntekt mellom grupper og individer spiller derfor en sentral rolle i bekjempelsen av fattigdom. Her spiller også oppgavefordelingen mellom stat og kommune inn. Vurderingen i rapporten har tro på at levevilkårene i Bodø kommune generelt er gode, men vet samtidig at en rekke barn og unge blir utsatt for negative forhold i sin oppvekst som kan føre til ulike former for individuelle problemer, utfordringer for lokalsamfunnet og staten. I denne utredningen betegnes disse som risikofaktorer. Forskningen har identifisert en rekke risikofaktorer på ulike nivåer. Disse belyses på individ, familie og nærmiljønivå. Forskningen har også identifisert en del beskyttelsesfaktorer som vi vet kan redusere / fjerne enkelte risikofaktorer. Bystyrets vedtaket i PS 11/37: 1. I Bodø kommune skal hensyn til barn og unges levekårs ivaretas på tvers av alle programområder 2. Det kommunale tjenestetilbudet overfor barn og unge skal fra brukernes side oppleves som helhetlig. Ulik organisasjonsmessig tilhørighet og ansvarsområder skal ikke bidra til at opplevd kvalitet på tjenestene reduseres. 3. Følgende fokusområder velges for perioden Oppfølging av forebyggende tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan(ps10/135 Forebygge frafallsproblematikk i grunn og videregående skole med spesiell fokus på å styrke/videreutvikle samarbeidet mellom hjem og skole. Videreutvikle familiesentrene, herunder styrke foreldreveilledningstilbudet samt forebygge psykiske lidelser Utvikle «det nye barnevernet» Fremme universell utforming. Utbygging av bo,/arbeids og avlastningstilbud til barn i Bodø med nedsatt funksjonsevne (rett tjeneste til rett tid) Påse at helsepersonell loven gjennomføres med hensyn til å ivareta mindreårige barn som pårørende av pasienter med psykisk sykdom, rusavhengighet og alvorlig somatisk sykdom og skade. Status og evt. nye fokusområder vurderes og vedtas i forbindelse med rullering av kommuneplanen og i den årlige økonomibehandlingen. Arbeidsgruppa nedsatt for dette arbeidet videreføres for å sikre at fokusområdene blir ivaretatt og fulgt opp i samarbeid med administrasjonen og andre samarbeidspartnere. Side4

5 I tillegg var det to oversendelsesforslag ett som gikk på sosialhjelpssatser, og et på å motvirke mobbing/psykiske problemer i skolen med å opprette et barneombud. Vurderinger/status 1. I Bodø kommune skal hensyn til barn og unges levekårs ivaretas på tvers av alle programområder. Det foreligger ingen samlet oversikt over om dette er funnet sted i denne perioden, men en økt fokus på tvers i ulike planarbeid ser det ut til å finne sted. Samhandlingsreformen og Kulturkvartalet er spesielt nevnt i vedtaket, og i disse prosjektene har dette vært i fokus. 2. Det kommunale tjenestetilbudet overfor barn og unge skal fra brukernes side oppleves som helhetlig. Ulik organisasjonsmessig tilhørighet og ansvarsområder skal ikke bidra til at opplevd kvalitet på tjenestene reduseres. Barn med spesielle behov er her nevnt som et viktig utviklingsområde. Dette har det vært arbeidet med i hele perioden uten at administrasjonen helt har kommet i mål. Egen sak kommer før jul Fokusområder for perioden (med merknader) 3.1 Oppfølging av forebyggende tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan (PS10/135) I den forebyggende delen av planen vektlegges de samme prinsippene som i den store saken om levekår. Av konkrete tiltak som er vedtatt i planen kan nevnes: det skal etableres 5 familiesenter, ungdomsklubber i alle bydeler, økt satsing på utekontakten og opprusting av barnevernet- og at disse må sees i sammenheng. Her er det blitt justeringer til 4 underveis, og det må arbeides videre med de øvrige punktene. Foreldreveiledningstilbudet styrkes og skal omfatte barn og unge opp til 18 år. Status her er at dette tilbudet er nesten ikke tilgjengelig, og har blitt nedprioritert av økonomiske årsaker. Ny ungdomsundersøkelse om ungdommens holdninger til rusmidler. Denne skal gjennomføres våren 2015 modellkommuneforsøket gjennomføres. Prosjektet er snart over i drift, ny webportal lanseres sen høst trivselsplaner i skolene. Dette følges opp i skolesektoren. Side5

6 I tillegg til dette er det: avholdt flere konferanser om rus i kommunal regi på tvers av fagområdene det er tilført en stilling til som arbeider med ungdom i risikosonen tilknyttet «Felles ansvar» som har utprøving av ruskontrakter og tett oppfølging av enkeltungdom i risikosonen. Politirådsarbeidet fungerer som et «tett på organ» i forhold til hva som rører seg i byen på feltet rus/psykisk helse og kriminalitet. 3.2 Forebygge frafallsproblematikk i grunn og videregående skole med spesiell fokus på å styrke/videreutvikle samarbeidet mellom hjem og skole. Barnehagen som arena for mestring og utvikling er et viktig fundament før skolen, to prosjekt knyttes også opp mot denne målsettingen: «Barns rett til medvirkning» Prosjektet er finansiert gjennom midler fra Fylkesmannen i Nordland, og har fokus på å veilede de ansatte i praksisfeltet hvordan de kan legge til rette for å slippe barns kompetanse til. Dette skaper mestring og utvikling for barna og de ansatte i form av endret praksis og fysisk utforming av barnehagen. «Ergonomi og pedagogikk». Prosjektet omfatter i dag 14 barnehager. Mål med prosjektet er å legge til rette for mestring gjennom praksisendring på rutiner i hverdagen. Prosjektene samordnes på erfaringssida. Ny GIV i skolesektoren gjennomført med godt resultat. Flyktningekontoret har hatt bosetting og oppfølging av et betydelig antall mindreårige flyktninger i perioden Det er jobbet med denne gruppen spesielt i forhold til frafall fram til i år. Våren 2014 vedtok bystyret en sak om læringsmiljø, herunder holdninger, oppbygging av systematikk på skolenivå og kommunenivå samt hvordan håndtere hvis og når det skjer mobbing. Skolenes innsatsteam spiller her en viktig rolle. Alle kommunens skoler jobber,(jevnfør den nasjonale Ungdomstrinnssatsingen) fram til 2017, med skolebasert kompetanseutvikling. Her blir det utviklet en mer praktisk variert undervisning med fokus på grunnleggende ferdigheter(lesing, skriving og regning). Dette skal øke motivasjonen hos elevene som igjen skal føre til økt gjennomføring av videregående. Mange skoler jobber med det såkalte trivselslederprogram, som skal gi et godt skolemiljø og økt fysisk aktivitet. Trivselslederne er medelever som på skift er igangsettere av aktiviteter i friminuttene. 2 skoler har prøvd ut en modell for økt fysisk aktivitet i skolehverdagen. Dette skoleåret deltar 17 skoler. Dette er et daglig treningsprogram på 10 min. Programmet er utviklet fra kommunens Frisklivssentral i samarbeid med skolene. det er også spesielle tiltak ved enkeltskoler for elever som trenger mye oppfølging før de kan nyttiggjøre seg videregående skole. nye samhandlingsrutiner er utviklet for gode overganger mellom skoleslagene. det er etablert et Karrieresenter i samarbeid med NAV og Fylkeskommunen. Mange av de unge som ikke er tilknyttet videregående skole kommer og får råd og veiledning. Mange av disse er unge som har mistet ungdomsrett, men ikke fått voksenrett. De er skoleleie, kartlegges og får råd og veiledning. 8 prosjekter via NAV er gjennomført uten fagbrev, det er lagt til rette for kombinasjon skole/praksisplass hos bedrift, kurs «Aktiv ungdom» starter opp snart. Det er det 3.kurset som holdes og inneholder en 4 ukers motivasjonskurs for Ny Giv. Ungdommene her er/blir motiverte. Karrieresentret kan vise til gode resultater, alle samtaler evalueres. Skolesektoren er enige i at tiltaket fungerer, og ønsker enda mer trykk på rådgiverfunksjonen og overgangen til videregående i forhold til medfinansieringsdelen fra Side6

7 kommunen i og med at det i dag er mest fokus på elever som er eller burde vært i videregående skole. Det er etablert nettverk mellom ungdomsskole og videregående skole. Blant annet om praksiskurs og elever fra grunnskolen som tar fag på videregående. -helsesøstertjenesten har fått prosjektmidler til styrket helsesøstertjeneste i videregående skole i Videreutvikle familiesentrene, herunder styrke foreldreveiledningstilbudet samt forebygge psykiske lidelser Det er gjennomført ulike prosjekt gjennom familiesentrene. «Familiesenter for alle» - var et prosjekt som skulle gjøre at NAV og familiesentrene sammen skulle få en gjensidig forståelse for hvordan de skulle kunne nytte hverandres arena og kompetanse til beste for familier med barn og unge som ville kunne være i risikogruppen for å havne i definisjonen fattigdomsutsatte foreldre. Resultatet ble lagt fram på den kommunale barnefattigdomskonferansen i kommunal regi sammen med Fylkesmannen i Nordland, «nye dører» hadde blitt åpnet til familienes beste. Familiesenter opp til 18 år ble forsøkt på Tverlandet familiesenter. Erfaringene derfra tilsier at her bør det en klarere målformulering til før konklusjonene trekkes, og med roller og oppgavefordelinger som er funksjonelle for de unge. Familiesentrene har vært og er viktige i forhold til mangfoldsarbeidet. Det er derfor gjennomført en rekke tiltak som skal videreføres i det daglige arbeidet i sentrene. En opplæring som skal sikre den tverrfaglige arbeidet med mangfold i sentrene, med vekt på foreldreveiledning igangsettes høsten 2014 «Urolige spebarn» har resultert i nye arbeidsmåter og rutiner for oppfølging av spebarn. Prosjekterfaringene viser nødvendigheten av å komme enda tidligere inn med kunnskap og foreldrestøtte. Dersom familien etter første hjemmebesøk trenger mer bistand er det avtalebasert samarbeid mellom kommunepsykolog, foreldreveileder og Familiekontoret, samt at det arbeides med en avtale med BUP, for å sikre samtidighet og bredde i oppfølgingen. Familiesentrene har tatt ansvaret for å koordinere samt bygge opp et system for kommunens arbeid med helselovens 10 A Barn som pårørende. Dette koordineres nå inn mot modellkommuneforsøket (barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre), men må endres noe i forbindelse med justeringer i kapasitet på familiesentersiden. Foreldreveiledning Barnevernet har fått styrket sitt tilbud gjennom oppretting av ressursteamet, mens veiledning i familiesenterregi er sterkt redusert. Det betyr at det forebyggende arbeidet reduseres. Det har vist seg utfordrende for tjenestene å frigi tid til de ansatte for å gi foreldreveiledning. I Familiesenterregi skal det gis et nytt tilbud i familiesentrene rettet mot minoiritetsspråklige i Dette er et samarbeid mellom barnevernet, flyktningekontoret og familiesentrene. Det kommer en egen sak på framtidig organisering og innhold i familiesentrene som sees i sammenheng med saken om barn med spesielle behov. Side7

8 3.4 Utvikle «det nye barnevernet» Forskningsprosjektet det nye barnevernet viste at familieperspektivet må styrkes i barnevernets arbeid, og at barnevernet i dag er blitt for mye et «velferdsbarnevern» som tar saker som burde vært løst av andre, eller i samhandling med andre. Dette arbeidet er godt i gang, med opprettelse av ressursteam, tettere samarbeid med familiesentrene, tildeling og NAV blant annet. 4. Fremme universell utforming. Utbygging av bo,/arbeids og avlastningstilbud til barn i Bodø med nedsatt funksjonsevne (rett tjeneste til rett tid) Etablering av Foyer Bodø har gitt 13 boliger med tilknyttet oppfølging for unge i sårbare overganger. Arbeidet med FB har også bidratt til tettere samarbeid mellom ulike sektorer, barnevern, boligkontor, NAV og Tildelingskontor. Foyer Bodø er fortsatt i oppstart. Dokumentasjon av erfaringer fra tiltaket, og vurdering av overføringsverdi til andre målgrupper vil være viktig i fortsettelsen. Partnerskapsavtalen med Husbanken og prosjekter som Booppfølgingsprosjektet, Foyer Bodø, På Leit osv har satt spesielt fokus på «sårbar» ungdoms bosituasjon. I tillegg er det nå sterkere fokus på barnefamilier, hvor tema som trangboddhet, bomiljø og økonomi er aktuelt å se nærmere på. Erfaringer fra målrettet arbeid med bosituasjon for unge kan godt tas videre til andre målgrupper. Det foreligger planer om eget prosjekt (og søknad om kompetansemidler fra Husbanken) for barnefamilier. Foreslått tiltak om fremskaffelse av boliger for barnefamilier kan godt ses i sammenheng med mulig kompetanse-/utviklingsprosjekt. Det jobbes aktivt med etablering av flere botilbud for unge med nedsatt funskjonevne. Boligpolitisk handlingsplan og også perspektivmelding fra juni 2014 skisserer etablering av tilsammen 27 boliger for unge med nedsatt funksjonsevne. Målgruppe er unge over 18 år som fortsatte bor hos sine foresatte eller har annen utilfredsstillende bosituasjon, samt barn under 18 år som vil ha behov for selvstendig bolig (ofte med tilknyttet tjenestebase) etter hvert som de blir myndige. Fortsatt målrettet arbeid for gode botilbud for unge funksjonshemmede bør fortsette. Kanskje kan det være aktuelt å se på hvordan familier i enda større grad kan jobbe med framtidig botilbud for sine funksjonshemmede barn tidligere enn man gjør i dag? Framtidig bosituasjon bør inkluderes som en del av individuell plan i god tid før behovet er der. Partnerskapsavtalen med Husbanken inkluderer å øke antallet universelt utformede boliger i Bodø som et av samarbeidsområdene. Temaet har ikke hatt særskilt fokus på grunn av behov for å prioritere fokusområder og fordi teknisk forskrift ivaretar dette i noe grad for nybygde boliger. Etablering av botilbud for unge funksjonshemmede kan likevel ses på som konkret tiltak for å bidra til tilpassede boliger. Det er jobbet aktivt for i større grad utnytte kommunens tilskuddsordning for tilpasning av boliger. I forbindelse med universell utforming i videste forstand så arbeider barnehage-sektoren med trafikksikre barnehager. Dette omfatter både kommunale og private barnehager. utarbeidelse av mal for beredskapsplan ved alvorlige ulykker både i barnehager og skoler. 5. Påse at helsepersonell loven gjennomføres med hensyn til å ivareta mindreårige barn som pårørende av pasienter med psykisk sykdom, rusavhengighet og alvorlig somatisk sykdom og skade. Side8

9 Kommunen har fått skjønnsmidler for utvikling av nye systemer slik loven krever, samt midler til å skolere de aktuelle tjenestene. Det utarbeides årsmelding for dette arbeidet hvert år. Nye rutiner i kommunen og i spesialisthelsetjenesten er utviklet Kartlegginger er gjennomført og analysert Familiesentrene har tatt ansvaret for å koordinere samt bygge opp et system for kommunens arbeid med helselovens 10 A Barn som pårørende. Dette koordineres nå inn mot modellkommuneforsøket (barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre), men må endres noe i forbindelse med justeringer i kapasitet på familiesentersiden. Oppfølgingstjenesten har fulgt opp med nye rutiner og barneansvarlige. Det er enda et utviklingspotensiale på dette feltet, spesielt gjelder dette legenes ansvar for oppfølging. Det sendes derfor ut informasjon til legene to ganger i året etter felles møte mellom familiekoordinatoren, oppfølgingstjenesten og helsekontoret. 6. Status og eventuelle endringer i fokusområder vurderes og vedtas i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen og i den årlige budsjett/økonomiplanbehandlingen Her er det fortsatt et utviklingspotensiale i forhold til å løfte fram tverrfaglige satsinger. Klarere ansvarsfordeling, med hovedansvar for de enkelte satsingsområdene kan være en vei å gå. 7.Arbeidsgruppa nedsatt for dette arbeidet videreføres for å sikre at fokusområdene blir ivaretatt og fulgt opp i samarbeid med administrasjonen Arbeidsgruppa er ikke videreført, men arbeidet har vært fulgt opp administrativt. Konklusjon og anbefaling I tråd med arbeidet i strategisk kommuneplan så er det viktig å samle innsatsen for å skaffe seg en oversikt over hvilke områder kommunen til enhver tid ønsker å utvikle i tråd med de utfordringene vi ser i forhold til barn og unges levevilkår i Bodø kommune. Arbeidet bør videreføres, og ajourføres med ny kunnskap i forhold til forskning på risiko og beskyttelsesfaktorer for å se om vi har noe å hente i forhold til våre utfordringer. Et eksempel i så måte er Riksrevisjonens undersøkelse om barnefattigdom ( ) som blant annet konkluderer med fire hovedfunn på nasjonalt nivå: 1. Flere barn veks opp i familier med låginntekt 2. Mange kommunar gjer for lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt 3. Den statlige innsatsen for å redusere konsekvensene av fattigdom blant barn og unge er ikke godt nok koordinert. 4. Behova til barna blir ikke godt nok kartlagde når foreldra søkjer om sosialhjelp NAV har i sitt arbeid med levekår for barn og unge vektlagt punkt 2 og 4.En oversikt over hvordan dette arbeidet legges opp ligger ved som vedlegg. Dette viser at vi er på rett vei med å ha fokus på de risikofaktorene vi vet om, samt lage relevante tiltak. Side9

10 Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Henny Aune Trykte vedlegg: Om barnefattigdom i Bodø sett fra NAV Bodø Side10

11 Mandag 8. september 2014 Orientering for ledergruppa i OK-avdelingen Bodø kommune mandag 5. september Om barnefattigdom i Bodø sett fra NAV Bodø Ved NAV-leder Ivar Karlsen

12 Bestilling Riksrevisjonen har en undersøkelse om barnefattigdom dokument 3:11 ( ) ISBN Det er fire hovedfunn i rapporten, og vi vil gjerne høre om hvordan «vårt NAV» ligger an på de punktene som berører disse funnene, samt informere kort om hva vi gjør på de som berører oss. Vi skal også rapportere på levekårssaken for barn og unge snart så dette er også en forberedelse på dette. NAV, Side 2

13 Hva jeg vil fokusere på her i dag Fra hovedfunnene i rapporten er det to punkt jeg først og fremst konsentrerer meg om: a) Hva gjør NAV for at barn/ unge skal kunne delta sosialt? b) Kartlegging av behov i forbindelse med økonomisk sosialhjelp NAV, Side 3

14 Hva gjør NAV for at barn/ unge skal kunne delta sosialt I de tilfeller vi er oppmerksom på det eller at foreldre har nevnt/ søkt ytret ønske om at barna deltar i fritidsaktiviteter har vi dekket kontingenter og lignende utgifter. Vi har i praksis satt en grense på en aktivitet pr. barn. Det kan jo også medføre ekstra utgifter til utstyr. Rimelige turneringer har vi også vært med på å finansiere. Vi har imidlertid avslått når utgiftene og typen er utover det som kan anses som «alminnelig» i befolkningen ellers. Fylkesmannen har stadfestet en slik sak. NAV, Side 4

15 Hva gjør NAV for at barn/ unge skal kunne delta sosialt Vi er rause med dekning av barnehage/ SFO. Da med hensyn til foreldrenes mulighet til å være arbeidssøkere/ i jobb og av hensyn til barns integrering og oppvekstvilkår. Mht avkortingen av forhøyet barnenorm - Hvordan det har påvirket familiene og hvordan den forhøyede normen ble brukt, var det rimeligvis mindre kontroll på. Avviklingen førte i alle fall litt overraskende til lite spørsmål og «støy» fra brukerne og omgivelsene. Som overbygning er alltid NAV sitt arbeidsfokus. Den beste og varige måten å komme ut av fattigdom er alltid arbeidsinntekt! NAV, Side 5

16 Hva gjør NAV for at barn/ unge skal kunne delta sosialt I tillegg til å dekke utgifter i forbindelse med fritidsaktiviteter, så tar vi også særlig hensyn til barn og unges behov for funksjonelle klær/sko. Dette gjelder særlig i forbindelse med oppstart i barnehage eller ved skolestart. Ved dekning av utgifter til fritidsaktiviteter eller klær/sko, så settes det ofte vilkår om direkte betaling eller fremvisning av kvittering før beløpet utbetales. Dette for å forsikre oss om at ytelsen kommer barna til gode og ikke blir benyttet til dekning av andre typer utgifter. NAV, Side 6

17 Kartlegging av behov i forbindelse med økonomisk sosialhjelp Jeg mener vi har god oversikt over antall barn og alder på barn. Det kartlegges ved første gangs søknad og suppleres opplysninger ved senere kontakt eller kontroll mot folkeregister. Det gis ekstra tillegg ved sosial stønad for hvert barn, sats avhengig av alder. Det nye rundskrivet legger stor vekt på hensyn til barn og unge. Vi tar hensyn «når vi vet», men har nok en jobb å gjøre i forhold til mer systematisk kartlegging av barn og unges behov og den individuelle vurderingen som følger av det. NAV, Side 7

18 Kartlegging av behov i forbindelse med økonomisk sosialhjelp Boligsituasjonen i kommunen med få tilgjengelige boliger og til høye kostnader - det gjør det vanskelig for en del å etablere seg i bolig på egen inntekt. Det utløser behov for supplerende sosialhjelp hos flere. Store barnefamilier har samlet sett høye utbetalinger fra det offentlige. Det kan gjøre det vanskelig å motivere for arbeid, siden de vil trenge høyere utdanning og gode stillinger for å kunne opprettholde samme forbruk på egen inntekt. NAV, Side 8

19 Kartlegging av behov i forbindelse med økonomisk sosialhjelp For ungdom (16-25 år) som kommer i kontakt med NAV er det ekstra fokus på kurs/ kvalifisering/ praksisplass. Her samarbeider stat og kommune. I mange saker kan hensynet til barn/ unge være tungen på vektskåla når foreldrene har gjort ukloke valg, eksempelvis i akutte situasjoner med husleierestanser, stengt strøm og krisehjelp. NAV, Side 9

20 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5548 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/29 Komitè for levekår Bystyret Evaluering av PPT Forslag til innstilling - Saken tas til orientering - Evalueringen brukes videre i saken fra Oppvekst og Kultur- (OK) og Helse og Omsorgs- (HO) avdelingene vedrørende samhandling og tjenesteutvikling. - Særlig trekkes disse føringer frem: o At PPT 0-16 år skal ses samlet o At PPT 0-6 år fremdeles er samlokalisert med fagteamet og at PPT 6-16 år fremdeles skal være en desentral tjeneste, med felles faglig koordinering og ledelse. o At det videre må avklares det personalmessige ansvaret for de PPT-ansatte. Sammendrag Bystyret har bedt om en evaluering av Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, PPT (jmf. PS 13/189): Samtidig har det vært tilsyn fra Fylkesmannen i Nordland. Fokus for tilsynet er: «Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp PPT Forsvarlig system». Svarfristen er 1. oktober De berørte områder er barnehagene, grunnskolene og PPT. I kommunen, særlig innen OK- og HO-avdelingene, er det en prosess på gang, hvor det ses på samhandlingen og organisering av tilbud for barn med spesielle behov. Denne evalueringen av PPT inngår som en del av grunnlaget for denne prosess. Prosessen forventes ferdigstilt i løpet av høsten gjennom et politisk vedtak. Innspill, tilsyn, refleksjoner, studiebesøk, erfaringer med videre inngår i dette samlede saksfremlegg. Noen av disse er: Evalueringsmøte med PPT-ansatte og rektor Tilsyn fra Fylkesmannen i Nordland Studiebesøk i Asker og Larvik kommuner Prosessen innen HO- og OK-avdelingene Erfaringer fra nedleggelsen av SNN Side12

21 Saksopplysninger Bystyret har bedt om en evaluering av Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, PPT (jmf. PS 13/189): «3 A. Det gjennomføres en omfattende evaluering av PPT hvor også konsekvenser av Samhandlingsreformen/nedleggelse av SSN og iverksatt tilsyn fra Fylkesmannen inngår. B. Evalueringen bør også fokusere på organisatoriske løsninger som gir lik saksbehandlingspraksis for skolene, samt avklare rollefordelingen mellom PPT-medarbeiderne og andre ansatte i skolene.» Samtidig har det fra vært tilsyn fra Fylkesmannen i Nordland. Fokus for tilsynet er: «Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp PPT Forsvarlig system». Svarfristen er 1. oktober Spesialundervisningen foregår i grunnskolene og spesialpedagogisk hjelp skjer i barnehagene. For å kunne sette i verk spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp kreves det en sakkyndig vurdering fra PPT som er en tilrådning til skolen/barnehagen. Denne sakkyndige vurdering gir således skolen/barnehage grunnlag for å kunne treffe et enkeltvedtak. Om PPT jvf. Opplæringsloven 5-6)..Tenesta skal: - hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal - sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det... I ovenstående ses det at PPT har en todelt mandat. Både kompetanse og organisasjonsutvikling samt rettighetsvurdering. PPT er en pedagogisk rettet tjeneste både overfor skolene og barnehagene. I kommunen, særlig innen OK-avdelingen og delvis også innen HO, er det en prosess på gang, hvor det ses på samhandlingen og organisering av tilbud for barn med spesielle behov. Denne evalueringen av PPT inngår som en del av grunnlaget for denne prosess. Prosessen forventes ferdigstilt i løpet av høsten gjennom et politisk vedtak. PPT i Bodø kommune er i dag organisert med en fagleder underlagt kommunaldirektøren for OKavdelingen. Fagleder godkjenner de sakkyndige vurderinger og leder kompetanseutviklingen for alle PPT-ansatte. Fagleder samarbeider med skolenes rektorer ved ansettelser. PPT førskole består av 3,4 årsverk. Disse er lokalisert sammen med fagteamet, som består av utøvende spesialpedagoger og logopeder. Leder av fagteamet har personalansvaret for disse. PPT skole (6-16 år) består av ca. 21,5 årsverk inkl. psykolog. ½ psykologstilling finansieres av grunnskolekontoret med 80 % fra grunnskole og 80 % fra PPT. Rektor er personalleder, men det faglige ansvaret ligger hos PPT-fagleder. I 2007 bestod PPT av 12 årverk og ble økt til nåværende nivå ved å legge skolenes rådgivende spesialpedagoger inn under PPT. Dette for blant annet å få ned ventelistene, som således er gått ned fra daværende nivå. Samtidig med økningen ble PPT også desentralisert, for at skolene skulle få nærhet og hurtig tilgang til hjelpen/støtten fra PPT. PPT er delt inn i nettverk, for tiden 4 innen skole og 1 innen førskole. Disse har en koodinator som fordeler saker innenfor nettverket. Den PPT-ansatte jobber hovedsakelig med oppgaver på egen skole og i det tilhørende nettverk, og til dels også på tvers av nettverkene. I den nyreviderte rutinehåndbok er det beskrevet roller og saksgang fra bekymring hos kontaktlærer eller foresatte frem til sakkyndig vurdering og evt. spesialundervisning. Revideringen har skjedd på bakgrunn av innspill fra PPT og rektorer samt fylkesmannen. Side13

22 I fjor ble antall av PPT nettverk innenfor skole endret fra 5 til 4. Endringen var blant annet en konsekvens av at nettverkene opplevdes små og derfor sårbare ved sykdom, nettverkets samlede kompetanse, og ved utskifting av medarbeidere. Skolene har generelt ikke stor søkermasse: lederstillinger, lærerstillinger og til PPT. PPT har høyt kvalifiserte og spesialiserte ansatte, dette gjør at PPT er avhengig gode og nok søkere. Spesialpedagogisk Senter i Nordland (SSN) var eid av Nordlands fylkeskommune. Konsekvensene ved nedleggelsen desember 2013 av SSN har blant annet betydd at Statlig Pedagogisk Støttesystem (Stat. Ped.), har tilsatt flere medarbeidere med kompetanser som SSN tidligere hadde. For kommunene betyr dette at barnehagebarn og elever blir henvist til Stat Ped. i stedet for som tidligere SSN. Saksbehandling i PPT Antall aktive saker i PPT har de siste årene vært stabilt på ca. 1100, med små variasjoner. Med aktive saker menes barn/elever som enten er under utredning eller under oppfølging av PPT og skole. Det er omtrent dobbelt så mange gutter som jenter som blir tilmeldt PPT. Tilmeldinger per år er ca inklusiv rehenvisninger. De mest vanlige henvisningsårsakene er språkvansker, lese- /skrivevansker, matematikkvansker og uro/konsentrasjonsvansker. Som oftest er det spørsmål om bistand til utredning, veiledning og rettighetsvurdering. Henvisningsinstans er som oftest barnehage/skole i samarbeid med foreldre. Gjennomsnittlig antall dager ventetid var skoleåret 2013/2014 ca. 45 dager. Ventetiden har blitt jevnt kortere for hvert år. Skoleåret 2010/2011 var f. eks. gjennomsnittlig ventetid ca. 73 dager. PPT får også tilmeldt stadig flere systemsaker. Her dreier det seg som oftest om bistand i forbindelse med klassemiljø/læringsledelse, samt ønske om kortere kurs på forskjellige tema. De to sistnevnte typer saker er også en del av aktive saker. Evaluering PPT Som en del av evalueringen har det vært et møte 4. september 2014 mellom alle PPT-ansatte og rektorene. Programmet, oppsummering og referater fra de 5 grupper er vedlagt. Som en del av oppfølgingen fra tilsynet ble nedenstående momenter tatt opp til diskusjon. Disse er således en del av denne samlede evaluering, samt brukt i svaret til Fylkesmannens tilsynsrapport. Momenter som var tema for møtet: Handlingshjulet og rollebeskrivelsen i rutinehåndboken Organisatoriske løsninger og lik samhandlingspraksis. Rolleforståelse samt fordeling. I forkant av møtet hadde rektor og PPT på den enkelte skole gjort et forarbeid med diskusjoner ut ifra gitte problemstillinger. Det ble så satt sammen grupper i fellesmøtet, med utgangspunkt i de geografiske nettverkene,- fire skolenettverk pluss et førskolenettverk. Forhold det er stor enighet om og som bør videreføres og videreutvikles: Det er enighet om fortsatt desentralisert tenkning når det gjelder organisering av PPT, herunder lokalisering på skolene. Når det gjelder «handlingshjulet» mener de fleste at dette gir en god oversikt over saksbehandlingen, fra man er bekymret for et barns utvikling til tiltak iverksettes. Det bidrar også til mer lik praksis av rutinene for samhandling skole-ppt. Side14

23 Det kan være en utfordring med den desentraliserte PPT-modellen å ivareta kompetanse- og personalflyten, dvs. å ha tilgang til riktig kompetanse ift. ulike saker. Det er stor enighet om at kompetanseflyt er viktig både internt i nettverkene og på tvers av nettverk. PPT skal bidra til kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i barnehager og skoler. Det er fortsatt slik at arbeidet med enkeltsaker tar mye tid. Alle er allikevel enige om at PPT må jobbe mer systemrettet, noe som kan bidra til å redusere behovet for spesialundervisning. Utviklingsområder Det er ikke full enighet på alle skoler og i alle nettverk hvordan praktisere tiltakskjeden i handlingshjulet. Dette gjelder spesielt når tid PPT skal starte arbeidet med en sak. Enkelte skoler har involvert PPT i såkalt førtilmeldingsarbeid. Mens på andre skoler har PPT mer vært drøftingspartner i denne fasen av tiltakskjeden. Det er viktig å få mest mulig ens praksis på dette området. En rettesnor gjort i vedtak på politisk nivå ved opprettelsen av nåværende organisering: kortest mulig ventetid for tilmeldte saker. Det er diskusjon om hvem som skal være personalleder for PPT-ansatte. Pr. i dag er den enkelte rektor personalleder og PP-leder er faglig leder. Noen få PPT-ansatte syns det fungerer bra med delt lederskap. Rektorgruppen er delt i dette spørsmålet. Nettverksstørrelse og sammensetning er det ulike meninger. Noen ønsker geografiske nettverk, som i dag. Andre ønsker større nettverk og noen mener PPT-nettverkene ikke bør sammensettes geografisk. Andre momenter til veien videre Man kan tenke seg mange viktige momenter for veien videre. Pr. i dag er det noen PPT-ansatte som ikke har fulle PPT-stillinger, noen har fortsatt en viss prosent lærerjobb. Mange mener det er ønskelig at stillinger i PPT primært er 100 %. Det vil også trolig være en fordel om at alle nytilsatte i PPT tilsettes på ordinære kommunale ansettelsesvilkår,- ikke lærervikår som noen har i dag. Dette vil skape større likhet ift. arbeidsvilkår og ferieordning. Utarbeidelse av en revidert beskrivelse av arbeidsoppgavene til PPT-medarbeiderne. Den gjeldende stillingsbeskrivelse er fra Bedre opplæring av nytilsatte. Dette nevnes også i rapport fra Fylkesmannen. Utarbeidelse av en samarbeidsrutine på den enkelte skole og i nettverkene kan også tydeliggjøres ved f. eks. å tydeliggjøre hvor mange felles møter i året bør det være i netteverkene mellom PPT og rektorene. Organisasjonsutvikling/systemarbeid er en viktig del av PPT`s arbeid. Det meldes etter hvert flere systemsaker,- f.eks. bistand ift. klasseledelse, læringsmiljø, hjelp i mobbesaker, ulike fagkurs o.a. Det er kommet forslag om at PPT skal utarbeide en oversikt over kurstilbud som tjenesten kan tilby. Dette har andre kommuner god erfaring med. Rutinehåndboka vil bli oppdatert ift. til vesentlig innspill og endringer som foreslås. Tilsynsrapport Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nordland gjennomførte vinteren 2013/2014 tilsyn med spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp, pedagogisk-psykologisk tjeneste og forsvarlig system i Bodø kommune. Momenter, innspill og eventuelle påtenkte pålegg fra fylkesmannen, er tatt med i evalueringen. Side15

24 Fokusområder for endringene har vært: - Maler, årshjul (presisering, justering) - Rollebeskrivelse (pp-leder, koordinator, rektor) og nettverksstruktur - PPT- saksoversikt og behandlingstid - Kurs /temamøter med ledere og pp-ansatte for gjennomgang av nye rutiner og rollebeskrivelser som er tilpasset Fylkesmannen sine bemerkninger Vedlagt er svaret til fylkesmannen per 1.oktober Konklusjon og anbefaling Med dette saksfremlegg og vedlegg er Pedagogisk Psykologisk Tjeneste blitt beskrevet, samt evaluert jevnfør bestillingen fra PS 13/189. Det gis følgende innstilling - At saksfremstillingen i sin helhet tas til orientering - At evalueringen brukes videre i saken fra Oppvekst og Kultur- (OK) og Helse og Omsorgs- (HO) avdelingene vedrørende samhandling og tjenesteutvikling. - Særlig trekkes disse føringer frem: o At PPT 0-16 år skal ses samlet o At PPT 0-6 år fremdeles er samlokalisert med fagteamet og at PPT 6-16 år fremdeles skal være en desentral tjeneste, med felles faglig koordinering og ledelse. o At det videre må avklares det personalmessige ansvaret for de PPT-ansatte. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Ulrik Bollerup Thomsen Trykte vedlegg: - Program fra evalueringsmøte mellom PPT-ansatte og rektorer - Oppsummering fra evalueringsmøtet 2/ mellom PPT-ansatte og rektorer samt fire gruppereferater - Tilsvar til Fylkesmannen vedrørende tilsyn Utrykte vedlegg: - Rapport fra Fylkesmannen vedrørende: «Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp PPT Forsvarlig system». Side16

25 Deltakere - PP-arbeidere - Rektorer Det kalles inn til møte med pp-medarbeidere og rektorer Torsdag 4/9 kl Folkets Hus Bakgrunn Det bedt om en evaluering av PPT fra bystyret (12/ ) samtidig har det vært tilsyn fra Salten Revisjon og Fylkesmannen i Nordland. Som en del av oppfølgingen tas følgende momenter opp til diskusjon, som en del av en samlet evaluering til bystyret samt tilsvar til Fylkesmannen. Momenter som er tema for dette møte er: Handlingshjulet og rollebeskrivelsen i rutinehåndboken (s. 5-7) Organisatoriske løsninger og lik samhandlingspraksis. Rolleforståelse samt fordeling. Om PPT jvf. Opplæringsloven 5-6)..Tenesta skal: hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det... Med vennlig hilsen Evy Jeremiassen Fagleder PPT Ulrik B. Thomsen undervisningssjef Bodø kommune Postboks Bodø Telefon Telefaks mail: postmottak.raadhus@bodo.kommune.no web: bodo.kommune.no Side17

26 Program Kl Velkomst og bakgrunn for møtet, v/ulrik B. Thomsen og Evy Jeremiassen Grupper som det skal jobbes i på dette møte: De eksisterende 4 nettverk Referent: Nord: Hilde W. (rektor) Humør: Bente T. (ppt) Møteleder: Nord: Britt I. W. (ppt) Humør: Mette E. (rektor) Sentrum: Mie O. (ppt) Øst: Anne Grethe D. (rektor) Sentrum: Tor T. (rektor) Øst: Gunn K. M. (ppt) Kl Med utgangspunkt i forberedelsen på egen skole drøftes handlingshjulet og rollebeskrivelsen i rutinehåndboken (s. 5-7) i grupper. o Hvilke muligheter og utfordringer gir handlingshjulet? o Hvilke momenter og evt. ulemper bør en være oppmerksom på? o Hvor er fokuset? (Individ system) Pause Kl Med utgangspunkt i forberedelsen på egen skole drøftes organisatoriske løsninger og lik samhandlingspraksis. Rolleforståelse samt fordeling. o Hvordan bør en koordinerer pp-medarbeiderne sin hverdag, og tjenestens samlede kompetanse? Hva fungerer bra per i dag og hvor er utfordringene? o Kompetanseflyten innen nettverket og på tvers av nettverkene? Hvordan få en pptjeneste som fremstår helthetlig? o Hva skal fokusområdene være for å få en helhetlig tjeneste? o Gi innspill hvilke kriterier nettverkene bør sammensettes etter? (størrelse, kompetansesammensetting, tilhørighet, antall elever/skoler, geografi.. ) Kl Avrunding Veien videre Kl Takk for i dag Bodø kommune Postboks Bodø Telefon Telefaks mail: postmottak.raadhus@bodo.kommune.no web: bodo.kommune.no Side18

27 Forberedelse på egen skole innen møtet 4. september 2014 Drøft på egen skole (rektor/ppt) handlingshjulet og rollebeskrivelsen i rutinehåndboken (s. 5-7) i grupper. Hvilke muligheter og utfordringer gir handlingshjulet? Hvilke momenter og evt. ulemper bør en være oppmerksom på? Hvor er fokuset? (Individ system) Individ Fokus - hvor? System Drøft på egen skolen (rektor/ppt) organisatoriske løsninger og lik samhandlingspraksis. Rolleforståelse samt fordeling. Hvordan bør en koordinerer pp-medarbeiderne sin hverdag, og tjenestens samlede kompetanse? Hva fungerer bra per i dag og hvor er utfordringene? Kompetanseflyten innen nettverket og på tvers av nettverkene? Hvordan få en pp-tjeneste som fremstår helthetlig? Hva skal fokusområdene være for å få en helhetlig tjeneste? Gi innspill hvilke kriterier nettverkene bør sammensettes etter? (størrelse, kompetansesammensetting, tilhørighet, antall elever/skoler, geografi.. ) Bodø kommune Postboks Bodø Telefon Telefaks mail: postmottak.raadhus@bodo.kommune.no web: bodo.kommune.no Side19

28 Side20

29 Side21

30 Side22

31 Side23

32 Side24

33 Side25

34 Side26

35 Side27

36 Side28

37 Side29

38 Side30

39 Side31

40 Side32

41 Side33

42 Bodø kommune (BK) sitt svar til Fylkesmannen (FM) i Nordland vedrørende tilsynsrapport: «Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp PPT Forsvarlig system» I dette dokument er det en oversikt over tiltak og prosesser for PPT, barnehage- og grunnskoleområdet jmf. anmerkningene i tilsynsrapporten. Fokusområder for endringene har vært: - Maler, årshjul (presisering, justering) - Rollebeskrivelse (pp-leder, koordinator, rektor) og nettverksstruktur - PPT- saksoversikt og behandlingstid - Kurs /temamøter med med ledere og pp-ansatte for gjennomgang av nye rutiner og rollebeskrivelser som er tilpasset Fylkesmannen sine bemerkninger For både barnehage og grunnskoleområdet er det blitt notert fylkesmannen sine bemerkninger til delegasjonsreglementet. Innspillene blir tatt med i nytt delegasjonreglement, som er under utarbeidelse, men ikke vedtatt ennå. Retten til spesialundervisning 1. Bodø kommune må sørge for at skolene oppfyller retten til spesialundervisning, jf. oppll Det innebærer at kommunen må FM sine bemerkninger BK sine bemerkninger Konkrete endringer Når? a) Sikre at vedtakene tar stilling til innhold, organisering og omfang av spesialundervisningen og beskriver disse punktene på en klar og entydig måte. BK har justert kommunens mal for enkeltvedtak Viser til ny mal som er vedlagt - Tilpasset malen således at avvik fra sakkyndig vurdering er blitt tydeligere - Tydeliggjort hva skolen vektlegger fra den sakkyndige vurdering April/mai - Malen er og lagt i ephorte og distribuert til skolene Juni Kurs/temamøte gjennomgang av rutinene Planlagt til 13/ b) Sikre at vedtakene begrunner eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering og sier hvorfor opplæringen likevel oppfyller elevens rett til spesialundervisning. BK har justert kommunens mal for enkeltvedtak Viser til ny mal som er vedlagt - Tilpasset malen således at avvik fra sakkyndig vurdering er blitt tydeligere - Tydeliggjort hva skolen vektlegger fra den sakkyndige vurdering April/mai - Malen er og lagt i ephorte og distribuert til skolene Juni Kurs/temamøte gjennomgang av rutinene Planlagt til 13/ Side34

43 c) Sikre at alle vedtak om spesialundervisning er forsvarlig utredet gjennom at sakkyndig vurdering er oppdatert. PPT sikre og gjennomgår årligt at alle tilmeldte elever har en oppdatert vurdering Rektor har ansvar for at årlige enkeltvedtak fattes med oppdaterte vurderinger og tilstrekkelig belyst. Ny mal for årsrapport er laget - Lagt inn i årshjulet - Lagt inn i årshjulet rundt spes. Ped. - Lagt inn i som en del av kvalitetssystemet - Herunder også retilmelding dette endres også i malen for tilmelding/retilmelding til PPT - Malen er lagt i ephorte og distribuert til skolene April/mai August 2014 Juni Kurs/temamøte gjennomgang av rutinene Planlagt til 13/ Viser til revidert rutinehåndbok med årshjul som er vedlagt Viser til ny mal som er vedlagt Viser til vedlagte utskrifter fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste 3. Bodø kommune må sørge for at kommunen har en PP-tjeneste som oppfyller lovens krav, jf. oppll Dette pålegget innebærer at kommunen må: FM sine bemerkninger BK sine bemerkninger Konkrete endringer Når? a. Sørge for at PP-tjenesten er organisert slik at den fremstår som én tjeneste. I kommunen er det en prosess på gang særlig innen OK-avdelingen og delvist også HO hvor det ses på samhandlingen og organiseringen Denne prosess forventes ferdigstilt i løpet av høsten gjennom politisk vedtak. November/ desmeber 2014 BK vil og må jobbe for at tydelig rolleforståelse og beskrivelse I våren og her i høst er det i gang en evaluering av PPT. Her var det blant annet møte mellom alle PPansatte og rektorer 4/ Program vedlagt Politisk sak med evaluering av PPT fremlegges Høst 2014 Oktober 2014 I PPT evalueringene er det blitt sett på nettverksstrukturen for skolebiten (størrelse) og i de nye 2 Side35

44 rutiner er fleksibiliteten presisert Det utarbeides en rollebeskrivelse (pp-leder, pp-medarbeider, rektor og uv-sjef) Vedlagt er rutinehåndboken med rollebeskrivelser OBS, rollebeskrivelsene kan bli justert jmf. PPT evaluering og som konsekvens av omorganisering innen OK- og HO-avdelingene b) Sørge for at PP-tjenesten har tilstrekkelig kapasitet til at vedtak om spesialpedagogisk hjelp kan fattes innen rimelig tid. BK jobber for at PPT 0-6 år og PPT 6-16 år ses i sammenheng f.eks. når det er vakante stillinger, sygdom og kompetanser I kommunen er det en prosess på gang særlig innen OK-avdelingen og delvist også HO hvor det ses på samhandlingen og organiseringen Denne prosess forventes ferdigstilt i løpet av høsten gjennom politisk vedtak. November/ desmeber 2014 Forsvarlig system 4. Bodø kommune må ha et forsvarlig system som sikrer at barn, unge og voksne får ivaretatt sin rett til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, jf. oppll andre ledd. Dette pålegget innebærer at kommunen må sørge for: Skoleområdet: FM sine bemerkninger BK sine bemerkninger Forslag til konkrete endringer Når? a) At PP-tjenestens organisering sikrer at tjenesten kan fremstå som uavhengig faglig organ ved utøvelse av sine oppgaver, herunder utarbeidelse av sakkyndige vurderinger og systemrettet arbeid. Noe er blitt beskrevet og tydeliggjort i nye rutinebeskrivelse men det jobbes for å tilføye og presisere ennå nærmere de ulike aktørers roller I kommunen er det en prosess på gang særlig innen OK-avdelingen og delvist også HO hvor det ses på samhandlingen og organiseringen Denne prosess forventes ferdigstilt i løpet av høsten gjennom politisk vedtak. Våren 2014 I våren og her i høst er det i gang en evaluering av PPT. Her var det blant annet møte mellom alle PPansatte og rektorer 4/ Program vedlagt Politisk sak med evaluering av PPT fremlegges Oktober 2014 I PPT evalueringene er det blitt sett på nettverksstrukturen for skolebiten (størrelse) og i de nye rutiner er fleksibiliteten presisert Det er utarbeides en 3 Side36

45 rollebeskrivelse (pp-leder, ppmedarbeider, rektor og uv-sjef) Vedlagt er rutinehåndboken med rollebeskrivelser OBS, rollebeskrivelsene kan bli justert jmf. PPT evaluering og som konsekvens av omorganisering innen OK- og HO-avdelingene b) At PP-tjenestens organisering ikke er til hinder for hensiktsmessig bruk og utnyttelse av tjenestens kompetanse, slik at denne kommer kommunens barn, ungdom og voksne til gode. Det jobbes med å se på størrelsen av nettverkene (både i forhold til kompetanse og flyt) Nettverksstrukture justeres til å bli større (2-3). Dette er en del av den utvikling/omorgansisering som er på gang innen HO- og OKavdelingene og beskrevet ovenfor pr er det gått fra 5 til 4 nettverk innen skole c) At det etableres rutiner som sikrer at kommunen får nødvendig informasjon om total saksbehandlingstid hos PPT. Programmet HK-data sier noe om oppmeldingstidspunkt og tidspunkt for avslutting av saken Oppgave for ny fagleder for ppt er å undersøke hva som skal det til for å få dette overblikket. Dette skal kunne videreformidles skoler/barnehager Pr d) At det etableres rutiner for at informasjonen som blir innhentet blir vurdert i forhold til lovkravene. Presisering via nytt henvisningsskjema Skjema vedlagt Vår 2014 e) At det etableres rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i tråd med lovkravene. Ny rutine om dokumentoversikt (sakkyndigvurdering, enkeltvedtak, IOP) er igangsatt jan/feb Kurs/temamøte (november 2014) til presisering av nye rutiner Høsten Retten til spesialpedagogisk hjelp Bodø kommune må se til at førkolebarn får retten til spesialpedagogisk hjelp oppfylt. Jfoppll Dette pålegget innebærer at kommunen må sørge for a) at det etableres en felles forståelse for «særlige behov» jf 5-7 b) at saksbehandlingstiden blir 3 mnd. Ulike faggrupper jobber med definisjon BK jobber for at PPT 0-6 år og PPT 6-16 år ses i sammenheng f.eks. når det er vakante stillinger, sygdom og kompetanser Det jobbes med å definere «særlige behov» i de ulike faggrupper, PPT 0-6 år, logopeder, spesialpedagoger I kommunen er det en prosess på gang særlig innen OK-avdelingen og delvist også HO hvor det ses på samhandlingen og organiseringen Denne prosess forventes ferdigstilt i løpet av høsten gjennom politisk vedtak. Høst 2014 November/ desember 2014 c) at spesialpedagogisk hjelp er gratis Høsten 2013 innførte Fagteamet lavterskel tilbud for veiledning av personal og system i barnehagene. Det er barn med sakkyndigvurdering som får direkte spesialpedagogik hjelp August -14 d) PPT 0-6 år har endret Det resulterte i at enkeltvedtakene Vår Side37