Levekår for barn og unge - statusrapport

Transkript

1 Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5618 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksnummer Utvalg Møtedato 14/28 Komitè for levekår /157 Bystyret Levekår for barn og unge - statusrapport Forslag til innstilling: 1. Status på levekårssaken tas til orientering 2. I 2015 koordineres erfaringene fra den forebyggende delen av rusplanen inn i en ny sak om levekår for barn og unge. 3. De anbefalte fokusområdene i strategisk samfunnsplan må inn i saken. 4. Effekt av tiltakene vektlegges sterkere der hvor det er mulig, og antall tiltak gjennomgås med tanke på klarere prioritering. 5. De prioriterte tiltakene må også tas med i vurderingen i forbindelse med budsjettbehandlingen, både på drifts og investeringssiden. 6. Ansvar for oppfølging av planen i de enkelte avdelinger klargjøres. Komitè for levekårs behandling i møte den : Forslag Tilleggsforslag fra AP v/ali Horori Bystyret ber om at det utarbeides en sak som belyser følgende: Nyere forskning på hvilke barn (familier) som er utsatt for å havne i fattigdom, samt situasjonen for disse i Bodø. I tillegg bes rådmannen utarbeide en tiltaksplan for å bedre fattige barns levekår i Bodø. Tiltakene bør inkludere hva frivillig sektor kan bidra med i samarbeid med kommunen. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra AP, enstemmig vedtatt. Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra AP, enstemmig vedtatt. Side231

2 Vedtak 1. Status på levekårssaken tas til orientering 2. I 2015 koordineres erfaringene fra den forebyggende delen av rusplanen inn i en ny sak om levekår for barn og unge. 3. De anbefalte fokusområdene i strategisk samfunnsplan må inn i saken. 4. Effekt av tiltakene vektlegges sterkere der hvor det er mulig, og antall tiltak gjennomgås med tanke på klarere prioritering. 5. De prioriterte tiltakene må også tas med i vurderingen i forbindelse med budsjettbehandlingen, både på drifts og investeringssiden. 6. Ansvar for oppfølging av planen i de enkelte avdelinger klargjøres. 7. Bystyret ber om at det utarbeides en sak som belyser følgende: Nyere forskning på hvilke barn (familier) som er utsatt for å havne i fattigdom, samt situasjonen for disse i Bodø. I tillegg bes rådmannen utarbeide en tiltaksplan for å bedre fattige barns levekår i Bodø. Tiltakene bør inkludere hva frivillig sektor kan bidra med i samarbeid med kommunen. Sammendrag Bodø kommune vektlegger helhetlig tenkning rundt barn og unges oppvekst. Mange prosesser og tiltak er igangsatt for å oppnå dette. Et stort arbeid ble igangsatt i 2011 på bakgrunn av en omfattende sak om barn og unges levekår i Bodø kommune. Vedtaket presiserer at arbeidet skulle koordineres med den forebyggende delen av den kommunale rusplanen. Dette er gjennomført. Den politiske arbeidsgruppen som skulle fortsette arbeidet har ikke vært i funksjon, men det har vært løpende jobbet administrativt med dette i planperioden. På denne bakgrunn fremmes en statusrapport med anbefalinger for videre oppfølging. Saksopplysninger I 2010 ble det et nasjonalt fokus på fattigdom med spesiell fokus på barn og unges situasjon. Ny forskning ble framlagt og temaet ble satt på den politiske dagsorden. I bystyrets møte den ble en tverrpolitisk gruppe med støtte fra administrasjonen nedsatt med mandat til å belyse temaet, samt komme med forslag til tiltak. Arbeidsgruppen konkluderte med at de valgte å dreie fokuset fra begrepet fattigdom til levekår. Dette på bakgrunn av at levekår er en samlebetegnelse som i tillegg til fattigdomsproblematikken også omfatter forholdet til folkehelse, oppvekstvilkår, mm. Den ble administrasjonen anmodet om å overta utarbeidelsen av et saksframlegg. Sluttproduktet av dette arbeidet ble:»levekår for barn og unge i Bodø kommune.» Utredning om kunnskapsgrunnlag og føringer for kommunal innsats». Den besto av tre ulike perspektiver på begrepet levekår på bakgrunn av blant annet forskningsrapporter fra FAFO. Disse perspektivene tegner et bilde av levekår som noe som av og til kan måles, men som andre ganger er subjektive oppfatninger og individuelle evner. I tillegg til disse tre perspektivene presenteres også tre relaterte begreper til levekår: «Fattigdom, folkehelse og oppvekstvilkår. Side232

3 Fattigdom er et relativt begrep, definert ut fra «normalinntekten» i samfunnet. Med en slik definisjon vil det alltid være inntekstfattige familier uansett hvor høy inntektene er, og uansett hvor stor veksten er på inntektssida for familiene. Lønnsdannelse, skattesystem, og overføringer av inntekt mellom grupper og individer spiller derfor en sentral rolle i bekjempelsen av fattigdom. Her spiller også oppgavefordelingen mellom stat og kommune inn. Vurderingen i rapporten har tro på at levevilkårene i Bodø kommune generelt er gode, men vet samtidig at en rekke barn og unge blir utsatt for negative forhold i sin oppvekst som kan føre til ulike former for individuelle problemer, utfordringer for lokalsamfunnet og staten. I denne utredningen betegnes disse som risikofaktorer. Forskningen har identifisert en rekke risikofaktorer på ulike nivåer. Disse belyses på individ, familie og nærmiljønivå. Forskningen har også identifisert en del beskyttelsesfaktorer som vi vet kan redusere / fjerne enkelte risikofaktorer. Bystyrets vedtaket i PS 11/37: 1. I Bodø kommune skal hensyn til barn og unges levekårs ivaretas på tvers av alle programområder 2. Det kommunale tjenestetilbudet overfor barn og unge skal fra brukernes side oppleves som helhetlig. Ulik organisasjonsmessig tilhørighet og ansvarsområder skal ikke bidra til at opplevd kvalitet på tjenestene reduseres. 3. Følgende fokusområder velges for perioden Oppfølging av forebyggende tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan(ps10/135 Forebygge frafallsproblematikk i grunn og videregående skole med spesiell fokus på å styrke/videreutvikle samarbeidet mellom hjem og skole. Videreutvikle familiesentrene, herunder styrke foreldreveilledningstilbudet samt forebygge psykiske lidelser Utvikle «det nye barnevernet» Fremme universell utforming. Utbygging av bo,/arbeids og avlastningstilbud til barn i Bodø med nedsatt funksjonsevne (rett tjeneste til rett tid) Påse at helsepersonell loven gjennomføres med hensyn til å ivareta mindreårige barn som pårørende av pasienter med psykisk sykdom, rusavhengighet og alvorlig somatisk sykdom og skade. Status og evt. nye fokusområder vurderes og vedtas i forbindelse med rullering av kommuneplanen og i den årlige økonomibehandlingen. Arbeidsgruppa nedsatt for dette arbeidet videreføres for å sikre at fokusområdene blir ivaretatt og fulgt opp i samarbeid med administrasjonen og andre samarbeidspartnere. I tillegg var det to oversendelsesforslag ett som gikk på sosialhjelpssatser, og et på å motvirke mobbing/psykiske problemer i skolen med å opprette et barneombud. Vurderinger/status 1. I Bodø kommune skal hensyn til barn og unges levekårs ivaretas på tvers av alle programområder. Side233

4 Det foreligger ingen samlet oversikt over om dette er funnet sted i denne perioden, men en økt fokus på tvers i ulike planarbeid ser det ut til å finne sted. Samhandlingsreformen og Kulturkvartalet er spesielt nevnt i vedtaket, og i disse prosjektene har dette vært i fokus. 2. Det kommunale tjenestetilbudet overfor barn og unge skal fra brukernes side oppleves som helhetlig. Ulik organisasjonsmessig tilhørighet og ansvarsområder skal ikke bidra til at opplevd kvalitet på tjenestene reduseres. Barn med spesielle behov er her nevnt som et viktig utviklingsområde. Dette har det vært arbeidet med i hele perioden uten at administrasjonen helt har kommet i mål. Egen sak kommer før jul Fokusområder for perioden (med merknader) 3.1 Oppfølging av forebyggende tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan (PS10/135) I den forebyggende delen av planen vektlegges de samme prinsippene som i den store saken om levekår. Av konkrete tiltak som er vedtatt i planen kan nevnes: det skal etableres 5 familiesenter, ungdomsklubber i alle bydeler, økt satsing på utekontakten og opprusting av barnevernet- og at disse må sees i sammenheng. Her er det blitt justeringer til 4 underveis, og det må arbeides videre med de øvrige punktene. Foreldreveiledningstilbudet styrkes og skal omfatte barn og unge opp til 18 år. Status her er at dette tilbudet er nesten ikke tilgjengelig, og har blitt nedprioritert av økonomiske årsaker. Ny ungdomsundersøkelse om ungdommens holdninger til rusmidler. Denne skal gjennomføres våren 2015 modellkommuneforsøket gjennomføres. Prosjektet er snart over i drift, ny webportal lanseres sen høst trivselsplaner i skolene. Dette følges opp i skolesektoren. I tillegg til dette er det: avholdt flere konferanser om rus i kommunal regi på tvers av fagområdene det er tilført en stilling til som arbeider med ungdom i risikosonen tilknyttet «Felles ansvar» som har utprøving av ruskontrakter og tett oppfølging av enkeltungdom i risikosonen. Politirådsarbeidet fungerer som et «tett på organ» i forhold til hva som rører seg i byen på feltet rus/psykisk helse og kriminalitet. 3.2 Forebygge frafallsproblematikk i grunn og videregående skole med spesiell fokus på å styrke/videreutvikle samarbeidet mellom hjem og skole. Side234

5 Barnehagen som arena for mestring og utvikling er et viktig fundament før skolen, to prosjekt knyttes også opp mot denne målsettingen: «Barns rett til medvirkning» Prosjektet er finansiert gjennom midler fra Fylkesmannen i Nordland, og har fokus på å veilede de ansatte i praksisfeltet hvordan de kan legge til rette for å slippe barns kompetanse til. Dette skaper mestring og utvikling for barna og de ansatte i form av endret praksis og fysisk utforming av barnehagen. «Ergonomi og pedagogikk». Prosjektet omfatter i dag 14 barnehager. Mål med prosjektet er å legge til rette for mestring gjennom praksisendring på rutiner i hverdagen. Prosjektene samordnes på erfaringssida. Ny GIV i skolesektoren gjennomført med godt resultat. Flyktningekontoret har hatt bosetting og oppfølging av et betydelig antall mindreårige flyktninger i perioden Det er jobbet med denne gruppen spesielt i forhold til frafall fram til i år. Våren 2014 vedtok bystyret en sak om læringsmiljø, herunder holdninger, oppbygging av systematikk på skolenivå og kommunenivå samt hvordan håndtere hvis og når det skjer mobbing. Skolenes innsatsteam spiller her en viktig rolle. Alle kommunens skoler jobber,(jevnfør den nasjonale Ungdomstrinnssatsingen) fram til 2017, med skolebasert kompetanseutvikling. Her blir det utviklet en mer praktisk variert undervisning med fokus på grunnleggende ferdigheter(lesing, skriving og regning). Dette skal øke motivasjonen hos elevene som igjen skal føre til økt gjennomføring av videregående. Mange skoler jobber med det såkalte trivselslederprogram, som skal gi et godt skolemiljø og økt fysisk aktivitet. Trivselslederne er medelever som på skift er igangsettere av aktiviteter i friminuttene. 2 skoler har prøvd ut en modell for økt fysisk aktivitet i skolehverdagen. Dette skoleåret deltar 17 skoler. Dette er et daglig treningsprogram på 10 min. Programmet er utviklet fra kommunens Frisklivssentral i samarbeid med skolene. det er også spesielle tiltak ved enkeltskoler for elever som trenger mye oppfølging før de kan nyttiggjøre seg videregående skole. nye samhandlingsrutiner er utviklet for gode overganger mellom skoleslagene. det er etablert et Karrieresenter i samarbeid med NAV og Fylkeskommunen. Mange av de unge som ikke er tilknyttet videregående skole kommer og får råd og veiledning. Mange av disse er unge som har mistet ungdomsrett, men ikke fått voksenrett. De er skoleleie, kartlegges og får råd og veiledning. 8 prosjekter via NAV er gjennomført uten fagbrev, det er lagt til rette for kombinasjon skole/praksisplass hos bedrift, kurs «Aktiv ungdom» starter opp snart. Det er det 3.kurset som holdes og inneholder en 4 ukers motivasjonskurs for Ny Giv. Ungdommene her er/blir motiverte. Karrieresentret kan vise til gode resultater, alle samtaler evalueres. Skolesektoren er enige i at tiltaket fungerer, og ønsker enda mer trykk på rådgiverfunksjonen og overgangen til videregående i forhold til medfinansieringsdelen fra kommunen i og med at det i dag er mest fokus på elever som er eller burde vært i videregående skole. Det er etablert nettverk mellom ungdomsskole og videregående skole. Blant annet om praksiskurs og elever fra grunnskolen som tar fag på videregående. -helsesøstertjenesten har fått prosjektmidler til styrket helsesøstertjeneste i videregående skole i Videreutvikle familiesentrene, herunder styrke foreldreveiledningstilbudet samt forebygge psykiske lidelser Det er gjennomført ulike prosjekt gjennom familiesentrene. Side235

6 «Familiesenter for alle» - var et prosjekt som skulle gjøre at NAV og familiesentrene sammen skulle få en gjensidig forståelse for hvordan de skulle kunne nytte hverandres arena og kompetanse til beste for familier med barn og unge som ville kunne være i risikogruppen for å havne i definisjonen fattigdomsutsatte foreldre. Resultatet ble lagt fram på den kommunale barnefattigdomskonferansen i kommunal regi sammen med Fylkesmannen i Nordland, «nye dører» hadde blitt åpnet til familienes beste. Familiesenter opp til 18 år ble forsøkt på Tverlandet familiesenter. Erfaringene derfra tilsier at her bør det en klarere målformulering til før konklusjonene trekkes, og med roller og oppgavefordelinger som er funksjonelle for de unge. Familiesentrene har vært og er viktige i forhold til mangfoldsarbeidet. Det er derfor gjennomført en rekke tiltak som skal videreføres i det daglige arbeidet i sentrene. En opplæring som skal sikre den tverrfaglige arbeidet med mangfold i sentrene, med vekt på foreldreveiledning igangsettes høsten 2014 «Urolige spebarn» har resultert i nye arbeidsmåter og rutiner for oppfølging av spebarn. Prosjekterfaringene viser nødvendigheten av å komme enda tidligere inn med kunnskap og foreldrestøtte. Dersom familien etter første hjemmebesøk trenger mer bistand er det avtalebasert samarbeid mellom kommunepsykolog, foreldreveileder og Familiekontoret, samt at det arbeides med en avtale med BUP, for å sikre samtidighet og bredde i oppfølgingen. Familiesentrene har tatt ansvaret for å koordinere samt bygge opp et system for kommunens arbeid med helselovens 10 A Barn som pårørende. Dette koordineres nå inn mot modellkommuneforsøket (barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre), men må endres noe i forbindelse med justeringer i kapasitet på familiesentersiden. Foreldreveiledning Barnevernet har fått styrket sitt tilbud gjennom oppretting av ressursteamet, mens veiledning i familiesenterregi er sterkt redusert. Det betyr at det forebyggende arbeidet reduseres. Det har vist seg utfordrende for tjenestene å frigi tid til de ansatte for å gi foreldreveiledning. I Familiesenterregi skal det gis et nytt tilbud i familiesentrene rettet mot minoiritetsspråklige i Dette er et samarbeid mellom barnevernet, flyktningekontoret og familiesentrene. Det kommer en egen sak på framtidig organisering og innhold i familiesentrene som sees i sammenheng med saken om barn med spesielle behov. 3.4 Utvikle «det nye barnevernet» Forskningsprosjektet det nye barnevernet viste at familieperspektivet må styrkes i barnevernets arbeid, og at barnevernet i dag er blitt for mye et «velferdsbarnevern» som tar saker som burde vært løst av andre, eller i samhandling med andre. Dette arbeidet er godt i gang, med opprettelse av ressursteam, tettere samarbeid med familiesentrene, tildeling og NAV blant annet. 4. Fremme universell utforming. Utbygging av bo,/arbeids og avlastningstilbud til barn i Bodø med nedsatt funksjonsevne (rett tjeneste til rett tid) Side236

7 Etablering av Foyer Bodø har gitt 13 boliger med tilknyttet oppfølging for unge i sårbare overganger. Arbeidet med FB har også bidratt til tettere samarbeid mellom ulike sektorer, barnevern, boligkontor, NAV og Tildelingskontor. Foyer Bodø er fortsatt i oppstart. Dokumentasjon av erfaringer fra tiltaket, og vurdering av overføringsverdi til andre målgrupper vil være viktig i fortsettelsen. Partnerskapsavtalen med Husbanken og prosjekter som Booppfølgingsprosjektet, Foyer Bodø, På Leit osv har satt spesielt fokus på «sårbar» ungdoms bosituasjon. I tillegg er det nå sterkere fokus på barnefamilier, hvor tema som trangboddhet, bomiljø og økonomi er aktuelt å se nærmere på. Erfaringer fra målrettet arbeid med bosituasjon for unge kan godt tas videre til andre målgrupper. Det foreligger planer om eget prosjekt (og søknad om kompetansemidler fra Husbanken) for barnefamilier. Foreslått tiltak om fremskaffelse av boliger for barnefamilier kan godt ses i sammenheng med mulig kompetanse-/utviklingsprosjekt. Det jobbes aktivt med etablering av flere botilbud for unge med nedsatt funskjonevne. Boligpolitisk handlingsplan og også perspektivmelding fra juni 2014 skisserer etablering av tilsammen 27 boliger for unge med nedsatt funksjonsevne. Målgruppe er unge over 18 år som fortsatte bor hos sine foresatte eller har annen utilfredsstillende bosituasjon, samt barn under 18 år som vil ha behov for selvstendig bolig (ofte med tilknyttet tjenestebase) etter hvert som de blir myndige. Fortsatt målrettet arbeid for gode botilbud for unge funksjonshemmede bør fortsette. Kanskje kan det være aktuelt å se på hvordan familier i enda større grad kan jobbe med framtidig botilbud for sine funksjonshemmede barn tidligere enn man gjør i dag? Framtidig bosituasjon bør inkluderes som en del av individuell plan i god tid før behovet er der. Partnerskapsavtalen med Husbanken inkluderer å øke antallet universelt utformede boliger i Bodø som et av samarbeidsområdene. Temaet har ikke hatt særskilt fokus på grunn av behov for å prioritere fokusområder og fordi teknisk forskrift ivaretar dette i noe grad for nybygde boliger. Etablering av botilbud for unge funksjonshemmede kan likevel ses på som konkret tiltak for å bidra til tilpassede boliger. Det er jobbet aktivt for i større grad utnytte kommunens tilskuddsordning for tilpasning av boliger. I forbindelse med universell utforming i videste forstand så arbeider barnehage-sektoren med trafikksikre barnehager. Dette omfatter både kommunale og private barnehager. utarbeidelse av mal for beredskapsplan ved alvorlige ulykker både i barnehager og skoler. 5. Påse at helsepersonell loven gjennomføres med hensyn til å ivareta mindreårige barn som pårørende av pasienter med psykisk sykdom, rusavhengighet og alvorlig somatisk sykdom og skade. Kommunen har fått skjønnsmidler for utvikling av nye systemer slik loven krever, samt midler til å skolere de aktuelle tjenestene. Det utarbeides årsmelding for dette arbeidet hvert år. Nye rutiner i kommunen og i spesialisthelsetjenesten er utviklet Kartlegginger er gjennomført og analysert Familiesentrene har tatt ansvaret for å koordinere samt bygge opp et system for kommunens arbeid med helselovens 10 A Barn som pårørende. Dette koordineres nå inn mot modellkommuneforsøket (barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre), men må endres noe i forbindelse med justeringer i kapasitet på familiesentersiden. Side237

8 Oppfølgingstjenesten har fulgt opp med nye rutiner og barneansvarlige. Det er enda et utviklingspotensiale på dette feltet, spesielt gjelder dette legenes ansvar for oppfølging. Det sendes derfor ut informasjon til legene to ganger i året etter felles møte mellom familiekoordinatoren, oppfølgingstjenesten og helsekontoret. 6. Status og eventuelle endringer i fokusområder vurderes og vedtas i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen og i den årlige budsjett/økonomiplanbehandlingen Her er det fortsatt et utviklingspotensiale i forhold til å løfte fram tverrfaglige satsinger. Klarere ansvarsfordeling, med hovedansvar for de enkelte satsingsområdene kan være en vei å gå. 7.Arbeidsgruppa nedsatt for dette arbeidet videreføres for å sikre at fokusområdene blir ivaretatt og fulgt opp i samarbeid med administrasjonen Arbeidsgruppa er ikke videreført, men arbeidet har vært fulgt opp administrativt. Konklusjon og anbefaling I tråd med arbeidet i strategisk kommuneplan så er det viktig å samle innsatsen for å skaffe seg en oversikt over hvilke områder kommunen til enhver tid ønsker å utvikle i tråd med de utfordringene vi ser i forhold til barn og unges levevilkår i Bodø kommune. Arbeidet bør videreføres, og ajourføres med ny kunnskap i forhold til forskning på risiko og beskyttelsesfaktorer for å se om vi har noe å hente i forhold til våre utfordringer. Et eksempel i så måte er Riksrevisjonens undersøkelse om barnefattigdom ( ) som blant annet konkluderer med fire hovedfunn på nasjonalt nivå: 1. Flere barn veks opp i familier med låginntekt 2. Mange kommunar gjer for lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt 3. Den statlige innsatsen for å redusere konsekvensene av fattigdom blant barn og unge er ikke godt nok koordinert. 4. Behova til barna blir ikke godt nok kartlagde når foreldra søkjer om sosialhjelp NAV har i sitt arbeid med levekår for barn og unge vektlagt punkt 2 og 4.En oversikt over hvordan dette arbeidet legges opp ligger ved som vedlegg. Dette viser at vi er på rett vei med å ha fokus på de risikofaktorene vi vet om, samt lage relevante tiltak. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Arne Øvsthus Kommunaldirektør Side238

9 Saksbehandler: Henny Aune Trykte vedlegg: Om barnefattigdom i Bodø sett fra NAV Bodø Side239

10 Side240