HEMMELIG. HEMMELIG Ekspl.nr. / av S Side 1 av ty sider AVGRADEFTi

Transkript

1 P R O T O K O L L HEMMELIG HEMMELIG Ekspl.nr. / av S Side 1 av ty sider AVGRADEFTi Data \ /le^l?jz.. Sign.: for m0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg torsdag S. april 1965 i Statsministerens m0terom kl, og i Regjeringens m0tesal fra kl Til stede: Statsminister Gerhardsen, utenriksminister Lange, statsradene Lie, Gundersen, Harlem? Cappelen og Himle. Utenriksminister Lange deltok dog ikke i m0tet etter regjeringskonferansen kl, Sekretaer: Ekspedisjonssjef Andreas Andersen. Sak nr. 1 - Opplegget for felles0velser med alliert deltakelse i 2. halvar Statsrad Harlem redegjorde etter Statsministerens anmodning for saken. Statsraden opplyste at omfanget a.v rep.- 0velser vil bli minsket noe. Han ville saerlig nevne f0lgende 0velser med alliert delta.kelse: 1) Landgangs0velse pa And0ya/Hind0ya med deltakelse av ca U.S. Marines i juni/juli ( ,7.). 2) H0st0velse i Troms med britisk deltakelse i September (16r23.). Det tas sikte pa britiske soldater hvis ikke situasjonen i Malaysia gj0r dette umulig. /maksimum 3) 0velse i Tr0ndelag i oktober/november (29, ] med direkte overf0ring av ca, 1000 amerikanske soldater i/30=40 transportfly til Vaernes og 0rland. Soldatene skal etterpa delta i en 0velse i Nord- Tr0ndelag, 4) 0velse med deltakelse av tyske og danske motortorpedobater pa strekningen Kristiansand- Bergen. 5) Aniedning for kanadiske fly til a delta i de rutinemessige britisk/amerikanske flygninger langs vestkysten.

2 AVGRADFT HEMMELIG /Z l //'?? HEMMELIG" Side 2 av ^ sider Statsministeren hadde inntrykk av at den refererte liste representerte en betydelig 0king nar det gjaldt deltakelse av fremmede styrker. Man kunne ikke se bort fra at dette kunne ha psykologiske/ politiske virkninger bade innad og i vart forhold til Sovjetunionen. Statsrad Harlem understreket at var forsvarspolitikk innen NATO tok sikte pa a tilrettelegge mulighetene for fremmed hjelp. Det var ikke noe offensivt i 0velsesoppleggene, Statsraden viste til den enstemmige anmodning fra Stortingets allierte militserkomite om a fa flere sam0velser med biesiiske^ amekikaaskfi styrker. Et viktig formal med slike 0velser var at de fremmede styrker fikk aniedning til kontakt og samvirke med norske styrker, Utenriksminister Lange minnet om at vi tidligere hadde vaert bekymret for at vi kanskje ikke ville fa hjelp i en situasjon der vi trengte det. Han kunne forsta Statsministerens betenkeligheter. Pa den annen side naeret han en viss engstelse for den virkning en for restriktiv norsk holdning kunne ha pa vare allierte. Vi matte fors0ke en balansegang under hensyntagen til bade innenirkspolitiske og utenrikspolitiske interesser. Statsrad Lie var enig med Statsministeren i hans betenkeligheter. Statsraden fant at de planlagte 0velser var henlagt til uhensiktsmessige tidspunkter. Han var redd for de konsekvenser det stigende antall 0velser kunne fa. Statsrad Harlem refererte deretter pa Statsministerens anmodning den fullstendige liste over planlagte 0velser med alliert deltakelse. Statsraden minnet om at hovedformalet med hans siste reise til De forente stater hadde vaert a utvirke direkte overf0ring av amerikanske styrker for 0veIsesformal. Grunnen var at vi ikke hadde full til-

3 X /og britisk X'XXX^XT^ I yymm --KSLT, r«!u-^ i >-~^ HEMMELIG Side 3 av tf sider 1-4- * n kontinental lit til at de/europeiske NATO-styrker kunne komme til hjelp, men mente at direkte amerikansk/st0tte ville virke sikrere. oss Statsministeren fremhevet igjen de innenrikspolitiske momenter som matte tillegges vekt. Hittil hadde vaert relativ ro omkring disse ting. Han var engstelig for at den 0king i tallet pa 0velser med fremmed deltakelse kunne endre dette forhold. "~* Utenriksminister Lange minnet om at det i den siste utenrikspolitiske debatt i Stortinget fra alle hold var understreket at vi matte bygge var sikkerhetspolitikk pa NATO-samarbeidet. Statsrad Gundersen var ikke sa engstelig for den innenlandske reaksjon. Den ville neppe bli saerlig sterk med mindre 0velsene skulle fremkalle reaksjon fra sovjetisk side. Statsraden var tilb0yelig til a tro at russerne var mest opptatt av militaere tiltak i vare nord0stligste landsdeler og i utbygging eller installering av avansert militaerteknisk utstyr i Norge. For sa vidt mente statsraden at det kunne vaere grunn til st0rre engstelse over omfanget av den allierte flyaktivitet vil tillot over Norge. Russerne ville sikkert hevde at vi hadde vanskelig for a kontrollere denne. Statsraden ville ikke frarade gjennomf0ringen av de landmilitaere 0velser som forsvarsministeren hadde gjort rede for. Statsministeren avsluttet dr0ftelsene med a uttale at han ikke ville motsette seg forsvarsministerens forslag, men han kunne ikke unnlate a f0le en viss uro over det voksende antall 0velser med alliert deltakelse. Statsrad Lie si u ttet seg til Statsministerens uttalelse.

4 -1'..^'.' XPx^^^ HEMMI^LJQ' HEMMELIG"" Side 4 av tf sider Sak nr. 2 - Forberedelse til mottakelse av allierte transportfly. - /. Statsrad Harlem redegjorde for saken og viste til hemmelig notat av 5, april d.a. fra Forsvarsdepartementet. Notatet vedlegges originalprotokollen. Forsvarsministeren ville tilra at man i prinsippet im0tekom Nordkommandoens anmodning om a forberede overf0ring av inntil 42 tyske transportfly til Lista flyplass ved Enkel beredskap. Tiltaket burde imidlertid i beredskapssystemet listes under "Enkel beredskap, gruppe 3", hvilket innebserer at tiltaket ikke kan iverksettes automatisk, men bare hvis bade tyske og norske myndigheter er enig i dette. Pa foresp0rsel fra flere av utvalgets medlemmer, opplyste forsvarsministeren at tiltaket neppe i f0rste omgang ville gj0re det n0dvendig at man i fred traff materielle forberedelser av st0rre omfang. Full klarhet over dette ville man likevel f0rst fa nar forhandlingene med tyskerne hadde funnet sted. Sak nr. 3 - Sp0rsmalet om flyplass pa Svalbard. Statsministeren bad samferdselsministeren redegj0re for saken../. Statsrad Himle viste til sitt fortrolige notat av 6, april d.a. til Sikkerhetsutvalgets medlemmer om anlegg av flyplass pa Svalbard, Notatet vedlegges originalprotokollen. Statsraden minnet om at det i regjeringskonferansen 6. august 1964 var besluttet a nedsette et utvalg som skulle gi en samlet vurdering av transportbehovet mellom Svalbard og Norge, og komme med forslag om hvordan denne trafikk teknisk og 0konomisk best kunne avvikles. Utvalget skulle i denne sammenheng ogsa vurdere sp0rsmalet om bygging av flyplass pa Svalbard. Utvalget var na i arbeid. Utvalgets formann, ekspedisjonssjef F0yen s hadde imidlertid henledet Samferdselsdepartementets

5 7h-/SiS>y! HEMMELIG Side 5 av v sider oppmerksomhet pa en uttalelse fra Sjefen for FST/E under et fellesm0te mellom Den sentrale sjefsnemd og Koordineringsradet for sivilt beredskap 3. mars Oberst Evang hadde her sagt at man-teer matte regne med en kraftig reaksjon fra sovjetisk side mot bygging av flyplass pa Svalbard, og advarte mot bygging. Statsrad Himle spurte om Regjeringens sikkerhetsutvalg mente det nedsatte utvalgs mandat burde begrenses slik at det ikke omfattet utredning av flyplass-sp0rsmalet. Statsministeren mente at sp0rsmalet om flyplass pa Svalbard trengte seg stadig sterkere pa. Mange hensyn gjorde at det var 0nskelig a ha forbindelse til alle arstider. Problemet var imidlertid forholdet til Sovjetunionen. Statsministeren kunne tenke seg at det ville vaere hensiktsmessig pa forhand a s0ke kontakt med russerne, og papeke de felles interesser man hadde nar det gjaldt utnyttelsen av en flyplass. Kanskje kunne. man pa denne mate vinne forstaelse for det norske syn pa flyplass-sp0rsmalet Statsrad Harlem trodde ikke oberst Evang stod alene med sitt syn pa betenkelighetene ved a bygge flyplass pa Svalbard, Man kunne ikke se bort fra en skarp russisk reaksjon. Det kunne ikke utelukkes at bygging av en norsk flyplass ville f0re til bygging av en russisk flyplass pa Svalbard. Dette igjen kunne f0re til en amerikansk reaksjon. Statsministerens tanke om a s0ke kontakt med russerne kunne vsere naerliggende, men statsrad Harlem ville vsere mer tilb0yelig til a s0ke kontakt med samtlige signatarmakter med sikte pa a oppna enighet om en fellesfinansiert og felles drevet flyplas Antakelig ville det vise seg at bare et fatall av signatarmaktene var reelt interessert i et slikt prosjekt.

6 GRADER i,._ uo : * HEMMELIG n ' ~^X... Side 6 av tf sider f / Statsrad Gundersen sa to ting som saerlig viktiges 1) At vi ikke innlot oss pa a bygge flyplass for a im0tekomme et militaert behov. 2) At vi ikke tillot bygging av privat flyplass. Statsraden mente at vi na matte gjennomf0re den pabegynte utredning og fa vurdert behovet for en sivil flyplass pa Svalbard. Dette burde gj0res under full offentlighet. Skulle utvalgets konklusjon vaere at det er rimelig a bygge flyplass, ma vi vurdere den pa et rent saklig grunnlag uten hensyn til eventuelle russiske reaksjoner. Sp0rsmalet om det skal tas kontakt med russerne og/eller samtlige signatarmakter, b0r vi la ligge inntil utredningsarbeidet er avsluttet. Man ma vaere oppmerksom pa at tallet pa signatarmakter er stort, og at USA ogsa er en av dem. Statsraden opplyste at han som formann i Svalbard utvalget skulle bes0ke Svalbard til sommeren. Han ville under sitt opphold pa Svalbard ogsa bes0ke de russiske gruveanlegg. Statsminister Gerhardsen var engstelig for at russerne ville reagere skarpt nar en eventuell utredning forela, og at de seinere ut fra prestisjemessige hensyn ville f0le seg bundet av det standpunkt de f0rst hadde tatt. X.'.". r;.. ;' :,v^,ti.;7;s, ; Utenriksminister Lange minnet om at saken hadde vaert dr0ftet flere ganger, og at man ogsa tidligere hadde vaert inne pa tanken om a ta kontakt med russerne, Statsrad Gundersen, som den gang var ambassad0r i Moskva, hadde sterkt advart mot dette. Utenriksministeren opplyste at man ogsa fra amerikansk side fulgte sp0rsmalet om Svalbard med stor oppmerksomhet. Utenriksministeren var enig med Statsrad Gundersen i at det nedsatte utvalg ogsa burde vurdere behovet for flyplass, og at innstillingen burde offentliggj0res, Sp0rsmalet om man skulle bringe signatarmaktene inn i bildet, fikk man ta standpunkt til seinere.

7 HExMIVill^LJCi y = /^-^ HEMMELIG /X/Xyx.'... - ^^ Side 7 av tf sider Statsrad Cappelen var enig i at utvalgets mandat ikke burde begrenses. / / Statsrad Harlem var stadig i tvil om det ikke ville vaere klokere a si fra til signatarmaktene pa forhand.jp at man overveiet sp0rsmalet om a anlegge flyplass pa Svalbard. (M0tet ble her avbrutt av hensyn til regjeringskonferansen. Ved gjentakelsen av m0tet var utenriksminister Lange ikke til stede.) Statsrad Gundersen understreket at vi av prinsipielle grunner ikke matte innlate oss i forhandsx) ' etter.. var. oppxacnxng.. dr0ftinger & ^ med russerne om saker som Ingisxici&xEiieitipc klart ligger innenfor & t ff fcfcxot ;K Svalbard, Dette gjaldt ogsa i flyplassvar handlefrxhet pa Sp 0rS malet. Det nedsatte utvalgs mandat burde ikke begrenses. o Statsrad Himle var ogsa enig i dette. Han antok likevel at det ville vaere hensiktsmessig at innstillingen ikke ble fremlagt f0r Statsministerens reise til Sovjetunionen. Statsraden understreket at det etter luftfartsloven kreves konsesjon for bygging av flyplass pa Svalbard, men han antok at det neppe ville vaere mulig for oss a hindre at russerne bygget sin egen flyplass der. Dette ville antakellg bli konsekvensen hvis vi bygget en norsk flyplass. Statsministeren erklserte seg enig med samferdselsministeren. Han konstaterte at det radde enighet om at det nedsatte utvalg ogsa skulle utrede og vurdere sp0rsmalet om anlegg av flyplass pa Svalbarc Statsrad Lie understreket at Regjeringen ikke derigjennom hadde bundet seg til noe bestemt standpunkt i saken.

8 ^/^Xy^^z HI 1MB -. <\ ''' y \'-^ HEMMELIG Side 8 av v sider Sak nr. 4 - Hovedinstruks for forvaltningen av Sivilforsvarets sentralanlegg. / Sivilforsvarsdirekt0ren har sendt justisministeren utkast til ny instruks for forvaltningen av Sentralanlegget. Justisdepartementet har ingen bemerkninger til utkastet, som anbefales godkjent. Statsrad Harlem opplyste at man fra forsvarets side ikke hadde innvendinger mot utkastet, og anbefalte dette godkjent. Sikkerhetsutvalget tilradet at hovedinstruksen for forvaltning av Sivilforsvarets sentralanlegg blir a godkjenne. Sak nr. 5 - Organisering av sikkerhetstjenesten., * Statsrad Gundersen viste til et P.M.: "Sikkerhetsproblemer i den offentlige forvaltning" fra Politiets overvakingstjeneste, som var sendt Sikkerhetsutvalgets medlemmer 8. april Han antok at medlemmene neppe hadde hatt tid til a lese dokumentet, og tilradde at saken ble utsatt til over paske. Sikkerhetsutvalget sa seg enig i dette. ItxHtksstxtilxKaKX^iaKtxinBtsHksxfsxx^ig^ imfejixsiagaetiamaataiaxkshtkiaiihtsaigxsiamxhakxtxisyjsxme^ XllMSl«SMg@SXfg^xg@iiigisssisgxs3fxgxai3EXtsxdtakHKS^s^^xM gags3:^xagxigkis»h«i5a±h±8tg^bhx Sak nr. 6 - Sikkerhetstiltak i forbindelse med president Titos bes0k i Norge. Statsrad Gundersen opplyste at det for 0yeblikket oppholdt seg representanter for den jugoslaviske protokolltjeneste og sikkerhetstjeneste i Oslo for a forhandle med norske myndigheter om gjennomf0ringen av president Titos bes0k mai d.a.

9 HEMMELIG /X / '/'f^f side 9 av tf sider Statssekretser i det jugoslaviske innenriksdepartement, Cipovid, hadde 7. ds. hatt en samtale med statsrad Gundersen for a dr0fte sikkerhetstiltak. Statssekretaeren hadde vaert engstelig for at jugoslaviske flyktninger i Norge og andre skandinaviske land skulle sette i verk demonstrasjoner mot president Tito. Man fryktet saerlig tilstr0mning av jugoslaviske flyktninger fra Sverige, hvor de fantes i et betydelig antall. Den jugoslaviske regjering 0nsket at norske myndigheter skulle forplikte seg til a gjennomf0re strenge tiltak for a umuliggj0re denionstrasjoner mot den jugoslaviske president, og den jugoslaviske ambassad0r hadde etter instruks gjort en demarche hos utenriksministeren om dette. Justisministeren var tilb0yelig til a tro at man pa jugoslavisk side overvurderte farene for demonstrasjoner o.l. B^aSasKxasa;!^S& &f^is^!isste^ var formen pa den jugoslaviske henvendelse/lite heldig. Han mente likevel at man pa norsk side matte kunne ga med pa a forby demonstrasjoner under president Titos bes0k, under henvisning til at han var et statsoverhode, Likeledes burde man ved grensen avvise jugoslaviske emigranter som ville til Norge for a demonstrere, eller som kunne mistenkes for a komme hit i denne hensikt. Sikkerhetsutvalget var enig i justisministerens syn. Eina.r Gerhardsen Andreas Andersen

10 ]_ ^\X^yi->XXiy'- >w ^ vui.^a-u^o /)/.-U.-YUL-ISK., (n*49%**>it>to>* Is X 1 Si I VW/X.7 1V4Y«- /A4 ^ ^ ^^ *>^ m iw^ d^j^^<^^ r? "Sl <? / &yl**i> 6. ^Y 1 '*4 c\ $i rf^^c^^xc^. ddufte-k /XYX>%xrXkxk±. / yptfi^- & ^ &? ixdi.^ y v V-&t4L4Ur-$Xy X-UXe,, *. LXtOL/du 'U'^y, <W. I A / o^l^ut^t^c^x^>^0^ Im^/iU^t^yt,(h i^t ^y (_f^i///iaxt'i^/f^ J f 1 -XX=zi- yx'yy? cf^xy x^/yy^^^xf >i.^ -(g). ^v**>i &ic. \SXy^ yc^sj^xfil^i^..* *Zi4nf~* a tf^jpft^^^d^t^j^^ dxj^^><^x

11 2-9. Innstilling fra skog-, vassdrags- og industrikomiteen om tillatelse for Trondheim Elektrisltetsverk til ytterligere regulering av Stuesj0 i Tydal (innst.s.nr. 299, jfr. St.prp.nr. 108). 10. Innstilling fra skog-, vassdrags- og industrikomiteen om A/S Norsk Bergverk. Nedleggelse av driften ved S0ve gruver (innst.s.nr. 300, jfr. St. prp. nr. 139). 11. Referat. OSLO, den 17. juni 1965, Nils Langhelle president -/^^^>"7^?/3 Spftf >+*^tf X^y^^X^rvPf''^XxrV >jy "V y? / 7 f 7^ % 2 s? ^y^?^? *Jst 7 x^?*l4*tp'^^f Wljtf 7fl? J-1J y\$ / - ^-Trtf

12 X A rfi,d" rrv \ ii TSSJ / Retningslinjer for Koordineringsutvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg. yes XX Regjeringens sikkerhetsutvalg finner at det arbeid som er palagt Koordineringsutvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg er av en slik art at det ikke er hensiktsmessig a gi detaljerte regler i direktivs form. Regjeringens sikkerhetsutvalg har i stedet i m0te godkjent f0lgende retningslinjer som en ramme for utvalgets arbeid: i) Utvalget skal vaere koordinerende og radgivende organ for de tjenestemenn som er medlemmer og derigjennora for de tjenestegrener som de representerer. Medlemmene skal tter beste skj0nn hold hverandre underrettet om saker av betydning for arbeidet innenfor sikkerhetssektoren. ii) Utvalget har ingen ut0vende myndighet. heller ikke et ekspedisjonsorgan, og behandling av n sak i utvalget trer ikke istedet for vanlig depax'teaentsbehandling. iii) Utvalget skal holde Regjeringens sikkerhetsutvalg underrettet om saker av betydning for landets indre og ytre sikkerhet. Utvalget kan ogsa avgi uttalelser og tilradinger til Regjeringens sikkerhetsutvalg. iv) Utvalget ut0ver de funksjoner som er tillagt det i kgl. res. av 15/ oppnevnte interdepartementale kontrollutvalg. Sikkerhetsinspekt0ren deltar i behandlingen av saker under dette utvrig. Han kan, om det ansees hensiktsmessig, palegges; a virke som utvalgets sekretrar.

13 L '.. ':j'x '* :t '\yjxy X \ II. Medlemmer. x PORTROLSG /*//?? Regjeringens sikkerhetsutvalg bestemmer utvalgets sammensetning. Representanten for Statsministerens kontor er formann. Utvalget har for tiden f0lgende medlemmer: Ekspedisjonssjefen for heredskapssaker ved Statsministerens kontor, representant for Statsministeren, formann. Sjefen for Politiets overvakingstjeneste, representant for justisministeren. \v_c f Sjefen for Forsvarsstaben/E. En representant for forsvarsministeren. En representant for utenriksministeren Utvalgets arbeldsmate. (i) Formannen safflmenkaller til m0te etter behov og har ansvaret for f0ringen av protokollene for utvalgets Bt0ter. (Ii) Medlemmene utveksler informasjoner og legger fram saker til felles dr0fting p& utvalgets m0ter. Forslag om koordinerende tiltak som fremmes under m0t r I utvalget, sksl innf0res i utvalgets protokoll dersom ikke sserlige grunner taler mot dette. Protokollen sendes gjennom Koordineringsutvalgets aedlemmer til de medlemmer av Regjeringens sikkerhetsutvalg som har representanter i utvalget. Det enkelte medlem skal dessuten i den utstrekning han finner det p&krevet, personlig orientere det medlem av Regjeringens sikkerhetsutvalg som han er representant for, om saker og forhold som er brakt fram I utvalget. 7/

14 X:X.,' STATSMINISTERENS KONTOR AKERSGT. 42, OSLO-DEP. TELEFON I Jar, 385/012/65/A oaio : xxyy^x dign. Til medlessmene av Sagjeriageas sikte i! Ii tsiat alg FOBSL&G TIL BSTIBEETS BBTMIMGSLIKJSE F01 IM«llMii g OTYALGET U1BSE KEGJEBINGENS SilllEHETSUTfALG A I sitt notat av 33. juni 1965 oa ordningen av sikkerhetgtjenesten m,v«es det under punkt 3 aid 2 nevnt at forslaget til reviderte retningslinjer ble sendt Regjeringens sikkerhetsutvalg i april Sn gjenpart av disss retningslinjer legges ved til eventuell brulc under si0t 1 Regjeringens sikkern'etsutvalg tirsdag 39* ds. M0t@t blir holdt i tilknytning til Segjeringskonfer&na;* b0r utga. Bet gj0res oppmerksom p4 at punkt iv i lorslaget Oslo, 26. juni 196S Andreas Andersen gortroug vediegg. \ :';. fts ftft : :, :',.;,;

15 .t/t-4 3V^/^r/i? UOM f/ul4 f J XX/^X^ FQRTP x^s. {/ (M*~{ }A'& Jb. id* tajl4a.ii.'i xu&h xu\ 6u..aA*usu*j/ xu ^ fil?.ztodiemneae av Segjeringena sikkerhetsutvalg '.-..Iras -s&s&gdisjonssjef fetoa. Anderaea" - : Sak: - _' ' ' " ' - 1. Ordniiagen av aikkerhotstjenestea. ;..-: - 3* S«fflmensetainge«av Bet intevdepartes&ataie kontroil** utvalg og dets fuaksjonsr.,..,..,,.,, 3* Samnsstnistgezi a* at iater^parteraaatato koordi* naviagautvalg under Regjeringens siiose^hetsutviag,... ssssisiendrags 1. Ordningsn at s(ifcjs«phetstj«n««t a i dea jailitsare og ^ aivils ^dwin^trftiijea* 8egjering*n Sikkerhetsutvalg be? snarest besteaaae ma d n ordning som er tradt i kraft fra SO, april 196S med ea egen avdeling i fe&warsstahen (WBT/s) som tilajms- og kontrollorgaa for bide den zailltasre og sivile administrasjon i stedet for dea tidligere sikkerhetsinspektdr hentet iwk-wm/*, skal fovtsette. Altemativet er ats&ilt militias* og sivil sikkerhetstjeneste. Ben sivil sikkerhetstjeneste matte i tilfelle overtas av Politiets overv&kiugstjeneste. 2. Suraeasetaiagen av Bat iaterdepartesisntale feontrou" - ntmu eg dete funkg.loner. Det foreslas at Statsaiaisterens kontor ikke lenger skal var representert i utvalget» o@ et formannsvervet skal g& ovei? til renresentante foa» Foravarsdeparte* mentet CM ordningen atea felles sikkerhetstjeneste teslagt til FST oppvettaoi&es, tnstrulssen fores'ius. revidert lik at- det jtelart freiagar' at utvalget QT av radgiveaa hfimmtm^ og at a»swsi for tilsynet ned at ln«truks n overholde ligger hos Sjefea for m/s. Baa forutsettes a gi periodiatee rapporte? Ul utvalget*

16 ii- --/ft y. i/* ' yyyyy ys? id t o ; > r * 'i -,ft,x A ( ^ ',-,.> t ^ n e a i e r * vil. -uiv&lget iroai organ*..:.: - Sjef one', ferxde. to &i rapper/tare t i l utvaige-t** fs* taingea. Kaa.vgsa? re^eataatft for 4 eveatuelifc k&a iseisittex pa^ta^a pejn^wgltet foruten OvQ^ikingsiisj^fen. fotm km-eveat^lt' a l t e t a e r e n#ll#«represeatantea :f.o departomehtit eg w p$mm i$m&m for Jwstisdepart.' :' ' "'" '' '*''' x'i.i'''}-'^ ',: ' f ', 1 '-x '...33* ":.', '.' ' tv, illl 6 /.xxngen rave* ' ' - -, / ; :, - '..'.'."v'.x',,'' ','.''. /r fet %ir vwde^re** en dette utvalg iak&l opprett* holdes vei sidea av fcei''laterd#arte^eatale teontrolltitf alg* Qn atvaigat 'oppretthoi^effit-ite^efea for fgf/s re#reii»at«r# $$ og 4^" Je ea''ier-'i IM.! '"" wfc s'#ae@ ikke nodvendig a t. StatSEiiaistoreiis -feealer er fait-'#ei»r aeiiiteri -4'mtvsl#t? asn fcoataret b#*'abides rieatert' osi gaker goa* leas keame t i l aehaadllsjg I peaje^^aajig.m.^,^ :... feralftg t i l.reviderte r@ te4ag 3.ia*1e? ble seadt Hegjfriageas eikkerhetsutva3,g i appii., 6i A.. ;.. y, f m p * a p r i l iee'ft.er. rd»ia» a eifcfcertaspefcftav fra J?Sf/E ogpae*?,,.mte<flet «r{ da fuaj^oaer var., beaiagt t i l sikkerhetsiaapektiejrea mfwtm t i l. dea ayepprettede avdeling F&F/S.med oftevst Carl Bage soia sjef, a e g j e r i ^ e n s s i k f e h e t s u t v a l g b#r a4 t a. tilling t i l om mm ' f o r t s a t t s & i ' ' b a s W seg'''pa. a rdaiag mecl en f«hea pims rhe;tetj n st9 for dea s i v i l e og ailitsjsf* adraiaistiaajoa aealagt t i l ItersvajPfiiataWtt med WBT/8 BOB utf eraad* organ. Forttvaraajefen eg de j s l l i t i ^ e sayndigheter masker dette, (SvervaitAagssjefea hm mb kjent foreslatt at. M.&t i e t s overvalelagstjeneste efaulle overta t i l s y a e t tsed sikkerhetaforhold«*ae eg ^Verholdelsea av issiruksia for -bebaadliag av s4kis rhetfggrfed@ rt^ dolcttmeater-if-dea sivixe. adainist»a> Sjoa, OvewalBibgssiafeas- notat'-av IT.»aaa3 6a om Sife&e*tietsprebleetef i ; dea-offeatlige forvaltning fear vsart seadt SiKkeraetsatvalgets stedleneer. Sates skulle mw?t beaaadlet l a0tet 8e a p r i l 1Q0&, mm bie' u t s a t t.

17 /Vft^AVGBADEBx'-/ f \JFx I KGLl % ' " «Egto^,..;..^ /^^E mmm&m ;..'."..' : ' ' ' '.''. Sign.:....v*5... $4, saamensetfiingea avfiat iatardeparteasatftle kontroil * a dea f0rste instruks for behandling &v doku* neater mm av sikkorlistamtggig grassier aa beskyttes $ ble. fastsatt ved kgl. ros. av 2$, $uai 1963, fikk det ekeiste * reads Koordlneringsutvalg under Eogjeringeaa sikkerhetsutvalg i oppdrag A virke som tilayasutvalg*. i@t fresisted ft deaaa ftgenskap SOB Bat iatordepartementaie koatiroilatvaig* saaaeaaetaiagea vart la representant for Siatisalmist@r<st&g kontor '( otfaaaa> la represeataat for Fe#svarsdep&rtemeai#t En representee* for l?tearik»departeaeatet. Sjefea. for Politiets oveawalciagatjeaeate sj@f@a for fsf/i * Cfra 20. april d»i«avlaat.av Sjefea for ISf/S). Forsv&rsiainisteren har i Segjieriageas ailcbaytkatb* j atvaig i flere 'meter gitt uttrykk for at Statsmiaisteraas j kontor aapp bard vaere represeatert i Hat iatwe^aate* I mental kontrollutvalg,. KX BtttJ* dea utvikling sea har' fuaaat t#d # deler jog Statsrtdeas oppfatning pa dettepunkt* *teg tillater aag a foresla' feigaad* eadriag i sassaeaaetalngea av Set iaterdeparteaental kontrollutvalg under forutseia&ag sv at ordningen m«d a fella* aikkerhetsiaepektgr fra * eravars*» stabea for dea ailitaafa og sivil adaiaistrasjon opprettholiest la represesitaat for Ferevarsdeparteaeaiet ( mm&,m&) Mm represeataat" for ftearljs^i *ataa»atet Sjefen for 3TST/S Sjefen for Politiets avatvamagatleasata. S.aatrukaea for utvalgette#s? redigeres slik at det gar klart f#a«at utvalget er et radgivaada rgaa e Utvalget te#r attale aseg om priaslppspgrstaal seat angar forstaelsea og praktiserlagea av XastraJfiaea for ' beaaadiiag avfeeskvtte.de de&aaeater eg sp0ra&al eeax&asr emm&xsmm m & dette* Sjefea for Ifcravarsst&beas s ikker hots tjeaeate

18 ' *&> :* xx/y?x S :u UiM 1 HiJ ii f'z to#r gi perfodiake rapporter til utvalget, Ansvaret for tilsyaet *&@d at Instruiksea\M%0** av admiaistrasjonea to ligge p4 Sjefea for forsvarastabeni S5ikkerfcetetj»aeste og hans avdoiiag*, -->'»,- ^SSjalle ordaiagoa m<& ats&ilt mllitw eg eifii "' ". sikk»rh@tatj«neste fell valgt, vil utvalget kaaaa virke son samordningaiorgatt, JB to sjefer b0r i si fall begg^.seade-- pariodiske rapporter. til tttva.?.get*. l*orm»a v@rvit, feuaae altera!? aellem'represeataatea for Foravaredeparteaeatet eg ea eveataelt ay rapraaaataat for Justisdepartemeatet, 3.. Koerdlneringsutvai^et ssader feegjerinaea% sikkert hgtgutvglf bi - opprettet 1 sluttea av 1940»areae og var av uforaell feara&ter* Bet $orel& iaegfe &j at iagea skriftlig iastruftgs for utvalget, og det bio ibfee fart protokoll for ai^teae far fra 1051, I mars WB4 godkj@at@ Segjeriagoag sikkerhetsutvalg retningslinjer for utvalgets,'virksoahet*.0 Stvalgets oppdrag var under sine a#ter 4 dra. msorg for at det var dea 0&skelige kontakt melloa d statlige etterretaiagsergaaer, og at medleiaiaeae av i@gj@«riageas sikkerhetsutvalg ble oriaatort oai viittaga-e aparanll av etterretaiagsaessig og ikkerhetaaawaig Isaraister* Utvalget & stod avt Ba represeataat for Statsnaiaisterea '(fermaaa) la representant for Utenrikadeparteaeatet la represeataat for Forsvarsdepartemeatot ijef a for tsf/b Sjefea for»oliti@ta everv.akiagatjeaeate, et mw aia peraealige vurdering at utvalget & 10d@-i.reae pa a nyttig mite tjeate sea* koataktergaa, B tjeaesteergaaer det cireier eg # % bar imidlertid e^tarb^ajdoi utbygget si» gjensidig rutiaemsgssige Isoistakier og siae forblndelstr med toer0rto daparteaoater (laravaradopartaaonloi «fbatiad03^artea>aat#t og Utenriksdepartementet)., og jeg r i tvil os det laager Isaa siea i vaate et presaereade teehov for et atvalg so Beardiaeriagaiitvalget under Eegjeriageas sikkeraetsutvalg, mm ^% f 0vmL %&> uforaelle draftings*

19 ^ ~KM? =» bm dot VfiTe nyttig, '4 T*f?\mr$xfX* i y* - ' '' '' ft I. ft : -,-... X- /xxxxx- fxxxxy ~xx ". *,,tttsa * d i6tereaa, iwator-b0r v«<s rapsreaoatort r-i utvalget, kan diskutoro*, - -u^i»kutere8» --Maa towhe tenke seg at ea' representant for.lust 1 *»»**,?,,, I *',,1uo **wb»iaisteroa overtok fonaanasvervat. = i fcrotofcolloao burde i s& fall ogsa ga til stataaialataroaa toator. I awiige tilfeii* kunne eftspedisjoasajefea for sikkerhetssaker ved sts*^**;***.* ' h -^.*. ««^. w*_ v^.a ovavea^ni s teroas kontor tilk&lles for at haa kunne orientere Statsministorea om aakor han b 0 r I kjenne mm foraaaa i Regjeringens - ikkorhotsutvalg. - Oslo, 23, juai id95