for m0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg tirsdag 7. juli 1964 kl kl i Statsministerens m0terom.

Transkript

1 Si El VI it JCB H E M M*E L I G" Nr. / av 7 eks. P R O T O K O L L XXXX'XX' 3S for m0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg tirsdag 7. juli 1964 kl kl i Statsministerens m0terom. Til stedes Statsminister Gerhardsen, utenriksminister Lange og statsradene Lie, Gundersen, Harlem og Himle. Statsrad Cappelen var bortretst. Sekretaer: ekspedisjonssjef Andreas Andersen, Statsmin. ktr. lfex-j&0±b±--var satt opp f0lgende dagsorden: 1. Allierte planer angaende forsyningsmuligheter i S0r-Norge. 2. Ordningen av sikkerhetstjenesten. 3. Bes0k av utenlandske militaerfly. 4. Retningslinjer for Koordineringsutvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg. Statsrad Harlem foreslo at behandlingen av sak nr. 2 og sak nr. 4 som hadde user sammenheng, ble- utsatt til et senere m0te. Dette ble godkjent. Sak nr. 1: Allierte planer angaende forsyningsmuligheter i S0r-Norge. Statsrad Harlem redegjorde for saken. Det fremgikk av statsradens redegj0relse at det na forela flere allierte anmodninger om utvidet aniedning til a utnytte S0r-Norge for forsyningsformal av forskjellig slag. Det forela ogsa en anmodning om at man fra norsk side samtykket i forberedelse av overf0ring av visse operative flystyrker til Norge pa et tidlig beredskapstrinn. "3 : " ; :j '* S ij V^

2 -0/2 Sifeili \Z^''HEMMELIG Forsvarsministeren presiserte at han fant det rimelig at disse sp0rsmal ble nsermere vurdert av Utenriks departementet f0r saken kom opp til endelig behandling i Regjeringens sikkerhetsutvalg, eventuelt i Forsvarsradet. Han ville imidlertid gjerne fa forel0pige reaksjoner fra Sikkerhetsutvalgets medlemmer. Utenriksministeren og Statsministeren gav deretter uttrykk for sine reaksjoner pa forsvarsministerens rede gj0relse. Regjeringens sikkerhetsutvalg besluttet tat den videre behandling av' saken skal utsta til etter sommer ferien. r> Sak nr. 3: Bes0k av utenlandske militgerfly. A Statsrad Harlem redegjorde for saken pa grunnlag av det omsendte notat fra forsvarsministeren av 29. juni 1964 og et notat av samme dag,fra Forsvarsdepartementet. Notatene vedlegges originalprotokollen.. Forsvarsministeren redegjorde for hvorfor man pa militaer side 0nsket en enklere klareringsordning for utenlandske militaere flys overflyging av norsk territorium. Forsvarsministeren begrunnet ogsa hvorfor man pa militsert hold 0nsket a flytte den 0stlige grense for slike tillatelser fra til Etter en forel0pig dr0fting av forslagene foreslo statsrad Gundersen at saken ble utsatt til et senere m0te med sikte pa at dot kunne foretas visse unders0kelser og vurderinger av Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Sikkerhetsutvalget gav sin tilslutning til dette f orsla.g. gx*^" <.* &- gr^ \As~ dlx*-%^ LA^A^

3 S T A T S M I N I S T E R E N S KONTOR S?//<?? AKERSGT. 42, O S L O - D E P. TELEFON: Ja*. 557/012,3/64 a. m&l*mmm VOIOWMLIQ m aegj?iag«mi aikaarhatautvalg SegjovingaiMi aikka*faats«tvalg I S t a t s a i n i a t e r a a s I t t a r aaaodalag **a FoiwrarvalnUpteren fcar S t a t a o l a i a t a y e a ba4t» ut Bagjerlageaa»IkJc rhet«uty»lg b l i r saaaaakalt t i l a#t i Statsaiaiwterea* m0t«rom f i l feaaaa4xiag *orallgg«* de saker son bla u t s a t t pa sist a#t«i u t v a l g e t?* j u l i «. 4, ; 1) A l l i e r t a plants? angioade : farayaiagssasugbetav i. S03r-Xorg«*.(Notat a saken t i l b l i eatialt usi^'r aurtat.) 8) Basiik av ateala&gisfc* aixitmrfly* (Statsrad llarleas s e t at av 89/6*64, sendt attelaanaas av-sll&arnataittiralgai i ioybiaaalsa a»«n 0 t e t '7/7-64.),/. * /t> /4 3)Ordnin«en av sikkerh«t»tj nestca. CStatsrM Harlaaa notat av 5/6-64, som ble sesdt m&lmmmm a forbindelse aea f o r r i g a»0te, vediegg**- i " ^ t e a t a t k o p i. ) I forbindelse s i deaae safe b l e ogsa f0lgest*ie daknaeater s # a «Begjeslageas a l k k e r a e t a a t v a i g frm foroaaaea l jdet iaterdeparteau»at*le fcoalvollutvalg: u») &**v av 16/4-64 a*d vedlagt u t k a s t t i l l a s t r u k e tor s i k k e r b e t s i a s p e k l ^ r e a, «fet@jrt 6/4-1964^' b l fb*ev av 86/4-64 ned vedlagt u t k a s t t i l r a t a i a g a l l a j e r " 0r toa*diae;riag*«tvalget under Begjaringea* e i k k e r h e t s v t v a l g, datevl^ 7/4*64. ( l**e efcsp«diaj n r ftflger vedlagt. -Oslo, '?. oktobsr Aadreas Aadereea

4 NOTAT HEMMELIG Eks.nr. f av 15 Til: Regjeringens Sikkerhetsutvalg,,.. /^p/y *?^ Fra: Forsvarsdepartementet. *~^zf Dato: 29. juni 1964 p. _~ 1$ J ^ jufc00o401 A 30JUNI64 1. Forsvarsstabens forslag til endring av de eksisterende klareringsreg^ler er laget fordi cn vil finne frem til en ordning hvor en ansvarlig instans skulle ivareta de nasjonale interesser i forbindelse med utenlandske bes0k av militate fly. Denne instans skulle da til enliver tid ha den fulle oversikt over den utenlandske flyvirksomhet, og ville kunne ko-ordinere denne med. den virksomhet Luftforsvaret selv har. 2. De eksisterende regler ble godkjent av Regjeringen 18. oktober I960 og tatt i bruk samme ar, og er lagt opp slik at klareringsmyndiglieten er delt i tre trinn. Sjefen for Luftkommando S0r-Norge (tidl. Luftkommand0ren^ tar imot S0knadene om flyginger og sorterer dem etter f0lgende skala: a. S0knader om flyginger som Sjef Luftkommando S0rrWorge na legge fram for Forsvarsdepartementet via Luftforsvarets overkommando. b. S0knader om flyginger som Sjef LKS ma legge fram for Sjefen for Luftforsvaret. c. S0knader om flyginger som Sjef LKS kan godkjenne utei* a lienvende seg til li0yere myndighet. 3. De restriksjoner som er fastlagt i de navserende regler er forskjellige for S0r- og Nord-Norge, og fylkesgrensen Nord~Tr0ndelag/Nordland er skillelinje. I korthet gar reglene ut pa at FD skal godkjenne, eventuelt i samrad med Regjeringen eller Regjeringens sikkerhetsutvalg: a. Flyginger som antas a f0re med seg ssarskilte politiske eller 0konomiske konsekvenser for Norge. b. Flyginger av st0rre enheter enn 1 skvadron syd for

5 ii - 2 HEMMELIG ato : XX*/X<91? L Slon. fylkesgrensen Nord-Trondelag/Nordland. Flyginger av storre enheter enn 3 fly nord for denne fylkesgrense. c Flyginger som medforer opphold av en uke eller mer syd for fylkesgrensen Nord-Trondelag/Nordland. Flyginger som medforer opphold pa mer enn 3 dager nord for denne fylkesgrense. a. Flyginger som er ledd i storre NATO- og/eller nasjonale ovinger. e. Enhver utvidelse av flyginger i forbindelse med ovinger som tidligere er godkjent. f. Flyginger til/over Svalbard og Jan Mayen. g< Ethvert tilfelle nar det er tvil tilstede. Anmodninger opp til disse begrensninger kan klareres av Sjefen for Luftforsvaret eller Sjef LKS. Videre har en i de navserende regler: Utenlandske militaerfly skal ikke - uten Regjeringens samtykke - klareres for flyging over, landing pa eller avgang fra norsk territorium, hvis noen del av flygingen skal foretas ost for 24 0 over norsk eller internasjonalt territorium. Klarering vil heller ikke bli gitt for flyging neermere Norges grense mot Sverige og/eller Finnland enn 20 nautiske mil, med mindre flygingen er nodvendig i forbindelse med vanlige innflygingsprosedyrer ved landing pa eller avgang fra norsk landingsplass. Disse bestemmelser kommer dog ikke til anvendelse ved kryssing av grensen med formell klarering av flyging fra/til vedkommende land. FST's forslag til nye regler, som er utarbeidet i samrad med LOK, forutsetter at Sjefen for Luftforsvaret blir den klarerende myndighet for rutineflyginger, dvs. flyginger i trenings- og ovelsesoyemed og transportflyii:

6 MX sftftftft "Ii"'', HEMMELIG - 3 x?xx^ ginger som ikke f0rer med seg saerskilte politiske' eller 0konomiske konsekvenser for Norge 0 Sjefen for Luftforsvarets klareringsmyndighet skal ha f0lgende begrensninger: a, Utenlandske militarily skal ikke klareres for flyging over norsk territorium hvis flyet har vaert eller skal fly 0st for 27 0s~fco Klarering skal ikke gis for flyging nsermere Sveriges og Filmlands grenser enn 20 nautiske mil, med mindre flygingen gjelder kryssing av grensen pa luftled pa vanlig Air Traffic Control (ATC) klarering. Inn og utflyging ved Rygge flystasjon kan forega i samsvar med fastsatte prosedyrer, selv om flyene derved kommer naermere grensen til Sverige enn 20 nautiske mil. b. Pa flystasjoner i Luftkommando Nord Norge tillates inntil 9 fly samtidig, begrenset til 5 fly sa.mtid.ig pa en flystasjon og med bare dagbes0k pa Banak. ( ). Flyging uten landing i Luftkommando Nord Norge vest for linjen Tromso Bardufoss tillates i den utstrekning Luftforsvaret kan kontrollere flyene med maksimum 25 fly samtidig innenfor Luftkommandoen. c Flyging og landing innenfor Luftkommando S0r Norge tillates i den utstrekning Luftforsvaret kan kontrollere flyene og yte dem tjenester med_ maksimum 25 fly samtidig innen Luftkommandoen. d. Besok med avdeling av skvadrons storrelse skal godkjennes av Forsvarsdepartementet«, Videre skal FD's tillatelse innhentes for flyging til/ over Svalbard og Jan Mayen. 4. Forskjellen mellom de eksisterende regler og FST's forslag er at: a) all klareringsmyndighet innenfor f orannevnw begrensninger er foreslatt tillagt Sjefen for Luftforsvaret, mot tidligere delt pa Sjof LKS og Sjefen for Luftfor

7 HEMMELIG svaret samt om nodvendig FD. rv, rj y^s^^pb) Sjefen for Luftforsvaret foreslas a kunne klarere inntil 25 fly ad gangen til Luftkommando Sor-Norge, mot tidligere inntil en skvadron i en uke. c) Han skal kunne klarere inntil 9 fly for landing i Nord-Norge, hvorav 5 fly samtidig pa en flystasjon, mot tidligere 3 fly i inntil 3 dager. I tillegg foreslas at han kan klarere overflyginger av LKN inntil et totalt antall av 25 fly innen LK'ens grenser. d) Den 0stre begrensning for utenlandske militserfly foreslas flyttet til 27 E, mot tidligere 24 E av hensyn til Banak. e) Klarering av besok med avdeling av skvadrons storrelse foreslas tillagt FD, mot tidligere var dette Sjefen for Luftforsvarets ansvar i Sor-Norge. 5. De viktigste grunner for a foresla endringer av de eksisterende regler er: a) at klarering av rutineflyginger, slik de er kategorisert i draft STANAG 3393, blir tillagt en klarerende instans. " Denne instans er ogsa den som har ansvar for overvaking av luftrommet over norsk territorium og vil til enhver tid ha den fulle oversikt over trafikken og stasjonenes beredskap og kapasitet. En vil i tilfelle av behov for assistance utenfra, f.eks. i forbindelse med overvaking av havomradene utenfor Norge, kunne sette i verk de nodvendige tiltak for a ta i mot utenlandske fly uten forsinkelser. Som eksempel kan nevnes at det under ovelse n Bargold n i 1963 (en britisk-anerikansk-norsk maritim rekognoseringsovelse i forbindelse med russiske flateovelser i det nordlige Atlanterhav) ikke kunne delta mer enn 3 RAF maritime patruljefly samtidig pa flyplasser i LKN til tross for at RAF Coastal Command var innstilt pa a lane ut en skvadron. Grunnen til dette var at det tilslutt oppsto tidsnod fordi de forberedende

8 5 HEMMELIG instanser ikke viet ovelsen tilstrekkelig oppmerksomhet. Slike situasjoner vil en kunne unnga med de foreslatte bestemmelser fordi en innenfor de gitte begrensninger, vil kunne klarere et storre antall fly innenfor en kortere tidsfrist. b) r Den utvidelse av antall fly som Sjefen for Luftforsvaret skal kunne klarere vil for Sor-Norges vedkommende bety at han kan klarere inntil 25 fly mot tidligere en skvadron, mens klareringsmyndigheten av den taktiske enhet skvadron na er tillagt FD. Forandringen her er ikke sa omfattende som for NordNorges vedkommende. Begrunneisen for den foreslatte endring er at den minste taktiske enhet bestar av 4 fly, og under de navserende bestemmelser ma FDfs tillatelse innhentes nar en slik enhet skal fly samlet til Nord-Norge. For det andre vil det med den foreslatte utvidelse gjore det enklere a nyttiggj0re seg den assistanse som RAF Coastal Command og US Navy kan yte i forbindelse med rekognosering/overvaking over de tilgrensende sjoomrader i Nord-Atlanteren. Videre vil K & V-tjenesten i Nord-Norge, som na pa det naermeste er utbygd, fa aniedning til a oke sine treningsnuligheter og derved oke sin evne til overvaking og kontroil av luftrommet. c) Den ostre begrensningslinje pa 24 E er foreslatt flyttet til 27 E. Dette utgjor i malt distanse ca. 46 km dvs. at avstanden til grensen mellom SovjetRussland og Norge reduseres fra ca. 185 km til ca. 140 km. (Det ma her iakttas at avstanden til den finsk-norske grensen skal vaere 20 rum. (37 km)). Hensikten med forslaget er at Banak flystasjon da vil kunne trafikkeres ogsa med utenlandske railitaerfly. Flystasjonens gode innflygingsforhold og relativt stabile veerforhold gir den gode muligheten som alternativ "plass for Bardufn^p og ligger ogsa gunstig an for r^rltime fly som kommer fra eller skal pa patruljetjeneste. Bruk av Banak flystasjon er tidligere i noen utstrekning tillatt av Regjeringens sikkerhetsutvalg, da i forbindelse med

9 6 HEMJ/LELIG ovelser. Forutsetningen er at Banak bor'kunne benyttes av bade egne og utenlandske NATO-fly. Begrunneisen for at den ostre begrensning er foreslatt satt til 27 E er at det da vil vaere mulig under ugunstige veerforhold og uten a overskride bestemmelsene, a kunne fly inn eventuelt ut Porsangerfjorden. 6, r Hensikten med a fremme forslag om en utvidelse av klareringsmyndigheten skulle ga frem av foranstaende. Det er dog ikke meningen at en automatisk skal oke antall anlop for a fylle den gitte rammen. LOK har i den forbindelse uttalt: n Forslaget til nye regler skulle hverken gi grunnlag for en flyaktivitet som vil stride mot norske interesser eller medfore uonsket flyvirksomhet idet alle militsere NATO-fly ifolge reglenes punkt 2 skal ha positiv klarering for de kommer inn over norsk omrade. Det vil da vaere opp til Luftf orsvaret a vurdere forholdene omkring flyging ene og nekte klarering hvor flygingen vil stride mot. norske interesser eller av annen grunn er uonsket." Departementet har dessuten palagt Luftforsvaret rapporteringsplikt over antall anlop av utenlandske militaerfly til Norge, og vil gjennom de manedlige rapporter kunne folge med, og eventuelt regulere i nodvendig utstrekning. Departementet er derfor av den oppfatning at det ikke vil forarsake utglidninger. 7. FST har til slutt i sitt folgeskriv nevnt mulighetene "for a la allierte transportfly fa tillatelse til a anlope Hoybuktmoen, eksempelvis nar Sjefen for Nordkommandoen var pa inspeksjon i Sor-Varanger. Min fornemmelse er her at det vil vaere uklokt a for andre pa de navserende regler. Det er intet som tyder pa at det foreligger noe som skulle foranledige at de navserende regler pa dette punkt skulle endres.

10 - 7 - r^x..^:^,^^ Xxnx."2^ Forsvarsdepartementet vil derfor foresla at Forsvarsstabens forslag til Regler for klarering av flyginger over og landing pa norsk territorium av militaere luftfartoyer tilhorende NATO-land blir godkjent. FD 1/ DW/ iii y/

11 Statsrad Gudmund Harlem, Forsvarsdepartementet, 29. juni jwv /U- 0 (\As, Xc\ /f c s ^ :, ato. XPX/^9- ~~XS H E M f E L I G Uten vediegg kan notatet nedgraderes til "Fortrolig" X Ekspl. nr../.. av 15. r:/, T S;M;Ni$TEREN Notat II& A30JUNI64 til Medlemmene av Regjeringens sikkerhetsutvalg. Bes0k av utenlandske militgsre fly. Vedlagte tykke notat inneholder forslag om en viss utvidelse av det antall fly som kan klareres av milltar myndighet uten at departementet bringes inn. Erfaring viser at de regler som her foreslas ikke g&r ut over det departementet godkjenner i spesielle tilfeller. Jeg anbefaler derfor forslaget. Det foresl&s videre at grensen mot ost flyttes slik at Banak flyplass kan motta allierte fly, noe som vil vare av verdi for den hjelp vi far til den maritime overvaking. Det er 140 km fra den nye ostlige begrensning til den russiske grense. Jeg anbefaler forslaget. Det foreslas videre at vi sier nei til unntaksvis a gi allierte fly adgang til Hoybuktmoen. Selv om det er norsk territorium, tror jeg ikke det er tilstrekkelige sterke grunner til a endre den linje vi hittil har fulgt med sikte pa storst mulig ro i grenseomradet...,t OH^.-C Cl HEMMELIG vediegg.

12 Sign.; Bes0k av utenlandske militserfiy. Forsvarsdeparteiaentets notat av 29. juni d.a. som skal behandles i Regjeringens sikkerhetsutvalg tirsdag 7. juli 1964, Forsvarsstabens forslag til endring av de eksisterende klareringsregler for utenlandske militaer fly betyr en overflytting av myndighet fra Forsvarsdepartementet til Sjefen for Luftforsvaret. gjelder for det f0rste det antall fly han kan Det klarere uten a forelegge saken for Forsvarsdepartementet. Ganske sserlig utvides nans myndighet til a klarere flyvninger I Nord-Norge. Videre flyttes grensen for klarering for flyvning over Finnmark fra 24 0st til 27 0st for at utenlandske militserfiy skal kunne operere fra Banak flyplass. betenkelig. embetsmenn mener Dette forekommer meg meget Jeg er kjent med at Utenriksdepartementets at denne sak trenger grundig overveielse, og at det neppe vil vsere heldig a treffe noen avgj0relse pa m0tet I Regjeringens sikkerhetsutvalg tirsdag. Oslo, 6, juli *> - Andreas Andersen

13 Statsr&d Gudmund Harlem, Forsvarsdepartementet, 9. tdcicrb:er:: IVu^-V/,. <;s Y HEMMELIG Ekspl.nr, f av 12. x^xy^p Notat til j> --«&. C^4«u 'vw*-, / Medlemmene av Regjeringens sikkerhetsutvalg. Besok av utenlandske militasre fly. Regjeringens sikkerhetsutvalg behandlet pk m0te den 7. juli 1964 et forslag til revisjon av n&yaerende bestemmelser for klarering av allierte militserfiy over norsk tetritorium. Utvalget besluttet at man skulle foreta ytterligere undersokelser og vurderinger f0r man tok standpunkt til sp0rsm&let om k endre n&gjeldende geografiske begrensninger for allierte flygninger over norsk territorium inkludert bruk av Banak flyplass. Etter k ha sett pa saken pk nytt er jeg kommet til at det for tiden ikke er tilstrekkelig grunnlag for k endre gjeldende bestemmelse pk dette felt. Det er tilstrekkelig at Forsvarsdepartementet har fullmakt til i saerlige tilfeller k gi tillatelse for allierte militaere transportfly a anlope Banak nkx dette kan begrunnes ut fra rent praktiske og hensiktsmessige hensyn.

14 /7//^^ =y ~ x Xyx" 0 ' m J' Jb& ir> tamtale med statsrad 0. C. Gundersen tirsdag 14. oktober 1964< <lro uen amerx&ans&e anmooning om adgang til a stasjonerg "Strike"-fly i Norge. Jeg forela tirsdag 14. oktober justisministeren protokollen for ni0tet I Regjeringens sikkerhetsutvalg d.a., xhb ovenstaende sak ble behandlet. Jeg heniedet hans oppmerksom het pa den protokolltilf0rsel han hadde anmodet om a fa Inntatt Kan godtok foriauleringen. Justisministeren mente at den amerikanske henvendelsen sprang ut av en rent militaer tankegang. Han forsto at forsvarsministeren var under sterkt press, og at han fra tid til annen matte fremme slike saker for et kollegium av regjeringsmedlemmer. Justisministeren mente Imidlertid at regjeringen burde innta en klar og fast holdnlng 1 sp0rsmal av denne art, slik at forsvarsministeren kunne vise til dette som begrunnelse for det avslag hsn matte gi, Han beklaget at det Ikke?er handlet pa denne mate I den foreliggende sak, Statsraden gav ellers uttrykk for at han mente saken eventuelt matte forelegges for Utenrikskomiteen. Justisministeren mente at den sovjetiske e-tjeneste i den senere tid hadde sluttet a interessere seg for "smaspionasje" og i stedet var sterkt opptatt av de tankeganger som gjorde seg gjeldende pa norsk hold i sp0rsmal som angikk atombaser o.l. Dette stemte ogsa med det Inntrykk han hadde ve samtaler med h0ytstaende sovjetiske offiserer I sin Moskvatid, Oslo, 14. oktober 1964 Andreas Andersen