for m0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg tirsdag 29. juni 1065 i Regjeringens m0tesal kl

Transkript

1 Fomxxjx,/"""<< F O E T R O L I G WGRADER", _, Data Sign.:. P R O T O K O L L for m0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg tirsdag 29. juni 1065 i Regjeringens m0tesal kl Til stede: Statsminister Einar Gerhardsen utenriksminister Eaivard Lange Statsrad Trygve Lie 31atsrad O.C, Gundersen Statsrad Gudiaund Harlem Statsrad Andreas Cappelen Statsrad Erik Himle Sekretser: Ekspedisjonssjef Andreas Andersen, Statsministerens kontor. Dagsorden: 1. Ordningen av sikkerhetstjenesten. 2. Sammensetningen av Bet interdepartementale kontrollutvalg og dets funksjoner. 3. Sammiensetningen av Bet interdepartementale koordineringsutvalg under Regjeringens sikkerhetsutvalg. Statsministeren bad sekretsren gi en oversikt over./. var oppf0rt pa dagsordenen,.disse vedlegges originalprotokoliei. 1. Ordningen av sikkerhetstjenesten. Ben etterf0lgende dr0fteise dreiet seg om hvorvidt man skulle fortsette den ordning som var tract i kraft 20. april 1965 med en felles sikkerhetstjeneste for den militsere og den sivile administrasjon henlagt til Forsvarssfaben (FST/S) eller om det skulle opprettes en sseriig sikkerhetstjeneste pa sivil side henlagt til Politiets overva.ki.ngstjeneste. /<

2 /.,~ /xxx^? <xfs FORTRnl ft; I drfitbefdr %X A XX.?hXyyX^ii Statsrad Gundersen', ''uhderstfeket at den ordning man tidligere hadde hatt med en sikkerhetsinspekt0r, ikke var noen tilfredsstillende ordning. Man matte fa en virkelig sikkerhetstjeneste som hadde ansvaret for ikke bare dokumentsikkerhet (overholdelse av instruks og behandling av graderte dokumenter), men ogsa for n0dvendig sikkerhetsmessig tilsyn med personell. Statsraden ville ikke motsette seg ordningen av 20. april 1965 under forutsetning av art det hele og fulle ansvar for sikkerhetstjenesten dermed var lagt pa Forsvarsstaben og konstitusjonelt pa forsvarsministeren. Statsraden 0nsket a nevne at Politiets overvakingstjeneste var villig til, og kunne overta ansvaret for sikkerhetst jenesten pa'sivil side. Statsrad Harlem ville foretrekke at man na baserte seg pa den ordning som na var kommet i stand med Forsvarsstaben/, 1 : Kan var i hovedsak enig i Justisministerens betraktninger, men han vilie gjerne understreke at ansvaret for sikkerhet bade dokumentsikkerhet og personellsikkerhet hvilte na den enkelte sjef sa vei i den militssre som i den sivile administrasjon. s ft- -ft "i Statsrad Himle ville i likhet med Forsvarsministeren tilra. at man baserte seg pa ordningen av 20. april 19S5. Nar det gjaldt sammensetningen av Det interdepartementale kontrollutvalg, var det enighet.om at Statsministerens kontor ikke lenger skulle vsere representert i. utvalget. En sammenfatning av de standpunkter Sikkerhetsutvalget kom fram til, J^igsxxBasdSKJteat angaende ordningen av sikkerhetstjenesten folger: xx^^^g^ggxgg3%^^r^^gtefc^gg^fe^^ X. 11. Regjeringens sikkerhetsutvalg fant at man burde basere seg pa den ordning som var tradt i kraft ^0. april 1965 med en nyopprettet sikkerhetsavdeling i Forsvarsstaben som ansvarlig for sikkerhetst jenesten bade i den militsare og den sivile administrasjon. Det ble understreket at ordningen ikke bare ma ta sikte pa dokumentsikkerhet og overholdelse av gjeldende regler for behandling av graderte dokumenter, men at den.../:

3 / AVGRADERT Bafl ^Ef^lZ 'ORTROLI bi p n : f- kontroil med ogsa ma omfatte den n0dvendige SKgxxaki&igxaic personell som har adgang til beskyttede dokumenter. iii. Forsvarsministeren vil vaare den konstitusjonelt ansvarlige for den opprettede sikkerhetstjeneste. iv. Prinsippet om at hver administrasjonssjef er ansvarlig for sikkerhetsforholdene i sin administrasjon, ber0res ikke av ordningen. 2. Sammensetningen av Det interdepartementale kontrollutvalg o g_ de t s f unks j o ne r. Ordningen med et radgivende organ (Det interdepartementale kontrollutvalg) opprettholdes. Utvalget har 0lgende sammensetning: En representant for forsvarsministeren. Sjefen for Forsvarsstaben/S. Sjefen for Politiets overvakingstjeneste. Sn representant for utenriksministeren. Formannen utpekes saerskilt. Statsministerens kontor skal ikke lenger vsere representert i utvalget. Utvalgets instruks formuleres slik at det klart fremgar at utvalget er av radgivende karakter, og at ansvaret for tilsynet med instruksen og for tilsynet med personellsikkerheten ligger hos sikkerhetstjenesten (Forsvarsstaben/S) til utvalget. Sjefen for.'forsvarsstaben/s gir periodiske rapporter 3. Koordineringsutvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg. Det ble ytret tvil i Regjeringens sikkerhetsutvalg on dette utvalg b0r opprettholdes. Justisministeren og Forsvarsministeren ble likevel anmodet om a legge fram et forslag til en endret sammensetning av utvalget. Det ble antydet at utvalget eventuelt burde besta av Sjefen for Forsvarsstaben/E, S^sdli^xib^xlta Sjefen for Politiets overvakingstjeneste samt en h0y embetsmann fra. Utenriksdepartementet....,/4

4 hvoflaufch i fe -...Z^XXf 7 7- sptdaii x JLMff FORTROLIG Utvalget forutsettes a rapportere saker av sikkerhetsmessig og sikkerhetspolitisk interesse til de regjeringsmedlemmer som har representanter i utvalget. ^'^"'' ;..'. i.

5 .rapiixig Eksoraplar nr «gi 10IAI >S3itSa4ieiS««aalt3Eiffta XXXX? X IP* Fil j Statsrad. 0«dffi«nd H&rlsst (Ikspl nr I og a I fra s Viseadraijtal F.fi, Johannassen (»» 3 * 5J Sak; Bef1 SikkerhQtsimdersOlftQlsdr ay personall i Wor&v&r&t* Oppdrag fra Jwtian&Biatarftiw Bates 14, mai * B^doastaeMe»r koordie@^t mad foravarsgranana ogm@4 polltiinspekfcsr Bryhn* Tilgangen av parsonall til Forsvaret?ar i 1983s I 765 befal raenige, 900 aiifile* I alt 3iji)qg e 3* Antall mermeaker i Forsvaret som bla slkkarhst8ilitfias*a$kt i 1963 van 2 I83 grad I, grad II grad Hl«X alt 15 62a* Bar! ar ikk«ntdtatt at fatail parsoaah *a& giiadra fsllesinetitusioa^retex. 0nd@rs8kalsan@ for grad I (STHENGT H2NKSLXG) coifattar * faktorsr* Flyskolan til d -som blir opptatt so elavar 6» Wndarsdkalaer for grad II (HSMMEIIO) og grad III' {foefec&i0) '% kan attar iwittafa vurdoriag opphera so alkkaxfcatau»dafa8&» elser og kan bagraaaaa til rsglataravlaaisiftgar etter mmmr 8, Icartotekf'orea * Ovaast&and dakker cla lutowtodtannftlae* som skal faigggi a norske ffly&di/ghatar* F«H«Johannaaaan fiseadsiiiral H «KBL20

6 5. Juni 1964 Istatsrad Gudmund Harlem 0 4 f) ( % ix \AM v -^ ' -J - NOTAT Til: Justisminister O.C. Gundersen Vedlagt hemmelig notat dat. 14. mai 1964 fra Forsvarssjefen til meg, om resultatet av det arbeid han ble anmodet om a gj0re med sikkerhetsunders0kelser av personell i Forsvaret. Det er enighet om dette opplegget mellom de interesserte, og jeg antar det b0r etableres som ny ordning snarest. Neste ledd b0r veere: o 1. A redusere grad I unders0kelsene ved at antallet korttidssysselsatte i sikkerhetsfarlig arbeid reduseres, noe som i alle fall er sikkerhetsmessig 0nskelig. 2. A innarbeide ^Personellskjema 8 * med egenopplysninger - bade for a lette arbeidet og for a oppna. at det gj0res klart for den enkelte at han er under overvaking pa grunn av det arbeid han na utf0rer. 3. A finne mest mulig forsvarlig prosedyre for a avgj0re om opplysninger som kan tyde pa sikkerhetsrisiko skal f0re til tiltak, f.eks. at vedkommende ikke tilsettes, eller at hans overordnede varsles. Dette b0r innga i det alminnelige arbeid for a bedre sikkerhetstjenesten. JLUA,CAAAX(_ Gudmund Harlem Hemmelig vediegg, ekspl. nr. 2 av 5.

7 POLITIETS OVERVAKINGSTJENESTE ov.- OVERVAKINGSSENTRALEN /$2? /65/Br/RI /9//97 OSLO, DEN HEMHELIG 22, mars 19B5 Eksemp lar nr. / av 3. X /// ALX kft+fj. ha,-i tut* Til A X a y-^j Justisministeren, Herr statsrad O.C. Gundersen.'* ^fed/i.tzlvt^j '/_/., A * * Oslo dep. Sikkerhetsproblemene i den offentlige forvaltning. X Vedlagt oversendes mitt fortrolige P.M. av 17. ds. i 6 eksemplarer til orientering for medlemmene av Regjeringens Sikkerhetsutvalg. /. X & Videre vedlegges til personlig orientering et eget hefte med hemmelige notater om undersrfkelser.i en rekke departementer og fellesinstitusjoner. Heftet, som muligens kan vaere til st0tte under sakens behandling, ville jeg vare takkneralig for a fa tilbake etter bruken../. Endelig vedlegges i retur Forsvarsministerens Notat vedlagt Forsvarssjefens hemmelige notat av 1M-/ A. J./Bryhn Overvalyingss j ef Fordeling: Arkiv (nr. 2 og 3) /

8 4 X: /^/fz.. ZigL RESS/AT OslOg den 19. november 1965* HEMMELIG* Politiinspektor A«.J«Bryhn s Politiets overvakingstjeneste# Eks«nr*2 av 2 aksemplarar# Overvl.kingssentralen d Viatoria terrasse 5/7» Slkkorhatsproblemer i den offenth e,foryaj,trring_a Ved gjennomgaels av en del eldre dokumenter kom jeg over Deres brev av 22 mars I965 som var vedlagt et eget hefte med hemmelige notater om undersokelser i en rekke t/t, departementer og felleeinstitusjoner* 1 brevet bad De om at heftet matte bli returnert etter bruken* Heftet returneres na vedlagt* Med hilsen Elisabeth Schweigaard Selmer Vediegg.

9 Tils Fra: BEGRENSET 3L2_LA_T Justisministeren Forsvarsministeren Forsvarssjefen...:.... /pxx-xv Xn ~X<5 Dato? 6 april 1965 ANSVARET FOR DOKUMENTSIKKERHETEN I DE SIVILE ETATER. 1o Ansvarsforhold» a. Den navserende fordeling av ansvaret for dokument sikkerheten bygger pa at Forsvaret skal utove den forebyggende sikkerhetstjeneste og at Politiet skal ta seg av den etterforskende del, Dette er, etter min oppfatning, en naturlig ansvarsdeling, Ordningen er hjemlet i Kgl.res. av 26,6.53 og Kgl.res. 4»5 62 vedrorende dokumenter som av sikkerhetsmessige grunner ma beskyttes. b» I folge denne ansvarsdeling har Forsvarsstaben stillet en Sikkerhetsinspektor til radighet for Det interdepartementale kontrollutvalgo For det arbeide denne utforer etter den, s i instruks Kontrollutvalget har fastsatt for hans virksomhet, ; /* luiiui. er han ansvarlig overfor dette. For sitt ovrige arbeide j er han ansvarlig overfor Forsvarssjefen, c, Jeg er klar over at Politiet ikke er enig i den navsrende ansvarsdeling mellom Politiet og Forsvaret nar det gjelder \ sikkerheten, Jeg finner det derfor riktig a gi mine grunner ti:l >l ci M&.U,- at ansvarsforholdet IKKE bor endres pa' en mate som * J, berorer dokumentsikkerheten» kn vesentlig del av de graderte dokumenter, som de sivile r»&j fjktui^u*.* etater behandler, inneholder opplysninger som er gradert av hensyn til landets forsvar, ~ Forsvaret har bedre grunnlag enn andre etater for a vurdere hvilke opplysninger som er viktige og hvilke skadevirkninger som kan oppsta for landets sikkerhet om slike opplysninger kommer pa avveie, Ingen etat har sa stor erfaring i behandling av slike.opplysninger som Forsvaret, Jeg rna i alle fall ha ansvaret for dokumentsikkerheten innen Forsvaret og rna derfor disponere et apparat til kontroil av denne, I et land med sma ressurser ma det vaere bade uokonomisk og urasjonelt a bygge opp et organ ved siden av dette for kontroil av det samme fagomrade innen det samme geografiske omrade. BEGRENSET

10 BEGRENSET 2. /X?XX^ 2, Utovelse av dette_,ansyar. a, Sikkerhetsinspektorens utovelse av dette ansvar har hittil vaert sterkt hemmet av mangel pa. personell. b, Jeg har na truffet tiltak til en vesentlig bedring av personellsituasjonen pa sikkerhetssiden i min stab, Dette betyr at det na er mulig for Sikkerhetsinspektoren a stille en arbeidsgruppe pa 2 konsulenter, med stor erfaring i dokumentsikkerhet, til disposisjon for arbeidet innen den sivile del av statsforvaltningen, Gruppen vil veere klar til a ta fatt pa denne oppgave umiddelbart etter paske, c, Jeg antar at gruppen i forste omgang ved kontroil, kombinert med rettledning, bor bringe status pa det rene innen sentralforvaltningen, d, Nar dette er gjort, bor resultatene analyseres for a finne frem til passende tiltak for en raskest mulig bedring av situasjonen, Jeg antar at veiledning vil veere et av de viktigste av disse' tiltak. Denne bor da gis bade til hoyere funksjonaerer som har et overordnet ansvar og til de funks jonaerer som utforer det daglige arbeide med graderte dokumenter. 3 Konklusjon, a, Etter min oppfatning bor den navaerende ansvarsordning for dokumentsikkerheten IKKE endres, Dette bor gjores klart for alle interesserte. b, Man bor snarest sette i verk gjeldende ordning, Forsvaret kan vsere klar til a pabegynne den nodvendige kontroil og rettledning umiddelbart etter paske. ~, U > ^Xj-X\SAJLAAAJi F.H. Johannessen Viseadmiral BEGRENSET

11 Politiets Overvakingstjeneste Overvakingssentralen O R I U x L! G Data : /^yy^? 2 P.M. Riga: ~^T Sikkerhetsproblemene i den offentlige forvaltning. 1«Siden Politiets Overvakingstjeneste ble etablert varen 1947 i henhold til Justisdepartementets instruks, har ansvaret for den indre sikkerhet vaert palagt dette organ, mens de militaere myndigheters sikkerhetsmessige ansvar pa norsk territorium har vaert begrenset til militasre etablissementer og eget personell. Denne ansvarsfordeling er presisert i den kgl. res. av 10 juni 1949, hvoretter de militaere sjefer er: a. Ansvarlig for sikringen av militaart omrade mot femtekolonnister innenfor rammen av sine hjelpemidler, b. plikter med de midler de rar over a sikre mobiliseringen av de vaepnede styrker mot f emtekolonnister, og er C. ansvarlig for at deh" militaere. sikkerhetst jeneste er organisert og virker pa en tilfredsstillende mate. Regjeringens instruks av august 1955 for samarbeid mellom de militaere myndigheter og politiet til trygging av rikets selvstendighet og sikkerhet som tratte i kraft 1. oktober samme ar, henviser til den kgl, res. av 10. juni 1949 forsavidt angar de militaere myndigheters ansvar, og fastsetter som militaere oppgaver: a. Kontroil med militaert omrade og med personell knyttet til forsvaret, b. sikring mot alle anslag som kan antas a ha til hensikt a skade den militaere beredskap eller a vaere rettet mot militaert omrade eller anlegg, og utenfor militaert omrade samarbeide med politiet om de nodvendige kontrollerende og motvirkende tiltak, c. trygging av den hemmelige del av den militaere organisasjon, PPbyggmg, utrustning eller 0vrige hemmelige militaere planer av enhver art. I samme instruks sis det om politiets ansvar og oppgaver: Politiet (Overvakingstjenesten) er ansvarlig for rikets mdre sikkerhet og har f01gende oppgaver: a. All overvakingst jeneste utenfor militaert omrade og ellers alle f\ i fv ft- iu *. '*.-.-

12 "'./ AVGRADERT X^XXXXy 1 - / 2. Oato...,C./X.C.X FORTROLIG sikkerhetsoppgaver som i henhold \il'lov'eller'instruks er tillagt politiet, herunder all etterforskning i saker mot fremmede statsborgere som kommer til landet som flyktninger, b. omgaende gi de militaere myndigheter de opplysninger som antas a _ vaere av betydning for den militaere sikkerhets og etterretningstjeneste, c. etter anmodning fra militaere myndigheter gi opplysninger om enkeltpersoner samt rad av overvakingsmessig art i samband med plassering av militaere magasiner m.v., d. etter anmodning gi de respektive militaere myndigheter tallmessig og herredsmessig oversikt over nasjonalt ikke palitelige personer og oversikt over de alminnelige sikkerhetsproblemer i distriktene. Det skulle saledes ikke vaere noen tvil om ansvarsfordelingen. 2 «Den sterke utbygging av forsvaret som en f01ge av Sovjets ekspansjon i 0st Europa og tilslutningen til NATO, reiste ganske snart sporsmalet om sikkerhetsunders0kelse av militaert personell, om enn i ganske beskjeden malestokk i forhold til dagens situasjon. Det f0rte til at koordineringsutvalget i mai slo til lyd for opprettelse av et sentralt organ med ansvar for "opprettholdelse av sikkerhetsstandarden", idet Norge etter pakten hadde patatt seg a opprette et nasjonalt sikkerhetsorgan for behandling av NATO saker. Man trengte en fastere ordning med en egen tjenestemann som instrument for det nasjonale organ. Representanter for Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben utarbeidet et utkast som munnet ut i den kgl, res. av 26. juni om instruks for behandling av dokumenter som av sikkerhetsmessige grunner ma beskyttes, og som f0rte til oppnevning av et interdepartementalt kontrollutvalg. Forsvarsstaben/E tilbud a stille davaerende major Andreas Lerheim til disposisjon for kontrollutvalget til deltidsarbeid som sikkerhetsinspektor i tillegg til hans daglige virke som offiser i Forsvarsstaben/E. Denne ordning ble satt i verk fra august Fram til utgangen av 1958 var sikkerhetsinspektorens vesentlige oppgaver for utvalget a. sikre behandlingen av COSMIC dokumenter ved de FORTROLIG

13 AVGRADERT 3. n.. XPXXX^ FORTROLIG Dato Sign.: forskjellige militaere staber, medvirke til utarbeidelse av instruks for den hemmelige del av bygge- og anleggsvirksomheten i forsvaret, gjennomfore en ordning med sikkerhetsklarering av personell ved internasjonale NATO-staber eller -organer - herunder infrastrukturprosjektene -, foreta inspeksjoner av arkiver i beredskapssektoren? mote i NATOs sikkerhetskomite i Paris (ca. 3 ganger pr. ar) og ellers ta seg av konsultative oppgaver for den del av sentraladministrasjonen som instruksen av 1953 var gjort gjeldende for. Hvilke arbeidsoppgaver han hadde i tillegg som offiser i Forsvarsstaben, har utvalget ikke hatt innsikt i. I januar 1959 reiste sjefen for Forsvarsstaben/E sp0rsmalet om sikkerhetsinspekt0rens stilling. Han fant ordningen lite tilfredsstillende og Onsket en bedre oversikt over sikkerhetsinspektorens arbeid for det interdepartementale kontrollutvalg, for a kunne utnytte hans arbeidskraft bedre til oppdrag for Forsvarsstaben. I mars 1960 ble Lerheim frabeordret og oberstloytnant Helle stilt til disposisjon som ny sikkerhetsinspektor under de samme forutsetninger. 3. Inntil September 1954 var det, utenom forsvaret, vesentlig Utenriksdepartementet som anmodet Politiets Overvakingstjeneste om sikkerhetsundersokelser. Etter hvert som instruksen av 1953 ble endret og utvidet til a gjelde en stadig st0rre del av siviladministrasjonen, 0ket pagangen pa politiet fra ikke-militaere etater om bistand i sikkerhetssporsmal. Politiets Overvakingstjeneste har derfor i de senere ar hatt et intimt samarbeid med et stort antall embetsmenn innen sentraladministrasjonen. Dette har imidlertid i det vesentlige dreiet seg om personellsporsmal. Dette har vaert, og er fremdeles, en konsekvens av det forhold at ansvaret for sikkerheten ligger hos etatsjefene og at politiet bare etter anmodning har opptratt som konsulent og radgiver. Pa den annen side har Overvakingst jenesten i arenes 10p pa anmodning etterforsket en rekke saker FORTROLIG

14 / '* Dato: /g^gz FORTROLIG om sikkerhetsbrudd innen forsvaret. "' 9 "' : F r * fi en " er sil<t over situasjonen innen den sivile dei av sentraladministrasjonen, har Politiets Overvakingstjeneste i 10pet av 8-* uker hatt konferanser med ansvarlige embetsmenn i 21 departementer og statsinstitusjoner hvor kontaktmenn er innberettet i henhold til instruksen. Disse ble pa forhand gjort kjent med at man ikke hadde noe mandat til a foreta kontroil, men bare,nsket a fa oversikt over problemene. De konklusjoner som kan trekkes ut av disss samtaler er, at sikkerhetstiltakene er meget mangelfulle og at det nesten over alt finnes betydelige svakheter i sikkerhetsmessig henseende. De oftest forekommende feil er: a. Safenplane oppbevares uforsvarlig og ofte i ulaste skrivebordskuffer., b. kombinasjonene til sikkerhetsskapene er ikke skiftet, o. graderte dokumenter oppbevares i skap som ikke yter noen sikkerhet, d. lett og ukontrollert adgang til kontorene etter arbeidstidens slutt, e. blapapir og fargeband oppbevares ikke betryggende, f. hemmelige dokumenter blir li ggen de i skrivebordskuffene til sakbearbeiderne og ikke innlast i sikkerhetsskap ved arbeidstidens slutt g. muligheten for ukontrollert- R -t* ovf,,, uiilroiiert a ta ekstrakopier ved stensilering er ofte til stede, h. sakbehandlerne kan ta ekstra kopier av hemmelige dokumenter uten a fore antallet pa originaldokumentet, i. uforsvarlig forsendelse av graderte dokumenter, j. autorisering av personell er ikke i orden, k. kjennskap til sikkerhetsinstruksen mangier, 1. taushetserklaring er ikke underskrevet, m. liste over autoriserte personer foreli gger ikke, FORTROLIG

15 AVGRADERT 5 Dato : /f^ ^-..FORTROLIG inn.: n. tilfredsstillende protokoller for hemmelige dokumenter fores ikke. Generelt er erfaringen at kontroil og inspeksjon ikke har forekommet eller har vaert sterkt forsomt. Bortsett fra et par steder har ingen av de besokte institusjoner hatt besok av sikkerhetsinspektoren. Dette siste kan vei imidlertid ikke bebreides denne, fordi arbeidsfeltet har vaert. for overveldende i forhold til hans resurser, nan man tar i betraktning at han ogsa skal 10se sikkerhetsproblemene innen forsvaret. Nar man sa konstaterer at de ytre etater og kontorer under ^ Samferdselsdepartementet alene, som har graderte dokumenter til behandling, beloper seg til ca. 270 spredt utover landet, er det innlysende at det er nodvendig med en annen sikkerhetsorganisasjon enn den som kan bygges ut sentralt innen Forsvarsstaben. Det er her naturlig ogsa a nevne beredskapskontorene pa fylkesplanet. 5 * Det er ikke tvilsomt at fremmed etterretningstjeneste representee en alvorlig fare under disse omstendigheter, slik som den er satt inn for a skaffe seg de hemmeligheter vi Onsker a beskytte. For a oppna en tilfredsstillende losning av vare sikkerhetsproblemer, ^ ma det trekkes opp visse grunnleggende retningslinjer: a. Effektiv personkontroll, b. HOy standard for de fysiske sikkerhetstiltak, c. sikkerhetsinstruksjon og utdannelse. Ad a. SikkerhetsundersOkelsene er nodvendige, men de loser ikke hele problemet, idet man ikke har noen garanti for at en person med den mest perfekte bakgrunn senere kan svikte. En annen svakhet er at de etter gjeldende bestemmelser skal vaere hemmelige.. Dette forer til at man ikke kan sikre seg mot a bega urett mot det enkelte Individ. Det bor tas opp til fornyet overveielse om tiden na er inne til a gjennomfore apen personkontroll etter engelsk monster med adgang til a innkalle vedkommende til konferanse, hvorved man far et meget soli- FORTROLIG

16 6. oato : & ^. FORTROLIG oign.: <.-^. dere grunnlag for vurdering av en mulig personlig sikkerhetsrisiko. Det viktigste er imidlertid den jevne fortsatte kontroil. Underordnet personell som behandler h0yt graderte opplysninger, b0r savidt mulig ikke sitte alene pa et kontor, blant. annet for a beskytte dem fx mot ugrunnet mistanke ved eventuelle Xasjer. Ad h. Det avgjorende her er at opplysninger ikke blir meddelt andre enn de som virkelig trenger dem for a kunne utf0re sitt arbeid. Embets- og tjenestemenn ma bringes til a forsta og respektere dette prinsipp som ledd i deres egen beskyttelse. Det ma f0res n0yaktig "regnskap" over graderte dokumenter, som til enhver tid viser nar de ble utskrevet, hvem som har hatt dem i sin besittelse, hvor de befinner seg (antall kopier etc.), samt nar og av hvem de er blitt makulert. Adkomst til bygninger og dokumenter ma skje betryggende, inspeksjon av kontorer utenom kontortiden ma skje jevnlig og til uregelmessige tider, og sikkerhetsbrudd bor straks kunngj0res for funks jonaer ene.. Like viktig er det at dokumenter etc. ikke gis for h0y sikkerhetsgradering. Det har vist seg a vaere en klar tendens i retning av a beskytte alt for meget og gi dokumenter en h0yere grad enn dokumentets innhold tilsier. Dette svekker respekten for de sikkerhetstiltak som s0kes gjennomfort og skaper irritasjon fordi det er egnet til a skape administrative vansker. Ad c. Utdanneleen ma i f0rste rekke ta sikte pa a. gi offentlige tjenestemenn innblikk i etterretningstjenestens metoder og instruere dem i beskyttelsesteknikken, for derigjennom a skape en mentalitetsendring i hele statstjenesten. Det b0r- utarbeides et detaljert program for sikkerhetsopplaeringen, hvor hensyn tas til de saeregne forhold innen de forskjellige grener av administrasjonen. 6 - Overvakingstjeneste og sikkerhetstjeneste er sa n0ye knyttet sammen at det for hele siviladministrasjonen skulle synes naturlig a. kombinere ansvaret for begge pa. ett organ. Politiets Overvakingstjeneste er allerede gjennom sin distriktsorganisasjon ut- FORTROLIG

17 AVGRADERT _^_ 7. >p~//&p~ FORTROLIG Dato :. Siqn : ~~T^ bygget til a pata seg oppgaven. Overvakingsavdelinger finnes i alle norske byer hvor det finnes offentlige kontorer og institusjoner som behandler graderte opplysninger, og som ved en rimelig reduksjon i antall sikkernetsunders0kelser vil kunne.fylle sin oppgave pa dette felt uten personellforsterkninger. Etter hvert som politimestrene i henhold til de nye bestemmelser kommer i naermere kontakt med beredskapsarbeidet pa landsdels- og fylkesplanet, vil de fa de beste forutsetninger for a pavirke utviklingen i riktig retning. Ordningen ma. bygge pa. at departementer og etater fortsatt har eneansvaret for sikkerheten innen de respektive fagomrader. En overf0ring av ansvaret til overvakingstjenesten vil f0re til at departementene ville se pa sikkerheten som noe som ikke angikk dem. Det ma derfor bygges ut et effektivt sikkerhetssystem innen hver etat. Overvakingstjenestens sikkerhetsgruppe vil pa anmodning foreta kontroil og inspeksjon og avgi rapport med tilrddninger om nodvendige tiltak. Men den b0r ogsa gis adgang til uanmodet a. ta initiativet til inspeksjon hvor og nar det matte anses nodvendig under forutsetning av at det skjer i forstaelse med den ansvarlige fagledelse. Regjeringen b0r i sa fall utferdige de nodvendige direktiver, hvorved samarbeidet om sikkerhetsproblemene vil kunne gjennomfones uten motsetningsforhold. Erfaringene i utlandet har vist at den foran skisserte ansvarsfordeling mellom militaere og sivile sikkerhetsorganer er dominerende. Det er tilstrekkelig a nevne Skandinavia, England, USA, Canada og Australia, hvor det er den sivile overvakings- og sikkerhetstjeneste som tar seg av hele den ikke-militaere del av den offentlige administrasjon, mens den militaere sikkerhetstjenestes oppgaver' er begrenset til militaere etablissementer og staber. Koordineringen skjer vanligvis ved interdepartementale sikkerhetsutvalg. Regjeringens instruks for samarbeid mellom de militaere myndigheter og politiet inneholder bestemmelser om opprettelse av ~----"' : FORTROLIG

18 AVGRADERT '"' :;i " 8 nt uato. /^X/y^ FORTROLIG militaere og sivile fellesorganer for behandling av sikkerhetssporsmal som har vist seg vei egnet til a 10se koordineringsoppgavene i J V forste rekke sentrale og regionale sikkerhetsnemnder med regelmessig moteplikt hvert kvartal, samt fellesm0tene mellom sjefsnemndene og politisjefene minst en gang hvert ar. Den direkte kontakt mellom Forsvarssjefen og hans stab og Politiets Overvakingstjeneste er det beste forum for gjennomforing av ensartede retningslinjer. Det er grunn til a fremheve den erfaring Politiets Overvakingst jeneste i arene etter krigen har fatt m.h.t. fremmede etterretningsorganers mai og de metoder og midler de bruker for a trenge ^~ gjennom og utnytte svakheten i var sikkerhetskjede for a skaffe de hemmelige dokumenter og opplysninger de mener a ha behov for. Den militaere sikkerhetstjeneste har neppe hatt den direkte f01ing med disse problemer som politiet i den daglige etterforskning har hatt. Dette er vei en av de vesentlige arsaker til at politiet stadig er trukket inn i etterforskningen av alvorligere sikkerhetsbrudd i forsvaret, selv i saker hvor rettergangsskritt ikke har vaert aktuelle. For a dekke disse arbeidsoppgaver pa. en tilfredsstillende mate, vil det trenges en gruppe pa 4 mann i Oslo til a ta seg av den T A sivile del av sentraladministrasjonen, idet man forutsetter at den palegges f01gende oppgaver: a. Utarbeidelse av fullstendig oversikt over alle kontorer og personer som har graderte opplysninger til behandling i landsmalestokk, b. gjennomforing av et ensartet arkiv og journalsystem over alle graderte dokumenter i den offentlige administrasjon, c «e.gjennomforing av en tilfredsstillende sikkerhet ved forsendelse av graderte dokumenter, d. gjennomforing av en tilfredsstillende fysisk sikring av kontorer og bygninger hvor graderte dokumenter behand ' ' " '/"" " " ' " FORTROLIG

19 9 * A^RA^WF ; ORf R Dato XX'//-f^ les og oppbevares, Sion.; ~^X±>... e. jevnlig kontroil utenom kontortiden av kontorer og bygninger hvor graderte dokumenter oppbevares - herunder ogsa de ytre etater (alltid minst 2 mann sammen), f. kontroil med at graderte dokumenter behandles etter "need to know"-prinsippet, og bare av dertil autorisert personell, g. forberedelse og gjennomforing av kurser for personer som behandler graderte opplysninger med henblikk pa a oppna. en h0y sikkerhetsstandard. (Innf0ring i etterretningstjenestens metoder, aktuelle saker som viser skadevirkninger som f01ge av menneskelig svikt, mangel pa forstaelse, svak fysisk sikring, demonstrasjon av lytteutstyr, forelesninger om personellsikkerhet, dokur mentsikring, siffersikkerhet etc.), h. ledelse av overvakingsavdelingenes arbeid I sikkerhetssporsmal pa. det regionale og lokale plan, i. etterforskning i saker om brudd pa. sikkerhetsbestemmelsene. Politiets Overvakingstjeneste lider sentralt under mangel pa kontorhjelp, en vanskelighet som vil ytterligere forsterkes nar disse nye oppgaver kommer til. I annen ekspedisjon til Justisdepartementet har man bedt om 3 nye kontorfunksjonaerer som vil avhjelpe en del av behovet. Oslo, den..17. mars 1965 A. J. Bri^hn Overvakingssjef FORTROLfo

20 ^IbS-Sti. H. STATSMINISTERENS KONTOR AKERSGT. 42, OSLO-DEP. TELEFON: Jnr. 392/012.3/65/A Oslo, 1. juli 1965 x'xx^x 7^ Statsrad Gudmund Harlem Forsvarsdepartementet /, Vedlagt sendes gjenpart av utkast til protokoll for m0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg 29. juni d.a. Utkastet forelegges til godkjenning, evt. merknader, og bes deretter returnert hit. Forsvarsministeren vil motta sitt eksemplar nar protokollen er godkjent av Statsministeren. I ekspedisjonssjef Andersons fravser, Malfrid Aarsand e. b. 1% ^>&AA_. "Joy a~*+4*o\ J~ --i rikjiaff /W ft,? A~t-y W t \ <X\/tA^\. o-j FTr\^^*A*~-*Xs~.,/tut-" 1^^ As. <ljk_a$xjn l/lxxxji, wj FORTROLIG vediegg

21 x/tuxjdy<.^y'- X-t' 4^-c-st- Jar, 892/012,3/05/A Oslo, 1, ;jnli 1065 Utenriksrainister Halvard Lang xs<t /. Vedlagt sendes gjenpart av utkast til protokoll i T mt i Regjeringens s ikker he tstrtvalg 29. jaai,&«utkastet forelegges til gocssjoaaiagx e^t. saerknader, og bee deretter returnert hit. Utenriksministeren vil motta sitt ekgemplaa? n&r protokolien er godkjent av Statsministeren. I ekspedisjonssjef Aaderseas fravssr, I&Mrid Aanssmd 8.B. / y /»c^t f*i 4tX&^*^ &<*** * 9X.,y XXc «*>&& '"** A A^^ f ^

22 Dato :...X; x./x Z Statsrad Barlems notat av 5. juni 1964 om ordningen av sikkerhetstjenesten. Saken gjelder to ting: 1) Skal det vsere en felles sikkerhetsinspekt0r for den militsere og sivile administrasjon, eller skal man ha ' en militser og en sivil sikkerhetsinspekt0r. 2) Det radgivende organ (Koordineringsutvalget) b0r etter forsvarsministerens oppfatning ikke ligge under statsministeren, men under forsvarsministeren eller justisministeren. Ved endring av instrukser eller utforming av nye b0r slike fremmes av den statsrad som far ansvaret for Koordineringsutvalget. Denne sak henger sammen med sak nr. 4 pa dagsordenen: "Retningslinjer for Koordineringsutvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg." Som det vil sees av notatet av 28. april d.a., 'understrekes det i de foreslatte retningslinjer at Koordineringsutvalget er et rent radgivende organ uten noen myndighet til a iverksette tiltak. Det sies videre at behandling av saker i Koordineringsutvalget ikke kan tre i stedet for vanlig departementsbeha nclling. Oslo, 6. juli 1964 n Andreas Andersen

23 Statsrad Harlem opplyste 6. august 196$ pa foresporsel folgende om den videre behandling av den fremtidige ordning av i. Sikkerhetstjenesten. ii. Det interdepartementale kontrollutvalg iii. koordineringsutvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg ad i. beslutningen fra mote i Regjeringens sikkerhetsutvalg 29. juni d.a. settes i kraft straks. ad iiooberst Ruge, overvakingssjef Bryhn og ekspedisjonssjef Sandene har fatt i oppdrag a utforme retningslinjer for utvalgets virksomhet ad iii. u tenrilisraden skal va?re formann. Nyordningen ute~ star til ny utenriksrad er pa plass /P. ^ M$

24 Behandlet og godtatt pa utvalgets mote 2.September I965. Fortroli Utkast til LP^j^uJc^fp^r J3e^ 23" 1. Det radgivende sikkerhetsutvalg er et radgivende, koordinerende og initierende organ i saker - pa sivil eller militaer side - som gjelder beskyttelse av opplysninger av sikkerhetsmessige grunner ( sikkerhetssaker}. 2. Utvalget bestar av en representant for Justisdepartementet (formann), sjefen for Forsvarsstabens sikkerhetstjeneste og sjefen for Politiets overvakingstjeneste. Utvalget kan tilkalle andre embets- og tjenestemenn nar dette anses nodvendig ved utvalgets behandling av en fereliggende sak. Forsvarssjefen kan begjsere utvalgets uttalelse i sikkerhetssaker. 4. Hvert av utvalgets medlemmer skal gi de ovrip-e medlemmer melding om sikkerhetssaker som han embetsmessig f&r til behandling, dersom vedkommende sak er av prinsipiell betydning eller for ovrig av saerlig viktighet. Dette gjelder spesielt saken om sikkerhetsklarering, eller nar alvorlige brudd pa sikkerhetsregler er avdekket. Utvalget skal soke a bidra til gjennomforing av et effektivt samarbeid mellom etater som har til behandling saker av sikkerhetsmessig betydning.

25 / / / l^l^e^fz. 6. sign.: ZB^C Utvalget skal folge behovet for endring av gjeldende regler for sikkerhetssaker og i tilfelle fremme forslag til Forsvarssjefen. 7. Utvalget skal folge behovet for praktiske tiltak i sikkerhetstjenesten og i tilfelle fremme forslag til Forsvarssjefen. 8. Utvalget skal melde fra til Forsvarssjefen nar foreliggen 1 e opplysninger gir utvalget grunn til a anta at sikkerhetstjenes en i en etat ikke er tilfredsstillende. :< n X..* Utvalget skal normalt ha mote en gang i maneden,

26 Jnr. 504/012.3/85/A FORTROLIG vediegg xxxx<?^ Statsrad Gudmund Harlem Det kgl. forsvarsdepartement./. UTKAST TIL PHOTOIC0LL FOE M0TE I orlgjs3imgeis SIKKERHETS UTVALG TIRSDAG 21. SEPTEMBER D.A, Yedlagt tillater jeg sieg a'overseade utkast til protokoll ior ai0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg 21. els Da det var bsrr Statsr&don &om redegjorde for de to saker pk dagsordeuen, vil det vare av praktisk betydning om rezeratet av Deres uttalelser ble godkjent 0r protokolien ireiiuesges ['or -* Statsministeren til umderskrift. Oslo, 22. September 19bb Andrews Andersen

27 D, ;iq x^xx* Jar. 510/012.3/65/A Ster ~~~XS~ Statsrad Gudmund Harlem Det kgl. forsvarsdepartement GODKJENNING AV PROTOKOLL FOE M0TET I REGJERINGENS SIKKERHETS UTVALG 21, SEPTEMBER D.A. led ferev m? 22. September d*a, fikk herr Statsraden tilsendt utkast til protokoll for mpitet i Regjeringens sikkerhetsutvalg 20. September d.4, Statsraden meddelt 25. ds. pr telefon at han onsket to endringer i utkastet og at han selv ville inn 0re diss pa det eksemplar baa hadde mottatt. Pretokollea er aa, rettet i samsvar ised dette og forelagt Statsministeren som 27. ds. har godkjent dea. Man aatar etter dette at det ikke r n0dvendig a sende herr Statsraden»o nytt eksemplar tm pro toko lien. Oslo, 28. September 1965 Andreas Andersen