Ekspedisjonssjef Andreas Andersen.

Transkript

1 H ii M M E L G Nr. _ av 6 eks. [ PROTOKOLL '^^'^ ^3/^. ^? \ for møte i Regjeringens sikkerhetsutvalg j tirsdag 2. mai 1961 kl ~ 1530 i Statsministerens møterom. Tll stede: Statsminister Gerhardsen, utenriks-» Biinister Lange, statsrådene Skaugs Harlem, Hauglana og Bjerve. (Statsråd Haugland kom til møtet under avslutningen av drøftingen av sak nr. 1.) Sekreter: Ekspedisjonssjef Andreas Andersen. kj ^ Pl /^ 1. Kombinert freds- og krigskvarter for Forsvarets øverste ledelse. Statsråd Harlem viste til hemjaelig notat av 18. april 1961 om dette spørsmål. Notatet var sendt utvalgets medlemmer. Det vedlegges originalproto- kollen. Statsråden pekte på den sikkerhetsmessige risiko ved at Forsvarets øverste ledelse var samlet på Akershus--området. Dette utgjorde også en økt risiko for angrep mot Oslo by^ Denne ville reduseres ved en utflytting av den militære iedelse. En utflytting i en krisesituasjon ville være bekymringsfull, da det ville være vanskelig å opprettholde kontinuiteten i ledelsen under utflyttingen. Man burde derfor ta sikte på en ordning som muliggjorde et kombinert freds- og krigskvarter. Statsråden viste til notatet hvor det ble foreslått å bygge et kvarter i fjell for 800 personer i fredstid, samt for personer utenfor fjellanlegget- Det regnes med at det under krigsforhold vil kunne arbeide langt flere i fjellanlegget. Krigskvarteret tenkes bygget i Sørkedalen. Det foreligger ikke noe detaljert kostnads-

2 -on ^~7^ av mill. Kroner. Man tar sikte på e-ventuelt a flytte luftkommandoen for Sør^-Norge, marinekommandoen for Sør-Norge og sjefen for landdistriktene i Ss2)r-"Norge i-xm i saiinae fjellanlegg. Derved skulle det bli mulig å oppnå NATO infrastrukturmidler til gjennomføring av anlegget* Det nåværende fjellanlegg på lolmenkollen og i Jotanuten ved Stavanger vil 1 så fall kunne frigjøx^es for andre formal. Statsraden ville foreslå at Bian traff prinsipiell beslutning om å tilra: 1) at det skal Dygges et felles freds- og krigskvarter for den øverste forsvarsledelse i Storbråten i Sørkedalen. 2) at man skal søke a oppnå mfrastrukturmidler til samtidig utbygging av fly--, Biarine- og kommandoplasser for Sør--Norge samme sted. 3) at Forsvarsdepartementet og Finansdepartementet skal drøfte finansieringsplanen og formen for fremlegging for Stortinget. 4) at Sxaten tar opp med Oslo kommune spørsaiålet om frigjøring av Akershus-området og eventuelt avhendelse eller makeskifte av en del av området Statsråden pekte pa at det ikke var nødvendig med en gang å overføre samtlige milit^e kontorer til det nye anlegg. Han opplyste at det i dag var beskjeftiget personer i Akershus-området. Han antok at man kunne flytte ut ca personer^ Når det gjaldt finansieringen, tenkte statsråden seg at anleggsutgiftene i det vesentlige ville kunne dekkes ved inntekter fra salg av eiendommer i Akers hus--området eller ved makeskifteordninger med Oslo kommune. Statsråd Bjerve reiste spørsmålet om et fjellanlegg i Sørkedalen ikke ville ligge for nær Oslo. t angrep mot det foreslåtte anlegg ville såvidt han kunne forstå også ramme Oslo, Statsråden fremholdt deretter at en finansiering

3 av anlegget iiiattg ^d over forsvarsbudsjettet. lian matte reservere seg ii.ot cfen dekningsmåte som forsvarsministeren haade foreslått. Statsråd Harlem fremhevet betydningen av at den militære ledelse kunne operere på samme sted i fred og i krig. Dette matte medføre at anlegget av praktiske grunner ikke kunne legges langt fra Oslo, Statsråden mente videre at det ville være heldig om ogsa ForsvarsdeparteBientet kunne plasseres i samme område» \ Nar det gjaldt den økonomiske side av saken^ matte L statsråden understreke at det ikke ville være mulig å finne f plass til anleggsutgxftene innenfor den nåværende ramme f for forsvarsbudsjettet. Anlegget kunne ikke betraktes i utelukkende som et militært operasjonssenter. Det måtte sees soiu et ledd i rasjonaliseringen av en sektor av den offentlige administrasjon. Skulle saken løses innenfor rammen av forsvarsbudsjettet^ ville det bare bli mulig a bygge et begrenset operasjons- senter- noe som ville representere en dårlig løsning. Statsråd Bjerve foreslo at de budsjettmessige sider av saken ble drøftet senere. 1^ Statsministeren pekte på at spørsmålet om et felles t freds- og krigskvarter var en gammel sak. Regjeringens [ sikkerhetsutvalg hadde sommeren 1956 drøftet et prosjekt L med et felles sivilt og militært hovedkvarter i Steinshøgda og tilgrensende deler av Lommedalen, Av forskjellige grunner var dette prosjekt oppgitte Det var den gang foretatt undersøkelser og utredninger av spørsmålet om hvorledes staten burde forholde seg med sine eiendobimer i Akerhus-området» Man hadde også hatt kontakt med Oslo kommune. Statsministeren kunne tenke seg at en særlig egnet,person burde få i oppdrag å ta seg av denne sak* Statsministeren mente at Sikkerhetsutvalget ikke kunne treffe noen avgjørelse Man fikk nøye seg med å anbefale at Forsvarsdepartementet la fram planer om anlegget i Sørkedalen,

4 yghaubii. Statsråd Skaug var enig med forsvarsministeren i at det ' ville være xuiiulig a løse spørsmålet innenfor den nåværende ; ^. ramme av forsvarsbudsjettet. Han anbefalte at man snarest tok spørsmålet om infrastrukturmidler opp i NATO. \ Statsministeren fastslo at Regjeringens sikkerhetsutvalg var enig om at Forsvarsdepartementet fortsatte planleggings- ': arbeidet med sikte på et kombinert freds-- og krigskvarter i samsvar med redegjørelsen i Forsvarsdepartementets notat, og at saken deretter legges fram for Regjeringen* Man forut- setter at Forsvarsdepartementet tar kontakt med Finansdeparte- mentet,og at det videre blir tatt kontakt med Oslo kommune i med sikte på å finne en hensiktsmessig ordning når det gjelder eiendommene på Akershus--området. w 2. Forsvarsattasjestilling i Moskva^ Statsråd Harlem meddelte at Forsvarsstaben hadde foreslått at det skulle opprettes en forsvarsattasjestilling i Moskva. Bakgrunnen for dette var at Forsvarsstaben mente forholdene P i Sovjet hadde utviklet seg slik at det i dag var arbeids- oppgaver for en forsvarsattasje. Selv om man i noen grad kunne skaffe seg opplysninger fra de amerikanske og britiske forsvarsattasjeer i Moskva^ var det av betydning å ha en kvalif j. sert offiser som kunne vurdere problemene med norske øyne* Forsvarsstaben hadde videre pekt på at det var naturlig å ha en forsvarsattasje i et naboland som er en stor militærmak Mot ordningen talte de forholdsvis høye omkostninger. Statsråden antok at det ville medgå ca» 150,000.\. kroner hvis man tok hensyn til en nedleggelse av en militaarattasje- 1 stilling i London- som man i så fall ville foreslå. Utgiftene ^. ville kunne dekkes innenfor rammen av det.fremlagte forslag f til forsvarsbudsjett. i i ^ statsråden gjorde oppmerksom på at den nåværende ambassadør is i Moskva hadde stilt seg noe reservert til forslaget. M' Statsråden pekte endelig på at overvåkingstjenesten for tideii ll> p. hadde en mann knyttet til ambassaden i Moskva- Han antok at ^; denne stilling måtte kunne inndras hvis det ble tilsatt en ^l forsvarsattasjeo

5 nato ^3/^7^- immællg i > K>tatbrriaen vxxle ioresld at man tok sxkte pa ^ tilsette en Xorsvarsattasje forsøksvis for en 2 ars perxode, Nar det gjaldt personvalget, tenkte han på en særlxg kvalxxxsert stabsoffxser som behersket russxsk, Utenrxksmxnxster Lange refererte en uttalelse av ambassadør Jundersen om spørsmålet* Ambassadøren fremhevet at det var absolutt nødvendxg at en forsvarsattasje behersket russisk. Han matte videre være innstilt pa en omfattende rexsevirksomhet ^^.ret rundt. Utenriksmxnxsteren opplyste videre at ambassadør Braadlanc x sxn ticl hadde gitt uttrykk for at det ville ha visse for-- deler for ambassaden å dxsponere over en militær sakkyndig som bl.a. kunne vurdere militære opplysninger som man fikk fra andre ambassader- Regjeringen sikkerhetsutvalg var enig i at forsvarsministerens forslag om at man forsøksvis skulle tilsette en forsvarsattasje ved ambassaden x Moskva for 2 år, burde fremmes. 3. Fellesøvinger x Norge i 1961> Statsråd Harlem viste til hemmelig notat om fellesøvinger 1 Norge 1961, sendt medlemmene av Sikkerhetsutvalget y. 25. april Notatet vedlegges originalprotokollen* Forsvarsministeren pekte på at de fleste av øvelsene var av rutinemessig karakter. Han fremhevet særlig de mer spesielle øvelser som skulle avholdes i løpet av inneværende '"9 -r (Det fremkom ingen merknader om disse./ Utenriksminister Lange-a uttrykk for at det foregikk flere rutinemessige øvelser enn han hadde vært oppmerksom på, men han hadde mgen innvendinger. Statsministeren foreslo at utvalget skulle ta redegjørelsen til etterretning. 4* Operasjonsanalyse som grunnlag for maritim overvåking. Statsråd Harlem opplyste at Forsvarsdepartementet hadde tatt kontakt med Forsvarets Forskningsinstitutt.med henblikk på å få gjennomført en operasjonsanalyse som grunnlag for

6 AVGRADFRT ((m HEMMELG den foresxviende innsats av de nye Albatross rekognoseringsfly. FF var vxllig til J foreta en slik analyseidstxtuttet hadde imidlertid påpekt at det som grunnlag for analysen var nødi;endig a skaffe til veie et: fotografisk rekognoseringsmateriale fra det omrade som skulle overvakes. nstituttet foreslo at det skulle foretas 3 fotografiske rekognoseringer med noen måneders mellomrom^ slik at man fikk en oversikt over fartøysansanilinger m.v. til de forskjellige årstider. For å gjennomføre slike rekognoseringer var det nødvendig a anmode om britisk eller amerikansk hjelp. Dette ville nødvendiggjøre visse landinger på norsk flyplass, og man kunne tenke seg Ørlandet«Det var videre ønskelig at rekognoseringsvirksomheten ble utstrakt øst for den nåværende grense for slike operasjoner fra norsk område. Forsvarsministeren ville foreslå at Regjeringens sikkerhetsutvalg samtykket i at de tre rekognoserings-- flygninger som FF anså for nødvendige, ble gjennomført, i [ slik at man kunne fly inntil 36^ ø,l. og inntil 100 nautiske \ mil nord for Kolahalvøya. \ Ragjeringens sikkerhetsutvalg hadde intet å bemerke til forsvarsministerens forslag. 5. Utbygging av den elektroniske e-tjeneste i Øst-Finnmark. Statsråd Harlem opplyste at det forelå et prosjekt om opprettelse av et elektronisk varslingsanlegg på \ Barhaug^ 3-4 km fra den sovjetiske grense. Det dreier seg om et anlegg som skal kunne registrere elektronisk aktivi*- f tet i forbindelse med rakettutskytningsbaser samt gi opp- lysninger om radary og varslingssystem på tilgrensende sovjetisk område--. Anlegget skal oppføres i^^å. amerikansk støtte. Åv norske midler vil det medgå 4,3 mill, kroner til \ anlegget, mens man vil motta utstyr m»v. for 11 Biill. krone \ fra De forente stater. De forente stater har videre stilt \ i utsikt 2 millokr. til reservemateriell og fornyelser. (^ De norske driftsutgifter vil beløpe seg til 0,5 mill.kr, f pr. ar. ^ Sikkerhetsutvalget tok forsvarsministerens opplysninger til etterretning.

7 ^'"^'"^HAi),H ^ 7 ^ Dato. ^3y'^^9PTdmimUG,, ^, G. vjarxlim overvakin^fc, i Nordishavet. Sekretæren refererte følgende brev av 19, april 19G1 fra Forsvarsdepartementet: ''Het, : Punkt 3 i protokollen for møtet i Regjeringens sikkerhetsutvalg 13* april Vedlagt følger gjenpart av brev av i dag som B^orsvarsministeren har sendt til Sjefen for Luftforsvaret om saken. Det fremgår at utskiftningsperioden kan bli noe lenger enn det som ble opplyst i møtet i Regjeringens sikkerhetsutvalg, slik at det kan bli behov foi' britisk/amerikansk medvirkning også etter 1 oktober 1961» Forsvarsministeren har bedt om at vedlegget blir referert i neste møte i Sikkerhetsutvalget*" Brevet vedlegges on ginalprotokollen. "^ "' ''''^Æ*-^.*»!,^^ """^"^.^^S^^,^^