yi.xx-x< ,«*-«\v, (j^am, g<ea&»?**<%* M, tj v3'-"--^v '--;.

Transkript

1 i n:osn,«*-«\v, (j^am, g<ea&»?**<%* M, tj v3'-"--^v '--;. yi.xx-x< ielv'iivi X Xj^-.ft: *TI Nr. / av 7 eks. w*/?//?? P R O T O K O L L for m0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg tirsdag 5. januar 1965 kl pa Statsministerens kontor. Til stede: Statsminister Gerhardsen, utenriksminister Lange og statsradene Trygve Lie, 0. C. Gundersen, Gudmund Harlem og Erik Himle. Statsrad Cappelen hadde meldt forfall. Under behandlingen av sak nr, 8 deltok statsradene Jens Haugland og Olav Gjssrevoll, Sekretear: Ekspedisjonssjef Andreas Andersen, Statsministerens kontor. Sak nr. 1: Tysk anmodning om overf0ring til } S0r-Horge av tyske baser, installasjoner etc. ved Forberedende beredskap. Statsrad Harlem viste til den forel0pige behandling av denne sak i m0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg fredag 9. oktober 1984, (protokollens pkt. 2(a)). Man var i prinsippet blitt enig om a avsla, den tyske anmodning, men forsvarsministeren hadde patatt seg f0rst underhanden a bringe pa det rene dansk, britisk og amerikansk syn pa den norske holdning. Den danske forsvarsminister hadde opplyst at han ikke hadde noe kjennskap til saken. Han hadde videre gitt uttrykk for at Danmark ikke hadde noen sssrlig interesse av at den tyske anmodning ble im0te~ kommet. Ut fra de erfaringer man pa dansk side hadde av samarbeidet med tyskerne, ville han nsarmest frara.de at man pa norsk side gikk lenger enn man hittil hadde gatt. Forsvarsminister Healey hadde gitt uttrykk for at man heller ikke pa. britisk side hadde noen sserlig i* *' W rn? i. ; * X""'' x m ~ y / ^ Mi

2 V. i v uii/iucn i. S7/XXX ^^:3::r::t :: : :.:,:^;^c ';. Sign.:.,, STRiSNG^SjSMMELIG interesse av at Norge im0tekom den tyske anmodning. Statsrad Harlem hadde endelig nevnt saken for forsvarsminister MacNamara, som hadde tatt det norske standpunkt til etterretning. Statsraden foreslo at Forsvarsdepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet utformet et negativt svar til de tyske myndigheter. Han mente imidlertid at sp0rsmalet om plass for tyske sarede i S0r Norge (hospitalsaken) og sporsmalet om adgang for tyske transportfly til a lande pa Lista flyplass burde holdes utenfor 1 det norske svar. Sikkerhetsutvalget hadde ingen bemerkninger til statsrad Hariems forslag. Sak nr. 2: Spredning av amerikanske "Strike" fly fra Sentralregionen til norske flyplasser i en beredskapssituasjon. Statsrad Harlem viste til at ogsa denne sak had.de vsert forel0pig dr0ftet i Sikkerhetsutvalget sammen med foregaende sak. (Protokollens pkt. 2(b).) Sikker / unders0ke om det var hetsutvalget hadde 0naket at man skulle^sikre seg mulig a,/ amerikansk forstaelse'for en negativ norsk holdning til anmodningen. S.tatsrad Harlem hadde hatt aniedning til a dr0fte sp0rsmalet bade med forsvarsminister Healey og forsvarsminister MacNamara. Begge hadde gitt uttrykk for at det ikke burde vsere Europakommandoens sak a. drive \J med planlegging av den art. Forsvarsminister MacNamara mente det ikke var hensiktsmessig at norske flyplasser ble reservert for slike oppdrag. Han fant det tilradelig at man pa norsk side stilte seg negativt til anmodningen, og viste til at Norge hadde bruk for sine installasjoner i forbindelse med sitt konvensjonelle forsvar. Under henvisning til dette tilradet statsrad Harlem at man meddelte Sjefen for Nordkommandoen at man ikke fant a kunne delta i planleggingen av den spredning av "Strike" fly som Sjefen for Nordkommandoen hadde anmodet om. Sikkerhetsutvalget var enig i dette.

3 AVGRADERT Dato : yzfbrmrmx.. HEMMELIG :.'iqn. 7^5" Sak nr. 3: 0velser med utenlandsk deltakelse i Statsrad Harlem viste til at det var vanlig a redegj0re i Sikkerhetsutvalget for programmet for de norske 0velser som forutsetter deltakelse av frenunede stridskrefter. Under sitt bes0k i De forente Stater hadde statsraden unders0kt mulighetene for utvidet amerikansk deltakelse. Det kunne ikke sies noe definitivt om dette, og statsraden ville derfor innskrenke seg til en oversikt over 0veIsesprogrammet for f0rste halvdel av Forslaget var av rutinemessig karakter. Det var bare to opplegg som statsraden fant a burde nevner 1 Det ene gjaldt en fly0velse (LONE RANGE) som forutsetter at et britisk fly 3 ganger pr. maned opererer langs norskekysten til Bod0 - Lofoten med sikte pa a inn- 0ve operasjoner under darlige vssrforhold. Det annet gjelder inn0ving av redningssama.rbeidet mellom NATO-land. Man tar sikte pa 0velser 3 ganger i aret med 4 amerikanske redningsfly, og videre deltakelse av amerikanske, britiske og nederlandske helikoptere. (BRIGHT EYE.) Sikkerhetsutvalget hadde ingen bemerkninger til forsvarsministerens redegj0relse. Sak nr. 4; Mulig tysk anmodning om a fa plassere tyske krigsfart0yer i norske havner pa grunn av issituasjonen i 0stersi0en. Statsrad Harlem opplyste at det var vanlig at man i -?-% «---ft.isvintreonfikk anmodning fra danske og tyske sj0militsere myndigheter om midlertidig a fa adgang til norske havner for krigsfart0yer som ble tatt ut av 0stersj0en pa grunn av issituasjonen. Det hadde tidligere dreiet seg om et mindre antall/mtb-bater. Forsvarsministeren hadde imidlertid grunn til a tro at man i ar kunne bli stilt overfor en tysk anmodning ad diplomatisk vei om adgang til a la et stort antall tyske krigsskip oppholde seg i norsk farvann i kunne flere uker. Det -IS i tilfelle dreie seg omseaa- besetning pa 5-10 tusen mann. Forsvarsministeren vilie anse dette for uheldig, og man burde derfor fors0ke a unnga at en slik

4 - 4 - STRENGT HEMMELIG anmodning ble rettet til norske myndigheter Sikkerhetsutf ministerens vurdering.

5 Sak nr. 6: Dato: X?//?? Oppnevning av landsdelsledere, for 1965HZT Statsministeren viste til det omsendte notat hvor det var foreslatt gjenoppnevning av landsdelsledere saledes: For 0stlandet: h0yesterettsdommer Ernst Fredrik Eckhoff. For S0rlandet: direkt0r Sverre Walter Rostoft. For Tr0ndelag: ekspedisjonssjef Thor Skrindo. For Nord Norge: statsrad Olav Gjserevoll. For Vestlandet foreslas forel0pig ikke oppnevnt landsdelsleder, idet man har funnet at ordningen ikke er hensiktsmessig i et omrade som bare bestar av to fylker, I stedet tilrades at landsdelsberedskapsfylkesmannen for Vestlandet, fylkesmann Mons Lid, gis fullmakt til om n0dvendig a ut0ve myndighet som landsdelsleder. Bet forutsettes overveiet at landsdelsberedskapsfylkesmannen. har en sivil representant hos sjefen for DKV. Sikkerhetsutvalget var enig i det fremlagte forslag. Sak nr, 7: Oppnevning av befullmektiget' r6pre J S'ehtant/^ /^^ for Regjeringen i 1965 ved 1'fer.dkommandoen ; 1^ Statsministeren foreslo oppnevning ;i 'av statsrad"'erik Himle som Regjeringensbefullmektigede representant hos Sjefen for Nordkommandoen under beredskap eller krig. Sikkerhetsutvalget var enig i dette forslag. ~i t!.««, im«% y,y

6 Sak. nr. S: Sign.:,.: X T.. Sp0rsmalet om revisjon av krigsloven"jura. Statsrad Gundersen redegjorde for saken. Han viste til justisministerens notat av 21. november 1964, til Regjeringens medlemmer med vedlagt P.M. fra Justisdepartementet. Statsrad Gundersen ville tilra, at man valgte de I0sninger som var antydet i konklusjonen pa side 9 i PM*en: De problemer som knytter seg til krigslovens 6 forholdet mellom militsere og sivile myndigheter pa krigsskueplass b0r s0kes l0st ved instrukser og forskrifter. Det forberedes proposisjon om endring i skattelovgivningen for a gi Kongen de Xn0dvendige fullmakter. Videre forberedes proposisjon om endring i forsynings og beredskapsloven for a skaffe hjemmel for forberedelse av rekvisisjon og forhandsutskrivning m.m. I denne proposisjon tas med endringene i den militsere rekvisisjonslov og helseberedskapsloven. Statsraden antok at Justisdepartementet burde initiere de n0dvendige forberedelser i de ber0rte departementer og pata seg det n0dvendige koordineringsarbeid. Det radde enighet i Sikkerhetsutvalget om at man burde ga fram pa denne maten. Man antok at arbeidet ville kreve en viss tid, og at det neppe ville kunne fremmes proposisjoner i innevssrende stortingssesjon. Det kunne komme pa tale afaebudeproposisjonene.,^^"* Andrea.s Andersen ftjft ft:-: f..:.~& 1 X X" J >A\ y M j;-.; i ',:...-. i,fft'" I 1

7 STATSMINISTERENS KONTOR -., 0. /^/y^-pt. AKERSGT. 42, OSLO - DEP. " TELEFON: X;n. J "^5T Jnr. 136/012.2/65 A. Til Regjeringens sikkerhetsutvalg. M0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg tirsdag 2. mars kl pa Statsministerens kontor. Herved bekreftes den telefoniske innkallelse til m0te i Sikkei'hetsutvalget tirsdag 2. mars 1965 kl Sak nr. 1, Ordningen av sikkerhetstjenesten. Sikkerhetsinspekt0rens stilling. Regjeringens sikkerhetsutvalg b0r avgj0re hvorvidt man skal beholde den navserende ordning med en felles sikkerhetsinspekt0r for den sivile og den militasre administrasjon eller om man skal ga over til en ordning med en sivil og en.militaer sikkerhetsinspekt0r. Hvis det siste alternativ'-velges, ' vil det vsere naturlig at den militaere sikkerhetsinspekt0r stilles til radighet av FST?srE, mens Politiets overvakingstjeneste stiller til radighet en sivil sikkerhetsinspekt0r o Statsrad Harlem har i notat av 5. juni 1964 til Regjeringens sikkerhetsutva Ig uttalt at han finner det uheldig at Det interdepartementale kontrollutvalg h0rer inn under Statsministeren, da dette kan paf0re Statsministeren et saerlig ansvar. Statsraden mener derfor det ville vaere hensiktsmessig at kontrollorganet knyttes til et annet regjeringsmedlem (forsvarsministeren og/eller justisminiteren). Det interdepartementale kontrollutvalg bad i notat av 15 0 april 1964 Regjeringens sikkerhetsutvalg avgj0re sp0rs~ mfilet om den fremtidige ordning med hensyn til sikkerhetsinspekt0ren og kontrollorganets virksomhet. Det vedla et utkast til instruks for alternativet felles sikkerhetsinspekt0r Formannen og Overvakingssjefen tilradet en militaer og en sivil sikkerhetsinspekt0r 9 mens sjefen for Forsvarsstaben/E og Forsvar.sdepartementets representant 0nsket a beholde ordningen med felles sikkerhetsinspekt0r= Utenriksdepartementets representant tok ikke standpunkt. Sak nr. 2. Den pagaende revurdering av arbeidet med, sivil bere^dskajpsplanlegging innenfor NATO. Ekspedisjonssjef Andreas Andersen er formann i et arbeids~ utvalg som NATO's Overordnet Komite for sivil beredskapsplanlegging har nedsatt med sikte pa rasjonalisering og forenkling av arbeidet med sivil beredskapsplanlegging innenfor NATO

8 2-5?^ forslaf t?t e? rd ; et Somite har godkjent arbeidsutvalgets bsedslpslbeif S e t n i «^ og mllsetninger for det sivile sesetslise? ;? 1 B??? nfor NAT0 > har formannen sammen med Dette vil h?^ ^rb eidet et forslag til endelig rapport. HovedtlnL^L behandl^t i Paris i begynnelsen av april. S?In?e5Sfn n Sea erat arbeidet med den sivile beredskapsplanleggmgen innenfor NATO skal innskrenkes tils a) a S? ±? ms? i f orberede'de sivile allierte organer som skal tre i funksjon i krig. b) forberedelse av virksomhet der internasjonalt samarbeid eller koordinering er helt n0dvendig. C) f T^i le forber edelser som er av vital betydning for NATOS militaere myndigheter. En revisjon etter disse retningslinjer vil medf0re at man sl0yfer arbeidet med saksomrader dei/ansvaret er nasjonalt. I arbeidsutvalget gar Storbritannia, De Forente Stater, Danmark, og antakellg Frankrike og Italia inn for denne linje 0 Nederland,med delvis st0tte av Belgia og Tyskland?vil utvide virksomheten i NATO - saerlig nar det gjelder sivilforsvaret. Oslo, 1. mars y\aymjj ^.^ Andreas Andersen