Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 37/12 11/1349 NY BARNEHAGE I FLUBERG/ODNES. KOMMUNALT ELLER PRIVAT EIERSKAP 38/12 11/1349 NY BARNEHAGE I FLUBERG/ODNES. VURDERING AV ALTERNATIVE TOMTER 39/12 11/1359 DOKKADELTAET NASJONALE VÅTMARKSENTER AS - ØKONOMISK AMBISJONSNIVÅ 40/12 11/1809 HUSBANKEN - OPPTAK AV STARTLÅN FOR VIDEREFORMIDLING /12 12/295 OPPHØR AV SENIORPOLITISKE TILTAK 42/12 12/52 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFOND TIL KJØP AV MELKEKVOTE Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 43/12 11/1247 SØKNAD OM FRADELING - GBNR 73/1 - NY BOLIGTOMT. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 44/12 11/55 SENTRAL AVTALE OM KLINISK VETERINÆRVAKT SØNDRE LAND KOMMUNES ANSVAR 45/12 12/53 VS: HØRINGSUTTALELSE OM REVIDERT FASTLEGEFORSKRIFT 46/12 12/57 REFERATSAKER FORMANNSKAPET MØTE DEN Hov, den Terje Odden ordfører Knut Viset kontorsjef

3 Sak 37/12 NY BARNEHAGE I FLUBERG/ODNES. KOMMUNALT ELLER PRIVAT EIERSKAP Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/1349 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/12 Formannskapet /12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar at en ny barnehage i området Fluberg / Odnes bygges og drives i kommunal regi. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 19/12 Behandling: Jon Odden fremmet forslag til nytt vedtak: Formannskapet ber rådmannen legge frem revidert saksfremlegg om lokalisering av barnehage i Fluberg/Odnes med en utredning av de økonomiske konsekvensene av å bygge og drive barnehagen i kommunal kontra privat regi. Det reviderte saksfremlegget legges fram i formannskapet 7. mars og kommunestyret 12. mars. Under voteringen mellom rådmannens innstilling og endringsforlaget fra Jon Odden, ble endringsforslaget vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak: Formannskapet ber rådmannen legge frem revidert saksfremlegg om lokalisering av barnehage i Fluberg/Odnes med en utredning av de økonomiske konsekvensene av å bygge og drive barnehagen i kommunal kontra privat regi. Det reviderte saksfremlegget legges fram i formannskapet 7. mars og kommunestyret 12. mars. Side 3 av 36

4 Sak 37/12 Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 5. september 2011 at utbygging og drift av en ny barnehage i Fluberg / Odnes skal skje i privat regi. Ved behandling av spørsmålet om lokalisering vedtok formannskapet å be rådmannen legge fram en ny utredning om de økonomiske konsekvensene av kommunal i forhold til privat drift og utbygging. Vurdering: Fra og med 2011 ble finansieringen av barnehagesektoren endret. Tidligere fikk både de kommunale og private barnehager driftstilskudd basert på antallet barn i barnehagen. Den nye ordningen innebærer at det tidligere øremerkete statstilskuddet er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Utregningen av den delen av rammetilskuddet som gjelder barnehagedrift, er i hovedsak basert på antall barn i kommunen fra ett til fem år. Ikke kommunale barnehager får innenfor denne nye finansieringsordningen utbetalt driftstilskudd fra kommunen basert på kostnaden per barnehageplass i kommunale barnehager. Det betyr at jo høyere gjennomsnittskostnaden er i de kommunale barnehagene, desto høyere blir driftstilskuddet til private barnehager. Behovet for barnehageplasser i Fluberg / Odnes ble i utredningen som ble lagt fram for kommunestyret anslått til mellom 80 og 100 barnehageplasser. Kostnadsberegningene i dette saksframlegget er basert på en barnehage med 90 plasser. I en vurdering av hva det vil koste å bygge og drive en slik barnehage er det tatt utgangspunkt i utgiftene per plass i Grettegutua barnehage. Regnskapet for 2011 viser at nettoutgiften i denne barnehagen er ca. kr lavere per plass enn gjennomsnittet for Fluberg og Odnes barnehage. Det vil si at en ny barnehage med samme drift som i Grettegutua vil kunne produsere ca 90 barnehageplasser omkring 2,2 millioner kroner billigere enn nettoutgiften i Fluberg/Odnes i Hvis den private barnehage i Landåsbygda legges ned, og barna får sitt tilbud i en ny kommunal barnehage vil det gi en ytterligere innsparing. Beløpet er avhengig av antall barn med behov for barnehageplass i Landåsbygda, men kan anslås til mellom kr og Side 4 av 36

5 Sak 37/12 Hvis en ny barnehage i Fluberg/Odnes skal drives i privat regi vil barnehagen ha krav på et driftstilskudd per plass tilsvarende utgiftene i de gjenværende barnehagene i kommunen. Regnskapet for 2011 viser at en privat barnehage vil være berettiget et tilskudd på omkring kr per år per plass. For 90 plasser vil det beløpe seg til 9,9 millioner. Det er omkring det samme beløpet som kommunen i dag bruker på å produsere det samme antall plasser i Fluberg og Odnes. Det betyr at med en privat barnehage vil kommunen ikke få den innsparingen som er mulig å oppnå gjennom en ny og mer effektiv barnehage så lenge den øvrige barnehagestrukturen er slik den er i dag. Med en mer effektiv barnehagestruktur hvor det kun er barnehagene Hov, Grettegutua og Vestsida (oppvekstsenter) som består kan driftstilskuddet reduseres med anslagsvis per plass, det vil si totalt kr per år. (Regnestykket forutsetter at antallet barnehageplasser i de tre barnehagene er det samme som i dag). Selv med denne strukturen vil kommunen produsere disse barnehageplassene til en lavere pris enn det tilskuddet en privat barnehage skal ha. En kommunal barnehage gir kommunen større kontroll med barnehageutgiftene sammenlignet med når barnehagen drives i privat regi. Det henger sammen med at barnehageloven definerer full barnehagedekning til å omfatte barn født før 1. september året før barnehagestart. Mange ønsker barnehageplass for barn som ikke oppfyller dette vilkåret. Fra andre kommuner rapporteres det om at private barnehager tar inn også yngre barn, og får tilskudd fra kommunen for disse barna. Det betyr at kommunen må betale for flere barn enn de som har rett på plass i barnehagen, og flere enn de som kanskje ville fått tilbud i en kommunal barnehage. Å bygge barnehage i kommunal regi finansiert med låneopptak medfører kapitalkostnader. Følgende tabell viser økte driftsutgifter med ulike forutsetninger med hensyn til låneopptak og rentesats. Nedbetalingstiden er 20 år. Lånebeløp Utgift 1. år Gj.snittsutgift i avdragsperioden 4 % rente 5 % rente Utgift 1. år Gj.snittsutgift i avdragsperioden Avskrivningstiden for et barnehagebygg er 40 år. Hvis nedbetalingstiden på lånes settes lik avskrivningstiden vil et lån på 25 millioner med 5 % rente gi en gjennomsnittlig årlig utgift på kr Som det er vist over kan innsparingen i driftstilskudd ved en kommunal barnehage kontra en privat beløpe seg til fra 2,2 2,8 millioner per år hvis den kommunale barnehagen er den eneste barnehagen i Fluberg, Odnes og Landåsbygda. I tillegg kommer innsparingen ved at det Side 5 av 36

6 Sak 37/12 gis barnehageplass kun til barn med juridisk rett til plass. Det vil si at innsparingen overstiger den årlige kapitalutgiften selv med et lån på 25 millioner. Et anslag for byggekostnaden på i størrelsesorden millioner er basert på byggekostnadene for Grettegutua barnehage (omkring 17 millioner kroner i 2007). På Østre Toten bygges det for tiden en ny kommunal barnehage med 88 plasser anslått til 21 millioner kroner. Flere kommuner, blant annet Nordre Land, bygger barnehage basert på brakkemoduler. Kostnaden for et barnehagebygg med 90 plasser er fra Nordre Land anslått til ca. 9 millioner kroner. Grunnarbeidet kommer i tillegg. Oppsummering/konklusjon I saksframlegget til kommunestyret 5. september 2011 innstilte rådmannen, ut fra en økonomisk betraktning, på at en ny barnehage i Fluberg/Odnes bygges og drives i kommunal regi. I den foreliggende saksframstillingen er de økonomiske beregningene oppdatert med regnskapstall for De nye beregningene viser at økonomien taler litt mer til fordel for en kommunal barnehage enn de beregningene som lå til grunn for innstillingen i september Ut fra en økonomisk betraktning opprettholder derfor rådmannen innstillingen om kommunal utbygging og drift av en ny barnehage. Side 6 av 36

7 Sak 38/12 NY BARNEHAGE I FLUBERG/ODNES. VURDERING AV ALTERNATIVE TOMTER Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/1349 Saksnr.: Utvalg Møtedato 154/11 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret ber rådmannen utrede muligheten for å samordne bygging av en kommunal barnehage og en administrasjonsfløy ved Odnes skole, og undersøke hvilke økonomiske effekter som kan oppnås ved en slik løsning. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 154/11 Behandling: Brev fra Odnes Vel ang. plassering av barnehage i Nordre delen av Søndre Land ble utdelt i møtet. Rådmannen redegjorde innledningsvis om bakgrunnen for saken og medvirkning fra tillitsvalgte og ansatte. I den påfølgende debatten fremkom det signaler om at det i forbindelse med lokalisering bør vurderes om det er mulig å stille en kommunal tomt til disposisjon (for å unngå å måtte erverve/kjøpe), og at det bør utarbeides et kostnadsoverslag. Videre at tilrettelegging for vann og avløp bør avklares, samt trafikksikkerhetshensyn. Det var enighet om at lokaliseringsspørsmålet bør konkretiseres så tidlig som mulig. Rådmannen presiserte at den videre oppfølgingen av saken må fremmes for formannskapet som planutvalg med tanke på behov for evt. planregulering. Side 7 av 36

8 Sak 38/12 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tar til etterretning rådmannens orientering om prosessen for etablering av en ny privat barnehage i Fluberg / Odnes. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 19/12 Behandling: Jon Odden fremmet forslag til nytt vedtak: Formannskapet ber rådmannen legge frem revidert saksfremlegg om lokalisering av barnehage i Fluberg/Odnes med en utredning av de økonomiske konsekvensene av å bygge og drive barnehagen i kommunal kontra privat regi. Det reviderte saksfremlegget legges fram i formannskapet 7. mars og kommunestyret 12. mars. Under voteringen mellom rådmannens innstilling og endringsforlaget fra Jon Odden, ble endringsforslaget vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak: Formannskapet ber rådmannen legge frem revidert saksfremlegg om lokalisering av barnehage i Fluberg/Odnes med en utredning av de økonomiske konsekvensene av å bygge og drive barnehagen i kommunal kontra privat regi. Det reviderte saksfremlegget legges fram i formannskapet 7. mars og kommunestyret 12. mars. Vedlegg: Kart over aktuelle tomter Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 5. september 2011 at det skal etableres en ny barnehage i området Fluberg Odnes, og at barnehagen skal bygges og drives i privat regi. I sak til formannskapet Side 8 av 36

9 Sak 38/ september anbefalte rådmannen at valg av leverandør gjøres ut fra en åpen anbudskonkurranse, og at kommunestyret forut for anbudskonkurransen har tatt stilling til hvor barnehagen skal ligge. Forsamlingshuset i Fluberg har sagt opp leieavtalen med kommunen. Barnehagen må ut av lokalene innen 1. august Den nye barnehagen må derfor være klar til innflytting sommeren Det betyr at beslutning om lokalisering må tas så snart som mulig. Anbudsdokumentene bør være sendt ut i løpet av april Som en del av den vedtatte organisasjonsgjennomgangen, har kommunestyret besluttet at det skal gjøres en samlet vurdering av den framtidige barnehagestrukturen i hele kommunen. Helst kunne en ha sett at denne utredningen var gjennomført før det ble bestemt beliggenhet for en barnehage i Fluberg Odnes. På den annen side har kommunestyret allerede besluttet at det skal bygges en ny barnehage i nord. Med åpning av ny barnehage august 2013 er det heller ikke tid til å vente på utredningen. Delprosjektet i organisasjonsgjennomgangen om barnehagestruktur vil således avgrenses til barnehager i områdene Hov, Fall, Trevatn og Enger/Grime. I saksframlegget til formannskapets møte 28.9 ble det listet opp følgende problemstillinger/kriterier for plassering: Hvor er det, og hvor vil det i årene framover, være barn i den aktuelle aldersgruppen? Hvor jobber foreldrene? Hvor er det tilstrekkelig og egnet areal? Atkomstmulighet med og uten bil Hvor er det radon, høyspentledning, flom, rasfare osv? Hvor er kommunen grunneier? Trafikkforhold og trafikksikkerhet Barnehagens beliggenhet i forhold til friområder Forhold til naboer I tillegg til disse kriteriene er nærhet til eksisterende infrastruktur for vann og avløp nevnt som et viktig hensyn. Vurdering: Ut fra kriteriene presenteres følgende alternativer for plasseringer av en barnehage i Fluberg / Odnes. Fluberg 1: Fluberg 2: Odnes 1: Odnes 2: I området ved friluftsbarnehagen I tilknytning til boligområdet ved Fluberg kirke Området mellom FV 33 og Nybakkringen idrettsplass I tilknytning til Odnes skole Side 9 av 36

10 Sak 38/12 Alternativene blir her først vurdert i forhold til nåværende og mulig framtidig bosettingsmønster. Dernest vurderes hvert enkelt alternativ litt mer konkret i lys av kriteriene. Hvor bor barna? Følgende grafiske framstilling viser utviklingen i antall barn i alderen 0 5 år fra 2006 til 2011 området Vestsida/Fluberg/Odnes (tall per 1. januar) Vestsida sør (omfatter grunnkretsene Bjørnerud, Lomsdalen og Ringelia) har hatt nedgang i antall barn 0-5 år fra 14 i 2006 til 7 per Når oppvekstsenteret er på plass vil disse barna antagelig ha sin barnehageplass i dette senteret. For de andre områdene har barnetallet variert noe, men har vært forholdsvis stabilt når en ser hele perioden under ett. Ellers viser grafen at det ut fra bosted er flere barn som naturlig sogner til en barnehage i Fluberg (Vestsida nord, Fluberg og Bergegarda) enn de som hører til Odnes. Spørsmålet om beliggenhet kan også vurderes i forhold til hvordan barna fordeler seg mellom Fluberg barnehage og Odnes barnehage. Antallet barn fordelt på alder er som følger barnehageåret år 3 5 år Sum Fluberg barnehage 15 barn 21 barn 36 barn Odnes barnehage 10 barn 36 barn 46 barn Odnes barnehage har flest barn, men Fluberg barnehage har flere av de yngste barna. Side 10 av 36

11 Sak 38/12 Fluberg eller Odnes Tatt i betraktning at en ny barnehage planlegges for en periode på kanskje år må spørsmålet om beliggenhet vurderes i forhold til hvor de neste generasjoner kan komme til å bosette seg. I forhold til framtidig boligbygging er det for tiden 17 ledige regulerte tomter i Odnes, i hovedsak i Kvernmoen Sørmoen, og fire ledige tomter i Fluberg. Etablering av en barnehage vil være et godt virkemiddel for å skape utvikling i et område. Hvis utviklingen fortsetter med fortsatt nedgang i fødselstallene i den sørlige delen av Vestsida og i Landåsbygda kan områdene Fluberg og Odnes få en mer framtredende rolle som knutepunkter for befolkning i disse områdene. Til fordel for Odnes kan det pekes på at det her er flest ledige tomter. Odnes har også litt mer preg av å være et tettsted, blant annet ligger barneskolen her. Som det framgår av grafen ovenfor er det på den annen side litt flere barn i Fluberg og Bergegarda enn det er i Odnes og Landåsbygda. Hvis barna på Vestsida telles med som en del av grunnlaget for en barnehage i Fluberg blir forskjellen større. Nærmere om alternativene Fluberg 1: Ved friluftsbarnehagen Det aktuelle arealet ligger mellom friluftsavdelingen og FV 34. En barnehage her vil gi anledning til å utnytte de investeringene som er gjort i Friluftsavdelingen. Den kan brukes både som et lekeområde og som et mer permanent tilbud som en del av en ny barnehage. Nærheten til FV 34 gir mulighet for god atkomst. Infrastruktur for vann og avløp ligger i nærheten. For de som bor i Odnes og har reisevei mot Dokka vil en beliggenhet så langt sør kunne oppfattes som uheldig. Kommunen er grunneier. Fluberg 2: I tilknytning til boligområdet ved Fluberg kirke I en til nå ikke realisert del av en reguleringsplan i boligområdet ved Fluberg kirke er det tegnet inn en barnehage. Reguleringsplanen ble vedtatt på begynnelsen av 80 tallet, men det har så langt ikke vært etterspørsel etter tomter. Å legge en barnehage i dette området kan være et viktig bidrag for å få til boligbygging slik reguleringsplanen legger opp til. Side 11 av 36

12 Sak 38/12 Atkomsten til barnehagen kan enten være Kirkebakka eller veien som tar av fra FV 33 mellom barnehagen og Svingvoll. Med denne atkomsten vil det ikke være særlig forskjell i reiseavstand fra Odnes i forhold til alternativ 1. Hvis brukere fra Odnes velger å benytte kirkebakka nordfra vil dette alternativet ligge nærmere Odnes enn alternativ 1. Standarden på denne veien er imidlertid dårlig (grusvei). Muligens vil dette alternativet medføre behov for bygging av en atkomsvei. Kommunen er grunneier. Odnes 1: Nybakkringen Det er et aktuelt område på Vestsiden av FV 33 mellom Nybakkringen fotballplass og Bjørnen. Området er avsatt til næringsformål i kommunedelplan for Odnes. Området befinner seg innenfor hensynssonen til vanninntaket ved fjorden. Ved eventuell bygging i dette området må det derfor stilles krav til hvordan overflatevannet blir tatt opp og ledet. Antagelig vil ikke dette by på problemer av betydning. Statens vegvesen har laget en skisse for en mulig trasé for en ny FV 33. Veien er i denne skissen lagt litt lenger sør enn nåværende trasé. Fortsatt vil det imidlertid være god plass til å anlegge en barnehage i dette området. Nærheten til Nybakkringen fotballplass og Sagvika badeplass er en styrke ved dette alternativet. Arealet er i privat eie. Grunneier har akseptert at området vurderes som ett av flere alternativer for en ny barnehage, men har ikke tatt stilling til om det eventuelt vil være aktuelt med et salg av arealet. Avhengig av av hvor i området barnehagen legges kan det bli behov for bygging av en atkomsvei til barnehagen. Odnes 2: Ved Odnes barneskole Å plassere barnehagen i nærheten av Odnes skole innebærer at de viktigste oppvekstinstitusjonene i Fluberg og Odnes blir samlet på et område. Det kan være en mulighet at barnehagen bygges inntil skolen, og at dette tilbygget kan romme både en ny administrasjonsfløy på skolen og ny barnehage. Side 12 av 36

13 Sak 38/12 En av ulempene med dette alternativet er at reiseavstanden blir lang for de som bor i Fluberg, og har arbeidsvei i retning sørover. De ledige lokalene etter legesenteret i Odnes har vært vurdert som lokaler for en ny barnehage. Arealet er imidlertid ikke stort nok til en barnehage med plasser. Mottatte uttalelser Kommunenen har mottatt tre uttalelser angående plassering av en ny barnehage nord i kommunen. Fluberg vel ønsker at en ny barnehage skal legges til Prestgard krets, og peker på følgende tomtealternativer: Området ovenfor og rundt den nåværende uteavdelinga i Fluberg barnehage Området mellom Prestgarden og Fluberg kirke Området Nord-Øst for Fluberg kirke Området mellom Kirkebygda (Granholtet) og Svingvoll Odnes Vel mener at barnehagen bør legges i området mellom Nybakkringen idrettsplass og FV 33. Foreldregruppa i Odnes barnehage foretrekker at en ny barnehage plasseres i nærheten av Odnes skole. Konklusjon Ut fra en økonomisk betraktning om å utnytte eksisterende investeringer (friluftsbarnehagen) og å utnytte synergieffekter fra flere investeringsprosjekter (administrasjonsfløy Odnes skole og barnehage) mener rådmannen at alternativene Fluberg 1 og Odnes 2 er de mest aktuelle alternativene. For begge disse alternativene vil det være kort atkomst fra eksisterende vei / parkeringsplass. Kostnadene ved bygging av atkomstvei vil derfor antagelig være mindre enn ved de to andre alternativene. Rådmannen innstiller på at administrasjonen får i oppgave å vurdere hvilke muligheter og økonomiske effekter det kan være ved å samordne bygging av barnehage og administrasjonsfløy ved Odnes skole. Alternativt synes området ved friluftsbarnehagen å være godt egnet for en ny barnehage. Det gir mulighet for fortsatt å bruke bygningene og utearelaet som er etablert i friluftsbarnehagen. Det taler også til fordel for Fluberg at det er flere som har arbeidsreise i retning Hov, Gjøvik/Toten, Hadeland enn i retning Dokka og Valdres. Side 13 av 36

14 Sak 38/12 Ved en framtidig endring av barnehagestrukturen sør i kommunen, og et større press på barnehageplassene i Hov, vil en barnehage i Fluberg også kunne være et godt alternativ for de som bor i Hov. En ny barnehage i Fluberg vil også bidra til en fleksibel barnehagestruktur hvor mange av innbyggerne får akseptabel reiseavstand til flere barnehager. Hvis kommunestyret opprettholder vedtaket om privat barnehage, anbefaler rådmannen at denne barnehagen etableres ved friluftsbarnehagen. Side 14 av 36

15 Sak 39/12 DOKKADELTAET NASJONALE VÅTMARKSENTER AS - ØKONOMISK AMBISJONSNIVÅ Saksbehandler: Pål Rønningen Arkiv: L01 Arkivsaksnr.: 11/1359 Saksnr.: Utvalg Møtedato 151/11 Formannskapet /11 Formannskapet /12 Formannskapet Innstilling: 1. Søndre Land kommune vedtar et ambisjonsnviå på inntil 5 millioner kroner til etablering av våtmarkssenter i Odnes. Detter er tilsvarende ambisjonsnivå som Nordre Land kommune har vedtatt. 2. Når det foreligger en forretningsplan for selskapet må investeringsplanen realitetsbehandles og eventuelt ambisjonsnivå revurderes. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 151/11 Behandling: Det ble utdelt i revidert referat fra møtet som fant sted Det fremkom ingen merknader til det reviderte referatet. Det ble innledningsvis opplyst at siden saken dreier seg om forslag på en idéskisse som berører eiendommer hvor aktuelle grunneiere ikke har vært involvert. Saken burde derfor ha vært unntatt fra offentlighet med hjemmel i 23 i Offentlighetsloven. Formannskapet sluttet seg til at saken unntas fra offentlighet, og den videre behandlingen av saken skjer i lukket møte. Tom Jevnesveen foreslo at en mulighet for formannskapet er å avgrense et antall på 3 4 lokaliseringsalternativer som kunne presenteres styret for våtmarkssenteret. Fungerende ordfører gjorde oppmerksom på at det i følge det notatet som er utarbeidet av våtmarkssenteret (jfr. vedlegg til saken) fremgår at styret allerede har gjort prinsippvedtak om at lokaliseringen av våtmarkssenteret er ønsket å skje i Søndre Land. Side 15 av 36

16 Sak 39/12 Daglig leder for våtmarkssenteret, Olaf Henke, som var invitert til å gjøre rede for notatet, kunne opplyse om at senteret nå har fått en bevilgning på kr over statsbudsjettet. Han gjorde rede for bakgrunnen for etableringen av det nasjonale våtmarkssenteret, og den virksomheten som drives, herunder økosystemet Dokkadeltaet. Utfra den planlagte videreutviklingen av våtmarkssenteret, er det nå behov for etablering av et fysisk lokale som både kan ivareta funksjonen som et administrasjonslokale og Ramsar besøkssenter. Administrativ ledelse ønsker å videreutvikle våtmarkssenteret med eiendommen Skrankefoss ved Fallselva som besøkssenter. Bakgrunnen for dette forslaget ble nærmere begrunnet av Olaf Henke, og henviste til notatet hvor det også er nærmere redegjort for de vurderinger som er lagt til grunn for ønsket om etableringen ved Skrankefoss. Det nedlagte kraftverket eies av VOKKS som har uttrykt positive signaler om å selge lokalene til våtmarkssenteret. Videre har også Nordre Land signalisert å støtte en lokalisering til Skrankefoss. Finansieringen av kjøpet forutsettes dekket over fylkeskommunale og statlige bevilgninger, ikke kommunale bevilgninger. I den etterfølgende debatten, ble det uttrykt betenkeligheter om at en lokalisering til Skrankefoss vil innebære en større avstand til de områdene som opprinnelig naturlig grenser til Dokkadeltaet (Odnes). Henke opplyste i den forbindelse at det er vurdert aktuelle eiendommer i Odnes området, men som av ulike årsaker ikke er vurdert som aktuelt. Det var enighet om at det er viktig med å få ut informasjon om de fordeler etableringen ved Skrankefoss vil kunne gi også for kommunen. Formannskapets sin rolle i denne sammenhengen, vil være å gi signaler til kommunens representanter i styret. Med bakgrunn i den redegjørelsen som formannskapet nå har fått, var det enighet om å konkludere i tråd med den foreløpige konklusjonen som ble trukket i møte den Dette innebærer at formannskapet støtter forslaget fra daglig leder om at Skrankefoss synes å være det mest aktuelle alternativet for etablering av senter for Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter. Dette på bakgrunn i en strategisk vurdering med tanke på videreutviklingen våtmarkssenteret. Dersom styret likevel mener et slikt senter bør ligge nærmere deltaet, bør lokaliseringen - med utgangspunkt i 2-3 alternativer - skje i Odnes området. Formannskapet ber i så fall få seg forelagt saken på nytt for å avklare nærmere alternativene i Odnes-området. Det omforente forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet støtter forslaget fra daglig leder om at Skrankefoss synes å være det mest aktuelle alternativet for etablering av senter for Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter. Dette med bakgrunn i en strategisk vurdering med tanke på videreutviklingen våtmarkssenteret. Dersom styret likevel mener et slikt senter bør ligge nærmere deltaet, bør lokaliseringen - med utgangspunkt i 2-3 alternativer - skje i Odnes området. Formannskapet ber i så fall få seg forelagt saken på nytt for å avklare nærmere alternativene i Odnes-området. Side 16 av 36

17 Sak 39/12 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 213/11 Behandling: I møtet ble det fremmet følgende omforente forslag: 1. Det arbeides for at DNV AS får autorisering som nasjonalt våtmarkssenter 2. Det søkes et samarbeid med Lands Museum med hensikt å inngå en leieavtale for midlertidige lokaler til besøkssenter med hensyn til krav i autoriseringsprosessen 3. Det er et mål å etablere et senter plassert i Odnes i nærheten av deltaet 4. Eierne forventer at det etableres et senter med en drift som ikke er avhengig av løpende kommunale tilskudd 5. I en oppstarts- og utviklingsfase er eierne villig til å bidra med aksjekapital/ansvarlig lån til investering i et våtmarkssenter forutsatt at det også er andre bidragsytere. 6. Innen 1. mars skal kommunene ha avklart sitt ambisjonsnivå for senteret og mulighet for nivå på bidrag til investering. Selskapets foretningsplan må foreligge som grunnlag for beslutningen. 7. Søndre Land som vertskommune legger fram en fremdriftsplan for reguleringsplanarbeidet før 1. juni. 8. Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling så snart som mulig. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Selve saksframlegget er unntatt fra offentlighet, men det var enighet om at vedtaket kan offentliggjøres. Vedtak: 1. Det arbeides for at DNV AS får autorisering som nasjonalt våtmarkssenter 2. Det søkes et samarbeid med Lands Museum med hensikt å inngå en leieavtale for midlertidige lokaler til besøkssenter med hensyn til krav i autoriseringsprosessen 3. Det er et mål å etablere et senter plassert i Odnes i nærheten av deltaet 4. Eierne forventer at det etableres et senter med en drift som ikke er avhengig av løpende kommunale tilskudd 5. I en oppstarts- og utviklingsfase er eierne villig til å bidra med aksjekapital/ansvarlig lån til investering i et våtmarkssenter forutsatt at det også er andre bidragsytere. 6. Innen 1. mars skal kommunene ha avklart sitt ambisjonsnivå for senteret og mulighet for nivå på bidrag til investering. Selskapets foretningsplan må foreligge som grunnlag for beslutningen. 7. Søndre Land som vertskommune legger fram en fremdriftsplan for reguleringsplanarbeidet før 1. juni. Side 17 av 36

18 Sak 39/12 8. Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling så snart som mulig. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Det refereres til felles saksfremlegg 11/1359 til felles formannskapsmøte med Nordre Land ( eiermøte ) Målsetningen med møtet var todelt: 1. Å avklare det økonomiske ambisjonsnivå for et våtmarkssenter i Land gjennom i første omgang å avklare eierkommunenes bidrag til egenkapital for å utvikle et RAMSAR våtmarkssenter. 2. Å avklare spørsmålet om hvor senteret skal være de kommende årene. Det er vesentlig å få avklart disse spørsmålene for at DNV AS skal kunne arbeide videre med senterutviklingen og for at senteret skal kunne oppnå ønsket nasjonal og internasjonal status. I vedtaket punkt 6 ble det angitt følgende: Innen 1. mars skal kommunene ha avklart sitt ambisjonsnivå for senteret og mulighet for nivå på bidrag til investering. Selskapets foretningsplan må foreligge som grunnlag for beslutningen. Vurdering: Søndre Land kommune er vertskommune for DNV AS og har et særskilt ansvar for å avklare sitt ambisjonsnivå for senteret og mulighet for nivå på bidrag til investering. På overordnet og generelt grunnlag vurderes det som hensiktsmessig at Søndre Land kommune har tilsvarende ambisjonsnivå som Nordre Land kommune på nivå på bidrag til investeringen. Nordre Land kommune har signalisert et ambisjonsnivå på 5 millioner kr. Når det foreligger en forretningsplan for selskapet må investeringsplanen realitetsbehandles og eventuelt ambisjonsnivået revurderes. Side 18 av 36

19 Sak 40/12 HUSBANKEN - OPPTAK AV STARTLÅN FOR VIDEREFORMIDLING 2012 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 11/1809 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar opptak av startlån for videreformidling fra Husbanken på kr ,-. Lånet gis som serielån med flytende rente, uten avdragsfri periode, og med en løpetid på 20 år. Vedlegg: Brev fra Husbanken med bevilgning av startlån på kr ,-. Bakgrunn: Søndre Land kommune har søkt og fått innvilget fra Husbanken startlån for videreformidling på kr ,-. Lånet gis som serielån med flytende effektiv rente på 2,544% p.a. Husbanken kan ensidig endre renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet og/eller etter vedtak av departementet eller Stortinget. Lånet har løpetid på 20 år. Vurdering: Kommunens startlån brukes til videre utlån til innbyggere som er berettiget til startlån. Utlån innebærer risiko for tap. Ved eventuelle tap får kommunen 25% av tapet, mens staten får de resterende 75%. Rådmannen foreslår at kommunestyret vedtar opptak av startlån på kr ,-. Side 19 av 36

20 Sak 41/12 OPPHØR AV SENIORPOLITISKE TILTAK Saksbehandler: Guri Westby Haugen Arkiv: 459 Arkivsaksnr.: 12/295 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/12 Partsammensatt utvalg /12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar at de økonomiske ordningene i Seniorpolitikken opphører fra Det vil da si at Bonusordningen opphører og ordningen med 10% reduksjon i stilling med full lønnskompensasjon opphører. Avtaler som er inngått løper avtaleperioden ut, men nye avtaler inngås ikke etter Behandling/vedtak i Partsammensatt utvalg den sak 6/12 Behandling: Det ble i møtet foreslått å endre virkningsdatoen til dagen etter kommunestyrets møte. Siste linje ble endret til: Avtaler som er inngått løper avtaleperioden ut, men nye avtaler inngås ikke etter Vedtak: Kommunestyret beslutter at de økonomiske ordningene i Seniorpolitikken opphører fra Det vil da si at Bonusordningen opphører og ordningen med 10% reduksjon i stilling med full lønnskompensasjon opphører. Avtaler som er inngått løper avtaleperioden ut, men nye avtaler inngås ikke etter Vedlegg: Side 20 av 36

21 Sak 41/12 Notat fra personalsjefen til rådmannen datert vedr. evaluering av seniorpolitkken Bakgrunn: Seniorpolitikken har vært diskuter, og gjenstand for vurdering det siste året. Den ble vedtatt i kommunestyrets møte , sak 35/07. Det var derfor ikke uventet at Gaute Arneson også så på utgiftene i ordningen for våre seniorer. Vi har hatt to typer tiltak som medfører store kostnader. Spørsmålet har vært om det har vært samsvar i kost/nytte-effekten. Saken ble behandlet i Partssammensatt utvalg der det var enighet om at disse virkemidlene nå tas bort. Vurdering: I de vurderinger som er gjort (jfr. vedlagte notat) er det vanskelig å måle kost/nytte-effekten, da vi har muligheter for å kombinere med andre virkemidler. Det siste er muligheten til å ta ut pensjon fra Folketrygden fra 62 år. Sammenlignet med mange andre kommuner, og i tråd med det Sølve har gjort, foreslår rådmannen at de økonomiske virkemidler i Seniorpolitikken tas bort med virkning fra Det vil da si at Bonusordningen opphører og ordningen med 10% reduksjon i stilling med full lønnskompensasjon opphører fra Videre tiltak for seniorer tas opp og arbeides videre med i forbindelse med utviklingen av arbeidsgiverpolitikken i Søndre Land kommune Side 21 av 36

22 Sak 42/12 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFOND TIL KJØP AV MELKEKVOTE Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: V47 Arkivsaksnr.: 12/52 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/12 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar at følgende prinsipp for tildeling av støtte til melkekvotekjøp fra næringsfond gjøres gjeldende fra og med kvoteåret 2011 til og med kvoteåret 2014: 1. Det gis en årlig støtte på kr 1,50 pr liter til kjøp av statlig kvote fra SLF. Maksimalt tilskudd settes til kroner pr søker pr år. Søknaden som sendes til kommunen skal ha påført antall liter som ønskes kjøpt, f eks ved en kopi av søknaden som sendes til SLF hvert år. Støtten utbetales til den enkelte produsent når kommunen mottar melding om tildeling av kvote fra SLF. 2. For kjøp av privat melkekvote vurderes støtte etter søknad fra hver enkelt. Maksimalt tilskudd settes til kroner pr søker pr år. 3. For 2011 gis støtte til kjøp av statlig kvote fra SLF med 1,5 krone * 5000 liter = kroner. 4. Kjøp av privat melkekvote for 2010/2011 støttes slik: Harald N Mikkelsen har kjøpt liter, og støttes med maksimalbeløpet på kroner. Odd Espen Aashaug har kjøpt liter, og støttes med kroner. Samlet støtte på kroner belastes post , og finansieres med bruk av næringsfond med inntekstføring på post Næringsfondets saldo reduseres fra kroner til kroner. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Søknaden om støtte til kjøp av melkekvote er initiert av Harald Nygaard Mikkelsen fra Landåsbygda, og gjelder støtte til kjøp av privat og statlig melkekvote for alle melkeprodusenter i Søndre Land kommune. Side 22 av 36

23 Sak 42/12 I første omgang gjelder søknaden for statlig kvote kjøpt i 2011/2012, og privat kvote kjøpt i 2010 /2011. Langsiktighet i rammer er viktig for melkebønder, det legges derfor opp til at søknaden her legger føringer for søknader fram til og med kvoteåret Melkeprodusenter som selv ønsker å øke sin melkekvote har to muligheter: de kan melde inn ønsket kvantum til SLF (Statens Landbruks Forvaltning) innen 1. desember hvert år og få tildelt et antall liter som SLF bestemmer, eller de kan kjøpe melkekvote av private selgere som slutter med eller reduserer sin melkeproduksjon. Melkekvote kjøpt fra SLF koster pr dags dato 3,50 øre pr liter. SLF tildeler likt antall liter til alle søkere. Dette er erfaringsmessig et lite kvantum, som varierer mellom liter pr år. Privat melkekvotekjøp er en ordning av nyere dato. Private kan i utgangspunktet selge sin frie del av kvota til markedspris. Denne prisen varierer mellom ca kroner pr liter. Det er vanskelig å få kjøpt privat kvote, og når man kjøper privat er det ofte et stort kvantum; altså en relativt stor investering for kjøperen. Pr er følgende 8 personer melkeprodusenter i Søndre Land: Navn Tilhold Merknad Pål Odnes Fall / Hov Skal gå inn i Fall samdrift i 2012 Fall Samdrift Fall Åge Willy Sveum Landåsbygda Skal gi seg i januar / februar 2012 Odd Espen Aashaug Landåsbygda Harald Nygaard Mikkelsen Landåsbygda Har kjøpt privat kvote av Sveum i Øystein Vaa Lien/Mona Tholin Fluberg Halvar Hauger Trevatn / Østbygda Leier tre kvoter fra Trevatnområdet i tillegg til egen kvote. Sollia stiftelsen Trevatn Økologisk melk. Hvordan gjør nabokommunene dette? Gjøvik kommune innførte en 3-årig ordning med støtte til kjøp av melkekvote i Første år med utbetaling var Det er satt av kr pr år til fordeling på kjøp av SLF kvote og privat kvote. SLF kvote kan få opp til kr 1,5 / liter, eventuelt restbeløp fordeles på totalt antall liter privat kvotekjøp. På denne måten går det ikke å spekulere i hvor mye støtten vil bli på det private kvotekjøpet, og ordningen virker ikke prisdrivende. Støtten utbetales uten søknad, kommunen får oversikt over omsatt/betalt kvote i april etterfølgende år, og utbetaler etter dette. I Nordre Land kommune har det i en del år blitt gitt tilskudd til kjøp av melkekvote fra avkastningen av næringsfondet. Noen få år ble det gitt tilskudd til privat kjøp, men de siste årene kun til statlig. Side 23 av 36

24 Sak 42/12 Det har i Nordre vært faglagene i jordbruket som har fremmet felles årlig søknad på vegne av melkeprodusentene som har kjøpt kvote. Støttenivået var høyest de aller første årene. Da lå det på ca 50 % av utgiftene ved kjøp fra SLF. De siste årene har det blitt gitt støtte på 1 kr pr liter kjøpt kvote fra SLF. For kvoteåret ble det gitt 1500 kroner pr søker på SLF - kvote, det var 31 søkere, og pengene ble utbetalt i I Nordre Land blir det fra og med kvoteåret 2011 bedt om at melkekvotekjøperne søker om støtte hver for seg, og ikke samlet som en gruppe. Hverken Hadelands- eller Totenkommunene har tilskuddsordninger for støtte til kjøp av melkekvote. (Gran, Jevnaker, Lunner, Østre og Vestre Toten) Søndre Land kommune ga sist støtte til melkekvotekjøp i 2001 etter søknad fra Bondelaget. Det ble bevilget støtte med 50 % av kostnaden ved innkjøpt kvote fra SLF. Det var da 15 melkeprodusenter i Søndre Land kommune. Søndre Land kommune er i en særstilling i området fordi vi har få melkeprodusenter. Vurdering: Næringsfondets retningslinjer sier at midlene kan brukes til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Tilkjøp av melkekvote vil styrke grunnlaget for drift på melkebrukene og dermed sikre videreutvikling av eksisterende bedrifter. Samlet støtte fra næringsfondet skal ikke overstige 50 % av et prosjekts kapitalbehov. Saldo på næringsfondet er pr dato: kroner. I Søndre Land kommune blir melkeprodusentene stadig færre, men med større produksjon pr gårdsbruk. I løpet av 2012 er antall melkeprodusenter i Søndre Land kommune nede i 6. Ingen nabokommuner har så få melkebruk som Søndre Land kommune. Det er viktig å opprettholde de få produsentene vi har igjen i kommunen. Kommunen kan bidra til å opprettholde driften ved å signalisere at kommunen ønsker å støtte de investeringene som gjøres ved kjøp av melkekvote, i tillegg til støtte som kan gis fra næringsfond til investering i utvidelse av driftsbygninger. Det er altså to ordninger for kvotekjøp: Kostnadsoversikt kjøp av statlig kvote : År Antall SLF søkere Liter pr søker Liter totalt Total kostnad Omsøkt liter fra SLF totalt liter ,50 Har ikke tall liter , liter 2011? ,- * 4= Har ikke tall Side 24 av 36

25 Sak 42/12 SLF fordeler kvoten med samme antall liter til alle søkere. I 2011 tok SLF kroner 3,5 pr liter pluss mva og administrasjonsgebyr på 200 kroner. Dersom man utelukker nyetableringer innen melkeproduksjon, vil det være maksimalt seks stykker som potensielt kjøper privat og statlig melkekvote i årene framover. Kjøp av privat melkekvote vil komme i tillegg til kjøp fra SLF. Det skjer skjeldnere, men med større beløp. I 2010/ 2011 har følgende søkere kjøpt privat kvote: Navn på kjøper Antall liter kjøpt Kostnad u mva Selger Årstall for kjøp Harald N Mikkelsen liter kroner Åge W Sveum 2011 Odd Espen Aashaug liter kroner Trine Eritsvær 2010 / 2011 Konklusjon: Forutsigbarhet er viktig for den som skal investere. Rådmannen foreslår at forutsigbarheten ivaretaes ved å legge årets (2011) prinsipp til grunn for kommende søknader om støtte til kjøp av melkekvoter i kvoteårene 2012, 2013 og Forslag til prinsipp for støtte fra næringsfond til melkekvotekjøp Statlig kvote: I perioden 2011 til og med kvoteåret 2014 gis det støtte pr liter på 1,50 krone til kjøp av SLF(statlig) -- kvote for melkebønder i Søndre Land kommune etter søknad. Maksimalt tilskudd settes til kroner pr søker pr år. Maksimal utbetaling fra næringsfond vil da bli kroner for denne ordningen pr år. (Reell utbetaling forventes å bli ca kroner eller mindre.) Årlig søknad om støtte til kjøp av SLF- kvote må sendes kommunen med påført antall liter som ønskes kjøpt, f eks ved en kopi av søknaden som sendes til SLF hvert år. Søknadene fremmes samlet til behandling i Formannskapet. Støtten utbetales til den enkelte produsent når kommunen mottar tildelingen av kvote fra SLF. Prinsippet gir følgende forslag til støttebeløp for kjøp av statlig kvote (SLF) for 2011: 1,5 krone * 5000 liter = kroner fra næringsfond brukes til støtte for kjøp av statlig melkekvote. Side 25 av 36

26 Sak 42/12 Privat kvote: For kjøp av privat melkekvote vurderes støtte i forhold til størrelsen på investeringen etter søknad fra den enkelte. Maksimalt tilskudd foreslåes satt til kroner pr søker pr år. Næringsfondets 50 % - regel skal overholdes. Det kan søkes og tildeles tilskudd til gjentatte, private kvotekjøp. Maksimal totalutbetaling fra næringsfond vil da bli kroner årlig for denne ordningen. Reell belastning/søking vil variere med tilgang til privat kvoter og bygningskapasitet på brukene. Navn på kjøper Antall liter kjøpt Kostnad u mva Selger Årstall for kjøp Harald N Mikkelsen liter kroner Åge W Sveum 2011 Odd Espen Aashaug liter kroner Trine Eritsvær 2010 / 2011 Kjøp av privat melkekvote for 2010/2011, behandlet etter foreslåtte prinsipp støttes slik: Harald N Mikkelsen har kjøpt liter, og støttes med maksimalbeløpet på kroner. Odd Espen Aashaug har kjøpt liter, og støttes med kroner. Alternativene til det foreslåtte prinsippet for kvotekjøp: Gi tilskudd til kjøp av private kvoter etter prinsippet som er beskrevet, men ikke til kjøp av statlig kvote (da kvantumet er lite og beløpene ofte så små at de ikke vil kvalifisere til å være investering). Gi tilskudd til kjøp av statlig kvote, men ikke til private kvoter. Ikke gi tilskudd til kjøp av verken statlige eller private melkekvoter. Side 26 av 36

27 Sak 43/12 SØKNAD OM FRADELING - GBNR 73/1 - NY BOLIGTOMT. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksbehandler: Sølvi Flobergseter Arkiv: GBNR 73/1 Arkivsaksnr.: 11/1247 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/12 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og 20-1 m), jordlovens 12 samt gjeldende delegasjonsreglement gir Søndre Land kommune dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og godkjenner fradeling av en boligtomt på ca m 2 ved Sandsengen fra eiendommen GBNR 73/1. Det skal utarbeides reguleringsplan for området som sikrer at tomta (evt. flere tomter) og massedeponiet blir sett i sammenheng med andre interesser for arealdisponeringen. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Eiendom: GBNR 73/1 Søker/hj.haver: John Hesla Søker om: Fradeling av ny boligtomt, dispensasjon LNF-område Areal: Ca m 2 Beliggenhet: Sand nordre i Enger Planstatus: LNF-område i kommuneplanens arealdel John Hesla søker om fradeling av ca m 2 fra eiendommen GBNR 73/1. Parsellen skal benyttes til boligtomt. Omsøkt tomt ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Delingssøknaden er ikke behandlet i rett tid og det har dermed heller ikke vært nevneverdig kontakt med søker om saken før nylig. I mellomtiden er overskuddsmasse fra vegarbeidet på fv 34 deponert på store deler av arealet som tomten ligger på. Deponering av masse burde vært omsøkt og behandlet etter Jordlovens 9 idét deler av arealet er klassifisert som dyrkbart. Side 27 av 36

28 Sak 43/12 Vurderinger knyttet til biologisk mangfold ville også vært knyttet til behandlingen av en slik søknad. Bildet viser omsøkt tomt på dels skogbevokst areal og reguleringsplanen for fv 34 der ny veglinje og avkjør har mørk grå farge. Nåværende fv 34, som svinger seg mellom de (gule) eksisterende boligtomtene, har litt lysere gråfarge. Vurdering: Kommunedelplanens bestemmelser sier at arbeid og tiltak nevnt i plan- og bygningslovens 81, 84, 86 a og 93 tillates kun i forbindelse med stedbunden næring i LNF-områder. Andre arbeid og tiltak i henhold til de samme paragrafene, samt fradeling til slikt formål, er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel, og kan bare godkjennes ved dispensasjon eller endring av planen. Dispensasjonssøknaden har slik begrunnelse: Per Nilsen og Nina Bjerke Nilsen ønsker å bosette seg i S. Land. Nina er søster til søkers samboer. De ønsker ikke å bo i et byggefelt. Det har tidligere stått et hus Sandsengen på eiendommen (nedbrent for ca. 8 år siden). Vegvesenet har planlagt ny avkjørsel i forbindelse med ny Fv 34. Side 28 av 36

29 Sak 43/12 Vurdering etter plan- og bygningsloven: Fradeling av tomt i LNF-område i kommuneplanen krever en dispensasjon fra kommuneplanen etter plan- og bygningslovens 19. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon, og det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kommunen bør ikke gi dispensasjon dersom en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Planstatus er uttrykk for samfunnsinteressene for et område. Bosettingshensyn og tiltak som kan bidra til økt næringsutvikling er også å regne blant samfunnsinteressene for et område. Bosettingshensynet er viktig i denne saken. Det er viktig for en kommune å legge til rette for økt bosetting gjennom spredt bosetting. En stabil befolkning, og aller helst vekst, er et prioritert mål i kommuneplanens samfunnsdel. Vurdering etter jordloven: Av jordlovens 12 går det fram at den som vil dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelse skal det også legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskap og plansituasjon. Omsøkt tomt består av høyproduktiv skogsmark. Arealet har fungert som massedeponi Vegvesenets utbygging av fv 34. Tiltaket er ikke omsøkt etter Jordlovens bestemmelser. Dette er uheldig, spesielt tatt i betraktning av at arealet delvis er klassifisert som dyrkbart. Arealet er er i praksis skogsmark i dag, og i dette perspektivet endrer ikke massedeponiet arealets status. Søker har i alt daa produktiv skog og 235 daa dyrket mark. Fradeling av 1,5 daa skogsareal til boligformål anses isolert sett å være en forsvarlig arealdisponering sett i lys av bosetningshensynet. Tomtas planlagte plassering er derimot noe uheldig sett i forhold til jordbruks- og kulturlandskapshensyn. For det første blir tomta arealkrevende pga nødvendig fremføring av veg, samtidig som adkomstvegen vil dele skogarealet i to med negative konsekvenser for framtidig drift av arealet. Å legge boligtomter inntil eller nær dyrket mark kan dessuten bli konfliktskapende på sikt pga motsetninger mellom boliginteresser og jordbruksdrift. I et fremtidig perspektiv er det ikke usannsynlig at drivverdige jordbruksarealer legges om til husdyrdrift der gjødselhåndtering mv kan være en kilde til konflikt. Det samme gjelder i og for seg dagens bruk som omfatter støy, støv, bruk av plantevernmidler mv. Dagens bosetningsmønster i den spredte bebyggelsen er karakterisert ved at boligeiendommer er lagt langs hovedvegen. I denne saken ligger det godt til rette for å plassere den nye tomta Side 29 av 36

30 Sak 43/12 vesentlig nærmere eller inntil eksisterende bebyggelse. Det vil tilgodese hensynet til landbruksdrift og kulturlandskap på en bedre måte enn omsøkt plassering. Avkjøring/veg: I reguleringsplanen for fv.34 Grime Vesleelva, er det regulert ny avkjørsel til eksisterende boliger ved Sandsengen. Det er tenkt at omsøkt boligtomt skal ha samme avkjør. Det må søkes Statens vegvesen om utvidet bruk av denne avkjørselen. Avkjøringstillatelse må foreligge før endelig godkjenning av fradelingssøknaden. Boligtomten må sikres tinglyst vegrett fram til offentlig veg. Avløp: Det er søkt om utslippstillatelse for enebolig på omsøkt tomt. Kommunen har i delegert sak nr. 124/11 gitt utslippstillatelse for avløpsvann fra èn enebolig. Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: 1. Eieren av anlegget er forpliktet til å drive anlegget slik at det ikke blir forurensende utslipp til terrengoverflate eller vassdrag. 2. Kommunen skal varsles om oppstart senest 5 virkedager før anlegget skal bygges, slik at det eventuelt kan planlegges og gjennomføres tilsyn med utførelsen. Vann: Boligtomten skal ha vann fra privat borehull. Fredete kulturminner: Det er ikke registrert fredete kulturminner. Naturmangfoldloven: Det er ikke avdekket konflikter i forhold til biologisk mangfold. Nabovarsling: Det foreligger nabovarsling i henhold til plan- og bygningslovens Det er ikke mottatt merknad fra nabo. Det er også varslet om at fradelingssøknaden omfatter dispensasjonssøknad. Alternativer: Formannskapet kan velge å gå inn for søknaden som omsøkt, foreslå en annen plassering eller avslå. Side 30 av 36