Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Før oppstarten av møtet, vil det bli servert lunsj i kantina fra kl 1200 (i forlengelsen av komitémøtene). Innledningsvis vil det bli gitt en orientering om Opptur Søndre Land ved prosjektleder Per Rognerud og prosjektrådgiver Gro Ryum Bråthen. Sakene 9/12, 10/12, 12/12 og 15/12 vil bli behandlet i formannskapets møte Saksprotokoller fra behandlingen i formannskapet vil bli utdelt i møtet. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 9/12 11/1349 NY BARNEHAGE I FLUBERG/ODNES. KOMMUNALT ELLER PRIVAT EIERSKAP 10/12 11/1349 NY BARNEHAGE I FLUBERG/ODNES. VURDERING AV ALTERNATIVE TOMTER 11/12 12/237 ENDRING AV VEDTEKTENE I DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 12/12 11/1809 HUSBANKEN - OPPTAK AV STARTLÅN FOR VIDEREFORMIDLING 2012 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 13/12 12/168 INNLØSING AV VANNRETTER 14/12 11/1793 REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV KOMMUNALE TJENESTER - KRITERIER FOR VALG AV SAMARBEIDSOMRÅDER 15/12 12/295 OPPHØR AV SENIORPOLITISKE TILTAK 16/12 11/1190 REGLEMENT FOR DET KOMMUNALE ELDRERÅDET I SØNDRE LAND - VALG AV NYTT RÅD 17/12 11/825 NYTT REGLEMENT FOR RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - VALG AV NYTT RÅD FOR PERIODEN /12 12/241 REVIDERING AV REGLEMENT FOR SØNDRE LAND UNGDOMSRÅD 19/12 12/94 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET MØTE DEN Hov, den Terje Odden ordfører Knut Viset kontorsjef

3 Sak 9/12 NY BARNEHAGE I FLUBERG/ODNES. KOMMUNALT ELLER PRIVAT EIERSKAP Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/1349 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar at en ny barnehage i området Fluberg / Odnes bygges og drives i kommunal regi. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 19/12 Behandling: Jon Odden fremmet forslag til nytt vedtak: Formannskapet ber rådmannen legge frem revidert saksfremlegg om lokalisering av barnehage i Fluberg/Odnes med en utredning av de økonomiske konsekvensene av å bygge og drive barnehagen i kommunal kontra privat regi. Det reviderte saksfremlegget legges fram i formannskapet 7. mars og kommunestyret 12. mars. Under voteringen mellom rådmannens innstilling og endringsforlaget fra Jon Odden, ble endringsforslaget vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Side 3 av 42

4 Sak 9/12 Vedtak: Formannskapet ber rådmannen legge frem revidert saksfremlegg om lokalisering av barnehage i Fluberg/Odnes med en utredning av de økonomiske konsekvensene av å bygge og drive barnehagen i kommunal kontra privat regi. Det reviderte saksfremlegget legges fram i formannskapet 7. mars og kommunestyret 12. mars. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 5. september 2011 at utbygging og drift av en ny barnehage i Fluberg / Odnes skal skje i privat regi. Ved behandling av spørsmålet om lokalisering vedtok formannskapet å be rådmannen legge fram en ny utredning om de økonomiske konsekvensene av kommunal i forhold til privat drift og utbygging. Vurdering: Fra og med 2011 ble finansieringen av barnehagesektoren endret. Tidligere fikk både de kommunale og private barnehager driftstilskudd basert på antallet barn i barnehagen. Den nye ordningen innebærer at det tidligere øremerkete statstilskuddet er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Utregningen av den delen av rammetilskuddet som gjelder barnehagedrift, er i hovedsak basert på antall barn i kommunen fra ett til fem år. Ikke kommunale barnehager får innenfor denne nye finansieringsordningen utbetalt driftstilskudd fra kommunen basert på kostnaden per barnehageplass i kommunale barnehager. Det betyr at jo høyere gjennomsnittskostnaden er i de kommunale barnehagene, desto høyere blir driftstilskuddet til private barnehager. Behovet for barnehageplasser i Fluberg / Odnes ble i utredningen som ble lagt fram for kommunestyret anslått til mellom 80 og 100 barnehageplasser. Kostnadsberegningene i dette saksframlegget er basert på en barnehage med 90 plasser. I en vurdering av hva det vil koste å bygge og drive en slik barnehage er det tatt utgangspunkt i utgiftene per plass i Grettegutua barnehage. Regnskapet for 2011 viser at nettoutgiften i denne barnehagen er ca. kr lavere per plass enn gjennomsnittet for Fluberg og Odnes barnehage. Det vil si at en ny barnehage med samme drift som i Grettegutua vil kunne produsere ca 90 barnehageplasser omkring 2,2 millioner kroner billigere enn nettoutgiften i Fluberg/Odnes i Side 4 av 42

5 Sak 9/12 Hvis den private barnehage i Landåsbygda legges ned, og barna får sitt tilbud i en ny kommunal barnehage vil det gi en ytterligere innsparing. Beløpet er avhengig av antall barn med behov for barnehageplass i Landåsbygda, men kan anslås til mellom kr og Hvis en ny barnehage i Fluberg/Odnes skal drives i privat regi vil barnehagen ha krav på et driftstilskudd per plass tilsvarende utgiftene i de gjenværende barnehagene i kommunen. Regnskapet for 2011 viser at en privat barnehage vil være berettiget et tilskudd på omkring kr per år per plass. For 90 plasser vil det beløpe seg til 9,9 millioner. Det er omkring det samme beløpet som kommunen i dag bruker på å produsere det samme antall plasser i Fluberg og Odnes. Det betyr at med en privat barnehage vil kommunen ikke få den innsparingen som er mulig å oppnå gjennom en ny og mer effektiv barnehage så lenge den øvrige barnehagestrukturen er slik den er i dag. Med en mer effektiv barnehagestruktur hvor det kun er barnehagene Hov, Grettegutua og Vestsida (oppvekstsenter) som består kan driftstilskuddet reduseres med anslagsvis per plass, det vil si totalt kr per år. (Regnestykket forutsetter at antallet barnehageplasser i de tre barnehagene er det samme som i dag). Selv med denne strukturen vil kommunen produsere disse barnehageplassene til en lavere pris enn det tilskuddet en privat barnehage skal ha. En kommunal barnehage gir kommunen større kontroll med barnehageutgiftene sammenlignet med når barnehagen drives i privat regi. Det henger sammen med at barnehageloven definerer full barnehagedekning til å omfatte barn født før 1. september året før barnehagestart. Mange ønsker barnehageplass for barn som ikke oppfyller dette vilkåret. Fra andre kommuner rapporteres det om at private barnehager tar inn også yngre barn, og får tilskudd fra kommunen for disse barna. Det betyr at kommunen må betale for flere barn enn de som har rett på plass i barnehagen, og flere enn de som kanskje ville fått tilbud i en kommunal barnehage. Å bygge barnehage i kommunal regi finansiert med låneopptak medfører kapitalkostnader. Følgende tabell viser økte driftsutgifter med ulike forutsetninger med hensyn til låneopptak og rentesats. Nedbetalingstiden er 20 år. Lånebeløp Utgift 1. år Gj.snittsutgift i avdragsperioden 4 % rente 5 % rente Utgift 1. år Gj.snittsutgift i avdragsperioden Side 5 av 42

6 Sak 9/12 Avskrivningstiden for et barnehagebygg er 40 år. Hvis nedbetalingstiden på lånes settes lik avskrivningstiden vil et lån på 25 millioner med 5 % rente gi en gjennomsnittlig årlig utgift på kr Som det er vist over kan innsparingen i driftstilskudd ved en kommunal barnehage kontra en privat beløpe seg til fra 2,2 2,8 millioner per år hvis den kommunale barnehagen er den eneste barnehagen i Fluberg, Odnes og Landåsbygda. I tillegg kommer innsparingen ved at det gis barnehageplass kun til barn med juridisk rett til plass. Det vil si at innsparingen overstiger den årlige kapitalutgiften selv med et lån på 25 millioner. Et anslag for byggekostnaden på i størrelsesorden millioner er basert på byggekostnadene for Grettegutua barnehage (omkring 17 millioner kroner i 2007). På Østre Toten bygges det for tiden en ny kommunal barnehage med 88 plasser anslått til 21 millioner kroner. Flere kommuner, blant annet Nordre Land, bygger barnehage basert på brakkemoduler. Kostnaden for et barnehagebygg med 90 plasser er fra Nordre Land anslått til ca. 9 millioner kroner. Grunnarbeidet kommer i tillegg. Oppsummering/konklusjon I saksframlegget til kommunestyret 5. september 2011 innstilte rådmannen, ut fra en økonomisk betraktning, på at en ny barnehage i Fluberg/Odnes bygges og drives i kommunal regi. I den foreliggende saksframstillingen er de økonomiske beregningene oppdatert med regnskapstall for De nye beregningene viser at økonomien taler litt mer til fordel for en kommunal barnehage enn de beregningene som lå til grunn for innstillingen i september Ut fra en økonomisk betraktning opprettholder derfor rådmannen innstillingen om kommunal utbygging og drift av en ny barnehage. Side 6 av 42

7 Sak 10/12 NY BARNEHAGE I FLUBERG/ODNES. VURDERING AV ALTERNATIVE TOMTER Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/1349 Saksnr.: Utvalg Møtedato 154/11 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret ber rådmannen utrede muligheten for å samordne bygging av en kommunal barnehage og en administrasjonsfløy ved Odnes skole, og undersøke hvilke økonomiske effekter som kan oppnås ved en slik løsning. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 154/11 Behandling: Brev fra Odnes Vel ang. plassering av barnehage i Nordre delen av Søndre Land ble utdelt i møtet. Rådmannen redegjorde innledningsvis om bakgrunnen for saken og medvirkning fra tillitsvalgte og ansatte. I den påfølgende debatten fremkom det signaler om at det i forbindelse med lokalisering bør vurderes om det er mulig å stille en kommunal tomt til disposisjon (for å unngå å måtte erverve/kjøpe), og at det bør utarbeides et kostnadsoverslag. Videre at tilrettelegging for vann og avløp bør avklares, samt trafikksikkerhetshensyn. Det var enighet om at lokaliseringsspørsmålet bør konkretiseres så tidlig som mulig. Rådmannen presiserte at den videre oppfølgingen av saken må fremmes for formannskapet som planutvalg med tanke på behov for evt. planregulering. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 7 av 42

8 Sak 10/12 Vedtak: Formannskapet tar til etterretning rådmannens orientering om prosessen for etablering av en ny privat barnehage i Fluberg / Odnes. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 19/12 Behandling: Jon Odden fremmet forslag til nytt vedtak: Formannskapet ber rådmannen legge frem revidert saksfremlegg om lokalisering av barnehage i Fluberg/Odnes med en utredning av de økonomiske konsekvensene av å bygge og drive barnehagen i kommunal kontra privat regi. Det reviderte saksfremlegget legges fram i formannskapet 7. mars og kommunestyret 12. mars. Under voteringen mellom rådmannens innstilling og endringsforlaget fra Jon Odden, ble endringsforslaget vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak: Formannskapet ber rådmannen legge frem revidert saksfremlegg om lokalisering av barnehage i Fluberg/Odnes med en utredning av de økonomiske konsekvensene av å bygge og drive barnehagen i kommunal kontra privat regi. Det reviderte saksfremlegget legges fram i formannskapet 7. mars og kommunestyret 12. mars. Vedlegg: Kart over aktuelle tomter (4 kart) Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 5. september 2011 at det skal etableres en ny barnehage i området Fluberg Odnes, og at barnehagen skal bygges og drives i privat regi. I sak til formannskapet Side 8 av 42

9 Sak 10/ september anbefalte rådmannen at valg av leverandør gjøres ut fra en åpen anbudskonkurranse, og at kommunestyret forut for anbudskonkurransen har tatt stilling til hvor barnehagen skal ligge. Forsamlingshuset i Fluberg har sagt opp leieavtalen med kommunen. Barnehagen må ut av lokalene innen 1. august Den nye barnehagen må derfor være klar til innflytting sommeren Det betyr at beslutning om lokalisering må tas så snart som mulig. Anbudsdokumentene bør være sendt ut i løpet av april Som en del av den vedtatte organisasjonsgjennomgangen, har kommunestyret besluttet at det skal gjøres en samlet vurdering av den framtidige barnehagestrukturen i hele kommunen. Helst kunne en ha sett at denne utredningen var gjennomført før det ble bestemt beliggenhet for en barnehage i Fluberg Odnes. På den annen side har kommunestyret allerede besluttet at det skal bygges en ny barnehage i nord. Med åpning av ny barnehage august 2013 er det heller ikke tid til å vente på utredningen. Delprosjektet i organisasjonsgjennomgangen om barnehagestruktur vil således avgrenses til barnehager i områdene Hov, Fall, Trevatn og Enger/Grime. I saksframlegget til formannskapets møte 28.9 ble det listet opp følgende problemstillinger/kriterier for plassering: Hvor er det, og hvor vil det i årene framover, være barn i den aktuelle aldersgruppen? Hvor jobber foreldrene? Hvor er det tilstrekkelig og egnet areal? Atkomstmulighet med og uten bil Hvor er det radon, høyspentledning, flom, rasfare osv? Hvor er kommunen grunneier? Trafikkforhold og trafikksikkerhet Barnehagens beliggenhet i forhold til friområder Forhold til naboer I tillegg til disse kriteriene er nærhet til eksisterende infrastruktur for vann og avløp nevnt som et viktig hensyn. Vurdering: Ut fra kriteriene presenteres følgende alternativer for plasseringer av en barnehage i Fluberg / Odnes. Fluberg 1: Fluberg 2: Odnes 1: Odnes 2: I området ved friluftsbarnehagen I tilknytning til boligområdet ved Fluberg kirke Området mellom FV 33 og Nybakkringen idrettsplass I tilknytning til Odnes skole Side 9 av 42

10 Sak 10/12 Alternativene blir her først vurdert i forhold til nåværende og mulig framtidig bosettingsmønster. Dernest vurderes hvert enkelt alternativ litt mer konkret i lys av kriteriene. Hvor bor barna? Følgende grafiske framstilling viser utviklingen i antall barn i alderen 0 5 år fra 2006 til 2011 området Vestsida/Fluberg/Odnes (tall per 1. januar) Vestsida sør (omfatter grunnkretsene Bjørnerud, Lomsdalen og Ringelia) har hatt nedgang i antall barn 0-5 år fra 14 i 2006 til 7 per Når oppvekstsenteret er på plass vil disse barna antagelig ha sin barnehageplass i dette senteret. For de andre områdene har barnetallet variert noe, men har vært forholdsvis stabilt når en ser hele perioden under ett. Ellers viser grafen at det ut fra bosted er flere barn som naturlig sogner til en barnehage i Fluberg (Vestsida nord, Fluberg og Bergegarda) enn de som hører til Odnes. Spørsmålet om beliggenhet kan også vurderes i forhold til hvordan barna fordeler seg mellom Fluberg barnehage og Odnes barnehage. Antallet barn fordelt på alder er som følger barnehageåret år 3 5 år Sum Fluberg barnehage 15 barn 21 barn 36 barn Odnes barnehage 10 barn 36 barn 46 barn Odnes barnehage har flest barn, men Fluberg barnehage har flere av de yngste barna. Side 10 av 42

11 Sak 10/12 Fluberg eller Odnes Tatt i betraktning at en ny barnehage planlegges for en periode på kanskje år må spørsmålet om beliggenhet vurderes i forhold til hvor de neste generasjoner kan komme til å bosette seg. I forhold til framtidig boligbygging er det for tiden 17 ledige regulerte tomter i Odnes, i hovedsak i Kvernmoen Sørmoen, og fire ledige tomter i Fluberg. Etablering av en barnehage vil være et godt virkemiddel for å skape utvikling i et område. Hvis utviklingen fortsetter med fortsatt nedgang i fødselstallene i den sørlige delen av Vestsida og i Landåsbygda kan områdene Fluberg og Odnes få en mer framtredende rolle som knutepunkter for befolkning i disse områdene. Til fordel for Odnes kan det pekes på at det her er flest ledige tomter. Odnes har også litt mer preg av å være et tettsted, blant annet ligger barneskolen her. Som det framgår av grafen ovenfor er det på den annen side litt flere barn i Fluberg og Bergegarda enn det er i Odnes og Landåsbygda. Hvis barna på Vestsida telles med som en del av grunnlaget for en barnehage i Fluberg blir forskjellen større. Nærmere om alternativene Fluberg 1: Ved friluftsbarnehagen Det aktuelle arealet ligger mellom friluftsavdelingen og FV 34. En barnehage her vil gi anledning til å utnytte de investeringene som er gjort i Friluftsavdelingen. Den kan brukes både som et lekeområde og som et mer permanent tilbud som en del av en ny barnehage. Nærheten til FV 34 gir mulighet for god atkomst. Infrastruktur for vann og avløp ligger i nærheten. For de som bor i Odnes og har reisevei mot Dokka vil en beliggenhet så langt sør kunne oppfattes som uheldig. Kommunen er grunneier. Fluberg 2: I tilknytning til boligområdet ved Fluberg kirke I en til nå ikke realisert del av en reguleringsplan i boligområdet ved Fluberg kirke er det tegnet inn en barnehage. Reguleringsplanen ble vedtatt på begynnelsen av 80 tallet, men det har så langt ikke vært etterspørsel etter tomter. Å legge en barnehage i dette området kan være et viktig bidrag for å få til boligbygging slik reguleringsplanen legger opp til. Side 11 av 42

12 Sak 10/12 Atkomsten til barnehagen kan enten være Kirkebakka eller veien som tar av fra FV 33 mellom barnehagen og Svingvoll. Med denne atkomsten vil det ikke være særlig forskjell i reiseavstand fra Odnes i forhold til alternativ 1. Hvis brukere fra Odnes velger å benytte kirkebakka nordfra vil dette alternativet ligge nærmere Odnes enn alternativ 1. Standarden på denne veien er imidlertid dårlig (grusvei). Muligens vil dette alternativet medføre behov for bygging av en atkomsvei. Kommunen er grunneier. Odnes 1: Nybakkringen Det er et aktuelt område på Vestsiden av FV 33 mellom Nybakkringen fotballplass og Bjørnen. Området er avsatt til næringsformål i kommunedelplan for Odnes. Området befinner seg innenfor hensynssonen til vanninntaket ved fjorden. Ved eventuell bygging i dette området må det derfor stilles krav til hvordan overflatevannet blir tatt opp og ledet. Antagelig vil ikke dette by på problemer av betydning. Statens vegvesen har laget en skisse for en mulig trasé for en ny FV 33. Veien er i denne skissen lagt litt lenger sør enn nåværende trasé. Fortsatt vil det imidlertid være god plass til å anlegge en barnehage i dette området. Nærheten til Nybakkringen fotballplass og Sagvika badeplass er en styrke ved dette alternativet. Arealet er i privat eie. Grunneier har akseptert at området vurderes som ett av flere alternativer for en ny barnehage, men har ikke tatt stilling til om det eventuelt vil være aktuelt med et salg av arealet. Avhengig av av hvor i området barnehagen legges kan det bli behov for bygging av en atkomsvei til barnehagen. Odnes 2: Ved Odnes barneskole Å plassere barnehagen i nærheten av Odnes skole innebærer at de viktigste oppvekstinstitusjonene i Fluberg og Odnes blir samlet på et område. Det kan være en mulighet at barnehagen bygges inntil skolen, og at dette tilbygget kan romme både en ny administrasjonsfløy på skolen og ny barnehage. Side 12 av 42

13 Sak 10/12 En av ulempene med dette alternativet er at reiseavstanden blir lang for de som bor i Fluberg, og har arbeidsvei i retning sørover. De ledige lokalene etter legesenteret i Odnes har vært vurdert som lokaler for en ny barnehage. Arealet er imidlertid ikke stort nok til en barnehage med plasser. Mottatte uttalelser Kommunenen har mottatt tre uttalelser angående plassering av en ny barnehage nord i kommunen. Fluberg vel ønsker at en ny barnehage skal legges til Prestgard krets, og peker på følgende tomtealternativer: Området ovenfor og rundt den nåværende uteavdelinga i Fluberg barnehage Området mellom Prestgarden og Fluberg kirke Området Nord-Øst for Fluberg kirke Området mellom Kirkebygda (Granholtet) og Svingvoll Odnes Vel mener at barnehagen bør legges i området mellom Nybakkringen idrettsplass og FV 33. Foreldregruppa i Odnes barnehage foretrekker at en ny barnehage plasseres i nærheten av Odnes skole. Konklusjon Ut fra en økonomisk betraktning om å utnytte eksisterende investeringer (friluftsbarnehagen) og å utnytte synergieffekter fra flere investeringsprosjekter (administrasjonsfløy Odnes skole og barnehage) mener rådmannen at alternativene Fluberg 1 og Odnes 2 er de mest aktuelle alternativene. For begge disse alternativene vil det være kort atkomst fra eksisterende vei / parkeringsplass. Kostnadene ved bygging av atkomstvei vil derfor antagelig være mindre enn ved de to andre alternativene. Rådmannen innstiller på at administrasjonen får i oppgave å vurdere hvilke muligheter og økonomiske effekter det kan være ved å samordne bygging av barnehage og administrasjonsfløy ved Odnes skole. Alternativt synes området ved friluftsbarnehagen å være godt egnet for en ny barnehage. Det gir mulighet for fortsatt å bruke bygningene og utearelaet som er etablert i friluftsbarnehagen. Det taler også til fordel for Fluberg at det er flere som har arbeidsreise i retning Hov, Gjøvik/Toten, Hadeland enn i retning Dokka og Valdres. Side 13 av 42

14 Sak 10/12 Ved en framtidig endring av barnehagestrukturen sør i kommunen, og et større press på barnehageplassene i Hov, vil en barnehage i Fluberg også kunne være et godt alternativ for de som bor i Hov. En ny barnehage i Fluberg vil også bidra til en fleksibel barnehagestruktur hvor mange av innbyggerne får akseptabel reiseavstand til flere barnehager. Hvis kommunestyret opprettholder vedtaket om privat barnehage, anbefaler rådmannen at denne barnehagen etableres ved friluftsbarnehagen. Side 14 av 42

15 Sak 11/12 ENDRING AV VEDTEKTENE I DE KOMMUNALE BARNEHAGENE Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/237 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar følgende endring av vedtektene i de kommunale barnehagene: 1. 3, formål endres i samsvar med formålsparagrafen i den gjeldende Lov om barnehager Daglig åpningstid. Ytre ramme for åpningstid settes til 10 timer. Bestemmelsen i 7, 3. avsnitt om hente- og bringekvartér tas bort 3. 7, om dager og perioder barnehagen er stengt. a. Nytt kulepunkt: Ferieavviklingen i barnehagene gjennomføres slik at det til enhver tid er en barnehage som er åpen dersom behovet for dette er til stede. Åpningstiden tilpasses behovet betaling for opphold. Det tas inn en setning om at foreldrebetalingen omfatter både oppholdsbetaling og matpenger. 5. Der hvor myndighet er tillagt barnehagesjef endres dette til kommunalsjef oppvekst 6. Vedtektsendringen trer i kraft 1. mai 2012, med unntak av pkt 2 om daglig åpningstid som iverksettes fra 13. august 2012 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 20/12 Behandling: Det ble fremmet forslag på å endre 7 a: Nytt kulepunkt: Ferieavviklingen i barnehagene gjennomføres slik at det til enhver tid er en barnehage som er åpen dersom behovet for dette er til stede. Åpningstiden tilpasses behovet. 7b utgår. Side 15 av 42

16 Sak 11/12 Innstillingen med endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar følgende endring av vedtektene i de kommunale barnehagene: 1. 3, formål endres i samsvar med formålsparagrafen i den gjeldende Lov om barnehager Daglig åpningstid. Ytre ramme for åpningstid settes til 10 timer. Bestemmelsen i 7, 3. avsnitt om hente- og bringekvartér tas bort 3. 7, om dager og perioder barnehagen er stengt. i. Nytt kulepunkt: Ferieavviklingen i barnehagene gjennomføres slik at det til enhver tid er en barnehage som er åpen dersom behovet for dette er til stede. Åpningstiden tilpasses behovet betaling for opphold. Det tas inn en setning om at foreldrebetalingen omfatter både oppholdsbetaling og matpenger. 5. Der hvor myndighet er tillagt barnehagesjef endres dette til kommunalsjef oppvekst 6. Vedtektsendringen trer i kraft 1. mai 2012, med unntak av pkt 2 om daglig åpningstid som iverksettes fra 13. august 2012 Vedlegg: Gjeldende vedtekter av 23. november 2009 Forslag til nye vedtekter Bakgrunn: De gjeldende vedtektene for barnehagene er fra november Det er behov for å foreta noen justeringer både i forhold i endringer i barnehageloven, endringer i den interne organisasjonsstrukturen og vedtak under behandlingen av budsjettet for 2012 om feriestenging. Vurdering: Det knyttes en vurdering /kommentar til hvert av punktene i innstillingen til vedtak Pkt 1, Formålsparagrafen Barnehagelovens formålsparagraf ble endret med virkning fra 1. august Formålsparagrafen foreslås gjengitt i sin helhet i vedtektene. Pkt 2, daglig åpningstid I budsjettet for 2012 ble det foreslått å redusere åpningstiden til 9 timer og 30 minutter. Det ble ikke gjort unntak for dette tiltaket under avstemningen (jfr vedtakets romertall III, pkt 2) og således kan det ansees å være vedtatt. På den annen side ble det fremmet et forslag fra SV om Side 16 av 42

17 Sak 11/12 å opprettholde dagens åpningstid, og i følge protokollen skal man komme tilbake til dette forslaget i forbindelse med organisasjonsgjennomgangen. Derfor har administrasjonen ved kunngjøringen av barnehageopptaket for neste barnehageår valgt å operere med nåværende åpningstid. Det vil imidlertid være anledning for kommunestyre gjennom behandling av vedtektene å slå fast at åpningstiden skal være 9 timer og 30 minutter. Denne åpningstiden vil da bli gjort kjent for nye søkere før de skal akseptere tilbudet om plass for neste barnehageår. Som et alternativ er det i innstillingen til vedtak lagt til grunn at åpningstiden neste barnehageår settes til 10 timer, og at reduksjonen til 9 timer og 30 minutter iverksettes fra august En åpningstid på 10 timer innebærer at det såkalte hente- bringekvarteret tas bort. Inkludert dette kvarteret er åpningstiden i da 10 timer og 15 minutter. I hente-bringekvarteret skal foreldre være til stede enten for å levere eller å hente barnet. Erfaringene viser imidlertid at dette kvarteret av foreldrene ofte blir brukt som en del av åpningstiden. For personalet er det vanskelig å påpeke hvis foreldrene ikke er til stede dette kvarteret. Denne uklarheten vil det være en fordel å få ryddet opp i. Hente-/bringekvarteret ble i sin tid innført for å få større uttelling i forhold til statstilskudd. Statstilskuddet er nå tatt bort og denne begrunnelsen er ikke lenger til stede. På denne bakgrunn foreslås å ta bort hente- / bringekvarteret og operere med en åpningstid på 10 timer. Pkt 3, om perioder hvor barnehagene er stengt Punkt tre i innstillingen til vedtak er en oppfølging av budsjettvedtaket om stenging av barnehagene tre uker om sommeren. Bestemmelsen om samordning av tilbudet i juli blir unødvendig som følge av innføring av feriestengte barnehager. I stedet foreslås det å gi åpning for samordning av tilbudet i uken før og uken etter feriestenging. Pkt 4, betaling for opphold Den foreslåtte presiseringen av at foreldrebetalingen omfatter både oppholdsbetaling og matpenger gjør det klarere at kommunestyret kan justere satsen også for matpengene gjennom den årlige budsjettbehandlingen. Pkt 5. Med endringen av tittel for den som er tillagt myndighet i barnehagesaker i administrasjonen, kommunalsjef oppvekst, er vedtektene i samsvar med organiseringen som innføres fra 1. mai Side 17 av 42

18 Sak 12/12 HUSBANKEN - OPPTAK AV STARTLÅN FOR VIDEREFORMIDLING 2012 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 11/1809 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar opptak av startlån for videreformidling fra Husbanken på kr ,-. Lånet gis som serielån med flytende rente, uten avdragsfri periode, og med en løpetid på 20 år. Vedlegg: Brev fra Husbanken med bevilgning av startlån på kr ,-. Bakgrunn: Søndre Land kommune har søkt og fått innvilget fra Husbanken startlån for videreformidling på kr ,-. Lånet gis som serielån med flytende effektiv rente på 2,544% p.a. Husbanken kan ensidig endre renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet og/eller etter vedtak av departementet eller Stortinget. Lånet har løpetid på 20 år. Vurdering: Kommunens startlån brukes til videre utlån til innbyggere som er berettiget til startlån. Utlån innebærer risiko for tap. Ved eventuelle tap får kommunen 25% av tapet, mens staten får de resterende 75%. Rådmannen foreslår at kommunestyret vedtar opptak av startlån på kr ,-. Side 18 av 42

19 Sak 13/12 INNLØSING AV VANNRETTER Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: M06 Arkivsaksnr.: 12/168 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: 1. Innløsing av vannretten for eiendommen gnr 59, bnr 1, Grette gård, tilhørende Nils Kristian Blom, med kr ,- godkjennes. 2. Kostnadene dekkes inn ved låneopptak og vil inngå i selvkostregnskapet for fremtidige avgiftsberegninger for vann i Søndre Land kommune. 3. Rådmannen kan framforhandle tilsvarende avtaler for rettigheter til fritt vann fra kommunale vannverk. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 17/12 Behandling: Rådmannen gjorde nærmere rede for bakgrunnen for saken. Det ble enighet i å endre formuleringen i innstillingens pkt. 3 om at rådmannen kan i stedet for bes framforhandle tilsvarende avtaler. Innstillingen inkl. endringen i innstillingens pkt. 3 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Innløsing av vannretten for eiendommen gnr 59, bnr 1, Grette gård, tilhørende Nils Kristian Blom, med kr ,- godkjennes. 2. Kostnadene dekkes inn ved låneopptak og vil inngå i selvkostregnskapet for fremtidige avgiftsberegninger for vann i Søndre Land kommune. 3. Rådmannen kan framforhandle tilsvarende avtaler for rettigheter til fritt vann fra kommunale vannverk. Side 19 av 42

20 Sak 13/12 Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Søndre Land kommune overtok flere eksisterende private vannverk i forbindelse med opprettelse av kommunale vannverk på 1970 tallet. En konsekvens av overtakelsene var at noen abbonenter fikk avtale om fritt vann som en kompensasjon for gamle rettigheter. Søndre Land kommune fikk på slutten av 2011 en forespørsel fra Nils Kristian Blom om kommunen var villige til å innløse denne rettigheten slik at Grette gård i fremtiden blir en del av det vanlige gebyrinntektsgrunnlaget i kommunen. Rettigheten til Grette gård er verdsatt til kr ,- grunnlaget for dette er at det på Grette gård er 3 leiligheter, samt driftsbygning og galleri, og anslått fremtidig forbruk er 350m 3 /år. Dette medfører en årlig kostnad for kommunale avgifter for vann beregnes til ,- inkludert avgift. En kapitalisering av denne summen basert på 5% rente medfører et kapitalgrunnlag på kr ,- Søndre Land kommune kjenner til minst 4 slike avtaler, disse er ønskelig å innfri når det blir mulig. Vurdering: Rådmannen anser det som en fordel om slike gamle friavtaler kan kjøpes opp/innfris og at eindommene blir en del av det fremtidige årlige inntektsgrunnlaget for vann. Kostnadene dekkes inn ved låneopptak og vil inngå i selvkostregnskapet for fremtidige avgiftsberegninger for vann i Søndre Land kommune. Side 20 av 42

21 Sak 14/12 REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV KOMMUNALE TJENESTER - KRITERIER FOR VALG AV SAMARBEIDSOMRÅDER Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1793 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: 1. Nøkkelkriteriene for å identifisere og vurdere aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal knyttes opp til begrepene stordriftsfordeler, kvalitetsgevinster og/eller å sikre kompetanse/rekruttering. 2. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal som hovedregel ikke omfatte områder som krever felles folkevalgt nemnd etter KL 28c. 3. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen som skal inngå i en helhet med tanke på å oppnå en balansert fordeling av arbeidsplasser, bør primært tilhøre kategorien transaksjonsbaserte tjenester. For andre områder kan det være behov for å vurdere tiltak som kan avhjelpe evt ulemper knyttet til lokalisering. 4. I aktuelle samarbeidsprosjekter inviteres alle kommunene til å delta. Dersom en eller flere kommuner ikke ønsker å delta, eller trekker seg i prosessen etter nærmere avtalt prosedyre, kan to eller flere av de øvrige kommunene likevel velge å etablere samarbeidet. 5. Prinsippet om kostnadsfordelingen bør gjennomgås på nytt, jfr. tidligere uttalelser fra Søndre Land kommune bl.a. i saken om samordning av IKT i Gjøvikregionen (k-sak 36/11). 6. Søndre Land kommune ber om at det snarest mulig blir utarbeidet en framdriftsplan for det videre arbeidet. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 15/12 Behandling: Rådmannen gjorde nærmere rede for bakgrunnen for saken, og orienterte om aktuelle konkrete samarbeidsområder som allerede er iverksatt, samt samarbeidsprosjekter som er under utredning. Videre foreslo rådmannen at innstillingens pkt. 2 utgår som overflødig da Side 21 av 42

22 Sak 14/12 innstillingens pkt. 3 ivaretar det som er ment i innstillingens pkt. 2. Det fremkom ingen innvendinger til rådmannens endringsforslag. Det ble fremmet omforent tilleggsforslag om at prinsippet for kostnadsfordelingen bør utredes nærmere da Søndre Land ikke uten videre vil akseptere gjeldende prinsipp om at 50% av kostnadene fordeles likt mellom kommunene, og at resterende 50% av kostnadene fordeles etter innbyggertall. Dette synspunktet har Søndre Land kommune påpekt i flere andre sammenhenger, jfr. kommunestyresak 36/11 vedr. samordning av IKT i Gjøvikregionen. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Videre ble det fremmet omforent nytt tilleggsforslag om at en ber om å få seg forelagt en sak om videre framdriftsplan som oppfølging av det videre arbeidet. Nytt tilleggforslaget ble enstemmig vedtatt. For øvrig ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Nøkkelkriteriene for å identifisere og vurdere aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal knyttes opp til begrepene stordriftsfordeler, kvalitetsgevinster og/eller å sikre kompetanse/rekruttering. 2. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal som hovedregel ikke omfatte områder som krever felles folkevalgt nemnd etter KL 28c. 3. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen som skal inngå i en helhet med tanke på å oppnå en balansert fordeling av arbeidsplasser, bør primært tilhøre kategorien transaksjonsbaserte tjenester. For andre områder kan det være behov for å vurdere tiltak som kan avhjelpe evt ulemper knyttet til lokalisering. 4. I aktuelle samarbeidsprosjekter inviteres alle kommunene til å delta. Dersom en eller flere kommuner ikke ønsker å delta, eller trekker seg i prosessen etter nærmere avtalt prosedyre, kan to eller flere av de øvrige kommunene likevel velge å etablere samarbeidet. 5. Prinsippet om kostnadsfordelingen bør gjennomgås på nytt, jfr. tidligere uttalelser fra Søndre Land kommune bl.a. i saken om samordning av IKT i Gjøvikregionen (k-sak 36/11). 6. Søndre Land kommune ber om at det snarest mulig blir utarbeidet en framdriftsplan for det videre arbeidet. Side 22 av 42

23 Sak 14/12 Vedlegg: Trykt vedlegg: Regionalt samarbeid om utvikling av kommunale tjenester - kriterier for valg av samarbeidsområder - notat til rådmannsgruppa for Gjøvikregionen, datert Utrykt vedlegg: Regionalt samarbeid om utvikling av kommunale tjenester - notat til rådmannsgruppa for Gjøvikregionen, datert Bakgrunn: Med forankring i Strategisk plan for Gjøvikregionen har Gjøvikregionen i løpet av de siste årene etablert ulike former for interkommunalt samarbeid, delvis som rene anskaffelsesprosjekt, med også ved etablering felles fagenheter, formalisert som interkommunale samarbeid iht. kommuneloven. Det er nå i gang prosesser med formål å etablere mer interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon blant kommunene i Gjøvikregionen. Rådmennene har i gang et arbeid for å lage et forslag til en pakke for nye samarbeidsområder som skal forelegges ordførerne og seinere de respektive formannskap 1 kv I denne forbindelse er det behov for å utvikle noen omforente kriterier som skal legges til grunn for valg av samarbeidsområder og premisser for organisering/etablering av nye interkommunale samarbeid. I det vedlagte notatet er det drøftet noen slike problemstillinger og sider ved regionalt samarbeid som det er viktig at alle kommunene har et avklart og omforent forhold til. Vurdering: I tillegg til de tema som er drøftet i notatet er det behov for å avklare en del viktige prinsipp som grunnlag for et utvidet samarbeid: Funksjoner og stillinger skal fordeles på alle kommuner I vurderingen av lokalisering av et konkret samarbeid er det viktig å sikre en balansert fordeling av arbeidsplasser, kompetanse og funksjoner mellom de deltagende kommunene. For Side 23 av 42

24 Sak 14/12 å ivareta dette prinsippet kan det være nødvendig å vurdere flere samarbeidsområder som en pakke, alternativt må en slik fordeling sikres over en rimelig tidsperiode. I noen tilfelle kan et slikt overordnet prinsipp for lokalisering stå i motstrid til andre momenter som kan være av betydning for lokaliseringsvalget. I slike tilfelle tyder erfaringer fra andre slike samarbeid at det kan være behov for å vurdere tiltak som kan avhjelpe ulempene ved lokaliseringen. Samarbeidet kan omhandle to eller flere kommuner Ulike behov/gevinstmuligheter hos regionkommunene eller forhold knyttet til selve tjenesten/oppgaven, kan tilsi at det ikke er aktuelt at alle regionkommunene deltar i et konkret samarbeid. Det er ikke til hinder for at to eller flere av kommunene etablerer et slikt samarbeid, dersom de finner det hensiktsmessig. I hht omforent arbeidsmetodikk med bruk av PLP i slike prosjekter, vil som hovedregel alle kommuner kunne delta i forstudiefasen uten å forplikte seg, mens det vil ligge en større grad av forpliktelse i forprosjektfasen, I noen tilfelle vil det også innebære at man binder seg til masten. Grad av forpliktelse/binding må derfor avklares spesifikt ved oppstart av forprosjektfasen, eller tilsvarende fase i forberedelsesarbeidet. Dette er spesielt viktig i prosjekter hvor denne fasen omhandler anbudsprosesser og/eller annen kontraktsbinding. Enkle styringssystem Med utgangspunkt i Kommunal- og regionaldepartementets veileder om vertskommunemodellen i kommuneloven, er det i vedlagte notat skissert hvilke lovfestede modeller som kan benyttes ved formalisering av interkommunale samarbeid. I tillegg kan det være noe rent avtalebasert samarbeid, hovedsakelig i tilknytning til kjøp og salg av tjenester, men som også kan omfatte en del permanente nettverk og prosjekter. Etablering av mange slike formaliserte interkommunale samarbeid, til dels med ulikt antall deltagere, kan fort medføre utfordringer knyttet til styringsmodellen(e). I en utredning fra NIVI-analyse er det vist til en risiko for at det kan oppstå styringsproblemer, demokratisk ubalanse og svak effektivitet. Én måte å minske denne risikoen på og legge til rette for enkle styringssystem, er å begrense antall modeller for organisering/styring og anvende samme styringsmodell/-prinsipper for de ulike samarbeidsenhetene. Erfaringer fra allerede etablerte samarbeid tilsier at det er avgjørende at den enkelte kommunes representant i de aktuelle styringsfora har de nødvendige fullmakter og kan forplikte kommunen i forhold til den myndighet og de oppgaver som er gitt styringsorganet. I praksis vil det kunne bli en form for gjennomgående representasjon i slike styringsfora, da det er et begrenset antall personer på det aktuelle organisasjons-/ledernivået, i vår region gjerne kommunalsjefsnivå - i mange andre kommunesamarbeid rådmannen personlig som er kommunens representant i det styrende organet. Dette kan innebære noen utfordringer, men en Side 24 av 42

25 Sak 14/12 slik form for gjennomgående representasjon vil også kunne legge bedre til rette for en helhetlig styring av samarbeidsporteføljen. Et premiss om enkle styringssystem, tilsier videre at man bør unngå å etablere samarbeid på områder som etter kommuneloven krever felles folkevalgt nemnd. Effektiviseringsgevinster må fordeles både til framtidig investeringer/aktiviteter og føres tilbake til de respektive kommuner Et viktig formål med interkommunalt samarbeid i Gjøvikregionen er å hente ut stordriftsfordeler og dermed økonomiske gevinster, enten i form av direkte gevinster/sparte ressurser eller lavere alternativkostnad. Ved direkte besparelser vil det med andre ord frigis økonomiske og/eller andre ressurser som kan settes inn på andre prioriterte områder regionalt eller lokalt. Parallelt kan det være behov for finansiering av investerings-/driftstiltak som er nødvendig for å nå evt andre målsettinger som er satt for det aktuelle samarbeidet, enten disse er av kvalitativ og/eller kvantitativ art. I slike tilfelle kan det å beholde hele eller deler av en slik direkte gevinst i virksomheten, gjøre det mulig å realisere/løse andre prioriterte delprosjekter/oppgaver. Det bør derfor tidlig i prosessen avklares hvordan en eventuell direkte gevinst i et prosjekt skal disponeres. Kostnadsfordeling i driftsfasen Det er i forbindelse med økonomi-, IKT- og innkjøpssamarbeidet etablert en fordelingsnøkkel for kostnadsfordeling, hvor prinsippene er gjennomgående. Hovedprinsippet er at 50 % av felleskostnadene fordeles likt, mens de resterende 50 % fordeles etter innbyggertall. Hvor stor del av felleskostnadene som fordeles likt kan variere noe etter en konkret vurdering avhengig av tjenestens art. Utgifter som kan knyttes direkte til en eller flere av kommunene, belastes de angjeldende kommunene direkte. Det vil også være tilfelle hvor tjenesten er av en slik art at kostnadene fordeles likt, mens andre tjenester belastes etter direkte forbruk. Regionnettet er et eksempel på at kostnadene fordeles likt, mens kostnader knyttet til transaksjonsvolum kan være eksempel på en tjeneste som belastes etter forbruk. Selv om hovedprinsippene for kostnadsfordeling er omforent og godt forankret, viser eksemplene over at kostnadsfordeling må vurderes konkret i hvert enkelt prosjekt og Side 25 av 42

26 Sak 14/12 fortrinnsvis avklares i forbindelse med overgangen fra forstudie til forprosjekt, men som absolutt krav må den avklares som en del av forprosjektet. I tillegg til selve fordelingsnøkkelen vil det være behov for å ha noen omforente prinsipper for hvordan enkelte basic kostnadselementer skal beregnes/fastsettes. Dette gjelder for eksempel kostnader til lokaler med nødvendig infrastruktur og servicetjenester med mer i forbindelse med samlokalisering i eksisterende kommunal bygningsmasse/lokaler i vertskommunen. Kostnadsfordeling utrednings- og etableringskostnader Det må også tas stilling til hvordan kostnader som påløper i utrednings- og etableringsfasen skal fordeles. Disse kostnadene har også vært fordelt i hht prinsippene nevnt over, men også i denne fasen vil det være nødvendig å gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt prosjekt basert på de kostnadselementene som er relevante i denne fasen. Oppsummering. Med bakgrunn i ovennevnte redegjørelse fremmes det forslag til kriterier for valg av samarbeidsområder innen Gjøvikregionen i tråd med omforent forslag utarbeidet av rådmannsgruppa i regionen. Side 26 av 42

27 Sak 15/12 OPPHØR AV SENIORPOLITISKE TILTAK Saksbehandler: Guri Westby Haugen Arkiv: 459 Arkivsaksnr.: 12/295 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/12 Partsammensatt utvalg /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar at de økonomiske ordningene i Seniorpolitikken opphører fra Det vil da si at Bonusordningen opphører og ordningen med 10% reduksjon i stilling med full lønnskompensasjon opphører. Avtaler som er inngått løper avtaleperioden ut, men nye avtaler inngås ikke etter Behandling/vedtak i Partsammensatt utvalg den sak 6/12 Behandling: Det ble i møtet foreslått å endre virkningsdatoen til dagen etter kommunestyrets møte. Siste linje ble endret til: Avtaler som er inngått løper avtaleperioden ut, men nye avtaler inngås ikke etter Vedtak: Kommunestyret beslutter at de økonomiske ordningene i Seniorpolitikken opphører fra Det vil da si at Bonusordningen opphører og ordningen med 10% reduksjon i stilling med full lønnskompensasjon opphører. Avtaler som er inngått løper avtaleperioden ut, men nye avtaler inngås ikke etter Vedlegg: Notat fra personalsjefen til rådmannen datert vedr. evaluering av seniorpolitkken Side 27 av 42

28 Sak 15/12 Bakgrunn: Seniorpolitikken har vært diskuter, og gjenstand for vurdering det siste året. Den ble vedtatt i kommunestyrets møte , sak 35/07. Det var derfor ikke uventet at Gaute Arneson også så på utgiftene i ordningen for våre seniorer. Vi har hatt to typer tiltak som medfører store kostnader. Spørsmålet har vært om det har vært samsvar i kost/nytte-effekten. Saken ble behandlet i Partssammensatt utvalg der det var enighet om at disse virkemidlene nå tas bort. Vurdering: I de vurderinger som er gjort (jfr. vedlagte notat) er det vanskelig å måle kost/nytte-effekten, da vi har muligheter for å kombinere med andre virkemidler. Det siste er muligheten til å ta ut pensjon fra Folketrygden fra 62 år. Sammenlignet med mange andre kommuner, og i tråd med det Sølve har gjort, foreslår rådmannen at de økonomiske virkemidler i Seniorpolitikken tas bort med virkning fra Det vil da si at Bonusordningen opphører og ordningen med 10% reduksjon i stilling med full lønnskompensasjon opphører fra Videre tiltak for seniorer tas opp og arbeides videre med i forbindelse med utviklingen av arbeidsgiverpolitikken i Søndre Land kommune Side 28 av 42

29 Sak 16/12 REGLEMENT FOR DET KOMMUNALE ELDRERÅDET I SØNDRE LAND - VALG AV NYTT RÅD Saksbehandler: Kjeld Dag Svendsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/1190 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/11 Det kommunale eldreråd /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar nytt reglement for Det kommunale Eldreråd slik det framgår av vedlagte forslag. 2. Kommunestyret vedtar at nytt Eldreråd skal ha slik sammensetning i perioden : Kjell Olberg. Varamedlem: Trygve Kleppen Olaug Lihagen. Varamedlem: Inger Vangen Astrid Westrum. Varamedlem: Marit Nyseth. Mikal Bondlid. Varamedlem: Torleif Nereng Petter Kjell Odnessveen. Varamedlem: Per Lomsdalen samt to politisk oppnevnte medlemmer: Ole Edvard Sand_ og Kolbjørn Haug med følgende varamedlemmer: Nils S. Larsen_ og Trygve Solum_ 3. Eldrerådet konstituerer seg selv og utpeker leder og nestleder. Side 29 av 42

30 Sak 16/12 Behandling/vedtak i Det kommunale eldreråd den sak 13/11 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til reglement for Eldrerådet i Søndre Land. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 21/12 Behandling: Det ble foreslått å oppnevne Ole Edvard Sand og Kolbjørn Haug som medlemmer, og Nils S. Larsen og Trygve Solum som varamedlemmer Innstillingen og de foreslåtte medlemmer og varamedlemmer ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar nytt reglement for Det kommunale Eldreråd slik det framgår av vedlagte forslag. 2. Kommunestyret vedtar at nytt Eldreråd skal ha slik sammensetning i perioden : Kjell Olberg. Varamedlem: Trygve Kleppen Olaug Lihagen. Varamedlem: Inger Vangen Astrid Westrum. Varamedlem: Marit Nyseth. Mikal Bondlid. Varamedlem: Torleif Nereng Petter Kjell Odnessveen. Varamedlem: Per Lomsdalen samt to politisk oppnevnte medlemmer: Ole Edvard Sand_ og Kolbjørn Haug med følgende varamedlemmer: Side 30 av 42

31 Sak 16/12 Nils S. Larsen_ og Trygve Solum_ 3. Eldrerådet konstituerer seg selv og utpeker leder og nestleder. Vedlegg: Forslag til nytt reglement for det kommunale eldrerådet Bakgrunn: Det kommunale Eldreråd vedtok i møte den , saksnr 13/11 forslag til nytt reglement for rådet. Nye momenter i det nye reglementet i forhold til gjeldende praksis er: 1. Rådet utvider antallet møter ved at de avholder møte i forkant av møtene i kommunestyret. I praksis vil det si at de skal ha 2-3 flere møter enn hva som er vanlig i dag. 2. Representant for rådet gis talerett i formannskap, komiteer og kommunestyret ifm saker rådet har hatt til behandling. Valg av nytt råd for perioden : Brukerorganisasjonene har levert følgende forslag til medlemmer og varamedlemmer: Søndre Land Pensjonistforening: Medlem Kjell Olberg. Varamedlem: Trygve Kleppen. Fagfobundets Pensjonistutvalg: Medlemmer Olaug Lihagen og Astrid Westrum. Personlige varamedlemmer: Inger Vangen og Marit Nyseth. Odnes Vel: Medlem Mikal Bondlid. Varamedlem: Torleif Nereng. Ringeli/Bjørnerud Vennelag og Visdommens Ugle: Medlem Petter Kjell Odnessveen. Varamedlem: Per Lomsdalen. Det skal i tillegg oppnevnes to politiske representanter med vara. I.h.t loven ( 2) skal rådet konstituere seg selv og velge leder og nestleder blant de valgte alderspensjonistene. Side 31 av 42

32 Sak 16/12 Vurdering: Flere kommuner og Oppland Fylkeskommune har vedtatt tilsvarende reglement der rådets innflytelse utvides ved at representanter for rådet får talerett i formannskap, komiteer og kommunestyre i saker rådet har hatt til behandling. Rådmannen mener at det er riktig at rådets møtehyppighet følger kommunestyrets ved at rådet møtes i forkant av kommunestyremøtene og går gjennom sakene. Alt i alt er dette reglementet med på å heve innflytelsen til rådet noe som er viktig i det kommunale eldrearbeidet. Side 32 av 42

33 Sak 17/12 NYTT REGLEMENT FOR RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - VALG AV NYTT RÅD FOR PERIODEN Saksbehandler: Kjeld Dag Svendsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/825 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/ /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar nytt reglement for Rådet for funksjonshemmede slik det framgår av vedlagte forslag. 2. Kommunestyret vedtar at nytt Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha slik sammensetning i perioden : Faste medlemmer: Beate Irgens (FFO), Evara Stavem (FFO), Astrid Lappen (SAFO) Personlige varamedlemmer: Tor Sveumshagen (FFO), Øyvind Sporild (FFO) og Ragnar Madsstuen (SAFO). samt to politisk oppnevnte representanter: Vivi Solhaug og Eva Røise_ med følgende varamedlemmer: Ann Kristin Dybhavn og Som leder velges: Astrid Lappen Som nestleder velges: Eva Røise Behandling/vedtak i den sak 8/11 Side 33 av 42