INNOVASJON I BOLIGETABLERING OG TJENESTEYTING - Forprosjekt

Transkript

1 VEDLEGG Framdriftsplan INNOVASJON I BOLIGETABLERING OG TJENESTEYTING - Forprosjekt Prosjektplan

2 Innhold 1 Bakgrunn 2 Målsettinger og målgruppe 3 Problemstillinger og metodisk tilnærming 3.1 Problemstillinger 3.2 Metodisk tilnærming 4 Organisering og styring 5 Kritiske suksessfaktorer 6 Gjennomføring 6.1 Fremdriftsplan og milepæler 6.2 Møteplan 7 Informasjon 8 Økonomi VEDLEGG - fremdriftsplan Prosjektplan Side 1

3 1 Bakgrunn Prosjekt «Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting» er et resultat av etableringen av Boligsosialt utviklingsprogram som ble initiert i statsbudsjettet for Hovedmålet for programmet er at flere vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha egnede boliger. Husbanken er tildelt midler med formål om å sette kommuner og andre samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunene Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg er fire av så langt 14 kommuner i Region øst som har inngått en samarbeidsavtale med Husbanken Region Øst og Arbeids- og velferdsdirektoratet om et boligsosialt utviklingsprogram. Programmet er et forpliktende og langsiktig (3-5 år) partnerskap med en målsetting om å bli dyktigere til å løse sine boligsosiale utfordringer. Bakgrunnen for kommunenes deltagelse i programmet er at alle har store boligsosiale utfordringer og at kommunene skårer dårlig på levekår i forhold til landsgjennomsnittet. Kommunenes utfordringer er bl.a. manglende kunnskap om de vanskeligstiltes behov på boligmarkedet, mangel på egnede boliger i akuttsituasjoner, lite målrettet praksis i bruk av offentlige virkemidler, manglende sammenheng mellom finansiering og oppfølging i boligen, samt manglende koordinering av oppfølgingstjenester. På bakgrunn av felles deltagelse i programmet har kommunene etablert et Østfoldnettverk. Nettverket skal kunne utnytte felles erfaringer og samarbeide bl.a. for å initiere felles prosjekter. Et prosjekt for utvidet bruk av startlån og andre økonomiske virkemidler, sett i sammenheng med oppfølging i boligen, vurderes av samtlige kommuner som særlig viktig for å gi flere vanskeligstilte en trygg og god bolig. 2 Målsettinger og målgruppe Den overordnede målsetting for hovedprosjektet er: Gi vanskeligstilte på boligmarkedet egnet bolig med tilpasset oppfølging Målgruppa er: Personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet med behov for tilpasset oppfølging De vanskeligstilte på boligmarkedet defineres som personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd (NOU 2011:15). Dette kan være personer som ikke har fått hjelp og som har en uløst boligsosial situasjon, det kan være de som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen, og på den måten kun delvis har løst de boligsosiale problemene. Den siste gruppen er de som har fått tilstrekkelig hjelp og på den måten har fått løst sine boligsosiale problemer. Beregninger fra SSB (2009) viser at ca personer regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Kjennetegn ved denne gruppen er at de har et boligbehov som de ikke har løst på egenhånd. De aller fleste er aleneboende, det er personer med vedvarende lav inntekt, personer med rus- og/eller psykiske problemer, personer i overgangsfaser (fra fengsel, fra videregående skoler, fra barnevern, osv.), barnerike familier, familier med innvandrerbakgrunn og personer som Prosjektplan Side 2

4 står utenfor arbeidslivet. Prosjektet skal ha hovedfokus på de som har behov for tilpasset oppfølging og tjenester. For å sikre en størst mulig grad av måloppnåelse vil prosjektet først gjennomføre et forprosjekt. Resultatet av forprosjektet vil være avgjørende for hvordan hovedprosjektet skal gjennomføres - enten som delprosjekter felles for alle de fire kommunene eller som delprosjekter for den enkelte kommune. Forprosjektet vil ha en tidsramme på 1 år, fra november 2012 til november 2013, og det påfølgende hovedprosjektet forutsettes å vare fra 2013 til Både forprosjektet og hovedprosjektet med eventuelle delprosjekter, vil bli innarbeidet i de deltagende kommuners boligsosiale handlingsprogrammer. Denne beskrivelsen er knyttet til forprosjektet med følgende målsetting: Gi et beslutningsgrunnlag for iverksetting av tiltak i hovedprosjektet Forprosjektet skal utarbeide et kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for iverksetting av målrettede og effektive tiltak i hovedprosjektet. Det skal bidra til å skape medvirkning og forankring for hovedprosjektet i den enkelte kommune og kommunene imellom. Forprosjektet skal videre synliggjøre sammenhengen mellom den vanskeligstilte på boligmarkedet, den enkeltes økonomi og bosituasjon, samt oppfølgingstjenesten. Resultatet av prosjektet skal kunne nyttiggjøres både på et regionalt og nasjonalt nivå. Et bærende prinsipp i forprosjektet skal være fra leie til eie, som bl.a. innebærer at det skal legges til rette for at vanskeligstilte skal gis mulighet til å eie sin egen bolig. Forprosjektet skal i tillegg gi økt kunnskap hos de som til daglig arbeider med målgruppen spesielt og for de enkelte kommunene generelt. 3 Problemstillinger og metodisk tilnærming 3.1 Problemstillinger Forprosjektet skal ha en kunnskapsbasert tilnærming der innhenting av ny kunnskap og informasjon vil stå sentralt. Arbeidet skal med andre ord ha en innovativ tilnærming med vekt på nytenkning og alternative løsninger der behovet til den enkelte skal stå i fokus. Arbeidet skal resultere i en sluttrapport med forslag til igangsetting av tiltak for gjennomføring i hovedprosjektet. Rapporten skal ha et overordnet perspektiv der alle de fire kommunene sees under ett. I den grad enkelte kommuner viser særegne funn vil dette bli kommentert og synliggjort. Prosjektrapporten skal legges fram for godkjenning i styringsgruppen senest innen 30. oktober Følgende skal kartlegges og beskrives: Behovet for bolig og tjenester til de som er vanskeligstilte på boligmarkedet Utvidet og målrettet bruk av startlån og andre økonomiske virkemidler økonomiske og rettslige begrensninger og muligheter. Mulige oppfølgingstjenester i bolig, bruk av individuell plan og nødvendige opplæringstiltak Prosjektplan Side 3

5 Hovedproblemstillinger som skal besvares er: 1. Hvem og hvor mange er det som defineres å tilhøre målgruppa 2. Hvilke boligforhold og tjenester tilbys målgruppa i dag 3. Hvilke behov for bolig og tjenester blir ikke dekket med dagens tilbud 4. Hvilke erfaringer mht. bolig og tjenester kan man hente fra andre kommuner og prosjekter, og hva kan overføres 5. Hvilke økonomiske virkemidler finnes for den aktuelle målgruppa 6. Hvordan praktiseres bruken av de økonomiske virkemidlene i dag 7. Hvilke erfaringer mht. bruken av de økonomiske virkemidlene kan man hente fra andre kommuner og prosjekter, og hva kan overføres 8. Hvordan kan de økonomiske virkemidlene benyttes mer målrettet 9. Hvilke typer oppfølgingstjenester kan være aktuelle for ulike innbyggere innen målgruppa 10. Hva slags vilkår og juridiske retningslinjer bør og kan legges til grunn for å motta oppfølgingstjenester 11. Hvem kan levere oppfølgingstjenester 12. Hvordan kan oppfølgingstjenestene eventuelt samordnes 3.2 Metodisk tilnærming Utgangspunktet for valg av metode er prosjektets fokus på kunnskapsinnhenting og behov for økt kompetanse med en innovativ tilnærming. Det vil bli lagt vekt på å innhente eksisterende kunnskap fra de enkelte kommunene, med beskrivelse av overordnede utviklingstrekk, trender og nasjonale/regionale satsningsområder, samt muligheter for innovasjon og nyskaping. Statistikk og annen informasjon fra Husbanken vil bl.a. her være viktige bidrag. Det vil i tillegg bli innhentet ny informasjon fra bl.a. målgruppa og fra nøkkelpersoner innen fagområdet. Dette kan for eksempel være personer fra sosialtjenesten i NAV, frivilligsentralen, barnevernet, rus- og psykiatritjenesten, osv.. Kunnskapen og de ressursene som finnes i arbeidsgruppene vil her bli sentrale. Det vil også bli innhentet erfaringer fra andre kommuner og fra prosjekter både i Norge og utlandet. I den forbindelse vil det bli gjennomført studiereiser som kan belyse dette. Det kan for eksempel være interessant å innhente erfaringer fra prosjekter som «Housing first», «Assertive Community Treatment» og «Supporting housing», som modeller for oppfølging i boliger. På bakgrunn av det som er nevnt over, kan den metodiske tilnærmingen deles i følgende tre deler: Innsamling og beskrivelse av eksisterende kunnskap Innhenting av ny kunnskap Nyskaping og innovasjon Ved å sammenstille de opplysninger og kunnskap som framkommer, vil man kunne foreslå tiltak som kan iverksettes i hovedprosjektet. Prosjektplan Side 4

6 4 Organisering og styring Figuren under viser organiseringen av prosjektet. Prosjekteiere Fredrikstad kommune, Halden kommune, Moss kommune, Sarpsborg kommune Styringsgruppe Roald Engman, Anita Gretland Karlsen, Arnstein Karlsen og Tore H. Hansen Prosjektgruppe Prosjektleder: Lisbeth Friberg Thore Bjørge Johansen Øyvind A. Grandahl Karianne Fog Referansegruppe Arbeidsgr. økonomi Thore Bjørge Johansen, leder Øystein Lie AudKruse Gundersen Lasse Skjelbostad Arbeidsgr. tjenester i bolig Øyvind A. Grandahl, leder Stian Willersrud Robin Brynildsen Geir K. Lund Arbeidsgr. brukerbehov Karianne Fog, leder Grete Ehlers Arnsen Aase Gimle Holtan Øyvind Arntzen Prosjekteierne er programansvarlige i Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden kommune. Styringsgruppen består av representanter fra alle de fire samarbeidskommunene. De er alle programansvarlige for det boligsosiale utviklingsprogrammet i sine respektive kommuner og består av følgende personer: Roald Engman, Moss kommune. Leder av styringsgruppa Anita Gretland Karlsen, Fredrikstad kommune Arnstein Karlsen, Halden kommune Tore H. Hansen, Sarpsborg Kommune Referansegruppen består av følgende personer: Liv Kristensen, seniorrådgiver i Husbanken Region øst Amund Aakerholt, psykolog. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), Sykehuset Innlandet. Håkon Løes, rådgiver i Helse- og sosialavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold Prosjektplan Side 5

7 Prosjektgruppen består av prosjektleder og lederne for de tre arbeidsgruppene (se under). Prosjektleder rapporterer til styringsgruppen og deltar på møtene som sekretær for gruppen. Det er opprettet tre arbeidsgrupper; en for økonomi, en for tjenester i bolig og en for brukerbehov. Det er fire representanter i hver gruppe en fra hver av de fire kommunene. Lederen av arbeidsgruppene er representert med 25 % stilling hver, de andre deltakerne med 15 %. Til sammen utgjør de tre arbeidsgruppene en ressurs på 2,1 stilling. Gruppene kan suppleres med representanter fra andre samarbeidspartnere underveis dersom dette er ønskelig. Arbeidsgruppen for økonomi består av følgende personer: - Thore Bjørge Johansen, rådgiver ved Boligkontoret i Sarpsborg kommune - Øystein Lie, leder av koordinerende fellestjenester i Halden kommune - Aud Kruse Gundersen, boligkonsulent på NAV i Moss - Lasse Skjelbostad, spesialkonsulent i seksjon for miljø- og samfunnsutvikling i Fredrikstad kommune Arbeidsgruppen har følgende mandat: Beskrive og vurdere dagens kommunale og statlige økonomiske virkemidler mht. boligetablering for vanskeligstilte og den enkelte kommunes bruk av disse. Komme med forslag til forbedringer både på kommunalt og statlig nivå. Forslagene skal være optimalt tilpasset den enkeltes behov og ha fokus på at flere kan gå fra å leie til å eie sin egen bolig. Arbeidsgruppen for tjenester i bolig består av følgende personer: - Øyvind A. Grandahl, prosjektleder for prosjektet En dør inn i Halden kommune - Stian Willersrud, saksbehandler i rus- og psykiatritjenesten i Moss kommune - Robin Brynildsen, boligkontakt i Team bolig i Sarpsborg kommune - Geir K. Lund, avdelingsleder psykiatriboliger i Fredrikstad kommune Arbeidsgruppen har følgende mandat: Beskrive tjenester som blir gitt til de ulike gruppene av vanskeligstilte på boligmarkedet - samlet for de fire kommunene og for den enkelte kommune. Komme med forslag til forbedringer av tjenestene og sammenhengen mellom disse (hvordan de leveres og hvordan de samordnes). Forslagene skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov, med særlig fokus på aktivt oppsøkende tjenester og tjenester som bidrar til å gå fra å leie til å eie sin egen bolig. Arbeidsgruppen for brukerbehov består av følgende personer: - Karianne Fog, sosial boligformidler i Fredrikstad kommune - Grete Ehlers Arnsen, fagleder i avdeling Flyktningtjeneste i Moss voksenopplærings- og kvalifiseringssenter - Aase Gimle Holtan, prosjektleder for prosjektet Kompetanse og booppfølging i Halden kommune - Øyvind Arntzen, boligkontakt og prosjektleder i rusfri bolig i Sarpsborg kommune Prosjektplan Side 6

8 Arbeidsgruppen har følgende mandat: Beskrive hvilke behov de ulike gruppene av vanskeligstilte på boligmarkedet har for offentlige tjenester Utredningene fra hver av arbeidsgruppene skal framstilles slik at økonomiske virkemidler og oppfølging i bolig knyttes opp mot den enkelte. Lederne i arbeidsgruppene rapporterer til prosjektleder. 5 Kritiske suksessfaktorer For at prosjektet skal kunne gjennomføres innenfor de rammer som er satt, må følgende forutsetninger oppfylles: De samarbeidende parter må gjøre relevant dokumentasjon lett tilgjengelig for prosjektgruppen og arbeidsgruppene De samarbeidende parter må sikre at personale med relevant kompetanse gis anledning til å delta i prosjektet iht. oppsatt budsjett og fremdriftsplan Nøkkelpersonell både i og utenfor prosjektorganisasjonen må være tilgjengelig for intervjuer, samtaler, drøftinger og for å avgi relevant informasjon I tillegg til punktene over vil tidsaspektet være en kritisk suksessfaktor. Det legges derfor opp til en stram fremdriftsplan. 6 Gjennomføring 6.1 Fremdriftsplan og milepæler Prosjektet er oppdelt i følgende fire faser: Oppstartsfasen: 12. nov jan Oppstartsfasen inneholder etablering av prosjektorganisasjonen, utarbeiding av informasjonsstrategi, mandat for de tre arbeidsgruppene og prosjektplan, samt styringsgruppens godkjenning av prosjektplan. Planleggingsfasen: 1. jan. 1. mars 2013 Planleggingsfasen innebærer beskrivelse av målgruppen dvs. antall og hva som kjennetegner de ulike gruppene. Den innebærer videre planlegging av arbeidet med innhenting av informasjon og styringsgruppens godkjenning av planene. Gjennomføring: 1. mars 1. sept Fasen for gjennomføring strekker seg over seks måneder og består av innhenting av informasjon. Arbeidet vil bestå av systematisering av allerede tilgjengelig relevant dokumentasjon og innhenting Prosjektplan Side 7

9 av ny informasjon. Det vil også bli vurdert å gjennomføre en eller flere studiereiser i denne fasen. Styringsgruppen vil gi innspill til arbeidet underveis, samt godkjenne arbeidet før fasen avsluttes. Avslutning: 1. sept. 12. nov Avslutningsfasen inneholder først og fremst utarbeiding og godkjenning av sluttrapport. Rapporten presenteres på en avsluttende konferanse der deltakere fra prosjektet og andre samarbeidspartnere inviteres til å delta. Alle fasene vil overlappe hverandre i tid. Se vedlagt grafisk fremstilling av fremdriftsplanen. Prosjektet har følgende fire milepæler: 1. Når prosjektplanen er godkjent av styringsgruppa i slutten av desember Når planene for kunnskapsinnhenting er godkjent av styringsgruppa i slutten av februar Når resultatet av kunnskapsinnhentingen er godkjent av styringsgruppa i slutten av august Når sluttrapport er godkjent av styringsgruppa i slutten av oktober Møteplan Det legges opp til seks møter i styringsgruppen i løpet av prosjektperioden. Møtene vil bli avholdt på rundgang i de fire kommunene og har følgende møteplan: Onsdag 28. nov i forbindelse med Husbankens kunnskapsmøte Torsdag 20. des i Halden Onsdag 27. feb i Fredrikstad Onsdag 17. april 2013 i Moss Onsdag 19. juni 2013 i Halden Onsdag 28. aug i Sarpsborg Onsdag 30. okt i Moss Prosjektgruppen har følgende møteplan: PG-møte tirsdag 29. jan., i Sarpsborg PG-møte tirsdag 19. feb., i Halden PG-møte tirsdag 9. april, i Moss PG-møte tirsdag 4. juni, i Halden PG-møte tirsdag 25. juni, i Moss PG-møte tirsdag 10. sep., i Fredrikstad PG-møte tirsdag 1. okt., i Sarpsborg Fellesmøter for alle arbeidsgruppene har følgende møteplan: Fellesmøte mandag 11. og tirsdag 12. mars, sted avklares seinere Fellesmøte tirsdag 14. mai, i Sarpsborg Fellesmøte tirsdag 13. aug., i Moss Fellesmøte tirsdag 22. okt., i Halden Prosjektplan Side 8

10 Utover planen over vil det bli avholdt møter i prosjektgruppen etter behov. Også disse møtene vil gå på rundgang mellom de fire kommunene. Det er ikke fastsatt egen møteplan for referansegruppen. Gruppen vil få innkalling etter behov. 7 Informasjon På bakgrunn av de målsettinger som er beskrevet tidligere og på bakgrunn av at prosjektet er et interkommunalt samarbeid, vil man være avhengig av en effektiv og jevn flyt av informasjon og statusoppdateringer. Valg av metode og hyppighet vil være avhengig av målgruppa som skal motta informasjon. Målgruppa for mottak av informasjon kan deles i tre: Interne personer i prosjektet, dvs. alle som er i prosjektorganisasjonen Eksterne samarbeidspartnerne, dvs. sosialtjenesten i NAV, barnevernet, rusmiddeltjenestene i kommunene og andre som bidrar med nødvendige opplysninger til prosjektet Allmennheten, dvs. innbyggerne generelt i de enkelte kommunene Det legges opp til følgende informasjonsstrategi som til sammen vil gi de tre målgruppene jevnlig informasjon om status og framdrift i prosjektet: - Referater fra møter i styrings-, referanse- og prosjektgruppen vil bli publisert til deltakerne på møtet og med kopi til de øvrige i prosjektorganisasjonen - Det utarbeides nyhetsbrev ca. annen hver måned som publiseres på kommunenes hjemmesider, med mulighet for alle til å bestille abonnement - Det utarbeides fire nyhetsbrev som publiseres på Husbankens hjemmeside under Boligsosialt utviklingsprogram Region øst. Nyhetsbrevene vil fokusere på det innovative arbeidet i prosjektet. - Lokalavisene i de enkelte kommunene vil bli informert bl.a. i forbindelse med ny boligmelding, som er ventet å komme på nyåret, og ellers i forbindelse med fokusering på sammenfallende temaer - Det informeres om status og framdrift i prosjektet på møter i styringsgruppene til Boligsosialt utviklingsprogram, i de aktuelle administrative enhetene i kommunene og i andre relevante kommunale fora. Dette gjøres etter behov og på initiativ fra den enkelte kommune - De enkelte deltakerne i arbeidsgruppene er ansvarlige for å informerer sine enheter jevnlig og etter behov Utover det som er nevnt over vil det bli informert om prosjektet i de sammenhenger det er naturlig og etter behov. Prosjektplan Side 9

11 8 Økonomi Forprosjektet har følgende budsjett for perioden november 2012 til november 2013: Utgifter Tiltak Lønnsutgifter Prosjektleder 100 % og ledere av arbeidsgruppene 50 % Frikjøp av kommunalt ansatte Beskrivelser og forberedelse Kunnskapsinnhenting/studiebesøk Kjøp av tjenester Kompetansetiltak/samarbeidsmøt er m.m. Andre utgifter Sum Finansiering Tiltak Statlige tilskudd Beskrivelser og forberedelse Øvrige utgifter til forprosjekt « Kommunal egeninnsats Sum De statlige tilskuddene utgjør kr pr. kommune. Prosjektplan Side 10

12 VEDLEGG Framdriftsplan AKTIVITETER nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt 12.nov OPPSTART Oppstartsmøte i st.gruppen Etablering av prosjektorg. Informasjonsstrategi Mandat til arbeidsgruppene Utarbeiding av prosjektplan Godkjenning av prosjektplan PLANLEGGING Beskrivelse av målgruppa Planlegging av informasjonsinnhenting Godkjenning av planlegging GJENNOMFØRING Innhenting av informasjon Tilgjengelig dokumentasjon Ny informasjon Innspill fra st.gr. Intervjuer Studiereise Innspill fra st.gr. Godkjenning av gj.føring AVSLUTNING Sluttrapport Godkjenning av av rapport Presentasjon av rapport INFORMASJON Møter i styringsgruppa