INNOVASJON I BOLIGETABLERING OG TJENESTER Rapport fra interkommunalt forprosjekt mellom kommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNOVASJON I BOLIGETABLERING OG TJENESTER Rapport fra interkommunalt forprosjekt mellom kommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss."

Transkript

1 Valparaiso i Chile Foto: L. Friberg INNOVASJON I BOLIGETABLERING OG TJENESTER Rapport fra interkommunalt forprosjekt mellom kommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss.

2 Jeg er motstander av universell utforming. Det som er viktig, er folks innstilling, ikke hvor høye dørstokkene er. Sebastian Tjørstad Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 2

3 INNHOLD FORORD 1. Innledning.5 2. Sammendrag Beskrivelse av målgruppa Fokusområder Den enkeltes behov Definisjon av målgruppa Dagens situasjon Avsluttende kommentarer Bolig- og befolkningsutvikling i de fire kommunene Generelt Kommunenes bolig- og boligsosiale strategier Kommunalt disponible boliger Avsluttende kommentarer Tjenester i bolig Dagens situasjon Organisering av tjenestene Krav til vedtak og dokumentasjon Avsluttende kommentarer Erfaringer fra andre prosjekter Lysheim i Nøtterøy kommune Melandprosjektet Boligsosial oppfølging i Nes kommune Møteplassen i Seved bydel i Malmø En dør for alle i Halden kommune ACT og Housing First Erfaringer og suksesskriterier Avsluttende kommentarer Økonomi Dagens situasjon Avsluttende kommentarer Erfaringer fra andre prosjekter og nye muligheter Fra leie til eie Nye spareordninger for unge førstegangsetablerere Avsluttende kommentarer Forslag til tiltak Avslutning LITTERATURLISTE TABELLOVERSIKT Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 3

4 FORORD Denne rapporten er en sluttrapport fra forprosjektet Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting", som har vært et samarbeid mellom kommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. Rapporten beskriver nå-situasjonen i de fire kommunene og viser til ny kunnskap og informasjon om forhold vedr. boliger, tjenester og økonomiske virkemidler for vanskeligstilte på boligmarkedet. Rapporten konkretiserer viktige funn og kommer med forslag til 10 tiltak til forbedringer. Prosjektet er finansiert av Husbanken og de fire samarbeidskommunene, og er gjennomført som et teamarbeid med representanter fra alle de fire Østfoldkommunene. Fire arbeidsgrupper har stått for innsamling av informasjon og dokumentasjon. Gruppene har bestått av følgende personer: - Thore Bjørge Johansen, rådgiver Team bolig, Enhet bolig og omsorg, Sarpsborg kommune - Øystein Lie, leder koordinerende fellestjenester, Halden kommune - Aud Kruse Gundersen, boligkonsulent, Boligsosial avdeling, Moss kommune - Jorunn Karlsen Wiborg, saksbehandler Boligsosial avdeling, Moss kommune - Lasse Skjelbostad, spesialkonsulent Seksjon for Miljø- og Samfunnsutvikling, Avdeling for bærekraftig samfunnsutvikling, Fredrikstad kommune - Øyvind A. Grandahl, prosjektleder for prosjektet En dør for alle, Halden kommune - Stian Willersrud, saksbehandler Tjenestekontoret, Moss kommune - Robin Brynildsen, prosjektleder Team bolig, Sarpsborg kommune - Geir K. Lund, virksomhetsleder Psykiatriboliger, Fredrikstad kommune - Karianne Fog, sosial boligformidler, Fredrikstad kommune - Grete Ehlers Arnesen, fagleder Flyktningtjenesten ved Moss voksenopplærings- og kvalifiseringssenter, Moss kommune - Aase Gimle Holtan, prosjektleder for prosjektet Kompetanse og booppfølging, Halden kommune - Øyvind Arntzen, rådgiver Team bolig, Enhet bolig og omsorg og prosjektleder for prosjekt Rusfri bolig, Sarpsborg kommune - Lisbeth Friberg, prosjektleder Vi ønsker å takke referanse- og styringsgruppene til prosjektet som har bidratt med verdifulle innspill underveis i hele prosessen. Referansegruppen har bestått av Liv Kristensen fra Husbanken, Håkon Løes fra Fylkesmannen i Østfold og Amund Aakerholt fra Nasjonal kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Styringsgruppen har bestått av programansvarlige for det boligsosiale arbeidet i de fire kommunene: Arnstein Karlsen fra Halden, Tore H. Hansen, etterfulgt av Jan Audun Arntsen, Ivar Hansen og Kjersti Aune fra Sarpsborg, Anita Gretland Karlsen fra Fredrikstad og Roald Engman fra Moss. Sistnevnte har vært leder av styringsgruppen. Vi ønsker også å takke alle i tjenesteapparatet og på boligkontorene i de fire kommunene, som har bidratt med konstruktive innspill og nyttige erfaringer. En stor takk rettes også til andre kommuner som har bidratt med informasjon fra andre relevante prosjekter. Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden November 2013 Lisbeth Friberg Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 4

5 1. Innledning Prosjekt «Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting» er et resultat av etableringen av Boligsosialt utviklingsprogram som ble initiert i statsbudsjettet for Hovedmålet for programmet er at flere vanskeligstilte på boligmarkedet skal få egnede boliger. Husbanken er tildelt midler med formål om å sette kommuner og andre samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunene Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg er fire av så langt 14 kommuner som har inngått en samarbeidsavtale med Husbanken Region Øst og Arbeids- og velferdsdirektoratet om et boligsosialt utviklingsprogram. Programmet er et forpliktende og langsiktig (3-5 år) partnerskap med mål om å bli dyktigere til å løse de boligsosiale utfordringer som kommunene har. De fire kommunene skårer dårlig på levekår i forhold til landsgjennomsnittet og utfordringene ligger bl.a. innen manglende kunnskap om de vanskeligstiltes behov på boligmarkedet, mangel på egnede boliger i akuttsituasjoner, lite målrettet praksis for bruk av offentlige virkemidler, manglende sammenheng mellom finansiering og oppfølging i boligen samt manglende koordinering av oppfølgingstjenester. På bakgrunn av felles deltagelse i programmet har kommunene etablert et Østfoldnettverk. Nettverket skal bidra til erfaringsoverføringer og samarbeid bl.a. for å initiere felles prosjekter. Et prosjekt for utvidet bruk av startlån og andre økonomiske virkemidler i sammenheng med oppfølging i boligen, vurderes av samtlige kommuner som særlig viktig for å gi flere vanskeligstilte en trygg og god bolig. For å sikre en størst mulig grad av måloppnåelse, har prosjektet først gjennomført et forprosjekt. Denne rapporten er knyttet til forprosjektet, som har følgende formål: Utarbeide et kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for iverksetting av målrettede og effektive tiltak i hovedprosjektet. Det skal bidra til kunnskapsoverføring mellom kommunene samt skape medvirkning og forankring for hovedprosjektet i den enkelte kommune og kommunene imellom. Forprosjektet skal videre synliggjøre sammenhengen mellom den vanskeligstilte på boligmarkedet, den enkeltes økonomi og bosituasjon samt oppfølgingstjenesten. Resultatet av prosjektet skal kunne nyttiggjøres både på et kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Forprosjektet har hatt en tidsramme på ett år, fra november 2012 til november Et eventuelt påfølgende hovedprosjekt har en planlagt varighet fra 2013 til Både forprosjektet og hovedprosjektet, med eventuelle delprosjekter, vil bli innarbeidet i de deltagende kommuners boligsosiale handlingsprogrammer. Kapittel 10 gir anbefalinger om oppfølging av forprosjektet i et felles hovedprosjekt for alle de fire kommunene. Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 5

6 2. Sammendrag Vår oppfatning er at det som skal til for å få til en bedre løsning innen det boligsosiale arbeidet først og fremst knytter seg til holdninger i møte med de vanskeligstilte som enkeltpersoner. Dette gjelder holdninger og oppfatninger vedr. spørsmålet om bosituasjon (plassering, standard, eierforhold osv), medvirkning og medbestemmelse over eget liv og evnen til å se den enkeltes muligheter og ressurser. Slik vi ser det så bidrar det offentlige tjenesteapparatet langt på vei til å opprettholde og sementere et hjelpebehov for enkelte grupper. Videre mener vi at gode boligsosiale løsninger hviler på kommunenes vilje og prioriteringer. Mye av utfordringen ligger i en bedre utnytting av det kommunale handlingsrommet som finnes innenfor eksisterende lovverk. Dette gjelder det handlingsrommet kommunene har med tanke på overordnet plan- og strategiarbeid, men også de muligheter som ligger i de økonomiske virkemidlene som Husbanken og NAV forvalter. Fokusområder Denne rapporten beskriver de vanskeligstiltes situasjon på boligmarkedet og deres behov for tjenester i de fire Østfoldkommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. Vi ser på hvordan situasjonen er i dag og kommer med forslag til ti tiltak til forbedringer. Rapporten setter de vanskeligstilte i et samfunnsmessig helhetlig perspektiv, og ser på sammenhengen mellom boligmarkedet for denne gruppen og den generelle utviklingen på boligmarkedet. Rapporten tilnærmer seg problemstillingene med følgende fokusområder: Individfokus. Gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet består av enkeltindivider og må gis muligheter ut i fra den enkeltes behov og ressurser Boligfokus. Alle skal ha verdige boforhold. Boligpolitikken hører hjemme i sentrum av velferdsutviklingen og er et av de viktigste virkemidlene for å minske sosiale skillelinjer i samfunnet Systemfokus. Et vellykket boligsosialt arbeid er avhengig av de systemene som bygges opp rundt dette arbeidet, helt fra overordnet planleggingsnivå til organisering av førstelinjetjenesten Målgruppe Beregninger viser at det er ca vanskeligstilte i de fire Østfoldkommunene og ca. 195 av disse er bostedsløse. De vanskeligstilte på boligmarkedet defineres som de som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd. Mange har i tillegg behov for tjenester og oppfølging i forhold til bosituasjonen. Behovet varierer fra de som trenger hjelp en enkelt gang til de som trenger mer sammensatte tjenester med oppfølging over tid. De Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 6

7 vanskeligstilte på boligmarkedet med behov for offentlige tjenester er delt inn i følgende seks hovedgrupper: Personer med utfordringer i forhold til psykiske lidelser Personer med utfordringer i forhold til rus Personer som kommer fra institusjon/fengsel Flyktninger og innvandrere Unge vanskeligstilte Husholdninger med lave (og midlertidige) inntekter Inndelingen har sine begrensninger bl.a. fordi mange vil høre hjemme i flere grupper (for eksempel unge innvandrere med rus- og psykiske problemer og som er uten innekt). Udekkede behov hos vanskeligstilte Et av de viktigste målene for det offentlige hjelpeapparatet er å bidra til at den enkelte innbygger i størst mulig grad kan leve et selvstendig og meningsfylt liv. Å definere andres behov for å få dette til kan være problematisk. Den enkeltes integritet og rett til selv å bestemme over eget liv blir utfordret, og man står i fare for at vedkommende ikke møtes med den verdighet alle mennesker har krav på. Det offentlige tjenesteapparatet har etter hvert fått bred erfaring med hvilke behov som finnes blant ulike grupper mennesker, og kan til en viss grad benytte seg av den. Utfordringen ligger imidlertid i å se enkeltpersoner og deres spesielle behov bak en diagnose eller den gruppen de plasseres i. Det å bli sett og behandlet som enkeltindivider er en forutsetning for å kunne ta ansvar for eget liv og gjøre egne valg. Dette vil igjen få konsekvenser for tjenesteapparatets rolle i møte med mennesker. Det største udekkede behovet vi ser hos de vanskeligstilte som gruppe er behovet for en sikker og forutsigbar livssituasjon. Dette gjelder først og fremst sikkerhet i forhold til økonomi og bolig. Mange kan i prinsippet ha mulighet til å eie sin egen bolig, men med forhold som lav inntekt og usikker økonomi oppleves dette som vanskelig. Man ser et klart behov for flere differensierte boliger herav boliger til rimelige priser som ligger i ordinære bomiljøer og som kan kjøpes eller leies. Planlegging av den enkeltes bosituasjon må starte tidlig. Det er behov for individuell oppfølging i en overgangsfase og for fleksible løsninger spesielt i forhold til økonomi. Det er personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser samt barnerike familier, som har de største udekkede behovene innenfor områdene bolig og økonomi. Personer med rusrelaterte utfordringer er ofte enslige menn mellom 20 og 50 år, mens det er større variasjon mht. kjønn og alder hos de med psykiske lidelser. Personer med psykiske lidelser kommer ofte fra en institusjon eller fengsel og befinner seg i en overgangsfase i livet. Størsteparten av de barnerike familiene er flyktninger og innvandrere med behov for store boliger. Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 7

8 Viktige funn: - Det er et udekket behov for alle typer boliger, men spesielt til barnerike familier og til personer med utfordringer i forhold til rus og/eller psykiske lidelser - Det er et udekket behov for oppfølgingstjenester i boliger for enkelte grupper - Det er et udekket behov for økonomisk rådgivning og informasjon om låne- og tilskuddsordninger, gjeldsrådgivning og hjelp til å sette opp budsjett for privatøkonomi Bolig- og befolkningsutvikling i de fire kommunene De fire Østfoldkommunene er en del av den sentrale Østlandsregionen og må sees i sammenheng med den. Forventet befolkningsvekst i regionen er på ca. 1,2 % pr. år fram mot Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Det forventes at en stor del av befolkningsveksten i de fire Østfoldkommunene, som ellers i landet, vil komme som følge av økt innvandring. Det er i dag et underskudd på kommunalt disponible boliger i forhold til det behovet som foreligger. I de fire kommunene er det ca personer i gruppen vanskeligstilte som ikke blir tilbudt bolig fra kommunen og som derfor blir henvist til ofte dårlige boliger på det private markedet. Vi kan anta at de fleste av disse leier bolig. Den store etterspørselen etter boliger gjør at det er utleiers marked og kommunene ser et utstrakt problem med useriøse aktører på det private boligmarkedet. Det er et relativt stort underskudd på boliger i de fire Østfoldkommunene, noe som bidrar til sterkt press på boligmarkedet. Presset er ventet å øke dersom Intercity-utbyggingen, med doble jernbanespor gjennom Østfold og til Halden, gjennomføres som planlagt. Utbyggingen er en del av Intercity-triangelet på Østlandet og skal være ferdig innen 2024 til Fredrikstad og innen 2030 til Halden. Boligprisene i Østfold er forventet å øke med ca. 4,75 % pr. år fram til Kommunenes bolig- og boligsosiale strategier Det blir stadig flere som trenger offentlige tjenester og flere har behov for hjelp til å skaffe seg bolig. Vi kan i mange tilfeller snakke om et paradigmeskifte i hvordan kommunene ivareta det kollektive ansvaret. Et vellykket boligsosialt arbeid er derfor avhengig av og må være en del av det helhetlige planarbeidet i kommunene. Det boligsosiale arbeidet må være en del av by- og regionalutviklingen, folkehelsearbeidet og kommunenes boligstrategier og byutviklingsprogrammer. Fravær av en kommunal boligpolitikk kan føre til en større grad av stigmatisering, bl.a. gjennom opphopning av enkelte typer boliger på begrensede områder samt et tilbud basert på midlertidige løsninger. Kommunene har mulighet til å utnytte det handlingsrommet som finnes på en aktiv, målrettet og fleksibel måte, noe som vil være en forutsetning for gode boligsosiale løsninger. Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 8

9 Kommunene har i dag ingen forpliktelser til å øremerke eller på annen måte å sette av midler til det boligsosiale arbeidet og vi ser at kommunene i liten grad benytter seg av det handlingsrommet som finnes. Det boligsosiale arbeidet er kun unntaksvis nedfelt i kommunenes planarbeid. Vi ser derimot en økt bevissthet rundt det boligsosiale arbeidet bl.a. i forbindelse med det pågående arbeidet med sentrums- og regionplaner i noen av kommunene. En aktiv, offensiv og profesjonell kommune innen eiendomsutvikling og -forvaltning vil være en viktig forutsetning for integrerte og helhetlige boligsosiale løsninger. Alle de fire kommunene viser et sterkt ønske om å ta ansvar for innbyggere som faller utenfor det ordinære boligmarkedet, bl.a. ved deltagelse i det boligsosiale arbeidet som er initiert fra Husbanken. Viktige funn: - Kommunenes boligsosiale strategier er i liten grad implementert i det øvrige kommunale planverket - Tre av de fire kommunene mangler strategier for framtidig boligbygging - Kommunene utnytter ikke det handlingsrommet som finnes ved å være aktive premissleverandører på boligmarkedet. Det er langt på vei det private boligmarkedet som bestemmer pris og tilbud på boliger - En nasjonal boligsosial reform vil i større grad kunne forplikte kommunene til å skaffe nok boliger til de vanskeligstilte. I dag er det opp til kommunenes egen vilje og prioriteringer Tjenester i bolig Formålet med boligsosiale tjenester er å bistå den enkelte med å etablere seg i eller fortsette å bo i en bolig. Felles for de fire kommunene er at de boligsosiale tjenestene er fragmenterte, det er mange ulike typer tjenester, det er uklart hvilke tjenester som fanger opp hvilke behov og de er i liten grad knyttet sammen med kommunenes øvrige tjenester, som for eksempel hjemmesykepleien og den kommunale psykiatritjenesten. Forbedringspotensialet er primært knyttet til bedre samarbeid mellom de kommunale tjenestene, tydeligere organisering og mer kompetanse innen boligsosialt arbeid. Erfaringer fra vellykkede prosjekter innen det boligsosiale arbeidet ligger i helhetlige og individuelle løsninger basert på den enkeltes behov. Dette innebærer at kommuner jobber aktivt for å få til gode og varige botilbud med et tjenesteapparat som jobber teambasert og tverrfaglig, er fleksibelt, individrettet og har en recoverybasert tilnærmingsmetodikk. Dette innebærer bl.a. å gå bort fra omsorg på institusjon til selvhjelp i egen bolig. Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 9

10 Det kan se ut som om at bruken av individuelle planer (IP), som et viktig verktøy for et mer enhetlig tjenestetilbud, kan forenkles og videreutvikles slik at de blir benyttet i større grad. Vi ser også at organisering av tjenester på tvers av fagområder etter prinsippene for ACT- modellen (Assertive Community Treatment) kan være et viktig virkemiddel for å samordne tjenestene ut i fra den enkeltes behov. Videre ser vi at problemstillinger knyttet til kravet om enkeltvedtak i noen tilfeller oppleves hemmende for å bistå personer innen enkelte grupper med nødvendig hjelp. De fire Østfoldkommunene utgjør til sammen et relativt begrenset geografisk område. Mange av de vanskeligstilte beveger seg over kommunegrensene, men innenfor regionen. En likere praksis mellom de fire kommunene vil kunne gjøre det mer oversiktlig og enklere både for den enkelte som har behov for tjenester og for de ulike delene av tjenesteapparatet. Tjenesteapparatet vil i tillegg kunne dra nytte av bl.a. kunnskapsoverføring og faglig nettverksbygging. Viktige funn: - Tjenesteapparatet er tildels uoversiktlig og fragmentert, og dermed svært vanskelig å finne fram i. Det kan synes som om tjenestene ikke er organisert ut i fra et helhetlig behov hos den enkelte - Det er for lite samarbeid på tvers av tjenestene, og spesielt mellom tjenestene for rusmisbrukere og tjenestene for personer med psykiske lidelser - Det finnes i dag ingen formell og helhetlig utdanning i Østfold innen det boligsosiale arbeidet - Kravet om enkeltvedtak oppleves noen ganger å bidra til liten fleksibilitet i tjenestene og kan være et hinder for å komme i kontakt med personer der man trenger tid for å etablere kontakt - Bruken av individuell plan (IP) kan videreutvikles og forenkles - Organisering av tjenestene etter prinsippene for ACT-modellen kan være et nyttig redskap for å ivareta den enkeltes behov for helhetlige tjenester Eksempler på gode løsninger: - Selvbyggerprosjektet i Nøtterøy og Meland kommune - Prosjekt Boligsosial oppfølging i Nes kommune og lavterskeltilbudet Møteplassen i Malmø - Prosjekt En dør for alle i Halden kommune - Prosjekt Housing First Økonomiske virkemidler For bedre å sikre målsettingen om at flere skal ha mulighet til å eie sin egen bolig, er det viktig å sikre at startlån også i fremtiden vil være et godt virkemiddel for boligetablering både for unge førstegangsetablerere og for mer varig vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette innebærer bl.a. et tettere samarbeid mellom boligsøkeren, de private bankene og kommunen. Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 10

11 Med dagens rentenivå og forventet prisutvikling på boliger, er det forbundet med svært liten risiko for kommunene å innvilge startlån. De fire kommunene har til nå så godt som aldri hatt tap i forbindelse med de lånene som er gitt. Tilbakemeldinger fra kommunene er også at utgifter til bolig er noe av det som prioriteres høyest i en familie når regninger skal betales. Det ligger et stort potensial for de fire kommunene i å ta større risiko i bruken av startlån samt å benytte den fleksibiliteten som ligger i ordningen på en bedre måte. Individuelle vurderinger og tilpasninger, i tillegg til rådgivning og oppfølging, er en måte å utnytte potensialet bedre på. Dette kan for eksempel være tiltak som økt nedbetalingstid, lavere fastrente, avdragsfri periode osv. For å få flere vanskeligstilte inn på det ordinære boligmarkedet, kan man i større grad se etter muligheter for individuell tilpasning og samordning av Husbankens og kommunens virkemidler samt utnytte de ordningene som finnes på en mer fleksibel måte. En samordning av virkemidlene innebærer bl.a. å se alle Husbankens støtte- og låneordninger i sammenheng når man skal vurdere finansiering av et ev. boligkjøp. En samordning innebærer også å se Husbankens virkemidler i sammenheng med den enkeltes rett til støtteordninger som forvaltes av NAV. Dette innebærer bl.a. et tettere samarbeid med NAV enn det som er tilfelle i dag. Økonomisk rådgivning og veiledning krever helhetlig saksbehandling der både økonomiske og sosialfaglige vurderinger trekkes inn. Saksbehandleren må ha boligsosial kompetanse og må kunne foreta kreditt- og risikovurderinger. Den som mottar økonomisk rådgivning og ev. lån må bli gjort oppmerksom på hvilken rolle veilederen har og hvilket ansvar man sitter med som mottaker av veiledning, lån osv. Både rådgiver og den som mottar råd har i slike tilfeller fått andre roller enn de tradisjonelt er vant med i møtene med hverandre. Husbankens økonomiske virkemidler er svært viktige for at flere vanskeligstilte skal kunne komme inn på det ordinære boligmarkedet. Samtidlig bidrar ordningen til at vi har fått en todeling av finansinstitusjonene med et skille mellom de private og offentlige som henvender seg til hver sin målgruppe. Et tettere samarbeid mellom disse to vil kunne bidra til mer fleksible løsninger for personer som ikke tilhører kundegruppen/målgruppen til noen av disse. Dette gjelder for eksempel unge førstegangsetablerere som med dagens boligpriser og krav til egenkapital har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Disse får ikke lån i de private bankene pga. manglende egenkapital og de faller også utenfor målgruppa til Husbankens startlån. Det er et politisk mål at flest mulig skal ha mulighet til å eie sin egen bolig bl.a. for å kunne bo trygt og ha forutsigbare boforhold. Leiemarkedet er lite innrettet på langsiktige leieforhold, og det å leie en bolig er relativt kostbart sammenliknet med det å kjøpe bolig (med dagens boliglånsrente og muligheter for skattefradrag for renteutgifter på boliglån). Det at vanskeligstilte skal kunne kjøpe sin egen bolig forutsetter at det finnes rimelige boliger på det private markedet og/eller at kommunen ikke selger sine egne boliger til over takst. I tillegg forutsetter det en fleksibel og målrettet bruk av både startlån og andre økonomiske virkemidler, og at disse brukes i sammenheng med hverandre. Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 11

12 Viktige funn: - Kommunene har potensial for å kunne ta større risiko mht. bruken av startlån - Husbankens virkemidler kan brukes mer fleksibelt og i større sammenheng med hverandre - Et tettere samarbeid mellom kommunene og NAV vil kunne åpne for helhetlige finansielle løsninger og gi kommunene et større handlingsrom - Et samarbeid mellom de kommunale og private finansinstitusjonene vil kunne fange opp de som faller utenfor etablerte ordninger - Kommunene har et stort handlingsrom for endring gjennom de store økonomiske og personellmessige ressursene som allerede brukes innen det boligsosiale arbeidet Eksempler på gode løsninger: - Prosjekt Fra leie til eie i Drammen kommune, med fleksibel bruk av offentlige virkemidler - Erfaringer fra Halden og Moss kommune om tettere samarbeid mellom NAV og Husbankens virkemidler Forslag til tiltak På bakgrunn av de funn som er gjort og eksempler på gode erfaringer fra andre prosjekter, har vi foreslått 10 tiltak. Tiltakene vil bidra til å oppnå målsettingen om å gi vanskeligstilte på boligmarkedet egnet bolig med tilpasset oppfølging. TILTAK 1: Mål, strategier og tiltak knyttet til det boligsosiale arbeidet innarbeides i kommunens overordnede planer og tas hensyn til i arealplanarbeidet TILTAK 2: Kommuneplanleggingen skal bidra til å øke omfanget av differensierte boområder TILTAK 3: Det iverksettes en gjennomgang av utleieboliger som kommunen disponerer (kommunens egne boliger og private) med tanke på boforhold og sikkerhet TILTAK 4: Det iverksettes en praksis for at kommunen gjennomfører strategiske eiendomskjøp, -salg og -utvikling TILTAK 5: Det opprettes et kommunalt boligfond TILTAK 6: Igangsetting av prosjekt Fra leie til eie TILTAK 7: Det utvikles en ny sparemodell, basert på et samarbeid mellom Husbanken og private banker, for målgruppa unge førstegangsetablerere TILTAK 8: Igangsetting av prosjekt Housing First TILTAK 9: Det utvikles et tverrfaglig studium på høgskolenivå i Østfold innen boligsosialt arbeid TILTAK 10: Forenkle bruken av individuell plan (IP) ved å utvikle en IP-applikasjon (app) Mange av de tiltakene som er foreslått over henger sammen. Dersom det skal foretas prioriteringer, anbefaler vi følgende tre tiltak: Tiltak 1: Mål, strategier og tiltak knyttet til det boligsosiale arbeidet innarbeides i kommunenes overordnede planer og tas hensyn til i arealplanarbeidet Tiltak 6: Igangsetting av prosjekt Fra leie til eie Tiltak 8: Igangsetting av prosjekt Housing First Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 12

13 Avsluttende kommentarer De fire Østfoldkommunene står overfor mange av de samme utfordringene og vår anbefaling videre er at kommunene går sammen om gjennomføring av tiltakene. Kommunene kan i stor grad sees på som en felles boligsosial region, med de samme utfordringene og med de samme personene som vil ha behov for bistand. Erfaringer er at mange av de vanskeligstilte beveger seg over kommunegrensene og at det derfor vil være en fordel at kommunene i størst mulig grad har lik praksis i møte med den enkelte. Et interkommunalt samarbeid om gjennomføring av tiltak gir mulighet for å opprette nettverk for kompetanse- og erfaringsoverføringer. Dette vil igjen kunne bidra til innsparing av ressurser til saksbehandling og til økt service overfor den enkelte. Et større fagmiljø for utveksling av erfaringer og kompetanse vil gjøre tjenestene mindre sårbare og mindre avhengig av enkeltpersoner. Det gir økt mulighet for å drøfte enkeltsaker, til å være resultatorienterte og til å utvikle felles holdninger. Samhandling med andre gir rom for innovasjon! Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 13

14 3. Beskrivelse av målgruppa Målgruppa for dette prosjektet er: Personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet og med behov for tilpasset oppfølging De vanskeligstilte på boligmarkedet defineres som personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd (NOU 2011:15). Dette kan være personer som ikke har fått hjelp og som har en uløst boligsosial situasjon, det kan være de som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen og det kan være de som har fått tilstrekkelig hjelp og på den måten har fått løst sine boligsosiale problemer. Beregninger fra SSB (2009) (NOU 2011:15) viser at ca personer på landsbasis regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Kjennetegn ved denne gruppen er at de har et boligbehov som de ikke har løst på egenhånd. De aller fleste er aleneboende, det er personer med vedvarende lav inntekt, personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, personer i overgangsfaser (fra fengsel, fra videregående skoler, fra barnevern osv.), barnerike familier, familier med innvandrerbakgrunn og personer som står utenfor arbeidslivet. Mange har ofte behov for tjenester og oppfølging i forhold til bosituasjonen. Behovet varierer fra de som trenger hjelp en enkelt gang til de som trenger mer sammensatte tjenester med oppfølging over tid (jf. Kapittel 7). For de fire Østfoldkommunene regner man med at det er ca personer som faller inn under gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet (ca. 3 % av innbyggerne). Antallet er beregnet ut i fra det totale antallet på landsbasis på personer fordelt på andelen av befolkningen i de enkelte kommunene. Tallet inkluderer også de uten fast bosted, såkalte bostedsløse (UFB). I følge NIBR sine beregninger var det personer i Norge som var bostedsløse i 2012 (Dyb & Johannesen, 2013). Dette tilsvarer ca. 1,26 personer pr innbyggere og er på nivå med tall fra forrige telling i 2008 (ca. 1,27 pr ). Tabell 1 viser antall bostedsløse fordelt på de fire Østfoldkommunene. Til sammen har regionen ca. 195 bostedsløse (ca. 1,01 personer pr innbygger). Tallet fra Halden bygger på beregninger fra NIBR sin rapport 2013:5. De øvrige tallene bygger på kommunenes egne tellinger som ble gjennomført i uke 48 i Kommuner Vanskeligstilte (inkl. antall bostedsløse) Antall bostedsløse Moss ,32 Sarpsborg ,65 Fredrikstad ,09 Halden ,17 TOTALT ,01 Antall bostedsløse pr innbyggere Tabell 1: Antall vanskeligstilte på boligmarkedet og antall bostedsløse fordelt på de fire kommunene Kilde: Beregninger og faktiske tellinger og Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 14

15 Til de bostedsløse hører personer som ikke disponerer egen eller leid bolig. Det er personer som henvises til tilfeldige og midlertidige boalternativer hos familie eller venner, til hospits eller lignende døgnovernattingssteder, og det er personer som er i behandlingssituasjon eller fengsel og som ikke har noe bosted ved en utskrivelse/løslatelse. Sarpsborg kommune skiller seg ut med et relativt svært lavt antall bostedsløse i forhold til både landsgjennomsnittet og de andre tre kommunene. Det relativt høye antallet i Moss kommune kan man anta at bl.a. henger sammen med nærheten og den lette tilgjengeligheten til Oslo. Antallet bostedsløse i de fire kommunene har vært relativt stabilt siden forrige telling i Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 15

16 4. Fokusområder I dette prosjektet legges følgende fokusområder til grunn i det boligsosiale arbeidet: Individfokus Boligfokus Systemfokus Individfokus Gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet består av enkeltindivider og må gis muligheter ut i fra den enkeltes ressurser og behov. Dette innebærer bl.a. at den enkelte selv skal ha reelle muligheter til å velge de tjenester man har behov for. Ingen skal bli plassert i en bolig som kommunen finner mest hensiktsmessig ut i fra kommunens egne behov og ressurser, og tjenesteapparatet må ikke stå i veien for den enkeltes mobilisering av sine egne ressurser. Erfaringer fra ulike prosjekter viser at jo før man kommer med i prosessen med å skape seg en bedre livssituasjon, jo større motivasjon og eieforhold får man til utviklingen av sitt eget liv. Dette handler om å være sjef i sitt eget liv; få hjelp til å ta grep, men selv å sette dagsorden. Dette handler videre om hvordan hjelpeapparatet møter enkeltmenneskene; som en klient eller som et likeverdig medmenneske. Stortingsmeldingen Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer fremhever at en styrket innflytelse fra den enkelte må til for å møte fremtidens utfordringer innen omsorgsarbeidet: Større valgfrihet og individuell tilpasning gir bedre muligheter til å møte morgendagens samfunn preget av større mangfold både sosialt og kulturelt, og med ønske om større uavhengighet og selvbestemmelse. Den beste måten å sikre dette på, er å gi brukerne [les: den enkelte] selv større makt. Sterkere brukerinnflytelse [les: innflytelse fra den enkelte] skal derfor på ulike måter gjennomsyre morgendagens omsorgstjenester. (St. Meld. Nr. 25 ( ), 2006). Et individfokus innebærer også å se hele mennesket; ikke bare de enkeltes behov, men også deres ressurser. Et større fokus på den enkeltes ressurser og muligheter for å ta ansvar for eget liv vil kunne bidra til mer varige og verdige løsninger for den enkelte. Likeverd og respekt for den enkelte vil være et viktig prinsipp i tilnærmingen til den framtidige boligsosiale strategien. Boligfokus Boligpolitikken hører hjemme i sentrum av velferdsutviklingen og er et av de viktigste virkemidlene for å minske de sosiale skillelinjene i samfunnet. Boligpolitikken er en integrert del av arbeidet mot fattigdom, og det å bo trygt og godt øker innbyggernes velferd og mulighet til å mestre egne liv. Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 16

17 I Norges offentlige utredning nr. 15 (2011) Rom for alle. En sosial boligpolitikk for framtiden legges det vekt på at verdige boforhold er et av de viktigste grunnleggende behov som må være til stede for at andre behov skal kunne bli dekket. Det å ha et tilfredsstillende sted å bo er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Å ha en adresse er ofte også en forutsetning for å kunne motta nødvendige velferdstjenester. Hjemmet er knyttet til en rekke andre sider ved livet, og har betydning for identitet og sosial tilhørighet. Bolig er også grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv. Det overordnede målet i boligpolitikken er at alle skal bo godt og trygt. Samtidig er bolig et velferdsgode som i Norge i all hovedsak fordeles i markedet [...]. Muligheten til å skaffe seg en god bolig er avhengig av evnene og ressursene til å agere i dette markedet. Det er et premiss i boligpolitikken at alle skal ha mulighet for et varig og funksjonelt botilbud, uavhengig av oppførsel og mulighetene til å mestre et selvstendig liv. Ingen skal måtte kvalifisere seg til å bo. Det å bo handler om å ha tilstrekkelige tjenester som ivaretar den enkeltes behov og en egnet bolig, ikke om boevne. Det må derfor fortsatt ligge til grunn for politikkutformingen at alle kan bo. (NOU 2011:15). Kommunenes boligsosiale arbeid handler først og fremst om å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet en trygg bosituasjon. Det er i dag ingen lovfestet rett til varig bolig, men den kommunale sosialtjenesten plikter å hjelpe til med å finne midlertidig bolig til de som ikke klarer det selv (Lov om sosiale tjenester i NAV 27, 2009). Mer om dette i Kapittel 6. Et bærende prinsipp i dette forprosjektet er fra leie til eie. Målet er at flest mulig skal kunne få mulighet til å eie sin egen bolig. Dette er i tråd med nasjonale føringer (NOU 2011:15) og med kommunale retningslinjer for det boligsosiale arbeidet i de fire kommunene (Sarpsborg kommune, 2012; Fredrikstad kommune, 2012; Halden kommune, 2011; Moss kommune, 2008). Bakgrunn for en eierlinje er at alle skal kunne bo trygt og ha mulighet til å skape sitt eget hjem. Det er ofte små marginer som avgjør om man er i stand til å kjøpe den kommunalt disponible boligen man allerede bor i eller en bolig på det private markedet. En fersk undersøkelse fra NOVA Eieretablering blant hushold med lave inntekter (Aarland, 2012) viser at mange leietakere med lav, men stabil inntekt har mulighet til både å eie og å beholde en bolig. Mellom 18 og 37 % i gruppen som mottok bostøtte og hele 50 % av de som var enslige hadde et potensiale for å eie sin egen bolig. Her har man sett på hva som gjenstår av disponible midler etter at de faste utgiftene er trukket fra inntektene. Undersøkelsen legger SIFO-satsene (Statens Institutt for forbruksforskning) til grunn for beregningene. De fleste av de som var med i undersøkelsen hadde et potensial for å kunne eie også over tid. Undersøkelsen viste også at med en uforutsett utgiftsøkning på kroner i løpet av et år (for eksempel til utskifting av vinduer, nytt bad og lignende), kunne man fortsatt klare å betale boliglånet dersom kommunen brukte startlån på en fleksibel måte. En lav, men stabil inntekt gjør at man har økonomisk forutsigbarhet og man øker muligheten til å bruke startlån og tilskudd på en fleksibel måte. Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 17

18 Det er ulike grunner til at flere som leier velger å ikke kjøpe bolig. En av grunnene kan være at man ikke ønsker å binde opp midler, men vil stå mer fritt. En annen grunn kan være at det å eie sin egen bolig forbindes med stor risiko og at man føler seg mer komfortabel i et leieforhold. Det kan også hende at det ikke har vært god nok dialog mellom kommunen og den enkelte om mulighetene for å kunne betjene et boliglån. Stortingsmeldingen Bygge-bu-leve, heretter kalt Boligmeldinga, sier at de fleste likevel har et ønske om å eie sin egen bolig i løpet av livet. Over 90 % av de som i dag leier ønsker å kjøpe en bolig på sikt (Meld. St. 17 ( ), 2012). I Ryktene forteller hvor du bor. Botetthet og integrering blant rusavhengige kommunale leietakere, av bl.a. Anders Vassenden (2013), peker forfatterne på faren for å stigmatisere personer som bor i kommunale boliger. Mer spesifikt tar rapporten for seg betydningen av integrering i lokalsamfunnet ved at boligene ligger spredt i ordinære boligområder. Konklusjonen er entydig og støtter opp om argumentet om at en differensiering og integrering av det kommunale botilbudet er nødvendig for å etablere gode relasjoner til resten av lokalsamfunnet. Dette underbygges også av målgruppa selv og av interesseorganisasjonene og boligforforvalterne. Utvalget bak NOU 2011:15 Rom for alle tar også for seg behovet for en mer differensiert og integrert boligbygging. Kommunene og den enkelte som får tildelt en kommunal bolig kan ha mye å hente på å ha et langsiktig perspektiv på eieretablering i en tidlig fase. Dersom kommunene har skaffet seg boliger i de ordinære boligområdene, kan det være lettere for den enkelte leietaker å bli en del av det lokale fellesskapet og dermed bli boende som huseier. Ved salg av kommunale boliger til leietakeren kan kommunene reinvestere salgsinntektene i nye boliger, noe som igjen gir mulighet for å videreutvikle en mer integrert sosial boligpolitikk. Systemfokus Et vellykket boligsosialt arbeid er avhengig av de systemene som bygges opp rundt dette arbeidet. Dette gjelder systemer på alle nivåer, fra de overordnede statlige og kommunale plansystemene til de enkelte faglige forvaltningssystemene på ulike nivåer. Kommunenes forpliktelser overfor vanskeligstilte og bostedsløse er regulert i: Lov om sosiale tjenester i arbeids- velferdsforvaltningen (2009) (Lov om sosiale tjenester i NAV) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) (2011) Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) (1999) Kjernen i lovverket er at kommunene har fått et tydelig og et mer helhetlig ansvar for arbeidet med helse- og omsorgstjenestene. Lovverket er i større grad enn tidligere utformet som overordnede føringer. Dette gir kommunene større frihet, men også større ansvar. Det gir økt frihet bl.a. i utforming og organisering av tjenestene, noe som gjør at kommunene i større grad enn tidligere kan tilpasse tjenestene til sine lokale behov. Vi kan i mange tilfeller snakke om et paradigmeskifte i hvordan kommunene ivaretar det kollektive ansvaret. Det blir stadig flere som trenger offentlige tjenester og flere har behov for hjelp til å skaffe Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 18

19 seg bolig. Et vellykket boligsosialt arbeid er derfor avhengig av, og må være en del av, et helhetlig planarbeid i kommunene. Det må være en del av by- og regionalutviklingen og en del av kommunenes boligstrategier, folkehelsearbeid og byutviklingsprogrammer. Fravær av en kommunal boligpolitikk kan føre til en større grad av stigmatisering, bl.a. gjennom opphopning av enkelte typer boliger på begrensede områder samt et tilbud som baserer seg på midlertidige løsninger. Kommunene har mulighet til å utnytte det handlingsrommet som finnes på en aktiv, målrettet og fleksibel måte, noe som vil være en forutsetning for gode boligsosiale løsninger. I Boligmeldinga heter det bl.a. at: Kommunane har hovudansvaret for å hjelpe vanskelegstilte på bustadmarknaden. Erfaringane viser at samarbeid på tvers av sektorar og organisasjonsnivå i nokre tilfelle er avgjerande for å lukkast med hjelpa. I ein forvaltningsrevisjon av tilbodet til vanskelegstilte på bustadmarknaden i 2008, påpeika Riksrevisjonen at ei fragmentert organisering i stat og kommune var ei utfordring, og at arbeidet ikkje var godt nok forankra i politisk og administrativ leiing. (Meld. St. 17, ( ), 2012). En forutsetning for å leve et verdig liv er å bli møtt med verdighet og muligheten til å bidra i eget liv. Definisjonen av verdighet vil variere, men det handler om å ta mennesker på alvor og å se deres behov og ikke minst ressurser. Noen ganger kan behovene være større enn ressursene og andre ganger omvendt, avhengig av hvilken situasjon den enkelte er i. Et større fokus på enkeltindividet og hans/hennes ressurser vil bidra til at den rollen som det offentlige tjenesteapparatet inntar rettes mot å være et middel og ikke et mål i seg selv. Det står alltid enkeltpersoner bak en diagnose. Et tjenesteapparat som evner å se enkeltpersonen bak diagnosen og bygger opp et hjelpeapparat ut i fra det, vil være en viktig forutsetning for at den enkelte skal ha mulighet til å lykkes i sitt eget liv. Behovene for tjenester i kommunene er i stadig endring. Endringene har sammenheng med demografiske og sosiale utviklingsprosesser (inn- og utflytting, befolkningsvekst, sysselsetting osv.). Et endringsbasert tjenesteapparat innebærer bl.a. et system med stor grad av fleksibilitet i bruken av tjenestene, et utvidet samarbeid, koordinering på tvers av fagprofesjoner og en bredde i fagkompetansen. Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 19

20 5. Den enkeltes behov Med behov forstår vi at det er noe vi trenger. Grunnleggende behov kjennetegnes ved at de er svært viktige for menneskets mulighet for vekst og utvikling. En del av de grunnleggende behovene er livsnødvendigheter som for eksempel mat, drikke, luft og et sted å bo. Det å definere andres behov, utover de basale behovene som er nevnt over, kan være problematisk. Den enkeltes integritet og rett til selv å bestemme over eget liv blir utfordret, og man står i fare for at vedkommende ikke møtes med den verdighet alle mennesker har krav på. Et av de viktigste målene for det offentlige hjelpeapparatet bør være å bidra til at den enkelte innbygger i størst mulig grad kan leve et selvstendig og meningsfylt liv. Dette innebærer bl.a. større oppmerksomhet på den enkeltes ressurser og hva han/hun kan bidra med for å ta ansvar for egen livssituasjon. Maureen Bisognano, president for The Institute for Healthcare Improvement (IHI), oppfordrer til å snu fokuset fra det som feiler den enkelte mot de behovene man mener er viktig å få dekket for å kunne leve et verdig liv ut i fra egne vurderinger og premisser. I Stortingsmelding nr. 34 (2013) om funksjonshemmede skriver Arbeidsdepartementet: Det er en økende erkjennelse av at en funksjonshemmet persons muligheter ikke bare bestemmes av deres objektivt beskrivbare/målbare funksjonshemning, men like mye av miljøet og holdninger i samfunnet. Denne beskrivelsen gjelder også for alle andre mennesker. Det offentlige tjenesteapparatet har etter hvert fått bred erfaring med hvilke behov som finnes hos ulike grupper mennesker og kan til en viss grad benytte seg av den. Utfordringen ligger imidlertid i å se enkeltpersonen og deres spesielle behov bak en diagnose eller den gruppen de er plassert i. Å bli sett og behandlet som enkeltindivid vil være en forutsetning for å kunne ta ansvar for eget liv og gjøre egne valg, som igjen vil få konsekvenser for tjenesteapparatets rolle i møte med mennesker. Dette gjelder spesielt for å hindre umyndiggjøring og avhengighet til det offentlige tjenesteapparatet. 5.1 Definisjon av målgruppa For å kunne se på de behov som erfaringsmessig finnes blant gruppen vanskeligstilte (jf. definisjon av målgruppa i Kapittel 3), har vi nedenfor delt målgruppa inn i seks undergrupper. Inndelingen er gjort på bakgrunn av erfaringer som er meldt fra offentlige virksomheter og enheter i de fire kommunene. Personer som er uten fast bosted (UFB) er ikke skilt ut som en egen gruppe, men vil være en del av de seks gruppene som er nevnt under. Inndelingen har sine begrensninger bl.a. i forhold til at mange naturlig vil høre hjemme under flere grupper (for eksempel unge, innvandrere med rus og psykiske problemer og som er uten inntekt). Vi har likevel valgt å gjøre det på denne måten for å få en bedre oversikt over den aktuelle målgruppa. Personer med fysiske funksjonshemninger, psykiske utviklingshemninger og eldre mener vi er grupper som blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte i de fire kommunene og de blir derfor ikke omtalt her. Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 20

21 Grupper av vanskeligstilte på boligmarkedet med behov for offentlige tjenester: 1. Personer med utfordringer i forhold til psykiske lidelser Psykiske lidelser er et samlebegrep for forskjellige lidelser og sykdommer som i første rekke rammer sinnet og bevisstheten. Det omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser til en omfattende og mer alvorlig tilstand som for eksempel schizofreni. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. De vanligste lidelsene er angst og depresjon. Personer med psykiske lidelser deles ofte i to hovedgrupper: de med nevroser, sosial angst, fobier, Asperger (personer som har vanskeligheter med sosiale samspill, men ofte med høy intelligens) men som har virkelighetskontakt de med psykoser, bipolare, schizofreni med mange innleggelser 2. Personer med utfordringer i forhold til rus Rusmiddelavhengig/rusmiddelmisbruker er de betegnelsene de fleste forbinder med en som misbruker narkotika eller alkohol. Omfanget av både avhengighet og misbruk er vesentlig større for alkohol enn for illegale stoffer, som for eksempel narkotika. Begrepet "rusavhengig" knyttes som regel til personer som er psykisk eller fysisk avhengig av alkohol eller narkotika. Med fysisk avhengighet menes kroppens avhengighet av stoffet etter en tids bruk. Med psykisk avhengighet menes den opplevelsen man får ved bruk av stoffet og som gjør at en vil ha mer av det samme. Rusavhengighet blir ofte vurdert som en mildere form enn det å være rusmisbruker. Det å være rusavhengig blir ofte oppfattet som en tilstand som den enkelte ikke styrer selv. En rusmiddelmisbruker er en person som har et bevisst ønske om å ruse seg. Det er her snakk om å søke etter rusens positive forventning og de sosiale ritualene som ligger i å bruke rusmidler. 3. Personer som kommer fra institusjon/fengsel. Dette er personer som har vært til behandling i institusjon eller personer som har vært innsatt i fengsel for en kortere eller lengre periode. Vi vet at det å tilpasse seg samfunnet igjen etter endt soning er svært utfordrende for den som har vært straffedømt. Rehabiliterings-/habiliteringsarbeidet bør begynne allerede ved soningsstart for å kunne bli vellykket. Rehabiliterings-/habiliteringsarbeidet avhenger i første rekke av den enkelte selv, men mange etater har ansvar for å støtte og bidra. Dette gjelder i stor grad også for de som er til behandling ved institusjoner. 4. Flyktninger og innvandrere Denne gruppen er sammensatt og kan ha flere kjennetegn. Vi snakker ofte om sekundærflyttere, dvs. personer som er bosatt i en kommune og har bolig og tjenester som er tilrettelagt deres behov, men som velger å flytte til en annen kommune uten å ha tilsvarende tilbud der. Andre grupper er store barnefamilier, personer som går på skole og som er avhengig av lån eller stipend for å fullføre en utdanning eller personer som har ønske om familiegjenforening. Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 21

22 5. Unge vanskeligstilte Unge vanskeligstilte er for eksempel de som er eller har vært under omsorg av barnevernet, de som slutter på videregående skole før fullført utdanning, unge som av en eller annen grunn ikke kan bo hjemme og personer med lettere utviklingshemming/avvikende adferd. 6. Husholdninger med lave (og midlertidige) inntekter I denne gruppen er det mange store og barnerike familier. Utfordringen for disse ligger nettopp i at inntektene er lave og at dette er en situasjon som er vanskelig å komme ut av. Andre ganger kan situasjonen med dårlig økonomi være midlertidig og man har behov for tjenester i en begrenset tid. Dette kan for eksempel være personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) eller overgangsstønad for enslige forsørgere. Fellesnevneren for alle de gruppene som er nevnt over er at de har en anstrengt økonomi. En del mottar sosialhjelp og uførepensjon, mange mottar midlertidige trygdeytelse og noen er i arbeid, men jobber som ufaglærte og har derfor lave inntekter. 5.2 Dagens situasjon For å gi et bilde av dagens situasjon mht. de behov som foreligger hos gruppene som er beskrevet over, er det hentet informasjon fra de mest sentrale aktørene innen tjenesteapparatet, bl.a. fra rustjenesten (inkl. ungdomsteam), fra psykisk helse, barnevern, flyktningeavdelingen, NAV, boligavdeling, koordinerende enhet og fra hjemmetjenester. I tillegg er det også innhentet informasjon fra fengsel, kriminalomsorgen, RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon), fra Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og fra statsråden i Kommunal- og regionaldepartementet. Det tas forbehold mht. å gi en uttømmende beskrivelse av de behov som foreligger. De fire kommunene i Østfold er organisert forskjellig med tanke på hvor og hvordan de offentlige tjenestene ytes (jf. Kapittel 7). På bakgrunn av informasjon fra kommunene i forhold til de viktigste områdene hvor man ser at det er behov for tjenester, er det nedenfor beskrevet fem områder: Helse Dag- og fritidsaktiviteter Råd og veiledning Økonomi Bolig Vi har nedenfor beskrevet områdene hver for seg. Først gir vi en beskrivelse av hva som finnes av tjenester i de fire kommunene og deretter hva som framkommer som udekket behov. Helse Utover de lovpålagte helse- og omsorgstjenestene (jf. Kapittel 7), har Flyktningeavdelingen i Fredrikstad kommune knyttet til seg en psykiatrisk sykepleier samt en lege i 20 % stilling. Legen skal ikke erstatte fastlegen, men skal være et supplement for tidlig å kunne avdekke behov/problemer hos den enkelte. Dette kan for eksempel innebære å avdekke behov/problemer hos personer med stort fravær fra introduksjonsprogrammet, som den enkelte flyktning skal delta på. Eventuelle Innovasjon i boligetablering og tjenester. Sluttrapport Side 22

INNOVASJON I BOLIGETABLERING OG TJENESTER Rapport fra interkommunalt forprosjekt mellom kommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss.

INNOVASJON I BOLIGETABLERING OG TJENESTER Rapport fra interkommunalt forprosjekt mellom kommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. INNOVASJON I BOLIGETABLERING OG TJENESTER Rapport fra interkommunalt forprosjekt mellom kommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. Valparaiso i Chile Foto: L. Friberg Jeg er motstander av universell

Detaljer

INNOVASJON I BOLIGETABLERING OG TJENESTEYTING - Forprosjekt

INNOVASJON I BOLIGETABLERING OG TJENESTEYTING - Forprosjekt VEDLEGG Framdriftsplan INNOVASJON I BOLIGETABLERING OG TJENESTEYTING - Forprosjekt Prosjektplan 17.12.2012 Innhold 1 Bakgrunn 2 Målsettinger og målgruppe 3 Problemstillinger og metodisk tilnærming 3.1

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Per Erik Torp sekretær boligutvalget / seniorrådgiver KRD Boligsosialt utviklingsprogram 14. november 2011 Boligutvalget Bjørn Arild Gram,

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 30.april 2013 02.05.2013 Levekårsutfordringer Indikator Drammen Landet

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016

Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016 Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016 Elisabeth Franzen, Geiranger Housing First «Det handler om å snu det vi vanligvis gjør på hode» Marcus Knutagård Et sted å bo er en menneskerett

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning Arbeids- og velferdsdirektoratet Seniorrådgiver Bodil Storm-Olsen Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning (NKFs konferanse 14. februar 2012) Grensegangen mellom NAV og kommunene Ca 19000 ansatte

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 De Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 Et sted å bo er en menneskerett også for mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske helseplager Erfaringer fra etablering og drift av Housing first

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Møteprotokoll fra Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Møtedato: 12.04.2012 Møtested: Møteleder: Rådhuset, møterom 3 etg. Svein Tore Uldal Ikke møtt: Helse og omsorg,

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Konferanse boligsosialt arbeid, Fylkesmannen Oslo og Akershus, 20.5.2014 Inger Lise Skog Hansen, Fafo På agendaen Boligsosialt arbeid på dagsorden Definisjoner

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Bærekraftig arkitektur for alle. Et samarbeidsprosjekt mellom Rusteam - Røros kommune, Husbanken og NTNU.

Bærekraftig arkitektur for alle. Et samarbeidsprosjekt mellom Rusteam - Røros kommune, Husbanken og NTNU. Bærekraftig arkitektur for alle. Et samarbeidsprosjekt mellom Rusteam - Røros kommune, Husbanken og NTNU. Problemstilling: Hvordan å sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet får adgang ikke bare til et

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune II SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Bjørn Iversen Ordfører (s)

Bjørn Iversen Ordfører (s) Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 09.06.2016 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Bo-team. Fra prosjekt til metodebok. Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid

Bo-team. Fra prosjekt til metodebok. Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid Bo-team Fra prosjekt til metodebok Bostedsløse i Tønsberg 2004: 104 registrerte bostedsløse Tønsberg en småby med storbyproblematikk Nasjonal satsning på bostedsløshetsproblematikk «Prosjekt bostedsløs»

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

ACT som bo-oppfølgingsteam?

ACT som bo-oppfølgingsteam? ACT som bo-oppfølgingsteam? Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) Sykehuset Innlandet Noen avklaringer Ambulante tjenester er arbeid utenfor kontoret,

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

BOLIG FOR VELFERD, HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET "BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET FELLES STRATEGI - FELLES ANSVAR! Fem ansvarlige departementer Seks direktorater iverksetter Husbanken koordinerer Frivillige og ideelle organisasjoner

Detaljer

Porsgrunn kommunes Boligsosiale programsatsing i BASIS Boligsosialt Arbeid Satsing I Sør

Porsgrunn kommunes Boligsosiale programsatsing i BASIS Boligsosialt Arbeid Satsing I Sør Porsgrunn kommunes Boligsosiale programsatsing i BASIS Boligsosialt Arbeid Satsing I Sør Laila B. Finkenhagen Fagleder Bygge- og eiendomsavdeling Bystyre sak nr. 13/10 Overordnet mål for programsatsingen

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. KBL konferansen 3.6.2015

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. KBL konferansen 3.6.2015 Bolig for velferd Felles ansvar felles mål KBL konferansen 3.6.2015 2 3 4 På agendaen Bolig for velferd bakgrunn og tenkning Økt tilgang på boliger for vanskeligstilte Bolig, bomiljø og nærmiljø Gjesteinnlegg:

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne

Detaljer