Mørkbekken Verdi: 3. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Transkript

1 Mørkbekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kongsberg Inventør: JKL Kartblad: 1714 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 58 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Lokaliteten ligger like sør for gårdene Mørk og Torstuen, som igjen ligger like sør for Lågen og ca 3,5 kilometer i luftlinje rett sør for Skollenborg, Kongsberg kommune. Innenfor søndre halvdel av undersøkelsesområdet drenerer vassdraget mot nord. Deretter dreier det ca 90 grader og fortsetter mot øst. Vannføringen tilsvarer en liten til middels stor bekk og er trolig ganske årsstabil. Dalformasjonen starter plutselig i sør i form av en diger, forhistorisk jettegryte. Bekken faller nesten vertikalt 5 høydemeter ned i denne og produserer et ganske kraftig fosseyr. Videre nedstrøms er det bare tilløp til mindre stryk. Dalformasjonen er ganske dyp og trang i søndre halvdel, men blir noe slakere og mer bredbunnet i ytre del. Berggrunnen består av kalkstein og kalkskifer. Dalformasjonen har en klar bekkekløftprofil og har varierte og dels store naturverdier, og er derfor avgrenset som naturtypelokalitet ( bekkekløft ). Hovedavgrensingen følger i stor grad naturtypeavgrensingen, men i tillegg er det inkludert noe bufferareal der det har vært mulig. Mørkbekken byr på stor variasjon og har stor betydning for både basekrevende, kontinuitetskrevende og luftfuktighetskrevende skoglevende arter. Særlig store naturverdier er knyttet til gammel lågurtgranskog på kalk, samt fuktige og baserike bergveggmiljø. I tillegg inngår et ikke ubetydelig areal med den rødlistete vegetasjonstypen or-askeskog. Den noenlunde stabile vannføringen anses som helt avgjørende for å opprettholde den lokalt høye luftfuktigheten. Sterkt begrensende for verdivurderingen er at lokaliteten er liten og dessuten kraftig negativt berørt av uttørrende kanteffekter etter omfattende hogstinngrep i sørvest. Etter bekkekløftmetodikken er lokaliteten vurdert å ha regional naturverdi, tilsvarende 3 poeng. I forhold til mangelanalysen vil lokaliteten kunne bidra til inndekking av lavlandsskog (sørboreal sone), rike skogtyper (lågurtgranskog, or-askeskog) og internasjonal ansvarstype (bekkekløft). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland i slutten av august Hele undersøkelsesområdets lengde er befart. Befaringsruten ble lagt til dalbunnen på vei inn, og i større rad til vestre og nordre dalside/dalbrink på vei ut. Prioriterte naturtyper og andre biologisk viktige areal undersøkt bedre enn restarealet. Feltarbeidet gav rimelig godt grunnlag for vurdering av naturverdier, inngrepsstatus og avgrensingsalternativ. Tidspunkt og værets betydning Oppholdsvær gav gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd presist angitt av Fylkesmannen i Buskerud i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet var definert å gjelde en ca meter bred sone av terrenget omkring vassdraget fra gårdene Mørk og Torstuen til møte med skogsbilvei ca 900 lengdemeter lenger sør. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til eventuelle tidligere naturfaglige undersøkelser eller registreringer innenfor det aktuelle området. Søk i artskart og naturbase gav ingen treff. Beliggenhet Lokaliteten ligger like sør for gårdene Mørk og Torstuen, som igjen ligger like sør for Lågen og ca 3,5 kilometer i luftlinje rett sør for Skollenborg, Kongsberg kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Innenfor søndre halvdel av undersøkelsesområdet drenerer vassdraget mot nord. Deretter dreier det ca 90 grader og fortsetter mot øst. Vannføringen tilsvarte en liten til middels stor bekk ved befaringstidspunkt, og lot til å være ganske årsstabil. Dalformasjonen starter plutselig i sør i form av en diger, forhistorisk jettegryte som bekken faller ned i. Fallet er nesten vertikalt og ca 5 høydemeter. Selv om bekken er relativt liten produseres et konstant og ganske kraftig fosseyr. Videre nedstrøms er det bare tilløp til mindre stryk. Dalformasjonen er ganske dyp og trang i søndre halvdel, men blir noe slakere og mer bredbunnet i ytre del. På det meste er det 40 høydemeter mellom dalbunn og dalbrink. Geologi Berggrunnen består av kalkstein og kalkskifer fra ordovicium og silur (NGU 2009a). Slik kalkrik berggrunn gir ofte grunnlag for stort mangfold av basekrevende arter. Berggrunnen omkring jettegryten i sør virket å være rik på jern og eventuelt andre metaller (kraftig utfelling og overflateoksydering). Løsmassedekket er tynt til manglende i øvre (søndre) halvdel, mens det i nordre del er tykke marine avsetninger (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 80% (ca 50daa) mellomboreal 20% (ca 10daa). Undersøkelsesområdet ligger i stor grad innenfor sørboreal vegetasjonssone, men går også opp i mellomboreal sone (Moen 1998, per. obs.). Med hensyn til oseanitetsgradienten ligger området i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Nedre, østre del av lokaliteten, nesten opp til 90 graders svingen, er løvdominert. Deler av dette arealet er gråor-heggeskog, noe ligner hasselkratt (ungt), men det meste hører til vegetasjonstypen or-askeskog. Or-askeskog regnes som noe truet (VU) (Aarrestad et al. 2001). På nordsiden er det også etablert et mindre granplantefelt (h.kl. 2). Deler av gråor-heggeskogen er av strutseving-utforming. Feltsjiktet er som regel urterikt i or-askeskogen. Dalbunnen er gjerne dominert av store og noe nitrofile urter som skogburkne, mjødurt, bringebær, kratthumleblom, tyrihjelm, skogstjerneblom, skogsvinerot, stornesle og firblad. Storklokke finnes også. Vegetasjonen bærer ofte preg av sterk næringsfrigjøring etter tidligere hogst (og kanskje tilsig fra dyrket mark) ved sterk dominans av de mest nitrofile urtene. Tørrere parti har lågurtvegetasjon hvor det stedvis inngår blåveis, trollbær, krattfiol, skogsvinerot, trollurt, liljekonvall, kranskonvall, firblad, krossved og tysbast. Treslagsvariasjonen er relativt høy. Tidligere har gran vært et dominerende treslag, men nå dominerer gråor, ask, bjørk og hassel. I tillegg inngår en del gran, osp og hegg, samt litt alm, furu og svartvier. Resten av avgrensingen er grandominert. Bekkekløftavgrensingen omfatter areal som like godt kunne vært ført til rik blandingsskog i lavlandet eller kalkskog. Foruten gran inngår i de rikeste løsmasseskrentene en del hassel, og litt spisslønn, gråor og ask. Vegetasjonen veksler mellom rik lågurt og fattigere småbregne- og blåbærvegetasjon. Litt storbregneskog med stauder finnes langs et lite bekkesig sør i kløfta, og lengst sørøst kommer det inn blåbær-barblandingsskog. Lågurtgranskogen er i hovedsak konsentrert til skrentene vest for bekken, mens østsiden er fattig. Det er også rik lågurtgranskog på flatmark ovenfor kløfta, like nord for 90 graders svingen. I feltsjiktet inngår stedvis taggbregne, blåveis, trollbær, krattfiol, vårerteknapp, skogvikke, kransmynte, myskemaure, kranskonvall, fagerklokke, skogsalat, krossved, leddved og tysbast. Skogstruktur og påvirkning Nedre, østre del av lokaliteten, nesten opp til 90 graders svingen, er som nevnt løvdominert. Denne strekningen er også langt mer påvirket enn den grandominerte delen av kløfta. Store granstubber vitner om uttak av nesten all gran herfra noen tiår tilbake. Noe ask og andre løvtrær ble også avvirket. Nesten hele sørsiden har vært ryddet nærmest fri for trær, og består nå av tett og ungt løvkratt. Det samme gjelder deler av nordsiden, og her inngår også et mindre granplantefelt i ungdomsfase (h.kl. 2). Skogstrukturen er imidlertid mer heterogen på nordsiden, og det er partier med godt vertikalsjiktet, eldre or-askeskog. I bedre parti inngår en del ask med stammediameter fra 35 til 45 cm i brysthøyde. Spredte dødvedelementer finnes, men hovedsaklig av små dimensjoner. Mye av granskogen videre oppstrøms er i aldersfase. På østsiden, ovenfor bergveggene nær dalbunnen, er imidlertid noen felt med tett og aldershomogen granskog i optimalfase. Nær 90 graders svingen er det også ganske nylig hogd ut et parti på denne siden. Et langt større og mer alvorlig hogstinngrep ligger imidlertid på vestsiden av kløfta. Helt nylig er den slake skogsmarka ovenfor kløfta flatehogd. Hogstinngrepet er ikke avsluttet ved kanten av kløfta, men når stedvis halvveis ned i dalsiden. Påfølgende vindfellinger fra hogstflatekanten har medført full eksponering helt til dalbunnen enkelte steder. Her ligger følgelig store mengder ferske granlæger. Den eksponerte beliggenheten gjør imidlertid dette virket lite egnet for krevende arter. Den eldre intakte granskogen er moderat til godt flersjiktet og har rimelig god alders- og dimensjonsspredning. Største gran er målt til ca 60 cm dbh. Øvre trealder ligger trolig omkring 140 år. I litt ustabile skrenter er det spredt til ganske mye dødvedelementer av gran i ulike nedbrytningsstadier. Dødvedkontinuiteten er svak til flekkvis moderat god. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Mørkbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Mørkbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger like sør for gårdene Mørk og Torstuen, Kongsberg kommune. Lokaliteten er i stor grad avgrenset på topografisk grunnlag, men unntak forekommer p.g.a. nyere hogstinngrep. Den grenser i sørvest til ny stor hogstflate og i nordøst til dyrket mark. Beskrivelse: Mørkbekken byr på stor variasjon og har stor betydning for både basekrevende, kontinuitetskrevende og luftfuktighetskrevende skoglevende arter. Særlig store naturverdier er knyttet til gammel lågurtgranskog på kalk, samt fuktige og baserike bergveggmiljø. I tillegg inngår et ikke ubetydelig areal med den rødlistete vegetasjonstypen or-askeskog. Den noenlunde stabile vannføringen anses som helt avgjørende for å opprettholde den lokalt høye luftfuktigheten. Sterkt begrensende for verdivurderingen er at lokaliteten er liten og dessuten kraftig negativt berørt av uttørrende kanteffekter etter omfattende hogstinngrep i sørvest. Arter: Interessante kontinuitetskrevende og dels fuktighetskrevende arter omfatter bl.a. Scapania glaucocephala/ cuspiduligera, pusledraugmose, lysmose, krusfellmose, gammelgranlav, rynkeskinn (NT), granrustkjuke og furumelkekjuke. Nevneverdige basekrevende sopp tilknyttet gammelskog omfatter gul korallsopp, mørknende korallsopp, klumpslørsopp og stanksopp. Verdibegrunnelse: Lokaliteten byr på stor naturvariasjon og har god dekning av artsrike og dels truete vegetasjonstyper. Deler av kløfta har også kontinuitetspreg. Krevende arter fordelt på flere organsimegrupper er påvist, og på dette grunnlag vurderes lokaliteten som viktig til svært viktig (B A-verdi). Artsmangfold Lokaliteten har verdi for både basekrevende, kontinuitetskrevende og luftfuktighetskrevende arter. Få spesielt krevende arter er påvist, men det lille arealet bidrar til å begrense utvalget noe. 3 rødlistearter er påvist. Karplantefloraen er ikke uventet rik i partier. Verdt å fremheve er blåveis (vanlig), krattfiol, myskemaure, kransmynte, storklokke og tysbast. Mosefloraen er også ganske variert. På bergvegger, spesielt lengst sør ved jettegryten, inngår flere base- og/eller luftfuktighetskrevende arter som krusfellmose, glansperlemose, putevrimose, kalkraggmose og lysmose. På morken granlåg er påvist pusledraugmose, og gamle furulæger i fosserøyksone i jettegryta (kantfall fra barblandingsskogen omkring) var bevokst med en sjelden tvebladmose som enten er Scapania glaucocephala eller S. cuspiduligera. Lavfloraen er dårlig utviklet. Grantrærne er så godt som fri for skjegglav-arter, og lungenever-samfunnet er også fraværende. På gamle grantrær nær bekken er imidlertid en del gammelgranlav. Jordsoppelementet virket moderat artsrikt. Svært krevende arter ble ikke observert, men flere moderat basekrevende og mindre vanlige arter som gul korallsopp, mørknende korallsopp, klumpslørsopp og stanksopp er påvist. Det er potensiale for flere krevende arter. Vedsoppelementet var også moderat artsrikt, men uten veldig kontinuitetsavhengige arter. På gran er påvist rynkeskinn (NT), granrustkjuke, tjærekjuke og blåkjuke. På furulåg er påvist furumelkekjuke (Postia leucomallella). Tabell: Artsfunn i Mørkbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Maurefamilien Galium triflorum Myskemaure Bladmoser Neckera crispa Krusfellmose Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Levermoser Scapania cuspiduligera Spriketvebladmose Sopp markboende Ramaria flava Gul korallsopp Ramaria testaceoflava Mørknende korallsopp Sopp vedboende Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Avgrensing og arrondering Dalformasjonen har en klar bekkekløftprofil og har varierte og dels store naturverdier og er derfor avgrenset som naturtypelokalitet ( bekkekløft ). Hovedavgrensingen følger i stor grad naturtypeavgrensingen, men i tillegg er det inkludert noe bufferareal der det har vært mulig. I nord inkluderer dette også noe eldre kalkskog som har stor verdi i seg selv. På grunn av relativt omfattende nye og eldre inngrep i en allerede liten biotop vurderes arronderingen som mindre god. Omfattende restaurering er vurdert som lite hensiktsmessig, og med unntak av nordøstre del er derfor ungskog og hogst-

4 flater forsøkt holdt utenfor hovedavgrensingen. På sikt bør det likevel etableres en permanent buffer av gran (+ kanskje osp) mot hogstflaten i sørvest. Andre inngrep Avgrensingen er fri for tyngre tekniske inngrep av nyere dato. En gammel kjerrevei går ned i kløfta og følger bekken et stykke. Lokaliteten grenser f.ø. i stor grad mot kulturmodifisert mark og hogstinngrep. Lengst nedstrøms grenser lokaliteten til dyrket mark både mot sør og nord. I skrenten nedenfor Torstuen er det f.ø. dumpet relativt mye søppel, inkludert malingsspann. Vurdering og verdisetting Tross lite areal byr Mørkbekken på stor variasjon og har stor betydning for både basekrevende, kontinuitetskrevende og luftfuktighetskrevende skoglevende arter. Særlig store naturverdier er knyttet til gammel lågurtgranskog på kalk, samt fuktige og baserike bergveggmiljø spesielt jettegryten i sør. I tillegg inngår et ikke ubetydelig areal med den rødlistete vegetasjonstypen or-askeskog. Den noenlunde stabile vannføringen anses som helt avgjørende for å opprettholde den lokalt høye luftfuktigheten. Fosserøyken i jettegryten gir grunnlag for spesielt krevende arter som den påviste fakkeltvebladmosen. Lokaliteten scorer moderat høyt på mange delkriterier, men svakt på urørthet, størrelse og arrondering blant annet som følge av de mange og ganske omfattende hogstinngrep i nyere tid. I samlet vurdering er det lagt vekt på de overfor nevnte særlig positive egenskapene ved lokaliteten. Men, det er sterkt begrensende for verdivurderingen at lokaliteten er såpass liten og dessuten kraftig negativt berørt av uttørrende kanteffekter etter hogstinngrepet i sørvest. Liten størrelse begrenser også utviklingspotensialet, spesielt m.h.t. kontinuitetskrevende arter. Verdivurderingen styrkes heller ikke av at bare små fragmenter av or-askeskogen har gammelskogspreg, og at det f.ø. ikke er gjort funn av spesielt krevende arter innenfor avgrensingen (sett bort fra en eventuell Scapania glaucocephala). Etter bekkekløftmetodikken er lokaliteten derfor vurdert å ha regional naturverdi, tilsvarende 3 poeng. Lokaliteten vil kunne bidra til inndekking av de prioriterte skogvernmanglene lavlandsskog (sørboreal), rike skogtyper og internasjonal ansvarstype (bekkekløft) (Framstad et al. 2002). Med hensyn til særlig prioriterte mangler i Øst-Norge innenfor aktuelle vegetasjonssoner (Framstad et al. 2003) vil lokaliteten kunne bidra på punktene bekkekløfter og lågurtgranskog. I liten grad også edelløvskog (or-askeskog). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Mørkbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Mørkbekken * ** ** * 0 * ** ** - ** ** *** Totalt for Mørkbekken * ** * * 0 * ** ** ** ** ** * * * 3

5 Mørkbekken (Kongsberg, Buskerud). Sørby Mørk mN 275 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

6 Bilder fra området Mørkbekken Fossefall i stor jettegryte lengst vest i avgrensingen. Foto: Jon T. Klepsland Tett kratt med hassel og gran etter flatehogst. Foto: Jon T. Klepsland Store asketrær i plukkhogd or-askeskog. Foto: Jon T. Klepsland Gammelskog ved vassdragssvingen. Foto: Jon T. Klepsland