Fastlegen som livsstilsveileder. Eirik Abildsnes

Transkript

1 Fastlegen som livsstilsveileder Eirik Abildsnes

2 Disposisjon Fastlegens mandat som livsstilsveileder Fastlegens forutsetninger for veilede Fastlegens kommunikasjonsstrategier Makt og avmakt i konsultasjonsrommet Levevanenes sosiologi Motivasjon Motiverende intervju

3 Hvem har gitt oss rollen?

4 Forutsetninger Tidsramme Prioritering Dagens bestilling Pedagogisk kompetanse Rolleforståelse Oppgavefordeling Stabilitet Tillit

5 Forutsetninger Kjenner vi pasienten? Godt nok? Terrenget? Riktige våpen?

6

7 Verktøykassen Organisering av praksis Visualisering Paternalisme Retorisk manipulering Pasientsentrert Gylne øyeblikk Humor Paradokser Konkrete råd Uvanlige verktøy

8 Motivasjonen må komme innenfra, og de gylne øyeblikkene er de vi kan kapre. Men hvis ikke de finnes, så kan vi stå på hodet og pisse i kors og de blir ikke noe mer motivert av det

9 Gylne øyeblikket helselivets veikryss

10 Gylne øyeblikk noen eksempler Du har fått diabetes! Blodtrykket er litt høyt.. Langvarig hoste, du må ta røntgenbilde.. Skade i fylla, partner vil ikke mer..

11 Gylne øyeblikk -kjennetegn Noe står på spill Valgsituasjoner Øket sårbarhet Autonomi Maktfordeling Avmakt Nærhet distanse Handlingsrom

12 Hva gjør vi da?

13 Jeg pleier å skremme mødrene på helsestasjonen. Som kommer med små barn som surkler og er tette. Jeg er stygg med dem. Sier nokså direkte at det er din feil at ungen har fått astma. Jeg hadde ei i går på 19 år. Hun var helt fra seg, hun skulle hjem og slutte å røyke med en gang

14 Det funker veldig bra på kvinner. Det er gjort en undersøkelse på unge kvinner, hva er motivasjonen for å slutte å røyke. Så fikk de en liste med ting som røyking gjør. Og da var det rynker, det var liksom nummer en ting. Kanskje en grunn til å slutte. Du må gå på de såre punktene. De må føle at det svir

15 Er fastlegen rett person for jobben?

16 Makt i konsultasjonsrommet Strukturell makt Profesjonell makt Opportunisme Paternalisme Avsløringer Retorisk makt Relasjonell makt Avmakt

17 Asymmetrisk fordeling av makt Legen har kunnskap pasienten trenger Legen fordeler sosiale goder Pasienten er sårbar, den lidende Pasienten har også makt Asymmetri er nødvendig for at pasienten skal ha nytte av relasjonen Possibly abusive, often benign, and always necessary Måseide 1991

18 Levevanenes sosiologi For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har Matteus 25:29

19 The inverse care law The availability of good medical care tends to vary inversely with the need for it in the population served. This inverse care law operates more completely where medical care is most exposed to market forces, and less so where such exposure is reduced. The market distribution of medical care is a primitive and historically outdated social form, and any return to it would further exaggerate the maldistribution of medical resources. Tudor Hart 1971

20 Livsstil og identitet

21 Rusvaner

22 Habitus Fra Aristoteles Videreutviklet Bourdieu Varige, ervervede leveregler som styrer Persepsjon Tanker Handlinger Bourdieu 1999

23 Kapital Verdier Tilganger Ressurser Kultur Utdanning Økonomi Symboler Sosial

24

25 The changingfaceofpoverty London 2012 London 1898 Noble et al BMJ Open2012

26 Allmennmedisin Lav terskel Møter alle Repeterte møter Livsverden Objektiv Subjektiv Sosial Tillit Pasientens mandat Legitimert makt

27 Pause!

28 Motivasjon

29 Motivasjon Atferd Ikke selvbestemt Selvbestemt Lokalisering Ingen motivasjon Ikke internalisert Internalisert Type Amotivasjon Ytre motivasjon Indre motivasjon motivasjon Type Ingen Ytre Introjeksjons- Identifisert Integrert Indre regulering regulering regulering regulering regulering regulering regulering Motivering Deciog Ryan 2000

30 Forutsetninger for å lykkes Kunnskaptil å håndtere sykdommen og behandlingen Opplevelse av medbestemmelse - autonomi Opplevelse av støttefra familie, venner, helsearbeidere

31 Ytre motivasjon Ytre regulering Introjeksjon Identifisert regulering Integrert regulering Regler, lover Ytre påvirkning, sur plikt Vet det er bra for meg.. Ønsker det Indre motivasjon Indre regulering Gjør det med glede

32 Atferdsendring er vanskelig! Nevrobiologisk tilpasning Autopilot vane Klassisk betinging Positiv og negativ forsterkning Selvsabotasje, automatiske tanker Fatalisme

33 Indre dialoger Med seg selv Med andre Prøver ut strategier Ambivalens Grubling over fortid Bekymring for framtid Mindfulnessog meditasjon

34 Prinsipper for hjelp Mangelmodell Kompetansemodell Tilførsel medikamenter, struktur, kunnskap, plan, mål, støtte Identifisere og erkjenne pasientens ressurser og kompetanse Motivasjonssamtale Beggemodeller, men mest kompetanse

35 Motivasjonssamtale -MI

36 Grunnprinsipper MI Uttrykke empati Bygge allianse og tillit Utforske ambivalens Håndtere motstand Fremme autonomi Åpne spørsmål utløser endringssnakk Utforske, ikke konfrontere Pasienten velger aktivt

37 S.M.A.R.T Spesifikt Målbart Akseptabelt Realistisk Tidfestet Konkret målsetting Vite om målet er nådd Tilpasses den enkelte Etablere nye vaner Håndterbar tidshorisont

38 Strategier Åpne spørsmål Identifisere endringssnakk Nøyaktig lytting Oppsummeringer Refleksjoner Ja, men. Tilrettelegge for konklusjon, men pasienten konkluderer

39 Strategier Agendasetting Skalering Ambivalensvekting Nå skal vi snakke om.. Hvor viktig er det for deg at.. Hva betyr det for deg at.. Hvor viktig er det at

40 Motstand Pasient Reaktans Script Manglende krystallisering Erkjennelse gir problemer Beskyttelse Unnvikelse pga ubehag Preferanse Mistillit Lege For sterk påvirkning Ensidighet Feil tidspunkt Feil ord Lite troverdig For lite fokusert Egne følelser og holdninger Mandatets grenser

41 Pause -oppgaver! Tenk på en forandring i livet du enten : er i gang med ønsker å komme i gang har gjort og fortsatt tenker på Kan eksempelvis handle om: endringer i arbeid jobbe mer/mindre lære noe nytt trimme mer slanke deg slutte å røyke.

42 Øvelse En forteller sin historie 1 1/2 minutt En lytter Gjenfortelle Bytte roller Din egen fortelling Historien du hørte

43 Målrettede men åpne spørsmål Hva vil du at pasienten skal si til deg? Hva tror du at pasienten har godt av å høre seg selv si? Hva vil du ikkeat pasienten skal si til deg? Hva tror du at pasienten ikkehar godt av å høre seg selv si?

44 Oppsummering Livsstilsendring er krevende Livsstilsendring tar tid Fastlegen har en rolle Kommunikasjonstrening hjelper Skreddersøm passer best

45 Takk for meg!