Pasientopplæring på legekontoret. Hvem hva når hvordan

Transkript

1 Pasientopplæring på legekontoret Hvem hva når hvordan

2 NEL om årsaker til diabetes type 2 Multifaktoriell og multiorgansykdom Etiologisk faktorer Primære: Genetikk, føtal disposisjon Sekundære: Fedme, inaktivitet Tertiære: Glukose- og lipotoksisitet Overvekt og fedme Kan forklare de fleste tilfellene Fysisk inaktivitet Insulinresistens og insulinmangel Insulinresistens øker med overvekt Polygenetisk arv

3 Mindre kjent om type 2 diabetes Selvopplevd stress øker risiko korrigert for sosioøkonomisk status, KMI og andre risikofaktorer (Novac et al. Diabetic Medicine 2012) Stress hos gravide (skilsmisse/vold) øker risiko for type 1 diabetes hos barnet (Sepa et al. Diabetes Care 2005) Helseatferd og KMI forklarer nesten halvparten av samvariasjonen mellom sosioøkonomisk status og insidens av type 2 diabetes. Ugunstig lipidprofil er også årsak til å forklare sosial ulikhet i forekomst av type 2 diabetes (Stringhini et al. BMJ 2012)

4

5 Silo -medisin Den store innsatsen i kampen mot kronisk sykdom har utilsiktet skapt individuelle sykdoms- siloer, som blir forsterket av spesialistgrupperinger, pressgrupper, pasientforeninger og myndigheter på alle plan (Parekh et al. JAMA 2010)

6 Hver sykdom sin behandling Veiledere Terapianbefalinger Retningslinjer Nasjonale veiledere Nasjonale retningslinjer Metodebøker Behandlingsanbefalinger

7 Multimorbiditet - allmennmedisin Barnett, Lancet 2012 Norge: (HUNT 3): 60 år - 40% har mer enn 2 kroniske sykdommer(tomasdottir et al prelim)

8 Implikasjoner for håndtering Tillit Respekt Verdighet Kunnskap Autonomi Skreddersøm Mistro Nedvurdering Skyld Avmakt Paternalisme Retningslinje?

9 Forutsetninger for å lykkes Kunnskap til å håndtere sykdommen og behandlingen Opplevelse av medbestemmelse - autonomi Opplevelse av støtte fra familie, venner, helsearbeidere

10 Sykdom pasient - person Kjenner du pasienten? Hvem bor sammen med pasienten? Hvem handler mat? Hvem lager mat? Arbeid? Matpakke? Aktivitetsvaner Aktivitetserfaringer Struktur på hverdagen? Tung bagasje? Vanskelig nåsituasjon? Støtte på hjemmebane?

11 Diagnosetidspunkt Veikryss Sjokkfase? De første assosiasjonene Avmakt Gylne øyeblikk Lytte Ikke for pågående Ikke for mye informasjon

12 Tidlig oppfølging Kartlegge status Umiddelbare tiltak Etablere struktur på kontroller Føtter Øyebunn Mikroalbuminuri Klar for informasjon? Spør! Kosthold Aktivitet Vekt Brosjyrer Start-kurs

13 Senere i forløpet Egenmålinger Enkle målinger Døgnprofil Dagbok Blodsukker Kosthold Aktivitet Prinsipper ved insulinbehandling Dosejustering

14 Oppfølging over tid Kartlegge behov for informasjon Kartlegge ønske om informasjon Forhandle om mål Fordele ansvar for oppfølging Avtale kontroll

15 Støttespillere Medarbeidere Diabetessykepleier Start-kurs Diabetesforbundet Frisklivssentral Bra Mat kurs Fysisk aktivitet Røykeslutt

16 Medarbeideroppgaver Lære blodsukkermåling Injeksjonsteknikk Informasjon om kost Vektkontroller Livvidde? Kostregistrering Lytte, andre samtaler enn hos legen

17 Hva slags informasjon? Skreddersøm Health litteracy Sosiale helseforskjeller Alle profetene Alle de gode rådene Guide i jungelen

18 Ikke helt etter retningslinjene D... (annen lege) sier at han dro fram den hvite stokken. Det hjalp, sa han. Det var for diabetikere. Hvis de ikke begynte å gå så kom den hvite stokken, sa han.

19 Endre livsstil - prinsipper Motivasjonssamtale Målrettet Pasientsentrert Rådgiverstyrt Utforske ambivalens Bearbeide ambivalens Håndtere motstand Fremme endringssnakk

20 Risiko- eller mulighetsfokus? Diabetes sykdom og risikotilstand Risiko vanskelig å forstå og formidle Mulighet for endringer ved egen hjelp Legens kommunikasjonsverktøy kan hjelpe og gjøre skade Salutogenese det som gir helse Patogenese det kliniske blikk

21 Motivasjon Endring

22