Demografi, utvikling og helsetjenestebehov Å spå i kaffegruten

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Demografi, utvikling og helsetjenestebehov Å spå i kaffegruten"

Emma Fosse
6 år siden
Visninger:

1 Demografi, utvikling og helsetjenestebehov Å spå i kaffegruten HNT strategisamling 27. mars 2017 Erik R. Sund Steinar Krokstad

2 Helsetjenestene 1. Rettferdig fordelt 2. Evidensbaserte 3. Bærekraftige 2

3 Tillit som ressurs!

4 The Lancet, Volume 297, Issue 7696 Pages , 27 February 1971 THE INVERSE CARE LAW Julian Tudor Hart Abstract The availability of good medical care tends to vary inversely with the need for it in the population served. This inverse care law operates more completely where medical care is most exposed to market forces, and less so where such exposure is reduced. The market distribution of medical care is a primitive and historically outdated social form, and any return to it would further exaggerate the maldistribution of medical resources.

6 The current government in London breaks up the NHS, allowing for privatization and more market solutions. International experience suggests that this will lead to more expensive, more unjust and poorer healthcare (USA model).

8 Trussel: Urettferdig fordeling Den eneste garanti for en anstendig helsetjeneste for alle, er at alle får den samme helsetjenesten Helsetjenester er alltid en knapphetsressurs Private helsetjenester tapper det offentlig helsevesen personalressursene inntekter (NAV) de friske pasienter med den beste prognosen utdanningsressurser (færre vil utdanne flere) tillit i befolkningen (jf NHO retorikk, "byråkratisk", "ikke klarer å levere..") Det offentlige helsevesenet må være så godt at de fleste tror de vil dra nytte av det i øyeblikket de flertallet føler at de trenger private tjenester, korthuset faller trolig sammen, skattebetalingsevnen reduseres og vi ender opp med en urettferdig fordelt helsevesen (US type) Private tilleggstjenester må reguleres tilstrekkelig Lian O, Når helse blir en vare

10 1. Effektive og nødvendige tjenester For denne type tjeneste, er underforbruk alltid utfordringen, er vi i stand til å gi alle pasienter like gode tjenester uavhengig av sosioøkonomiske faktorer og geografi? Cataract behandling Kirurgi for kreft Vaksinasjon av barn En vanlig misforståelse i helsedebatten er at alle tjenester som tilhører denne kategorien Det utgjør kanskje 15% av alle tjenester (US) 10

11 2. Valg-sensitive helsetjenester Tjenester der det er to eller flere alternativer Utfallet og ressursbruk varierer avhengig av valg Bruken er svært avhengig av legenes egne erfaringer Kunnskapsgrunnlaget er varierende Pasientens preferanser ofte oversett; Pasienter ofte velger enklere løsninger! (F.eks antibiotika til barn) Protesekirurgi for artrose Behandling av mild hypertensjon Check-ups med en spesialist screeningprogrammer Disse utgjør kanskje 25% av alle tjenester 11

12 Valg-sensitive tjenester Legers vaner og lokal praksis Varierende evidens For lite styrt av pasientenes ønsker Lokal praksis Omfang og kostnad av valg-sensitive tjenester 12

13 3. Tilbuds-sensitive helsetjenester Ikke bestemte former for behandling eller tjenester Variere i omfang på grunn av variasjoner i tilgjengelighet Ingen bedre helse eller lavere dødelighet i befolkningen Henvisninger til ulike tjenester, blodprøver, røntgen etc. Helse-butikker, fysio / kiropraktikk / apotek-diagnostikk / alternative helsetjeneetser "Market-ubalanse - tilbudet bestemmer etterspørselen eller bruk» De utgjør kanskje 60% av alle tjenester (US) 13

14 Flere «helsetilbud» Større omfang Ingen helseeffekt - Flere helsearbeidere - Mer testing - Mer behandling Økende kostnader Værre pasientopplevelser - Mere unødige bivirkninger - Flere unødige dødsfall - Medikalisering - Redusert patienttilfredshet 14

15 Strategi Organisere og prioritere tjenester bedre (like tilbud til alle) Gi flere pasienter informerte valg Invester mer i helseforskning Evalueringer av valgsensitive, finne det beste valget Finn ut hvilke tjenester som ikke har noen effekt (=tilbudssensitive) Advare mot utviklingen av et uregulert helsemarkedet 15

16 Life expectancy in Norway 1800 to

18 Kompresjon, ekspansjon, ekvilibrium? Kompresjonshypotesen: Betyr flere år med god helse og fungering Ekspansjonshypotesen: Flere leveår med sykdom og dårlig helse Ekvilibriumhypotesen: Midt imellom endringer i kroniske sykdommers alvorlighetsgrad vil holde samme tempo som endringer i dødelighet. Andelen år med alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser stabiliseres eller reduseres. Andelen år med moderate funksjonshemninger eller mindre alvorlige lidelser vil øke 18

19 19

20 Effect of strategies to reduce cardiovascular diseases 700 Dødelighet per menn Antall døde per Hjerte- og karsykdommer Kreft Causespesific mortality trends Lungesykdommer Hjerte - karsykdommer, Nord - Trøndelag Hjerte - karsykdommer, Norge Kreft, Nord - Trøndelag Kreft, Hele Norge Lungesykdommer, Nord - Trøndelag Lungesykdommer, Hele Norge Kilde: Statistisk Sentralbyrå

21 Røyketrender

22 Percentage of daily smokers ( ) Røykevaner, SSB Prosent 60 Menn Regulation of tobacco sales 30 Kvinner Tobakkskadeloven (1975) Røykfrie fellesmiljøer (1988) Røykfrie helseinstitusjoner, ansatte (1991) Røykfrie skoler (1993) Røykfrie helseinstitusjoner, pasienter (1994) Røyking tillatt ved halvparten av bordene (1998) Røykfrie serveringssteder (2004) Forbud mot røyking i åpne restauranter (1995) 22

23 Daily smokers, the HUNT Study women Andel (%) Andel (%) Andel (%) HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

24 Daily smokers, the HUNT Study men Andel (%) Andel (%) Andel (%) HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

25 Smoking women, the HUNT Study % HUNT 2 HUNT

26 Fedmetrender BMI = kg/m2

27 Per cent Per cent 35 BMI >=30 HUNT 2-3 WOMEN BMI > HUNT 2 HUNT Age Age 20+ H2: 18.6% H3: 23.5% HUNT 2 HUNT 3 BMI >= 30 HUNT 2-3 MEN Age Age 20+ H2: 14.4% H3: 22.5%

28 Fysisk aktivitetstrender

29 Physical activity Prosent Menn HUNT2 HUNT3 Prosent Kvinner HUNT2 HUNT Percentage of men and women in HUNT2 and HUNT3 reporting physical activity in leisure time. Responses are merged so that those who are considered physically active in the figures are those that satisfy Norwegian Directorate of Health guidelines for 30 minutes of daily physical activity

31 31

32 Alkohol-trender Økende alkoholrelatert sykelighet

33 DEMENS BREMSER ØKNINGEN?

34 5205 personer års insidens av demens i fire tidsperioder Sent 70-tall Tidlig 80-tall (3.6 / 100) Sent 80-tall Tidlig 90-tall (2.8 / 100) Sent 90-tall - Tidlig 2000-tall (2.2 / 100) Sent 2000-tall Tidlig 2010-tall (2.0 / 100) 34

36 Prosent Andel av befolkningen over 80+ år i N-T (2016 og prognoser 2030, 2040)

37 Andel av befolkningen over 80+ år (2016 og prognoser 2030, 2040) Andel (%) Andel (%) Andel (%)

38 Økning i antall eldre (80+ år) (fremskrevet) Antall (N) Ant. over 80 år i fylket år antall

39 2. Multimorbiditet

40 Multimorbiditet i H3 (3+ tilstander) etter alder og kjønn i %

41 Multimorbiditet i H3 (3+ tilstander) etter alder og utdanning

42 3. Eldres helse

43 Eldres helse: 4 scenarier (Fries 1980)

45 Utvikling HUNT Levealder, med god helse, uten kronisk sykdom LE HLE DFLE HUNT1 HUNT2 HUNT3 LE. Forventet leveår v/30 år HLE. Forventet leveår med god helse v/30 år DFLE. Forventet leveår uten kronisk sykdom v/30 år Konklusjon: Ekspansjon/ ekvilibrium

46 Helsetapsjusterte leveår DALY

Like dokumenter

Fastlegen som livsstilsveileder. Eirik Abildsnes

Fastlegen som livsstilsveileder Eirik Abildsnes Disposisjon Fastlegens mandat som livsstilsveileder Fastlegens forutsetninger for veilede Fastlegens kommunikasjonsstrategier Makt og avmakt i konsultasjonsrommet