Tre grep som kan redusere sjukefråværet. Har laga eigne kvalitetsmål for ARR

Transkript

1 04/2009 ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Tre grep som kan redusere sjukefråværet Forskar og forfattar av boka Raskt tilbake. Kunnskapsbasert rehabilitering av sykemeldte Randi Wågø Aas seier det er viktig å setje i gang handling på tre punkt for å redusere sjukefråværet. - IA-avtala må brukast av fleire og meir aktivt, det må fokuserast på langtidsfråværet, og for det tredje er det behov for god koordinering i kvar enkelt sak, seier Aas. Les meir på side 3 Nav har signert 15 ARR-avtaler Side 7 Alt klart før ARR Åpen Arena 2010 Side 9 Bli betre kjent med Hauglandssenteret Side Har laga eigne kvalitetsmål for ARR Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering har i haust lagt fram kvalitetsmål for fagfeltet. Dei skal vera noko institusjonar med ARR-tilbod kan strekke seg etter i utforminga og gjennomføringa av ein ARR-intervensjon. Men fagrådet meiner også at bestillarar av arbeidsretta rehabilitering kan ha nytte av kvalitetsmåla. Les meir på side 5-6 Nytt frå Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Side 14

2 Leiar Vi trenger å synliggjøre de gode tiltakene i sykefraværsdebatten IA- avtalen skal reforhandles. Partene i arbeidslivet posisjonerer seg. Sykefraværsdebatten er i gang igjen, men fra fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering er det merkverdig taust. I denne utgaven av ARR-Nytt er det et intervju med forskningsleder ved Iris Randi Wågø Aas som setter arbeidsrettet rehabilitering på dagsordenen i sykefraværsdebatten. Hun påpeker behovet for økt kunnskap om fagfeltet og at tiltak må være kunnskapsbasert. Det er mange myter om årsakene til sykefravær og tiltak blir ofte basert på politikernes populistiske synsinger og antagelser. Den mest utbredte myten er kanskje at pasienter som er ferdig behandlet automatisk kommer tilbake i arbeid. En annen myte som Aas påpeker i intervjuet er at sykefraværet er økende. Hun hevder at sykefraværet har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Vi mennesker har kanskje behov for å forenkle problemstillinger, slik at vi kan forstå dem og lage enkle løsninger. Årsakene til sykefravær er imidlertid komplekse og det krever komplekse og helhetlige tilnærminger. En stor andel av de langtidssykmeldte er ferdig behandlet eller ferdig utredet, men kommer likevel ikke tilbake til arbeid. Ved langtidsfravær kan det også vurderes hvorvidt det er helseplagene eller fraværet som er problemet. Aas har noen forslag til inngripen i problemområdet. Å synliggjøre de gode tiltakene er i hvert fall nødvendig. Arbeidsrettet rehabilitering er noen av de gode tiltakene som bør synliggjøres. God samhandling mellom de ulike aktørene som er involvert i en sykefraværssak er en forutsetning for å lykkes. For å få til god samhandling trenger vi kompetanse om fagfeltet, om hverandre, og om å kunne bruke og styrke egne og hverandres ressurser. Liv Haugli, fagsjef i arbeidsrettet rehabilitering AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering arena ARR LILLEHAMMER januar 2010 Noen ledige plasser igjen til: Rundebordskonferansen Med forskerblikk på arbeidsrettet rehabilitering ARR Åpen Arena 2010: Hva kreves av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, Nav og det lokale nivået? Sykefraværet rett til værs ekspertene vet ikke hvorfor Vi inviterer til en storarena der vi sammen forsøker å finne spørsmål og svar og starter jakten på det banebrytende! Har du enda ikke meldt deg på for å delta i arbeidet med dette brennaktuelle tema? Har du noen i DITT nettverk som kunne være interessert? For mer informasjon, oppdatert program og påmeldingsskjema og velg blå side. 2 ARRNYTT 4/2009

3 Føreslår tiltak som kan få sjukemeldte raskt tilbake Dei siste vekene har debatten om sjukefråværsnivået og korleis ein eventuelt skal redusere det, på ny gått høgt i norske medie. Eit innlegg i debatten er boka Raskt tilbake. Kunnskapsbasert rehabilitering av sykemeldte, av Randi Wågø Aas. I boka diskuterer forfattaren og forskingsleiar ved IRIS Randi Wågø Aas korleis ein kan oppnå rask tilbakeføring av sjukemeldte til arbeidslivet. Men Aas seier boka må setjast inn i eit større perspektiv enn sjukefråværsutviklinga dei siste månadane eller året. - IA-avtalen viser stabile tal - Sjukefråværet i Noreg blir framstilt på ein måte som eg ikkje umiddelbart kan seie meg einig i. Nokon seier at i fylgje IA-avtalen skulle sjukefråværet ha vorte redusert med 20 prosent, i staden har det auka med 10 prosent. Men sjukefråværsstatistikken viser at sjukefråværsnivået er veldig stabilt, og det ligg på same nivå som i 2001 då vi inngjekk IA-avtala. Og i lange periodar i dette tidsrommet har sjukefråværsnivået vore rundt 10 prosent lågare enn det var ved inngangen av IA-avtalen. Aas seier auken i sjukefråværet ein har sett dei siste månadane, har skjedd i konkurranseutsette næringar, og er naturleg å kople til finanskrisa. - Tala går opp og ned, og har gjort det heile perioden vi har hatt IA-avtala. Og kanskje hadde ein ambisiøse mål i 2001 når ein ynskte å redusere sjukefråværet med 20 prosent gjennom den nye IA-avtala. Vi veit heller ikkje kor høgt sjukefråværet ville ha vore i dag utan IA-avtala. Så om det er bra eller dårleg at vi står på eit stabilt nivå, veit vi ikkje sikkert. Tre viktige grep I boka argumenterer Aas for at auka kunnskap, betre oversikt blant aktørane og betre samanheng og heilskap i tilbodet er viktig for vellukka tilbakeføring. - Eg ser fleire måtar å redusere sjukefråværet på. Tre viktige punkt er IA-avtala, å setje fokus på langtidsfråværet og behov for god koordinering av kvar enkelt sak. - Eg trur det er ein del å hente på å få fram kva bedriftene treng å gjera for å redusere sjukefråværet, seier forskar Randi Wågø Aas. Godt IA-arbeid gjev resultat Når det gjeld IA-avtala, er Aas si erfaring at bedrifter som arbeider godt for å redusere sjukefråværet gjennom verkemidla i denne avtala, også får det til. - Eg trur det er ein del å hente på å få fram kva bedriftene treng å gjera for å redusere sjukefråværet. Kva for tiltak ein bør iverksetje på bedriftsnivå og korleis ein bør gå fram for å oppnå same resultat som mange andre IAbedrifter har klart å oppnå. Vil ha fokus på dei med høgt sjukefråvær Aas seier ho vidare ville ha konsentrert innsatsen mot dei med høgt sjukefråvær. Av dei som er sjukemeldt står 20 prosent for 80 prosent av sjukefråværet. Mange i denne gruppa blir langtidssjukemeldte, og nokre av desse er i risikogruppa for å bli uføre. Men det er likevel ikkje vanleg å tenke tiltak mot denne gruppa spesielt. - Korttidsfråværet har halde seg stabilt og utgjer under ein prosent av det totale sjukefråværet. Sett i den samanheng har det lite for seg å koma med tiltak mot korttidssjukefråværet, slik som til dømes karensdagar, seier Aas. Samansette plager gjev lange fråvær Når det gjeld dei langtidssjukemeldte veit ein at for mange er årsaka samansette plager. Og ofte har plagene røter både på arbeidsplassen og i heimesituasjonen. - Og i forhold til mange av dei muskel- og skjelettplagene vi ser i arbeidslivet, veit vi også at psykososiale og organisatoriske faktorar er med å bidra til desse plagene, seier Aas. - Difor treng ein veldig god utgreiing i kvar enkelt sak for å finne den rette tilnærmingsmåten for å få folk tilbake i arbeid. Og ofte trur eg ein må kombinere tiltak både retta mot det fysiske, psykiske og organisatoriske, held Aas fram. Trong for koordinering Eit tredje moment Aas tek opp er behovet for koordinering av dei ulike aktørane og arenaene som er innvolvert i ei sjukefråværssak. Ho seier Noreg ikkje har kome så langt på dette området enno, men i mange andre land har dei brukt blant anna det som blir kalla case management for å koordinere sjukefråværssaker. Noreg har ikkje hatt spesifikke utdanningar som lærer opp kompetente koordinatorar, men Aas viser til internasjonale utdanningar som return to work coordinators. Denne utdanninga tek ein på toppen av ei fagutdanning, og gjev kompetanse i å få eit godt oversiktsperspektiv på behov og tiltak i forhold til å hjelpe folk tilbake i arbeid. ARRNYTT 4/2009 3

4 Framhald frå side 3 - Å få til høgare kompetanse og eit betre system for koordinering av tiltaksplassar, trur eg difor er viktig i Noreg framover, seier Aas. Må sjå på årsaker til fråvær I boka legg Aas vekt på å forstå forskjellar i årsak til sjukefråvær kontra årsak til sjukdom og plager. - Ofte blandar vi dei saman til ei uoversiktleg sak, og ser ikkje at det handlar om to ulike ting, seier ho. Aas blei sjølv merksam forskjellen i eit prosjekt der ho fylgte 30 langtidssjukemeldte både i forhold til helsetenesta, arbeidsplassen og Nav. - Då såg eg at det var mange leiarar som hadde erfaring i å støtte opp for å gjera arbeidstakaren frisk att, men følte at det nye IA-mandatet dei fekk for korleis fylgje opp sjukmeldte arbeidstakarar var vanskeleg å forhalde seg til. - Då blei eg veldig klar over korleis nokre leiarar som hadde vore gjennom det ein kan kalle IA-skulen hadde fått fokus på fråværet, og ikkje på å skulle løyse helseproblema. I staden byrja dei å leggje til rette for å motverke fråværssituasjonen heller enn å leggje til rette for å løyse helseproblemet. Slik blei dei mykje meir operative og slagkraftige i arbeidet med å redusere fråværet. Ein sentral tanke i IA-avtalen er at ein skal kunne arbeide på trass av plagene, og arbeidslivet skal ikkje bare vera for dei som er lytefrie og 100 prosent. - Men då må arbeidsgjevar og andre klare å skilje dei to forholda sterkare enn i dag. For sjølv om ein ikkje kan gjera noko med helseplagen, kan ein gjera noko med fråværet. Entusiastisk gjensyn for fyrste kullet med ARR-studentar - Eg har aldri vore borti ei vidareutdanning som har ført til så store endringar av praksis. Det sa ein av fjorårets studentar på ARR-studiet som deltok på oppfølgingssamlinga ved Røros Rehabiliteringssenter i haust. I desember 2008 tok første kull eksamen i den tverrfaglege vidareutdanninga i arbeidsretta rehabilitering, ei utdanning med fokus på praktisk veiledningsmetodikk med vektlegging av samhandlingsevne med tilbakeføring til arbeid som mål. Ansvarleg for studiet var AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering (NAKS ARR) i samarbeid med Høgskulen i Telemark. Røros Rehabiliteringssenter hadde sett saman eit spanande program, der vi mellom anna fekk delta i forumteater, ei teaterform der alle er deltakarar og som har som mål å bevisstgjere eigne reaksjonsmønster og saman utvide repertoaret av meistringsstrategiar. På eigen kropp fekk vi kjenne korleis dette kan bidra til å styrke aktørdimensjonen, heilt i samsvar med den konstruktivistiske tankegangen som er ein av grunnpilarane i ARR-utdanninga. Dette er eit godt døme det mangfaldet som er representert i dei ulike institusjonane som arbeider med arbeidsretta rehabilitering. Vi kan jobbe med same tematikk, men med forskjellig metodikk. Deling av erfaringar gjekk som ein raud tråd gjennom programmet desse to dagane. Skal vi dele raust eller hegne om eige revir? Det er eit dilemma at dei same institusjonane som nyleg var i beinhard konkurranse i anbodsrundar med Nav og regionale helseføretak blir invitert til å dele kunnskap og praktiske erfaringar på ei samling som dette. Dette blei drøfta frå ulike perspektiv og heile samlinga bar preg av ei raus deling med eit felles ønske om å bidra til å bygge opp ARR som fagfelt. Vegar Brandal frå Røros Rehabiliteringssenter introduserte deltakarane på ARR-vidareutdanning for forumteater. Har skapt ei felles plattform ARR-arbeidet ved dei ulike institusjonane med vekt på utbytte av vidareutdanninga, fekk difor stor plass under samlinga. Fjorårsstudentane la vekt på at ARR-studiet har skapt ei felles fagleg plattform, eit felles språk og eit tettare tverrfagleg samarbeid. Styrking av den totale veiledningskompetansen har blitt eit stødigare bein å stå på for fleire av institusjonane. Mange sa at dei kjenner seg tryggare i rolla som samtalepartnar og veiledar og at dei opplever å bruke mindre energi på veiledningssamtalane, som er blitt meir målretta. Studentane opplever å ha fått tilgang på mange praktiske verktøy i ARR-arbeidet. Det er også utvikla nye metode verktøy som er basert på metodikk frå studiet. Arbeidslivsdimensjonen er styrka i eige arbeid som følgje av studiet. Kollegaer har også lagt merke til ei sterkare vektlegging av gruppesamtale og ei styrking av arbeidsliv som tema på ARR-deltakarane sine timeplanar. Endra epikrisefokus ARR-utdanninga har hos nokon hatt ein sterk påverknad på utarbeiding av epikrise. Epikrisa blir no utarbeidd med ICF som referanse med vektlegging av funksjonsvurderingar, som ender ut i ein handlingsplan basert på ARR sine kvalitetsmål. Brukaren/ deltakaren si eiga vurdering er også tydeleggjort. Teama opplever at epikrisa har gått frå å vere ei samanklipping av særfaglege avsnitt til å bli eit tverrfagleg sluttdokument med fokus på arbeidsevne. Astrid Kvaal NAKS ARR, fagleg medarbeidar ved ARR-studiet. 4 ARRNYTT 4/2009

5 Legg fram kvalitetsmål for arbeidsretta rehabilitering Fagfeltet arbeidsretta rehabilitering (ARR) har no fått eigne kvalitetsmål. Dei beskriv kva som er god praksis i døgnbasert arbeidsretta rehabilitering i spesialisthelsetenesta, og er utarbeidd av Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering. - Målet er at dei nye kvalitetsmåla skal vera noko institusjonar med ARRtilbod kan strekke seg etter når det gjeld å utforme og gjennomføre ARRintervensjonar. Det kan også vera at bestillarar av arbeidsretta rehabilitering har nytte av det, seier Liv Haugli, leiar av Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering. Utvida målgruppe Haugli fortel at arbeidet alt starta i 2008 då fagrådet utarbeidde eit dokument som beskreiv kva det meinte var god praksis for institusjonar som tilbyr arbeidsretta rehabilitering (ARR). Desse kvalitetsmåla gjaldt spesielt for diagnosegruppene muskel- og skjelettplager og lettare psykiske lidingar. Helsedirektoratet har delteke i prosessen med å uvikle kvalitetsmåla, og dei utfordra etter kvart fagrådet på dette punktet og spurte om målgruppa heller burde vera diagnoseuavhengig. - På bakgrunn av denne diskusjonen blei fagrådet einige om å utvide, slik at kvalitetsmåla no inkluderer alle som har behov for arbeidsretta rehabilitering uavhengig av diagnose. Fagrådets eigne erfaring er også at når ein person er ute av arbeidslivet over lengre tid på grunn av sjukdom, kan det ofte vera vanskeleg å koma tilbake eller inn i arbeidslivet uavhengig av kor vidt sjukdommen er helbreida eller av meir kronisk art. Det er fråværet i seg sjølv som er utfordringa, i tillegg til ein eventuell sjukdom eller funksjonsnedsetjing. - Difor er målgruppa for arbeidsretta rehabilitering no kjenneteikna av fråvær frå arbeid, der det å koma tilbake er hovudutfordringa, seier Haugli. Komplisert gruppe Fagrådet definerer no målgruppa for ein ARR-intervensjon som menneske i yrkesaktiv alder som på grunn av sjukdom eller funksjonshemming ikkje har kome inn i, er i ferd med å falle ut av, eller har falle heilt eller delvis ut av arbeidslivet, og som har ein realistisk moglegheit for å koma heilt eller delvis tilbake i arbeidslivet. - Vår erfaring er at når ein person er ute av arbeidslivet over lengre tid, kan det ofte vera vanskeleg å koma tilbake eller inn i arbeidslivet att. Mange langtidssjukemeldte har diagnosar der det ikkje er funne nokon objektive funn på sjukdom, og det Kvalitetsmåla tek vidare opp at fagfolka må sjå sin rolle som del av ein større prosess, der brukarens måloppnåing ligg utanfor det som er kvar særfaglegheits avgrensa verkeområde. har vist seg at denne gruppa ofte har mange andre ulike plager også, som til dømes dårleg søvn og kjensle av ofte å vera sliten. Og det å ha mange plager kan gjera tilbakeføring til arbeid vanskeleg og aukar risikoen for uførtrygd, seier Haugli Kompetansekrav til helsepersonell Kvalitetsmåla tek vidare opp at fagfolka må sjå sin rolle som del av ein større prosess, der brukarens måloppnåing ligg utanfor det som er kvar særfaglegheits avgrensa verkeområde. - Fagrådet har no utvida målgruppa for ARR til å gjelde alle som har behov for arbeidsretta rehabilitering, uavhengig av diagnose, seier fagrådsleiar Liv Haugli. - Tradisjonelt har helsepersonell fokus på å finne problem og plager hjå pasienten og diagnostisere han. Men har mindre erfaring i å arbeide saman med pasienten om endringsprosessar som fremjar bevisstgjering av eigne ressursar hjå pasienten. Difor har kvalitetsmåla eit eige punkt som tek opp trongen for det vi kallar ARR-kompetanse blant dei tilsette. Ei utfordring på rehabiliteringsinstitusjonar med ARRtilbod er å sørge for at dei tilsette faktisk har denne kompetansen, sidan dei ikkje har det med frå grunnopplæringa, seier Haugli. ARRNYTT 4/2009 5

6 Framhald frå side 5 System på inntaksprosessar Kvalitetesmåla inneheld krav til heile ARR-intervensjonen, frå innsøking til krav til innhald og til slutt avslutningsprosedyrar og oppfylging etter opphaldet. Eit ARR-tilbod skal vidare leggje til rette for individuell brukarmedverknad. I byrjinga av opphaldet skal brukaren i samarbeid med det tverrfaglege teamet utarbeide ein plan for opphaldet der måla for opphaldet er tydeleggjort Når institusjonen skal vurder eine søknad, skal arbeidslivsdeltaking vera eit hovudtema, og fokus skal vera på vurdering av arbeidsevne og tilbakeføring til arbeidslivet. Vidare skal inntaksprosessen for eit ARR-opphald vera basert på LEON-prinsippet (lågast effektive omsorgsnivå). I det legg fagrådet at brukaren skal vera godt medisinsk utgreidd før innsøking, og at opphaldet skal vera eit tiltak utover det det lokale hjelpeapparatet kan gje for å avklare tilbakeføringsprosessen til arbeidslivet. - I tillegg skal arbeidsplassen òg ha gjort det han klarar for å støtte den sjukemeldte i å koma tilbake i arbeid, før han eller ho får tilbod om eit ARRopphald. Og vi skal sikre at arbeidsgjevaren, bedriftshelsetenesta, Nav eller andre vil fylgje opp pasienten etter opphaldet, seier Haugli. Opphaldet Haugli seier tilbodet byggjer på ei biopsykososial og fenomenologisk forståing av sjukdom. - Det vil seia at vi erkjenner at det både er biologiske, psykiske og sosiale faktorar som bidreg til sjukdom og funksjonshemming, samt at brukaren må sjåast i samanheng med sine opplevingar og erfaringar, daglegliv og erfaringar, seier Haugli. Eit ARR-tilbod skal vidare leggje til rette for individuell brukarmedverknad. I byrjinga av opphaldet skal brukaren i samarbeid med det tverrfaglege teamet utarbeide ein plan for opphaldet der måla for opphaldet er tydeleggjort. Dette skal journalførast, og måla blir arbeidt med, eventuelt endra, undervegs i opphaldet, avhengig av brukarens behov. - Rehabiliteringa må vera brukarens eigen prosess, ikkje fagfolkas, oppsummerer Haugli. Rapportering og oppfylging Når opphaldet er avslutta, skal det bli utarbeidd ei epikrise som sendast til fastlegen, henvisande lege og eventuelt BHT, i tillegg skal det sendast rapport til Nav og arbeidsgjevar. - Epikrisa skal blant anna beskrive det helsepedagogiske opplegget og aktivitetane brukaren har teke del i, ei vurdering av funksjonsevne, særleg relatert til arbeid, og ein handlingsplan mot arbeidslivet som skal grunngjevast funksjonelt, utdanningsmessig og vera innanfor relevant regelverk. Og denne planen skal vera forankra lokalt hjå ein ansvarleg person på arbeidsplassen eller hjå Nav. Fagrådet i arbeidsretta rehabilitering Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering er nedsett av AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering (NAKS ARR) og har som hovudoppgåve å bistå kompetansesenteret og ARR-nettverka med fagutviklingsoppgåver. Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering har fått i oppgåve av NAKS ARR å utarbeide retningsliner for kva som er god praksis innan fagområdet arbeidsretta rehabilitering. Fagrådet skal vera fagleg rådgjevar for kompetansesenteret og nettverket av ARR-institusjonar. Fagrådets oppgåver er: Definere og utvikle kjerneinnhald i fagområdet Arbeide for at fagfeltet arbeidsretta rehabilitering skal vera kunnskapsbasert Utarbeide retningsliner for kva som er god praksis innan fagområdet Utarbeide og kontinuerleg utbetre kravspesifikasjon og kvalitetsmåla. Medlemmene av fagrådet per 1. desember 2009: Eli Molde Hagen, Sykehuset Innlandet Ole Jo Kristoffersen, Hernes Institutt Hilde Nitteberg Teige, Hernes institutt Øivind Andersen, NAKS ARR Gerd-Liv Valla, NAKS ARR Randi W. Aas, Iris Liv Haugli, NAKS ARR (leiar) 6 ARRNYTT 4/2009

7 Nav signerte 15 nye avtaler om arbeidsretta rehabilitering I haust har 1 arbeidsmarknadsbedrift og 14 rehabiliteringsinstitusjonar skrive under nye avtaler med Nav om døgnbasert arbeidsretta rehabilitering. - Vi forventar at desse avtalene er med på å kunne gje Nav sine brukarar eit tiltak som er tilpassa deira behov for å koma raskare tilbake i arbeid. Det seier Siv Lohne, rådgjevar i Seksjon for brukerretta anskaffelsar og Lars Bakken, rådgjevar i Seksjon for arbeid og aktivitet, båe i Nav Drift og utvikling. ARR-nytt har spurt dei om kva forventningar Nav har til dei nye avtalene og kva for faglege krav Nav har sett til institusjonane. - Høg kvalitet på anboda Nav fekk inn 34 anbod på døgnbasert arbeidsretta rehabilitering. Av desse blei 27 invitert til forhandlingar, og 15 institusjonar fekk tilbod om avtale. - Nav opplevde kvaliteten på anboda som gjennomgåande høg. Geografisk var det også stor spreiing av avtalane, og Nav har inngått avtaler i alle landsdelar, seier Lohne og Bakken. Arbeidsretta rehabilitering inngår som ei av tre tenester Nav tilbyr sine brukarar gjennom ordninga Raskare tilbake. Dei andre er avklaring av den enkeltes arbeidsevne og oppfylging på arbeidsplassen, eventuelt hjelp til å ARR-nytt tek opp tema og spørsmål innan fagfeltet arbeidsretta rehabilitering (ARR). Målsetjinga med nyheitsbrevet er å utvikle og skape merksemd rundt fagfeltet ARR, og byggje bruer mellom arbeid og helse innan arbeidsretta rehabilitering. Utgjevar: Attføringssenteret i Rauland AS Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering 3864 Rauland Ansvarleg redaktør: Toril Dale toril.dale@air.no Redaktør: Inger Johanne Midtgarden inger.johanne.midtgarden@air.no finne ein eigna arbeidsplass. Brukartilpassa tilbod Kva må i fylgje Nav ein intervensjon i arbeidsretta rehabilitering innehalde? - Arbeidsretta rehabilitering kan innehalde arbeidsførebuande trening, arbeidsutprøving, kontakt med arbeidsplassen, generell opptrening, funksjonsfremjande trening, opplæring, motivasjon, trening i sosial meistring, livsstilsveiledning, eller Eit tiltak som skal vera med å styrke den enkeltes arbeidsevne og hjelpe brukarane til å meistre helserelaterte og sosiale problem. ein kombinasjon av desse elementa. Samstundes som det er viktig at tiltaka er tilpassa kva den enkelte brukar treng, seier Lohne og Bakken. Nav tilbyr både dag- og døgnopphald i arbeidsretta rehabilitering, og Lohne og Bakke seier vidare at hovudforskjellen mellom dei to tilboda er at døgnopphaldet er ein meir omfattande og tyngre intervensjon. Utover dette er hovudforskjellen at brukarane gjennomfører tiltaket samanhengande medan dei oppheld seg i rehabiliterings-institusjonen. Kvalitetskrav Kva for faglege krav har vore viktige at institusjonane oppfyller i anbodsrunden? - Der er sett ei rekkje krav i vår kravspesifikasjon med utgangspunkt i forskrift om arbeidsretta tiltak med vidare. Det er særleg lagt vekt på forståing av målsetjinga med tiltaket, arbeidsfokus og individuell tilnærming. Under fagleg innhald er det spesielt lagt vekt på aktivitetar og arbeidsmetodar. Elles har faglege kvalifikasjonar og erfaring på utførande personell vore viktig. På kva måte sikrar Nav seg at desse institusjonane har den kvaliteten Nav ynskjer? - Når det gjeld sjølve institusjonen, så blei det i anskaffinga sett kvalifikasjonskrav til tilbydarane for å kunne delta i konkurransen. Dette gjekk blant anna på økonomi, gjennomføringsevne, erfaring frå tilsvarande leveransar, kvalitetssikringssystem med meir. Innhaldet i arbeidsretta rehabilitering Nav definerer arbeidsretta rehabilitering som eit tiltak som skal vera med å styrke den enkeltes arbeidsevne og hjelpe brukarane til å meistre helserelaterte og sosiale problem. - Arbeidsretta rehabilitering skal innehalde både medisinske og rehabiliteringsfaglege element, og skal sikre systematisk heilskapleg brukarløp i retning arbeid, seier Lohne og Bakken. Bakken understrekar at sjølv om medisinskfagleg kompetanse og tilnæring er ein viktig del av tiltaksgjennomføringa, så skal ikkje dette skal vera medisinsk behandling i tradisjonell forstand. Men eit arbeidsretta tiltak som skal styrke den enkeltes arbeidsevene og bidra til meistring av helserelaterte og sosiale problem som hindrar deltaking i arbeidslivet. Mål om å skaffe eller behalde inntektsgivande arbeid Kven er Nav si målgruppa for døgnbasert arbeidsretta rehabilitering? ARRNYTT 4/2009 7

8 Troll-Tinn skåra best i Nav sin anbodstest Det var arbeidsmarknadsbedrifta Troll-Tinn på Åndalsnes i Møre og Romsdal som kom øvst på lista på Nav si pris- og kvalitetsrangering av dei 15 institusjonane som fekk døgnbaserte avtaler i arbeidsretta rehabilitering. Bedrifta har erfaring frå 2007 med å levere dagtilbod i arbeidsretta rehabilitering og andre arbeidsretta tiltak til Nav, men det er fyrst med den ferske avtalen at Troll-Tinn no også tilbyr døgnbasert arbeidsretta rehabilitering. - På dette tilbodet samarbeider vi med Livsstilsenteret Romsdal. Eit opphald vare i fire veker, og på Romsdal der brukarane skal bu, har vi 20 sengeplassar. Delar av rehabiliteringa skal òg skje her. Men det er enno nytt og ukjent for Nav at vi no har dette tilbodet, så vi må arbeide meir med marknadsføring før vi kan starte opp med den fyrste gruppa, seier Rune Ramstad, personalsjef og leiar attføring ved Troll-Tinn. Fokus på livsstil På spørsmålet om korleis Troll- Tinn har sett saman sitt program i arbeidsretta rehabilitering, svarar Ramstad at dei på mange vis ser på programmet som eit livsstilsendringsprogram. - Livsstil- og livsstyrkeveiledning utgjer ein viktig del, saman med mosjon og trening, motivasjon og kommunikasjon, kosthald og arbeidsretta tiltak. Her får brukarane til dømes hjelp til å skrive søknadar, prøve ut ulike yrke og karriereplanlegging. - Vidare får kvar brukar ein eigen veiledar. Og bak programmet står eit tverrfagleg team som er sett saman av sjukepleiar med spesialutdanning, ergoterapeut, fleire fysioterapeutar, sosionom, sosialpedagog og økonom. Sistnemnde har vi med fordi vi veit at mange slit med privatøkonomien, og det kan også vera ein faktor som hindrar arbeidsdeltaking, held Ramstad fram. Brei målgruppe Målgruppa er personar som har trong for livsstilsendringar eller miljøendringar, personar med muskelog skjelettplager eller diabets 2, og personar som står i fare for å bli utbrent eller slit med hjarte- og karsjukdommar. - Vi reknar med at det er eit stort behov for tilbodet. Men når det gjeld forventningar til resultat for brukarane, så veit vi at fire veker ofte ikkje er nok for å koma tilbake i arbeid. Men brukarane kan lære seg grunnlaget for ein ny livsstil for å koma tilbake i arbeid. Eventuelt kan dei finne ut at dei treng andre arbeidsoppgåver. Og vi kan finne moglegheiter for å hjelpe både bedrifta og arbeidstakar til å tilretteleggje arbeidsplassen slik at dei kan vidareføre arbeidet. Troll-Tinn Troll-Tinn har ei lang historie som produsent av tinnprodukt og premiar, i tillegg driv dei eit trykkeri som leverer profileringsartiklar og skilt. Bedrifta starta opp i 1965, og i 1993 blei ho kjøpt opp av Rauma kommune og gjort om til arbeidsmarknadsbedrift. Neste utgåve av ARR-nytt kjem medio mars Har du innspel eller forslag til saker vi bør ta opp? Kontakt redaktør Inger Johanne Midtgarden e-post: inger.johanne.midtgarden@ air.no Framhald frå side 7 - Nav gjev dette tilbodet til personar som er sjukemeldt og/eller har fått arbeidsevna si nedsett slik at han eller ho vert hindra i å skaffe eller behalde inntektsgivande arbeid, seier Lohne og Bakken. Vidare kan deltakarar få døgnopphald når det ikkje finnast eigna dagtilbod innan arbeidsretta rehabilitering lokalt, dersom ein vurderer at miljøforandring er av vesentleg verdi for den enkeltes rehabilitering og/ eller deltakarane har meir kompliserte eller tyngre helseplager. I kurransegrunnlaget var det bestemt at Nav skulle inngå 15 rammeavtaler. Nav kan likevel ikkje seie noko sikkert om kor mange sengeplassar dei har behov for, men seier dette vil vera avhengig av fleire faktorar, blant anna omfanget av midlar Nav får tildelt, fylka sine prioriteringar, og kor mange personar som har behov for slik type tiltak til ei kvar tid. Skal evaluere dag versus døgn Dette er Navs andre avtalerunde for arbeidsretta rehabilitering, og SNF si evaluering av Raskare tilbake-ordninga som også omfattar arbeidsretta rehabilitering, viser at 60 prosent av brukarane meinte at ordninga alt har eller vil medverke til at dei kjem raskare tilbake i arbeid enn dei elles ville ha gjort. Når det gjeld dei nye avtalene, har rådgjevingsselskapet Econ fått i oppgåve å evaluere effekten av arbeidsretta rehabilitering dag- og døgntilbod. I tillegg arbeider Nav vidare med å utvikle og forbetre ei intern effektmåling 8 ARRNYTT 4/2009

9 Startar nyåret med ARR Åpen Arena 2010 I januar inviterer AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering på ny til storarena for fagfeltet arbeidsretta rehabilitering (ARR) på Lillehammer. Og som førre gong startar arenaen med påfyll frå aktuelle aktørar innan sjukefråværsproblematikken. Før deltakarane sjølve tek over regien gjennom deltakarstyrte diskusjonar om kva som kan vera gode løysingar for å redusere sjukefråværet. er at samhandling er eit omgrep som fleire og fleire er opptatt av blant ulike aktørar som arbeider med å redusere sjukefråværet, og som sjølvsagt særskilt blei aktualisert gjennom regjerings Samhandlingsreform. Vil skape konkrete resultat Arrangørane håpar at diskusjonar, idear og planar som kjem opp under arenaen skal få effekt i mange ulike samanhengar og på mange ulike stader etter at storarenaen er avslutta. For gjennom organiseringa av arenaen har NAKS ARR lagt til rette for at det skal bli skapt mange konkrete resultat som kan vera med og utvikle fagfeltet Arenaen er den andre nasjonale ARR-arenaen som AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering (NAKS ARR) arrangerer i samarbeid med Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. I januar inviterer Mariann Sempler og Toril Dale ved NAKS ARR på ny til ARR Åpen Arena Skal diskutere samhandling Mariann Sempler, seniorpedagogisk rådgjevar ved NAKS ARR, seier at ei stor utfordring i sjukefråværsspørsmålet er å finne gode løysingar på korleis vi kan auke og styrke samarbeidet mellom dei ulike aktørane som arbeider med å hjelpe sjukemeldte tilbake i arbeid slik at han eller ho kan få den støtta dei treng når dei treng det. I 2010 har arenaen difor fått tittelen Kva krevjast av samhandling mellom spesialisthelsetenesta, Nav og det lokale nivået? Sempler fortel at bakgrunnen for val av dette temaet - Men fortsatt er sjukefråværet for høgt, og vi treng å bli betre på samhandling. Nye løysingar kjem heller ikkje når alle sit i kvar sin bås. Difor håpar vi at arenaen med si samling av fleire ulike aktørar kan gje mange banebrytande idear. Og kanskje vil ARR Åpen Arena òg koma fram til nokre nye løysingar, seier Sempler. Ynskjer variert deltakarliste Sempler fortel vidare at NAKS ARR har gått breitt ut når dei inviterte til ARR Åpen Arena. - Dei fire hovudgruppene vi har invitert er tilsette innanfor både 1. og 2. linetenesta i helsevesenet, arbeidsgjevarar, Nav og politikarar og byråkratar innanfor områda helse og arbeid. Vårt mål med denne storarenaen er å laga ein møteplass der desse gruppene kan møtast og snakke saman, noko dei ikkje alltid gjer så ofte elles. Toril Dale, leiar av NAKS ARR, seier det er stor breidde i deltakinga. - Men det er enno nokre ledige plassar, og på ynskjelista vår står særleg fleire frå kommunehelsetenesta og arbeidsgjevarsida. ARR Åpen Arena 2009 samla over 200 deltakarar, og arrangøren håpar på minst like mange i år. ARR vidare og gje nye innspel i sjukefråværsdebatten. - Vi ynskjer at deltakarane skal bli inspirert til å endre praksis i eigen organisasjon etter arenaen, og at arenaen kan bidra til at deltakarane får inspirasjon til å arbeide vidare med ulike spørsmål og gå saman og danne nettverk innan til dømes faggrupper eller regionalt. Vidare er det påmeldt fleire politikarar og tilsette i aktuelle departement og direktorat som arbeider med overordna sjukefråværsstrategiar, og gjennom arenaen håpar vi dei kan få nye idear og innspel med seg tilbake til strategiarbeidet sitt. I tillegg vil NAKS ARR arbeide vidare med dei temaa som er sentrale innanfor våre område, avsluttar Sempler. Godkjent som utdanningstimar Nytt i år er òg at arenaen er godkjent som 12 teljande timar til spesialitetane i fysikalsk medisin og rehabilitering, allmennmedisin og arbeidsmedisin. ARRNYTT 4/2009 9

10 - Arbeid er ein viktig del av livet til eit kvart menneske Fleire og fleire institusjonar har tilbod i arbeidsretta rehabilitering (ARR), og ARR-nytt vil presentere nokre av dei framover. Denne gongen er det Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter (Hauglandsenteret) i Fjaler kommune sin tur. Direktør Inger Johanne Osland har svart på spørsmåla. Av Astrid Fugleneb Aamand, NAKS ARR Kvifor har de utvikla eit tilbod innan arbeidsretta rehabilitering og kor lenge har institusjonen hatt dette tilbodet? - Hauglandsenteret har alltid hatt fokus på arbeidsdeltaking. Og det overordna målet senteret har sett seg, er å bidra til å auke en pasient sin livskvalitet. I dette ligg i prioritert rekkjefølge: auka deltaking sosialt og arbeidsmessig, redusert risiko for livsstilsbetinga lidingar, og auke av fysisk og psykisk funksjonsevne. Arbeid er ein viktig del av livet til eit kvart menneske og er ein del av identiteten til den enkelte til tross for funksjonstap eller langvarig sjukdom. I forskingsarbeidet som vart gjort i 1998 i høve brystkreftgruppa vår, var deltaking i arbeid ein viktig faktor. Og hausten 2007 fekk senteret avtale om Raskare tilbake gjennom helseføretaket. Korleis vil din institusjon definere kjernen i ARR? - Arbeidsretta rehabilitering er ei samhandling i eit tverrfagleg team med hovudmålsetting om tilbakeføring i arbeidsliv eller arbeidsretta aktivitet. Som eit utgangspunkt i arbeidet med arbeidsretta rehabilitering ligg definsjonen utarbeidd av ARR nettverket; Tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og virkemiddel, og deltaking i arbeidslivet som definerte hovudmål, der fleire aktørar samhandlar om å gje nødvendig bistand til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstendighet og deltaking i arbeidslivet (jfr. Kvalitetsmål innan institusjonsbasert arbeidsretta rehabilitering i spesialisthelsetenesta). Kva inneheld dykkar ARR-tilbod av behandling og aktivitetar? - Vårt tilbod om arbeidsretta rehabilitering byggjer på kompetanse innan spesialisert medisinsk rehabilitering og arbeidslivskompetanse. Tilbodet inneber parallelle og tverrfaglege intervensjonar med medisinsk rehabilitering, individuelt tilpassa fysisk aktivitet, meistringsoppleving, kognitive endringsprosessar og prosessar retta mot tilbakeføring i arbeidslivet. Arbeidsførebuande trening, arbeidsutprøving, funksjonsfremjande trening, motivasjonsarbeid, trening i sosial meistring og livsstilsrettleiing vil vere sentrale element i tilbodet. Bevisstgjering av ressursar og betring av funksjon har hovudfokuset. Det er vesentleg å avklare kva oppleving pasienten har til sin eigen situasjon og kvar i motivasjonssirkelen han/ho er. Er pasienten i før-overveielse, overveielse, eller klar for endring? Tilbodet skal ende opp i ein plan vidare etter opphaldet. Konkrete tiltak er mellom anna utredning, kartlegging, undersøkelse og/eller testing, individuelle samtalar, gruppesamtalar, individuelt tilpassa fysisk aktivitet, opplæring/ veiledning /rådgjeving i høve helserelaterte og/eller arbeidsrelaterte tema, og undervisning. Dessuten gjev vi undervisning i smerte, innføring i kognitiv terapi, endring, treningslære, arbeid og trygd, og kost og ernæring. For enkelte pasientar nyttar vi 4-5 timar med egentrening 10 ARRNYTT 4/2009

11 dersom dette synes føremålsteneleg. Kor mange sengeplassar per år har ARR-tilbodet? - Vi har avtale om levering av 4375 døgnplassar, det vil seie omlag sengeplassar til ei kvar tid. Kva for målgruppe er ARR-tilbodet retta mot? - For tida er det Raskare tilbake gjennom helseforetaket. Dette er diagnoseuavhengig, men hovudsakleg personar med muskel/skjelettlidingar, lettare psykiske lidingar og samansette plager/problemstillingar som har plan for og mål om framtidig yrkesaktivitet. Kva for faggrupper arbeider saman i det tverrfaglege teamet, og kva er bakgrunnen for denne samansetjinga? - Fysioterapeutar, sjukepleier, ergoterapeut, attføringskonsulent og lege (spesialist innen fysikalsk medisin eller rehabilitering). Fleire i teamet har videreutdanning i kognitiv terapi. Ved behov nyttes også ernæringsfysiolog og idrettspedagog. Vi har tilsette i teamet med ulike særfaglege helseutdanningar, som saman gjev ei god tverrfagleg samansetting som dekkjer hovudområda spesialisert medisinsk rehabilitering og arbeidslivskompetanse, noko som er viktige hovudfaktorar i vårt tilbod om arbeidsretta rehabilitering. Attføringskonsulenten har yrkeserfaring frå Nav, og ergoterapeut / attføringskonsulent har bakgrunn som HMS-konsulent i bedriftshelseteneste. Korleis ser de for dykk utviklinga av fagfeltet ARR dei neste 5 åra? - Vi ser for oss mykje meir samhandling med lokale aktørar, og gjerne ved bruk av koordinator. Det vil bli raskare i gangsetting av tiltak, og meir samhandling. Kunnskap vil bli overført frå dei som jobbar spesifikt retta mot ARR til øvrig stab, slik at dei på sikt kan bli kompetansestad for utvikling av modeller og for kva som virkar. Det vil bli meir kontakt med arbeidsgivar, eventuelt NAV om dei ikkje har arbeidsgjevar. Senteret er for tida i gang med eit samhandlingsprosjekt støtta med midlar frå Helsedirektoratet, der senteret samhandlar med aktørar frå 4 kommunar (fastleger, fysioterapitenesta, Nav og andre i kommunehelsetenesta) for å lage ein modell for å få til ei saumlaus kjede i den enkelte brukar si rehabilitering. Målet er betre koordinering mellom ulike aktørar for å skape eit samanhengande og heilheitleg rehabiliteringsforløp. Rett tilbod til rett tid. Alle bilde:hauglandssenteret Historia til Hauglandssenteret Noregs Raudekrossen, distrikt Sogn og Fjordane, fekk i 1980 området på Haugland testamentert i gåve med vilkår i testamentet om at eigedomane og medel skulle nyttast til humanitære og inspirerande føremål. Det vart starta restaurering og utbyggingsarbeid, og første byggjesteg stod ferdig i Senteret var då eit ferie-, fritids- og aktivitetssenter for personar med eller utan funksjonshemmingar. I denne perioden vart det og starta leirskule. 24. oktober 1992 vart Haugland Helsesportssenter opna av kong Harald, finansiert av midlar frå Lions sin Røde Fjær aksjon i I 1993 vart institusjonen godkjent som rehabiliteringssenter gruppe I med 50 sengeplassar. Institusjonen hadde 8500 kvm. bygningsmasse til råvelde, og dekka for det meste etterspurnad frå Vestlandet. Institusjonen la stor vekt på oppbygging av fagleg kompetanse innan rehabiliteringsfeltet og utvikla i første omgang tilbod til personar med muskel,- skjelettlidingar, kronisk smerte og kreft. Frå 2006 har senteret hatt driftsavtale med Helse Vest Regionale Helseføretak om levering av rehabiliteringstenester. Avtala omfattar totalt 55 sengeplassar innan diagnosegruppene kreftrehabilitering, lidingar i rygg, nakke og bekken, kronisk smerte- og utmattingstilstander, nevrologiske lidingar og livsstilsendring. Arbeidsretta rehabilitering har inngått som ein del av avtala med det regionale helseføretaket, og frå 2007 har institusjonen i tillegg fått avtale innan ordninga Raskare tilbake. ARRNYTT 4/

12 Brukarhistorie - Målet med opphaldet var å bli arbeidsfør att, og helst 100 prosent Mann, 61 år I denne spalta fortel tidelegare brukarar ved ein ARR-institusjon om korleis dei opplevde opphaldet og målet om å koma tilbake i arbeid. Kva var bakgrunnen for det arbeidsretta rehabiliteringsopphaldet ditt? Eg er bonde og hadde i ein lengre periode gått inn og ut av sjukemeldingar på grunn av store problem med ryggsmerter og skiveutglidingar. Til slutt hamna eg i ein situasjon der eg ofte tøygde meg langt for å klare arbeidet på garden, men var likevel meir sjukemeldt enn friskmeldt. Gjennom kjente fekk eg høyre om ordninga Raskare tilbake, og tok kontakt med fastlegen for å spørje om ikkje denne ordninga kunne vera noko for meg og min situasjon. Han var einig, og føreslo ein rehabiliteringsinstitusjon som hadde tilbod i arbeidsretta rehabilitering for meg. Eit anna alternativ for å bli kvitt ryggplagene var for så vidt ryggoperasjon. Men det ville ha vore eit svært komplisert inngrep som legen ikkje tilrådde før eg eventuelt var så dårleg i ryggen at eg måtte bruke rullestol. Hugsar du nokre av forventningane dine til opphaldet? Målet med opphaldet var å bli arbeidsfør att, og aller helst 100 prosent. Eg ynskte i alle fall å bli så frisk at eg kunne stelle garden att. Men eg ynskte òg å treffe dyktige fagfolk som kunne hjelpe meg å trene opp att ryggen. Og no eit halvt år etter opphaldet har eg fått innfridd båe desse forventningane. Kva var det som bidrog til at forventningane dine blei innfridd? Etter to dagar på institusjonen var eg faktisk nær ved å pakke og reise heim att. Eg følte ikkje at timeplanen dei fyrste dagane passa for meg og min situasjon og tenkte at dette umogleg kunne gagne meg og få meg tilbake i arbeid. Men etter å ha snakka med fastlegen blei vi einige om at eg i alle fall skulle prøve programmet ei veke. Dei fyrste dagane hadde vi mykje gruppeundervisning og brukte mykje tid på å bli kjent, og eg følte ikkje at eg fekk hjelp til å bli betre for ryggproblema mine. Men etter kvart blei det sett av meir tid til individuelle samtaler med fagpersonane. Eg såg etter kvart også at det var bra å bli godt kjent med dei andre i gruppa mi og høyre om deira erfaringar og vanskar med å vera i arbeid. Så det eg sakna var vel eigentleg meir informasjon når eg kom til institusjonen om korleis heile opphaldet var organisert. For etter kvart fungerte blandinga av individuelle aktivitetar og gruppeaktivitetar veldig bra. Eg opplevde både at eg utvikla meg vidare og fekk eigarskap til treningsopphaldet. Kva var det ved opphaldet som bidrog til at du kom tilbake i arbeid? I tillegg til kontakten med fysioterapeut og treningsprogrammet han laga for meg, og som hjelpt veldig mykje for ryggproblema mine, så var den mentale treninga slett ikkje bortkasta. Her tenkte vi nøye gjennom vår eigen arbeidssituasjon, men også blant anna forholdet til familie og andre. Eit halvt år etter opphaldet er eg friskmeldt og i arbeid att. Eg har halde fram med treningsprogrammet som fysioterapeuten laga, og slik held eg ryggen ved like. No er eg betre i stand til å klare det fysiske arbeidet på garden, og når eg kjenner at eg får vondt i ryggen att, har eg lært korleis eg ved hjelp av trening kan redusere både smertene og dagar med smerter. Etter at eg kom heim har eg òg blitt bevist på å setje av tid til avspenning. Før var eg nok ikkje så bevist dette, men no set ev bevisst av tid til både avspenning og trening. Er det noko som du tenker at kunne ha vore gjort annleis under opphaldet? Opphaldet var bra som det var, men kanskje institusjonen kunne ha vore dyktigare til å gje betre informasjon om innhaldet i heile programmet i starten av opphaldet og gjort oss meir beviste på som skulle skje dei neste vekene. Og sjølv om eg hadde godt utbytte av opphaldet, såg eg at nokon av dei andre i gruppa ikkje fekk like mykje ut av det som meg. Nokon var kanskje ikkje så motivert til å koma tilbake i arbeid, medan andre var motivert, men har så vidt eg veit ikkje byrja å arbeide att enno. Så kanskje skulle fastlegen vera strengare med kven han sender. 12 ARRNYTT 4/2009

13 Helsedirektoratet omorganiserer rehabiliteringsavdelinga Med Samhandlingsreforma på trappene, ser Helsedirektoratet behov for å endre strukturen på avdeling for rehabilitering og sjeldne sjukdommar. I dag har avdelinga blant anna ansvar for å utvikle habiliterings- og rehabiliteringstilbodet, styrke kunnskap om behov for habilitering og rehabilitering, styrke kunnskap om resultat av individuelle rehabiliteringsprosessar og utvikle tenestene for personar med sjeldne og lite kjende funksjonshemmingar. Frå nyttår vil avdeling få ny organisering for å kunne målrette arbeide i to ulike retningar, rehabilitering retta mot spesialisthelsetenesta og rehabilitering retta mot kommunehelsetenesta. I tillegg skal truleg fleire tilgrensande område leggast inn under avdelinga, som enno ikkje har fått nytt namn på plass. - Bakgrunnen for at dagens avdeling no skal arbeide i to retningar er samhandlingsreforma, seier assisterande direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog. - Samhandlingsreforma legg mykje av ansvaret for rehabilitering over på kommunane, og bodskapen frå regjeringa er at dei ynskjer godt samordna rehabiliteringsprosessar lokalt. Og eg trur det er bra at rehabiliteringsmiljøet arbeider tett opp mot det kommunale nivået. Helsedirektoratet ynskjer vidare at rehabiliteringsfeltet skal få ei god organisatorisk forankring og bli organisert som éin prosess for pasienten. - Eg trur det er bra at rehabiliteringsmiljøet no skal arbeide tettare opp mot det kommunale nivået. Og på grunn av det sterke fokuset i Samhandlingsreforma på rehabilitering i kommunane, skal den nyorganiserte avdelinga bli prioritert opp og få auka ressursar samanlikna med dagens nivå, seier Guldvog. Kalender Prekonferanse, ARR Åpen Arena 2010 Dato: 11. januar 2010 Stad SAS Radisson Lillehammer Hotell Målgruppe: Forskarar og andre interesserte som er opptatt av sjukefråværsproblematikk. Tema: - Med forskarblikk på arbeidsretta rehabilitering Arrangør: NAKS ARR. Medfinansiert av Helsedirektoratet og Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Kontakt: Liv Haugli, NAKS ARR, e-post: liv-haugli@air.no ARR Åpen arena 2010 Dato: januar 2010 Stad: SAS Radisson Lillehammer Hotell Målgruppe: Aktørar som vil skape bruene mellom arbeid og helse, med mål om å skape resultat for arbeidsretta rehabilitering / rehabilitering med arbeid som mål Tema: Å skape bruene mellom arbeid og helse. Utfyllande program finnast på (blå side)) Arrangør: NAKSA ARR. Medfinansiert av Helsedirektoratet og Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Kontakt: Toril Dale, NAKS ARR, e-post: toril.dale@air.no Rehab 2010, konferanse Dato: januar 2010 Stad: Radisson BLU Royal garden Hotel, Trondheim Målgruppe: Personar som på ulikt vis arbeider med rehabilitering Tema: Samhandling og rehabilitering Arrangør: Faglig Forum Kontakt: Jan Bølstad, e-post: rehab-2010@ffhs.no Samlingar i ARR-vidareutdanning, Vår 2010 Dato: februar, mars og mai Stad: Diakonhjemmet Høyskole, Oslo Målgruppe: Studiet er ei vidareutdanning for helsepersonell og andre fagpersonar som arbeider innen fagfeltet arbeidsretta rehabilitering Tema: Formålet med studiet er å gje auka forståing for fagfeltet arbeidsretta rehabilitering og utvikling av handlingskompetanse som veiledar/fagperson i eit ARR-team. Arrangør: NAKS ARR i samarbeid med Diakonhjemmet Høyskole, Rogaland, DHS Kontakt: Liv Haugli, NAKS ARR, e-post: liv.haugli@air.no Samling for kjernegruppa 2010 Dato: Mai 2010 Stad: Stad er ikkje bestemt enno Målgruppe: Dei fem institusjonane i kjernenettverket av ARR-institusjonar (Valnesfjord Helsesportssenter, Rørøs, Hauglandssenteret. Hernes Institutt og AiR - Klinikk). Tema: Tema vil bli kunngjort seinare. Arrangør: NAKS ARR Kontakt:Toril Dale, NAKS ARR, e-post: toril.dale@air.no Internasjonal konferanse om sjukefråvær Dato: september 2010 Stad: Rauland Høgfjellshotell, Telemark. Målgruppe: Forskarar og helsepersonell som arbeider med arbeidsretta rehabilitering og tilbake til arbeid-prosessar Meir informasjon og påmelding: Tema: Occupational rehabilitation. Illness behavior, workability perception, return to work. Arrangør: NIVA - Nordic institute for advanced training in occupational health i samarbeid med NAKS ARR. Kontakt: Liv Haugli, NAKS ARR, e-post: liv-haugli@air.no ARRNYTT 4/

14 Nytt frå Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Kvalitetsmål i døgnbasert ARR Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering har utarbeidd kvalitetsindikatorar for døgnbasert arbeidsretta rehabilitering. Kvalitetsmåla er lagt ut på (blå side) under overskrifta Fagutvikling Presenterte forskingsresultat på europeisk folkehelsekonferanse november deltok forskingsleiar Irene Øyeflaten og forskingsassistent Inger Johanne Midtgarden frå NAKS ARR på den europeiske folkehelsekonferansen 2nd European Public Health Conference 2009 i Lodz, Polen. Her presenterte dei 3 forskingsprosjekt: Are self reported data on sick leave reliable? A comparison between self reported and register data (innlegg i parallellsesjon om sjukemeldingspraksis), Irene Øyeflaten. A multi-state model on official registered sick-leave data - applied on a 5 year follow-up after occupational rehabilitation in Norway (poster-presentasjon), Irene Øyeflaten. Work status, functional ability and health 3 years after participation in an occupational rehabilitation program (poster-presentasjon), Inger Johanne Midtgarden. Ny artikkel frå NAKS ARR I siste nummer av tidsskiftet Norsk Epidemiologi publiserte Irene Øyeflaten frå NAKS ARR saman med medforfattarar frå Uni helse, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo artikkelen Comparison of self-reported and register data on sickness absence among Norwegian patients participating in an occupational rehabilitation program. Referanse: Irene Øyeflaten, Lie Stein Atle, Ihlebæk Camilla, Brage Søren and Eriksen Hege. Comparison of self-reported and register data on sickness absence among Norwegian patients participating in an occupational rehabilitation program. Norsk Epidemiologi 2009:19 (2): Møteplass for 33 ARR-institusjonar Korleis kan ARR-institusjonar få til gode koplingar med arbeidsgjevar var temaet for den fyrste nasjonale samlinga for alle rehabiliteringsinstitusjonar med RHF-avtale om døgnbasert arbeidsretta rehabilitering. NAKS ARR planlegg at samlinga skal bli ei årleg hending der ARR-tilsette kan møtast og diskutere innhald og utvikling av fagfeltet sitt. Årets tema var valt på grunnlag av diskusjonar som kom opp på ARR Åpen Arena på Lillehammer i januar i år. Møteplassen er ei av tre ulike samlingar i ein årssyklus, der tema som blir tatt opp på ei samling blir diskutert vidare på neste. Men alle samlingane har òg rom for å ta opp nye tema som deltakarane er opptatt av og ynskjer å arbeide vidare med. I tillegg til den nasjonale storarenaen ARR Åpen Arena, er den tredje møteplassen samlingane i kjernegruppe, som er sett saman av ein institusjon frå kvar helseregion med tilbod i arbeidsretta rehabilitering. På dag ein presenterte blant anna Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering, representert ved Liv Haugli og Øivind Andersen, dei nye kvalitetsmåla for døgnbasert arbeidsretta rehabilitering. Soml blant anna skal vera grunnlag for fagleg kvalitetsforbetring i institusjonane. To institusjonar presenterte delar av arbeidet dei gjer. Fyrst ut var Hernes Institutt ved Ole Jo Kristoffersen og Kristin Haugen som presenterte oppføgingspraksisen ved institusjonen. Her sa Kristoffersen blant anna at Arbeidsgiverkontakten (...) gjør avstanden mellom et opphold i ein ARR-institusjon og arbeidsliv mindre, og forutsigbarheten om hva som skal skje større. Vidare presenterte Rehabiliteringssenteret Hokksund Kurbad sin systematiske kontakt med arbeidsgjevar og studien Effekt av fysisk trening. Elles var det sett av mykje tid til diskusjoanr gjennom dialogcafe og økter der deltakarne sjølve bestemte kva for tema dei ynskte å ta opp. Til saman var 33 institusjonar frå heile landet invitert til Møteplassen, og av desse hadde om lag 60 deltakarar frå 20 institusjonar meldt seg på og funne vegen til Rauland Høgfjellshotell. Du kan lesa meir om Møteplassen på (blå side) under overskrifta Møteplassar i ARR. 14 ARRNYTT 4/2009