ARRNYTT 01/ IA-avtala kan gje større rom for ARR. Set ny kvalitetsstandard med CARF-akkreditering

Transkript

1 01/2010 ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) - IA-avtala kan gje større rom for ARR Den nye IA-avtala legg vekt på raskare handling overfor sjukemeldte som eit grep for å redusere sjukefråværet. Både Iselin Marstrander, direktør ved Valnesfjord Helsesportssenter, og Svein Kostveit, direktør ved AiR, tek til orde for at arbeidsretta rehabilitering (ARR) bør ha ein viktig plass i denne satsinga. - Å gå lenge sjukemeldt før arbeidsretta tiltak blir sett i gang ser vi at fører til problem og utfordringar for den sjukemeldte, seier Marstrander. Les meir på side 3 Ikkje pengar til Navavtalene for døgnbasert ARR Har studert ARR-populasjon i masteroppgåve Side 4 Side 7 Bli betre kjent med Hernes Institutt Side 8-9 Set ny kvalitetsstandard med CARF-akkreditering Den internasjonale CARF-akkrediteringa som kvalitetsgodkjenner rehabiliteringsprogram er i ferd med å setje ny standard i norsk helsevesen. Fyrst ute med godkjenning var Sunnaas sjukehus HF i No har Attføringssentert i Rauland (AiR) fylgt etter, og fleire andre rehabiliteringsinstitusjonar er på veg. Les meir på side 5 Nytt frå AiR - Nasjonalt kompetanssenter for arbeidsretta rehabilitering Side 12

2 Leiar Kvalitet - om visjonen... Og bedre skal det bli! Visjonen for Helsedirektoratet sin strategi... Og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) indikerer ikkje at tenestene er dårlege, men formidlar ynskjet om ein kontinuerleg bevegelse i retning mot det betre. I strategien heiter det: Vi må hele tiden: Tilstrebe å utnytte den beste tilgjengelige kunnskapen Undersøke om det vi gjør faktisk bidrar til å nå våre mål Endre kurs hvis så ikke er tilfelle Ta hensyn til brukernes behov og ønsker når tjenester skal evalueres og forbedres Innan arbeidsretta rehabilitering ynskjer me å taka denne strategien på alvor. Det er difor etablert eit eige fagråd som har til oppgåve å: Definere og utvikle kjerneinnhaldet i fagfeltet Arbeide for at faget arbeidsretta rehabilitering skal vera kunnskapsbasert Utarbeide retningsliner for kva som er god praksis innan fagfeltet Utarbeide og kontinuerlege utbetre kravspesifikasjon og kvalitetsmåla Fagrådet for ARR har i 2009 utarbeidd spesifikke kvalitetsmål for institusjonsbasert ARR i spesialisthelsetenesta (sjå Det er å vone at bestillarane av denne type tenester tek seg bryet med å vurdere dette dokumentet når konkurransegrunnlag og vurderingar av kvalitet skal utmeislast i anbodsprosessar. Institusjonane kan sjølve bidra med fokus på systematisk kontinuerleg forbetring av tenestene. ISO-sertifisering kan vera ein godt start. CARF-akkreditering er døme på eit nytt steg. Svein Kostveit, direktør AiR NIVA i samarbeid med AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering inviterer til forskarseminaret Occupational rehabilitation, workability perception and return to work september 2010 Rauland Høgfjellshotell, Rauland For meir informasjon og program, sjå Vidareutdanning i arbeidsretta rehabilitering for helsepersonell 2010/11 30 vekttal 6 studiesamlingar Søknadsfrist 15. mai 2010 Studiet er eit samarbeid mellom AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering og Diakonhjemmet Høgskole, Rogaland. Studiestad er Oslo. For meir informasjon, sjå (blå side) 2 ARRNYTT 1/2010

3 Meiner ARR bør vera viktig verkemiddel i ny IA-avtale Tidlegare innsats overfor sjukemeldte er eit av tiltaka som blir framheva i den nye IA-avtala. - Her kan arbeidsretta rehabilitering vera eit viktig verkemiddel, seier Iselin Marstrander, direktør ved Valnesfjord Helsesportssenter - Tidleg intervensjon er heilt klart eit viktig verkemiddel for å redusere sjukefråværet, det er bra om ein kan koma i gang tidlegare enn i dag. Å gå lenge sjukemeldt før arbeidsretta tiltak blir sett i gang ser vi at fører til problem og utfordringar for den sjukemeldte, seier Marstrander, på bakgrunn av erfaringar Valnesfjord Helsesportssenter har med langtidssjukemeldte gjennom tilbodet om arbeidsretta rehabilitering. Iselin Marstander, direktør ved Valnesfjord Helsesportssenter, ynskjer meir ARR som verktøy i IA-avtala. - ARR er eit viktig verkemiddel I slutten av februar blei den nye avtala om eit inkluderande arbeidsliv (IAavtala) lagt fram av regjeringa og partane i arbeidslivet. Både IA-avtala og protokollen som er vedlagt er lite spesifikke på kva dei tre partane legg i at bedriftsintern attføring og arbeidsretta tiltak skal setjast i verk tidlegare i sjukefråværsløpet. Men Marstrander meiner at her kan arbeidsretta rehabilitering (ARR) vera eit viktig verkemiddel for å få sjukemeldte raskare tilbake i arbeid. - Arbeidsretta rehabilitering er retta mot personar som har vore ute av arbeidslivet opptil fleire gonger, og gruppa er samansett og komplisert å arbeide med. Eit ARR-team er difor samansett av eit breitt fagspekter som inneheld fysioterapi og trening, fagpersonar innan psykologi som blant anna arbeider med haldningar, motivasjon og livssituasjon, arbeidsplasstilrettelegging og kjennskap til lokale nettverk som kan koplast inn. Og der målet er tilbakeføring til arbeid eller heimesituasjonen der dette har vore utfordringa, fortel Marstrander. Auka bruk av gradert sjukemelding Eit mål i den nye IA-avtala er at fleire skal få gradert sjukemelding. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm grunngjev dette med at for mange kan heil eller delvis jobb vera helsefremmande, og passivitet forlenge sjukdom. Medan nokre sjukemeldte ikkje kan arbeide under sjukdom. Marstrander seier dette er eit mål dei sjølve har erfart er viktig. - Det tek tid å koma tilbake i arbeid 100 prosent. Mange byrjar å arbeide gradvis etter eit ARR-opphald, og ei slik opptrapping er ofte vesentleg for å koma tilbake i full jobb. Og di meir kontakt ein har med arbeidsplassen under sjukemeldinga og kjenner seg integrert, di lettare er det å koma tilbake i arbeid. - Eit lønsamt verkemiddel Alle dei regionale helseføretaka kjøper arbeidsretta rehabilitering av private institusjonar. I tilegg har Nav kjøpte denne tenesta. Men avtalene som Nav inngjekk om kjøp av arbeidsretta rehabilitering for 2010 viser det seg at Nav likevel ikkje har midlar til å oppfylle. - Eg håpar Nav ser på ARR som ein lønsamt verkemiddel i forhold til å få folk tilbake i arbeid, seier Marstrander. - Vi må sjå samanhengen mellom sjukefråværsstatistikk og Nav si verktøykasse. Nav kan ikkje isolere budsjettmidlane i passive tiltak som sjukemeldingspengar og sette dei opp mot aktive tiltak, slik som til dømes arbeidsretta rehabilitering. I arbeidet med å redusere sjukefråværet er det viktig å sjå på den heilskaplege finansieringa og korleis vi best kan bruke pengane. Føreslår ARR som bidrag for å nå måla i ny IA-avtale overfor Arbeidsdepartementet I eit notat til Arbeidsdepartementet føreslår direktør ved Attføringssenteret i Rauland (AiR) Svein Kostveit at arbeidsretta rehabilitering (ARR) bør gå inn som eit tiltak tidlegare i sjukdomsløpet enn i dag. Ved samansette lidingar bør ARR-opphald vurderast i dialogmøte 1 (etter 4 veker) og vera obligatorisk tema i dialogmøte 2 (etter 6 månadar). Den nye IA-avtala vektlegg tidlegare oppfylging frå partane, og Kostveit meiner det difor bør leggast press på bruk av verkemiddel både på arbeidsplass, i Nav og i helsevesenet. - ARR er er retta inn mot ei komplisert gruppe sjukemeldte som står for ein stor del av sjukefråværet. Gjennom ei grundig avklaring og rehabilitering tidleg i sjukefråværsperioden, kan partane i arbeidslivet, Nav og helsevesenet få eit betre grunnlag for vidare avklaring og tilrettelegging på arbeidsplassen, skriv Kostveit Notatet er eit resultat av eit møte med statssekretæt Gina Lund, der ho bad Kostveit om ytterlager utdjuping av ARR som verkemiddel i arbeidet med å nå måla i IA-avtala. ARRNYTT 1/2010 3

4 Nav må kutte i tilbodet døgnbasert arbeidsretta rehabilitering Før jul skreiv ARR-nytt om Nav som hadde inngått 15 avtaler om døgnbasert arbeidsretta rehabilitering for Men det viste seg raskt at Nav likevel ikkje har midlar til å nytte seg av desse avtalane. Årsaka er at Nav i 2009 hadde ein ekstraordinær høg Raskare tilbake-pott på grunn av at uutnytta midlar vart overført frå 2007 til 2008 og vidare til I løpet av 2009 trappa Nav opp aktiviteten slik at overskotsmidlane no blei oppbrukt. Arbeidsdepartementet (AD) seier at sjølv med ei vidareføring av Raskare tilbake-løyvinga i 2010, må Nav tilpasse seg ei betydeleg lågare disponibel ramme i 2010, samanlikna med året før. Dette forklarar at Nav likevel ikkje kan nytte seg av dei inngåtte avtalane. - Fylka kan kjøpe arbeidsretta rehabilitering Statssekretær i AD Gina Lund seier ho vil understreke at det enkelte fylke innanfor sine rammer har moglegheit til å gjera eigne prioriteringar av ARR-nytt tek opp tema og spørsmål innan fagfeltet arbeidsretta rehabilitering (ARR). Målsetjinga med nyheitsbrevet er å utvikle og skape merksemd rundt fagfeltet, og byggje bruer mellom arbeid og helse innan arbeidsretta rehabilitering. Utgjevar: Attføringssenteret i Rauland AS Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering 3864 Rauland Ansvarleg redaktør: Toril Dale toril.dale@air.no Redaktør: Inger Johanne Midtgarden inger.johanne.midtgarden@air.no Redaksjonsmedlemmar: Liv Haugli, fagsjef for arbeidsretta rehabilitering Svein Kostveit, direktør AiR tiltaksmidla. Men for fylkeskontora ser ikkje dette ut til å vera ei løysing. Fleire av institusjonane har fått brev frå Nav sine fylkeskontor om at dei ikkje har midlar til å kjøpe arbeidsretta rehabilitering gjennom desse 15 kontraktane. Det gjeld blant anna Nav Telemark, Nav Nordland og Nav Sør- Trøndelag. Lund seier ho har forståing for at situasjonen i 2010 er utfordrande både for leverandørar og etaten, men fyrst og fremst for brukarar som har trong for slike tilbod. Stortingspolitiakr Karin Andersen seier det er klart uheldig at Nav har inngått avtalar som dei ikkje har midlar til å innfri (arkivfoto). - Arbeidsdepartementet fylgjer difor opp tiltaksbruken generelt overfor Arbeids- og velferdsdirektoratet. I tillegg ser departementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet på kva som kan gjerast innanfor eksisterande rammer totalt sett. - Klart uheldig at Nav ikkje kan innfri avtalane Fyrste nestleiar i Stortingets Arbeidsog sosialkomité Karin Andersen (SV) seier det er klart uheldig at Nav har inngått avtalar som dei ikkje har midlar til å innfri. - Basisbudsjettet for 2010 er litt større enn for 2009, men Nav manglar den ekstra løyvinga som gjer at dei kan utnytte avtalane, seier Andersen. - Heile tankegangen med IA-avtala er basert på tidleg inngripen i sjukefråværsløpet, og hovudkritikken mot arbeidsretta rehabilitering og attføring er at tiltaka kjem inn for seint. Difor er den nye ordninga med tidlegare avklaring bra. Men det er viktig at systemet klarar å sørge for tiltak, aktivitet og rehabilitering tidlegare, held ho fram. Kan få tilført midlar Andersen seier Nav uansett har store summar til tiltak tilgjengeleg, og at dei kan bruke meir av desse til arbeidsretta tiltak. - Vi jobbar også for å heve tiltaksbeløpet for Nav i revidert statsbudsjett, og her kan arbeidsretta rehabilitering få fleire midlar. Samstundes treng vi å vite meir om kva for tiltak som verkar og korleis. Å få rett brukar på rett tiltak er viktig, og her vil avklaringsjobben som Nav gjer vera svært viktig. Helsepolitikaren seier at ho sjølv har stor tru på effekten av arbeidsretta rehabilitering, men at det er viktig å koma i gang tidlegare i sjukemeldingsforløpet enn i dag. Andersen vil òg minne om at helseføretaka kjøper arbeidsrette rehabilitering frå mange institusjonar, og at arbeidsretta rehabilitering er mange ting. 4 ARRNYTT 1/2010

5 Internasjonal kvalitetsgodkjenning set ny standard i norsk helsevesen Akkreditering av rehahabiliteringsprogram etter den internasjonale CARF-standarden (Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities) byrjar å breie om seg blant norske helseinstitusjonar. Fyrst ute var Sunnaas sjukehus HF som oppnådde CARF-akkreditering av to rehabiliteringsprogram i I 2009 fekk Sunnaas akkreditert alle sine rehabiliteringsprogram for tre nye år, som er lengste godkjenninga CARF gjev. I mars i år vart Attføringssenteret i Rauland as (AiR) akkreditert for AiR Klinikk sitt program arbeidsretta rehabilitering, og er med det fyrste organisasjon i Noreg og Europa som er CARF-akkreditert for programmet occupational rehabilitation. Medan institusjonane Valnesfjord Helsesportssenter og Skogli Helse- og rehabiliteringssenter er i gang med å søke om CARF-akkrediteringar. - Fått bekrefta god praksis Sunnaas sjukehus HF bestemte seg i 2005 for å gå for ei CARF-akkreditering, heller enn ei ISO-sertifisering, som tidligare Helse Aust la opp til at helseføretaka skulle arbeide mot. Gøril Otterlei, kvalitetssjef ved Sunnaas sjukehus HF, seier CARF-akkrediteringa er ein dokumentasjon på at pasientane får rehabiliteringstilbod som er på eit internasjonalt nivå. - Vi har fått bekrefta at vi har god praksis, samstundes som CARF viser til forbetringsområde. Mellom anna påpeika dei at vi burde bli flinkare til å fortelje pasientane om resultata av tilboda som blei gjeve. For å dokumentere endringar måler vi no mellom anna kor sjølvhjelpne pasientane er når dei kjem hit og når dei reiser, seier Otterlei. - Prosessane rundt CARF-akkrediteringa har også ført til at vi har blitt del av eit internasjonalt nettverk, der vi mellom anna både kan delta og bidra på internasjonale konferansar, held Otterlei fram. Fyrste norske ARRakkreditering CARF akkrediterer mange ulike typar rehabiliteringsprogram, og i mars blei AiR sin klinikk den fyrste institusjonen i landet som er akkreditert for eit arbeidsretta rehabiliteringsprogram. - Akkrediteringa betyr at vi har orden i eige hus, og er eit kvalitetsteikn for brukarane. I vurderinga frå CARF kjem det fram at vi gjer mykje bra i klinikken, samstundes som dei peika på nokre utfordringar som vi skal arbeide vidare med, seier leiar for AiR Klinikk Jon Hovda. CARF har eit klart brukarperspektiv, og bygger kvalitetskrava opp rundt brukaren av rehabiliteringstenestene. - Akkrediteringa betyr at vi har orden i eige hus, og er eit kvalitetsteikn for brukarane. AiR er fyrste organisasjon i Noreg som har fått godkjent arbeidsretta rehabiliteringsprogrammet etter den internasjonale CARF-standarden. - No må vi stå på vidare for å behalde ho, seier Jon Hovda, leiar for AiR - Klinikk. - Og dette fokuset hjelper ein kvar klinikk til å bli betre på brukarorientert systemtenking, seier Hovda. Styrka kvalitetsfokus - AiR si akkreditering gjeld for tre år. AiR som organisasjonen og klinikken spesielt har arbeidt godt for å få denne godkjenninga, men vi må også stå på vidare for å behalda ho. Vi må ha pågåande prosessar for å halde trykket oppe og tenke vidare utviklingsarbeid heile tida. I tillegg til kvalitetsfokuset hjelper godkjenninga oss også til å vera meir omstillingsdyktige ved at vi får god oversikt over eigen organisasjon og kan enklare gjera skifte og omleggingar, seier Hovda. Klinikkleiaren peikar også på at arbeidet med å bli CARF-akkreditert er eit svar til myndigheitenes krav om kvalitet i helsevesenet. - Offentlege dokument som Nasjonal strategi for kvalitetsforbedringer i sosial- og helsetjenesten legg klare føringar på kvalitet i helsevesenet, og godkjenninga frå CARF viser at vi tek kvalitet på alvor. Neste utgåve av ARR-nytt kjem medio juni Har du innspel eller forslag til saker vi bør ta opp? Kontakt redaktør Inger Johanne Midtgarden e-post: inger.johanne.midtgarden@ air.no ARRNYTT 1/2010 5

6 ARR Åpen Arena 2010 oppsummert For andre året samla ARR Åpen Arena rundt 200 deltakarar med ei felles interesse for arbeidsretta rehabilitering til foredrag, workshops og samtaler. Her oppsummerer ein medarrangør og ein deltakar sine arenaerfaringar Brubygging mellom arbeid og helse held fram Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider med AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering om arrangementet, og direktorata deltek både i ressursgruppa og delfinansierer arenaen.truls Grøteig i Helsedirektoratet har delteke på arenaene både i 2009 og 2010, og seier det er som samhandlingsarena arrangementet er viktigast for dei. Vil tydeleggjera strukturane Grøteig seier rapporten frå årets arena har eit sitat som på mange måtar oppsummerer båe arenaene: Det er bare å gjøre det, ved å bruke de verktøya vi har, med spenstige sprang og arbeidsglede. - Vi må utvikle systemnivået, som er eit ofte brukt, men litt vagt omgrep. Men vi må også bruke arenaen i eit litt større, langsiktig perspektiv. Kanskje har vi dei strukturane vi treng, som sitatet seier, men vi må likevel utvikle dei og gjera dei enno tydelegare. For at strukturane faktisk skal bli berekraftige, må det leggast nok ressursar i dei. Slik kan arenaen spele ei sterk rolle ved både å tydeleggjere strukturane i forhold til samhandling og vise at dei er berekraftige. Kva legg du meir konkret i strukturar? - Her tenker eg på samhandlingsstrukturar og pasientgangen. Og pasientgangen har blitt framstilt svært klart på arenaene. Den viktigaste rehabiliterings skjer nesten alltid i kommunen, og då må det også vera nok ressursar der. Det må vera tydeleg kven ein tek kontakt med, og her har Nav, fastlegen og Koordinerande Eining ulike roller. På sist arena var det nokre spanande diskusjonar om rolla til Koordinerande Eining i kommunen og strukturane til Nav, men det er framleis stor trong for å tydeleggjere roller mellom aktørane slik at også srukturen blir tydelegare. Brubyggingsarbeid Eit hovudmål med arenaen er å bryggje bruer mellom arbeid og helse. Grøteig seier at ei viktig årsak til at Helsedirektoratet deltek på arenaen er nettopp dette målet. - Ein klar styrke ved arenaen er at dei to fagdirektorata på området saman med Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering arbeider saman for dette. Det har blitt Fagleg påfyll og møte med andre som også arbeider innanfor hennar fagfelt, er to viktige årsaker til at Else Marie Pallisgaard, teamleiar for arbeidsretta rehabilitering ved Skogli Helse- og rehabiliteringssenter, har meldt seg på ARR Åpen Arena både i 2009 og På arenaene møter eg mange relevante aktørar, og arenaene er eit godt høve til å møte andre som også arbeider med arbeidsretta rehabilitering og finne ut kva desse er opptatt av i sitt arbeid. Eg likte også godt prekonferansen i år, han var eit godt fagleg springbrett til den meir deltakarorienterte hovudarenaen, seier Pallisgaard. Eit viktig mål med arenaen er at han skal setje i gang forbetra praksis innan fagfeltet arbeidsretta rehabilitering blant ulike aktørar som arbeider med fagfeltet. Og Pallisgaard opplever at det er svært nyttig for eigne arbeidsoppgåver å møte andre på same nivå innan identifisert fleire samarbeidspunkt som gjer at ein verkeleg ser kvar det er fornuftig å samarbeide mellom dei to sektorane, og det er ein sterk framgang i forhold til korleis situasjonen har vore tidlegare. Treng det lokale nivået Ved nye arenaer er Grøteig opptatt av at representasjonen både frå det lokale nivået og brukarane må styrkast. - Og talet på deltakarar frå det lokale nivået auka frå 14 prosent i 2009 til 24 prosent i 2010, som er veldig bra. For skal vi lukkast med arbeidsretta rehabilitering, er det viktig at vi har med oss lokalplanet. - Her møter eg relevante aktørar fagfeltet. - Det handlar om å få til gode, hensiktsmessige ting i lag, seier ho. Korleis opplever du det meir overordna målet om å byggje bruer mellom arbeids- og helsesektoren i arbeidet med å få sjukemeldte og andre som står utanfor arbeidslivet tilbake i arbeid? - Når ein ser på deltakarlista, er det ei overvekt frå helsesektoren. På sist arena opplevde eg også ei viss harselering over Nav, noko som ikkje legg til rette for samarbeid. Så kanskje ei meir balansert påmeldingsliste er nyttig om ein skal få til samarbeid. - Arbeidsgjevarfokuset må også bli større framover. Til dømes gjennom deltaking frå NHO eller andre som snakkar arbeidsgjevarane si sak. IA-avtala snakkar mykje om arbeidsgjevars ansvar, og skal vi få til samarbeid må vi få til eit trekantsamarbeid mellom arbeidsgjevar, Nav og helsesektoren, avsluttar Pallisgaard. 6 ARRNYTT 1/2010

7 Fann endring i meistringsoppleving hjå ARR-brukarar Ei fersk masteroppgåve som samanliknar pasientgruppene ved Hernes Institutt og AiR Klinikk viser signifikante positive endringar på spørjeskjema om helseplager, funksjon og frykt for smerter ved avreise og etter 3 månadar. Fysioterapeut John Strupstad har i si masteroppgåve i Helsevitskap ved NTNU samanlikna pasientar som har gjennomført program i arbeidsretta rehabilitering ved dei to institusjonane Hernes Institutt og AiR Klinikk og sett på sosiodemografiske variablar og tre spørjeskjema om helseplager, funksjon og frykt for smerter ved inntak, avreise og etter 3 månadar. Datamaterialet er henta frå Norfunkprosjektet (sjå faktaboks). Meistring er eit sentralt omgrep i John Strupstad i si masteroppgåve der han samanliknar pasientgrupper ved Hernes Institutt og AiR - Klinikk. (Foto: privat) Verdiane endra seg Både ved avreise og etter 3 månadar var gjennomsnittsverdiane på dei tre spørjeskjemaa ved båe institusjonane statistisk signifikant lågare enn ved inntak. Medan ei samanlikning av verdiane mellom avreise og 3 månadar viser ein liten auke for båe institusjonane. - På Hernes var skåra veldig høge ved inntak, slik at på enkelte variablar hadde dei ein veldig stor framgang ved avreise. Men på grunn av studiedesignen eg valte, kan eg ikkje seie noko om korleis opphaldet eventuelt har hatt ein effekt på endringane i skåra på spørjeskjemaa. På generelt grunnlag kan eg likevel seie at brukarane på dei to institusjonane får andre skår på dei tre spørjeskjemaa i løpet av behandlingsperioden, og dei held seg signifikant lågare ved 3 månadar, seier Strupstad. Meistring som fokus Fysioterapeuten oppsummerer funna i omgrepet meistringselement, og viser til at det har blitt utvikla ein del stressmodellar som forklaringar til ulike helseplager. Han seier at i forhold til opplevingane pasientane har på dei ulike institusjonane, kan det sjå ut som dei gjer seg opp ein del erfaringar som dei tek med seg gjennom behandlinga. Og at desse gjev utslag på spørjeskjemaa ved avreise og etter 3 månadar. - Det kan verke som pasienten har opplevd relativt stor grad av meistring i løpet av eit opphald både ved Hernes og AiR Klinikk. Og den vesle auken mellom avreise og 3 månadar kan forklarast med at det er vanleg med ei slik endring etter at opphaldet er avslutta. Ein fell gjerne tilbake til eit gammalt reaksjonsmønster når ein kjem tilbake til dei omgjevnadane ein er vant til. Den største utfordringa er kanskje difor å få pasientane til å fortsetje framgangen dei har hatt i meistring undervegs i opphaldet vidare på heimebane i best mogleg grad, seier Strupstad, som har studiepermisjon frå stillinga si som fysioterapeut ved Hernes Institutt. Bekreftar ulike pasientgrupper Dei to institusjonane har ulik historie når det gjeld pasientgrupper programma er retta inn mot. Og i analysen fann Strupstad at det er signifikante forskjellar mellom Hernes og AiR Klinikk når det gjaldt kjønn, utdanningslengde og nivå, yrkeskategoriar, inntekt og stillingsbrøk. - Resultata bekreftar hypotesen om at det er enkelte demografiske forskjellar mellom pasientgruppene ved Hernes og AiR Klinikk. Framhald side 11 Norfunk-prosjektet Norfunk-prosjektet er arbeidstittelen på studiet Vil selvrapportert funksjonsevne, arbeidsbeskrivelse, subjektive helseplager og smerterelatert frykt gi et klinisk og prediktivt bidrag for tilbakeføring til arbeid hos langtidssykemeldte individer, etter arbeidsrettet rehabilitering? Prosjektet er leia av AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, og 8 ARR-institusjonar deltek med data. Desse er AiR Klinikk. Hernes Institutt, Muritunet, Valnesfjord Helsesportssenter, Bakke Senter for rehabilitering og mestring, Haugland Rehabiliteringssenter, CatoSenteret og Hokksund Rehabiliteringssenter. Frå våren 2007 og eitt år framover samla institusjonane inn opplysningar om demografi, subjektive helseplager (målt med Subjective Health Complaints Inventory), funksjon (målt med Norsk funksjonsskjema), arbeidsevne (målt med Arbeidsbeskrivelse) og frykt for smerter (målt med Fear Avoidance Beliefs Questionnaire). Måletidspunkta var ved inntak, ved avreise og etter 3 og 12 månadar. I tillegg vil det bli henta inn trygdedata frå Nav ved inntak og 3 år etter avslutta opphald. Arbeidet med å analysere alle data startar opp i 2010, og rapportar/ publikasjonar vil vera klare i ARRNYTT 1/2010 7

8 Hernes Institutt - med landets lengste ARR-erfaring Flere og flere rehabiliteringsinstitusjoner har tilbud i arbeidsrettet rehabilitering (ARR), og i en serie presenterer ARR-nytt noen av de. Denne gangen er det Hernes Institutt (HI) sin tur, landets aller første ARR-institusjon som kan skilte med over 50 års erfaring. Utviklingsleder Ole Jo Kristoffersen har svart på spørsmålene. Hvorfor har Hernes Institutt utviklet et tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering, og hvor lenge har institusjonen hatt dette tilbudet? Hernes Institutt (HI) har hatt et tilbud om ARR i 54 år, og utviklet tilbudet for å hjelpe personer med langvarige og sammensatte muskelog skjelletplager til å holde på eller komme tilbake i arbeid selv om de har helseplager. Tilbudet inneholder også bistand til arbeidsgivere slik at de lettere kan ivareta ansatte med muskel- og skjelletplager. Hvordan vil institusjonen definere kjernen i fagfeltet ARR? Kjernen i ARR er at faggrupper med helsefaglig og arbeidslivsfaglig kompetanse arbeider sammen, og sammen med bruker om å nå étt felles mål: arbeidsdeltagelse. Men også en grunnleggende forståelse av at bruker også er opptatt av konsekvensene for hva helseplagene fører til (tap av arbeidsforhold, nettverk, sosialt liv, selvbilde, økonomi m.m.). Alle disse forholdene må derfor inkluderes i ARR-prosessenen og bearbeides samtidig. Alle faggruppene må integrere mål og arbeidsinnsats fra de andre deltagende faggrupper i sine egne arbeidsprosesser. Kjennskap til andre faggruppers arbeids- og ansvarsområder er en forutsetning for å få dette samarbeidet til. Det er en forutsetning at man arbeider ut fra at brukers mål ligger lenger frem i tid enn i den perioden han/ hun befinner seg i ARR-institusjonen. Dette krever innsikt i hvilke prosesser som foregår utenfor ARRinstitusjonen, slik at vi kan trygge bruker ved blant annet å føre dialog med fremtidige samarbeidspartnere mens bruker er i ARR-institusjonen. Hva inneholder Hernes sitt ARRtilbud av behandling og aktiviteter? Alle faggruppene har et overordnet fokus på hva arbeid betyr for den enkelte i forhold til mestring, trygging, distraksjon fra smertefokus og endring i tenkningen rundt egne forutsetninger. Legetjeneste inneholder: Guidet innkomstsundersøkelse etter de mest anerkjente fysikalsk medisinske retningslinjer, samtaler under oppholdet, kognitiv tilnærming/terapi, kontakt med fastlege/innsøkende instans før under og etter opphold ved behov, sluttundersøkelse og epikriseskriving. Fysioterapi inneholder: Guidet innkomstundersøkelse etter de mest anerkjente fysioterapeutiske retningslinjer, daglig oppfølging, sluttundersøkelser, aktiviteter innen temaene bevegelighet/avspenning, styrke, stabilitet og kondisjon (blant annet bassengtrening, spinning, bosu, aerobic, linedance med mer, aktivitetene foregår ute, i sal og basseng), undervisning i kognitiv terapi, kontakt med lokal fysioterapeut ved behov. Arbeidstrening: Brukerne gjennomfører praktiske arbeidsoppgaver hentet fra deres egen arbeidshverdag. Oppgavene planlegges og ledes av arbeidsinstruktører, som har tilsvarende yrkeserfaring og utdanning som brukerne. Instruktør og bruker samtaler om hvordan bruker opplever sin arbeidssituasjon (likemannsprinsippet). Kondisjonstrening: Organiseres av kondisjonsveileder og ergoterapeut, ansatte i behandlingsavdelingen deltar i aktivitetene. Aktiviteter er skigåing, gåturer/stavgang, sykling, svømming, spinning. klatring, kanopadling m.m. Attføringstjenester inneholder: Kartlegging av yrkeshistorikk ved innkomst, forventninger når det gjelder arbeid, registrering og opprettelse av kontakt med arbeidsplass og/eller Nav-konsulent, tilbud om bistand i møter med Nav og/eller arbeidsplass, undervisning i relevante attføringsfaglige temaer med mer. Underveis har de veiledningssamtaler med utgangspunkt i hver enkelt brukers arbeidssituasjon, innspill til handlingsplan overføres i 8 ARRNYTT 1/2010

9 samråd med bruker til arbeidsplass og/ eller Nav. Arbeidsplassvurdering/ -besøk: Sammen med bruker og arbeidsgiver planlegger, gjennomfører og evaluerer ergoterapeuten slike besøk. Tilbudet inneholder vurdering av arbeidsforhold (inkludert fysiske og psykososiale forhold), forslag til tilrettelegging og oppfølging i etterkant av oppholdet på HI. De andre faggruppene er med ved behov. Hvor mange sengeplasser har ARRtilbudet? 32 sengeplasser, derav 25 på det ordinære ARR-tilbudet fra RHF og 7 på Raskere tilbake-midler fra RHF. Hvilke målgruppe er ARR-tilbudet rettet mot? Personer i lavutdanningsyrker med langvarige og sammensatte lidelser i muskel- og skjelletapparatet, hvor arbeidslivsdeltagelse er en problemstilling. Pasientene bør ha gjennomgått adekvat behandling og rådgivning i primærhelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. Tilbudet på HI skal inngå i en helhetlig behandlingskjede etter LEON (lavest effektive omsorgsnivå). Hvilke faggrupper arbeider sammen i det tverrfaglige teamet, og hva er bakgrunnen for denne sammensetningen? Faggruppene på HI er leger (2), fysioterapeuter (4 + turnus), arbeidsinstruktører (5), attføringskonsulenter (1,5), kondisjonsveileder (master i idrettsvitenskap, 1) og ergoterapeut (1). Bakgrunnen for sammensettingen er behovet for både helsefaglig, arbeidslivsmessig og velferdssystemsmessig kompetanse i fagmiljøet. Alle faggruppene har gjennomført innføringskurs i kognitiv terapi, og legene har videreutdanning i kognitiv terapi i regi av fysikalsk medisinsk forening. Faggruppene er organisert slik at de skal ha daglig aktivitet sammen med brukerne. Møtevirksomhet, arbeidsformer og timeplan gjør at det daglig er mange møteplasser for de ulike faggruppene, og brukerne er med i mange av dem. Hvordan ser dere for dere utviklingen av fagfeltet ARR de neste 5 årene? Vi tror det blir større enighet fra sentrale styringsmakter (Arbeidsdepartementet og Helseog omsorgsdepartementet) om retningslinjene i ARR, med utgangspunkt i kvalitetsmålene fagrådet i ARR har utviklet. Videre vil Samhandlingsreformen føre til større etterspørsel fra kommunalt nivå etter ARR-tjenester, der kommunene er bestillerledd på linje med Nav og RHFene. ARR vil bli nivå inndelt med poliklinikk/ behandling, dag/døgn, lavterskel/ tungintervenering, m.m. Det vil også komme flere utdanningstilbud på høgskolenivå, og ARR er inkludert i flere av de etablerte helse- og velferdsutdanningene vi kjenner i dag. Videre vil forsikringsselskaper, større arbeidsgivere, BHTér og andre som har stor interesse i gode ARR-tilbud kjøpe plasser i ARR-institusjoner. Alle bilder: Hernes Institutt Historia til Hernes Institutt Hernes Institutt (HI) ble startet i 1954 og er en ideell stiftelse. Formålet var å gjøre jord- og skogsarbeidere i stand til å fortsette i jobben sin, selv om de hadde ryggplager. Tilbudet besto først av et metodisk samarbeidsopplegg mellom fysioterapibehandling/trening og arbeidsteknisk instruksjon. Behandlingsmetodene har utviklet seg ut fra dette utgangspunktet og er i dag en kognitiv adferdsrettet og tverrfaglig behandlingsmodell, hvor ICF-perspektivet er fullt inkludert og benyttes som prosessverktøy i behandlingen. Målgruppa er fortsatt personer med fysisk krevende yrker. Sykefraværet vedlikeholdes og forsterkes av flere årsaker i tillegg til muskel og skjelletplager. Langt sykefravær, lav/ingen utdanning og liten påvirkning på egen arbeidssituasjon og lettere psykiske lidelser er de viktigste tilleggsårsakene. HI har gjennom alle disse ti-årene utviklet en spesiell kompetanse rettet mot akkurat denne målgruppen, som i dag står for over 50 prosent av sykefraværet i landet. Vi opplever derfor stor pågang fra bl.a. medisinske fagmiljøer og helsepolitiske og arbeids- og velferdspolitiske miljøer som ønsker innblikk i metodikken som er blitt bygget opp på HI. For tiden er HI inne i store utviklingsprosjekter for å imøtekomme økt etterspørsel etter behandlingstilbud og kompetansespredning. ARRNYTT 1/2010 9

10 Brukarhistorie - Eg fekk veldig trua på meg sjølv, og det gjaldt liksom alt Kvinne, 50 år I denne spalta fortel tidelegare brukarar ved ein ARR-institusjon om korleis dei opplevde opphaldet og målet om å koma tilbake i arbeid. Kva var bakgrunnen for at du søkte om plass på eit arbeidsretta rehabiliteringsprogram? Eg arbeidde som landpostbod, og hadde vore sjukemeldt til og frå over ein to-års periode. Sjukemeldingane var fyrst og fremts resultat av ein kronisk sjukdom, men eg øydela også eine beinet og fekk ein prolaps i ryggen. Arbeidsgjevar var flink med å leggje til rette slik at eg kunne klare arbeidet betre, og eg håpa heile tida at plagene snart skulle bli mindre, men utan at det skjedde. Den siste sjukemeldinga var lenger enn dei andre, og det var no bedriftshelsetenesta føreslo eit arbeidsretta rehabiliteringsopphald. Det ville vera nyttig for meg og min situasjon, meinte dei. Eg hadde også høyrt mykje bra om institusjonen tidlegare, og vart veldig fokusert på at dette ville eg prøve. Hugsar du nokre av forventningane dine til opphaldet? Eg hadde store forventningar til å koma tilbake i arbeid, og eg var spesielt opptatt av å koma i gang med trening. Gjennom å byrje å trene skulle eg koma tilbake i fullt arbeid. Og det følte eg at eg fekk god hjelp til under opphaldet. Kva var det som bidrog til at forventningane dine blei innfridd, eventuelt ikkje blei innfridd? Eg opplevde at ting gjekk av seg sjølv på institusjonen, og slik blei målet om å koma tilbake i arbeid att innfridd på ein god måte. Personalet var veldig flinke til å støtte meg heile tida, og det heng mykje saman med resultatet. Kva var det ved opphaldet som eventuelt bidrog til at du kom tilbake i arbeid? Under opphaldet fekk heile meg det betre, både fysisk og psykisk, og eg lærte mykje av det i ettertid. Dei tilsette oppmuntra oss på ein indirekte, men veldig god måte. Slik fekk eg veldig trua på meg sjølv og det gjaldt liksom alt. Og sjølv om eg hadde ei klar målsetting om å koma tilbake i fullt arbeid då opphaldet starta, hjelpte også målsettingsarbeidet, som var ein eigen del av programmet, meg til å våge meir og eg fekk eit anna syn på til dømes det å fylgje impulsane i større grad. Det sosial var også veldig viktig. Det var eit godt miljø blant oss brukarar der alle var innstilt på å gjennomføre opphaldet. Og turane me var på, både organiserte og utanom treningstidene gjorde mykje for samhaldet. Sjølv om arbeidsplassen hadde lagt til rette arbeidsoppgåver for meg før eg kom opp, så fekk eg god hjelp med meir tilrettelegging på arbeidsplassen frå institusjonen. Her fekk eg også mot til å søkje på ei ledig stilling med andre arbeidsoppgåver enn eg hadde jobba med før, og det er denne jobben eg har i dag. Er det noko du tenker at kunne ha vore annleis under opphaldet? Nei, eg sakna ikkje noko spesielt under opphaldet, og kjem heller ikkje på noko no i farten. 10 ARRNYTT 1/2010

11 Framhald frå side 7 Eg fann også ein del signifikante forskjellarmellom institusjonane når det gjaldt helse, funksjonsnivå og frykt for fysisk aktivitet og arbeid ved inntak. Det kan verke som det er ein større grad av funksjonsnedsetting ved Hernes, samanlikna med AiR, og at pasientane ved AiR rapporterer større grad av pseudonevrologi (slik som hjartebank, søvnprobelm, trøythet angst og depresjon, red.anm.). Samanheng med arbeid i seinare analysar Strupstad hadde ikkje tilgang på data verken om sjukemeldingslengde før opphaldet eller arbeids- og stønadssituasjon etter opphaldet i studiet, men seier essensen av eit arbeidsretta rehabiliteringsopphald sjølvsagt er om pasientane kjem tilbake i arbeid eller ikkje. - Eg kunne ikkje sjå på korleis det å koma tilbake i arbeid korrelerte med grad av helseplager i denne studien på grunn av at desse dataa ikkje var klare enno. Men i seinare analyser av materialet vil ein kunne sjå nærmare på dette også, seier Strupstad. Stort datamateriale ligg klart Datamaterialet Strupstad har brukt i sine analysar er henta frå Norfunkprosjektet. I dette prosjektet har 8 ARR-institusjonar gjennom eitt år samla inn data om demografi, subjektive helseplager, funksjon, arbeidsevne og frykt for smerte frå sine brukarar. Tilsaman deltok omlag 1300 personar i undersøkinga. Prosjektet er leia av AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Prosjektleiar Irene Øyeflaten fortel at dei planlegg to hovudanalysar av datamaterialet. - I fyrste analysen som vi er i gang med no, vil vi samanlikne data ved inntak for alle 8 institusjonane. Her ser vi på om det forskjellar mellom institusjonane og korleis vi eventuelt kan forstå desse forskjellane. I tillegg skal vi hente inn opplysningar frå Nav om arbeids- og stønadssituasjon ved inntak og kople opplysningane til brukardataa, fortel Øyeflaten. Læring på fleire nivå Alle institusjonane er invitert til å vera med å skrive ein artikkel basert på desse analysane. Dette arbeidet har så smått byrja, og Øyeflaten seier at dei foreløpige analysane av datamaterialet viser interesante funn. - I tillegg til at prosjektet er interessant i seg sjølv, er det også ei viktig læring for institusjonane å vera med i heile forskingsprosessen der dei samlar inn og analyserer data, søker etter bakgrunnslitteratur og lærer metodebruk, seier Øyeflaten. Ny analyse etter 3 år Andre del av prosjektet skal vera ein del av Øyeflaten sin ph.d.-grad. Der vil ho sjå på korleis det har gått med brukarane 3 år etter opphaldet ved å på ny hente inn opplysningar frå Nav om arbeids- og stønadssituasjonen. - Her skal eg analysere fordelinga mellom kor mange som er tilbake i arbeid, mottek uføretrygd eller mottek andre typer stønadar og kople desse dataa til spørjeskemaa som deltakarane fylt ut ved ankomst. Kalender Samlingar i ARR-vidareutdanning, Vår 2010 Dato: Dei to siste samlingane er mars og mai Stad: Diakonhjemmet Høyskole, Oslo Målgruppe: Studiet er ei vidareutdanning for helsepersonell og andre fagpersonar som arbeider innen fagfeltet arbeidsretta rehabilitering. Tema: Formålet med studiet er å gje auka forståing for fagfeltet arbeidsretta rehabilitering og utvikling av handlingskompetanse som veiledar/fagperson i eit ARR-team. Arrangør: NAKS ARR i samarbeid med Diakonhjemmet Høgskole, Rogaland, DHS Kontakt: Liv Haugli, NAKS ARR, e-post: liv.haugli@air.no Samling for kjernegruppa 2010 Dato: 31. mai - 1. juni 2010 Stad: Røros Rehabiliteringssenter Målgruppe: Dei fem institusjonane i kjernenettverket av ARR-institusjonar (Valnesfjord Helsesportssenter, Rørøs rehabiliteringssenter, Hauglandssenteret. Hernes Institutt og AiR - Klinikk). Tema: Samhandling og nettverk på lokalt og regionalt nivå - Moglegheiter og utfordringar. Arrangør: NAKS ARR Kontakt:Toril Dale, NAKS ARR, e-post: toril.dale@air.no Møteplass for kjernegruppa av arr-institusjonar Dato: Foreløpig dato september 2010 Stad: Rauland Høgfjellshotell, Telemark Målgruppe: Fagpersonar frå institusjonsbasert arbeidsretta rehabilitering i spesialisthelsetenesta (dvs med avtale med RHFar) Tema: Tema vil bli klart etter kjernegruppesamlinga i mai. Kontakt:Toril Dale, NAKS ARR, e-post: toril.dale@air.no Internasjonal konferanse om sjukefråvær Dato: september 2010 Stad: Rauland Høgfjellshotell, Telemark. Målgruppe: Forskarar og helsepersonell som arbeider med arbeidsretta rehabilitering og tilbake til arbeid-prosessar Meir informasjon og påmelding: Tema: Occupational rehabilitation, workability perception, and return to work. Arrangør: NIVA - Nordic institute for advanced training in occupational health i samarbeid med NAKS ARR. Kontakt: Liv Haugli, NAKS ARR, e-post: liv-haugli@air.no ARRNYTT 1/

12 Nytt frå Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Ny samansetjing i Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering har fått to nye medlemmar, medan overlege Hilde Nitteberg Teige ved Hernes Institutt har valt å ta ei pause frå fagrådet etter å vore medlem frå starten i Leiar for fagrådet, Liv Haugli, seier Nitteberg Teige har gjort ein kjempeinnsats for fagrådet. - Ho sit på mykje god kunnskap og har eit stort engasjement for fagfeltet. Hilde har lagt ned ein stor og betydningsfull innsats i fagrådet, seier Haugli. Fagrådet har også fått to nye medlammar; Stein Atle Lie, Uni helse og Egil Hovland, Bakke Senter for mestring og rehabilitering. I tillegg er Jann-Hårek Lillevoll, Valnesfjord Helsesportssenter, ny vararepresentant. Fagrådet har no denne samansetjinga: Eli Molde Hagen, overlege, Sjukehuset Innlandet Gerd-Liv Valla, brukarrepresentant Ole Jo Kristoffersen, utviklingsleiar, Hernes Institutt Randi Ås, forskingssjef avdeling for arbeidshelse og sykefravær, IRIS Øyvind Andersen, prosjektleiar, AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Stein Atle Lie, leiar Forskingssenter for sykefravær og rehabilitering, Uni Helse Egil Hovland, sjefsfysioterapeut, Bakke Senter for mestring og rehabilitering Liv Haugli, leiar av fagrådet og fagsjef AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Vararepresentant: Jann-Hårek Lillevoll, teamsjef arbeidsretta rehabilitering, Valnesfjord Helsesportssenter Dokumentasjon frå ARR Åpen Arena 2010 lagt ut Rapport med vedlegg frå ARR Åpen Arena 2010 på Lillehammer i januar er no lagt ut på (blå side under overskrifta ARR Åpen Arena). Rapporten er ein dokumentasjon på alle sesjonane og prosessane som føregjekk under arenaen, og delar av desse dannar grunnlag for det vidare arbeidet med å utvikle fagfeltet arbeidsretta rehabilitering som Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering står ansvarleg for. Utvidar med ny forskarstilling Linn Jørgenvik er tilsett som forskar i 50 prosent stilling ved Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering frå 1. mars. Jørgenvik er utdanna lege og var ferdig med turnustenesta i Inviterer nye studentar til vidareutdanning i arbeidsretta rehabilitering for tredje året Fagansvarleg for høgskulestudiet i arbeidsretta rehabilitering Liv Haugli fortel at dei no er klare for eit nytt vidareutdanningsstudie i arbeidsretta rehabilitering for studieåret 2010/11. Det er 3. året Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering arrangerer studiet, og som i år er Diakonhjemmet Høgskole, Rogaland samarbeidspartnar. Meir informasjon om studiet er lagt ut på no (blå side) og Kjernegruppe-seminar på Røros 31.mai til 1. juni møtest kjernegruppa av ARR-institusjonar til seminar på Røros Rehabiliteringssenter. Tema for samlinga er Samhandling og nettverk på lokalt og regionalt nivå - Moglegheiter og utfordringar. Samlinga skal gje innspel, opne for erfaringsdeling og produsere ny kunnskap innanfor temaet. Samlinga er ein del av Årshjulet, læringssystemet til Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, der ARR Åpen Arena og Møteplassen for ARR-institusjonar med RHF-avtale er dei to andre delane. Kjernegruppa av ARR-institusjonar er sett saman av ein ARR-institusjon frå kvar helseregion (to frå Helse Sør Aust); Hernes Institutt, Røros Rehabiliteringssenter, Valnesfjord Helsesportssenter, Hauglandssenteret og AiR - Klinikk. 12 ARRNYTT 1/2010