Storarena for ARR samla mange aktørgrupper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Storarena for ARR samla mange aktørgrupper"

Transkript

1 01 nytt 2009 Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Storarena for ARR samla mange aktørgrupper - ARR Åpen arena var ein nyttig møteplass der me i Helsedirektoratet fekk lytte og snakke med folk som arbeider i praksisfeltet innan rehabilitering. Slik oppsummerer deltakar og seniorrådgjevar i Helsedirektoratet May Cecilie Lossius storarenaen som fann stad på Lillehammer i januar. Les meir på side 3 ISO-sertifisering kan styrke rutinar for intern kontroll Fleire private rehabiliteringsinstitusjonar vel å bli ISOsertifisert som bevis på at dei har orden i eige hus. Les også: Oppsummering av ARR Åpen arena Kvalitetsfokus på offentlege innkjøp av rehabiliteringstenester Kanadisk ARR-modell med spanande resultat Nytt frå AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Les meir på side 5 Ansvarleg utgjevar av ARR-nytt er Attføringssenteret i Rauland AS - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. ARR-nytt tek opp tema og spørsmål innan fagfeltet arbeidsretta rehabilitering (ARR). Målsetjinga med nyheitsbrevet er å utvikle og skape merksemd rundt fagfeltet ARR, og byggje bruer mellom arbeid og helse innan arbeidsretta rehabilitering. Utgjevar: Attføringssenteret i Rauland AS Nasjonalt kompetansesenter 3864 Rauland Ansvarleg redaktør: Toril Dale daktør: Inger Johanne Midtgarden Redaktør: Inger Johanne Midtgarden daktør: Inger Johanne Midtgarden

2 2 ARR-nytt Leiar Til alle våre lesere med interesse for arbeidsretta rehabilitering Igjen er vi ute med nyheter og aktuelle saker fra arbeidsrettet rehabilitering som vi mener er av betydning for dette spennende fagfeltet. Flere av sakene handler i bunn og grunn om rolleavklaringer og grenseoppgangene opp mot aktørene rundt oss. Dette ble ikke minst tydelig på ARR - Åpen arena som ble holdt i januar. Det er nå mange ARR-aktører på banen og det er derfor stadig viktigere å være bevisst og tydelig på egen rolle, samtidig som en evner å se andres. Det kan også bety å kunne tilpasse og avgrense seg opp mot de andre, slik at hullene mellom oss ikke blir så store at brukerne/pasientene faller imellom i sine forløp. Viktige problemstillinger her er vår rolle i oppfølging etter institusjonsbasert opphold, roller i forhold til Individuell Plan og på et litt mer overordnet nivå; de private institusjonenes rolle i norsk helsevesen generelt og i rehabilitering spesielt, og der igjennom også deres rolle i spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen vil med stor sannsynlighet rulle inn over oss og det gjelder å kunne plassere seg både i forhold til denne og de andre store reformene som fortsatt påvirker oss i stor grad. Det er spennende tider, gitt. Toril Dale Leder, AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Videreutdanning i Arbeidsrettet rehabilitering Annonse Etter tydelig utrykt ønske fra deltakere på ARR - Åpen arena, politikere og fagpersoner arrangerer AiR Nasjonalt kompetansesenteret for arbeidsretta rehabilitering i samarbeid med Diakonhjemmet Høgskole Rogaland en videreutdanning innen arbeidsrettet rehabilitering som vil starte i september Studiet gir 30 studiepoeng. Målgruppen: Studiet er en videreutdanning for helsepersonell og andre fagpersoner som arbeider inne fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering. Med helsepersonell menes her både personer med helsefaglig bakgrunn og annet fagpersonell som jobber i tverrfaglige team. Studiet vil gi dokumentert kompetanse innen veiledning og arbeidsliv/attføring, og egner seg for de som ønsker å være med å forme faget videre. Hensikten med studiet er å gi økt forståelse for fagfeltet og utvikling av handlingskompetanse som veileder/fagperson i et ARR-team. Studiet vil gi økt kompetanse i å fremme endringsprosesser hos brukere med langvarige, sammensatte plager med tilbakeføring til jobb som mål. Noen kommentarer fra tidligere studenter: Jeg har fått metodeverktøy å jobbe med både individuelt og i gruppe Jeg er blitt tryggere på meg selv som fagperson, tryggere i daglig arbeid og det er mer moro å jobbe Vi har fått en mer felles forståelse for hva arbeidsrettet rehabilitering er i teamet vårt Gjennomføringen består av 6 samlinger à 3 dager over to semestre. Samlingssted vil være sentralt i Oslo-regionen. Det er en fordel om flere fra samme arbeidssted deltar. For nærmere informasjon om studiet; se (blå side), eller ta kontakt med fagansvarlig Liv Haugli, e-post: Søknadsskjema og fagplan kan hentes på Diakonhjemmet Høgskole Rogaland sin hjemmeside følg link til Rogaland videreutdanninger. Søknaden kan sendes elektronisk. Søknadsfrist: 15. mai 2009.

3 3 ARR-nytt - Nyttig for oss å møte praksisfeltet Som deltakar på ARR Åpen arena er Helsedirektoratet mest nøgd med at dei fekk møte praksisfeltet og diskutere felles problemstillingar. - ARR Åpen arena var ein nyttig møteplass der me i Helsedirektoratet fekk lytte og snakke med folk som arbeider i praksisfeltet innan rehabilitering. Og arenaen var ein unik moglegheit til å få praksisfeltet og folk som arbeider med dette i kommunar og spesialistinstitusjonar til å koma saman. Det seier May Cecilie Lossius, seniorrådgjevar i avdeling for rehabilitering og sjeldne sjukdommar i Helsedirektoratet. Ho deltok på ARR Åpen arena med eit innlegg om Individuell Plan (IP). Helsedirektoratet var også med og delfinansierte storarenaen. May Cecilie Lossius, seniorrådgjevar i Helsedirektoratet presenterte Individuell Plan på Lillehammer Korleis vil Helsedirektoratet oppsummere ARR Åpen arena? - Direktoratet var med på delar av organisering fordi me syntest det var eit viktig tema som kom opp, og eit bra initiativ. Konferansen var også lagt opp på ein veldig spanande og interessant måte. Når me er med på konferansar der folk frå praksisfeltet også deltek, er det alltid nyttig og viktig for oss å lytte, sjå og snakke med folk og ta innspela med oss tilbake til arbeidet vårt. Og måten dette vart gjort på ARR Åpen arena gjorde det enklare og meir spanande å få tilbakemeldingar. Både at deltakarane fekk lyft fram sine idear og forslag til forbetringar som me kunne arbeide vidare med, og gruppediskusjonane der deltakarane sjølv valde tema på dag to, var interessant, seier Lossius. Fekk gode innspel på Individuell plan Etter Lossius sitt innlegg om Individuell Plan blei dei 200 deltakarane oppfordra til å koma med sine refleksjonar rundt arbeidet med planen. Refleksjonane tok direktoratet tok med seg tilbake til Oslo for å bruke i det vidare arbeidet med IP. Lossius seier Helsedirektoratet fekk mange gode innspel rundt planen. - Individuell Plan er som kjent eit tverrfagleg og tverretatleg verktøy på individnivå. Og denne konferansen hadde også fokus på tverretatleg samhandling, ikkje minst med arbeidssida. Direktoratet fekk klare innspel på at me må sameine oss på best mogleg måte, og det er noko me alt arbeider med. I Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering står det nemnt eit tiltak om at det skal lagast ei forskrift med heimel i arbeids- og velferdslova når det gjeld IP. Me arbeider alt med sin slik tverretatleg prosess, og har teke ytterlegare initiativ etter konferansen. Trong for felles forskrift På arenaen fortalde ein tidlegare brukar på ein ARR-institusjon om sin prosess for å koma tilbake i arbeid etter å ha vore sjukemeldt over ein lengre periode. Han opplevde rehabiliteringsopphaldet som nyttig, men sakna ei koordinert oppfylging frå rehabiliteringsinstitusjonen og helsevesenet etter at opphaldet var ferdig. - Han burde ha fått ein individuell plan og ein koordinator, kommenter Lossius. Ho seier vidare at arbeidet som Helsedirektoratet gjer med felles forskrift om Individuell Plan vart Når me deltek på slike konferansar der det er folk frå praksisfeltet, er det alltid nyttig og viktig for oss å lytte, sjå og snakke med folk og ta innspela med oss tilbake til arbeidet vårt. veldig synleg på arenaen då representantar frå både arbeid og helse var samla. Forskrifta om IP er i dag heimla i helselovene og sosiallova, og direktoratet arbeider for at ho òg skal bli heimla i arbeids- og velferdslova. Lossius seier ei slik felles forankring vil vera ein klar styrke når det gjeld å kunne bruke forskrifta som eit godt middel for koordinering og planlegging for den enkelte, på tvers av fagetatar. - Brukarrepresentanten etterlyste ei type verktøy som kan samle alle tenestebehova, og som me no kallar samordning. Denne brukaren har ein klar rett til ein IP og burde ha fått dette. Dokumentasjon viser at me har kome eit stykke på veg i arbeidet med individuelle planer til dei som har rett til ein. Men me har framleis nokre utfordringar med omsyn til betre tverrfagleg koordinering, seier Lossius.

4 4 ARR-nytt Engasjerte brubyggjarar vil styrke brua mellom arbeid og helse Korleis kan aktørar som arbeider med rehabilitering i ulike samanhengar byggje betre og kanskje nye bruer mellom helse- og arbeidslivsdimensjonen? Det var hovudtemaet på ARR - Åpen arena som blei arrangert på Lillehammer januar. Målet med arenaen var å skape bruene mellom arbeid og helse for aktørar involvert i arbeidsretta rehabilitering / rehabilitering med arbeid som mål, vidare å støtte kvarandre med metodar og kompetanse, og utvike fagfeltet på ulike nivå og område. Over 200 personar hadde meldt seg på den deltakarorienterte storarenaen som AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering stod bak. Statssekretærane Laila Gustavsen (AID) og Dagfinn Sundsbø (HOD) held felles oppningsinnlegg. Deltakarstyrt arena Deltakarane vart med ein gong involvert i å forme innhaldet på storarenaen, og heldt fram med å laga heile programmet for andre dagen av konferansen. Slik blei store delar av innhaldet og resultatet av ARR åpen arena bestemt ut frå kva tema deltakarane sjølve ynskte å ta opp og diskutere. Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet var med og delfinansierte arrangementet, og dei brukte arenaen til å lyfta fram Individuell plan (IP) og Arbeidsevnevurdering. Her blei deltakarane invitert til å koma med sine refleksjonar, og direktorata tok innspela med seg tilbake for å bruke dei i det vidare arbeidet med IP og Arbeidsevnevurdering. Stor temavariasjon På dag to organiserte deltakarane seg i diskusjonsgrupper, og nokre av temaa som kom opp var: Koordinatorrolla i Individuell plan God praksis Samhandling mellom ARR, arbeidsgjevar og Nav Utfordringar: Diagnosar versus funksjonsevne Framandkulturelle og ARR Ein samansett problematikk krev ei tverrfagleg og samansett tilnærming for at den sjukmeldte skal koma tilbake i arbeid Retningslinjer for samarbeid mellom Nav og helse i samband med utarbeiding av arbeidsevnevurdering Felles utdanning som brubyggjar mellom arbeid og helse På kva for måte kan me arbeids- og helsefolk ta opp og utvikle dei viktige etiske spørsmåla på dette feltet? Tett oppfylging av innspela Brei oppfylging av diskusjonane som kom opp og evaluering av effekten av ARR Åpen arena er viktige moment i etterarbeidet av arenaen. Her vurderer Nasjonalt kompetansesenteret korleis det best kan støtte vidare utvikling og initiativ, og delegere ansvaret for oppfylging vidare der det er meir tenleg. Status for ARR Åpen arena per 1. mars er fleire møte mellom Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helse. Og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Kompetansesenteret lagt fram ei oppsummering av arenaen, og direktorata og departementa har gripe tak i innspel dei ynskjer å arbeide vidare med. AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering legg også ut informasjon om møte og prosessar etter arenaen på sine nettsider. På dag to var det opp til deltakarene å ta opp tema dei ynskte å diskutere.

5 5 ARR-nytt ISO-sertifisering som verktøy for å heve kvaliteten i helsevesenet Gode rutinar for intern kontroll har fått eit større fokus i mange sjukehus og private helseinstitusjonar. Innafor helsevesenet vel mange sjukehus og institusjonar no å arbeide for å få den internasjonale ISO 9001-sertifisering som bevis på at dei har orden i eige hus når det gjeld intern kontroll. Direktør for kvalitet og prioritering i Helse Sør-Aust, Elisabeth Arntzen, arbeider med kvalitetsutvikling og ISOsertifisering. Ho seier ISO sertfiseringa er ein god standard for å sikre at ein fylgjer opp interne kontroll-forskrifter innafor helseog sosiale tenester. - For ISO-sertifisering og kontrollforskriftene er bygd opp over same lest, seier Arntzen. Fokus på kjerneoppgåvene Internasjonalt legg helsevesenet meir og meir til grunn ISO 9001 som ein grunnmur å byggje kvalitetsarbeidet på. - ISO 9001 legg svært mykje vekt på å sikre at institusjonen har kontroll på det han er til for, det vil seie kjerneoppgåvene. Det likar jo me veldig godt, og der må me passe på å få ein teneste som er tilpassa brukaranes interesser og behov, og rettigheiter dei har og plikter me har. Arntzen seier dei politiske signala som kjem er svært positive til bruk av ISO 9001 i helsetenesta. - Sjølv om det står i Nasjonal helseplan at departementet ynskjer å vurdere ulike akkrediterings- og sertifiseringsordningar, er det ISOsertifiseringar som i hovudsak blir brukt. Med ei ISO-sertifisering i botn kan ein også kople til ulike tilleggsstandardar. Og Helse Sør- Aust har sjølve hatt stor nytte av standarden. Ekstern kvalitetsvurdering Kva for forventningar har Helse Sør-Aust til at fleire private helseinstitusjonar blir sertifisert og eventuelt akkreditert? - Det som er viktig for oss er at dei fylgjer krav om intern kontroll, med andre ord myndigheits- eller lovkrava. Norsk lovverk er veldig opptatt av intern kontroll, så bare å sikre at ein fylgjer myndigheitskrava er veldig bra. Med ei ISO-sertifisering i dei private helseinstitusjonane får ein ei ekstern vurdering av om ein har fått på plass alle momenta som ligg i intern kontroll krava. Dersom til dømes alle private rehabiliteringsinstitusjonar hadde ei ISO-sertifisering, kunne me bli einige om at på det innhaldsmessige planet så bør ein i tillegg sikre spesielt viktige områder. Så kan ei gå vidare og lage nokre felles standardar på desse områda. Stort engasjement Arntzen er imponert over mange av dei private aktørane som har kasta seg rundt og byrja å arbeide med strukturert kvalitetsarbeid. - Det er vore ei stor vilje hjå mange rehabiliteringsinstitusjonar til å få eit sterkt kvalitetsfokus der dei sikrar at institusjonen gjer dei rette tinga på rett måte, og at ein får dokumentert arbeidet. Dei som har vore gjennom prosessen gjev gode tilbakemeldingar, og kva institusjonane har erfart etter å gått gjennom ein sertifiseringsprosess er også viktig å ta omsyn til. Og for mange har det nok vore nyttig å ha fått meir oversikt og moglegheit til Det er vore ei stor vilje hjå mange rehabiliteringsinstitusjonar til å få eit sterkt kvalitetsfokus der dei sikrar at institusjonen gjer dei rette tinga på rett måte, og at ein får dokumentert arbeidet. styring på ting som ikkje har vore ryddig nok før. Nytteverdi for fleire partar Arntzen seier at nytteverdien for helse-institusjonane er at dei får sett rutinar i system for slik å sikre at ting ikkje går gale. - Gevinsten skal vera at leiaren og alle andre får betre oversikt, utan at organisasjonen blir kvelt av kontrollsystem. Ei hovudsak i ISO 9001 er å sikre at brukarane er nøgde. Det er eit tydlege krav i standarden at institusjonen skal ha tilfredse kundar eller pasientar, seier Arntzen. Framhald på side 8 ISO-sertifisering Dette er eit bevis på at eit uavhengig sertifiseringsorgan har gått gjennom og kontrollert at sjukehuset eller institusjonen har eit system for å fylgje opp at kvaliteten på tilbodet til pasientane er godt nok. Slik kan sjukehuset eller institusjonen sikre orden i eige hus og kontinuerleg kvalitetsforbetring. Veritas og Nemko er to instansar i Noreg som kan gje ISO-sertifisering. Fyrst går dei gjennom alle rutinar for blant anna risikovurdering, rutinar og system i leiinga og pasientgangen, før dei kjem med forbetringsmoglegheiter og krav til kva som må endrast før eit sjukehus, ei avdeling eller institusjon kan få godkjentstempel. Når alt er i samsvar med krava blir sjukehuset, avdelinga eller institusjonen ISO-sertifisert for tre år. Minst kvart år blir det sjekka om kvalitetskrava blir oppretthalde og fylgt. (Kjelde: Aftenposten )

6 6 ARR-nytt Kvalitet og pris i offentlege anbodsrundar Kvalitet hjå tenestetilbydarane når det offentlege kjøper rehabiliteringstenester var tema då Rehabilitation International (RI) Norge inviterte til seminar 5. mars. Det offentlege helsevesenet i Norden kjøper mange typar rehabiliteringstenester frå private og ideelle aktørar, og ein raud tråd i dei mange innlegga i seminaret Offentlige innkjøp av rehabiliteringstjenester i de nordiske land i et kvalitetsperspektiv var om kvalitet kan bli nedprioritert på kostnad av priskonkurranse. Seminaret var todelt, og i fyrste økta blei dei svenske, finske, norske og tyske innkjøpsmodellane presentert av fagpersonar innan arbeids- og trygdeetaten og helsevesenet. Svensk modell vekte interesse Åse Larsson frå svenske Arbetsformedlingen presenterte ein ny rehabiliteringsmodell som blir prøva ut no. Modellen heiter Forsøk med alternative innsatsar for langtidssjukemeldte og er resultat av at den svenske regjeringa har spurt Arbetsformedlingen om noko kan gjerast annleis for å få langtidssjukmeldte raskare tilbake i arbeid. Nokre kjenneteikn ved modellen er at den sjukemeldte har vore ute av arbeid i to år eller lengre, ho vel sjølv leverandør av rehabiliteringstenester, og institusjonane får betalt etter resultat. Myndigheitene har bestemt ein fast stykkpris slik at rehabiliteringsinstitusjonane i staden bare konkurrerer på kvalitet. Politikarane Arja Alho, Finland, Lars Gustavson, Svreige og Dagfinn Sundsbø, Noreg, fekk mange spørsmål frå salen etter sine innlegg. Auka politisk styring i Noreg Politikarane sitt syn på kvalitetsperspektivet når det offentlege gjer innkjøp av rehabiliteringstenester, var tema i andre økta. Frå norsk hald var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Dagfinn Sundsbø, invitert. Han la vekt på at rehabilitering har fått auka politisk merksemd dei siste åra, og at den politiske styringa av arbeidet skal styrkast. - Det må òg avsetjast tilstrekkeleg med ressursar til rehabiliteringstenester, sa Sundsbø, og trekte blant anna fram fagfeltet arbeidsretta rehabilitering som eit forsømt fagfelt i tidlegare rehabiliteringsstrategiar, som no må gripast fatt i. Ei bredt samansett arbeidsgruppe har i ein fersk rapport sett på dei private rehabiliteringsinstitusjonane rolle og rammer. Rapporten blir no gjennomgått i HOD, men Sundsbø ville ikkje seie meir enn at departementet ser på forslaga no. Dei private rehabiliteringsinstitusjonanes rolle Ei arbeidsgruppe har på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet sett på dei private rehabiliteringsinstitusjonanes rolle i spesialisthelsetenesta (sjå også artikkel i ARR-nytt nr 02/08). I rapporten som no er lagt fram, kjem arbeidsgruppa blant anna med desse standpunkta: Det er brukarens behov som er avgjerande for utforminga av rehabiliteringstilbod, og dette er uavhengig av om tilbodet er etablert offentleg eller privat. Private institusjonar må sikrast langsiktige avtaler utover fire år for å kunne utvikle kompetanse, kvalitet og forskingsmiljø som gjev tenestene eit innhald som spesialisthelseteneste og imøtekjem brukarens behov. Private institusjonar må involverast i regionale planar og forskingsstrategiar på ulike fagområde. Rapporten tek utgangspunkt i sentrale føringar i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering som vektlegg at heilskapen i tenestene skal sikrast ved at "kommunal, statleg og privat tenesteyting blir sett i samanheng". Arbeidsgruppa har fokusert på fastlege, helseføretak, private institusjonar, Nav og kommunen som dei sentrale aktørane i eit heilskapleg forløp. Oppdrag og mandat Arbeidsgruppa er oppnemnt av Helsedirektoratet etter oppdrag og mandat frå Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet ved leiar av arbeidsgruppa Arvid W. Holte har no oversendt rapporten til Helse- og omsorgsdepartementet saman med direktoratet sine tilrådingar. Rapport: Privat i offentlig sektor. De private rehabiliteringsinstitusjonenes rolle og rammebetingelser. (Utgjevar: Helsedirektoratet)

7 7 ARR-nytt - Bitterheten ble en mindre del av hverdagen Mann, 55 år I denne spalta møter du tidligere brukere ved en ARR-institusjon som forteller om hvordan de opplevd oppholdet og målet om å komme tilbake i arbeid. Hva var forventningene dine til oppholdet? Jeg hadde flere forventninger til oppholdet. Det var forholdsvis kort tid siden jeg hadde gjennomgått en alvorlig operasjon og så frem til å få starte opptreningen igjen. Videre så jeg frem til å møte likesinnede hvor vi kunne snakke om det å bli kreftsyk. Jeg visste også at det var meget kvalifisert personell som jobbet på rehabiliteringsinstitusjonen og regnet med at de ville følge oss opp både fysisk og psykososialt. Selv slet jeg med stor bitterhet i denne perioden. Hva var det som medvirket til at dine forventninger ble innfridd / eventuelt ikke ble innfridd? Selve rehabiliteringssenteret er jo unikt. God mat, flotte treningsfasiliteter og et engasjert personale. Vi hadde jo våre faste dagsplaner, men hadde man ønsker om tillemping av programmet eller spesielle behov ble det etter beste evne ordnet. For min egen del kan jeg nevne at jeg etter operasjonen hadde fått Diabetes 1 og jeg fikk gode råd og oppfølging som har hjulpet meg i ettertid. Hva var det ved oppholdet som medvirket til at du kom tilbake i arbeid? Først og fremst den fysiske treningen. Og at både personalet og de andre klientene fikk tatt meg ned. Jeg hadde tross alt overlevd kreft og prognosene fremover var gode. Bitterheten som var meget fremtredende ved ankomsten ble etter hvert en mindre del av hverdagen min. Er det noe du men kunne vært gjort annerledes under oppholdet? Nei, jeg stortrivdes og hadde jeg fått sjansen til å dra til tilbake, så hadde jeg reist på dagen. Dette oppholdet var alfa og omega for at jeg nå er i god fysisk og psykisk form. Seminar for private institusjonar innan rehabilitering Private rehabiliteringsinstitusjonar med avtale med Helse Sør-Aust vart i januar invitert til seminar der det regionale helseføretaket gjorde greie for vidare planer for omorganiseringar av rehabiliteringsfeltet. Privatinstitusjonane vart informert om korleis den vidare omorganiseringa er planlagt og kva dette vil bety for dei private rehabiliteringsinstitusjonane med avtale med RHFen. Helse Sør-Aust opplyste blant anna at dei planlegg at prosent av all rehabilitering skal skje i sjukehusområda. Samstundes som dei uttrykte at dei private rehabiliteringsinstitusjonane òg skal vektleggast. Ei arbeidsgruppe oppnemnt av Helse Sør-Aust har arbeidt med å utvikle denne planen for rehabiliteringsfeltet, og dei har blant anna kome fram til at det skal etablerast eit eige rehabiliteringsføretak for spesialisert rehabilitering. Det nye rehabiliteringsføretaket skal innehalde regionale funksjonar og eventuelt fleirregionale funksjonar der faglege avhengigheiter tilseier dette. Vidare skal dei regionale rehabiliteringsfunksjonane samlast for å styrke rehabilitering som fagfelt og sikre vidare fagutvikling, forsking og utdanning. Sjukehusområdas kapasitet og kompetanse innan rehabiliteringstenestene skal òg styrkast. Prosessen med å definere og organisere samlinga av regionale funksjonar innan rehabilitering og fysikalsk medisin skal vera gjennomført innan 1. april i år. Habilitering og rehabilitering er eit av helseregionens prioriterte satsingsområde, og RHFen har som mål å sikre ein tilstrekkeleg, likeverdig og god teneste i heile regionen. Desse måla skal konkretiserast i ein regional plan for habilitering og rehabilitering som skal utarbeidast våren 09.

8 8 ARR-nytt Presenterte kanadisk rehabiliteringsmodell med gode resultat Den kjente kanadiske rehabiliteringsmodellen Sherbrooke stod på programmet då det nyetablerte forskingssenteret Presenter inviterte til sitt fyrste fagseminar. Modellen blir også brukt som teoretisk grunnlag i Presenter sitt Dalane-prosjektet. Sherbrooke-modellen vart utvikla i Canada på 1990-talet, og undersøkingar viser at modellen har god effekt på tilbakeføring av sjukmeldte med muskel- og skjelettplager. Professor dr.med. Patrick Loisel som presenterte modellen i Stavanger var sjølv med å utvikle teorien. Etterkvart har modellen blitt prøvd ut i fleire land. International Research Institute of Stavanger (IRIS), som er ein av samarbeidspartnarane i Presenter, har sjølv brukt modellen i sitt Dalane-prosjekt der dei utviklar ein ny modell for arbeidsretta rehabilitering. Presenter forskar på sjukefråvær, inkludering og arbeidsretta rehabilitering, og er eit samarbeidsprosjekt mellom Arbeidsforskingsinstituttet, Høgskulen i Oslo, Universitetet i Stavanger og IRIS. Tidleg og tett oppfylging Sherbrooke-modellen har fokus på arbeidsretta rehabilitering av personar med muskel- og skjelettplager. Målet er å få sjukmeldte raskare tilbake i arbeid, og modellen er kjenneteikna ved tidleg og tett tverrfagleg oppfylging av sjukmeldte. Modellen har seinare blitt prøvd ut i fleire land, og går også under namnet PREVICAP (Prevention of work handicap). Modellen er utvikla på grunnlag av kunnskapsoppsummeringar og ekspertstudiar. Han legg vekt på ei integrert behandling som er retta både mot arbeidstakaren, arbeidsgjevar og arbeidsplassen. Modellen inneheld to tiltakspakker, desse er arbeidsretta tiltak og kliniske tiltak. Professor dr.med Patrick Loisel og Randi Vågø Aas, senterleiar for Presenter. Arbeidsplassvurdering, tilrettelegging på arbeidsplassen, case management og aktiv involvering frå både den tilsette og leiar er døme på arbeidsretta tiltak. Kliniske tiltak består av utgreiing hjå spesialistar og funksjonsretta rehabilitering. I tillegg har fastlegen ei sentral rolle i modellen. Utviklinga av modellen starta med ei evaluering av ein populasjonsbasert randomisert studie. Resultata viste at personane i gruppa som fekk Sherbrooketilbodet gjekk tilbake i arbeid 2,41 gonger raskare enn dei i gruppa med vanleg behandling. Modellen har også blitt tilpassa og prøva ut i Nederland. Her var gjennomsnittleg tal på dagar før tilbakekomst til arbeid 77 dagar for Sherbrooke-gruppa, og 104 dagar for gruppa som fekk vanleg behandling. Sherbrooke på norsk Randi Vågø Aas presenterte også Dalane-prosjektet nærare, som blant anna byggjer på kunnskap henta frå Sherbrooke-modellen. Problemstillinga er kva for faktorar i verksemdas kultur, struktur, prosessar og tiltak som påverkar nærvær og fråvær på ein arbeidsplass. Målet er å utvikle eit verktøy for å kartleggje IApraksis i bedrifter. I eit parallellprosjekt ser Vågø Aas på faktorane som kjenneteiknar rehabilitering på arbeidsplassen ved muskel- og skjelettplager. Tidleg intervensjon og raskt i aktivitet er viktige element. Fokus skal òg vera på funksjon, ikkje diagnose. Framhald frå side 5 - Brukarfokuset er mykje sterkare enn det kanskje elles ville ha vore dersom ein ikkje hadde arbeidt med sertifisering. Og i institusjonen må dei kunne vise til at dei veit noko om kva pasientane synast og meiner. Den prosessen gjer også at institusjonen blir meir orientert om pasientens rettigheiter og plikter. Slik sett kan ISO 9001 hjelpe oss til å få ein kultur som handlar om det helsevesenet eigentleg er til for, å vera der for pasienten når han treng det, seier Arntzen. Må ha pasientfokus Kva ser du som største utfordringa for å setje fokus på kontinuerleg kvalitetsforbetring i praksis? - Ei stor utfordring er me ikkje må framandgjera oss med for mange vanskelege omgrep og kompliserte prosessar som gjer at me kjem bort frå det me eigentlege er til for. Det vil seie at me må tenke enkelt, og heile tida sjekke at dei som arbeider i ytste ledd og som er i kontakt med pasientane skal få moglegheit til å arbeid for at pasientane skal vera nøgde og få eit godt fagleg tilbod, seier Arntzen. Og legg til at ho likar ISO systemet og internkontrollprinsippet fordi dei i utgangspunktet er enkle styringsprinsipp. - ISO legg ikkje opp til svær rapportering, men vektlegg at me må halde oss til kjerneoppgåva og sikre at me lukkast med det.

9 9 ARR-nytt Nytt frå Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Første studentkull i ARR- vidareutdanning uteksaminert Første kullet av studentene på ARR-videreutdanning i 2008 hadde avsluttende eksamen i januar, og 29 personer gikk opp til eksamen. Studietilbudet i arbeidsrettet rehabilitering er et samarbeidsprosjekt som Hernes, Institutt, AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering og Høyskolen i Telemark står bak. Undervisningen var arrangert som seks samlinger gjennom hele året og studiet ga 30 studiepoeng. Tilbakemeldinger fra studentene etter avsluttet studium viser at de opplevde at temaene som ble tatt opp var svært relevante. Rundt 70 prosent opplevde at utdanningen stimulerte til videreutvikling innen fagfeltet arbeidsretta rehabilitering. Studentene sier også at de har fått bedre metodeverktøy i kommunikasjon og veiledning av brukerne. De opplever å ha fått økt fokus på ressursene og mulighetene til brukerne og lært metodikk som bidrar til at brukerne blir mer bevisste på egne ressurser og på sammenhenger mellom egne tanker, følelser og kroppens reaksjoner. De institusjonene som hadde flere deltakere sa også at utdanninga hadde gitt de en mer felles forståelse av faget og det blei lettere å arbeide i tverrfaglige team. Ansvarlig for studiet og fagsjef ved AiR Nasjonalt kompetansesenter, Liv Haugli, er svært fornøyd både med tallet på studenter og eksamensresultat. Flere ARRinstitusjoner har alt spurt etter nye kurs, og høsten 2009 vil AiR sette i gang et nytt tilbud, denne gang i samarbeid med Diakonhjemmet Høgskole, Rogaland. Oppfølging av ARR Åpen arena 2009 For tida arbeider AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering saman med både Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet med oppfølginga av ARR Åpen arena, som blei arrangert på Lillehammer i januar. I midten av mars vil resultata av kva for rapporter de ulike aktørane vel å fylgje opp og på kva for måte, bli lagt ut på våre heimesider. ARR Åpen arena 2010 AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering er alt i gang med å planleggje neste års ARR Åpen arena. Storarenaen finn stad på Lillehammer då også, og datoen er januar Program og påmeldingsskjema vil bli lagt ut på våre nettsider i september. Fagrådet ser på de juridiske aspektene ved pasientinformasjon Fagrådet i arbeidsretta rehabilitering drøfta på sist møte dei juridiske aspekta ved epikrise, erklæringar og attestar. Fagrådsleiar Liv Haugli hadde invitert ein jurist frå Helsedirektoratet og ein overlege frå Nav til å gjera greie for kva lovverket seier på dette området. Juridiske aspektar vedrørande de ulike rollene som både behandlar og sakkunnig blei diskutert. AiR Nasjonalt kompetansesenter vil i løpet av våren leggje ut meir informasjon om dei juridiske aspekta ved epikriser, erklæringar og attestar på vår nettside (blå side). Publisert rapport Juvet, L. K., Elvsaas, I. K., Leivseth, G., Anker, G., Bertheussen, G. F., Falkmer, U., Fors, E. A., Lundgren, S., Oldervoll, L. M., Thune, I., Norderhaug, I Rehabilitation of breast cancer patients. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, no Neste utgåve av ARR-nytt kjem medio juni Har du innspel eller forslag til saker me bør ta opp? Kontakt redaktør Inger Johanne Midtgarden, e-post:

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

STYRESAK. DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15

STYRESAK. DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15 STYREMØTE:

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Korleis fylle ut søknadsskjema

Korleis fylle ut søknadsskjema Korleis fylle ut søknadsskjema Les gjennom denne informasjonen før utfylling av søknadsskjema. Vi bed om at skjemaet er så nøyaktig fylt ut som råd, det vil gjera søknadsprosessen lettare for alle partar.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

Styresak. Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005. I føretaksmøtet 17. januar 2005 er det stilt følgjande krav til internkontroll i Helse Vest RHF:

Styresak. Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005. I føretaksmøtet 17. januar 2005 er det stilt følgjande krav til internkontroll i Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2005 Sakshandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Internkontroll i Helse Vest Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005 Bakgrunn I føretaksmøtet

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest ARKIVSAK: 2014/246 STYRESAK:

Detaljer

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen Hjertetrim,- Trening for livet Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen 2 Hovedmål Flytte «Hjertetrimmen» fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten/ privat aktør, samtidig som kvaliteten på

Detaljer

Etableringa av Hysnes Helsefort skaper debatt

Etableringa av Hysnes Helsefort skaper debatt 02 nytt 2008 Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Etableringa av Hysnes Helsefort skaper debatt Ein ny rehabiliteringsinstitusjon med spesialisering på yrkesretta rehabilitering og plass til

Detaljer

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Grunnlaget for samhandlingsreforma Folkehelselova, Kommunal helse- og omsorgstenestelov

Detaljer

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE Side2 INNHALD: 1. INNLEIING... 3 1.1 K-LEAN i Etne kommune... 3 1.2 HENSIKTA MED LEAN... 3 1.3 GEVINST... 3 2. ESSENSEN I LEAN... 4 3. LEAN FØREBUING...

Detaljer

ARRNYTT 03/2009. - Bra med meir rehabilitering lokalt. Samhandling i fokus på ARR Åpen Arena 2010

ARRNYTT 03/2009. - Bra med meir rehabilitering lokalt. Samhandling i fokus på ARR Åpen Arena 2010 03/2009 ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) - Bra med meir rehabilitering lokalt - Samhandlingsreforma sitt fokus på rehabilitering nærmare der pasienten bur, er nyttig og bra for rehabiliteringsfeltet.

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Oppsummering av metodikk, innspill og deltakerrefleksjoner fra Arenaen

Oppsummering av metodikk, innspill og deltakerrefleksjoner fra Arenaen Gjennomført med 205 deltakere 6. og 7. Januar 2009 på Radisson SAS Lillehammer Hotel Oppsummering av metodikk, innspill og deltakerrefleksjoner fra Arenaen Innhold Bakgrunn og hensikt med ARR Åpen Arena...

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Barn og unge 1 Forklaring av forkortingar SU: Samhandlingsutvalet (www.fousam.no) FOUSAM: Forsking- og utviklingseining

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2011 Sakhandsamar: Carina Paulsen Saka gjeld: Psykisk helsevern for barn og unge - ventetider og fristbrot Arkivsak 2008/351/ Styresak

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013

Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013 Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013 Lindås kommune si erfaring med utvikling av Plan for strategisk kompetansestyring Helse-og omsorgstenester 2012-2015 - Korleis me gjekk fram for å laga planen -

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008

Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008 1 Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008 Til stades: Ingrid Mällberg, Laila Bøe, Jostein Melheim, Helene Aareskjold, Marit Sundal, Gerd Bjørkedal og Tove Tendenes Forfall: Målfrid

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Styresak. Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME i Helse Vest

Styresak. Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME i Helse Vest Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.03.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

NOTAT om familiehuset

NOTAT om familiehuset Vedlegg til budsjett 2012 Psykisk Helsevern NOTAT om familiehuset I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) legg myndigheitene føringar for korleis tilbodet innan psykisk helsevern skal gjevast i perioden.

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030

Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Anne-Lene Norman, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/4556-3 Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde 2015-2030 Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet

Detaljer

ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR)

ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) 02/2011 ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Mogleg plassering av ARR i ny helsestruktur Innføringa av samhandlingsreforma i 2012 betyr endra ansvarsdeling mellom RHFane og kommunane

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

Vinje kommune. Sluttrapport

Vinje kommune. Sluttrapport Vinje kommune Sluttrapport 28.05.2008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5. Erfaringer som samspill kommune...

Detaljer

Tre grep som kan redusere sjukefråværet. Har laga eigne kvalitetsmål for ARR

Tre grep som kan redusere sjukefråværet. Har laga eigne kvalitetsmål for ARR 04/2009 ARRNYTT Nyheiter frå arbeidsretta rehabilitering (ARR) Tre grep som kan redusere sjukefråværet Forskar og forfattar av boka Raskt tilbake. Kunnskapsbasert rehabilitering av sykemeldte Randi Wågø

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer