Kvalitetssystemet ved UiS. Universitetet i Stavanger - årsrapport for arbeidet med kvalitet 2005/2006 med tiltaksplaner for 2006/2007

Transkript

1 Kvalitetssystemet ved UiS Universitetet i Stavanger - årsrapport for arbeidet med kvalitet 2005/2006 med tiltaksplaner for 2006/2007

2 Innholdsfortegnelse 1. OM RAPPORTEN Hensikt Målgruppe og bruk av rapporten Hvordan rapporten er bygd opp ORGANISERINGEN AV ARBEIDET MED KVALITET ENHETENES RAPPORT 2005/ Oversikt Støttende prosesser Fakultetene Stabsenhetene Læringsmiljøutvalget Studieprosesser Program- og emneutvikling Rekruttering og opptak Studiestart og gjennomføring Studieavslutning og resultat Læringsmiljø og studentmiljø UIS SAMLEDE VURDERING AV PERIODEN Oversikt Samlet vurdering av kvalitet i perioden UIS TILTAKSPLAN Mål og tiltak for støttende prosesser og Læringsmiljøutvalget Mål og tiltak for studieprosessene Program- og emneutvikling Rekruttering og opptak Studiestart og studiegjennomføring Studieavslutning og resultat Læringsmiljø og studentmiljø

3 1. Om rapporten 1.1 Hensikt Rapporten dokumenterer Universitetet i Stavangers (heretter UiS) arbeid med kvalitet i utdanningene og arbeidet med å utvikle denne. Rapporten skal gi institusjonen og styret anledning til å få innsikt i kvalitetsarbeidet, både av sikrings- og av utviklingsmessig karakter, og gi anledning til å fatte beslutninger som driver kvalitetsarbeidet ved institusjonen ytterligere framover. Kontinuerlig og dedikert arbeid med kvalitet skal gi omgivelsene en trygghet for utdanningskvaliteten ved institusjonen, og at denne er tilfredsstillende i forhold til de standarder som skal gjelde for et universitet, og at kvalitativt svake sider ved institusjonen blir avdekket og forbedret. Årets rapport er noe endret i forhold til foregående rapporter. Det er fra og med denne rapporten lagt mer vekt på å få fram de sidene som ikke er tilfredstillende i forhold til ønsket kvalitet, med andre ord en avviksrapportering. Det betyr ikke at det ikke er god kvalitet ved institusjonen, selv om andre sider er mer fremtredende i kvalitetsrapporten. For en nærmere beskrivelse av godt kvalitetsarbeid, vises til pkt. 4 i rapporten. Til sist skal rapporten tilfredstille de krav til kvalitetssystem som NOKUT har satt for institusjonene i sektoren. 1.2 Målgruppe og bruk av rapporten Kvalitetsrapportens hensikt er å være et redskap for universitetets ledelse for arbeidet med å sikre institusjonens minimumskrav for kvalitet, men enda mer for å sørge for at det settes inn nødvendige tiltak for å utvikle kvaliteten ved UiS. I dette har hele institusjonen et ansvar, og alle ansatte ved UiS er dermed i målgruppen for rapporten. 1.3 Hvordan rapporten er bygd opp Rapportmalen er noe endret og forenklet i 2005/2006. I hovedtrekk skal enhetene nå rapportere på de mål og tiltak enhetene hadde for perioden 2005/2006, gi en beskrivelse av det gjennomførte arbeidet, vurdere dette i forhold til de resultater som er oppnådd, samt sette nye målsettinger og tiltak for neste periode 2006/2007. Denne rapporten er bygget på samme mal. Rapporteringsenhetene skal rapportere på følgende studieprosesser: a. Program og emneutvikling b. Rekruttering og opptak c. Studiestart og gjennomføring d. Studieavslutning og resultat e. Læringsmiljø, studentmiljø og støttende prosesser 3

4 Rapporten er aggregert, men arbeidet skal være organisert slik at alle enheter fanges opp av kvalitetssikrings og kvalitetsutviklingsarbeidet, og det skal være mulig å hente opp spesifikk informasjon gjennom de enkelte enheters rapporter. 2. Organiseringen av arbeidet med kvalitet Kvalitetssystemets organisatoriske rammeverk er i alle hovedsak implementert. Kvalitetsutvalgene ved fakultetene synes å fungere godt. Fakultetenes rapporter er behandlet i fakultetsrådene, og oversendt kvalitetskontoret via dekanene. Studentenes rolle og medvirkning er likevel et svakt punkt og synes å ha et betydelig forbedringspotensial. Det er ellers viktig at kvalitetsarbeidet har til hensikt å oppnå de mål og tiltak som styret satte opp for denne rapporteringsperiode 1. Følgende tiltak ble vedtatt: Enhetene må fortsatt fokusere på arbeid med kvalitet slik at tiltaksarbeid og rapporteringsarbeid oppnår en kontinuitet gjennom hele studieåret. Dette gjelder også utarbeidelse av årsrapporten for kvalitetsarbeidet. Enhetene må gjennomgå sine mål og tiltak i kvalitetsarbeidet, slik at det oppnås samsvar mellom kvalitetstilstand, mål for det videre arbeid med kvalitet, samt tiltak som er nødvendige og tilstrekkelige for å nå målene. Evalueringssystemet for emner og studieplaner videreutvikles. Alle fagenheter må i tiltaksperioden gjennomføre fellesevalueringer (sluttevalueringer) på en slik måte at der grunnlag for utvikling av kvaliteten i de enkelte emner. Alle enheter må arbeide videre med å utvikle kvaliteten i de administrative prosesser. Enhetene må gjennomgå emner, studieprogrambeskrivelser og utdanninger for å sikre at kriterier og krav i forskriftene er ivaretatt. Enhetene må etablere eller oppdatere sjekklister (eller tilsvarende oversikt) over de krav som gjelder for enhetenes prosesser som direkte eller indirekte har betydning for studiekvaliteten. Institusjonens overordnede målsettinger for arbeid med studiekvalitet gjennomgås. Alle enhetene har organisert sitt kvalitetsarbeid omkring disse punktene i større eller mindre grad. I og med at kvalitetssystemet er et distribuert system, har enhetene mulighet til å iverksette tiltak på forskjellig måte. Det synes imidlertid klart at kvalitetsarbeidet er under stadig positiv utvikling ved at det er større fokus på arbeidet, det er bedre organisert, og mål og tiltak synliggjøres bedre enn før. På den positive siden er det tydelig at kvalitetssystemet er i ferd med å etablere seg som et kjent og anerkjent system. Alle enheter bruker systemet og organiserer kvalitetsarbeidet omkring dette selv om de enkelte enheters særpreg preger måten å rapportere på og hva som rapporteres. Det er for eksempel betydelig forskjell i innhold og form på en fakultetsrapport og rapporter fra stabsenheter. Videre har alle enheter rapportert innenfor den oppsatte frist, eller med meget små overskridelser. Den endring som ble gjort i 1 Styresak 117/05 Årsrapport for kvalitet 2004/2005 med tiltaksplaner for 2005/2006 4

5 systemet har tydeligvis skapt en lettere innfallsvinkel til systemet, og gjort rapporteringen mer logisk. Enhetene har gjort gode forsøk på å organisere kvalitetsarbeidet gjennom å definere klare kvalitetsmål, vurdere kvalitetstilstand og kvalitetsarbeid i forhold til kvalitetsmål, begrunnelse og dokumentasjon/data, slik det også ble gitt utrykk for i styresak 117/05. Bruken av dokumentasjon/data er nok av ulik kvalitet, og nytten kan diskuteres, men det er absolutt positive anslag i et arbeid som må videreføres. På den andre side melder alle tre fakultetene om til dels dårlig eller manglende oppfølging av studentenes rolle i kvalitetsarbeidet. Det er vanskelig å få studentene til å møte i kvalitetsutvalgene, eller sågar å få studenter til å stille til valg. Dette er et organisatorisk problem som enhetene må ta fatt i. Det er helt avgjørende at studentenes aktive deltakelse, og ikke bare studentrepresentasjon (styresak 117/05) blir ivaretatt. Alle enheter melder om at de gjennomfører tidligdialog. Men i rapportene er det vanskelig å få inntrykk av hvordan resultatene håndteres. Selv om tidligdialogen er et viktig element, en temperaturmåler, synes det som om denne er lite synlig når det kommer til skriving av kvalitetsrapporten i den andre enden av rapporteringsperioden, og ikke som en integrert del av kvalitetsprosessen. Arbeidet med sluttevalueringene må integreres i kvalitetsrapporteringen på en slik måte at tiltak som genereres ut fra evalueringsresultatene synliggjøres. Kunnskapsdepartementet har gjennom tildelingsbrevet for 2006 satt nye rapporteringskrav etter malen hovedmål, delmål og resultatmål. Institusjonen forventes særlig å rapportere på de resultatmål den sjøl har satt opp, og som skal bidra til å realisere hoved- og delmål. I denne forbindelse har Universitets- og høgskolerådet (UHR) satt ned en arbeidsgruppe for å fremme bedre rutiner for Kunnskapsdepartementet. Mandatet, og rapporten, gir klare indikasjoner på at institusjonene i sektoren bør organisere rapporteringsarbeidet innenfor rammen av mål og resultatstyring gjennom; a. Planlegging gjennom mål og resultatkrav med styrende dokumenter. b. Gjennomføring gjennom risikostyring og intern kontroll, og c. Oppfølging gjennom rapportering og måling Dette er i bunn og grunn kvalitetssystemet, og det bør vurderes hvordan dette kan organiseres slik at ledelse av virksomheten integreres med kvalitetssystemet og Balansert målstyring til et kontinuerlig hele. Læringsmiljøutvalget leverer egen rapport i forhold til sitt mandat gitt av styret ved universitetet. Hovedpunkter innenfor arbeidet med kvalitet i rapporteringsperioden og tiltak for neste periode som er direkte relevant for studieprosessene er skissert i denne kvalitetsrapporten. 5

6 3. Enhetenes rapport 2005/ Oversikt I dette kapitlet gis en kort oversikt over arbeidet med studiekvalitet i perioden Oversikten skal synliggjøre arbeid som er gjort og resultater som er oppnådd. Rapporteringen skjer i aggregert form, dvs. at det ikke gis en parafrase av de enkeltes enheters arbeid med kvalitet. Denne rapporten er primært opptatt av kvalitative forbedringer i forhold til de satte mål og tiltak for rapporteringsperioden. Fjorårets kvalitetsrapport anga følgende tiltaksplan for 2005/2006: Målsettingane på overordna nivå for arbeidet med kvalitet i perioden: Rapporteringa for perioden 2005/06 skal: o Byggje på klart definerte kvalitetsmål o Gje ei klar vurdering av kvalitetstilstand og kvalitetsarbeid i høve til kvalitetsmål o Gje ei klar grunngjeving og dokumentasjon/data som grunnlag for vurdering av kvalitetstilstanden. Kvalitetsarbeidet skal gjennomførast som ein kontinuerleg prosess gjennom perioden for rapportering Betre organisering og koordinering av kvalitetsarbeidet i dei administrative tenestene Kvalitetstiltaka på overordna nivå for perioden 2005/2006* omfattar: Einingane går gjennom sine mål og tiltak, slik at ein oppnår nært samsvar mellom kvalitetstilstand, mål for det vidare arbeidet med kvalitet, samt tiltak som er naudsynte og tilstrekkelege for å nå måla. Einingane organiserer samarbeidet med kvalitet slik at tiltaksarbeid og rapporteringsarbeid oppnår betre kontinuitet gjennom heile studieåret. Alle fageiningane tek i bruk det nettbaserte evalueringssystemet. Betre bruk og vurdering av innhenta evaluerings- og nøkkeldata gjennom perioden Framhald av gjennomgang og revisjon av kvalitetssystemet basert på erfaringane frå arbeidet og rapporteringa i 2004/05-06*. Det leggjast til rette for koordinert oppfølging av delprosessar der fleire einingar ønskjer forbetring gjennom perioden, som: o Kandidatoppfølging o Læringsmiljø o Studieemneutvikling o Prøving, vurdering og evaluering o Administrasjon og organisering o Kvalitetsarbeid (Årsrapport for kvalitet 2004/2005, s.14) * Årstall rettet fra 2004/2005 (skrivefeil) 6

7 3.2 Støttende prosesser Fakultetene Det humanistiske fakultet Fakultetet melder at de støttende prosesser ikke er tilfredsstillende, og årsaken til dette er at studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet er for lav. Ellers etterlyser fakultetet tettere integrasjon mellom KS, BMS og survey-undersøkelser som en støttende prosess i virksomheten. Fakultetet hadde som mål å oppnå at strategisk planlegging, handlingsplanlegging, kvalitetsplanlegging og målstyring blir integrert, og melder at målet ikke er nådd, og tiltaket ønskes videreført. Det samfunnsvitenskapelig fakultet Fakultetet peker på at det i de støttende prosesser (les fakultetsadministrasjonen) ikke har gode nok rutiner og arbeidsdeling på sentrale områder. Dette var et anerkjent avvik ved forrige rapporteringsperiode, og var satt opp som forbedringstiltak for inneværende periode. SV rapporterer fremdeles avvik i forhold til målsetting. Dette begrunnes med sykdom og generell underbemanning i administrasjonen. Fakultetet vil fokusere på dette området for kommende rapporteringsperiode. Det teknisk-vitenskapelige fakultet Fakultetet rapporterer lite fra de støttende prosesser i rapporteringsperioden. Fakultetet hadde oppbygging av administrasjonen som satsingsområde i forrige periode, men har ikke rapportert hvorvidt resultater er oppnådd rundt dette. I stedet signaliserer fakultetet videreføring av/etablering av faglig forum, kollegaveiledning, pedagogisk seminar etc. Slike tiltak vil trenge støttende prosesser, og det antas at det rapporteres på dette ved neste rapporteringssyklus. For fakultetene sett under ett ville det være ønskelig med noe sterkere fokus også på den administrative side av de støttende prosesser, og hvordan denne side bidrar og fungerer i forhold til samlet studiekvalitet Stabsenhetene Det er valgt å rapportere under støttende prosesser for stabsenhetene samlet. Dette er gjort fordi disse vanligvis ikke rapporterer på de tradisjonelle underkapitlene som følger under. Fellesrapporten fra stabsenhetene viser at det foregår et betydelig arbeid for å fremme kvalitet, direkte i egne stabsenheter og mer indirekte rettet mot undervisningskvalitet i fakultetene. Det er stor framgang i stabsenhetenes forståelse av deres betydning for kvalitet i studieprosessene, og alle stabsenhetene rapporterer at en rekke av de mål som var satt for perioden er nådd, eller delvis nådd og må fortsette for inneværende rapporteringsperiode. Stabsenhetenes fellesrapport melder at de framstår som en rekke enheter med for mange mål, og de må prioritere sterkere. Det stilles spørsmål om det distribuerte prinsipp i kvalitetssystemet er dradd for langt. På grunn av dette er det fremdeles en utfordrende oppgave å utforme en felles kvalitetsrapport for stabsenhetene. En naturlig utvikling av kvalitetssystemet i forhold til de administrative enhetene er derfor at det for kommende periode arbeides etter en mer overordnet plan for stabene som helhet. Det kan bety at stabsenhetenes divergerende 7

8 oppgaver framstår mer samlet, og dette kan føre til at kvalitetsmessig heving av de administrative oppgaver, og en bedre og tydeligere rapportering for neste rapporteringsperiode Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget rapporterer om varierende tilfredshet i kvalitetsarbeidet. LMU fått gjennomført noen av sine tiltak, mens andre er bare delvis eller mangelfullt gjennomført. Bl.a. ønsket LMU å arbeide mer utadrettet for økt bevissthet omkring læringsmiljøarbeidet, men utvalget er ikke fornøyd med resultatet og tiltaket overføres til neste periode. I rapporten avdekkes et avvik i forhold til de planlagte oppgaver for LMU. For perioden hadde utvalget satt opp som tiltak at de ønsket å gjennomføre to befaringer på fakulteter/serviceenheter, men kun én ble gjennomført. Det er trolig et kjernepunkt for LMU at legitimiteten til det arbeidet utvalget er ansvarlig for, kan og bør økes. 3.3 Studieprosesser Program- og emneutvikling For alle tre fakultetene meldes det om høg aktivitet når det gjelder utvikling og revisjon av emner og studieprogrammer, spesielt på Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. I kvalitetssammenheng er det imidlertid vanskelig å trekke klare skiller mellom det som angår en kvantitativ utvikling i antall programmer, og det som kan karakteriseres som en kvalitativ forbedring i emner og programmer. For disse to fakultetene gjelder også at det er vanskelig gjennom kvalitetsrapporten å få innsyn i kvalitetsarbeidet ved det enkelte institutt. Dette kan ha sin forklaring i at rapporten er aggregert, men det er likevel en påtakelig forskjell mellom Det humanistiske fakultet (heretter forkortet HF) og de andre to fakultetene. Tre nye doktorgradsprogrammer ble etablert i perioden, og måltall for disputaser vil nås. For øvrig har institusjonen følgende utfordringer og avvik knyttet til program- og emneutvikling: HF: Praksis i lærerutdanningene må legges inn i Kvalitetssystemet (KS). Pr i dag er ikke praksisfeltet en integrert del av KS, og med tanke på praksisfeltet store betydning som del av programmene, særlig på IFU og IAS, må dette gjøres. IKT som del av lærerutdanningene må styrkes. Fakultetet melder om at det arbeides med et selvstendig valgfagstilbud IKT tilbud på 30 stp. Fakultetet har satt en tverrdisiplinær masterutdanning innen lærerutdanningene på dagsorden. Dette er ikke fulgt opp. Sentrenes (LS og SAF) rolle i programmene synes å være styrket, men ennå mangler tilstrekkelige indikasjoner på at sentrene setter preg på lærerutdanningene ved UiS. 8

9 NOKUT har i høst avgitt sin rapport om evaluering av allmennlærerutdanningen generelt i Norge, og ved UiS spesielt. Rapporten bygger på undersøkelser i rapporteringsperioden for KS, og må følges opp av fakultetet i neste periode SV: Fakultetet mangler ennå noe på oppnå tilstrekkelig konkretiseringsnivå i forhold til fjorårets målsetting om definerte kvalitetskrav, og å kunne gi en klar vurdering av kvalitetstilstand og kvalitetsarbeid i forhold til kvalitetsmål, samt begrunnelse og dokumentasjon/data som grunnlag for vurderingen. TN: Fakultetet må konkretisere hva som ligger i gjennomgang av studieprogrammene for økt robusthet. Det bør sondres sterkere mellom kvalitative og kvantitative mål/tiltak. Stabsenhetene: Etablering av forskerskolen i samarbeid med Det humanistiske fakultet er blitt forsinket i forhold til planene Rekruttering og opptak HF: Det er stort frafall ved opptak i IFU Mangelfull rekruttering i fransk og tysk, og jazz. Opptak til KRL og MA i spesialpedagogikk viser dalende tendenser, og tiltak bør iverksettes. Fakultetet må sette rekrutteringsmål for utsatte studieprogrammer Opptak av fulltidsstudenter på PPU viser dalende tendens, men tiltak mot dette er ikke synliggjort. SV: Rapportering og tabellverk tenderer sterkt mot rent kvantitative størrelser. Tabellverket tar utgangspunkt i et år og dette gjør det ikke mulig å si noe om utvikling eller tendenser. Det er sterkt ønskelig at fakultetet utvikler rutiner for tabellbruk som gjør avlesing av utviklingstrekk mulig. TN: Flere studieprogrammer viser tilbakegang i antall søkere. Dette gjelder både innen BA og særlig innen MA. Unntaket er petroleumsprogrammene, men det er viktig og rett at TN setter i verk tiltak i de utsatte programmene. Bachelorprogrammene i data/elektro, kjemi og maskin synes å ha særlig store avvik i forhold til opptaksmåltall. Fakultetet har foretatt tekniske tilpasninger ved opptak gjennom Samordna Opptak (SO). Fakultet må finne andre løsninger enn å variere innmeldt opptakstall. 9

10 3.3.3 Studiestart og gjennomføring HF: Fakultetet har for dårlig gjennomføring i enkelte emner på IFU (norsk og pedagogikk). Det er generelt noe svak gjennomføring i allmennlærerutdanningen, og fakultetet har for liten kunnskap om årsakene til dette. Vurderingskravene til bestått praksis i allmennlærerutdanningen bør vurderes, og eventuelt revideres. IKS synes ikke å ha noen plan for internasjonalisering i de ordinære studieprogrammene (NOMSA unntatt). Dette er et krav og må innarbeides. Tidligdialogen i emneevalueringene synes å være svakt integrert i gjennomføringsprosessene Det er for svak (aktiv) studentrepresentasjon i råd og utvalg SV: Fakultetet må forbedre tabellverket slik at dette gir entydige signaler om utvikling og trender i gjennomføring. Det er viktigere at fakultet sammenligner egne tall over tid, enn at det sammenlignes mellom fakultetene over ett år. Fakultet bør rapportere på de enkelte programmer (instituttvis) i forhold til gjennomføring og eventuelt frafall, og analysere årsakene til dette. IMKS synes å mangle virkemidler/tiltak innen internasjonalisering. Det er for svak (aktiv) studentrepresentasjon i råd og utvalg. Fakultetet har svak studentoppslutning om evalueringene. TN: Det er varierende gjennomføringsgrad i studieprogrammene, også årskurs, og for noen studieprogrammer til dels svært dårlig. I rapporten gis ingen analyse av dette, og dette savnes. Antall fulltidsstudenter ved fakultetet er lavt. Over 25 % av opptatte studenter produserer ikke studiepoeng. Det er positivt at dette avdekkes, og at tiltak ønskes iverksatt. Det er ingen rapportering på internasjonalisering/utveksling av studenter i programmene Fakultetet har svak studentoppslutning om emneevalueringene. Stabsenhetene: Det er fortsatt behov for avklaring av rolle- og ansvarsdeling mellom stabsenheter og fakulteter i arbeidet med studiestart og med internasjonal student- og ansatteutveksling Studieavslutning og resultat HF: Det er for høge strykprosenter i enkelte emner. Fakultetet har for stort frafall i allmennlærerutdanningen. Det synes å være manglende oppslutning fra studentene om ex.phil på IKS. 10

11 Det er avdekket mangelfulle rutiner om alternativ praksis i allmennlærerutdanningen. SV: Deler av eksamensavvikling ved fakultetet mangler tilstrekkelig og nødvendige rutiner. TN: Fakultetet har til dels høy, men varierende, strykprosent på eksamen Læringsmiljø og studentmiljø HF: Fakultetet ønsker å utrede metalæringsstrategier og etablere et fellesprosjekt ved fakultetet. Dette bør kunne ha overføringsverdi til de andre fakultetene og bli et felles prosjekt på institusjonsnivå. SV: Fakultetet bør høyne konkretiseringsnivået i tiltakene. Et viktig tiltak ved fakultetet har vært etablering av Pedagogisk forum, men det foreligger ingen tilbakemeldinger om resultater. Tiltaket bør også kunne kobles på nevnte metalæringsstrategiprosjekt. Fakultetet peker på manglende administrative ressurser i forhold til dårlig måloppnåelse på en del områder. TN: Fakultetet ønsker å etablere kollegaveiledning. Dette har overføringsverdi til metalæringsstrategier ved HF og Pedagogisk forum ved SV. Fakultetet ønsker å etablere Faglig forum Stabsenhetene: Planlegging av læringsstøttesenter i det ombygde biblioteket er kommet kortere enn forutsatt. Personalsituasjonen angis som årsak. 4. UiS samlede vurdering av perioden Oversikt I forhold til de målsettingene som ble satt for kvalitetsarbeidet for denne rapporteringsperioden, rapporteres det om positiv utvikling både i tiltro til systemet og til oppfølging av mål og tiltak. Kvalitetsrapportene fra fakultetene viser med all tydelighet at de har tatt tak i de prosesser som ble opplistet som forbedringsområder; bl.a. annet kandidatoppfølging, program- og 11

12 emneutvikling, og prøving, vurdering og evaluering. Kvalitetsrapportens kanskje største beholdning er at enhetene, og fakultetene i særdeleshet, har begynt å rapportere på en mye tydeligere og mer konkret måte nå enn hva som har vært tilfelle i de to foregående rapportene. Fakultetene har tatt et betydelig skritt i riktig retning ved at de nå både rapporterer på områder de har oppnådd gode resultater, og at de legger fram de sider som de ønsker å forbedre. Dette kan ikke oppfattes annerledes enn at fakultetene analyserer sentrale områder av egen virksomhet, setter seg nye mål og definerer tiltak for å komme dit. På denne måten bidrar fakultetene til at kvalitetssystemets intensjon virkeliggjøres, og at UiS kvalitetsmessig er inne i en god utvikling. Det humanistiske fakultet synliggjør gjennom sin rapport et meget systematisk kvalitetsarbeid. Rapporten er omfangs- og innholdsrik og gir et betydelig bidrag til informasjon om kvalitetstilstanden ved fakultetet, som for øvrig vurderes som tilfredstillende og god på sentrale områder. Fakultetet viser gjennom rapporten en tydelig vilje og evne til analyse av viktige parametere for kvalitet, og makter på denne måten å koble de harde fakta med de nødvendige vurderinger og konklusjoner som så sterkt bidrar til konkrete mål og tiltak for kommende rapporteringsperiode. Fakultetet rapporter også at den informasjon som kvalitetsfokuset framskaffer, har interesse, blir brukt og fulgt opp i hele fagmiljøet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet hadde for denne rapports periode som hovedmål å videreutvikle studieprogramporteføljen. Videreutvikling har fakultetet definert som evnen til å tilby og gjennomføre gode og relevante studieprogram, relativt like i struktur, og slik at de oppfattes som spennende av studenter, ansatte ved UiS og samarbeidspartnere. Det er et mål at studieprogrammene skal holde høg kvalitet uansett hvilke parametere kvaliteten måles ut fra. Fakultetet dokumenterer at målsettingen i det store og hele er realisert i perioden. Det er et sentralt og betydelig arbeid fakultetet har gjennomført. Fra et rapporteringssynspunkt er det positivt at fakultetet også beskriver de områder de ikke er fornøyd med og viderefører disse til neste periode. Dette må anses som en styrke for fakultet. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har i sin kvalitetsrapport tatt fatt i helt sentrale områder for kvalitet i enheten. Fakultetet erkjenner åpent at tingenes tilstand ikke alltid er som de burde være, for eksempel ved studentgjennomstrømning og studiepoengsproduksjon, og dette viser fakultet med stor tyngde at de ønsker å gjøre noe med. Fakultetet har et meget grundig analysemateriale som vil gjøre enheten i stand til å sette inn tiltak der de har størst effekt, og ikke minst sette i verk de rette tiltakene. Dette er et meget fortjenestefullt arbeid som viser betydningen av å framskaffe et godt datagrunnlag, gode vurderinger, og ikke minst ha tålmodighet og ressurser på tiltakssiden. Stabsenhetene ved institusjonen favner over et vidt spekter av administrative oppgaver som skal bidra i studiekvaliteten. En del av stabsenhetene bør arbeide noe mer med å klargjøre hvordan ansvarsområdene bidrar i den samlete studiekvaliteten, og arbeide for å synliggjøre sine administrative prosesser som en del av den totale kvalitet i sine rapporter. Når det er sagt melder de ulike stabsenhetene at de innenfor sine områder stort sett er fornøyd med den kvalitative standard og gjennomføringen av tiltak, men at en gjennomgang av rutiner og prosesser kan skape større samhandling og dermed økt kvalitet også i de administrative stabstjenester. Institusjonen må fremdeles arbeide konkret med de tre forhold som ble satt opp som krav til rapporteringen for 2005/2006; at den skulle bygge på klart definerte kvalitetsmål, gi en klar vurdering av kvalitetstilstand, og at kvalitetstilstanden skulle vurderes ut fra klar 12

13 grunngiving og dokumentasjon. Men flere fakulteter har nå tatt i bruk tabellverk og hentet data fra offisielle databaser, og dette er utvilsomt et skritt i riktig retning. Når det gjelder kravet til at kvalitetsarbeidet skal foregå som en kontinuerlig prosess gjennom hele året, tyder aktivitetsnivået i de ulike utvalg og fora på at en langt på vei er i ferd med å nå målet. Det er likevel forskjeller mellom fakultetene, og i stabsenhetene, på hvordan man makter å holde trykk på det jevnlige kvalitetsarbeidet. Dette har trolig sammenheng med faglige og administrative ressurser i arbeidet med kvalitet. Det er åpenbart en korrelasjon mellom avsatte ressurser og aktivitetsnivå. Alle fakulteter bruker nå det nettbaserte evalueringssystemet. De gjennomfører emneevalueringer som forutsatt i kvalitetssystemet, men kvalitetsrapportene avdekker ikke hvorvidt sluttevalueringene benyttes som ledd i det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Det er kun Det humanistiske fakultet som har referert til resultater av sluttevalueringene. Det må være et mål at både tidligdialog og webbaserte sluttevalueringer aktiviseres i forhold til det jevnlige kvalitetsarbeidet, og at dette synliggjøres bedre i rapportene. 4.2 Samlet vurdering av kvalitet i perioden Kvalitetssystemet virker etter hensikten. Avvik avdekkes og identifiseres, og tiltak konkretiseres og iverksettes. Kvaliteten ved UiS er sprikende. Fakultetene og stabsenhetene har ulike utfordringer, men generelt er det noe dårlig kvalitet i gjennomføringsprosessene ved institusjonen. I tillegg har man for lite kunnskap om årsakene til frafall fra studieprogrammene, lav studiepoengsproduksjon, og hvorfor et stort antall studenter produserer lite eller ingen studiepoeng i det hele tatt (jfr. NOKUTs nasjonale evaluering av allmennlærerutdanningen og kvalitetsrapporten fra TN). Universitetet må samlet sette i verk tiltak for økt kunnskap innenfor dette feltet. De nye rapporteringskravene fra Kunnskapsdepartementet gjennom Tildelingsbrevet setter nye krav til universitetets ledelse, og avdekker behovet for gode rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av virksomhetsstyringen i forhold til vedtatt målstruktur i Tildelingsbrevet, og rapportering i forhold til samme. Når institusjonen i tillegg har vedtatt å bruke BMS (Balansert målstyring) som styringsparameter, er brukerkvaliteten i rapporteringsperioden for dårlig. Bl.a. har institusjonen en utfordring i å knytte kvalitetsarbeidet til øvrige styringsprosesser og til å kontinuerlig fokus på kvalitet gjennom studieåret. Institusjonen er på rett vei når det gjelder å dokumentere prosesser, rutiner og praksiser. Men rapportene fra enheter og fakulteter viser at det fortsatt må arbeides med dokumentasjon og det må være et mål at institusjonen har felles retningslinjer der det er mulig. Fakultetene må bruke sluttevalueringene mer aktivt i kvalitetsforbedrende arbeid. Det humanistiske fakultet har kommet lengst i konstruktiv bruk av sluttevalueringene, og kan bidra med erfaringsoverføring til øvrige fakulteter. 13

14 Læringsmiljøutvalgets arbeid synes ikke godt nok kjent eller akseptert i institusjonen, Utvalget har selv bemerket dette, og har ambisjoner om å bedre dette forholdet i kommende periode. 5. UiS tiltaksplan I tillegg til de mål og tiltak som enhetene, inkludert stabsenhetene og Læringsmiljøutvalget har varslet i sine rapporter, viser en samlet gjennomgang at følgende tiltak må prioriteres: 5.1 Mål og tiltak for støttende prosesser og Læringsmiljøutvalget I etterkant av organisasjonsevalueringen vil det bli anlagt et bredt organisasjonsutviklingsprosjekt våren og høsten Målet er bedre kvalitet i det administrative arbeidet. Dette punktet vil også dekke de tre neste punktene. Universitetet i Stavanger må iverksette nødvendige og tilstrekkelige tiltak for å integrere strategiske planer, handlingsplaner og Balansert målstyring for å framskaffe ledelsen de nødvendige styringsparametere for god virksomhets- og risikostyring, også med tanke på de nye rapporteringskrav fra KD, og slik at kvalitetssystemet samvirker med de andre styringsparameterne. Tiltak fra fjorårets rapport mht at framtidige rapporter må strebe mot definerte kvalitetsmål, og gi en klar vurdering av kvalitetstilstand og kvalitetsarbeid i forhold til kvalitetsmål, samt gi klare begrunnelser og dokumentasjon/fakta som grunnlag for vurderingen av kvalitetstilstanden, må settes opp som tiltak for alle enheter også for kommende rapporteringsperiode. Det er behov for tiltak som kan avklare rollefordeling og ansvar mellom stabsenheter og fakultetene. Behov for gjennomgående rutineverk meldes i flere av enhetene. Det anbefales derfor at det etableres et institusjonsprosjekt som kartlegger alle arbeidsprosesser med målsetting om å utvikle en prosedyrehåndbok/administrativ håndbok for UiS. Dette kan også knyttes til organisasjonsutviklingsprosjektet, som er varslet i stabsenhetens rapport. UiS bør etablere bedre og klarere rapporteringsrutiner som i større grad sammenfaller med Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementets rapporteringskrav. LMU bør vurdere tiltak som kan bidra til økt kunnskap om læringsmiljøets betydning for økt gjennomstrømning blant studenter. LMU bør samarbeide med de fakulteter som særlig har økt gjennomstrømning på tiltakslisten. Doktorgradsutdanningene må innlemmes i kvalitetsrapporteringen i neste periode. 14

15 Alle enheter må sørge for tilstrekkelig kvalitet innen gitte ressursrammer. 5.2 Mål og tiltak for studieprosessene Program- og emneutvikling Det samfunnsvitenskapelige fakultet må iverksette nødvendige og tilstrekkelige tiltak for å synliggjøre personale med førstestilling knyttet til bachelorprogrammet i sykepleie, for å få godkjent utdanningen innen frist satt av NOKUT. Fakultetet må utarbeide en klar og tydelig profil for studiet i sykepleie. Det teknisk-vitenskapelig fakultet må gjøre seg kjent med prosedyrer for programevalueringer og akkrediteringer og sammen med stabsenhet UA gjøre fakultetet godt forberedt til den kommende evaluering av ingeniørutdanningen i Norge i regi av NOKUT. De studieprogrammer som har praksis som en integrert del av studiet, må sørge for at praksisfeltet blir del av kvalitetssystemet. Emneutvikling og emnerevisjoner på doktorgradsnivå må inn i ordinære kvalitetssikringsprosedyrer på samme måte som emner og studieprogrammer på bachelor- og masternivå. Utdanningsavdelingen må iverksette tiltak som kan støtte opp under videreutviklingen av internasjonale tilbud i studieprogrammene Rekruttering og opptak Alle fakultetene må ha rekrutteringsmål for sine programmer Studiestart og studiegjennomføring Alle tre fakultetene må etablere måltall for frafall; i.e. rutiner for avvikshåndtering i forhold til stort frafall. Fakultetene må bidra til at tidligdialog og studentenes sluttevaluering blir en integrert del av det kontinuerlige kvalitetsarbeidet, og synliggjøres bedre i neste kvalitetsrapport. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet må iverksette tiltak for å forbedre gjennomstrømning og studiepoengsproduksjon Studieavslutning og resultat 15

16 Fakultetene må iverksette tiltak for å få økt kunnskap om årsakene til frafall fra studieprogrammene, og om relevans av studiet har betydning for frafallet. Kandidatundersøkelser må derfor prioriteres. Alle de tre fakultetene må i samarbeid med ESS etablere skriftlige rutiner for eksamensavvikling, herunder regler for vurderingsordninger, vekting, obligatoriske krav i forkant og under eksamen, og til sensorordninger. Dette må ses i lys av tiltak beskrevet i avsnitt 5.1. Det humanistiske fakultet må sørge for at de forhold som er tatt opp i NOKUT s rapport om allmennlærerutdanningen gjennomgås og vurderes med sikte på endringer i anbefalt retning. Spesielt understrekes at arbeidet med å synliggjøre sentrene (SL og SAF) som en spesifikk profil ved lærerutdanningene ved fakultetet må fortsette Læringsmiljø og studentmiljø Alle enhetene må iverksette nødvendige tiltak for å bedre studentrepresentasjonen i råd og utvalg. I denne sammenheng er det avgjørende at studenter deltar i kvalitetsarbeidet både for å sikre og å utvikle kvaliteten ved institusjonen, og for å sikre at studentenes perspektiv blir ivaretatt på en god måte. De tre fakultetene bør vurdere å iverksette tiltak av samordnende karakter for å etablere et forum for pedagogisk utviklingsarbeid med tanke på kollegaveiledning. Nødvendig stabsstøtte bør gis for å knytte tiltaket sammen med andre tiltak av lignede art, for eksempel pedagogisk kompetanse. 16

17 VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORT FOR KVALITET Tabell 1: Tall på studieprogram og emner pr fakultet År h05 / v06 TF SF HF Institutt Studieprogram 40 / / / 46 (SP)* Herav talt på nye SP Reviderte SP 2 1 Alle Emner (i) 307 / / / 329 Herav nye Reviderte emner - Alle Alle Avviklede emner (i) * Inkluderer bachelor- og masterprogrammer, toårige studier og årsstudier. Inkluderer ikke PhDprogrammer og emner mindre enn 60 studiepoeng. i) Ref. status i FS (aktive studieprogram og emner) Tabell 2: Oversikt over etablerte råd og utvalg ved UiS Institusjonen TF SF HF Utdanningsutvalg (UU) Ja Antall møter i UU 7 Tilfredsstillende sammensatt *) Ja Læringsmiljøutvalg (LMU) Ja Antall møter i LMU 5 Tilfredsstillende sammensatt *) Ja Kvalitetsutvalg (KU) Ja Ja Ja Antall møter i KU (vår06) Tilfredsstillende sammensatt *) Ja Ja Ja Fakultetsråd (FR) Ja Ja Ja Antall møter i FR (vår06) Tilfredsstillende sammensatt *) Ja Ja Ja Programutvalg (PU) Ja Ja Ja Antall PU **) Tilfredsstillende sammensatt *) Ja/delvis Ja 4 av 7 Antall SP (v2006) /tall på PU 37 / 8 39 / 4 46 / 7 Ph.D. utvalg - tall *) Sammensetning i samsvar med styrevedtak **) Antall programutvalg ved det enkelte fakultet Tabell 3: Arbeid i Læringsmiljøutvalget Høst 2005 Vår 2006 Antall møter 2 3 Antall klager vedr. læringsmiljø Antall andre henvendelser 1 17

18 Tabell 4: Evalueringer vårsemesteret 2006 Evaluering/ tiltak TF SF HF Deltakelse i tidligdialog % Alle Alle Alle Sluttevaluering på WEB Tall på emne Deltakere i sluttevaluering Tall på student Deltakelse i sluttevaluering *) % 24 % 21 % 52% Programevaluering Ja Ja Ja *) Antall deltakere i % av forespurte studenter Tabell 5: Tall på årsverk og studenter, vår 2006 (h 2005) TF SF HF Andre Registerte studenter (hoder) 1488 (1563) 3275 (3253) 1911 (2203) 127 (26) Kandidater **) 155 (200) 511 (122) 352 (58) (36) Faglig tilsatte totalt***) 180,75 196,1 197,4 0 Herav: Professorer 33,5 12,75 17,2 0 Professor II 3,9 2,8 1, stillinger *) 44,2 57,1 65,6 0 *) Omfatter 1.lektor, 1.amenuensis, høgskoledosent, **) Gjelder hele året Data for 2006 ikke klare ***) Omfatter høgskulelærer/lektor, amanuensis, dosent, professor, laboratoriepersonell pr Tabell 6: Noen nøkkeltall (År h2005) TF SF HF Registrerte studenter / faglig tilsatte 8,2 16,7 9,7 Registrerte studenter/emne 9,0 9,58 4,69 Kandidater / faglig tilsatte 1,7 3,3 2,0 Tabell 7: Doktorgradsutdanninger Høst 2005 Egen Norsk Andre Total budsjettramme forskningsråd eksternfinansierte Antall doktorgrader Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum

19 Vår 2006 Egen Norsk Andre budsjettramme forskningsråd eksternfinansierte Total Antall doktorgrader Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet UiS (uspefisisert underenhet) Sum Avlagte doktorgrader Egen budsjettramme Norsk forskningsråd Andre eksternfinansierte Total H 2005 V 2006 H 2005 V 2006 H 2005 V 2006 H 2005 V 2006 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1 1 Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Sum Tabell 7: Oversikt eksamenskandidater, møtt, bestått og stryk Studieåret Høst Vår Fakultet Eksamenskandidater Stryk i % Møtt Bestått Stryk av møtt Eksamenskandidater Stryk i % Møtt Bestått Stryk av møtt HF ,0 % ,8 % SF ,2 % ,0 % TF ,6 % ,4 % Sum ,0 % ,1 % Høst Studieåret Vår Fakultet Eksamenskandidater Stryk i % Møtt Bestått Stryk av møtt Eksamenskandidater Stryk i % Møtt Bestått Stryk av møtt HF ,1 % ,3 % SF ,4 % ,6 % TF ,6 % ,5 % Sum ,5 % ,4 % Fakultet Studieåret Høst Vår Eksamenskandidater Stryk i % Eksamens- Møtt Bestått Stryk av møtt kandidater Møtt Bestått Stryk Stryk i % av møtt HF ,00 % ,07 % SF ,48 % ,29 % TF ,48 % ,05 % Sum ,02 % ,48 % 19

20 Graf 1: Fordeling av bokstavkarakterer studieåret på fakultetene. Eksamener som bare får godkjent/bestått, er ikke med i oversikten Det humanistiske fakultet: Fordeling karakter høst 04 og vår Høst 2004 Normalfordeling Våren A B C D E Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Fordeling karakter høst 04 og vår Høst 2004 Normalfordeling Våren A B C D E Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet: Fordeling karakter høst 04 og vår Høst 2004 Normalfordeling Våren A B C D E Graf 2: Fordeling av bokstavkarakterer studieåret på fakultetene. Eksamener som bare får godkjent/bestått, er ikke med i oversikten. 20

21 Det humanistiske fakultet: Fordeling karakter høst 05 og vår Høst 2005 Normalfordeling Våren A B C D E Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Fordeling karakter høst 05 og vår Høst 2005 Normalfordeling Våren 2006 A B C D E Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet: Fordeling karakter høst 05 og vår Høst 2005 Normalfordeling Våren A B C D E 21